MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 58/15 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSEJTT FØRSTE GANGS BEHANDLING PROGRAM LIGGER VEDLAGT SAKSLISTA. NORDRE LAND KOMMUNE, den 4. juni Liv Solveig Alfstad ordfører

2 PROGRAM STRATEGISEMINAR Dag 1: : Gjennomgang av Grunnlagsdokument og tjenesteanalyser, så langt de er ferdige Gjennomgang av foreløpig utkast til Handlingsplan Gjennomgang av rådmannens vurdering av økonomi, konsekvensjusteringer, nye tiltak etc., inkl. nye tiltak : ADMINISTRASJONEN OG NAV : Pause : SKOLENE OG LÆRINGSSENTER : Lunsj : OMSORG, TT og FAM Beinstrekk : PLAN og NÆRING og TEKNISK (minus investering, som vi tar dag 2) : Barnehager, kultur og kulturskole. Beinstrekk/pause : Drøfting av status, og bestillinger til rådmannen, videre prosess. Dag 2: : Gjennomgang INVESTERINGER : Pause : Handlingsplan : Pause : Drøfting av status, og bestillinger til rådmannen, videre prosess. Avsluttes med lunsj

3 Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1345 Arkivnøkkel.: 145 Saksbehandler: HHO Utskrift til: HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSEJTT FØRSTE GANGS BEHANDLING Sammendrag: Rådmannen legger med dette frem et første utkast til Handlings- og økonomiplan med forslag til saldert budsjett 2016, med de opplysningene som er kjent på nåværende tidspunkt. Vedlegg: Første utkast til Handlings- og økonomiplan med budsjett Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Handlings- og økonomiplanen er en fireårlig plan som rulleres årlig. Oppstart er som følge av planstrategien flyttet til vårhalvåret for å unngå at prosessen overskygges av budsjettarbeidet. Handlingsdelen med styringskortene som vedlegg kommer først i dokumentet, og følges deretter av økonomiplanen. Handlingsplanen tar opp i seg mål og strategier fra kommuneplanens samfunnsdel. I 2014 tok kommunen i bruk en ny struktur på kommuneplanens handlingsdel, som har vært videreført siden. Kolonnene for mål og strategier er direkte hentet fra kommuneplanens samfunnsdel, og kolonnen for handling er en beskrivelse av hva kommunen gjør og planlegger å gjøre for å oppnå målene. Innholdet i handlingskolonnen har foreløpig ikke vært gjenstand for noen bred diskusjon eller prosess. Det er tilnærmet det samme som i forrige utgave, bortsett fra at det er fjernet noe utdatert innhold. Handlingskolonnen vil oppdateres i overensstemmelse med prioriteringer og videre prosess. Det samme gjelder kolonnen som angir hvilke år det er planlagt å gjennomføre tiltakene. De innrammede faktaboksene er oppdatert med relevante parametere fra det nyeste kommunebarometeret. Noen faktabokser er fjernet som følge av endringer i kommunebarometeret. Handlingsplanens tiltaksdel og de vedtatte mål i styringskortene, følges opp gjennom prioriteringer i økonomiplanen og budsjettet. Styringskortene er vedlagt planen, og er de samme som ble vedtatt i forrige års handlingsplan. Endringer i styringskortene vil bli vurdert videre i prosessen. Overordna program for planlegging er inkludert i denne utgaven av handlingsplanen og inngår som en egen tabell under fokusområde Langsiktig arealbruk. Den viser hvilke planer

4 som er vedtatt og er gjeldende, samt hvilke som skal utarbeides eller rulleres/revideres i perioden. Nærmere om Økonomiplanen Første utkast til økonomiplan med budsjett 2016 er utarbeidet med bakgrunn i foreslåtte vedtatte mål knyttet til netto driftsresultat og egenfinansieringsgrad på investeringer. Når det gjelder størrelse på disposisjonsfond har ikke rådmannen sett å kunne legge inn tilstrekkelige avsetninger til å følge delmålene i gjeldende Handlings- og økonomiplan. Som følge av det gode netto driftsresultatet i 2014, hadde nøkkeltallene en god utvikling. Før 2014 viste de økonomiske nøkkeltallene en klar negativ utvikling på sentrale punkt. Kommunebidraget: Ved beregningen av kommunebidraget for 2016 er det gjort en vurdering av alle tallene basert på de til en hver tid kjente opplysninger. Hovedansvar Tekst B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 B 2019 Skatt Skatt på inntekt og formue Skatt Naturresursskatt Skatt Eiendomsskatt Rammetilsk. Rammetilskudd Rammetilsk. Statl. kompensasjonstilskudd Renter Renter på lån Renter Renter på formidlingslån Renter Renter - ansvarlig lån Renter Renter på fond/alternative plasseringer Renter Renter - bankinnskudd Avdrag Avdrag på lån Fond Bruk av disp.fond Fond Avsetning til disposisjonsfond Annet Ekstraord. Overført til invest Etablering av handlingsrom Overf. Inv.regn. Overføring til inv.regnsk Sum kommunebidrag Skatt på inntekt og formue og rammetilskuddet er beregnet ved hjelp av KS-prognosemodell utarbeidet etter at forutsetningene fra Kommuneproposisjonen er innarbeidet. Skatteanslaget er anslått ved hjelp fra skatteoppkreveren. Dette er derfor foreløpige tall, og vil bli endret når Statsbudsjettet for 2016 blir presentert i oktober og kanskje endret igjen i desember når Stortinget skal vedta Statsbudsjettet. I tillegg er det forhold knyttet til telletidspunktet for antall innbyggere som skaper usikkerhet for størrelsen på rammetilskuddet. Utgiftsutjevningen for 2016 skal baseres på folketallet pr , mens inntektsutjevninga og innbyggertilskuddet blir utbetalt basert på folketallet pr Innbyggertallet som ligger til grunn for beregningen er (innbyggertall ved utgangen av første kvartal 2015). I foreløpig prognosemodellen er det lagt til grunn en kommunal deflator på 2,8 % og en nominell skattevekst i Nordre Land på 3,0 % i hele planperioden. Skatteveksten i landet er antatt høyere i 2016 i modellen, og er 5,3 % i I KS-prognosemodell ligger det inne en nedtrapping av skjønnsmidler knyttet til differensiert arbeidsgiveravgift fra kr 6 mill. i 2015 til kr 4,5 mill. i 2016, som følge av signaler i Statsbudsjettet. Eiendomsskatteinntektene er i henhold til første termin 2015, justert for mulige endringer som følge av klagebehandlingen.

5 Statlig kompensasjonstilskudd er beregnet basert på inntektene fra 2014 regnskapet som viser kr 3,0 mill. Tilskuddet trappes ned for hvert år, derfor er realistisk inntekt for 2015 kr 2,8 mill. Renter på lån er beregnet etter virkelig lånemasse, hensyntatt ett låneopptak i 2015 på kr 10 mill. til videreutlån og opprinnelig budsjettert finansiering av investeringer 2015 med et låneopptak på kr 21,193 mill. Flytende rente er satt tilsvarende rentene ved nyttår, der p.trenten i Kommunalbanken var 2,00 % mens flytende rente i Husbanken er 2,19 %. Fra Norges banks side er det ingen forventinger om renteøkninger i 2016, men det varsles en mulig rentenedsettelse høsten Budsjettet for renter på lån er ca. kr ,- lavere enn med regnskapsførte renter for Det er ikke tatt høyde for låneopptak til investeringer i budsjettåret, mens det ligger inne renter for andre halvår for kr 10 mill. for lån til videreutlån. Det ligger inne låneopptak til investeringer med kr 20 mill. årlig videre i planperioden. Renteinntektene fra formidlingslån har økt noe de siste årene. Inntektene for 2014 var vel kr ,-. Budsjettet for 2016 settes derfor til kr ,-. De budsjetterte renteinntektene knyttet til ansvarlig lån til VOKKS er økt med kr ,- som følge av kommunestyrets vedtak om å øke utlånet med kr 10 mill. Renter på fond/alternative plasseringer er uendret fra 2014, da det ble økt med kr ,-. Dette er usikre inntekter som variere fra år til år. Avkastningen de siste årene har vært god. Budsjetterte renter på bankinnskudd settes til kr 1,7 mill. i 2016, og holdes uendret fra budsjettet. Den ble da økt med kr ,-. I 2014 ble det inntektsført kr 1,87 mill. i renter bankinnskudd i Nordre Land kommune har brukt mye ubrukte lånemidler i 2014 og forsøker å begrense ubrukte lånemidler også i 2015, i tillegg har kommunestyret vedtatt å øke ansvarlig lån til VOKKS, noe som reduserer likviditeten med kr 10 mill. Det kan derfor forventes lavere renteinntekter på bankinnskudd, som følge av mindre midler innestående i banken samt reforhandling av hovedbankavtale som forventes å gi vesentlig lavere innskuddsrente. Avdrag på lån er beregnet ut fra virkelig lånemasse, men låneopptakene i 2015 og 2016 som beskrevet ovenfor. Det ligger inne en avsetning til disposisjonsfond på kr 4,7 mill. For å nå målet i gjeldende økonomiplan på 4 % av brutto driftsutgifter i 2016, ville kommunen måttet avsatt nesten kr 5,3 mill. mer til disposisjonsfond. Overført til investering er kr 2,443 mill. Dette er tilsvarende sum som beregnet for å kunne oppnå 30 % egenfinansiering av investeringer. Ny nettoramme for kommunen samlet, kommunebidraget, kr ,-. Enhetenes budsjett: Forutsetninger for framskrivingen: Ved etableringen av et budsjettgrunnlag for administrasjon og enhetene for 2016, er det tatt utgangspunkt i budsjett 2015, framskrevet med følgende faktorer: - Prisvekst fra på 2,3 % (SSBs prognose). - Lønnsvekst fra på 3,2 % (Prognose i revidert nasjonalbudsjett 2015). - Løpende pensjonsavsetning SPK 11,55 % og KLP 17,5 %. - Veksten i kommunale gebyrer er 2,3 %. Framskrevet budsjett for 2016 viste netto utgifter på kr ,-. Konsekvensjusteringer spilt inn fra enhetene:

6 Videre er det innarbeidet konsekvensjusteringer som enhetene har spilt inn til rådmannen, samt tiltak som ligger inne i gjeldende Handlings- og økonomiplan. Konsekvensjusteringer er økte utgifter/inntekter eller reduserte inntekter/utgifter som følge av tidligere politiske vedtak eller andre forhold som ikke enheten selv styrer over. Følgende konsekvensjusteringer er spilt inn fra enhetene og innarbeidet i enhetenes rammer: Politisk styring: Det er ikke valg i 2016 og i 2018, og rammen justeres ned med kr ,- i de årene det ikke er valg. Kontrollutvalgets budsjett for 2016 er ikke klart ennå, men rådmannen har lagt inn en budsjettøkning på kr ,- til kontrollutvalg. Dette er på linje med tidligere års økning. Tilleggsbevilgninger: Omstillingsprosjektet fra Handlings- og økonomiplan ligger inne i henhold til det som ble vedtatt i Lønnspotten: Er beregnet med bakgrunn i lønnsmasse på kr 298,5 mill. for Forventet lønnsvekst 2016 er 3,1 % i henhold til SSB sine prognoser. Overheng er beregnet til 1,01 %. Med 1. mai virkning på lønnsoppgjøret, er lønnspotten beregnet til å måtte være kr 5,364 mill. Lønnspotten for 2015 var 3,225 mill. fremskrevet til kr 3,341 mill., altså er det en økning i lønnspotten på kr 2,023 mill. Sentraladministrasjonen: Nr. Navn på konsekvensjustering Vedtaksnr Sum 1 Komtek - eiendomsskattemodul mva = ,- 2. Visma Familia nytt fagsystem etablert i mva = ,- 3. Visma Flyktning nytt fagsystem etablert i mva = Imageshop - bildedatabase mva =23.020,- 5. Nasjonal tjenestekatalog driftskostnader mva = ,- 6. Refusjon fra private inntekter KS Fra til 0 tilskudd 7. Økt stillingshjemmel fra 50 % til 100 %, ,- Næringsrådgiver 8. Vakant stilling Plan og utviklingsrådgiver i ,- Beskrivelse av konsekvensjusteringen: 1. I forbindelse med innføringen av eiendomsskatt er det tatt i bruk eiendomsskattemodul i fagsystemet Komtek. Fra 2016 har ansvarlig kommunalsjef for eiendomsskatt bedt om at lisenskostnaden dekke over IKT sitt budsjett på samme måte som andre fagsystem. 2. Acos Barnevern er fra 1.mars 2015 erstattet av Visma Familia. Dette gir økt driftskostnader. 3. Fra vår/sommer 2015 tar Nordre Land læringssenter i bruk fagsystemet Visma Flyktning. De har tidligere brukt fagsystemet Socio. Siden Socio fremdeles skal

7 brukes av NAV vil vi ikke få noe reduserte lisenskostnader. Derimot vil vi få nok et fagsystem som vi må betale vedlikehold for. 4. Det er inngått avtale om ekstern bildedatabase levert av Imageshop. 5. Nasjonal tjenestekatalog blir anskaffet i løpet av 2. og 3. kvartal (Det forutsettes at ikke tjenestekatalog leveres på andre språk enn norsk. Språkmodul koster evt. kr , - + mva å innføre.) 6. Dette gjaldt et tilskudd fra KS som kommunen mottok i forbindelse med inntak av ekstra lærlinger for noen år siden. Budsjettposten er videreført, men KS har sluttet å gi ut denne typen tilskudd. Budsjettposten må derfor settes til 0,-. 7. Økt stillingshjemmel Næringsrådgiver (fra 50 til 100 %), med lokalsamfunnsutviklingsoppgaver som «Ekte landsbyliv»/landsbyen Dokka og overordna kommunikasjonsoppgaver. Finansiert 50 % fra næringsfondet (som i dag) og i 2015 finansiert 50 % med prosjektmidler. Økonomisk konsekvens 0,- i Fra 2016 styrkes enten SA-ramme med 50 % ( ,-). 8. I forbindelse med budsjett 2015 ble det vedtatt at Plan og utviklingsrådgiverstillingen skulle holdes vakant i Hvis stillingen skal besettes, må lønnsmidlene igjen innarbeides i budsjettet for Næring: Nordre Land kommune har 39,886 GWh i konsesjonskraft som kan selges. I 2015 var budsjetterte netto inntekter knyttet til salg av konsesjonskraft kr 5,929 mill. For 2016 er det i skrivende stund ikke solgt noe av volumet til fastpris. Foreløpig budsjett for 2016 er basert på en salgspris for 2016 på 25 øre og en OED-pris tilsvarende 2015 prisen på 10,6 øre. Dette gir en reduksjon i inntektene på kr ,-. Kirkelig fellesråd: Fikk kr ,- til maling av Nordsinni kirke i 2015-budsjette. Siden dette var et engangstiltak for 2015, må disse midlene ut igjen fra budsjettet for Skole: Fra høsten 2015 økte timetallet på ungdomstrinnet, og økningen i budsjett 2016 vil da sørge for helårsvirkning av tiltaket. Nr. Tiltakets navn Sum 1 Gjesteelever i andre kommuner (halvårsvirkning i 2015 er heller ikke budsjettert). Helårsvirkning 2016 (anslag) Kr Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: Summen er uviss. Foreløpig ser den ene eleven som er skolestarter 2015 ut til å koste kr i For den andre eleven som enhetsleder vet om som er skolestarter i 2015, er dette foreløpig ikke kjent. Barnehage:

8 Nr. Navn på konsekvensjustering Vedtaksnr. Sum 1 Endringer i foreldrebetaling fra Endringer i foreldrebetaling; evt. Vedtak om gratis kjernetid for 4 og 5 åringer. 3 Endringer i foreldrebetaling; evnt. vedtak om friplasser. Beskrivelse av konsekvensjusteringen: Endringer i foreldrebetalingen fra vil føre til redusert foreldrebetaling. Sum er umulig å fastslå pr. nå. Dersom punkt 2 og 3 blir vedtatt, vil betalingen bli ytterligere redusert. Generell barnehage- og skole administrasjon: I 2016 er Kommunedelplan for Nordre Land skolen ferdig, og rammene justeres nå ned igjen til 0 i budsjett i henhold til planen. I 2015-budsjettet ble det vedtatt at kr ,- av de ,- som skolene fikk til IKT-plan i skolen, skulle finansieres av et fond avsatt på skole. Fondfinansieringen var ettårig, og forutsatt at IKT-satsningen skal opprettholdes på kr ,-, må rammen økes med kr ,-. Familie og helse: I budsjettet for 2015 ble det lagt inn 7/12 virkning av logopedstillingen. Helårsvirkning må innarbeides i budsjettet fra 2016, og utgjør kr ,-. I budsjettet for 2015 ble det lagt inn en inntektsforventning knyttet til at kommunepsykologen skal skrive sakkyndig vurdering psykologtjenester på kr ,-. Denne ordningen gikk ikke igjennom i Stortinget, og inntektsposten er derfor ikke realistisk. Rammen til enheten økes igjen tilsvarende. Men samtidig selger Nordre Land kommune veiledningstjenester fra kommunespykologen for ca. kr ,- årlig. Netto inntektsbortfall som må kompenseres er derfor kr ,-. Utgiftene til Gjøvik Interkommunale Legevakt (GIL) øker årlig, og er for 2016 anslått til kr ,-, tilsvarende som for Tilrettelagte tjenester: Tilrettelagte tjenester fikk kr ,- til anskaffelse av mobil pleie i Årlige utgifter på dette er kr ,-, derfor reduseres rammene med kr ,- for å komme ned på de årlige utgiftene. Nr. Navn på konsekvensjustering Vedtaksnr. Sum 1 Redusert refusjon ressurskrevende tjenester (A) ,- Beskrivelse av konsekvensjusteringen: Tjenestemottaker er utredet i forhold til diagnose psykisk utviklingshemmet og diagnosen er satt. Dette gir redusert refusjon ressurskrevende tjeneste, mens det gir økt ramme i forhold til antall psykisk utviklingshemmete over 16 år. Nr. Tiltakets navn Sum 2 Rettighetsfesting av BPA (Stillingsressurs 20 %) ,- Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket:

9 Kommunen er ansvarlig for å sikre at tjenesten er faglig forsvarlig. Behov for å følge opp og sikre BPA (brukerstyrt personlig assistanse) vedtakene som ytes av leverandør. Tilrettelagte tjenester har ansvar for faglig oppfølging av eksisterende vedtak. Man må regne med at flere søker om BPA etter rettighetsfesting fra som gir enkelte grupper krav på å få tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistanse. (Stillingen kan sees i sammenheng med evt oppstart boveiledningstjeneste/team) Nr. Tiltakets navn Sum 3 Kjøp av tjenester ,- Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: Kjøp av tjenester fra ideell organisasjon til enkeltbruker etter enkeltvedtak. Bo og omsorgstjenester, samt VTA plass. Omsorg og rehabilitering: Enheten har konsekvensjusteringer i henhold til økonomiplan for Det er følgende konsekvensjusteringer: Midlertidig vakans avd. leder 2 etg K-31/13 Gerica interne kostnader K-31/13 Gerica Eksterne kostnader F-152/12 dagtilbud demens 2x 20 % Utskiftinger av pasientløftere. Fikk i 2015 med samme i 2016, Nye moduler i Gerica. Faktureringsmodul, folkeregister, saksbehandling Ettårs innsparing i 2015, må inn igjen i budsjett for 2016 og videre i planperioden. Midler til Gerica-prosjektet er justert i henhold til vedtatt plan. I vedtaket for dagtilbud demens ble det vedtatt 2*20 % stillinger i 2014 og 2015, bevilgningen er derfor fjernet igjen fra Utskifting av pasientløftere er en bevilgning for å sikre tilfredsstillende utskiftingstakt. Bevilgningen ligger inne til 2018, da den fjernes. Folkeregistermodulen i Gerica var en anskaffelse for 2015, og midlene er derfor tatt ut igjen fra Teknisk drift og eiendom: Navn på konsekvensjustering Vedtaksnummer Sum 1. Brannberedskap i sommerferien ,- Beskrivelse av konsekvensjusteringen: 1. Det har de siste årene blitt stadig mer utfordrende å sikre brannberedskapen i sommerferien. Mannskapene har frivillig oppmøte på ukedager, og i ferietiden der mange er fraværende på ferie har det vært utfordrende å få tilstrekkelig oppmøte til at forsvarlig beredskap er sikret. Flere enn før reiser bort fra hjemstedet når de har ferie. I 2015 har brannsjefen sett seg nødt til å innføre ukevakter i fire uker i ferien, for å sikre at det til enhver tid kan stille minimum ett vaktlag på fire mann på utrykninger. Dette er kostnadsberegnet til kr ,-, og det er all grunn til å tro at dette også vil være nødvendig i årene fremover. Kultur: Fikk kr ,- til anskaffelse av elektronisk billettsystem i Bevilgningen fjernes fra 2016.

10 Plan og næring: Enheten har konsekvensjusteringer i henhold til økonomiplan for Det er følgende konsekvensjusteringer: Ekstern drift og vedlikehold, lisenser BraArkiv Områdereguleringsplan Dokka Sentrum ( ) Områdereguleringsplan Dokka Vest ( ) Områdereguleringsplan Landmo-området ( ) Områdereguleringsplan Elverom (2015) Områdereguleringsplan Dokka Øst (2018) Kommunedelplan Austtorpåsen ( 2018 ) Reduksjon i gebyrinntektene pga. endringer i plan og bygningsloven? Byggesaksarkivet ble scannet i Kostnader knyttet til drift og tilgang til det scannede arkivet er lagt inn i enhetens rammer, men tas ut igjen i 2016 pga. egen drift etter at nødvendige investeringer er gjennomført. Det er veldig usikkert hvordan endringene i plan og bygningsloven vil slå ut i forhold til kommunens gebyrinngang. Sannsynligvis vil kommunen få en merkbar nedgang, men dette er veldig usikkert og ikke mulig å anslå på nåværende tidspunkt. Følgende nye tiltak er spilt inn fra enhetene til rådmannen: Rådmannen har bedt om innspill fra enhetene på absolutt nødvendige nye tiltak i den enkelte enhet i planperioden. Rådmannen gjør under vurderinger en foreløpig vurdering av materialet som har kommet inn fra enhetene, og har gjort en streng prioriteringer av de nye tiltakene som er spilt inn fra enhetene. Følgende nye tiltak er spilt inn fra enhetene: Sentraladministrasjonen: Nr. Tiltakets navn Sum 1 Utvide antall lærlinger 0,- 2 Lærling nr. 2 IKT- servicefag (* over 2 år) * ( årlig) 3 Kompetanseheving/e-læringsplattform for ansatte ,- + mva = ,- 4 Microsoftlisenser (inkl. epost på mobile enheter) Ukjent på nåværende tidspkt 5 Digitalt førstevalg Ukjent på nåværende tidspkt 6 Fagsystem for sak/arkiv Ukjent på nåværende tidspkt Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. Styret i Opplæringskontoret foreslår inntak av flere lærlinger fra høsten 2016, da dette bør være et 0-spill. Enhetene må utnytte og synliggjøre verdiskapningen i enhetene, slik at nødvendig del av den kan regnskapsføres som inntekter i opplæringskontoret. 2. Stadig økning i bruk av ikt-tjenester innen alle fagområder legger stadig press på IKT-avdelingen. Enheten ønsker i tillegg å frigjøre erfarne ikt-konsulenter fra mer rutineoppgaver som kan løses av lærlinger innen IKT-servicefaget. Lærling i IKTfaget gir stor grad av verdiskapning som er til stor nytte for hele organisasjonen. Vi kan tilby en lærlingeplass med vidt faglig spenn som gir lærlingen en god faglig plattform. I tillegg er lokale læreplasser viktig for å opprettholde elevtallet ved Dokka vdg.skole. (* oppgitt kostnad går over 2 år).

11 3. Kompetanseheving/e-læringsplattform for ansatte. Det er kontinuerlig krav/behov for kursing av nyansatte og ansatte for øvrig i sentralt og fagspesifikk regelverk. Dette gjelder f.eks. innen informasjonssikkerhet, medisinhåndtering, etikk, avvikshåndtering, brannvern m.m. En del lover og forskrifter stiller nå krav til opplæring samt dokumentasjon om innhold og når den er gjennomført. De fleste arbeidstakere har en hektisk hverdag; filosofien er at det kan være enklere å sette av 5-10 minutter om gangen, enn en hel dag, og at læringsutbyttet blir større enn ved å få en stor bolk med masse informasjon på en gang. I tillegg er det enkelt å repetere tema etter behov. Verktøyet gjør det enkelt å lage korte læringssekvenser innen ønskede tema spesialtilpasset vår egen organisasjon samt at man kan administrere og følge opp at den enkelte ansatte faktisk gjennomfører kurs og evt. tester. 4. IKT-avd. er midt inne i en anskaffelsesprosess i forhold til Microsoftlisenser. Denne prosessen har pågått over tid pga. lang saksbehandlingstid hos regional anskaffelsesenhet. Det gjenstår valg av leverandør. Deretter skal hele lisensporteføljen gjennomgås og det er forventet at den vil avdekke behov økning i antall lisenser samt at det er et ønske om e-post på mobil enheter (mobiltelefoner). I tillegg pågår det et prosjekt i region for å sikre mobile enheter via et administrasjonsverktøy. Dette vil gi økte kostnader, men det er umulig å kostnadsberegne på nåværende tidspunkt. 5. Digitalt førstevalg. Fra 1.feb skal digital kommunikasjon være hovedregelen for kommunikasjon med våre innbyggere, jfr. eforvaltningsforskriften. Nordre Land kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der publikum, samarbeidspartnere og/eller ansatte er tjent med det. Dette vil kunne gi følgende effektmål: Nordre Land kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser Plan for digitalt førstevalg er under arbeid og det er derfor umulig på nåværende tidspunkt å kostnadsberegne arbeidet. 6. Fagsystem for sak/arkiv. Dagens sak/arkiv system må oppgraderes pga. at versjonen ikke supporteres av leverandøren lengre enn til Pga. store kostnader ved oppgradering samt at leverandøren kommer med en helt ny versjon vil vi med stor sannsynlighet måtte gjennomføre fullstendig anskaffelsesprosess. I tillegg er det samtidig planer for fulldigitalisering av saksarkivet. Det er pr. i dag umulig å kostnadsberegne prosjektet.

12 Kirkelig fellesråd: Nr. Tiltakets navn Sum 1 20 % økning i stilling for sekretær Maling av Nordsinni kirke (Haugner blir tatt i 2015) Tak alle kirker sjekkes Sikre tak med beslag Rundvask kirker Serviceavtale for kirkeklokker årlig sum Møbler til lokaler på kirkekontoret Freser til Østsinni gravplass Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1: 20 % stilling som sekretær. Behov: Menighetssekretæren har for mange oppgaver for stillingen på 80 %, og får ofte etterslep på flere områder. Stillingen ble utvidet med 20 % i 2011, men på grunn av mere arbeid etter pålegg fra sentrale hold, er det fortsatt for lite sekretærressurs i fellesrådet. Kirkevergen har også stort arbeidsområde og har i travle perioder behov for sekretærressurs. Menighetssekretærens oppgaver: - Kontakt med publikum. - Oppdatere alle internettsider for kirken. - Føring av lønn og kontering av fakturaer. - Utsendelse av diverse brev, referat, innkallinger for menighetsråd og prester. - Regnskapsføring for menighetsråd med årsoppgjør. Sørge for at regnskap blir revidert. - Sende ut dåpshilsener til 1, 2 og 3 årsdagen for dåpen. - Sende ut informasjon/brev til konfirmanter, med registrering av nye konfirmanter. - Registrere dåp og vigsler, og skrive ut dåpspapirer og brudeparbibler. - Menighetsbladet informasjon. - Finne gullkonfirmanter med adresse (mye jobb), og tidligere utsendte brev til de 4 menighetsrådene. Hjelpe til med å sende ut informasjonsbrev og invitasjon til gullkonfirmantene. - Innhente bilder av konfirmanter og gullkonfirmanter. - Innhente navn og adresser på 4 åringer, 6 åringer og elever på 5. trinn og konfirmanter. - Sende ut brev og bestille gjeldene bøker. - Ha en komplett oversikt over de som skal minnes i minnegudstjenestene i våre kirker, gjennomføre kontroll av navnene opp med kirkegårdsarbeidernes lister.

13 - Ha navn og adresser klart på festere som skal ha invitasjon til minnegudstjenesten, og sende ut denne. - Digital kirkebokføring for de fire menighetene våre. - Registrere inn dåp i Den norske kirkes medlemsregister etter at dåpen er foretatt. - Registrere og fylle ut innmeldinger og utmeldinger av Den norske kirke. - Registrere gravminner inne på Ecclesia. - Hjelpe til med å registrere inn festere, og sende ut informasjonsbrev, fakturaer til festere via Ecclesia. Publikumskontakt i forhold til festeavgift og bruk av Ecclesia kirkegårdssystem. - Ha ansvar for referat ved stabsmøtene. - Oppdatere gudstjenestelisten, registrere dåp, vigsler, samtaler, konfirmantsamlinger, konserter, ofringer m.m. - Trykke opp å binde inn kondolanseprotokoller til kirkene våre. - Ansvar for innkjøp av kirkevin, oblater, konvolutter, bøker, div. forbruksvarer til kirkene. - Ansvar for å kopiere opp, og videreformidle informasjon ved menighetsrådsvalg. - Ansvarlig ved avslutninger for staben. Ordne med mat/bestille og eventuelt gaver/gavekort. - Føre og sende inn statistikk for de 4 menighetsrådene via nett. - Det er ikke mulig å gjøre dette innenfor de oppgitte rammer. Konsekvensene av ikke å gjøre dette blir at arbeidet hoper seg opp både for prestene og kirkevergen. Prestene som selv har for mye å gjøre må gjøre ting selv istedenfor å be sekretæren om å gjøre det som naturlig ligger til sekretæren andre steder. Ved siden av at ting ikke blir gjort får vi økt slitasje og stress på annet personale. Vi får i dag utstrakt hjelp fra fellestjenesten, men mye av arbeidet forutsetter å være på stedet på grunn av åpningstider og spesielt fagfelt. 2. Maling av Nordsinni kirke Kirken er ikke malt siden 1999, og det er meget viktig at denne blir malt i Det flasser av, særlig på vindskier m.m. I 1999 kostet det å male kirken. Den siste kirken som ble malt var Østsinni kirke i 2007, med en kostnad på ca. kr Det er nødvendig å ta et tak i forhold til maling på flere av kirkene i årene som kommer. 3. Tak alle kirker undersøkes og repareres - kr ,-. Det er behov for å sjekke og vedlikeholde tak ved alle kirkene. Vi opplever nå ofte at skifer fra takene raser ned når det er vind eller når det går takras. Dersom takene ikke blir ettersett med det første kan vi i verste fall risikere at noen får skiferstein i hodet. Det kan får alvorlige konsekvenser. 4. Beslag på takene ved Lunde, Åmot, Nordsinni - kr ,-. Det er behov for å få tettere tak. Dette tiltaket vil ikke ha noen umiddelbare økonomiske konsekvenser, men på sikt vil en få mindre utgifter til reparasjoner. Det kan ikke løses innenfor eksisterende rammer. 5. Rundvask kirker kr ,- til kr ,- pr. år. Her kan noe gjøres på dugnad, men det er allikevel nødvendig med en nedvasking en gang i blant av fagfolk. Dersom vi hadde vasket en kirke i året hadde vi kommet rundt på en syvårsperiode..

14 6. Serviceavtale for kontroll av kirkeklokker kr ,- pr. år. Olsen og Nauen skriver litt om hvorfor det er viktig å ha service på kirkeklokker: Våre utallige besøk rundt om i Norges kirker har tydelig vist at det er et stort behov for faglig tilsyn og vedlikehold av kirkeklokkene med tilhørende utstyr. Med over 160 års erfaring gjennom 6 generasjoner tør vi påstå at vi er godt skikket til å utføre et slikt ettersyn. Klokker med håndringing bør ha faglig ettersyn hvert 10 år. Klokkeinstallasjoner der ringemaskiner er montert bør ha tilsyn hvert år eller hvert år, alt avhengig av om det er åpne eller lukkede tårn. Spesielt værutsatte klokkeinstallasjoner bør ha service hvert år. HMS En kirkeklokke varer normalt i århundrer, men dens armatur, (aksel, kulelager, opphengsbolter, kolbe, læroppheng, o.s.v.), krever regelmessig faglig tilsyn, og enkelte deler fornyelse ca. hvert år. Manglende tilsyn kan medføre at klokken eller deler av armaturen løsner og faller ned og kan skade person og/eller materiell. Det har vært en rekke stygge episoder hvor kolben har løsnet og falt ut av klokken og utgjort en stor fare for klokkeren i tårnet og/eller menigheten utenfor tårnet. En kirkeklokke med slitt eller dårlig armatur kan være tung og vanskelig å ringe. Regelmessig vedlikehold og ettersyn av klokkeinstallasjoner er en viktig del av et godt internkontrollsystem. En fast avtale med oss er en enkel måte å forsikre seg om at dette blir fulgt opp. DRIFTSSIKKERHET Klokkeklang er en viktig ingrediens i de fleste kirkelige handlinger. Et uforutsett havari, og følgelig mangel på klokkeklang, er selvsagt ikke ønskelig. For å redusere sannsynligheten for et havari er det viktig å være proaktiv. Dette gjøres ved å bytte slitte deler før slitasjen blir kritisk eller erstatte komponenter som tradisjonelt har begrenset levetid. Det er også viktig å oppgradere automatiske anlegg når de begynner å bli gamle. En fast vedlikeholdsavtale vil gi forutsigbare vedlikeholdsutgifter og redusere behovet for dyrere hastebesøk. BEVARING AV KULTURMINNER Mange av klokkene i Norges kirker er viktige kulturminner. Manglende tilsyn og utskifting av slitte deler representerer en fare for bevaringen av disse. En slitt kolbe kan for eksempel utsette klokken for unødvendig slitasje. Klokken blir smidd ut på treffpunktene noe som øker faren for sprekkdannelse. Hvis klokken først sprekker vil den miste klangen og være ødelagt for alltid. Ettersom kirkeklokker og ringemaskinanlegg omfatter til dels store verdier som det er i alles interesse å ta forsvarlig vare på mener vi at regelmessig vedlikehold er av stor betydning slik at anleggene virker tilfredsstillende år etter år med minimale uforutsette vedlikeholdsutgifter. Hver utført service følges opp med en servicerapport hvor det også gis pristilbud på større deler som bør/må utskiftes for å ivareta sikkerheten eller øke brukervennligheten. 7. Møbler til lokalene på kirkekontoret ,-.

15 Lokalene på kirkekontoret har behov for oppgradering. Både maling og utskifting av møbler er nødvendig. Maling er en sak vi kommer til å søke AS Sentrumsbygg om å få gjort. I dag er det stor møtevirksomhet ved kirkekontoret, og møterommet som også brukes til pauserom har behov for oppgradering. Lokalene blir brukt av kirken og avløserlaget. Det er behov for å kjøpe inn møtebord og stoler til ca. 16 personer. Fellesarealene bærer også preg av slitasje, det er meget gamle stoler og bord der, og som et offentlig kontor bør det gjøres noen oppgraderinger der. Området blir brukt til pauserom, møterom, og venterom for publikum. Det er ønske om å skifte ut nåværende møbler med en sofa, og stoler som passer til formålet. I tillegg er det behov for utskifting av overskap og benk i fellesarealet. 8. Freser til Østsinni gravplass ,-. Nåværende freser er fra 1987, og er utslitt. Dersom den ikke havarerer høsten 2015, må vi kjøpe ny våren Kulturskole: 1. Moderasjonsordning i kulturskolen Enhetsleder har undersøkt betalingssatsene i våre nabokulturskoler. Med unntak av Etnedal (som ligger veldig lavt) er prisen for spilletimer/sangtimer noe høyere enn i Nordre Land. Søndre Land ligger lavest med kr. 1260,- i halvåret. Østre Toten ligger høyest med kr. 1730,- i halvåret. Vår elevavgift er kr. 1090,- i halvåret. Med bakgrunn i dette er det mulig å heve den ordinære elevavgiften noe og innføre en moderasjonsordning for familier som betaler for flere elevplasser. Dette er en ønsket ordning hos mange av Kultuskolens brukere. Ut fra de foreslåtte prisene nedenfor vil ikke dette koste kulturskolen noe siden kulturskolens totale inntekt vil bli omtrent det samme som nå. En moderasjonsordning er tenkt slik at alle familier med barn i kulturskolen betaler 1 plass til full pris. For øvrige elevplasser betales 2/3 av ordinær pris. (For barnekor betales uansett 2/3 pris.) Ca. halvparten av elevplassene i kulturskolen vil bli omfattet av en slik moderasjonsordning. (Voksne elever som har enkelttimer i kulturskolen vil ikke få redusert pris.) Ut fra dagens priser vil den ordinære elevavgiften bli kr. 1308,- Redusert pris vil bli kr. 872,- Disse prisene må selvsagt justeres ved nyttår på vanlig måte. 2. Friplasser for elever fra familier med lav inntekt. Det er en kjent sak at mange barn ikke har mulighet til å gå i kulturskolen grunnet familiens økonomi. Jeg synes det er uheldig at noen barn ikke får mulighet til å utvikle sine kunstneriske evner grunnet dårlig økonomi. Det skaper et større klasseskille. Jeg har undersøkt med våre nabokommuner om friplasser, og det er litt ulik praksis med hvordan dette praktiseres. Det er benyttes to ulike modeller. Gjøvik og Østre Toten har et søknadsskjema der foreldrene oppgir inntekt og utgifter. Søknadens vurderes av kulturskolerektor. Det er svært får som benytter seg av dette, Gjøvik har 3 elever pr. i dag. Det er grunn til å anta at behovet er langt større. En annen modell er å inngå avtaler med barnevern- og flyktningetjenesten der de betaler for elevplassene i kulturskolen. Dette praktiseres bl. a. på Hadeland og i Vestre Toten. Enhetsleder ønsker en kombinasjon av disse ordningene. Enhetsleder mener også det er viktig at alle potensielle brukere kjenner til at kulturskolen har friplasser. Enhetsleder er usikker på kostnadene ved dette og innen hvilken enhet utgiftene skal føres. Det bør derfor gjøres noen undersøkelser og skisseres en modell i løpet av høsten. Utgiftene vil tilsvare elevavgiften for hver enkelt bruker. Enhetsleder ønsker et klarsignal for å jobbe videre med dette.

16 NAV: Nr. Tiltakets navn Sum 1 Økte ressurser vedr. økonomisk sosialhjelp (livsopphold boutgifter) Kr Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: Enheten (sosialtjenesten) hadde i 2014 regnskapstall som gav et overforbruk på ca. kr i overforbruk iht opprinnelig budsjett. Enheten fikk tilført kr i løpet av budsjettåret 2014 men fikk allikevel et betydelig overforbruk innen postene livsopphold og boutgifter. Regnskap hittil i 2015 viser at enheten også i 2015 vil få et betydelig merforbruk innen livsopphold, boutgifter og KVP. Bidrag til livsopphold er pr. april 2015 overskredet med 107,25 % iht. budsjett. Budsjett for KVP har et betydelig overforbruk (47,82) og bør styrkes budsjettmessig i ovennevnte periode. Årsakene til overforbruket både i 2014 og hittil i 2015 skyldes at mange flyktninger ikke kommer ut i ordinært arbeid p.g.a. språkvansker og blir av den grunn mottakere av sosialhjelp. Enheten opplever at antall brukere har økt og at flere går lengre på sosialhjelp. Lengre tid på sosialhjelp skyldes i mange tilfeller at det er mangel på tiltak/praksisplasser for å kvalifisere seg til ordinært arbeid. I de senere år har boutgiftene på Dokka økt vesentlig. Dette samt økte strømpriser har resultert i overforbruk på denne budsjettposten. Enhetsleder anser budsjettet for 2015 som urealistisk å overholde utifra ovennevnte utfordringer som enheten har hatt over tid. Ytelser etter Lov om sosiale tjenester er lovpålagte, og enhetsleder opplever at de ansatte ved enheten bestreber seg for å finne gode løsninger rundt brukerne for å unngå unødvendige utgifter iht budsjettet. Tilrettelagte tjenester: Nr. Tiltakets navn Sum 6 Øke andel høgskoleutdannet ,- Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: Det er en lav andel høgskoleutdannet. Behov for å endre 2 årsverk fra fagarbeider til 3 årig høgskole. Snertin og Åsligata har størst behov. 1 årsverk i 2016 og 1 årsverk i Nr. Tiltakets navn Sum 7 Multidose ,- Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: Frigjøre tiden det brukes på dosering til tid til brukerrettet fag i boligene Nr. Tiltakets navn Sum 8 Sikre faglig oppfølging og kvalitet med å øke tid til fagansvarlig i boligen ,- Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: Behov for å øke tid for fagansvarlig i bolig for å sikre faglig forsvarlige tjenester, økt veiledning til ansatte, kvalitetssikring og oppfølging av tvangsvedtak og enkeltvedtak. Enheten har lite «frikjøp» da ressursen har blitt brukt direkte til tjenestemottaker gjennom

17 vedtak og at tjenesten har liten andel høgskoleutdannete. Et viktig mål framover å utvikle fagteamet i tjenesten. Tildelingskontoret mangler vernepleiefaglig kompetanse og Tilrettelagte tjenester deltar på vurderinger, revurderinger og utforming av vedtak. I sak 13/928 F-skap adm.: I budsjett for 2013 ble det prioritert 50 % stilling til koordinerende enhet og denne stillingen anbefales økt til 100 % som saksbehandler. Kontoret mottar flere søknader enn noen gang og hvorav 20 % er tilegnet den tiden tidligere Tilrettelagte tjenester brukte til saksbehandling av vedtak. I denne økningen av stilling innebar saksbehandling av vedtak til nye Tilrettelagte tjenester. Ved rekruttering i stilling ble ergoterapeut ansatt. TT bruker tid til vedtak og må bruke vernepleier fra annen bolig ved for eksempel revurderinger for å unngå «bukken som passer havresekken». Denne økning tas innenfor egne rammer ved økt refusjon ressurskrevende tjenester. Antall ressurskrevende tjenester har økt og med det øker også oppfølgingen og samordning av sammensatte behov, økt tid til koordinering av tjenester. Omsorg og rehabilitering: Nr. Tiltakets navn Sum 1 Opprette boveileder, sammen med TT og FH til sammen 2 Økt bruk av omsorgslønn Opprette palliative senger på rehab avd Multidose også i institusjon (ikke rehab) Øke stilling i kreftomsorg med 20 % E- lås i hjemmetjenesten, samme sum i 2017 og Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: Tiltakene er i hovedvekt tatt ut av tiltaksdelen i Utviklingsplan Videre begrunnelse for tiltakene finnes der. Tiltak som er listet opp står som budsjett sak 2016 i utviklingsplanen. 1. Se videre begrunnelse i kap. 5 i Utviklingsplan. Summen er årslønn + 1,3. Årslønn skal deles på 3 enheter. 2. Tiltaket er nevnt i Utviklingsplanen kap Rehabavdelingen ønsker å opprette 2 palliative senger for pasienter i siste fase. I summen er det utstyr og møblering av rom til denne svært sårbare gruppen. Landmo har pr i dag ikke et fullverdig tilbud til terminale pasienter. Det er noe medisinsk utstyr samt penger til møbler for innredning av en liten stue som pårørende og bruker kan benytte. Terminale pasienter har naturlig nok mye besøk av pårørende, og det er viktig at det er utstyr og lokaliteter tilpasset dette. 4. Høsten 2015 begynner (endelig) hjemmetjenestene i NLK med multidose. Enheten OR mener at når multidose er implementert i hjemmetjenesten bør også brukere på Landmo få tilgang til multidose. Dette vil som i hjemmetjenesten frigjøre

18 sykepleierressurser i avdelingene. Rehab avdelingen bør ikke implementeres, da brukerne her ikke er lenge nok eller har stabile nok medisinlister. Multidose koster 2000 kroner pr bruker pr år. Summen er derfor 2000 kroner, ganger 70 beboere, er lik årlig kostnad for multidose i sykehjem. 5. Forekomsten av kreft i kommunen øker stadig, i tillegg til at behandlingen blir mer kompleks. Enheten trenger å styrke kreftomsorgen med en ekstra dag pr uke. 6. I hjemmetjenesten er nøkler til brukere en fast utfordring. Tieto som leverer Gerica har nå utviklet e-lås. Denne mekanismen settes på innsiden av brukerens ytterdør (ingen boring, settes i eksisterende lås). Ved at den sitter på innsiden av ytterdøren kan ikke alle se nøkkelbokser og vite at her bor en bruker av hjemmetjenester. Når hjemmetjenesten kommer kan de låse opp og igjen ytterdøren ved hjelp av mobiltelefonen. Hjemmetjenesten vil ikke trenge nøkler og når de låser opp/igjen vil dette logges i Gerica. Den anslåtte summen vil dekke låser pr år. På 3 år vil da alle våre brukere kunne være knyttet til e- lås. Spesifisert budsjett fra Tieto som leverandør viser at vi for oppsatt sum vil få 70 låser i 2016, 89 låser i 2017 og evnt. 100 låser i Teknisk drift og eiendom: Nr. Tiltakets navn Sum 1 Økte vedlikeholdsmidler i drift til kommunale veger ,- 2 Økning til daglig renhold Rehab (16,1 % stilling) ,- 3 Økt stillingsprosent for brannmannskaper ,- Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. Behov for mer vedlikeholdsmidler i drift til kommunale veger. Budsjettet til vintervedlikehold har flere sesonger vist seg å være for knapt, og vi har fått betydelige kostnadsoverskridelser her. Det er også for knappe rammer til sommervedlikehold og det er her et stort behov som ikke kan tas over investeringsbudsjettet. 2. Omsorg og rehabilitering ønsker daglig renhold av rom og bad på rehab-avdelingen. (5 dager i uka) Økningen er beregnet til 5,4 t/uke som tilsvarer 16,1 % stilling. 3. I brannvesenet så ser vi at vi får stadig flere typer oppdrag som krever kursing og jevnligere øvelser som er beskrevet i NOU2012:8. Vi ser at våre tilmålte timer med øvelser ikke strekker til for å komme i gjennom alle typer øvelser, kurs og sertifiseringer i løpet av året. Som vi har meldt ifra om tidligere så ser vi absolutt behov for å utvide 3,65 % stillinger til ca. 5 % for å kunne holde kvaliteten på mannskapene i alle typer oppdrag og tilfredsstille kravene til øvelser og opplæring. ( f.eks. så har vi fått overflateredning, hjertestarter, flere typer ambulanseoppdrag, akutt forurensning, flomberedskap osv. de siste årene samt at det kreves mere for å være oppdatert på HMS, kommunikasjon og brannvesenets utstyr.) Brannvesenet har blitt en sentral del av den akutte helseberedskapen og mengden oppdrag her har økt mye. Nordre Land brannvesen er Norges første brannvesen som er sertifisert til å sette I-gel tuber i forbindelse med livreddende førstehjelp, og ble landets første brannvesen som reddet liv med denne metoden ved utrykning til en hjertestans i april Ved å øke til 5 % stilling vil vi få en merutgift i lønn på ca kr i året.

19 Kultur: Nr. Tiltakets navn Sum 1 Økt tilskudd lag og foreninger, idrett Økt tilskudd lag og foreninger, allmenn kultur Oppgradering på biblioteket Gittervegger og basketballstativ uteområdet ved Parken Film og videoredigeringsutstyr, Parken Beskrivelse/begrunnelse for det enkelte tiltaket: 1. Økningen av tilskuddet til idrett vedtas normalt gjennom kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet. Da gjeldende plan ikke gjelder lenger enn t.o.m. 2015, foreslås samme økning som fra 2014 til 2015, og da ikke som konsekvensjustering, men nytt tiltak. 2. Prosentvis økning av tilskuddet til allmenne lag og foreninger som tilsvarer vedtatt økning til idrettsformål. 3. Oppgradering av barne- og ungdomsavdelingen til moderne standard med bl.a. PCer for spill og andre digitale aktiviteter, samt el. Installasjoner og lysanlegg til mindre arrangementer. Oppgradering av el-anlegg på kontoret og belysning i møte- og grupperom, bokavdeling og utstillingsvinduer. 4. Kjøp og montering av basketballstativer med gittervegger på det asfalterte arealet mellom Parken og mekkeverkstedet. Gitteveggene monteres i bakkant av basketballstativene som skjerming mot bedehustomta og parkeringsplassen. Kan trolig få 50 % spillemidler til dette, da må i så fall disse forskutteres. 5. Parken ønsker å utvide tilbudet til ungdom som er interessert i film, og vil derfor gå til innkjøp av redigeringsutstyr for film og video. Plan og næring: Har behov for noe økte lederressurser innen plan eller til skogbrukssjef. Reduksjoner i enhetenes rammer: For å kunne legge frem et forslag til budsjett for 2016 i balanse, har rådmannen måttet foreslå noen reduksjoner i enheters rammer. I statsbudsjettet legger regjeringen hvert år opp til effektivisering i kommunene, for at rammene til kommunene skal være tilstrekkelige til å dekke satsninger fra statlig hold, demografi og endringer i pensjonskostnadene. Rådmannen legger derfor inn forventninger om effektivisering på enhetene, tilsvarende 1 % av framskrevet ramme. Hvordan effektiviseringen vil bli foretatt i den enkelte enhet, vil enhetslederne kunne utdype gjennom prosessen. I rådmannens forslag til saldert budsjett er det lagt inn ytterligere reduksjoner i enhetene for å oppnå balanse: Sentraladministrasjonen: Stillingen som plan- og utviklingsrådgiver foreslås å holdes vakant også i 2016, noe som gi en innsparing på kr ,- som er lagt inn under konsekvensjusteringer.

20 Dette er en stilling der det pr i dag mangler nødvendig kompetanse i administrasjonen. Både kommunalplanstrategi og samfunnsdelen skal revideres tidlig i kommende periode, og administrasjonen har pr i dag ikke kapasitet til disse oppgavene og andre utredninger. Skolene: I følge beregnet utgiftsindeks drives skolene i Nordre Land kr 517 dyrere enn landsgjennomsnittet pr innbygger korrigert for beregnet utgiftsbehov. Dette utgjør kr 3,485 mill. Rådmannen vurderer det til at skolene kan utfordres til en innsparing på kr 1,5 mill. årlig. Selv med denne reduksjonen i rammene til skole, vil fortsatt være et område som ligger langt over i ressursbruk, i forhold til den beregnede utgiftsindeksen som kostnadsnøklene gir. Familie og helse: I budsjettet for 2015 ble det lagt inn en forventing om inntekter knyttet til salg av tjenester for kommunepsykologen. Denne inntektsmuligheten ble ikke godkjent fra statlig hold, og inntektene er derfor ikke realistiske. Rådmannen mener at enheten må utfordres til å dekke bortfallet av inntektsmulighet innenfor egne rammer. Tilrettelagte tjenester: I vedtatte handlingsplan ligger det i 2016 inne en 20 % stilling til administrering og oppfølging av den rettighetsfestede BPA-ordningen. Rådmannen ser ikke å kunne prioritere denne stillingen nå, og ønsker at enheten ser på muligheten for å eventuelt løse dette innenfor eksisterende rammer. Dette gir da en innsparing på kr ,- som er lagt inn i rammen under konsekvensjusteringer. Fra 2014 ble det benyttet en ny beregningsmåte for refusjon for ressurskrevende tjenester. Dette gav vesentlige merinntekter i 2014 sammenlignet med gammel beregningsmåte. De økte inntektene er foreløpig ikke hensyntatt i rammene til Tilrettelagte tjenester. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen fra 2016 foreslår rådmannen at inntektene knyttet til ressurskrevende tjenester økes med kr 2 mill. Denne økningen gjør at enheten ikke vil ha noen reserve knyttet til inntektssiden, og små endringer i bortfall av refusjon eller høyskoleutdannet personell, vil rask kunne gi utfordringer i form av mindreinntekter. Omsorg og rehabilitering: Enheten har gjort en fantastisk jobb med å redusere sykefraværet på enheten. Sykefraværet er redusert fra 15,1 % til 11,1 %. Redusert sykefravær gir mindre behov for bruk av vikarer og dette kan grovt beregnes til en besparelse på kr 1,6 mill. forutsatt 200 årsverk i enheten og at 20 % av nedgangen i sykefravær er korttidsfravær. Rådmannen vurderer derfor at rammen til Omsorg og rehabilitering kan reduseres med kr 1 mill. Plan og næring: I forbindelse med handlings- og økonomiplan for ble det vedtatt at Plan og næring skulle opprette en 3-årig planleggerstilling som skulle finansieres av disposisjonsfond. Denne stillingen ligger fortsatt inne i denne planen for perioden 2016 og 2017 med finansiering fra disposisjonsfond. Plan og næring har midlertidig vakante stillinger i 2016 på ca.1 årsverk dette gir en midlertidig innsparing på kr ,-.