Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune"

Transkript

1 Beredskapsplan for pandemisk influensa i Oppdal kommune

2 Innhold Innledning Kommunens oppgaver, lovgrunnlag og målsetting ved en pandemi Kommunens hovedoppgaver og lovgrunnlag Målsetting Beredskapsråd Opprettelse av beredskapsråd Momentliste for diskusjon i beredskapsrådet: Ansvar, ledelsesforankring, rapportering og informasjon Varslingsveier under en pandemi Tiltaksplan Prioriteringer ved bruk av antiviralia og vaksine Prioriterte grupper ved bruk av antiviralia Mottak og lagring av antiviralia Prioritering av tildeling av antiviralia i Oppdal kommune: Prioriterte grupper ved bruk av vaksine Begrunnelse og forutsetninger ved vaksinering Praktiske hensyn som innvirker på prioriteringen Prioritering av vaksine til ulike grupper Mottak, kontroll og lagring av vaksine Lagring av vaksine Mottak av vaksinene Oppbevaring av vaksine Smittekjeden ved influensa Smittevern tiltak Hygieniske tiltak Aktivitetsbegrensninger Behandling Beskyttelse av helsepersonell Anbefalte smitteverntiltak i fase 4, 5 og Bestilling av medisinsk utstyr og forbruksmateriell Organisering av vaksinering Massevaksinering Distribusjon av antiviralia Alternative strategier for mottak, isolering og behandling av pasienter Alternative strategier for mobilisering og organisering av hjelpepersonell Kriseteamet Politiets oppgaver under en pandemi Annet planverk i kommunen VAKSINASJONSSKJEMA SKJEMA FOR BRUK AV ANTIVIRALIA

3 Innledning Influensapandemier er de store verdensomspennende epidemier av influensa med et nytt virus som store deler av befolkningen helt mangler immunitet mot. De opptrer med varierende mellomrom og kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander. Pandemier rammer langt flere enn epidemier og skyldes nye subtyper av influensa A virus som ingen eller svært få har immunitet mot. Viruset har primært fugl som naturlige verter, men kan etter mutasjoner også smitte til og mellom mennesker. Det rammer uavhengig av alder og på tvers av sosiale lag, og spres utover verden i løpet av ca. 6 måneder. Viruset er luftbåret og kan spres av trekkfugler. Tre pandemier har rammet oss de siste 100 år. Alvorligst var spanskesyken i 1918 som tok livet av ca mennesker i Norge. Asiasyken i 1957 og Hong Kong syken i 1968 gav også stor mortalitet. WHO mener vi nå er nærmere en influensapandemi enn noen gang siden i Årsaken til dette er det såkalte H5N1 viruset, fra media kjent som Fugleinfluensaen. Det ble første gang påvist i fjærkre i 1996 da det utslettet hele gåsefarmer i Kina og for første gang hos mennesket da det tok livet av 6 av 18 smittede i Hong Kong i Det oppfyller med det to av tre kriterier for å kunne gi en pandemi, ved at det er en ny subtype og kan skape sykdom også hos mennesker. Foreløpig har viruset ikke vist effektiv smitte mellom mennesker, men det muterer ofte og kan ta opp egenskaper fra andre virus ved simultaninfeksjon. Enkelte eksperter regner det som et spørsmål om tid før også det siste kravet oppfylles. H5- influensavirus er sammen med H7-virus også kjent for å være svært aggressiv blant fjærkre, og de kan utslette hele fuglefarmer på kort tid. Ingen kan på det nåværende tidspunkt si hvor alvorlig en eventuell pandemi med H5N1 vil være blant mennesker, men foreløpig er mortaliteten på over 50 % blant kjente tilfeller. Ifølge helsedepartementet er det mest sannsynlige scenariet at 30% av befolkningen blir smittet i løpet av et halvt år og at 15% av befolkningen blir syke og sengeliggende. Om lag halvparten av de som smittes antas å bli syke. I Oppdal er det 6629 innbyggere og ut ifra dette vil det mest sannsynlige være 1988 som blir smittet og ca 1000 blir syke og sengeliggende. Overdødeligheten anslås til 0,1-0,4 % av de syke, som da for Oppdal vil bli på 4 personer. Helsedepartementet vil også at vi skal se for oss et verste scenariet, at vi forventer at 50% blir smittet( for Oppdal : 3314) og at 25% blir syke og sengeliggende (for Oppdal : 1657) og at 1.1 % av de syke dør(for Oppdal:18) Helsedepartementet har en egen pandemikomité som har utarbeidet en nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Denne er retningsgivende for de kommunale planene som departementet har pålagt hver kommune å utarbeide. En pandemiplan for Oppdal kommune ble utarbeidet i 2003, men i takt med utviklingen som har vært i forhold til fugleinfluensaviruset og nye retningslinjer i den nye reviderte nasjonale planen for 2006, må planen for Oppdal revideres. Denne planen skal være mer konkret og skal beskrive hvilke tiltak som skal settes i verk i hver fase, hvem som har ansvar, samt hvilke aktører som kan være aktuell å samarbeide med. Det spesielle med en influensapandemi i forhold til andre 3

4 beredskapssituasjoner er at alle deler av samfunnet vil være berørt og at en pandemi vil medføre en økt belastning på kommunehelsetjenesten samtidig som det kan bli mangel på personell pga. sykdom. Denne planen kan også benyttes ved store årlige influensautbrudd eller ved andre smittevernskriser. Pandemiplanen legger opp til å benytte katastrofeplanen for Oppdal med varslingslister og kontaktpersoner, plan for helsemessig- og sosial beredskap, plan for kommunal kriseledelse, samt smittevernplanen for Oppdal kommune. Den kommunale pandemiplanen skal revideres årlig. 1. Kommunens oppgaver, lovgrunnlag og målsetting ved en pandemi Kommunens hovedoppgaver og lovgrunnlag Kommunen er gjennom helseberedskapsloven 2-1 pålagt å ha en plan for en pandemisituasjon. Kommunen skal samordne sine beredskapsplaner i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven 2-1 b, lov om helsetjeneste i kommunen 1-5 og lov om sosiale tjenester 3-6 første ledd. Etter kommunehelsetjenesteloven 1-6 annet ledd plikter kommunen, om forholdene tilsier det, å yte bistand til andre kommuner ved ulykker eller andre akutte situasjoner. Kommunehelsetjenesten skal yte nødvendig helsetjeneste til alle jfr. Kommunehelsetjenesteloven 1-1 Kommunen skal sikre alle nødvendige forebyggende tiltak bl.a. vaksinasjon, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie jfr. Smittevernloven 7 1 Kommunen eller smittevernoverlegen skal ha oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene, gi råd og informasjon til befolkningen og gjennomføre eventuelle forebyggende tiltak, som vaksinasjon jfr. Smittevernloven 7 1 og 7 2. Kommunehelsetjenesten skal tilby Helsedepartementets vaksinasjonsprogram, jfr. Smittevernloven 3 8. Under alvorlige utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom må uvaksinerte ta nødvendige forholdsregler etter smitteoverlegens nærmere bestemmelser Kommunestyret kan med hjemmel i smittevernloven 4 6 vedta forholdsregler i forbindelse med gravferd ved alvorlige utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom Kommunestyret kan pålegge helsepersonell i kommunehelsetjenesten plikt til å gjennomgå opplæring i smittevernarbeid, og ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan dette personell pålegges smittevernoppgaver av kommunestyret, jfr. Smittevernloven 4-9 Smittevernoverlegen skal sammen med Nasjonalt forklehelseinstitutt peke ut leger og grupper av leger som skal foreta summariske meldinger av influensaliknende sykdom til Meldingssystemet for smittsomme sykdommer(msis). 4

5 1.2. Målsetting Målsetting med pandemiplanen er å legge til rette for at man under en influensapandemi kan: Forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død Behandle og pleie, syke og døende hjemme og i helseinstitusjonen Opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer Gi fortløpende kunnskapsbasert og samordnet informasjon til helsetjenesten, andre samfunnssektorer, det offentlige, publikum og massemediene. 2. Beredskapsråd 2.1. Opprettelse av beredskapsråd Rådet vil i første omgang bestå av den kommunale kriseledelsen: Ordfører Rådmann Personalleder Økonomileder Utviklingsleder Kriseledelsen må etter forholdene ta kontakt med deler eller hele gruppen som er nevnt under. Det kan også være aktuelt å kalle inn virksomheter som ikke er nevnt på lista. Kommunelege 1 Spesialsykepleier i Miljørettet helsevern Fagansvarlig helsesøster Leder for Oppdal helsesenter Leder for Oppdal hjemmetjenester Falch Emergency Leder for kriseteamet Leder for brann og redning Representanter fra FIG Røde kors Norsk Folkehejelp Det lokale mattilsynet Apoteket Ved innkalling til beredskapsrådet henvises til varslingslister i katastrofeplan og plan for kommunal kriseledelse. Kommunelegen har det faglige ansvaret, mens rådmannen har det administrative ansvaret. Kommunelege har ansvar for å gi beskjed til rådmann når rådet skal kalles inn Momentliste for diskusjon i beredskapsrådet: Informasjon fra kommunelege om sykdommens profil. 5

6 Hvilke utfordringer står vi foran? Planlegge omdisponering av helsepersonell. Hvilke vedtak må gjøres i kommunestyret? Gå gjennom helsemessig og sosial beredskapsplan for Oppdal kommune Få oversikt over antall hjelpere fra frivillige lag og organisasjoner(røde kors, FIG; frivillighetssentralen, norsk folkehjelp) Hva kan denne gruppen hjelpe til med? (matombringing, snømåking, vedfyring, handling av mat osv.) Legevaktsdekning, bakvakt, nødvendig med eget utrykkingsteam, influensa legevakt? Kontakt med Orkdal sykehus og St. Olav om rutiner for innleggelser og utskrivninger Hvordan takle økt pågang av influensasyke ved Oppdal helsesenter og hjemmetjenestene? -Forberede mottak og alternative pleiesteder. Informasjon til befolkningen, helsearbeidere, hvordan, når, osv Lokal registrering av antall syke ved hver enhet, influensaviruset vil være en allmennfarlig smittsom sykdom som vil være varslings- og meldepliktig Nødvendige tiltak etter smittevernlovens kap 4 og 5 stenging av virksomheter som skoler, barnehager, svømmehall, kulturtiltak osv. Praktisk gjennomføring av massevaksinering Samarbeid med apoteket, antiviralia, praktiske løsninger for å unngå smittesituasjoner Bestille beskyttelsesutstyr, økonomi til dette?(hansker, frakker og munnbind) Hvilke utfordringer kan dette gi oss i Oppdal, hvilke samfunnstjenester er det viktig å sikre? Hvordan takler kirken økning i antall dødsfall?(flere begravelser) 3. Ansvar, ledelsesforankring, rapportering og informasjon Etter hvert som influensapandemien utvikler seg vil det sannsynligvis bli utarbeidet nye nasjonale råd og anbefalinger, og det kan komme nye myndighetskrav. Mye av informasjonen vil komme via Internett, faks eller telefon. Kommunelege 1 har ansvar både før og under en pandemi for å holde seg oppdatert om situasjonen, nye krav, råd og anbefalinger fra sentrale myndigheter og gi nødvendig informasjon til kommunens ledelse, alle legene, legevaktssentralen, helsetjenesten i kommunen, beredskapsråd og andre berørte parter.. Ved bruk av beredskapsrådet vil man kunne gi relevant informasjon og motta viktig informasjon fra deltakerne om smittesituasjonen. Informasjon til presse og befolkningen vil skje etter plan for kommunal kriseledelse. For å holde oversikten over omfanget av smittesituasjonen skal hjemmetjenestene, Oppdal helsesenter og legekontorene/legevakt rapportere daglig om antall syke. Skoler og barnehager melder ukentlig om antall syke.dette skal rapporteres til kommunelegen. Kommunelegen har det faglige ansvaret, mens rådmannen har det administrative ansvaret under en pandemi. 6

7 3.1. Varslingsveier under en pandemi, men også andre kriser/katastrofer Fylkesmannen sender informasjon til kommunene på e-post via kommunens postmottak. Postmottak i kommunen må sende denne videre til: Rådmann Kommunelege 1 Leder for helse og familie Spesialsykepleier i miljørettet helsevern. Utenfor kontortid sendes sms til rådmann eller ved kriser kan rådmann få telefonbeskjed. Prosedyre for dette ligger hos postmottak i kommunen, samt miljørettet helsevern AMK St. Olav sender hastemeldinger til legevaktsentralen i Oppdal, denne meldingen skal videreformidles til: Legevakt Alle leger i Oppdal Kriseledelsen i kommunen(se plan for kriseledelse i kommunen) Det er viktig å gi AMK tilbakemelding på at melding er mottatt og at den er videreformidlet. Prosedyre for dette ligger på legevaktsentralen ved Oppdal helsesenter, samt miljørettet helsevern 4. Tiltaksplan Under følger en tiltaksplan som beskriver spesielle tiltak som er aktuelle ved en pandemi. Malen er hentet fra den nasjonale beredskapsplanen for pandemisk influensa. Tiltakene kan være forskjellig i omfang og karakter avhengig av hvilken fase man befinner seg i. WHO har delt inn pandemien i 6 faser og en postpandemisk fase. For hver fase er det listet opp mål og tiltak. Tiltakene er inndelt i om Norge er berørt eller ikke. At Norge er berørt vil si at sykdomstilstanden som beskrives for den enkelte fasen opptrer i Norge eller at Norge i utstrakt grad har handel eller reisevirksomhet med et land hvor denne sykdommen opptrer. For internasjonale hendelser vil WHO erklære overgang fra en fase til en annen. For Norge vil dette være HOD. 7

8 Interpandemisk periode Nye faser 1. Planlegging og koordinering 2. Overvåking og vurdering 3.Forebygging og begrensning 1. ingen Overordnet: Styrke pandemiberedskapen i Oppdal kommune nye virus Ha en oppdatert influensapandemiplan Ha oversikt over årets influensautbrudd Foreta fellesbestilling av sesongens influensavaksine i løpet av mars samme år. Ha avklart smittevernsstrategier Ha strategi og kriterier for bruk av sesongvaksine og pandemivaksine 4.Respons Ha oppdaterte beredskapsplaner og strategier for å håndtere en pandemi både i og utenfor helsesektoren 5.Kommunikasjon Mål.: Kommunelege 1 har hovedansvaret for kommunikasjon mot media Årlig evaluering av den kommunale planen Ferdigstille og distribuere planen Opprette et beredskapsråd Følge med på MSIS meldinger og info. fra folkehelsa Ha strategi på lagring, distribusjon og bruk av antiviralia. Utvikle strategier på prioritering av vaksine, antiviralia og annet som kan bli mangelvare under en pandemi Utvikle felles smitteverntiltak i helsetjenesten og til hele befolkningen Revidere smittevernplanen hvert 4 år og katastrofeplanen årlig Vurdere fortløpende når det kan bli nødvendig å gi befolkningen mer informasjon Distribuere og gjøre Øke 8

9 planen kjent for alle virksomheter som vil kunne bli berørt både i og utenfor helsetjenesten. sesongvaksinasjonsdekningen Ny fase 2. Nytt virus hos dyr Norge Ikke berørt Norge berørt Opprette kontakt med hjemmetjenestene, helsesenteret, mattilsynet, politiet, apoteket, frivillige organisasjoner og andre sentrale virksomheter som vil bli berørt under en pandemi Planlegging og Overvåkning og Forebygging og begrensning Respons Kommunikasjon koordinering vurdering Overordnet: Minimere risikoen for smitte til mennesker og sikre rask og koordinert informasjon hvis det skulle skje Ha felles beredskapsstrategi og samarbeid med mattilsynet Som i fase 1 Opprette samarbeid Oppdatert informasjon fra nasjonalt folkehelseinstitutt og Shdir om utvikling Som i fase 1 Tett samarbeid med Minimal risiko for dobbeltinfeksjon hos de i risikogruppa Riktig håndtering av smittesituasjon og behandling av tilfellene Som i fase 1 Som i fase 1 Gi de som er i risikogruppa og Øke oppmerksomheten hos Sikre god kommunikasjon mellom kommunelege og mattilsynet Som fase 1 Holde seg oppdatert 9

10 Ny fase 3. Smitte til mennesker Norge ikke berørt Norge berørt med mattilsynet i forhold til beredskapstiltak. Planlegging og koordinering mattilsynet og evnt. andre Vurdere å ta serologiske prøver av mulige eksponerte personer Overvåkning og vurdering som ikke har tatt vaksine tilbud om sesongens vaksine Gjennomgå strategi for bruk av pandemivaksine helsepersonell Samarbeide med mattilsynet om informasjon om tiltak for å redusere smitte mellom mennesker og dyr Forebygging og begrensning Respons Gi råd om smitteverntiltak og varsling Overordnet: Sikre rask karakterisering av nytt virus og tidlig oppdaging, rapportering og respons av nye tilfeller Ha tiltak som kan redusere en smittespredning Som tidligere faser Som tidligere faser Oppdage smitte Som tidligere faser Sørg for rask varsling av mistenkte og bekreftede tilfeller hos mennesker, se smittevernplan Begrense smittespredning Begrense sykelighet og dødelighet Som tidligere faser Sørge for oppdatering fra folkehelsa ang. forebyggende tiltak Øke oppmerksomheten hos helsepersonell Som tidligere faser Gjennomgå beredskapsplanen med tanke på kapasitet Teste beslutnings og rapporteringslinjer Økt oppmerksomhet på å oppdage tilfeller om helsemyndighetenes informasjon og vurderinger Kommunikasjon Oppdatere ny kunnskap Som tidligere faser Som tidligere faser Aktivere kriseberedskapen, 10

11 Ny fase 4. Begrenset smitte mellom mennesker Norge ikke berørt Norge berørt Planlegging og koordinering Overvåkning og vurdering kommunelegen kaller inn kriseledelsen og evnt andre for informasjon og vurderinger av opptrapping av beredskap Forebygging og begrensning Respons Overordnet: Begrense utbredelse til nytt virus eller forsinke spredning for å vinne tid til forberedelse til vaksinering Ha tiltak som vil begrense spredning av sykdommen Gjennomgå alle tidligere tiltak Gjennomgå alle tidligere tiltak Ha økt overvåkning og gjennomgå rutiner for å beskrive og varsle tilfeller (se smittevernplanen for Oppdal kommune) Som i de andre fasene Obs på mennesker som har vært i berørte land Gjennomgå alle tidligere tiltak Ha tiltak for å begrense/ forsinke smittespredning Som i alle andre faser. Gå gjennom prioriteringene for bruk av antiviralia Gjennomgå alle tidligere tiltak Begrense/forsinke smitte mellom mennesker Som i alle de andre fasene Gjennomgå alle tidligere tiltak Kommunikasjon Sikre god informasjonsflyt Forberede befolkningen, helsetjenesten på mulig rask utvikling av sykdommen samt hvilke beredskapstiltak som kan forventes Informere befolkningen ved å bruke Oppdals hjemmesider, lokalradio, aviser. Gjennomgå tidligere tiltak 11

12 Vurdere nytt møte i beredskapsrådet for mer nøye planlegging Identifiser mulige smittekilder Vurdere å bruke antiviralia for å behandle tidlige tilfeller og vurder å sette i gang profylakse til nærkontakter(ringbehandling) For å forsinke smittespredning Informer befolkningen om smitteverntiltak Gå igjennom smitteverntiltak, anbefaling til befolkningen om smitteverntiltak samt innkjøp av temperaturmål, tørkepapir og munnbind Informere helsetjenesten om viktigheten av å melde funn på MSIS Nytt møte i beredskapsrådet for: å gjennomgå hvordan man takler økt pasientpågang og alternative strategier for isolering og behandling Gjennomgå strategi for overfylte sykehus, personellmangel både i helse og i nøkkelvirksomheter i Oppdal Evnt. opprette egen influensatelefon i service torget i kommunen eller i forbindelse med legevaktsentralen Nye faser 5. Økende, men ikke svært smittsom 1. Planlegging og koordinering 2. Overvåking og vurdering Start massevaksinering dersom vaksine er kommet 3. Forebygging og begrensning Overordnet: Maksimere tiltak for å begrense eller forsinke spredning for om mulig hindre pandemi Begrense omfanget av en pandemi Oppdage spredning Ha oversikt over tilgjengelige ressurser til en pandemi Hindre spredning til Minimal og forsinket spredning mellom mennesker Begrense sykelighet og dødelighet Optimal bruk av antiviralia under pandemien 4. Respons 5. Kommunikasjon Helsetjenesten skal være forberedt på mottak og behandling av pasienter Sikre god informasjonsflyt Forberede befolkningen og helsetjenesten på rask utvikling av situasjonen, 12

13 Norge ikke berørt Gjennomgå alle tiltak i fase 4 andre områder Gjennomgå alle tiltak i fase 4 Optimal bruk av vaksine under pandemien Gjennomgå alle tiltak i fase 4 Gjennomgå alle tiltak i fase 4 Sikre at helsepersonell får opplæring i å håndtere influensasyke ytterligere beredskapstiltak og forstyrrelse av normal samfunnsaktivitet Gjennomgå alle tiltak i fase 4 Norge berørt Ny fase 6. PANDEMI Sjekk at nødvendige fullmakter er gitt Ta kontakt med samfunnskritiske tjenester for å informere om viktigheten av å ha noen strategiske føringer i planleggingen av en pandemi. 1. Planlegging og koordinering Sett i gang med massevaksinering dersom vaksinen er kommet, bruk av antiviralia for å begrense omfanget 2. Overvåking og 3. Forebygging og vurdering begrensning Overordnet: Minimere innvirkningene til pandemien Minimere sykdom og Ha oversikt over Begrense eller forsinke Full mobilisering av alle krisetiltak som er bestemt i beredskapsrådet Iverksette planer for ekstraordinær bemanning i helsetjenesten Sikre tilgang til helsetjeneste for personer som er i karantene Gi nødvendig informasjon Opprett informasjonstelefon i servicetorget i kommunen Aktiver kriseteamet 4. Respons 5. Kommunikasjon Best mulig pasientbehandling med Sikre befolkningen 13

14 Norge ikke berørt død, bevare helsetjenesten intakt, minimere uro og minimere de økonomiske skadene av en pandemi Gjennomgå alle tiltak i fase 5 Aktiviser kriseplaner, nytt møte i beredskapsrådet effekten av iverksatte tiltak som hjelp til videre arbeid Gjennomgå alle tiltakene i fase 5 spredning ved å informere befolkningen om smitteverntiltak Begrens uro Lavest mulig forekomst av sykdom og død gjennom bruk av vaksine, antiviralia, antibiotika og andre smitteverntiltak Gjennomfør alle tiltak i fase 5 begrensede ressurser Minst mulig konsekvenser av pandemien Opprettholde vitale samfunnsfunksjoner innenfor alle sektorer Gjennomgå alle tiltak i fase 5 Gå igjennom kriseberedskap og kommandolinjer Oppdatere prosedyrer for å finne smittede, behandling og smittevern tilgang til regelmessig og oppdatert informasjon Opprettholde åpne og tilgjengelige kanaler med publikumsråd Gjennomfør alle tiltak i fase 5 Forberede legesentrene, hjemmetjenestene og Oppdal helsesenter på økt pasientpågang. Informere helsepersonell om beskyttelsesutstyr Ta virologiske prøver av pasienter med influensalignende symptom Norge Iverksette nødvendige 14

15 berørt Beredskapsrådet har møter etter behov. Skaffe seg mest mulig oversikt over hvordan pandemien påvirker samfunnsfunksjoner smitteverntiltak Iverksette katastrofe- og beredskapsplaner for helsetjenesten og andre nøkkelsektorer Vurder og sett inn nye tiltak i forhold til: hvordan økt pasientpågang takles, innleggelsesrutiner til sykehus og tilbake til sykehjem/hjemmetjenestene, omdirigering av arbeidskraft, kriseteamet Jevnlig info. til befolkningen Egen informasjonstelefon.? Iverksette utdeling av antiviralia Iverksette massevaksinering Postpandemi eller mellom utbrudd Nye faser 1. Planlegging og koordinering 2. Overvåkning og vurdering 3. Forebygging og begrensning Rask gjenopprettelse av normalsituasjonen i samfunnet Å dra nytte av erfaringer fra pandemien Være forberedt på nye bølger av pandemien eller andre sykdomsutbrudd Lag en rapport om erfaringene fra pandemien innenfor eget ansvarsområde og foreslå endringer i egne katastrofe og beredskapsplaner Beregne ressursbehovet for evnt. nye utbruddbølger. Revurdere effekten av behandling og mottak, oppdaterte anbefalinger, vurdere forsyn Iverksette evnt. psykososiale tiltak 4. Respons 5. Kommunikasjon Avlaste helsepersonell slik at de får mulighet å hente seg inn før en evnt. ny bølge kommer Fylle opp lagre av antiviralia, vaksiner og andre medisiner som er nødvendige ved en pandemi 15

16 Justere definisjoner, prosedyrer, retningslinjer Fortsette vaksineprogrammet etter planene 5. Prioriteringer ved bruk av antiviralia og vaksine Norske helsemyndigheter har kjøpt inn et beredskapslager med antiviralia som er ment å dekke behovet for behandling av alle som blir syke med pandemisk influensa og forebygging hos noen viktige grupper. Likeledes er det gjort avtale om vaksineleveranse til å dekke hele den norske befolkningen som vil la seg vaksinere. Strategien for bruk av antiviralia og vaksine er litt forskjellig og beskrives derfor separat. Før og under en pandemi kan en få kunnskaper og erfaringer som tilsier at forutsetningene er endret og prioriteringene derfor må endres for å oppfylle målsetningene i pandemiplanen. Så snart en får kunnskap om hvor omfattende pandemien vil bli, jo bedre kan en disponere lagrene av legemidler. Endring i prioriteringsrekkefølge skal ikke gjøres før en får klarsignal fra helse og omsorgsdepartementet 5.1. Prioriterte grupper ved bruk av antiviralia Begrunnelse for prioriteringene ved bruk av antiviralia: Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for et stort smittepress. Som nummer to prioriteres ringbehandling rundt de aller første tilfellene i Oppdal for å prøve å forsinke pandemiens utbredelse. Deretter prioriteres det å behandle de som blir syke og først av disse de som har økt risiko for komplikasjoner og død. Utvalgte nøkkelpersonell vil kunne bli prioritert når det er fare for at samfunnskritiske tjenester bryter sammen Mottak og lagring av antiviralia Mottaket for antiviralia blir på rådhuset og det vil bli lagret på apoteket og helsesenteret. 16

17 5.1.2.Prioritering av tildeling av antiviralia i Oppdal kommune: Prioritet Strategi Målgruppe Mål Behandling Merknad 1 Primærprofyla ktisk bruk (Bruk av legemiddel fra før smitte har skjedd for å unngå å bli syk dersom man senere blir smittet) Opprettholde nødvendige funksjoner som gruppene ivaretar Igangsettes før eksponering og fortsetter i hele eksponeringsperio den Personer i helsetjenesten som utsettes for vedvarende smitteeksponering ved å ha direkte kontakt med influensasyke pasienter under en pandemi. Alle leger i Oppdal (8 personer) Ansatte i Hjemmetjenesten/Boas(90personer) Ansatte ved Oppdal helsesenter (102 personer) Ansatte ved dialysen(2 personer) Ansatte ved legekontor( 12 personer) Ansatte i Ambulansen (15 personer) Tannleger og ansatte i tannhelsetjenesten(15 personer) Ansatte i helse og familie(35 personer) Ansatte i bolig og opplæring (35 personer) Personer som er vaksinert med vaksine mot pandemisk influensa får ikke lengre tilbud om profylakse 14 dager etter vaksinasjonen. Prioritet Strategi Målgruppe Mål Behandling Merknader 17

18 2 Sekundærprofy lakse (Bruk av legemiddel for å unngå å bli syk etter å ha blitt utsatt for smitte, men før symptom på sykdom) Personer som har hatt tett kontakt med influensasyke i en periode hvor de var smittsomme, i første rekke husstandsmedlemmer og andre nære kontakter. (Ringbehandling) Forsinke smittespredningen i Oppdal Iverksettes straks Varighet: 10 dager Ringbehandling av nærkontakter er aktuelt i den aller første fasen når pandemisk influensavirus kommer til Oppdal for å forsinke smittespredningen i bygda. Straks det blir mange tilfeller har denne strategien ikke lengre noen betydning for smittespredningen. 3 Behandling av sykdom Personer med økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner: Voksne og barn med alvorlig luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte / karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med sykdommer som gir nedsatt infeksjonsresistens Hindre sykdom og død Igangsettes innen 48 timer Varighet: 5 dager Behandlingen skal påbegynnes innen 48 timer etter sykdomsstart. Sykdom hos vaksinerte kan bety manglende Dette kan likevel være aktuelt i husstander som har særlig risikoutsatte individer for å beskytte disse Sikkerhet og effekt ved behandling av barn under 1 år er ikke dokumentert. Ved behandling av barn under 1 år må nytten av behandlingen vurderes opp mot den potensielle risikoen for barnet. 18

19 Beboere på alders -og sykehjem Personer som er 65 år eller eldre Personer med diabetes mellitus(både type 1 og type2) vaksinebeskyttelse, vurder å gi behandling. Ved usikker sykdomsstart, vurder å gi behandling 4 Behandling av sykdom Gravide med influensalignende sykdom hvis nytten av behandlingen vurderes som større enn den potensielle risikoen for fosteret Hindre sykdom og død Igangsettes innen 48 timer Varighet: 5 dager Behandlingen skal påbegynnes innen 48 timer etter sykdomsstart. Sykdom hos vaksinerte kan bety manglende vaksinebeskyttelse, vurder å gi behandling. Ved usikker sykdomsstart, vurder å gi behandling Prioritet Strategi Målgruppe Mål Behandling Merknader 19

20 5 Behandling av sykdom Andre personer med influensaliknende sykdom uten økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner Hindre sykdom og død Igangsettes innen 48 timer Varighet: 5 dager Behandlingen skal påbegynnes innen 48 timer etter sykdomsstart. Sykdom hos vaksinerte kan bety manglende vaksinebeskyttelse, vurder å gi behandling. Ved usikker sykdomsstart, vurder å gi behandling 6 Primærprofyla kse Nøkkelpersonell i ledelse og i utvalgte samfunnskritiske tjenester etter en nærmere vurdering av situasjonen: Kriseledelsen i kommunen(se plan for kommunal kriseledelse) Ansatte i servicetorget Ansatte i apotek Personell i brann og redning Ansatte i politiet Opprettholde nødvendige funksjoner som gruppene innehar Igangsettes før eksponering og fortsetter i hele eksponeringstiden 20

21 Renholdere i kommunen Personell på kjøkkenet ved Oppdal helsesenter Veterinærer Oppdal Taxi Ansatte i kristeamet Ansatte ved menighetskontoret Ansatte ved sosialkontor/barnevern NAV Ansatte ved kommunalteknikk Ansatte ved miljøstasjonen Ansatte ved Oppdal postkontor Ansatte ved Oppdal e-verk Ansatte i bedrifter som produserer mat Ansatte i barnehager og skoler 21

22 5.2. Prioriterte grupper ved bruk av vaksine Begrunnelse og forutsetninger ved vaksinering Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten prioriteres høyest fordi de er helt nødvendige for å kunne ta imot et økt antall behandlingstrengende pasienter og fordi de samtidig utsettes for stort smittepress. Som nummer to prioriteres risikopersoner for komplikasjoner og død som tilsvarende de som anbefales vaksinering mot den vanlige sesonginfluensaen Forutsetninger: All forutsetningene vedrørende effekt av en vaksine bygger på erfaringer med sesonginfluensavaksinen. Dette kan være annerledes for en pandemivaksine. Vaksinasjon mot ordinær sesonginfluensa vil sannsynligvis ikke gi beskyttelse mot pandemisk influensa. Pandemivaksine prioriteres IKKE til personer som allerede har gjennomgått influensasykdom under pandemien. Vaksinen er IKKE godkjent til barn under 6 måneder Barn som IKKE har hatt influensa tidligere anbefales 2 doser med 4 ukers mellomrom Det kan vise seg nødvendig å gi 2 doser vaksine til alle for å oppnå tilstrekkelig immunrespons. Vaksinens beskyttelse inntrer gradvis i løpet av 1 3 uker Vaksinen kan gis uavhengig av bruk av antiviralia Det forutsettes ikke at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter med den neste fordi det er store individuelle variasjoner i hver gruppe. Det må også tenkes praktisk og ressursbesparende Praktiske hensyn som innvirker på prioriteringen. Det betyr blant annet at: Det skal tas hensyn til størst mulig effektivitet og kvalitet i gjennomføringen De som skal hjelpe, prioriteres foran dem som skal hjelpes Personer i nøkkelposisjoner i forhold til håndteringen av den aktuelle situasjon, prioriteres foran andre i samme personellkategori. 22

23 Prioritering av vaksine til ulike grupper Prioritet Målgruppe Mål Merknad 1 Smitteeksponert personell i helsetjenesten : Leger og ansatte på Auna og Oppdal legekontor Ansatte i Hjemmetjenesten/Boas Ansatte ved Oppdal helsesenter Ansatte ved dialysen Ansatte i Ambulansen Ansatte i tannhelsetjeneste Ansatte i helse og familie(helsesøstre/jordmødre osv) Ansatte i bolig og opplæring Ansatte i apoteket Opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner og funksjoner som sikrer befolkningens liv og helse 2 Personer med økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner: Voksne og barn med alvorlig luftveissykdommer, spesielt de som har nedsatt lungekapasitet Voksne og barn med kroniske hjerte / karsykdommer, spesielt de med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon Voksne og barn med sykdommer som gir Beskyttelse til personer som er mest utsatt for alvorlig sykdomsforløp, komplikasjoner og død. Ved mildere sykdomsforløp, bør personer med underliggende alvorlig sykdom prioriteres foran friske Listen over de med størst risiko er basert på dagens viten. Under en pandemi kan listen bli annerledes 23

24 nedsatt infeksjonsresistens Beboere på alders- og sykehjem Personer som er 65 år eller eldre Personer med diabetes mellitus(både type 1 og type2) Prioritet Målgruppe Mål Merknad 3 Barn i alder 6 24 måneder Beskyttelse til personer som er mest utsatt for alvorlig sykdomsforløp, komplikasjoner og død. Ved mildere sykdomsforløp, bør personer med underliggende alvorlig sykdom prioriteres foran friske 4 Gravide Beskyttelse til personer som er mest utsatt for alvorlig sykdomsforløp, komplikasjoner og død. Ved mildere sykdomsforløp, bør personer med underliggende alvorlig sykdom prioriteres foran friske 5 Nøkkelpersonell i ledelse og i utvalgte samfunnskritiske tjenester etter nærmere vurdering av situasjonen: Kriseledelsen i kommunen Ansatte i servicetorget Personell i brann og redning Ansatte i politiet Veterinærer Oppdal Taxi Ansatte i kriseteamet Renholdere i kommunen Ansatte ved kjøkkenet på Oppdal helsesenter Ansatte ved menighetskontoret Opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner som sikrer befolkningens liv og helse Dersom nytten av behandlingen vurderes som større enn den potensielle risikoen for fosteret Dersom det er fare for at samfunnskritiske tjenester er i ferd med å bryte sammen vil det bli vurdert å vaksinere enkelte friske personer i gruppen før høyere prioriterte grupper 24

25 Ansatte ved sosialkontor/barnevern Ansatte ved psykisk helsevern NAV Oppdal Ansatte ved kommunalteknikk Ansatte ved miljøstasjonen Ansatte ved Oppdal postkontor Ansatte ved Oppdal e-verk Ansatte i bedrifter som produserer mat Prioritet Målgruppe Mål Merknad 6 Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt: Helsearbeidere som trekkes inn for å hjelpe til under en pandemi Redusere smittebelastning for utsatte grupper 7 Frivillige pleiere innen pleie og omsorgstjenesten og andre med pasientkontakt Redusere smittebelastning for utsatte grupper 8 Barn i barnehage og barnehagepersonale Redusere smittespredning gjennom nærkontakt med store grupper 9 Barn i grunnskolen og skolens personale, samt SFO Redusere smittespredning gjennom nærkontakt med store grupper 10 Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport Redusere smittespredning gjennom nærkontakt med store grupper 11 Personell i servicenæringen med stor publikumskontakt Redusere smittespredning gjennom nærkontakt med store grupper 12 Alle andre Full vaksinasjonsdekning Barn har mer langvarig smitteutskillelse enn voksne og er en viktig smittekilde 25

26 6. Mottak, kontroll og lagring av vaksine Det er ennå uvisst om vaksinene kommer alle på en gang eller om de kommer i flere omganger. Mottak av vaksine skjer på Rådhuset i servicetorget. Det vil finnes prosedyre for mottak og lagring av vaksine. 6.1 Lagring av vaksine Vaksinene lagres i kjøleskap ved Miljørettet helsevern, helsestasjonen, ved legekontorene, Oppdal helsesenter, samt på Oppdal apotek. Det kan også bli aktuelt å kjøpe/leie et ekstra kjøleskap for å kunne lagre så mye vaksine på en gang Mottak av vaksinene De som tar imot vaksine skal sjekke at vaksinene ikke er utsatt for frost,(frostindikator skal ligge i hver forsendelse. ) Kontroller at ikke vaksinene har skader, samt at antallet stemmer Oppbevaring av vaksine Influensavaksine skal oppevares mellom 2-8 C. Den må heller ikke utsettes for frost. Tåler 1-2 dager i romtemperatur før kvaliteten påvirkes. Alle kjøleskap som benyttes til vaksine må være utstyrt med temperaturmåler og lås. 7. Smittekjeden ved influensa Inkubasjonstiden for influensa er normalt 2 dager, men kan variere mellom 1 4 dager. Sykdomsperioden varer vanligvis 3-7 dager, men kan vare flere dager enn dette. Den smittsomme perioden starter normalt samtidig med symptomene, men varer vanligvis kortere, om lag 3-4 dager. Den kan vare lengre, særlig hos barn. De influensasmittede er selv smittsomme mens de har symptomer. Smittekildene er altså i hovedsak de influensa syke, men sykdommen kan hos % være så mild at de smittede ikke forstår at de er syke og kan være smittekilder. Smittespredning antas å være mest effektiv fra dem som har hoste ettersom de slynger ut store virusmengder. Det er likevel anslått at % av smitten skjer fra smittekilder som ikke tror de har influensa pga. at sykdommen er i et tidlig stadium eller at symptomene er så milde. Influensaviruset formerer seg i luftveiene, fra nesen via svelget og luftrøret og ned i lungene. Viruset finnes i sekreter fra luftveiene. Utgangsporten for smitte er dermed nese og munn. Inngangsporten er også nese og munn. Det er derfor tre mulige smittemåter: 1. Direkte smitte skjer ved direkte overføringen av virusholdig sekret, som ved kyssing og på kort avstand ved dråper som slynges under snakking og hosting(dråpesmitte) 2. Indirekte smitte skjer ved at virusholdig sekret spres til hender eller gjenstander ved f.eks. Hoste og derfra til andre personers hender og derfra til munn eller nese. Viruset overlever sjelden lenger enn et døgn på døde gjenstander.(kontaktsmitte) 3. Luftbåren smitte skjer ved at små virusholdige sekretdråper slynges ut ved hosting og tale og så holder seg svevende noe tid før de inhaleres av andre mennesker. Dette er antakelig en lite effektiv smittemåte.(luftsmitte) 26

27 8. Smittevern tiltak Smitteverntiltak mot influensa er tiltak som tar sikte på å redusere antall smittefarlige kontakter mellom smittekilder og smittemottakelige gjennom å redusere en eller flere av faktorene smittsomhet, kontakthyppighet, smittevarighet og andel smittemottakelige. Helsemyndighetene kan gi råd om eller pålegge tiltakene. Dette gjøres bare når det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Smittevernloven regulerer hvordan kommunale og statlige helsemyndigheter kan pålegge tiltak. En annen faktor som blir viktig er tidlig oppdagning av syke. Folk skal etter definisjon selv kunne stille diagnosen. Hvordan sykdomsbildet skal defineres vurderes når pandemien er i gang og man ser hvordan den arter seg. Helsemyndighetene vil informere om at personer som har et visst sykdomsbilde må betrakte seg som influensasyke og følge de råd/pålegg for denne gruppen. Befolkningen blir oppfordret til å ha et temperaturmål i hjemmet. Smitteverntiltak kan være: Hostehygiene, dvs å unngå å hoste på en slik måte at spyttdråper eller aerosoler kan nå andre mennesker. Host i friluft langt bort fra mennesker eller i engangslommetørkler. Håndhygiene, dvs. håndvask etter hosting i hendene, etter kontakt med ansiktet og ellers hyppig håndvask. Bruke munnbind, når den syke går ut av rommet eller har kontakt med andre personer. Desinfisere overflater i hjemmet. dvs dørkhåndtak, servanter/blandebatteri o.l, her anbefales det å bruke vanlig rengjøringsmidler og ikke desinfeksjonsmidler. Aktivitetsbegrensning, den influensasyke oppfordres til å begrense sine aktiviteter mens de er smitteførende, altså fra sykdommen er kjent og en uke framover. Karantene, de som er mistenkt smittet må begrense sine aktiviteter inntil det er avklart om de er smittet eller ikke Hygieniske tiltak Hygieniske tiltak for influensasyke: Den influensasyke anbefales/pålegges å følge hygieniske råd fra sykdommen er kjent og en uke framover, slik at de reduserer sin egen spredning av virus. Dette kan være å ha god hostehygiene, håndhygiene, bruke munnbind, deisinfisere overflater i hjemmet. Hygieniske tiltak for mistenkt smittede: De som er mistenkt smittet oppfordres/pålegges å følge visse hygieniske råd inntil det er avklart om de er smittet eller ikke. De kan f.eks. ivareta god hoste- og håndhygiene. Smittede kan være smitteførende før de selv får symptomer, eller i alle fall før de selv kjenner symptomene. Dermed er det nødvendig at de også i inkubasjonstiden på 1-4 dager oppfører seg som de er smittet. Hygieniske tiltak for hele eller deler av befolkningen uavhengig av smittestatus: 27

28 Det anbefales at hele befolkningen ivaretar god hostehygiene og håndhygiene da det til enhver tid i befolkningen finnes mange smittekilder som ikke vet at de er smitteførende. Dermed er det nødvendig at alle oppfører seg som de er smittet Aktivitetsbegrensninger Aktivitetsbegrensninger for syke: Den influensasyke blir oppfordret/pålagt å begrense sine aktiviteter mens de er smitteførende, altså fra så snart sykdommen er kjent og en uke framover, slik at de kommer i kontakt med færrest mulig personer. De kan feks. unnlate å oppsøke forsamlinger(møter, kino, offentlig transportmidler mv), sykmelde seg fra arbeidsplass spesielt dersom man har arbeid med mye kontakt med mennesker, skoler/barnehager/helseinstitusjoner osv,) og bør helst holde seg i hjemmet. Det kan også være aktuelt med isolering i helseinstitusjon i begynnelsen av pandemien for å forsinke spredningen. Aktivitetsbegrensninger for mistenkt smittede(karantene): Mistenkt smittede blir oppfordret/pålagt å begrense sine aktiviteter inntil det er avklart om de er smittede eller ikke. Dette dreier seg oftest om nærkontakter, personer er utsatt for smittefarlig situasjon. De begrenser da sine aktiviteter i inkubasjonsperioden på 1-4 dager. Så snart de eventuelt får symptomer går de over til å følge rådene for syke. Dersom de ikke har fått symptomer etter at inkubasjonstiden er over kan de følge rådene for usmittede. Aktivitetsbegrensninger for hele eller deler av befolkningen uavhengig av smittestatus: Hele eller deler av befolkningen oppfordres eller pålegges å begrense sine aktiviteter. Dette kan f.eks. være å unnlate å oppsøke forsamlinger(møter, kulturhus, kino, badeanlegget, idrettsarrangement, offentlig transportmidler osv.), permittere folk fra barnehage, skole, annen arbeidsplass, holde seg hjemme, ikke reise ut av landet, stenging av skoler, barnehager, forsamlingslokaler, transportmidler osv Behandling Behandling av de syke med antivirale legemidler: Formålet med tiltaket er å forkorte den gjennomsnittelige smittevarigheten hos smittekildene. Dermed reduseres reproduksjonsraten fordi hver smittekilde er smittsom i kortere tid og derfor rekker færre smittefarlige kontakter med smittemottakelige. Man regner med at behandling med Oseltmaivir eller Zanamivir hvis den startes kort tid etter symptomene viser seg, kan forkorte sykdomsforløpet og smittsomheten med et par dager. Effekten kan bli betydelig ettersom dette kan bety mer enn halvering av smittevarigheten. Behandling av de mistenkt smittede med antivirale legemidler: Dette tiltaket skal forkorte den gjennom snittelige smittevarigheten hos smittekildene. Dermed reduseres reproduksjonsraten fordi hver smittekilde er smittsom i kortere tid og derfor rekker færre smittefarlige kontakter med smittemottakelige. Man regner med at behandling med Oseltmivir eller Zanamivir hvis den startes kort tid eller at man har vært utsatt for smitte, kan hindre sykdomsutvikling eller i alle fall forkorte sykdomsforløpet. 28

29 Smittespredning vil dermed hemmes, epidemien blir mindre, smittemottakelige beskyttes og de eksponerte unngår sykdom Vaksinering av de smittemottakelige mot influensa: Tiltaket skal redusere andelen smittemottakelige i befolkningen, flokkbeskyttelse 8.4. Beskyttelse av helsepersonell Arbeidsgiver har ansvaret for å beskytte arbeidstakere mot biologiske faktorer, herunder influensa. Pasienter med influensa utskiller virus fra luftveiene i perioden fra symptomdebut og i 3-5 dager framover med høyest virusutskillelse de to første døgnene. Barn kan utskille lengre. Enkelte kan også være smittsomme døgnet før symptomsdebut. Pasienter kan ha mildt eller asymptomatisk forløp, disse er like smittsomme som de som er store symptomer! Smittemåte Dråpesmitte, direkte på inntil 1 meters avstand og i noen grad indirekte via hender og gjenstander som nylig er blitt kontaminert med virusholdig materiale. Beskyttelsestiltak: Standardtiltak Nøye håndhygiene(gjerne hånddesinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel) Hansker ved kontakt med slimhinner, kroppsvæsker og kontaminert materiale Beskyttelsesfrakk og visir ved fare for sprut av biologisk materiale Kirurgisk munnbind av god kvalitet brukes ved kortvarig eksponering(dvs nærkontakt med sikker eller sannsynlig smitteførende pasient på ca 1 m avstand) inntil 20 min Åndedrettsvern ved eksponering over 20 min og ved høyrisikoprosedyrer som genererer mye aerosol Antiviral profylakse bør tilbys ved vedvarende smitteeksponert personell. Profylaksen skal pågå så lenge helsearbeideren er vedvarende smitteeksponert og i 7 dager etter siste eksponering. 29

30 8.5. Anbefalte smitteverntiltak i fase 4, 5 og 6 Målgruppe: Influensasyke Hygienetiltak Tiltak i fase 4 og 5 og i fase 6 før pandemien for alvor er kommet til Norge Tiltak i fase 6 når pandemien er kommet til Norge Råd om hostehygiene og håndhygiene (Bruk engangstørker, vask fingrene ofte) Råd om munnbind og kontakt med andre Råd om hyppig vask av overflater som de syke kan ha forurenset og som andre kan komme i kontakt med Aktivitetsbegrensninger Isolering i helseinstitusjon kan være aktuelt så lenge antallet er lite, dette for å forsinke utbredelsen. Behandling Råd om kontakt med færrest mulig andre personer og om å holde seg hjemme minst sju dager fra sykdomsstart Behandling med antivirale legemidler til flest mulig med pandemisk influensa Målgruppe: Mistenkt smittede Hygienetiltak Råd om hostehygiene og håndhygiene, ingen råd om bruk av munnbind Aktivitetsbegrensninger Smitteoppsporing og råd om å Ingen begrensninger ha kontakt med færrest mulig andre personer og holde seg hjemme i sju dager fra symptomstart. Karantene ved Oppdal helsesenter og Boas kan være aktuell Behandling Gi god informasjon om symptomene slik at de smittede tidlig oppdager sykdommen og da følger oppfordringene som gis til smittekilder (oppfordre befolkningen om å skaffe seg temperaturmål) Behandling med antivirale legemidler til flest mulig nærkontakter av tilfeller så lenge antall tilfeller er lite Målgruppe: Hele eller deler av befolkningen Hygienetiltak Ingen behandling Råd om hostehygiene og håndhygiene, ingen råd om bruk av munnbind Aktivitetsbegrensninger I utgangspunktet ingen. Kan bli vurdert dersom visse aktiviteter er Behandling Vaksinering særlig forbundet med smittespredning. Kjemiprofylaktisk behandling bare i helt spesielle situasjoner for helt spesielle grupper Vaksinering av flest mulig fra Vaksinering av flest mulig så fase 5 raskt som mulig 30

31 9. Bestilling av medisinsk utstyr og forbruksmateriell Under en pandemi vil det være økt behov for medisinsk utstyr og forbruksmateriell som beskyttelsesfrakk, hansker, munnbind, åndedrettsvern/visir. Oppdal kommune har et lite beredskapslager på 100 engangs smittevernfrakker, 300 munnbind, samt 3 beskyttelsesbriller. Dette er lagret på beredskapslagret ved Oppdal helsesenter. Varer bestilles hos Maske AS på telefon nr: eller Organisering av vaksinering Massevaksinering Massevaksinering vil foregå på samme måte som den årlige influensavaksineringen. I samarbeid med helselaga og med sykepleiere fra hjemmetjenestene/oppdal helsesenter, vil massevaksineringen foregå ved: Oppdalshallen/Allsalen i kulturhuset Moatun(Lønset)/evt lokaler på Lønset skole Skogtun(Fagerhaug) Torshaug/evnt Midtbygda skole Drivdalsheimen/evnt lokaler ved Drivdalen skole Dovrehallen, Engan Vollan skole Helsestasjonen Legekontorene Midt Nor Bedriftshelsetjeneste Alle som setter vaksine skal notere navn, fødselsdato og fastlege. Skjema for vaksinering ligger som vedlegg til planen. Det finnes prosedyrer for : 1. Registrering i SYSVAK registeret, 2. Registrering av personer som mottar vaksine 3. Registrering og melding om uønskede hendelser 4. Mottak og lagring av vaksine 5. Klargjøring av lokale og personale ved vaksinering 6. Gjennomføring av vaksineringen 7. Kriterier for kontraindikasjon 8. Medisinsk beredskap 9. Avviksrapportering 10. Det foreligger en egen plan for massevaksinering. 11. Det foreligger en egen plan for massevaksinering. Det foreligger en egen plan for massevaksinering 31

32 11. Distribusjon av antiviralia Det vil også være økt press på apoteket under en pandemi. Her vil det komme både syke og friske personer for å få medisin. Antiviralia skal deles ut etter prioriteringslista som er nevnt på side... i planen. En person fra hver enhet henter medisin på apoteket for sine ansatte. Hver enhet skal ha oversikt over de ansatte som skal ha antiviralia, skjema for dette finnes som vedlegg 2 i planen. For å hindre mest mulig smittespredning kan apoteket dele inn lokalet i to deler. En for de som er syke av influensa eller mulig er smittebærere og en for de som er friske men som må ha annen medisin. Det bør tenkes smittevern slik at egne ansatte ekspederer friske og syke personer. Ekstra renhold og desinfeksjon av overflater er også viktig. Det kan også være aktuelt og lage en apotekfilial for influensasyke som skal ha antiviralia. Filialen kan også ha annen medisin som er nødvendig for å dempe symptomer ved influensa. Dette for å hindre at apoteket får for stort press fra influensasyke og kan hjelpe de som trenger annen medisin, samt redusere smittespredning. Filialen kan være døgnåpen i den mest hektiske perioden slik at legevakt kan hente ut antiviralia ved behov. 12. Alternative strategier for mottak, isolering og behandling av pasienter o Lokaler ved Oppdal helsesenter. I en pandemisituasjon vil det være økt press på sykehusene som vil ha behov for å sende pasienter hjem til sine hjemkommuner så fort som mulig. Helsesenteret vil få spørsmål om å ta imot pasienter fra sykehuset, samt at de må vurdere sin innleggelsespraksis av beboere fra sykehjem til sykehus. Helsesenteret vil ha en utfordring i forhold til mange dårlige pasienter som de mest mulig blir oppfordret til å behandle lokalt, samtidig som de skal kunne ta seg av pasienter som kommer fra sykehuset. Tiltak for å klare av situasjonen kan være: Sikre nødvendig sykepleiefaglig kompetanse på døgnbasis, samt øke legetjenesten på helsesenteret pga. mange dårlige pasienter. Man kan også etablere kontakttelefon på sykehuset for rådgivning Det vil bli vurdert å utsette planlagte korttids- og avlastningsopphold på helsesenteret for å frigjøre kapasitet til å ta imot pasienter fra sykehusene. Det kan også være aktuelt å isolere avdelinger eller områder for å hindre smittespredning. Dette gjelder også bruken av personale. Henviser til helsesenterets infeksjonskontrollprogram. o Skytterhuset. Dersom behovet for pleie av influensasyke blir så stort at hjemmetjenestene 32

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i Hadsel kommune 2009 1. Innledning Influensapandemier forekommer med noen tiårs mellomrom. Dette er epidemier som forårsakes av et influensa A-virus med

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Pandemi 2013-16. 13. august 2013

Pandemi 2013-16. 13. august 2013 Pandemi 2013-16 13. august 2013 Pandemi 2013-17 1. Rullering... 2 2. Bakgrunn for planen og lovverket... 2 3. Epidemiologi... 2 4. Ansvar, rapportering og ledelsesforankring... 2 5. Informasjon og kommunikasjonstiltak...

Detaljer

Pandemi 2009. 9. juni 2009

Pandemi 2009. 9. juni 2009 Pandemi 2009 9. juni 2009 BAKGRUNN FOR PLANEN OG LOVVERK. Det er et krav fra helsemyndighetene at det foreligger en kommunal pandemiplan. Lokal pandemiplan knyttes til Smittevernlov, lov om helsemessig

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011

Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Statusrapport om influensa, 13. januar 2011 Rapport Tid Torsdag 13.1.2011 kl. 11.00 Innhold Statusrapport om influensasituasjonen. Sendt til Helsedirektoratet med kopi til Helse- og omsorgsdepartementet,

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA. Evenes og Tjeldsund kommuner PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Evenes og Tjeldsund kommuner INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...Feil! Bokmerke er ikke definert. BAKGRUNN...Feil! Bokmerke er ikke definert. Noen scenarier og tall...feil! Bokmerke

Detaljer

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4. 3.3 RENNEBU KOMMUNES BEREDSKAPSPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA 4.3.3-1 Definisjoner, Bakgrunn og lovverk Pandemisk influensa er en verdensomspennende epidemi av influensa. Et flertall av mennesker er samtidig

Detaljer

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5

Pandemiplan for Nord-Fron kommune 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 2 MÅLSETTING 5 Innhold 1 KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 2 1.1 Definisjoner 2 Faseinndeling i forløpet av en pandemi. (Statens faser) 3 1.2 Scenarier 4 1.3 Sammenheng med kommunale beredskapsplaner 4 1.4 Kommunens

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 14 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 18.06.2016 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 2011 Hole kommune,

Detaljer

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak

Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak 1 Folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet@fhi.no kjersti.margrethe.rydland@fhi.no Kristiansand og Lørenskog, 13.11.2015 Deres saksnummer 14/906 Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon

Detaljer

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte

Detaljer

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke 46. - i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1) Kommunen har pr 15.11.09 bare fått tildelt 1000 vaksinedoser. Her følger en

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE

PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE Levanger kommune Rådmannen FELLES HELSE - PLAN FOR MASSEVAKSINASJON MOT PANDEMISK INFLUENSA I LEVANGER KOMMUNE L e v a n g e r k o m m u n e D a t o : 1 5. 1 0. 2 0 0 9 1 Plan for massevaksinasjon mot

Detaljer

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen INNLEDNING Bakgrunn Samfunnet er kritisk avhengig av sikker kraftforsyning for å opprettholde sine funksjoner og virksomheter.

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE

PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE PANDEMIPLAN FOR ASKØY KOMMUNE KOMMUNAL BEREDSKAP FOR PANDEMISK INFLUENSA 1. Innledning side 3 2. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring side 3 3. Informasjons-

Detaljer

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Tiltaksplan for masse i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Denne planen skal revideres umiddelbart dersom det kommer en endring i beredskapssituasjonen som tilsier at revisjon bør skje. Planen skal

Detaljer

Pandemiplan Namdalseid kommune PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE

Pandemiplan Namdalseid kommune PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE PANDEMIPLAN NAMDALSEID KOMMUNE Oppdatert 12.08.09 Side 1 av 15 Innholdsfortegnelse MÅLSETNING MED PANDEMIPLAN 3 INFORMASJONS OG KOMMUNIKASJONSTILTAK 3 ANSVAR, RAPPORTERINGSLINJER OG LEDELSESFORANKRING

Detaljer

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Bjørn G. Iversen (overlege) Synne Sandbu (overlege) Hanne Nøkleby (divisjonsdirektør) Anne Wenche Lindboe (prosjektleder)

Detaljer

Hensikt Sørge for at Nordlandssykehuset HF, Vesterålen, har en plan for å håndtere influensapandemi med bakgrunn i Nasjonal beredskapsplan.

Hensikt Sørge for at Nordlandssykehuset HF, Vesterålen, har en plan for å håndtere influensapandemi med bakgrunn i Nasjonal beredskapsplan. Bakgrunn... 1 Hensikt... 1 1. Generelt... 1 1.1 Katastrofeledelse... 2 1.2 Generelle tiltak... 2 1.3 Faseinndeling under pandemi beskrivelse av ulike faser fra WHO... 3 1.4. Lokale mål og tiltak... 4 1.4.1

Detaljer

Kommunens Pandemiplan

Kommunens Pandemiplan PANDEMIPLAN FOR HOLE KOMMUNE Side 1 av 15 Filnavn: Kommunens Pandemiplan Initialer Dato Skrevet av BIG 04.05.2009 Kontrollert av Godkjent av Revideres eller reutstedes innen Rev.... 030509 kl 0900 Hole

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN PANDEMISK INFLUENSA. NORDLANDSSYKEHUSET BODØ 30 okt 2009

BEREDSKAPSPLAN PANDEMISK INFLUENSA. NORDLANDSSYKEHUSET BODØ 30 okt 2009 BEREDSKAPSPLAN PANDEMISK INFLUENSA NORDLANDSSYKEHUSET BODØ 30 okt 2009 1 Bakgrunn... 1 Hensikt... 1 1. Generelt... 1 1.1 Katastrofeledelse... 2 1.2 Generelle tiltak... 2 1.3 Faseinndeling under pandemi

Detaljer

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,

Detaljer

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge?

Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Ny influensa A (H1N1) 2009 Hva kan vi lære av erfaringene i Norge? Avdelingsleder Erik Thomassen Sikkerhetsdagene, Trondheim, 2. november 2010 1 Bakgrunn Fire pandemier på 1900-tallet, over 30 år siden

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen 17.09.2010 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no Hva hadde vi? Nasjonal beredskapsplan

Detaljer

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon Svineinfluensa Og Vaksine En informasjon Informasjon om svineinfluensa vaksinen: Oppdatert søndag 25/10-09 Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen

Detaljer

INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa)

INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa) INFLUENSA A H1N1 (Svineinfluensa) Her er en del informasjon i forbindelse med influensa A (H1N1) svineinfluensa og om pandemi. Informasjonen baserer seg på informasjon fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1) Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010

Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til

Detaljer

Pandemiplan for randaberg kommune. Pandemiplan. Mot Vistnesvågen (Foto: Ove Tennfjord)

Pandemiplan for randaberg kommune. Pandemiplan. Mot Vistnesvågen (Foto: Ove Tennfjord) Randaberg kommune Pandemiplan for randaberg kommune JUNI 2009 pandemiplan Pandemiplan Randaberg kommune Mot Vistnesvågen (Foto: Ove Tennfjord) Randaberg kommune Pandemiplan for randaberg kommune JUNI 2009

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Pandemiplan; Pandemisk influensa

Pandemiplan; Pandemisk influensa Pandemiplan; Pandemisk influensa Høgskolen i Nesna (HiNe) Studentsamskipnaden i Nesna (SiNe) 1 Bakgrunn for planen og dens oppbygning I følge regjeringen skal alle offentlige etater og institusjoner (statlige,

Detaljer

Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten

Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten Prioritert vaksinasjon i helseforetak og samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten 17.09.2007 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Helse Bergen Vaksinering i kommunene og/eller i helseforetak?

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot pandemisk influensa (svineinfluensa). For de fleste vil influensaen være mild,

Detaljer

Kommunal beredskapsplan ved pandemisk influensa

Kommunal beredskapsplan ved pandemisk influensa 1 AGDENES KOMMUNE Kommunal beredskapsplan ved pandemisk influensa Delplan i Agdenes kommunes Smittevernplan November 2009 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Hovedpunktene i planen... 3 2.1 Hva er en pandemi...

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

PANDEMIPLAN HEMNE KOMMUNE

PANDEMIPLAN HEMNE KOMMUNE PANDEMIPLAN HEMNE KOMMUNE Dette er en delplan i Hemne kommunes smittevernplan. Innhold: Målsetning med pandemiplanen. Informasjon og kommunikasjon. Ansvar, rapporteringslinjer og ledelsesforankring. Tiltak

Detaljer

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet Pandemiinformasjon Influensa A(H1N1) 7. desember 2009 (basert på tall fra uke 48) Fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet 1 Situasjonen i Norge - Forekomsten av influensalignende sykdom som blir

Detaljer

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss

Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

PHS3. Beredskapsplan. for. Pandemisk influensa

PHS3. Beredskapsplan. for. Pandemisk influensa PHS3 Beredskapsplan for Pandemisk influensa Flekkefjord kommune 1.0 Innledning Influensapandemier er store verdensomspennende epidemier forårsaket av et nytt virus som store deler av befolkningen mangler

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM

INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM INFLUENSA PANDEMI A(H1N1) INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL OG PUBLIKUM 1 Innholdsfortegnelse Forord.. 3 Influensa A(H1N1): Oppdatering om situasjonen i Norge 4 Områder berørt av influensa 6 Vaksine mot influensavirus

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 3/2015 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 18.08.2015 klokka 12:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem

Detaljer

Oppfølging av influensapandemien

Oppfølging av influensapandemien Oppfølging av influensapandemien Morten Randmæl, avdelingsdirektør DSBs øvingskonferanse 2011 1 Pandemien 2009-10 verken fugl eller fisk 10. August 2010: Pandemien er over Based on the advice of the Emergency

Detaljer

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold Skrevet av: Ivar lyngstad/bente Somdal 15.08.09 Innhold Del 1: Innledning Del 2: Pandemisk influensa definisjon, pandemisfaser Del 3: ROS-analyse Del 4: Ansvarsfordeling Del 5: Tiltak ved en pandemi Del

Detaljer

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold

PANDEMIPLAN. Grimstad kommune. Innhold Skrevet av: Ivar lyngstad/bente Somdal 15.08.09 Innhold Revidert sist: 31.01.13 Del 1: Innledning Del 2: Pandemisk influensa definisjon, pandemisfaser Del 3: ROS-analyse Del 4: Ansvarsfordeling Del 5:

Detaljer

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning

Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Erfaringer fra pandemivaksinasjonen: - distribusjon, informasjon, og vaksinasjonsdekning Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2010 Folkehelseinstituttets hovedoppgaver

Detaljer

4.8.2009. Beredskapsplan ved utbrudd av pandemi i Overhalla kommune

4.8.2009. Beredskapsplan ved utbrudd av pandemi i Overhalla kommune Beredskapsplan ved utbrudd av pandemi i Overhalla kommune 1 Innhold 1 Generell informasjon om pandemi... 3 1.1 Hva er pandemisk influensa?... 3 1.2 Hvordan starter en pandemi?... 3 1.3 Hvor farlig er pandemisk

Detaljer

I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen

I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen 16.09.2010 I svineinfluensaens tid - helhetlig kommunikasjon Starten: WHO slår alarm fredag 24. april 16.09.2010

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner

Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner 1 Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner Utgiver: Nasjonalt folkehelseinstitutt Adresse: Postboks 4404, Nydalen 0403 Oslo

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009

Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Statusrapport om influensa A(H1N1) 4. mai 2009 Rapport Tid Mandag 4.5.2009 kl. 07.00 Niende statusrapport, som oppdaterer tidligere rapporter pluss oppsummerer litt fra rapport 6, 7 og 8 fra helga. Sendt

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes Norovirus omgangssyke, farang, winter vomiting disease Ofte i vinterhalvåret en av de viktigste årsakene

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim

Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim Pandemiplanen. Hva innebærer den for kriseberedskapen i kommunene? Helge Garåsen Kommuneoverlege i Trondheim Hvorfor beredskapsarbeid? Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje. ( Aristoteles, 384-332

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA SMITTEVERNPLAN Søndre Land kommune DELPLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA Utarbeidet i samarbeide med Samfunnsmedisiner/kommuneoverlege Olav Brunborg Gjøvikregion Helse og Miljøtilsyn iks Tilrettelagt for Søndre

Detaljer

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Utarbeidet av smitteverngruppen i Arendal kommune Revidert av kommuneoverlegen 30. august 2011 Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune Innhold Mål... 2 Hovedmål... 2 Delmål... 2 Lover og forskrifter...

Detaljer

Helse- og sosialberedskap

Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune HELSE og sosialberedskapsplan JULI 2009 beredskapsplan Helse- og sosialberedskap Randaberg kommune Skoleelever planter urter og blomster i sentrum (Foto: Ove Tennfjord) Helse- og sosialberedskapsplan

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

PANDEMIPLAN FOR. Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan. Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2

PANDEMIPLAN FOR. Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan. Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2 PANDEMIPLAN FOR Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2 2. INFORMASJON OM PANDEMI... 2 2.1 Inkubasjonstid og smittsom periode... 2 2.2 Mulig scenario...

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS?

Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Plan for Pandemisk influensa. Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009

Plan for Pandemisk influensa. Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009 Plan for Pandemisk influensa Administrativt vedtatt av rådmannen i Ringebu 28.08.2009 INFLUENSAPANDEMIPLAN Forord Denne planen er bygd opp i 3 deler pluss vedlegg. Den første delen, del I, inneholder faglig

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011

RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 Rygge kommune april 2010 Bakgrunn: Kommunens ansvar i forhold til smittsomme sykdommer er hjemlet i Smittevernloven (LOV 1994-08-05 nr. 55). I følge 7-1

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi?

Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Er Norge forberedt på stort personellfravær ved en pandemi? Underdirektør Carl Gamlem Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hva er en pandemi? En

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer