LEIRFJORD KOMMUNE. Årsmelding 2012

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE Årsmelding 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE RÅDMANNENS KOMMENTAR.3 INNLEDNING SENTRALADMINISTRASJONEN...5 ØKONOMI...9 OPPVEKST OG KULTUR...12 HELSE- OG SOSIAL...Feil! Bokmke ikke defint.16 RESSURS- OG UTVIKLINGSETATEN

3 Rådmannens kommentar Årsmeldingen administrasjonens rapport til kommunestyret om ressursbruk og resultat i året som gikk. Kommuneloven regnskapsforskrift framhev årsmeldingen som en av kommunens viktigste dokument. Årsmeldingen gir en ovsikt ov Leirfjord kommunes virksomhet og skal gi opplysning om forhold som viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultat for Særlig viktig de forhold som ikke direkte kan leses ut av årsregnskapet. Kommunen har ansvar for et mangfold av oppgav, og innbyggne vil møte den kommunale virksomhet und alle stadi i livsløpet. Av den årsak vil hovedfokuset alltid være rettet mot at kvaliteten og omfanget på de tjenestene som gis innbygge skal være best mulig har vært preget av stram økonomi, men kommunens mange dyktige ansatte har vært i stand til å gi våre innbygge gode tjenest innenfor de rammene de har kunnet dispone. Til tross for økonomiske utfordrende tid det grunn til å se optimistisk på fremtiden for Leirfjord kommune. Vi har vært gjennom et år med befolkningsvekst og fødselsovskudd, og det har vært und oppføring et antall bolig som kommunen ikke har opplevd på mange år.. For at denne positive utviklingen skal fortsette det av avgjørende betydning at administrasjonen har de ressurs som kreves for å ligge i forkant med planvk, plan og strategi slik at vi står godt rustet til å ta del i den i den positive trenden som regionen inne i. Leland Øyvind Toft Konstitut Rådmann 3

4 Innledning Leirfjord kommune: Innbyggtallet i Leirfjord var ved utgangen av 2012 på 2144 innbygge, og har med det steget med 37 pson. Det positivt i forhold til den negative utviklingen på med 54 færre i Et år med positiv vekst veldig tidlig for å hevde at den negative utviklingen har snudd helt, men det en positiv tendens at kommunen har fødselsovskudd og større innflytning enn utflyttning. POLITISKE ORGANER: Sentrale politiske utvalg Magnar Johnsen (Sp) ordfør og Kay Rune Nsund (FrP) varaordfør. Sigvald Meisfjord (Sv) led av Nærings- og forvaltningsutvalget. Administrasjonsutvalget består av syv representant hav fem fra formannskapet mens de ansatte har to representant. Ordfør led av administrasjonsutvalget. Politisk aktivitet Utvalg: Antall møt: Kommunestyret 6 76 Formannskapet Administrasjonsutvalg 1 1 Nærings- og 9 54 forvaltningsutvalg Skattetakstnemnda 1 1 Ovskattenemnda 1 1 Kontrollutvalget 2 3 Særskilt klagenemnd 2 2 Arbeidsmiljøutvalg 3 8 Antall sak: Antall behandlede sak av administrasjonen (med unntak av sak i fagsystem) ett delegt myndighet

5 Intkommunalt samarbeid Leirfjord kommune involvt i en lang rekke form for intkommunalt samarbeid: - Arkiv i Nordland intkommunalt arkiv - Brannvaktsamarbeid Sentralen i Rana - Brannvn Alstahaug vtskommune - Fakturaskanning felles for HALD - GIS samarbeid (Geografisk Informasjons System) i HALD - HALD IKS - HALD Ikt-samarbeid - HALD felles kreftsykeplei - HALD felles systemansvarlig innføring av e-melding - Helgeland forsøksring - Helgeland Museum - Helgeland Regionråd og Helgeland Regionråd IKS - Helgelandskysten reiseliv - reiselivssamarbeid i HALD-kommunene - HEVA (Helgeland vann og avløp) - HIUA - Helgeland Intkommunalt Utvalg for Akutt forurensning - Innkjøpsordning m. 18 Nordlandskommun og fylkeskommunen - Jordmortjeneste (kjøp av tjeneste fra Alstahaug) - Karriesentet for Ytre Helgeland - Krisesent (vtskommune Vefsn) - Kulturskolen for AlLe - Kystriksveiforeningen. Reislivssamarbeid for kystriksveien strekningen Steinkjær-Bodø - Legevaktsamarbeid med Alstahaug kommune - Politiråd felles med Alstahaug, Høy og Dønna kommun - PPT Pedagogisk Psykologisk Tjeneste - RKK Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Ytre Helgeland - Sekretariatskontoret for kontrollutvalg - SHMIL Søndre Helgeland Miljøvk - Skjærgårdsbiblioteket - Utviklingssent for sykehjem i Nordland - Vaktordning for vetinær - Ytre Helgeland barnevn - Ytre Helgeland kommunevisjon SENTRALADMINISTRASJONEN: Psonalressurs: Stilling og årsvk fordel seg slik: Årsv k Stilling Rådmannens kontor 200% 2 Svicekontoret/løn 550% 7 5

6 n Kommunekassen 225% 5 Til sammen 975% 14 Rådmannskontoret Rådmannskontoret består av rådmann og næringssjef Næringskontor Består av næringssjef som tiltrådte 1. August Leirfjord kommune vil gjennom eget næringskontor og i samspill med lokalt næringsliv og andre næringsaktør legge til rette for å stimule til en effektiv og slagfdig næringsutvikling. Viktigste virkemidlene kommunen har å bidra med rådgivning, gi tilskudd fra kommunalt næringsfond og være tilstede på de rette arena for utvikling. Kommunens utviklingspotensial i forhold til nye næring ligg opp mot å utvikle næringsareal langs vår kyststripe. Det gjeld både innenfor reiseliv, marin sektor og næring knyttet mot olje og gass. Kommunes nye "slagord" mulighet på land og på vann synliggjør dette potensialet. De regionale mulighet som ligg i fremtiden må også løses med regionale løsning. Felles strategisk næringsplan for Hald +Vefsn ble igangsatt desemb Strategisk næringsplan vil være et viktig vktøy for fremtiden. Næringssjef i Leirfjord prosjektled for dette felles strategisk næringsplan. Det kan være grunn til bekymring at det i 2012 har vært forholdsvis få søknad til næringsfondet. Det også mangel på innovative prosjekt og prosjekt som gir grunnlag for varig vekst og gir grunnlag for fle arbeidsplass. H settes det inn tiltak for å forbedre dette de nærmeste årene. I mangel på gode prosjekt bør det vurdes å bruke en betydelig del av næringsfondet på prosjekting og infrastruktur på Industri/næringsareal på Leines. Det vil være et viktig bidrag til å få realist områdene hurtige og gir mulighet for varig vekst. Svicekontoret Bemanning Svicekontoret (SK) har ved utgangen av 2012 sju ansatte, fordelt på 5 ½ årsvk. Dette inklud også ½ årsvk som renhold. Fra 1. oktob 2012 ble ansatte ved lønnsavdelingen ovført til svicekontoret i forbindelse med felles økonomisamarbeid i HALD-kommunene. Dette utgjør 1 ½ årsvk. I tillegg har det vært ansatt en pson i 50% stilling fra mars og ut året i forbindelse med renoving, rydding og ordning av gammelt arkivmatiale i kommunens fjnarkiv/arkivdepot. Mål og utfordring De ansatte ved SK har som mål å yte god svice til øvrige ansatte og publikum. Med god svice menes at de ansatte skal ivareta alle 6

7 henvendels effektivt, imøtekommende og høflig, slik at alle får hjelp og at SK framstår som en dyktig, informativ og oppdatt enhet. SK i stadig utvikling og de ansatte gjør en stor innsats for å utføre de arbeidsoppgav som tillagt kontoret. Arbeidsoppgav m.v. Hovedarbeidsoppgav til det kommunale SK å betjene sentralbordet, behandle inn- og utgående post, kundebehandling, arkiving, lønns- og psonalarbeid, ajourhold og oppdating av hjemmesiden, genell saksbehandling, fakturing (inkludt kommunale avgift), sekretariat for politiske utvalg, koordining av kommunens intnkontroll/hms-arbeid og for- og ettarbeid i forbindelse med valg. Ansatte ved SK har også til oppgave å selge trimkort, foreta inn-/utbetaling via kontantkasse/betalingstminal og behandle søknad om salgs-, skjenke- og svingsbevilling. Led ved SK supbruk i EDB Sak og Arkiv, kommunens saksbehandlingssystem, og dette tar en del tid og ressurs til veiledning og opplæring for øvrige ansatte. Samarbeidsavtale med SkattNord ble sagt opp av skatteetaten med virkning fra 30. juni og ble avsluttet fra denne dato. De ansatte ved SK har jevnlige avdelingsmøt hvor faglige tema står på dagsorden. Led for SK også medlem av rådmannens ledgruppe. Det gjennomført medarbeidsamtal i 2012 for alle ansatte ved SK. En av de ansatte ved SK oppnevnt som 1. ovformynd i Leirfjord kommune og arbeid opp mot klient og hjelpevg har krevd tid og ressurs innenfor ordinær arbeidstid. I forbindelse med at fylkesmannen skal ovta ovformyndiene fra 1. juli 2013, har det også gått med tid til å forbede ovføring av sak fra kommunen til fylkesmannen. Opplæring De ansatte har også i 2012 deltatt i ulik faglig opplæring/oppdating innenfor de ulike arbeidsfeltene. Hovedvneombudet i kommunen ansatt ved svicekontoret, og denne har også deltatt i opplæring knyttet til dette vvet. Prosjekt Fjnarkivet/arkivdepotet ble fdig renovt og mobilreol installt. Det gjort et omfattende arbeid med å rydde, sorte og ordne gammelt arkivmatiale, helt fra Leirfjord ble egen kommune i Det gjenstår enda mye arkivmatiale som må gjennomgås og ordnes, i tillegg må alt listeføres slik at en har ovsikt ov arkivmatialet for gjenfinning. I henhold til arkivforskriften for arkivlokal det montt tyvialarm, tempatur- og luftfuktighetsmål i arkivlokalet. 7

8 I henhold til arkivloven skal også kommunene ha en arkivplan. Dette arbeidet så vidt påbegynt, men på grunn av liten kapasitet dette arbeidet lagt til side. Avdeling for økonomi Avdelingen ledes av kommunekass og har 3 stillingshjeml som til sammen utgjør 2,25 årsvk. Hovedarbeidsoppgav som utføres ved kommunekassen føring av kommunegnskapet og skattegnskapet. Kommunegnskapet. Består av av en driftsdel og en investingsdel. Bokføring av alle innbetaling og betaling av faktura. Ttialrapporting til formannskap, følge opp budsjettreguling, momskompensasjon og mva-oppgav. Skattegnskapet. Bokføring av alle innbetaling av skatt, avgift og gebyr. Utbetaling av skatt ved avregning. Følge opp arbeidsgive med hensyn til innkreving og informasjon. Lønns- og trekkoppgav, kontroll og avstemming. De ansatte ved kommunekassen har jevnlige avdelingsmøt hvor faglige tema står på dagsorden. Kommunekass også medlem av rådmannens ledgruppe. Fra inngås økonomisamarbeid med de øvrige HALDkommunene, med Alstahaug som vtskommune. Fra 1.oktob ble de ansatte på lønningskontoret ovflyttet til svicekontoret. Økonomioppgav Lønnsslipp Lønnsutg. inkl sosiale 90,4 mill 103,4 mill 115,0 mill mill utgift Mottatt sykelønnsrefusjon 3,5 mill 4,7 mill 3,8 mill 4,8 mill Skatt på 34,7 mill 38,0 mill 35,3 mill 38,6 mill formue/inntekt/eiendom Brukbetaling, salgs- og leieinnt. 12,5 mill 13,3 mill 16,6 mill 17,8 mill Psonell Ved årsskiftet hadde kommunen totalt 187 årsvk fordelt på 186 kvinn og 38 menn. Tabellen nedenfor vis utviklingen i antall årsvk fordelt på antall pson (kvinn og menn) de 3 siste årene. I kommunes administrative ledgruppe består av 1 kvinne og 5 menn. Kommunen registr ingen konflikt i forbindelse med manglende likestilling i organisasjonen. 8

9 K M K M K M Antall pson Antall årsvk 146, , 35,4 148, Gjennomsnitt % ,6 93,1 Sum årsvk 180,7 187,3 187,9 Tiltak som ivksatt og tiltak som planlegges ivksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Administrasjonen har som mål å legge frem forslag til etiske retningslinj for kommunestyret i løpet av Tiltak for å fremme formålet i diskriminingsloven og i diskriminings- og tilgjengelighetsloven. Egne punkt for å fremme formålet vil bli tatt inn ved revisjon av kommunens psonalpolitiske reglement i 2013 Sykefravær Leirfjord kommune har vært IA bedrift siden 2002 og avtalen ble fornyet i Til tross for stadig fokus på å få ned sykefraværet så har det holdt seg stabilt rundt 8% de siste årene. Den viktigste enkeltfaktoren for å reduse fravær at de ansatte trives på jobb og at forholdene blir lagt til rette for å kunne gå på jobb selv når man ikke føl seg helt frisk. Tabellen nedenfor vis at tendensen fra 2011 fortsett med nedgang i sykefraværet ell en økning i nærvær. I 2012 inngikk kommunen avtale om leving av bedriftshelsetjeneste med Stamina HOT. År Total tilstedeværels e 91,9 % 91,2 % 92,9 % 90,9 % 91,5 % 92,4% 9

10 ØKONOMI: ØKONOMI Leirfjord kommunes driftsregnskap for 2012 gjort opp med 0,00 i resultat. Før avsetning til fond så hadde vi et udispont regnskapsmessig driftsresultat på ca 3,2 mill., mens de budsjettte avsetningene til de 2 største fondene (flyktning og premieavvik) på ca 6,2 mill. Altså har vi en manko på 3 mill for å klare avsetningene dette til tross for at vi fikk 400 tusen m i positivt premieavvik og 1 mill m i statstilskudd til flyktning enn budsjettt. Av inntekt på finanskapitlet kan nevnes at vi fikk 700 tusen m enn budsjettt. Det var første gang i historien at vi på en tmin har fått fordelt ov 7 mill, men det skjedde i novemb 2012 (7,4 mill) På eiendomsskatt fikk vi inn det budsjettte 3,2 mill som fordel seg med 1 mill på vk OG BRUK og 2,2 mill på eiendomm. Rammetilskudd fikk vi 1,2 mill mindre enn budsjettt årsaken bedre skatteinngang enn forutsatt, dmed mindre utbetalt på inntektsutjevning. I momskompensasjon fikk vi 3,9 mill i drift og nesten 1,2 i investing. I investing fikk vi 133 tusen m enn budsjettt hele beløpet 1,2 mill brukt for å dekke utgift i investing slik budsjettforutsetningene var. Investingsregnskapet gjort opp med 0,00 i resultat. De største investingsprosjekt : Leirfjord kirke Vedlikehold uteområd LBU. Kjøpt 2 psonbil, en til flyktning og en til hjemmesykepleien. Kommunehuset sluttfaktura fra entreprenør. Lagbygget Vannvket, Breiland Neshøgda. Ovtatt Hellesvik og Sund vannvk Utbetalt startlån Vi tok opp lån med til sammen kr inkl lån fra Husbanken på 4 mill som går til vide utlån. Momskomp tilhørende investing utgjør kr. 1,2 mill som i sin helhet brukt til investingstiltak. 10

11 s- og utgiftsutvikling Sum driftsinntekt økte med 22 mill, dvs en økning på 11 % i forhold til regnskap 2011 mot 9 % året før. Skatt og rammetilskudd utgjorde 58 % av driftsinntektene mot 61 % året før. Sum driftsutgift økte med kr. 26 mill i samme piode, noe som tilsi en økning på 11% mot 14 % året før. Lønn inkl sos utgift utgjorde 126 mill noe som en økning på 10 % mot 11 % året før. Av totale driftsutgift på 208 mill utgjør lønn inkl sos utgift 60 % mot 63 % året før. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld inkludt kommunens pensjonsforpliktels har i løpet av 2012 økt med drøye 24,6 mill. Langsiktig gjeld utgjør i kr 400,8 mill, hvorav 246 mill kommunens pensjonsforpliktels. Kommunenes samlede lånegjeld utgjør 154,8 mill. ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT REVIDER T OPPRINNELI G REGNSKA P BUDSJET T BUDSJETT SUM DRIFTSINNTEKTER SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER AVSKRIVNINGER NETTO DRIFTSRESULTAT BRUK AV AVSETNINGER AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG RESULTAT Netto driftsresultat et sentralt resultatbegrep som fremkomm før ev. bruk av tidlige års ovskudd, bruk av fond, ovføring til investingsregnskapet ell avsetning til fond tatt med. Det vis hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til å finansie investing ell til fondsavsetning. Brutto driftsresultat fortell om det økonomiske resultat av kommunens ordinære driftsvirksomhet, inklusiv avskrivning på kommunens varige driftsmidl. Nedenfor vises en ovsikt ov utviklingen i netto driftsresultat og regnskapsmessig m/mindreforbruk siste fireårspiode Netto driftsresultat

12 M/mindreforbruk ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING REGNSK AP REV.BUD OPPR.BU D SUM INNTEKTER SUM UTGIFTER FINANSIERINGSBEHOV UDEKKET Spesielle forhold særskilt nevnt i kommuneloven: Kommuneloven 48 (om årsregnskapet og årsbetningen) nr. 5 pålegg kommunen å redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjeld likestilling i kommunen. Det skal redegjøres for tiltak som ivksatt og som planlegges ivksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Vide skal det gis opplysning om forhold som viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og som ikke fremgår av årsregnskapet. Ved valg til politiske utvalg likestillingslovens krav om % kjønnsfordeling til utvalg med m enn 3 pson, ivaretatt. Ved utgangen av 2011 besto den administrative toppledelsen av 1 kvinne og 5 menn, dvs 16% kvinn og 84% menn. Kommunens mellomledsjikt - (avdelingslede, rektor og styre i barnehagen) har en fordeling med 8 kvinn og 5 menn. I retningslinjene for gjeldende lønnspolitisk plan het det at " lønn skal fremme likestilling og likelønn". Ny lønnspolitisk plan ble lagt frem til politisk behandling i Etikk ble satt på dagsordenen i kommunestyrets folkevalgtopplæring. Det ikke ivksatt egne tiltak for å sikre en høy etisk standard i administrasjonen i

13 OPPVEKST OG KULTUR ARBEIDSOMRÅDE Kap.1.2 Oppvekst og kultur omfatt foruten selve administrasjonen; Grunnskole, Skolefritidsordning, Barnehage, Voksenopplæring, Kulturkulturskole og Bibliotek MÅLOPPNÅELSE Med bakgrunn i plan for virksomheten i 2011, vil oppvekst- og kulturetaten rapporte om følgende resultat: Oppvekst og kulturetaten Voksenopplæring Aktivitet og organising: I 2012 har 23 voksne vært deltake ved Norsk med samfunnskunnskap i Leirfjord i korte ell lengre tid. Av disse har 7 i løpet av året blitt ovført til Alstahaug(AVO) ihh. til avtale. Til sammen har vi i løpet av året hatt 19 deltage, som bosatt i Leirfjord, ved AVO. I tillegg 8 deltage ved grunnskole for voksne i Alstahaug kommune. Deltakne ved voksenopplæringen i Leirfjord represent i alt 5 forskjellige nasjonalitet: Somalia, Eritrea, Thailand, Saudi Arabia og Filipinene. Undvisningen har vært organist i en gruppe. Det har vært undvist 24 tim pr uke, totalt 1080 tim og 6755 deltaktim. I tillegg har vi hatt en deltag som har fått 10 tim pr uke 4A-2, spesialundvisning, en til en undvisning i vår-halvåret 2012, totalt 240 tim. I tillegg har det vært gitt 10 tim pr uke ekstra undvisning/leksehjelp, organist av flyktningekontoret. Samarbeidet med Alstahaug har fungt bra men det har vært et problem at vi har måttet vente veldig lenge for å få ovført deltage fra oss. Det skyldes plassmangel ved AVO. I og med at vi i 2013 skal bosette 20 mot tidlige 10 nye flyktning blir problemet enda større. Vi har dfor fått tilsagn fra rådmannen at vi får en resurstilgang på 2 tim/uke for hv deltag ov 7. Lærne: Det har vært tilsatt 3 lære ved voksenopplæringen: Øyvind Danielsen % 13

14 Øystein Nilsen % inkl.20% adm. Hbjørn Jakobsen ca. 10 t pr uke vår-halvår 2012 Økonomi: Utgiftene til norskopplæring for bosatte flyktning og familieinvandrede fordel seg slik: Lønsutgift : ,- Andre driftsutgift ,- Sum utgift i Leirfjord ,- Kjøp av undvisning i Alstahaug ,- Skoleskyss ,- Sum utgift til AVO ,- Sum utgift voksenopplæring: ,- Bruk av bundne fond (spesialundvisning): ,- Statstilskudd: ,- Sum inntekt: ,- Netto utgift voksenopplæring ,- Ungdomsarbeid Videført drift av ungdomsklubben. Videført og styrket arbeidet i og med barne- og ungdomsrådet. Grunnskol Genelt: Alle grunnskol i kommunen har hatt fokus på lesing og vurding for læring i På årets Nasjonale Prøv i lesing for femteklassing lå kommunens elev godt ov landsgjennomsnittet. Høsten 2011 ble Leirfjord med i et regionalt skole/hjem-prosjekt und tittelen «Bedre læringsmiljø». Prosjektet initit av Utdanningsdirektoratet og ledes av fylkesmannen i Nordland. I denne sammenheng ble det i 2012 holdt et møte for foresatte og ansatte i skolevket med FUG-led Loveleen Rihel Brenna. På et seminar i Trondheim deltok Leirfjord kommune med til sammen 7 pson (rektor, lære og foreldre) Prosjektet hadde også et arbeidsseminar i Mosjøen med deltakende lære, og rektor fra de tre kommunene Alstahaug, Vefsn og Leirfjord. Høsten 2011 søkte kommunen og ble med i veiledkorpsordningen til Utdanningsdirektoratet. I 2012 har det vært mange besøk fra veiledkorpset hvor de har hatt møt med rektorene, OK-etaten og representant for skoleei. Utdanningsdirektoratet arrangt en 14

15 skoleeikonfanse på Gardmoen hvor 5 representant fra Leirfjord kommune deltok. Alle 7.klassingene gjennomførte i april et leirskoleopphold på Børgefjellskolen. Leirfjord barne- og ungdomsskole Skolen har hatt fokus på lesing i alle fag, elevenes psykososiale miljø, vurding og skolehjemsamarbeid. I tillegg har det vært brukt tid på å utvikle et godt uteområde rundt skolen. Planene nå klare. Skolen hadde en ekstn vurding som førte til at ledstrukturen ved skolen ble endret. Skolen gikk fra å ha en rektor og fem teamlede til å ha en rektor, en ass.rektor og to teamlede. Tvlandet skole Skolens hovedområd har i tillegg til fellesområdene i kommunen vært entreprenørskap: Skolen har også deltatt i Nysgjrigpkonkurransen, og vant en spesialpris i matematikk. De laget et eget matematikkvk. De har også hatt et spesielt fokus på vurding for læring. Ulvang skole Skolens satsningsområd har vært skole-hjem samarbeid, lesing i alle fag, fokus på elevenes psykososiale miljø og skolevurding. I tillegg arbeid skolen med entreprenørskap. Elevene dannet også i 2012 elevbedrift ved skolen. Skolefritidsordningen Leirfjord kommune har tilbudt SFO ved Leirfjord barne- og ungdomsskole(lbu), SFO i barnehage ved Ulvang og Tvlandet skol. Brukantallet har i 2012 vært noe høye enn i Særlig har økningen vært mkbar ved LBU. Barnehag I 2012 hadde kommunen 4 barnehag, hhv. 54 plass ved Leland barnehage, 36 plass ved Leines barnehage, 30 plass ved Ulvang barnehage og 10 plass ved Tvlandet barnehage. Kommunen mottok 45 søknad til hovedopptaket. Samtlige rettighetssøke ble tilbudt plass ett første ell øvrige ønsk. Noen med tildeling ett øvrige ønsk takket ja, andre takket nei, i påvente av plass ett første ønske. Majoriteten av søke til plass i krets fikk plass d, mens noen søke fikk tilbud om plass ett øvrige ønsk, i andre barnehag. Det størst ettspørsel ett plass i Leland barnehage. Søkbehov: I hovedsak søkes barna inn i full plass fra de ett år. Fordi barn und tre år tar to plass, medfør dette at færre barn kan tilbys plass ved frigjøring av plass grunnet skolestart. 15

16 Satsingsområd for alle barnehagene, i tråd med rammeplan for barnehagens innhold: Videført fokus på arbeid mot barns grunnleggende kunnskap, faring og fdighet innen kommunikasjon, språk, tekst, rom og form. Videført fokus på den voksnes rolle som betingelse for kvalitet i arbeidet med barnehagens oppdrag og samfunnsansvar: Det meg det komm an på. Alle barnehageansatte involvt i dette. Videført fokus på leds rolle i å implemente relasjonsledelse i barnehagen. Samtlige styre deltok på autorisasjonskurs i relasjonsledelse und ledelse av Jan Spurkeland og Elin Gullesen. Helsefremmende barnehag, med fokus på kosthold og uteglede. Skolefritidsordningen Leirfjord kommune har tilbudt SFO ved Leirfjord barne-og ungdomsskole (LBU), i barnehagenved Tvlandet oppvekstsent og barnehagen ved Ulvang oppvekstsent Kultur og bibliotek Den kulturelle skolesekken (DKS): Kultur: Fordelt kulturmidl/ungdomsmidl. Daglig drift og utleie av kommunale utleieenhet; hall, kantine, kulturhus. Arbeidet som bakvakt i helg i Leirfjordhallen for å unngå leiekortproblem og kvalitetssikre ved utleie. Innkjøp hall / kantine / trimrom / skytebane, suppling av utstyr og nyinnkjøp. Skilting i Leirfjordhallen Arbeid med oppfølging av trimkort og regelvk. Utarbeidet søknad om spillemidl Delrulling av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevels Gjennomført Indianfestival 2012 Samarbeid med FYSAK, fjelltirm og tursti, bl.a. jfr mking. Arbeid med crossbane og hjelp til etabling /oppstart av klubb i Leirfjord. Ukentlig kvalitetssikring utleie / hallutstyr / telling kantine. Bibliotek Tallene vis at det har vært stabilt antall besøkende sammenlignet med Imidltid det vanskelig å begne helt korrekte tall h, da tallene begnet ut fra gjennomsnittsmåling. Utlånet til voksne fortsatt blant de laveste i landsdelen. Bibliotekets økonomiske ramm ble styrket i både 2010 og 2011 og biblioteket fikk muligheten til å gi et brede tilbud til publikum. 16

17 Fungende biblioteksjef har deltatt i samarbeidet om Skjærgårdsbiblioteket. Biblioteket har hele året hatt biblioteksjef i engasjement ettsom det ikke har vært søke med nødvendige kvalifikasjon. På grunn av at biblioteksjefstillinga ikke besatt av fast tilsatt pson ikke bibliotekplan utarbeidet. Kulturskolen Kulturskolen har gitt opplæring innenfor et mangfold av musikk- og kulturaktivitet. Samarbeidsprosjektet med Alstahaug fung utmket og helt ett hensikten. Arbeid med å få fle elev lokalist i Leirfjord. Gjennomførte fellestiltak alle områd Daglig administrasjon av sektoren med bla. saksforbedelse og psonalarbeid. Holdt månedlige ledmøt/nettvk for rektor. Avholdt månedlige nettvk/ styrmøt i barnehage ( del av styrmøtene sammen med gr.skole.) Deltakelse i lokale/regionale nettvk for styre, ped.lede.(lib) Deltakelse og koordinator funksjon i tvretatlig /tvrfaglig samarbeid omkring barn med spesielle behov. Aktiv deltakelse i arbeidet med å videutvikle det intkommunale samarbeidet i RKK og PPT gjennom fagstyrene. Det startet et arbeid med å endre samarbeidsform ang. PPT. Samarbeidsavtalen ble sagt opp ved utgangen av desemb Oppfølging av sykefravær og HMS- arbeid i skole og barnehage. Videutviklet arbeid med virksomhetsplanlegging i skole og barnehage.. Organist og gitt norskopplæring for minoritetsspråklige elev i grunnskole og voksenopplæring. It s learning ( Digital læringsplattform) blitt en del av skolenes virksomhet. Leid ut svømmebasseng til skol Alstahaug. Sttet prosjektarbeid ang. bedre læringsmiljø, skole-heimsamarbeid. Gjennomført tilsyn med skol og barnehage Arbeidet med å videutvikle læreplansystemene i skolene. Antall elev i skolen pr : Antall barn i barnehage: Antall barn i SFO: Antall und opplæring i VO: ca. flyktning og i grunnskoleopplæring. BARNETALL OG DEKNING (gjeld barnehagebarn) 1 3 år 4 6 år 1 6 år 17

18 Antall barn i barnehage 2012 (30) (53) (83) Tall fra 2011 i parentes. HELSE- OG SOSIALETATEN ARBEIDSOMRÅDE Helsetjenest (lege, fysiotapi, helsestasjon, psykisk helsevn) Hjemmetjenest (hjemmesykepleie og praktisk bistand) Sykehjem Barnevn Sosiale tjenest (NAV og flyktning) LEIRFJORD SYKEHEIM I den daglige omsorgen for våre pasient har sykeheimen et mål om å skape et miljø d pasientenes trivsel og trygghet i fokus. Vi prøv å tilrettelegge dagens aktivitet ut fra tanken om å ta vare på pasientenes ressurs og psonlige ønsk, og gi hjelp d pasientens ressurs ikke strekk til. Psonalressurs: Stillingstype % Antall pson Led Sekretær Sykeplei Hjelpeplei/helsefagar beid,7 Assistent /ufaglært 232, 8 (pleie) 46 Aktivitør 50 1 Renhold Lærling* Totalt antall stilling 28, *Lærlingene blir fordelt mellom sykehjemmet og de hjemmebaste tjenestene. Fra 1. oktob 2012 fikk sykeheimen tilført midl slik at vi kunne få en fagansvarlig sykeplei i 60 % stilling. Dette førte til en bedre kvalitet på sykepleietjenesten i sykehjemmet. Sykefraværet ved sykeheimen bast på registrt fravær i turnusprogrammet Notus, på 12 %, av dette egenmeldt fravær ca 3,4 %. Det har vært god oppfølging på langtidsfraværet i henhold til NAV sine krav. Alle som har vært langtidssykemeldt i 2012, tilbake i jobb. Det vanskelige å følge opp korttidsfraværet, spesielt fravær som kun strekk seg ov en dag. Målsettingen vide må være å få redust 18

19 fraværet, og vi inne i en dialog med Bedriftshelsetjenesten Stamina Hot om dette. Sykeheimen har 29 plass, 22 på åpen avdeling og 7 på skjmet avdeling. I forbindelse med samhandlingsreformen som trådte i kraft , det bestemt at vi skal holde av et rom for utskrivningsklare pasient fra sykehus. I praksis betyr dette at vi redus antall plass for ordinære pasient med en plass. Pr. 31/ hadde vi følgende aldssammensetning: Aldsgru ppe Men n Kvinn Tota lt år år år år år år og ov Totalt Dette betyr at vi pr hadde to plass ledig. I store del av året ells har det vært fullt. Av de 27 plassene, var 3 korttidsplass og 24 langtidsopphold. Leirfjord sykehjem har fortsatt stort fokus på kompetanseheving og fagutvikling. Mye av dette arbeidet i samarbeid med Utviklingssent for sykehjem i Nordland, sykehjemmene i Høy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna (tidlige kalt Undvisningssykehjem Nordland). Fra 1. august 2012 har stillingen som fagutviklingssykeplei stått vakant pga pmisjon. Prosjekt/aktivitet. Demensomsorgens ABC (13 deltake fra sykeheimen) ble startet opp i 2012, og ennå ikke fullført. Strategisk kompetansestyring o Et felles prosjekt innenfor helsesektoren i HALD-regionen i regi av KS (flink med folk i første rekke). Prosjektet skulle vært fullført i første halvår av 2012, men ennå ikke helt formelt fdig. Riktig legemiddelbehandling i sykehjem o Formålet med prosjektet å bedre legemiddelbehandlingen av alle pasient med vedtak om langtidsopphold i sykehjem. o Prosjektet har bestått av sykepleine ved sykehjemmet, tilsynslege og tilsynsfarmasøyt. Fagutviklingsprosjekt for å ivareta pasientens åndelige behov. 19

20 Et prosjekt for alle sykehjem i Hald-regionen. Leirfjord sykeheim har hatt fokus å få skrevet livshistorien til pasienten. Livshistorien skal fortelles gjennom et minnealbum. I tillegg har prosjektet lagt opp til gudstjeneste i sansehagen, og besøk i kirka i forbindelse med gudstjenest. maten e god den, det e`kje da. Dette en opplæringsfilm om næring, laget i regi av Utviklingssent for sykehjem i Nordland. Filmen en oppfølging av den praktiske veileden i næring som ble laget tidlige med samme navn. Hensikten med filmen å inspire ansatte i helse- og omsorgstjenesten slik at undnæring kan identifises, forebygges og behandles. Regnskap Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Avvik Netto avvik Utgift Utgift Utgift Sykehje m LEIRFJORD SENTRALKJØKKEN Leirfjord sentralkjøkken produs og lev mat både til sykehjemmet og til hjemmeboende eldre og andre som har behov for dette. Det har vært en stor økning i antall solgte porsjon mat til hjemmeboende i Det ikke satt noe tak på hvor mange porsjon mat som kan lages p dag. Begrensningene i forhold til varm mat ligg i kapasiteten for å kjøre ut maten. Kjøkkenet har også mulighet til hurtignedkjøling av mat, slik at det kan leves mat for fle dag om gangen. Psonalressurs: Stillingstype % Antall pson Kjøkkensjef Assistent (kjøkken) Lærling Totalt antall stilling 4,6 8 Lærlingen gjennomførte fagprøve i 2012, d han fikk sitt kompetansebevis. Sentralkjøkkenet måtte reduse bemanningen med 75 % stilling i Det opplagt at dette har ført til økt belastning på de ansatte. I 2012 har man allikevel greid seg bra fordi det har vært en lærling ansatt. Sykefraværet ved kjøkkenet bast på registrt fravær i turnusprogrammet Notus, på 6,9 %, av dette egenmeldt fravær ca 2,4 %. Sykefraværet i hovedsak langtidsfravær. Leirfjord sykehjem har fortsatt stort fokus på kompetanseheving og fagutvikling. Mye av dette arbeidet i samarbeid med Utviklingssent 20

21 for sykehjem i Nordland, sykehjemmene i Høy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna (tidlige kalt Undvisningssykehjem Nordland). Fagnettvk næring. Kjøkkenet v/ kjøkkensjefen har deltatt i prosjekt knyttet fagnettvk næring. Prosjektet en felles satsning innenfor Utviklingssentet Nordland. Hovedmålet med prosjektet har vært å få til en felles faglig kvalitetsstandard for kosthold og næring. Kvalitetsstandarden skal sikre pasient en individuell tilpasset næringsplan ut i fra ønsk og behov, samt forebygge og minske risikoen for undnæring ell feilnæring. Oppskriftssamling med tradisjonsmat. Kjøkkensjefene i utviklingssentet har kjørt et prosjekt d det skal samles oppskrift med tradisjonsmat. Prosjektet skal være fdig i Regnskap: Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Avvik Netto avvik Utgift Utgift Utgift Kjøkke n HJEMMEBASERTE TJENESTER Hjemmebast omsorg har som mål å gi en faglig, praktisk og tilrettelagt individuell tjeneste til enhv pasient slik at de kan bo i eget hjem så lenge de ønsk det og så langt det forsvarlig. Hjemmebast omsorg jobb aktivt i alle ledd i forhold til hvdagsrehabiliting. Psonalressurs Stillingstype % Antall pson Led Sykeplei 451,27 6 Hjelpeplei/helsefagar 1088,42 15 beid Assistent 41,31 2 Vaktmest 40 1 Hjemmehjelp 252,81 5 Lærling Medregnet i drift for 2012 i ovsikt det tatt utgangspunkt i hvilke prosent vi hadde p dvs at 100 % stilling sykeplei som nå gått inn i ledstilling inkludt i prosent und sykepleiressurs. Hjemmebast omsorg hadde p høst 2012 full dekning av sykepleie i turnus foruten natt. Høsten 2012 ble det en organisasjonsendring grunnet leds fravær hvor drift tilsa at faglig ansvarlig sykeplei midltidig ovtok leds ansvar og oppgav inntil omorganising ble avklart på pmanent basis. Drift av dagsent for demente undlagt Hjemmebast omsorg. 21

22 Registrt fravær i programmet Visma sammenlagt på 11,2 % inkludt vaktmest og BPA. Av dette var egenmeldt fravær på 2,1 %. En stor andel av fraværet langtidsfravær. Pasientgrunnlag Tjeneste Hjemmesykepleie 94 Praktisk bistand 58 Praktisk bistand opplæring daglige 7 stabilt tall gjøremål Støttekontakt 11 BPA 5 Omsorgslønn 2 (3) Antall tjenestemottake i 2012 I begynnelsen av 2012 ble det innført Multidose til pasient som har avtale med Hjemmebast omsorg om bistand i forhold til medikamenthåndting. Denne tjenesten bidrar til økt trygghet i forhold til medikamenthåndting og medisinsk behandling med forbedret samarbeid lege/pasient/hjemmetjenesten. Av de 94 som mottar hjemmesykepleie ca 60 av disse også mottake av multidose. Vi har to hjelpepleie som nå tar Demensomsorgens ABC med oppstart høst En sykeplei avslutt toårig utdanning innenfor kreftomsorg vår Regnskap Hjemmebas t Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Avvik Netto avvik Utgift Utgift Utgift Ovforbruket skyldes i hovedsak med økte tjenest til palliative pasient og vi har hatt fle pasient som døde i sitt eget hjem i BARNEVERNTJENESTEN YTRE HELGELAND LEIRFJORD Barnevntjenesten Ytre Helgeland (Høy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Træna) har samlet sett 13,5 stilling som jobb som saksbehandl, % stilling som administrativ led, i 100 % nestled og 1 mkantil( ca 20 % i hv kommune). Til å dekke behovet i Leirfjord går det omtrent 2 saksbehandle i 100 % stilling. Barnevntjenesten Ytre Helgeland Leirfjord fikk i melding i første halvår og 8 melding andre halvår. 17 barn fikk hjelpetiltak i 1.halvår og 8 barn i 2.halvår. 22

23 Leirfjord har 11 barn und omsorg, og alle 11 har omsorgsplan. Barn und omsorg skal ha minimum 4 oppfølgingsbesøk p år og fle av barna har ekstra oppfølging og veiledning av fostforeldre på grunn av store utfordring i omsorgsoppgavene. Barnevntjenesten hadde første halvår 18 avsluttede undsøkels, hvorav 14 endte med vedtak om tiltak, og 4 undsøkels ble henlagt. Andre halvår var det 7 nye undsøkels. Andre halvår ble 5 undsøkels avsluttet og 5 henlagt uten tiltak. Fristbruddene var 24 % i første halvdel av 2012, og 21 % i andre halvdel. Regnskap Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Avvik Netto avvik Utgift Utgift Utgifte r Barneve rn Leirfjord har 11 barn und omsorg, som plasst fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. I tillegg en ungdom som plasst ett barnevnlovens 4-24 som omhandl atfd. Dette innebær i tillegg foreldreveiledning. Leirfjord har et barn som bor i statlig familiehjem. Dette vil si at en av fostforeldrene frikjøpte og hjemme på heltid for å følge opp veiledning og spesiell oppfølging av barnet. Leirfjord har en ungdom som har fylt 18 år og som und ettvn. H Bufetat med på å dekke oppholdet. Dette vil i første omgang være frem til fylte 20 år. Kostratall for 2012 for Leirfjord fordel seg slik ett funksjon: Funksjon 244 (Saksbehandling osv) kr ,- Funksjon 251 (Tiltak i hjemmet) kr ,- Funksjon 252 (Tiltak utenfor hjemmet) kr ,- Ett tilsyn av Fylkesmannen i Nordland somm 2012, har barnevnled omfordelt nestleds arbeidsoppgav for å følge opp saksbehandle i forhold til å holde tidsfrist og følge opp individuelt. Fristbruddene var 24 % i første halvdel av 2012, og 21 % i andre halvdel. Barnevntjenesten Ytre Helgeland har søkt om øremkende midl til 2 stilling for 2013 og midl til kompetanseheving. Helt frem til tett oppund jul kom det sak som kan få budsjettmessige konsekvens også i Når f.eks. akuttvedtak blir fattet så sent som i midten av desemb vil kostnadene til fylkesnemndssaken først komme i Hvilke kostnad som et vedtak d medfør, helt umulig å forutsi. En akuttsak jf barnevnlovens 4-6,2.ledd vil kunne bli anket til fylkesnemnd og tingretten, med påfølgende hovedforhandling på 2-5 dag i Fylkesnemnda i Bodø. Dette kan koste mellom ,- til ,-. Dette utgift til opphold for barnevntjenesten, advokat, vitns opphold og reise, dekking av opphold og reise for foreldre osv. 23

24 Saken kan dett bli anket til tingretten. Privat part (foreldre) kan dett anke sine sak til behandling i fylkesnemnd og tingretten en gang p år frem til barna fyll 18 år. Fylkesnemnda kan tilbakeføre barnet ell vi kan få en fosthjems- ell institusjonsplassing på en helt annen kant av landet. Selv om vi har faringstall på hva selve saken i Fylkesnemnda vil koste det også h store variasjon knyttet til føring av vitn, behov for sakkyndig, kostnad til tolk osv. Så fremt det ikke komm nye institusjonsinnleggels så vil utgift til Bufetat på ,- i sin helhet utgå i Dette pga. tre ungdomm som pga ald sluses inn i andre type tiltak samt to foreldre/barn opphold ble avsluttet i Bufetat har lagt om sin støtte og veiledning til kommunene slik at fle oppgav nå må løses av kommunene selv for egen regning. Bufetat orientte alle kommunene om denne omorganisingen i Barnevntjenesten Ytre Helgeland orientte om konsekvensene i kommunestyrene i Høy, Dønna og Leirfjord utov våren En nedtrapping utov våren 2012 førte blant annet til at BYT måtte leie inn ekstn kompetanse til hjemmebaste tiltak på høsten NAV LEIRFJORD Flyktningtjenesten I 2012 ble det bosatt 12 flyktning, i tillegg til fire på familiegjenforening. Ved årets slutt har vi 75 flyktning i kommunen. 34 barn i alden 0 17år. 18 av disse und skoleald. Vi hadde gode resultat i 2012 i forhold til å få flyktning ut i arbeid ell utdanning. Leirfjord utmket seg sammen med fire andre Nordlandskommun. 7 pson har fast arbeid. Dette både helstilling og småstilling, hovedsakelig på Leines Seafood, innen renhold og varetransport. 5 pson blir brukt som vikar på sykehjem, renhold, skole og barnehage. 4 stk på videgående skole. 7 på grunnskole. Resten på introduksjonsprogram, noen på tiltak gjennom NAV Regnskap Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Avvik Netto avvik Utgift Utgifte r Utgift Flyktnin g

25 På grunn av feil i budsjettet for ansvar 3600 og 8470 (de to ansvarsstedene skal ha like summ på motpost for inntekt og utgift, noe de ikke har), s resultatet for ansvar 3600 dårlige ut enn det faktisk. Hadde budsjettene på de to ansvarsstedene vært korrekte ville det framgått at flyktningforvaltningen har et ovskudd på drift på vel 1,2 mill kron i Sosialtjenesten Året 2012 har vi hatt en nedgang i antall sosialhjelpsmottake fra 80 i 2011 til 69 i Hovedtyngden i aldsgruppen år. H det størst nedgang i gruppen mellom år. Selv om det nedgang i antall tilfell det større utfordring og krav til oppfølging av den enkelte bruk. De største utfordringene å få ungdom uten utdanning ut i arbeid. Arbeidslivet still større krav til kompetanse enn tidlige. Det få arbeidsplass hvor det ikke kreves noen form for teoretisk kompetanse. Vi opplev en større tilgang på pson med sammensatte behov som økonomiproblem, rus og psykiatri. I dette arbeidet samarbeid vi med ruskonsulent, lege og psykisk helse. Det noen utfordring å skaffe egnet bolig til denne gruppen, samt få til en hensiktsmessig oppfølging. Denne gruppa spesielt vanskelig å få ut i utdanning og arbeid. Tidlige benyttet sosialtjenesten Lysam som tiltaksplass for unge mottake av sosialhjelp. Lysam tar ikke imot disse brukne leng da bedriften en ren VTA-bedrift (varig tilrettelagt arbeid for uførepensjonist). Skal kommunen kunne benytte Lysam til dette må vi ha psonell med som følg opp den enkelte, noe vi ikke har ressurs til. Kommunen bør finne en løsning på sikt for hvordan vi kan stille bedre krav til aktivitet for unge sosialhjelpsmottake. Samarbeidet i Nav fung svært bra og noe av årsaken til nedgangen i antall mottake av sosialhjelp kan nok tilskrives at vi har bedre tilgang på statlige tiltak som lønnstilskudd, kurs etc. Regnskap Sosialkon tor Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Avvik Netto avvik Utgift Utgift Utgift Ovskridelsene skyldes i hovedsak økte utgift til økonomisk sosialhjelp, lønnsrefusjon til NAV Nordland, som var undbudsjettt og økte utgift til konsulent økonomisk veiledning. LEIRFJORD HELSESENTER Helseavdelingen omfatt helsestasjonstjenesten, fysiotapitjenesten, psykiatritjenesten og legetjenestene, hund fastlegetjeneste, miljørettet helsevn, smittevntjenesten, tilsynslegetjenesten i sykehjem og legetjeneste i helsestasjon. 25

26 Sykefravær: Sykefraværet på helsesentet var 2,025 % i Avdelingen ble utvidet med en hel stilling som ruskonsulent fra februar 2012, til sammen 18 ansatte i hel- og deltidsstilling. For tiden tre stykk i pmisjon, helt ell delvis. Regnskap: Regnskap 2012 Budsjett 2012 Avvik Avvik Netto avvik Utgift Utgift Utgift Helsestasjo nen Legekontor Psykiatri Fysiotapi Fysak (Tall i hele tusen) Budsjettet ble ovskredet med vel 1,08 million. Legekontoret hadde den største ovskridelsen med kron. Årsakene i hovedsak ovskridels på følgende: Bonuslønn , Fievikar , Strøm , Medisinsk forbruksmatiell , Avgift/gebyr/lisens: Legetjenestene 60 % kommuneovlege 40 % fastlege 100 % fastlege 100 % turnuslege 100 % helsesekretær. 100 % helsesekretær. 100 % helsesekretær. 40 % helsesekretær i mkantil funksjon. Fra oktob 2012 har det vært 40 % stilling som helsesekretær stått ledig på grunn av pmisjon. Kommuneovlege har psonalansvar, ansvar for drift av legekontoret, tilsynslegefunksjon i sykehjem, ansvar for miljørettet helsevn og smittevn, medisinsk faglig rådgiv, medisinsk faglig ansvarlig for legetjenesten i kommunen, inkludt legevakt. Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012, og Leirfjord Kommune har vært i stand til å ta i mot alle sine utskrivingsklare pasient. Det har vært en stor utfordring for sykehjemslege, sykepleie og hjelpepleie ved Leirfjord Sykehjem. Hjemmetjenestene har også hatt store utfordring knyttet til den nye reformen. Samarbeidet mellom legetjenestene og pleieog omsorg anses som veldig god. Kommuneovlegen begynte spesialisingen i samfunnsmedisin i 2012 og planen å bli fdig ila Videutdanningen har medført en del fravær fra jobb til å delta i 26

27 veiledningsgruppe og obligatoriske kurs. Det har vært helt nødvendig å leie inn legevikar for å holde forsvarlig drift av legekontoret. Kommunelege II jobb 100 % kurativt. Han har i tillegg ansvar for veiledning av turnuslege, også i forbindelse med helsestasjonsoppgav. Helsestasjon 100 % ledende helsesøst ble fdig utdannet helsesøst juni % helsesøst uten videutdanning. Begynte på videutdanning som helsesøst høsten % helsesøst med videutdanning som helsesøst. Jordmortjenestene kjøpes fortsatt av Alstahaug kommune. Leirfjord kommune ønsk å tilby denne tjenesten selv, men har ikke fått dette på plass i løpet av Årsaken at tilbudet fra Helgelandssykehuset var vesentlig dyre enn det vi betal i dag. Fra høst 2012 har begge grendeskolene hatt helsesøst annen hv uke på skolen fra Behovet har vært større, men på grunn av prioriting, har vi måttet reduse arbeidstiden på hv enkelt skole. Helsestasjon for ungdom har vi ikke kunne tilby i vårsemestet, på grunn av manglende kapasitet. Fra høsten 2012 har det vært et tilbud for skolene. Det m og større behov for skolehelsetjeneste. Skolene benytt helsesøsttjenesten i stadig fle situasjon, og spesielt samtal med ungdom har økt betraktelig det siste året. Undvisning i klassene har blitt ettspurt av lære, men på grunn av manglende kapasitet har tjenesten ikke kunne tilby dette. Det et mål å kunne priorite dette, da både den helsefremmende og forebyggende effekt anses å være god. Psykiatritjenesten 100 % psykisk helsearbeid. Fdig med videutdanning som psykisk helsearbeid juni % psykisk helsearbeid. 50 % led på dagsentet. 20 % psykomotorisk fysiotapeut. 100 % stilling som ruskonsulent fra februar Oasen Psykiatriske Dagsent et møtested for mennesk som slit med psykiske problem. Oasen et sted for vekst og utvikling, et sted for den som ønsk å forbedre sin livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Tiltaket lagt opp for folk med akutt (kortvarig) kris og pson med m langvarige lidels. Mange av brukne har kun dagsentet som sin sosiale arena. Oasen Dagsent sitt mål; vi ønsk sammen med brukne å skape et trygt og aktivisende tilbud til de som slit med psykiske problem. Vi ønsk å bidra til at brukne skal oppnå en bedre livskvalitet og en meningsfull hvdag. Oasen Dagsent har 20 plass. Oasen Dagsent har også i 2012 fokust mye på fysisk helse og mestring. Dvs at det i løpet av året har vært planlagt og gjennomført mange tur i skog og mark. Dette har vært populært blant de som 27

28 benytt seg av dagsentret. En gang i mnd så Dagsentret i Sandnessjøen på bowling. Dagsentret har også i 2012, som tidlige år, hatt et samarbeid med Rigmor Jensen, fysiotapi, som har hatt opplegg og undvisning rundt det å kunne gjennomføre avspenning. Helsestasjonen v/helsesøstrene har vært innom jevnlig og har hatt undvisning. Tema i år har i hovedsak vært kosthold, hygiene og fysisk aktivitet. Psykiatritjenesten har i 2012 hatt en jevn flyt av henvendels. Mange med korte tidspspektiv, som kris og sorgarbeid og lignende, men også henvendels med lengre tidspspektiv. Nedslagsfeltet til psykiatritjenesten bredt og skal fortsatt være det. Vi får primært henvisning og forespørsl fra pasienten selv, fastlege, familie, helsestasjon, skole, NAV, distriktspsykiatriske sentre og Nordlandssykehuset. I 2012 har avdelingen fått tatt i bruk et nytt journalvktøy, CosDoc. Dette har fungt både på godt og vondt. I starten så var det en del innkjøringsproblem da dette programmet veldig godt egnet for pasientoppfølging av somatisk art. Det kan bemkes at det går en del tidsbruk bort i dette programmet. Psykiatritjenesten defint som et lavtskeltilbud i kommunen. Oppfølgingen vide kan bestå av hjelp til: botrening, hjelp til økonomi, kontakt mot det kommunale hjelpeapparat/nav, skole og arbeid. På grunn av de nærhet til både leg, skole og helsestasjon det tvrfaglige samarbeidet godt. Veien kort for de som treng våre tjenest, et behov som ofte oppstår på kort varsel, da vår tjeneste ligg i samme korridor som de andre tjenestene. Vi har ca 3-5 pasient til samtal daglig. Noen av disse samtalene foregår ved miljøtapi/mestring og hjemmebesøk. Psykiatritjenesten fikk i 2012 stilling som ruskonsulent i 100 %. Dette medførte at tjenesten kunne satse brede og fange opp fle henvendels. Dette jo en av intensjonene til samhandlingsreformen nå når kommunen har fått m ansvar i forhold til pasientoppfølging. Ruskonsulenten har jobbet spesielt i forhold til forebygging da dette var hovedfokuset i den ruspolitiske handlingsplan. Ruskonsulenten har parallelt jobbet tett opp i mot tunge ROP (rus og psykiatri) pasient som har trengt tett og kontinulig oppfølging. Ruskonsulenten har gjennom dette arbeidet vært bindeleddet for disse pasientene tvrfaglig, spesielt lokalt, men også utad i forhold til institusjon og fylkesmann. Avdelingen psykisk helse og rus i Leirfjord Kommune s med bekymring på den utviklingen som skj. Vi har i 2012 hatt fle store sak som ikke bare omhandl pasienten, men også nettvk og familie. Vi s at brukgruppene innenfor rus stadig blir større og dette byfenomenet har fått sitt innpass i Leirfjord Kommune. Dette gjeld spesielt innenfor aldsgruppen år. H s vi en økende oppdragsmengde fra den lokale DPS i Sandnessjøen med utfordring spesielt innenfor sinnekontroll og selvmordproblematikk. Dette spesielt pasient som har brukt stoid og blitt kasteball innenfor spesialisthelsetjenesten og til slutt havn hos lokal psykiatri/rustjeneste. Fysiotapitjenesten 28

29 100 % kommunal fysiotapeut. 50 % privat fysiotapeut med driftstilskudd 50 % privat fysiotapeut med driftstilskudd I mars 2013 vil kommunal fysiotapeut gå ned i stilling til ca 30 %. Hun fortsett med en del av sine kommunale oppgav. I den forbindelse vil driftstilskuddet til en av fysiotapeutene bli oppjustt fra 50 % til 80 %. I 2012 inngikk Leirfjord kommune avtale med Alstahaug om drift av Frisklivsentral. Dette et tilbud om trening på blå resept, kostholdsveiledning og bl.a. røykeslutt. Dette primært et tilbud til grupp som slit med å komme seg ut av godstolen, og hat stor risiko for å utvikle livsstilsykdomm. Tilbudet kom på plass sommen 2012, og ett hvt blitt bra benyttet. I budsjettbehandlingen i desemb ble avtalen vedtatt sagt opp. FOLKEHELSE På grunn av svangskapspmisjon for både folkehelsekoordinator og ett hvt også vikar, har det ikke vært arbeidet så mye med folkehelsearbeidet i En har gjort noen framskritt i arbeidet med folkehelseplan, og noen få tiltak har vært ivksatt. Regnskap øvrige ansvarssted: Regnskap Budsjett 2011 Avvik i Avvik i Netto Utgifte 2011 Utgifte Utgifte kr Inntek kr avvik r r r t Administrasjon Edruskapsvn 3320 Eldresent Boligtiltak Folkehelse Avviksforklaring: Samhandlingsref Avvik for eldresentet skyldes i hovedsak at det har vært nødvendig med noen oppgrading av leilighet for å kunne leie de ut. Dette i utgangspunktet kostnad som skal tas av RU-etaten, men det var ikke tilstrekkelig budsjettt d. Altnativet ville vært å la boligene sto tomme. Utgift på ansvar 3020 Samhandlingsreformen i sin helhet kommunal medfinansiing av behandling i spesialisthelsetjenesten for kommunes innbygge. I statsbudsjettet var det et begnet beløp for vår kostnad forbundet med dette, men beløpet viste seg å være for lavt. Det var imidltid en tendens til synkende forbruk gjennom Helse og sosialetaten Regnskap Utgifte 2011 r Budsjett 2011 Avvik i Utgifte Utgifte kr r r Avvik i Netto Inntek kr avvik t