Oppdatering av normer for arbeidsbelastning

Transkript

1 Den Norske Patologforening Oppdatering av normer for arbeidsbelastning 2009 Vedtatt på Årsmøtet 27. mars 2009

2 Styrets vurdering og forslag På bakgrunn av Eide-utvalgets forslag til oppdatering av arbeidsbelastningsnormene ble det som del av saksbehandlingen utført en bred høring blant alle medlemmer av DNP og blant avdelingsledere ved landets patologiavdelinger og laboratorier. Styret gjennomgikk dette materialet og foretok en samlet vurdering av de ulike forslag og synspunkter. Styret foreslo følgende for Årsmøtet 2009: 1. Det foretas en forenkling av normene med færre kategorier, men likevel slik at endel kategorier for spesialiserte undersøkelser beholdes med separate oppjusterte normtall (se tabell). 2. Det foreslås at store universitetsavdelinger kan anvende et tillegg på 15% i forhold til standard normtall (for de ulike kategorier). Ad. 1: Dette er i tråd med Eide-utvalget. Styret støtter de konkrete forslag til normtall (som vist i tabell). Færre kategorier har særlig fått tilslutning fra mellomstore og mindre avdelinger. Større avdelinger med mer differensiert aktivitet tar til orde for at man likevel bør opprettholde en del spesifiserte prøvetyper, eller at noen normtall er satt for lavt (for eksempel barneobduksjoner, cytologi). Ad. 2: For å kunne innføre en forenkling av systemet og likevel opprettholde en forskjell mellom store universitetsavdelinger med svært differensiert drift (for eksempel molekylærgenetiske undersøkelser, barneobduksjoner, forskning, m.m.), og mellomstore og mindre avdelinger, foreslås en kompensatorisk mekanisme ved at store universitets-avdelinger, dvs. avdelinger med robust akademisk stab (flere stillinger) samt dokumentert og jevn vitenskapelig produktivitet (Rikshospitalet- Radiumhospitalet, Ullevål, Haukeland, St. Olav, UNN) kan benytte et påslag til normene på 15%. Listen skal ikke oppfattes som permanent. Det legges også til grunn at de største avdelingene (som nevnt ovenfor), med en rekke spesialiserte funksjoner, har den største belastningen også når det gjelder møtevirksomhet relatert til diagnostisk arbeid. Styret er imidlertid noe i tvil om hvorvidt nye normtall kan sies å fullt ut gjenspeile den betydelig økning i tid til kliniskpatologiske møter (forarbeid, møter, etterarbeid) som har funnet sted gjennom de siste årene. Dersom man kun skal benytte normene til å belyse avdelingenes totale aktivitet, vil det ikke være behov for å synliggjøre delaktivitet internt, såfremt de nye normtallene tar tilstrekkelig høyde for samlet produksjon. Med de nye normene vil prinsipper for intern fordeling av arbeid i større grad måtte avgjøres av den enkelte avdeling og vil således kunne variere. Styret har ikke vurdert hvor fornuftig dette er. Styret mener at forskning i patologi bør synliggjøres bedre, og arbeider med initiativ som kan fremme dette. Per i dag foreligger det ikke noe godt system for å normsette forskningsarbeid. Styret mener at definerte ressurser til forskning er svært viktig for å

3 sikre god fagutvikling og støtter Eide-utvalget som tar til orde for at den enkelte avdeling må avsette en ressursramme til forskning.

4 Nye normtall for undersøkelser i patologi (2009) Det forutsettes en 40 timers arbeidsuke med enheter utført av spesialist i patologi per år. Et årsverk settes tilsvarende til enheter, basert på 37.5 timers ordinær arbeidstid per uke og kompensert for 5. ferieuke. 1 Leger under utdanning utfører 50 % av en overlege med 40 timer arbeidsuke. Aktivitet utover 40 timers uke vil forutsette en intern arbeidsavtale med legene. Full obduksjon 50 enheter per obduksjon (260 obduksjoner per år) Undersøkelse av fiksert hjerne med 30 enheter per hjerne mikroskopering (434 hjerner per år) Biopsi/Kirurgisk preparat 7 enheter per biopsi/ kirurgisk preparat (Årsverk: 6685 glass; 1857 remisser) Cervixcytologisk preparat 0,6 enheter ( cytologiske prøver per år) Annen eksfoliativ cytologi 2,5 enheter (5 200 cytologiske prøver per år) Punksjonscytologi 5 enheter (kun tolkning) (2 600 prøver per år) 10 enheter (prøvetaking og tolkning) (1 300 prøver med tolkning og prøvetaking av patolog per år) Frysesnitt/Telepatologi 15 enheter per undersøkelse Elektronmikroskopi 30/15 enheter 2 Molekylærgenetisk undersøkelse 5 enheter In situ hybridisering (FISH, CISH, SISH) 30/15 enheter 3 Flowcytometri 15/5 enheter 4 1 Årsverk: I tillegg til justering for ordinær arbeidstid (37.5 timer) er også lagt til en justering for den 5. ferieuken, som er kommet til. Normtallet er avrundet (oppover) til (2.5 t fra 37.5 til 40.0 er overtid; pliktig utvidet arbeidstid PUA). 2 Elektronmikroskopi: 30 enheter for mikroskopering, billedtaking og tolkning utført av lege; 15 enheter for kun tolkning av ferdige bilder. 3 In situ hybridisering: 30 enheter for full undersøkelse utført av lege; 15 enheter der telling av signaler er utført av bioingeniør. 4 Flowcytometri: 15 enheter for lege ved immunfenotyping ved leukemi / 5 enheter ved ploidi-undersøkelser

5 Bakgrunn for oppdatering av normene Styret i DNP nedsatte et utvalg (ledet av Tor J. Eide) som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til oppdatering av arbeidsbelastningsnormene i patologi. Bakgrunnen er at det har gått en stund siden siste revisjon (1995), og flere og flere synes å være av den oppfatning at normtallene ikke lenger er fullt ut dekkende for å beregne belastningene og oppgavene i faget. Mandatet ble utvidet til også å omfatte forskning, metodeutvikling og klinisk møtevirksomhet som er ufullstendig dekket i dagens normer. Eide-utvalgets forslag Utvalget baserte sitt arbeid på foreliggende grunnlagsdokumenter, først og fremst tidligere versjoner av normene (Skjørten-utvalget fra 1977; Kvalitetsutvalget DNP fra 1995). Utvalget har også vurdert internasjonale systemer. Videre ble det innhentet tall fra tre større sykehus i Norge for økning i antall blokker og glass per remisse i perioden Det ble i dette materialet (ca. 25% av patologiarbeidet nasjonalt) funnet en økning på om lag 20% for antall blokker og 50% for antall glass per remisse. Eide-utvalget foreslår en forenkling av dagens system med færre kategorier og lavere detaljeringsgrad. Dette vil bli kompensert i en økning av normtallene slik at de nye normene samlet sett skal gjenspeile økt belastning i faget. Utvalget legger til grunn at 40 timers arbeidsuke for spesialist i patologi svarer til enheter. Leger under utdanning utfører 50% av en overlege med 40 timers arbeidsuke. Aktivitet utover 40 timers uke vil forutsette en intern arbeidsavtale for den enkelte lege. For spesifikke kategorier foreslås følgende: Obduksjon: Utvalget foreslår å slå sammen barneobduksjoner og voksenobduksjoner. Normtallet er økt fra 40 (voksenobduksjon) til 50 for alle typer obduksjoner. Undersøkelse av fiksert hjerne med mikroskopering er foreslått redusert fra 45 til 30 enheter. Biopsier: Utvalget vil slå sammen prøver av polikliniske og inneliggende pasienter på eget sykehus, og utvalget foreslår Saat man ikke skal operere med normering for ulike biopsityper. Utvalget vil også innføre antall glass som en parameter i normering av biopsier (små biopsier og kirurgiske preparater). Utvalget foreslår at gjennomgang av 2000 remisser per år eller 7200 glass (3,6 glass per remisse) vil svare til et årsverk. Dette svarer til 7 enheter per remisse. Det skilles ikke mellom ulike biopsityper. Cytologi: Utvalget foreslår å opprettholde normtallet fra tidligere (Revisjonen fra 1995): 0.6 for cervix, 2 for annen exfoliativ cytologi, og 5 for punksjonscytologi (10 enheter for prøvetakning med tolkning). Frysesnitt og Telepatologi: Utvalget foreslår å øke normeringen fra 7 til 15 enheter. Elektronmikroskopi: Full elektronmikroskopisk undersøkelse med mikroskopering av blåsnitt og ultratynne snitt utført av lege gir 30 enheter per pasientprøve.

6 Mikroskopering og billedtaking utført av bioingeniør gir kun 15 enheter for tolkningsarbeid og besvarelse utført av lege. Molekylærgenetisk undersøkelse: Utvalget foreslår 5 enheter. In situ hybridisering: Mikroskopering med telling av signaler og beregning av ratio og tolkning utført av lege gir 30 enheter. Medvirkning av bioingeniør i utførelse av FISH analyse gir 15 enheter for tolkningsarbeid for lege. Flowcytometri: Tolkningsarbeid av flowcytometrisk prøve med flerparameter analyse ved utredning av lymfom og leukemier gir 15 enheter. Tolkning av ploidiundersøkelser gir 5 enheter. Forskning: Utvalget er av den oppfatning at det ikke er gode nok variabler som på en fornuftig måte kan synliggjøre forskningsaktivitet på samme måte som for diagnostiske oppgaver. Utvalget vil likevel anbefale rammer for forskning som avdelingene kan forholde seg til. I planlegging av forskning foreslår utvalget at tilgjengelige ressurser (personale og driftsmidler) til forskning er på minst 20% av totalbudsjettet på en universitetsavdeling og ikke mindre enn 10% på alle andre patologiavdelinger. Metodeutvikling: Metodeutvikling har elementer av forskning, men vil på en patologiavdeling som hovedregel tjene diagnostiske oppgaver. De foreslåtte normer for spesialiserte undersøkelser har en normering som tar noe høyde for å inkludere metodeutvikling (men ikke forskning). Klinisk møtevirksomhet: Utvalget er av den oppfatning at klinisk møtevirksomhet er integrert i de opprinnelige normene, men at en tilbakeføring av normene til å gjelde 40 timers uke (justert til 37,5 timer i 1994) vil kompensere for det merarbeid som er tilkommet av ulik karakter, som møtevirksomhet og annet administrativ aktivitet. Høring blant landets patologer Utvalgets rapport om forslag til nye arbeidsbelastningsnormer ble sendt på høring til alle medlemmer i Den norske patologforening og til alle landets patologiavdelinger og laboratorier, med frist Det innkom totalt 17 uttalelser. Ved høringen innkom svært varierende synspunkter på utvalgets forslag til nye normtall. De følgende momenter var mest omtalt: Et flertall av høringene ser ut til å støtte en forenklet modell med færre subkategorier, men flere er også uenig i dette (8 var for en forenklet modell, 5 ønsket en mer spesifisert modell, 3 hadde ikke tatt stilling til dette spørsmålet). Det synes å være enighet om at normene bør brukes for overordnet planlegging av behov for patologer og ressurser, nasjonalt og til den enkelte avdeling, og at de foreslåtte normer er mindre egnet for å vurdere arbeidsbelastningen for den enkelte patolog, selv om flere mente at dette burde gjøres.

7 Flere mente at man bør ha en egen rubrikk for særlig krevende biopsier (med høyere normtall for disse). Det var også enkelte som mente at andre prosedyrer, som immun-fluorescens, burde vektes som egne prøver. En del mente at cytologi og barneobduksjoner var vektet for lavt. En del mente at på grunn av mer krevende prøver, krav til metodeutvikling, forskning og undervisning, burde det opprettes et flatt tillegg for store universitetsklinikker. Forskning: mange mener at dette må synliggjøres bedre, men det er ingen felles oppfatning om hvordan dette kan gjøres. Det ble påpekt at det finnes internasjonal litteratur om vurdering av arbeidsbelastning for patologer, og at dette burde vært behandlet mer grundig av utvalget. Flere mener at tiden er inne for en empirisk studie som kan representere et grunnlag for normer bedre enn forholdet er i dag, og øke sannsynligheten for forankring på arbeidsgiversiden. Flertallet støtter at det nå må arbeides for forankring av et sluttdokument hos arbeidsgiver og myndigheter for at dette skal ha størst mulig verdi. For Styret i DNP Lars A. Akslen (leder) 2. juli 2009.

8 Den Norske Patologforening Stipend for forskning og fagutvikling i patologi 2009 Vedtatt på Årsmøtet 27. mars 2009

9 På bakgrunn av forslag fra Forskningsutvalget har styret i DNP i møte (sak 6-09) vedtatt å foreslå for Årsmøtet 2009 opprettelse av stipend for forskning, fagutvikling og fordypning, foreløpig for en periode på 2 år ( ) med påfølgende evaluering. Midlene kan etter søknad rettet til styret fordeles på flere personer og er primært rettet mot reiser. Dette ble vedtatt av Årsmøtet Retningslinjer for stipendet: 1. DNP setter av inntil kroner årlig til et reisestipend for forskning, fagutvikling, og fordypning. Midlene vil kunne deles på flere. 2. Støtte til opphold med varighet tre måneder eller mer i et annet land enn Norge med det formål å drive forskning eller fagutvikling som vil komme et bredere patologi-miljø i Norge til gode vil bli prioritert. 3. Midlene utlyses hvert år på DNP s hjemmesider i begynnelsen av året, med tre ukers søknadsfrist. Søknadene vil bli behandlet på førstkommende styremøte og utfallet avgjøres av styret. 4. Alle medlemmer i DNP kan søke om stipendmidler (både overordnede og underordnede leger). Søknader rettes til styret og må som et minimum inneholde en prosjektbeskrivelse (minimum 2 sider), CV, anbefaling fra avdelingsleder, invitasjonsbrev fra avdeling som skal besøkes ved reiser, og budsjett. 5. DNP setter av inntil kroner årlig til et reisestipend for forskning, fagutvikling, og fordypning. Midlene vil kunne deles på flere. 6. Støtte til opphold med varighet tre måneder eller mer i et annet land enn Norge med det formål å drive forskning eller fagutvikling som vil komme et bredere patologi-miljø i Norge til gode vil bli prioritert. 7. Midlene utlyses hvert år på DNP s hjemmesider i begynnelsen av året, med tre ukers søknadsfrist. Søknadene vil bli behandlet på førstkommende styremøte og utfallet avgjøres av styret. 8. Alle medlemmer i DNP kan søke om stipendmidler (både overordnede og underordnede leger). Søknader rettes til styret og må som et minimum inneholde en prosjektbeskrivelse (minimum 2 sider), CV, anbefaling fra avdelingsleder, invitasjonsbrev fra avdeling som skal besøkes ved reiser, og budsjett. For Styret i DNP Lars A. Akslen (leder) 2. juli 2009.

10 Den Norske Patologforening Faggrupper i patologi 2009 Vedtatt på Årsmøtet 27. mars 2009

11 Bakgrunn: Styret i DNP besluttet i styremøte å arbeide for å opprette nye organrelaterte faggrupper (kvalitetsgrupper). Disse skal gi råd til landets patologer i spørsmål som angår faglig praksis og rutiner i forhold til optimal patologidiagnostikk. Dette initiativet er et utslag av økende fokus på kvalitetssikring og standardisering av rutiner, og dessuten et uttrykk for en stadig raskere utvikling i faget. Offisielle handlingsprogrammer innenfor kreftfeltet er et viktig moment i denne forbindelse. Gruppene vil i større grad enn før ha et ansvar for å være oppdatert i grensesnittet mellom forskning og diagnostisk praksis. Med økende aktivitet på klinisk side innenfor tilsvarende grupper, for eksempel ved deltagelse i kliniske forsøk, vil også patologiekspertise og deltagelse være en nødvendighet. Noen av disse gruppene vil representere en videreføring av faggrupper knyttet til Onkologisk Forum, som for eksempel NBCG (Norsk brystkreftgruppe), mens andre vil være nye. Hvilke faggrupper: Det er nå foreslått opptil 15 ulike faggrupper (eksisterende og nye, se nedenfor), men dette vil bli fortløpende diskutert i styret. Det bør sannsynligvis ikke være flere grupper, kanskje noe færre. Samtidig bør disse gruppene dekke de fagområder som har en rimelig omfattende aktivitet, og der det er et reelt behov for diskusjoner og konsensus i miljøene. Det vil ikke være rimelig å opprette faggrupper innenfor små nisjeområder. Eksisterende grupper bør fortsette, i tillegg til at noen utvides og nye etableres. De fleste eksisterende grupper har hatt et fokus på kreftdiagnostikk, men det er naturlig at også andre deler av diagnostikken ivaretas av disse gruppene. Representasjon og sammensetning: Gruppene bør bestå av 5-6 medlemmer, fortrinnsvis fra hvert RHF (Regionalt Helseforetak), men der det også tas hensyn til hvor kompetanse finnes, basert på relevant aktivitet i det aktuelle sykehus og at representanten har god erfaring med det aktuelle området. For enkelte fagområder kan gruppene kanskje være mindre. Ved sammensetning av ulike grupper bør det også tas hensyn til en geografisk spredning innenfor hvert foretak. Minimum 1-2 medlemmer bør ha akademisk kompetanse (dr.grad). Gruppene vil bli søkt anerkjent av tilsvarende kliniske gruppe der dette eksisterer. Noen grupper vil representere en videreføring av eksisterende grupper. Flertallet av gruppene vil således være nyetableringer eller utvidelse utover ett medlem. Navn på gruppene: Per i dag benyttes delvis navn som gjenspeiler den tradisjonelle tilknytning til Onkologisk forum, for eksempel NBCG s patologigruppe. Styret har diskutert hvorvidt man bør gå over til andre benevnelser, som for eksempel for mamma: Faggruppe for mammapatologi (eller DNP s faggruppe for mammapatologi), men det er ikke foretatt noen beslutning foreløpig. Arbeidsform: Det antas å variere hvor ofte de ulike grupper skal tre sammen. For en stor del vil elektronisk kontakt kunne være en aktuell arbeidsform, men det vil også være hensiktsmessig med et og annet møte. Meningen er at gruppene skal avklare forhold der det er ønskelig med en standardisert praksis i diagnostikken. Gruppene bør også stå for kursvirksomhet innen sine fagfelt. Dette skal likevel ikke forhindre at andre med interesse og kompetanse bør stå fritt til å foreslå kurs.

12 Finansiering: Dette er ikke avklart. Styret i DNP mener at både kliniske grupper (tilknyttet Onkologisk forum) og den enkelte patologiavdeling må bidra her (for eksempel ved å dekke reiser til møter). Det vil være vanskelig å få økonomisk garanti for drift av gruppene, og det antas at også gruppene selv må i noen grad arbeide for dette. Etter søknad fra DNP om midler til oppstart av gruppene har Dnlf i mai 2008 bevilget kr ,- til dette arbeidet, men dette vil kun dekke oppstart. Nye grupper: Styret diskuterte innledningsvis alternativ for nye grupper, som: Gynekologisk cancer, ØNH-patologi, Ben og bløtvevspatologi, Nevro-onkologisk patologi, Molekylærpatologi, Ikke-neoplastisk nyrepatologi, Ikke-neoplastisk hudpatologi, Autopsi og perinatal patologi. Eksisterende grupper (delvis tilknyttet Onkologisk forum), adekvat størrelse: 1. Norsk Urologisk Cancer Gruppe (NUCG) Aasmund Berner (leder), Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo Ole Johan Halvorsen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Tor-Arne Hansen, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Aud Svindland,Aker Universitetssykehus, Oslo Trond Viset, St. Olavs Hospital, Trondheim 2. Norsk Melanomgruppe (NMG) Lars A. Akslen (leder), Haukeland Universitetssykehus, Bergen Trine Brevik, Ullevål Universitetssykehus, Oslo Ole Petter Clausen, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo Per Bøhler, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo Harald Aarset, St. Olavs Hospital, Trondheim Sonja Steigen, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø 3. Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG) Elin Mortensen (leder), Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø Per Bøhler, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo Torill Sauer, Ullevål Universitetssykehus, Oslo Anna Bofin, St. Olavs Hospital, Trondheim Lars A. Akslen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen Jan Baak, Stavanger Universitetssykehus Peter Blom, Akershus Universitetssykehus, Oslo Eksisterende grupper og representanter (delvis tilknyttet Onkologisk forum), bør utvides: 4. Norsk Gastrointestinal Cancergruppe (NGCG) Tor J. Eide, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo Solveig Nordheim Andersen, Akershus Universitetssykehus, Oslo 5. Norsk lymfomgruppe

13 Jan Delabie, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo Helge Stalsberg, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø 6. Norsk lungekreftgruppe Peter Jebsen, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo 7. Norsk Nevroendokrin Tumor Gruppe (NNTG) Ole Petter Clausen, Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo Bjørn Westre, Ålesund Sjukehus Vedtak i styremøte (Sak 30-08): 1. Faggruppenes representasjon og sammensetning: Gruppene bør bestå av 5-6 medlemmer, fortrinnsvis fra hvert RHF (Regionalt Helseforetak), men der det også tas hensyn til hvor kompetanse finnes, basert på relevant aktivitet i det aktuelle sykehus og at representanten har god erfaring med det aktuelle området. For enkelte fagområder kan gruppene kanskje være mindre. Ved sammensetning av ulike grupper bør det også tas hensyn til en geografisk spredning innenfor hvert foretak. Minimum 1-2 medlemmer i hver gruppe bør ha akademisk kompetanse (dr.grad). Gruppene vil bli søkt anerkjent av tilsvarende kliniske gruppe der dette eksisterer. Medlemmene vil bli valgt for en periode på 4 år, med mulighet til å sitte totalt to perioder i faggruppen. Medlemmene kan delta i flere ulike grupper. 2. Faggruppenes mandat og arbeidsform: Faggruppene skal gi råd til landets patologer i spørsmål som angår faglig praksis og rutiner i forhold til optimal patologidiagnostikk. Gruppene vil ha et ansvar for å være oppdatert i grensesnittet mellom forskning og diagnostisk praksis. Faggruppene skal lage en årlig rapport over egen aktivitet, og rapporten skal inngå i DNP`s årsmelding. 3. Styret mener det er hensiktsmessig å bygge ut gruppene gradvis, og vil starte med følgende: Utvide følgende grupper: A: Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe B: Norsk Lymfom Gruppe C: Norsk Lungekreft Gruppe, som foreslåes utvidet slik at den også omfatter ØNH. Opprette nye grupper: A: Gynekologisk Cancer Gruppe B: Faggruppe for Molekylærpatologi.

14 Vedtak i styremøte (Sak 50-08): Styret oppnevnte enstemmig følgende faggrupper (oppgraderte eller nye grupper): Norsk Gastrointestinal Cancergruppe: Helse Vest: Susanne Buhr-Wildhagen (Stavanger) Helse Nord: Vidar Isaksen (UNN) Helse Midt-Norge: Hanne-Brit Smethurst (St.Olav) Helse Sør-Øst: Tor J. Eide (Rikshospitalet) Helse Sør-Øst: Solveig Nordheim Andersen (Akershus) Norsk Lymfomgruppe: Helse Vest: Jan Klos (Stavanger) Helse Nord: Lars Uhlin-Hansen (etter Helge Stalsberg) (UNN) Helse Midt-Norge: Harald Aarset (St.Olav) Helse Sør-Øst: Jan Delabie (Rikshospitalet) Norsk Lungekreft og Øre-Nese-Hals Cancergruppe: Helse Vest: Friedeman Leh (Bergen) Helse Nord: Elin Richardsen (UNN) Helse Midt Norge: Anne Britt Abusland (St.Olav) Helse Sør-Øst: Peter Jebsen (Rikshospitalet) Gynekologisk Cancergruppe: Helse Vest: Bjørn Inge Bertelsen (Bergen) Helse Nord: Anne Ørbo (UNN) Helse Midt Norge: Hanne-Brit Smethurst (St.Olav) Helse Sør-Øst: Ben Davidson (Rikshospitalet) Faggruppe for Molekylærpatologi: Helse Vest: Olav Vintermyr (Bergen) Helse Nord: Lill-Tove Busund (UNN) Helse Midt Norge: Harald Aarset (St.Olav) Helse Sør-Øst: Kathrine Lie (Rikshospitalet) Forslag fra Styret til Årsmøtet : Styret legger herved frem forslag til oppnevning og utvidelse av faggrupper i patologi, som første del av en opptrappingsplan (vedlegg). I møte 28. mai 2008 drøftet styret en opptrappingsplan for faggrupper og vedtok dessuten følgende mandat for faggrupper: Faggruppene skal gi råd til landets patologer i spørsmål som angår faglig praksis og rutiner i forhold til optimal patologidiagnostikk. Gruppene vil ha et ansvar for å være oppdatert i grensesnittet mellom forskning og diagnostisk praksis. Faggruppene skal lage en årlig rapport over egen aktivitet, og rapporten skal inngå i DNP`s årsmelding.

15 Som første del av en opptrappingsplan ble det vedtatt (sak 30-08) å opprette/utvide følgende grupper: 1. Utvidelse: Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe, Norsk Lymfom Gruppe, Norsk Lungekreft Gruppe, som foreslåes utvidet slik at den også omfatter ØNH-patologi; 2. Nye grupper: Gynekologisk Cancer Gruppe, Faggruppe for Molekylærpatologi. Avdelingsledere ved de store avdelingene ble bedt om å samordne forslag til representanter, der en også skulle ivareta fordeling mellom ulike sykehus. Etter forslag ble disse gruppene vedtatt opprettet og utvidet i møte (sak 50-08) (vedlegg). Forslag til vedtak: Årsmøtet slutter seg til styrets forslag og godkjenner: oppnevning av nye faggrupper og utvidelse av faggrupper, mandat for faggrupper, retningslinjer for sammensetning, oppnevning og funksjonstid, og føringer for arbeidsform for faggrupper. Forslaget ble vedtatt av Årsmøtet For Styret i DNP Lars A. Akslen (leder) 2. juli 2009.

16 Den Norske Patologforening Kursprogram i patologi Vedtatt på Årsmøtet 27. mars 2009

17 Styret har i samarbeid med Fagutvalget arbeidet med en strukturering av kursprogram i patologi. Det legges opp til 3 nivåer av kurs: A-kurs: obligatoriske kurs; B-kurs: kurs innen sentrale felt i patologien som bør avholdes med jevne mellomrom (3-5 år); C- kurs: øvrige og mer sporadiske kurs innen faget. C-kursene kan være av likeverdig interesse, men vil basere seg på frivillighet fra personer/miljøer som er interessert i å arrangere kurs. Her kan også trekkes inn kurs i andre nordiske/skandinaviske land. Det foreslås med dette at kategori A-kursene omfatter, i tillegg til Eksfoliativ cytologi (utvidet med finnålscytologi) og Rettsmedisin, også kurs i Molekylærpatologi og kurs i Obduksjonspatologi med neuropatologi (vedlegg). Det legges til grunn at faggrupper, med samarbeid mellom ulike avdelinger, bør være involvert i en vesentlig andel av fremtidige kurs, særlig de som arrangeres med jevne mellomrom. Det skal fortsatt være mulig å foreslå kurs etter personlig initiativ som tidligere, og forslag til kurs innen nye temaer er ønskelig. Forslag fremmes til Fagutvalget. Det foreslåtte program må oppfattes som veiledende, spesielt når det gjelder tidsintervall, og programmet vil bli oppdatert jevnlig. Styret legger vekt på at det er viktig med regelmessighet. Forslag til vedtak: Årsmøtet slutter seg til styrets forslag og godkjenner Kursprogram i patologi Dette ble vedtatt av Årsmøtet 2009.

18 Bakgrunn. Fagutvalget ønsker å arbeide for å fremme en regelmessig avvikling av grunnleggende kurs innen patologi. Målgruppen for disse kursene skal i første rekke være spesialistkandidatene i patologi. De mest aktuelle temaer innenfor en 4-5-års-syklus er sannsynligvis hud, gastrointestinal-tractus, mamma, urologisk patologi (med testis), gynekologisk patologi, lungepatologi, og obduksjonspatologi. Noen av disse emneområdene bør antagelig deles inn i neoplastisk og ikke-neoplastisk patologi. Gynekologisk patologi (uterus/ovarier) og muligens urologisk patologi (urinveier/testis) kan med fordel to-deles. Gjennomføring. Vi antar at en viktig årsak til mangelfull kursavvikling er den store arbeidsmengde som et tradisjonelt histologikurs innebærer. Det vil derfor være viktig å se på hvordan arbeidet kan gjøres overkommelig for arrangøren(e). Vi antar at relevante tiltak kan være for eksempel a) samarbeid mellom flere avdelinger om ett enkelt kurs; b) gjenbruk av snittkasser ved at den enkelte deltager returnerer snittkassen etter en tids utlån. Hvem holder kursene. Vi antar at disse basiskursene avvikles og fordeles i hovedsak mellom universitetssykehusene. Der hvor det eksisterer fungerende nasjonale faggrupper, kan disse med fordel være kursarrangør. Selv om kursavvikling selvsagt bør være frivillig, kan det bli aktuelt å øve et visst press på fagmiljøene for å få gjennomført kursserien innenfor den stipulerte tidsperiode. Erfaring viser at bruk av digitaliserte bilder oversendt på internett nå i økende grad blir anvendt som alternativ eller supplement til histologiske snitt i kurssammenheng. Dette er en forventet utvikling. Det bør etter Fagutvalgets syn avklares hvilken plass digitaliserte bilder bør ha innenfor basiskursene. For at kursprogrammet skal være overkommelig, vil vi oppfordre til: 1. Samarbeid mellom ulike avd./institusjoner: Hovedarrangør er ansvarlig for gjennomføring av programmet, men kan/bør hente inn bidragsytere også utenfor egen avdeling. Sentralsykehusene kan med fordel mobiliseres. Husk også mulighet for utenlandske foredragsholdere. 2. Det oppfordres sterkt til gjenbruk av kursmateriell: kurskasser bør kunne beholdes kun et begrenset tidsrom i avdelingene, for eksempel 6 mnd. 3. Det oppfordres til bruk av nettbaserte kurs der dette er hensiktsmessig (som eneste tilgang eller i kombinasjon med snittkasse). Fagutvalget foreslår at: 1. Det må drøftes hvordan arrangering av kurs kan meritteres bedre enn hva tilfelle er i dag. Kurs bør telle med i beregning av arbeidsbelastning for den enkelte avd./fagperson som er involvert. Frikjøp fra rutine-diagnostikk for de involverte? Her bør avdelingsledere ha et ansvar. 2. Styret bør på sikt vurdere initiativ vis á vis de andre skandinaviske land vedrørende utvidet kurs-samarbeid.

19 FORSLAG TIL KURSPROGRAM Den norske patologforening Kategori A: Faste kurs: Obligatorisk for spesialistkandidater Tema Årstall tidl. kurs Årstall planlagt Forslag arrangører Eksfoliativ cytologi, fra 2009 med 2001, 2003, 2005, , 2011, 2013, 2015, 2017, 2019 Oslo univers.sykehus, Stavanger, Bergen punksjonscytologi Rettsmedisin 2001, 2004, , 2013, 2016, Rikshospitalet 2019 Klinisk 2005, , 2012, 2015, Bergen og Trondheim molekylærpatologi Obduksjonspatologi med ikke-neoplastisk CNS-patologi 2007 (CNS) 1997 (obduksjon) , 2014, : Trondheim. Arbeidsgruppe for DNP. Kategori A: "faste" kurs som gjøres obligatorisk for spesialistutdannelsen i patologi og avvikles hvert år. Kommentarer: Forslag til ansvarsfordeling baserer seg til dels på etablert praksis. Forslag: Kurs i Molekylærpatologi og Obduksjonspatologi med ikke-neoplastisk CNSpatologi gjøres obligatoriske for spesialistkandidater. Obligatorisk kurs i eksfoliasjonscytologi utvides til å omfatte også punksjonscytologi (FNAC). Fagmiljøene har reagert positivt på forslag til endringer. Formelt vil Styret i DNP i samarbeid med Spesialitetskomitéen søke Legeforeningen om godkjenning. 1. Rettsmedisin: holdes hvert 3. år, status uendret. Neste kurs planlagt Cytologi: Obligatorisk kurs i eksfoliasjonscytologi er foreslått utvidet med delkurs i punksjonscytologi (finnålsaspirasjon). Styret i Norsk forening for klinisk cytologi (NFKC) har stilt seg positiv til forslaget og vil inkludere en bolk om FNAC allerede på kommende kurs høsten i 2009 (meddelelse fra styret v/jannicke Berland ). 3. Molekylærpatologi: Etablert kurs fra Positiv respons er mottatt fra Anders Molven og Anna Bofin på vegne av arrangørene. Det foreslås at det obligatoriske kurset holdes hvert 3-4. år. Endring av kursets status vil neppe kunne gjennomføres for neste kurs som avholdes allerede mai 2009 i Bergen.

20 4. Obduksjonspatologi med ikke-neoplastisk nevropatologi: Fagutvalget har på brev til sentrale fagpersoner mottatt positivt svar fra disse, som sier seg villig til å fungere som arbeidsgruppe for tilrettelegging av et slikt kurs. Ivar Nordrum, NTNU/St.Olavs hospital har tatt på seg å fungere som gruppens leder og arbeider for at det første kurset holdes i Trondheim Ad 2: Cytologisk us. av materiale fra finnålsaspirasjon (FNAC) er i dag etablert ved de aller fleste patologiavdelinger i landet. FNAC skiller seg vesentlig fra andre disipliner i patologifaget, både mht. praktiske teknikker og morfologiske kriterier ved den mikroskopiske undersøkelse. Erfaring og kompetanse innenfor feltet er varierende og kan ikke minst være begrenset på de mindre avdelinger. Ved å innføre kurset som obligatorisk, vil man sikre at de nye spesialistkandidatene har en felles teoretisk og praktisk bakgrunn innenfor denne delen av faget. Ad 3: Et organisert kurstilbud innen molekylærpatologi for patologer har foreligget fra og med 2005, i regi av fagmiljøene i Bergen og Trondheim. Kurset har allerede rukket å bli meget etterspurt og populært. Molekylærpatologi forventes å ekspandere sterkt i årene som kommer. Vi anser det som sterkt ønskelig at spesialistkandidater best mulig sikres tilstrekkelig kompetanse innenfor dette feltet, med særlig vekt på bruk av molekylærbiologiske metoder i anvendt diagnostikk Ad 4: Erfaring har vist at det sjelden har vært avholdt kurs innenfor obduksjonspatologi de senere år. Denne utvikling er ikke ønskelig sett fra Fagutvalgets side. Ved å innføre obduksjonspatologi som obligatorisk, vil vi markere betydningen av denne virksomheten, og vi ser fordeler ved at man gjennom nasjonale kurs kan bidra til å utvikle og opprettholde den faglige standard. Vi ønsker videre at nevropatologi skal utgjøre en del av dette tilbudet, ikke minst fordi nevropatologisk us. med høy kompetanse med få unntak kun gjøres på universitetssykehusene. Undervisningstilbudet i hjernepatologi på steder uten nevropatolog antas generelt å være langt dårligere, og uten regelmessige kurs for spesialistkandidater frykter vi for en avtagende kompetanse innenfor denne delen av faget. Kategori B: Organspesifikke kurs som bør gjentas regelmessig, minst 1 gang per 4-5-års periode. Forslag til emner: Emne Spesifisert Hyppighet Hudpatologi Neoplast. og/eller ikke-neopl. Hvert 4. år Gastroint. pat. Neoplast. og/eller ikke-neopl. Hvert 4. år Gynekol. patol. Cervix/corpus uteri Hvert 4. år Gynekol. patol. Ovarier Hvert 4. år Prostata-urinveier Neoplastisk Hvert 4. år Testis Neoplastisk Hvert 4. år Mamma Hovedsak. neoplastisk Hvert 4. år Lever Neoplast. og ikke-neopl. Hvert 4. år Lymfeknuter Lymfomer Hvert 4. år Perinatal pat. Med placenta Hvert 4. år

21 Lungepatologi Hovedsak. neoplastisk Hvert 4. år Forslag til kursavvikling fram til 2021 (Alle kurs hver 4. år): Tema Årstall avholdt Årstall planlagt Forslag hovedarrangører Hud 2000, 2001, 2004, 2013, 2017, 2021 Bergen/Rikshospitalet 2009 Gastrointestinal , 2017, 2021 Ullevål/Rikshospitalet/A.hus Cervix og corpus uteri 2004, 2005, 2006, , 2016, 2020 Riks/Radiumhospitalet, Tromsø Ovarier , 2016, 2020 Radiumhospitalet/Bergen Prostata-urinveier , 2015, 2019 Faggruppe patologi for NUCG Testis , 2014, 2018 Radiumhospitalet/Bergen Mamma , 2014, 2018 Rådgivende gruppe for Mammografiprogrammet Lever 2006, , 2016, 2020 Rikshospitalet/Ullevål Maligne lymfomer 2000 Planlagt 2010; 2013, 2017, 2021 Riks/Radiumhospitalet, Bergen Perinatal patologi med 2000, 2003, , 2014, 2018 Ullevål, Trondheim placenta Lunge , 2015, 2019 Bergen, Tromsø Kategori B: Omfatter sentrale organspesifikke kurs som bør gjentas regelmessig, fortrinnsvis minst en gang per 4-5-års periode. Kommentarer: Noen kurs er annonsert for 2009 og annonsert og/eller planlagt for Fagutvalget har utarbeidet en tentativ kursoversikt for de kommende år. Denne oversikten er ment hovedsakelig som en modell for hvordan kursfrekvensen kan bli for ulike fagområder og for å illustrere omfanget av ønsket kursavvikling. Det er ønskelig at flest mulig av kursene innenfor organrelatert tumorpatologi knyttes opp mot de utvidede faggruppene som er foreslått av Styret i DNP, og at det samarbeides med det onkologiske fagmiljø. Fagutvalget foreslår: - Cervix-corpus uteri vs. ovarier: separate kurs av hensyn til emnenes omfang. - Prostata-urinveier vs. testis: separate kurs av hensyn til emnenes omfang. - Perinatal patologi: holdes som separat kurs heller enn å inkorporeres i det større og obligatoriske kurs i (generell) obduksjonspatologi. Forslag til ansvarsfordeling baserer seg til dels på etablert praksis og er kun tentativt. Fagutvalget/styret ønsker dessuten at de ulike faggrupper innen (neoplastisk) organpatologi skal involveres i kursene.

22 Oversikt over kurs (kategori A og B) (Alle kurs hver 4. år): År Kurs Antall kurs/ år 2009 Klinisk molekylærpatologi (A), Eksfoliativ cytology med FNAC (A) Hud (B), gastrointestinal (B), A: 2, B: Rettsmedisin (A), Obduksjonspatologi med CNS (A) Mamma (B), Testis (B), Perinatal patologi med placenta (B), Maligne lymfomer (B)* 2011 Eksfoliativ cytology med FNAC (A), Prostata-urinveier (B), Lunge (B) 2012 Mol.patologi (A), Cervix og corpus uteri (B), Ovarier (B), Lever (B) 2013 Rettsmedisin (A), Eksfoliativ cytology med FNAC (A), Hud (B), Gastrointestinal (B), Maligne lymfomer (B) 2014 Obduksjonspatologi med CNS (A), Mamma (B), Testis (B), Perinatal patologi med placenta (B) 2015 Eksfoliativ cytology med FNAC (A), Klinisk molekylærpatologi (A), Prostata urinveier (B), Lunge (B) 2016 Rettsmedisin (A), Cervix og corpus uteri (B), Ovarier (B), Lever (B) 2017 Eksfoliativ cytology med FNAC (A), Hud (B), Gastrointestinal (B), Maligne lymfomer (B) 2018 Klinisk molekylærpatologi (A), Obduksjonspatologi med CNS (A), Mamma (B), Testis (B), Perinatal patologi med placenta (B) 2019 Rettsmedisin (A), Eksfoliativ cytology med FNAC (A), Prostata urinveier (B), Lunge (B) 2020 Cervix og corpus uteri (B), Ovarier (B), Lever (B) 2021 Klinisk molekylærpatologi (A), Eksfoliativ cytology med FNAC (A), Hud (B), Gastrointestinal (B), Maligne lymfomer (B) A: 2, B:4* A: 1, B: 2 A: 1, B: 3 A: 2, B: 3 A: 1, B: 3 A: 2, B: 2 A: 1, B: 3 A: 1, B: 3 A: 2, B: 3 A: 2, B: 2 A: 0, B: 3 A: 2, B: 3 *Kurs Maligne lymfomer planlagt 2009 utsatt til 2010.

23 Kategori C: Øvrige patologikurs. Kategori C: Disse kursene kan være av likeverdig interesse, men vil basere seg helt på frivillighet fra personer/miljøer som er interessert i å arrangere kurs. Her bør i større grad enn før trekkes inn kurs i andre nordiske/skandinaviske land. Kommentarer: Fagutvalget oppfordrer til at patologikurs som faller utenfor de to foregående kategorier fortsatt vil bli avholdt på nasjonalt nivå og ser som ønskelig et øket samarbeid med kursarrangører i Skandinavia forøvrig. Fagutvalget ser det ikke som naturlig å være pådriver spesielt for disse kursene, men bør likevel i noen grad overvåke at aktuelle emneområder ikke blir forsømt over lengre tidsperodier Planlagte nasjonale kurs 2010 (basert på melding til Fagutvalget ): Emne Sted Ev. Rettsmedisin for patologer Rettsmedisinsk institutt, Oslo Obligatorisk (hvert 3. år) Obduksjonspatologi med ikke-neoplastisk St.Olavs Hospital, Trondheim Foreslått oppgradert til obligatorisk kurs nevropatologi Maligne lymfomer Riks/Radiumhosp., Oslo Utsatt fra 2009 Thyreoidea HUS, Bergen Forskning i patologi HUS, Bergen Kurs-oversikt DNP: Avholdte kurs: (med tillegg for ; kilde: Årsrapporter DNP mv.). 2000: Emne Sted Kommentar Føtal og perinatal patologi Fylkessjukehuset i Rogaland, Stavanger Maligne lymfomer Regionsykehuset i Trondheim Vårmøte Kreftepidemiologi for patologer Kreft i prostata og urinblære Ullevål sykehus, Oslo Fylkessjukehuset i Rogaland, Stavanger Årsmøte 2001: Emne Sted Kommentar Rettsmedisin for patologer Rikshospitalet/KRIPOS, Oslo Fast kurs Ikke melanocyttiske Haukeland sykehus, Bergen Vårmøte

24 hudsvulster Spyttkjerteltumores og oral patologi Eksfoliativ cytologi Immunhistokjemi Haukeland sykehus, Bergen Fylkessykehuset i Rogaland, Stavanger Det norske Radiumhospital, Oslo Fast kurs Årsmøte 2002: Emne Sted Kommentar Diagnostisk finnålsaspirasjon i patologi Ullevål sykehus, Oslo Melanocytt-tumores Haukeland sykehus, Bergen Infeksjonspatologi Rikshospitalet, Oslo Årsmøte 2003: Emne Sted Kommentar Nyresvulster Mammapatologi Perinatal patologi Eksfoliativ cytologi Solide tumores utenom CNS hos barn. Haukeland Universitetssykehus, Bergen Sentralsjukehuset i Rogaland, Stavanger St. Olavs Hospital, Trondheim Ullevål Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehuset i Nord.- Norge, Tromsø Arr.: Rådgivende gruppe for Mammografiprogrammet Fast kurs Årsmøte 2004: Emne Sted Kommentar Gynekologisk patologi Sentralsykehuset i Rogaland, Stavanger Rettsmedisin for patologer Rikshospitalet, Oslo Fast kurs Bløtdelssvulster Det norske Radiumhospital, Oslo Testistumores Det norske Radiumhospital, Oslo Inflammatoriske hudsykdommer Haukeland sykehus, Bergen og Rikshosp., Oslo Årsmøte

25 2005: Emne Sted Kommentar Klinisk molekylærpatologi St. Olavs Hospital, Trondheim Fast kurs og Haukeland sykehus, Bergen Eksfoliativ cytology Universitetssykehuset i Fast kurs Stavanger Pankreas-patologi Rikshospitalet, Oslo Cervixcancer epidemiologi og forebygging Kreftregisteret, Oslo Årsmøte 2006: Emne Sted Kommentar Leverpatologi Universitetssykehuset i Overføring via videokonferanse Stavanger Diagnostisk immunhistokjemi Universitetssykehuset i Stavanger Gynekologisk og urologisk Sykehuset Buskerud, Drammen Samarbeid med Univ. of Texas patologi Perinatal patologi St. Olavs Hospital, Trondheim Årsmøte 2007: Emne Sted Kommentar Ikke-neoplastisk nevropatologi Rikshospitalet og Ullevål Univer.sykehus, Oslo Rettsmedisin for patologer Rettsmed. Inst., Rikshospitalet, Fast kurs Oslo Eksfoliativ cytologi Ullevål Univers.syehus, Oslo Fast kurs Molekylær og kvantitativ patologi Universitetssykehuset i Stavanger Barnemishandling Rettsmed. Inst., Rikshospitalet, Oslo Rettsmedisin-barnepatologi Rettsmed. Inst., Rikshospitalet, Oslo The Soria Moria Course on SIDS and paediatric forensic medicine and pathology 2008: Emne Sted Kommentar Organpatologi div. emner Soria Moria, Oslo Arr.: Buskerud Sykehus, Drammen, i samarb. med University of Texas Leverpatologi Riks/Radiumhosp.,Oslo Virtuell mikroskopi Maligne svulster i uterus Riks/Radiumhosp., Oslo Virtuell mikroskopi 2009 (oppdatert mars 2009): Emne Tid Sted Kommentar

26 Dermatopatologi Januar 2009 HUS, Bergen Ikke-neoplastisk gastrointest. patol. Klinisk molekylærpatologi Mars 2009 Ahus Årsmøte 2009 Mai 2009 HUS, Bergen Foreslått oppgradert til obligatorisk kurs fra 2012 Rettsmedisin Juni 2009 Bergen Nordisk kongress Eksfoliasjonscytologi (m/punksjonscytologi) November 2009 HUS, Bergen Obligatorisk kurs, foreslått utvidet med punksjonscytologi Mars Fagutvalget v/ståle Sund og Peer Lilleng For Styret i DNP Lars A. Akslen (leder) 2. juli 2009.

27 Den Norske Patologforening Mandater for utvalg og grupper i DNP 2009 Vedtatt på Årsmøtet 27. mars 2009

28 Styret har hatt en gjennomgang av mandater og i noen grad arbeidsform for utvalg i DNP. I flere tilfeller har mandat manglet så langt styret har kunnet konstatere. Etter utredning og forslag fra Styret ble de følgende mandater og retningslinjer vedtatt av Årsmøtet Kvalitetsutvalget. Styret har vært i dialog med Kvalitetsutvalget og konstaterer at skriftlig mandat ikke ser ut til å foreligge (Sak 23-08). Ifølge DNLF sentralt og rådende oppfatning er Kvalitetsutvalget et utvalg under styret og ikke et eget organ. DNLF fremhever at kvalitetsutvalgene gjerne arbeider med faglige retningslinjer, veiledere, standarder innenfor deler av fagområdet som spesialforeningene har ment var viktig. Videre sies det fra DNLF: Utvalget rapporterer til styret i foreningen, og det er således styret som beslutter hva det ønsker utvalget skal drive med. Styret har også vedtatt følgende (Sak 23-08): Saker som kvalitetsutvalget skal jobbe med kan komme fra styret eller utvalget selv, men det presiseres at styret skal godkjenne de saker som kvalitetsutvalget skal jobbe med. Dette er i tråd med de føringer som er meddelt fra DNLF. Styret legger til grunn at Kvalitetsutvalget skal arbeide med overordnete retningslinjer, og at mer konkrete (praktiske) problemstillinger innenfor ulike organområder som hovedregel vil sortere under faggruppene der dette foreligger. Mandat: Kvalitetsutvalget har som oppgave å arbeide for overordnete faglige retningslinjer, veiledere og standarder innenfor faget, i nært samarbeid med styret. Utvalget rapporterer til styret i foreningen, og det er styret som beslutter hva det ønsker utvalget skal arbeide med. Kvalitetsutvalget skal lage en årlig rapport over egen aktivitet, og rapporten skal inngå i DNP s årsmelding. Oppnevning og funksjonstid: Kvalitetsutvalget oppnevnes av styret for en periode på 4 år. 2. Fagutvalget. Fagutvalget er som ett av foreningens organer omtalt i Vedtekter for Den norske patologforening (fra , 12). Det består av 2 medlemmer og 2 varamedlemmer. Det ene medlem kommer fra Styret og det andre fra Spesialitetskomiéen i patologi. Varamedlemmene velges fra foreningens øvrige medlemmer. Mandat: Fagutvalgets hovedoppgave er å overvåke at fagkurs blir holdt med jevne mellomrom, for å sikre en god faglig utvikling hos spesialistkandidatene og etterutdanning av ferdige

29 spesialister. Utvalget skal være orientert om planlagte og avholdte etterutdanningskurs i regi av Den norske legeforening, basert på rapportering til Fagutvalget fra kursarrangøren. Fagutvalget leverer årlig rapport om sin virksomhet, som del av Årsmeldingen til DNP. Oppnevning og funksjonstid: Som regulert av vedtektene velges Fagutvalget av Årsmøtet med en funksjonstid som følger styret (2 år). 3. Forskningsutvalget. Styret har i møte vedtatt å opprette et Forskningsutvalg som skal arbeide for forskning i patologifaget, og utvalget er senere oppnevnt og har påbegynt sitt arbeid. Mandat: Forskningsutvalget skal arbeide for etablering av initiativ og tiltak som kan øke forskningsaktivitet i norske patologimiljøer, stimulere til samarbeid mellom ulike miljøer der dette er naturlig, og arbeide for synliggjøring av pågående forskningsaktivitet. Forskningsutvalget skal lage en årlig rapport over egen aktivitet, og rapporten skal inngå i DNP`s årsmelding. Oppnevning og funksjonstid: Forskningsutvalget oppnevnes av styret i DNP med en funksjonstid på 4 år, med mulighet for gjenoppnevning. 4. Faggruppene. Styret har vedtatt å bygge ut faggruppene, og saken er behandlet i flere møter (sak 30-08, møte ; sak 50-08, møte ). Mandat: Faggruppene skal gi råd til landets patologer i spørsmål som angår faglig praksis og rutiner i forhold til optimal patologidiagnostikk. Gruppene vil ha et ansvar for å være oppdatert i grensesnittet mellom forskning og diagnostisk praksis. Faggruppene skal lage en årlig rapport over egen aktivitet, og rapporten skal inngå i DNP s årsmelding. Oppnevning og funksjonstid: Faggruppene oppnevnes av styret i DNP med en funksjonstid på 4 år, med mulighet for gjenoppnevning. Faggruppene velger selv sin leder. 5. Internettredaktør. Forholdet mellom styret i DNP og nettredaktør har tidligere vært diskutert i styret. Styret i DNP mener at nettredaktøren skal oppnevnes av styret, men trenger ikke nødvendigvis være medlem av styret.

30 Styret legger til grunn at nettsidene representerer DNP s offisielle sider under DNLF, og styret vil derfor være ansvarlig for innhold og form. Redaktørens arbeid må derfor skje i nær forståelse med styret. Løpende informasjon vil utgjøre en stor del av det som legges ut. I den grad det gis uttrykk for bestemte synspunkter, skal disse gjenspeile styrets oppfatning. Mandat: Nettredaktøren skal bidra til å informere DNP s medlemmer om faglige og fagpolitiske forhold, samt å organisere hvordan informasjonen best kan presenteres. Arbeidet skal foregå i nært samarbeid med styret. Oppnevning og funksjonstid: Nettredaktøren oppnevnes av styret med en funksjonstid som følger styret (2 år). For Styret i DNP Lars A. Akslen (leder) 2. juli 2009.