U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Programutvalet for lærarutdanning

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Programutvalet for lærarutdanning 24.september 2009 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag , kl , rom 435, HF-bygget, 4.etasje. I Godkjenning av innkalling og sakliste. II Godkjenning av protokoll frå møte III Orienteringssaker 1. Dimensjonering av opptak til PPU våren Ny vevside 3. Praksisbesøk organisering og informasjon 4. MN-fakultetet: Samordning av undervisning på IL og PPU gjennom kurs på studiepoeng 5. Didaktikkemner med undervisning for første gang våren Brev om dimensjoneringsverktøy 7. Nytt frå programstyret IV Saker S09/06 Fråfall på integrert lektorutdanning S09/07 Endringar på nordisk 200-nivå, sjette semester i integrert lektorutdanning V EVENTUELT Endre Brunstad Erna Synnøve Kjensjord Postadresse Postboks Bergen e-post post@hf.uib.no Internett Org no Det humanistiske fakultet Telefon Telefaks Sakshandsamar tel side 1 av 25 Besøksadresse Harald Hårfagresgt Bergen

2 PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING mandag , kl , rom 372, HF-bygget, 3.etasje. Til stades: Leiar Endre Brunstad AHKR Sven-Erik Grieg-Smith LLE Torodd Kinn IF Anne-Brit Fenner Visedekan for undervising Jan Oldervoll Studentrepresentant, IL Elin Stengrundet Frå administrasjonen: Erna Synnøve Kjensjord (sekretær) I Godkjenning av innkalling og sakliste. Det var oppgjeve feil dato i punkt II i innkallinga, Godkjenning av protokoll frå møte Riktig dato er II Godkjenning av protokoll frå møte III Orienteringssaker 1. Programutvalet oppnemnt 2. Programsensorrapport vår og haust 2009 Rapport frå vårsemesteret har enno ikkje blitt levert. Saka må følgjast opp utover hausten. 3. Organiseringshøyringsnotat for PPU (arbeidsomfang i utdanninga). Utvalet bør handsame dette som ei eiga sak, og saka vert difor utsett til neste møte i PUHF. 4. Høyringssak om modellar for organisering av lærarutdanninga Institutta ved HF har fått høyringsfrist til 8.september med å svare fakultetet. Dei ser ut til å vere samde i å støtte modell 2 som vert presentert i innstillinga. Det vart påpeikt at innstillinga ikkje seier noko om kven i arbeidsgruppa som meinte kva, og at dette burde ha kome meir opent fram. 5. Arbeidsgruppe for samarbeid om lærarutdanning Endre Brunstad orienterte. Første møte i arbeidsgruppa var same dag som dagens møte i PUHF, Fordi brevet om dette kom midt i ferieperioden, har HF ikkje hatt høve til å velje nokon representant. 6. Intensivmidlar i UH-Nett Vest med søknadsfrist 15.september ( Endre Brunstad orienterte. Anne-Brit opplyste om at det var mogleg at engelskdidaktikarane ville søkje. 7. Oppfølging av fleksibel praksis hausten 2009 Endre Brunstad stilte spørsmålet om korleis ein best skulle følgje opp opplegget med fleksibel praksis i haust. Det vart lagt vekt på at det bør sendast eit klart skriv om opplegget til skulane (ved rettleiarane). Det er og 2

3 viktig at fagdidaktikarane deltar på førpraksismøtet og går i dialog med rettleiarane. Studentane bør elles oppmodast om å ta kontakt med administrasjonen med éin gong, skulle dei oppdage kollisjonar mellom undervisning og praksis. 8. Studentsituasjonen tal og administrative utfordringar (sjå vedlegg) Erna Synnøve Kjensjord orienterte om aktuelle tal på studentar i dei ulike kulla, tal på studentar som sluttar eller søkjer seg over til bachelorprogram, og tal på studentar som ikkje har klart å følgje normal studieprogresjon. Det var interesse for å gå nærare inn på situasjonen, og visedekan for utdanning ynskte seg ein meir detaljert analyse av situasjonen, basert på studierettleiars erfaringar. Det vart påpeikt at det kunne ha vore nyttig å få vite karaktergrunnlaget til studentane som byrjar på programmet, og tydeleggjere når i utdanninga at studentane fell frå. 9. Stillingssituasjonen i lærarutdanninga Punktet vart berørt i Oldervolls innleiing. 10. Møtetidspunkt for programutvalet hausten 2009 Møtetidspunkta passa ikkje for alle, utvalsmedlemene vil avtale dei endelege tidspunkta på e-post. IV Saker S09/04 Kartlegging i forbindelse med praksisbesøk i lærarutdanninga Vedtak: Programutvalet ved HF-fakultetet (PUHF) har som utgangspunkt at norma for praksisbesøk skal vere fire praksisbesøk per student tre besøk i fagdidaktikk og eitt besøk i pedagogikk. Vi ser rett nok fleire faglege grunnar for at kvar student bør ha fagdidaktiske besøk i kvart fag både på ungdomsskulen og i vidaregåande skule. Av ressursmessige grunnar vil det likevel vere uråd å få det til ved HF-fakultetet. Vi ser dessutan faren for ein "besøkstrengsel" for kvar einskild student. Generelt er det ved fakultetet ikkje faste rutinar for korleis ein skal dekkje praksisbesøk når det er mange studentar på eit emne eller når det er sjukdom, fråvær eller nedsett stilling t.d. pga. forskingstermin. Her er praksisen ad hocløysingar frå semester til semester. PUHF meiner at det ikkje er ei tilfredsstillande ordning, og at det trengst midlar frå sentralt hald. PUHF vil såleis oppmode praksisutvalet og programstyret om å arbeide for at det vert sett av midlar frå Universitetet i Bergen sentralt til å dekkje ekstraordinære utgifter knytte til praksisbesøk S09/05 Representant til arrangementskomité Vedtak: Programutvalet vil be fagdidaktikar Eva Walde Lund, som i haust og neste vår skal undervise i norskdidaktikk, om å sitje i komiteen. 3

4 V EVENTUELT Utvalsrepresentant frå PPU Det har enno ikkje lukkast sekretæren for utvalet å rekruttere nokon representant til programutvalet ifrå PPU, men dette må kome på plass i løpet av kort tid. Presentasjon av visedekan for undervising Det vart på førehand meldt om at visedekan for undervisning, Jan Oldervoll, ville delta på møtet, og første punkt på saklista vart difor å bli kjend med den nye visedekanen. Visedekanen innleia med å leggje vekt på viktigheita av lærarutdanning, og meinte at dette var ei hovudoppgåve for HF. Samstundes, påpeikte han, har einskilde fag innretta seg for mykje inn mot læraryrket, med tanke på oppbygging av spesialiseringane. Studieopplegget burde famne breiare, med tanke på alle dei som ikkje ynskjer å verte lærarar. Han viste vidare til at den økonomiske situasjonen gjer at sparetiltak må settast inn på alle område, også i lærarutdanninga. Det vert programutvalet og lærarutdanningsutvalet som sjølv må komme på banen med forslag til kvar det kan sparast. Lærarutdanninga, og fagdidaktikarane, er likevel i ei særstilling i forhold til andre program. Utfordringa vert korleis ein kan oppretthalde kvaliteten på utdanninga og undervisninga samstundes med at ein brukar mindre ressursar. Endre Brunstad Erna Synnøve Kjensjord 4

5 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Programutvalet for lærarutdanning O-sak 5 Fagmiljøa har fått ei påminning om oppretting av emne for integrert lektorutdanning, i form av brevet under. At emna vert oppretta er viktig både for timeplanlegging og -koordinering, men også i samband med søknader om utveksling/ førehandsgodkjenning. Emner som må opprettes for integrert lektorutdanning med master i fremmedspråk Til tross for at ny studieplan for integrert lektorutdanning trådte i kraft høsten 2007, er det fortsatt en rekke emner i programmet som ikke er blitt opprettet. Noen av emnene skal gå allerede til våren 2010, andre til høsten Jeg minner om at de respektive fagmiljø må gå inn for å vedta studieplaner for alle emnene som mangler i utdanningen, og oppfordrer til en rask behandling. Timeplanleggingen er allerede i gang, og studenter som er i gang med å søke om utveksling må vite hva slags emner de skal lete etter. Noen emner er det kanskje utarbeidet emnebeskrivelse for, men vedtaksprosessen må i tilfelle fullføres ved instituttet. MÅ opprettes før våren 2010: FRAN201L FRANDI201 TYSDI201 ENGDI301 F.o.m høsten 2010 (og senere): Når det gjelder didaktikkemnene som skal være opprettet f.o.m høsten 2010 har jeg foreslått 111-koden, ettersom denne koden allerede er i bruk på tilsvarende emner. Disse didaktikkemnene gjelder altså 7.semester, andre del av fag II-didaktikk. FRANDI111 (?) TYSDI111 (?) SPANDI111/ (også kalt SPLADI301/SPANDI301 i tidligere påbegynte emnebeskrivelser) FRANDI301 (skal først gå våren 2011) TYSDI301 (skal først gå våren 2011) Universitetet i Bergen Telefon Telefaks post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christiesgt. 13 Bergen Saksbehandler Nina Corinne Handing side 5 av 25

6 side 6 av 25 Vennlig hilsen Erna Synnøve Kjensjord administrativ koordinator, integrert lektorutdanning (HF) O-sak 6 I brev frå programstyret (sjå s.7) til fakultetet vert det presentert eit forslag til skjema for arbeidsbelastning i dei ulike PPU-emna. Fagmiljøa ved dei ulike institutta vil verte spurt om å prøve ut verktøyet. 6

7 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programstyret for lærerutdanning Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det humanistiske fakultet Det psykologiske fakultet Referanse Dato 2009/11361-NIH Utprøving av dimensjoneringsverktøy for PPU-emner Viser til sak 21/09 i programstyret der rapport fra arbeidsgruppe som har sett på rammer for PPU ble behandlet. I arbeidsgruppens mandat ble gruppen blant annet bedt om å Sette opp forslag til rammer for arbeidsbelastning/studiepoeng for studenter på PPU også med hensyn til praksis. Arbeidsgruppen har derfor utarbeidet et eget dimensjoneringsverktøy i Excel som kan bidra til å sikre at studentene får en jevn arbeidsbelastning i de ulike emnene som inngår i PPU. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i Grads- og studiereglementet for UiB som tilsier at ett studiepoeng skal ha en beregnet arbeidsbelastning på timer. De viser også til sak i Utdanningsutvalget der beregning av studiepoeng per emne og studentenes arbeidsbelastning ble behandlet, og hvor det blant annet fremgår at UiB forventer at en fulltidsstudent arbeider ca. 40 timer per uke med fagstudier (se oc). I lærerutdanningen er det imidlertid også viktig å ta hensyn til praksiskomponenten i studiet. Praksis er ikke studiepoengbelagt, men utgjør allikevel en vesentlig del av utdanningen. I Excel-skjemaet er det mulig å skille mellom emner som er knyttet til praksis og emner som ikke er knyttet til praksis (se vedlegg). I integrert lektor- og adjunktutdanning forekommer enkelte pedagogikk- og fagdidaktikkemner på semester der studentene ikke har praksis, mens alle emner i det ettårige påbygningsstudiet er knyttet direkte til praksis. Skjemaet kan derfor benyttes både for det ettårige programmet og for de integrerte studieprogrammene. Programstyret vedtok følgende i møte : Skjema for arbeidsbelastning fremstår som et nyttig verktøy for vurdering av arbeidsbelastning ved opprettelse av nye PPU-emner og for vurdering av eksisterende emner. Skjemaet vil bli sendt til de aktuelle fakultet slik at dette kan utprøves. Fakultetene vil bli bedt om å komme med tilbakemeldinger om positive og negative erfaringer i løpet av våren Det psykologiske fakultet Telefon Telefaks post@psyfa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Christiesgt. 13 Bergen Saksbehandler Nina Corinne Handing side 7 av 25

8 side 8 av 25 Programstyret vil med dette oppfordre fakultetene til å prøve ut skjemaet både i forbindelse med opprettelse av nye emner, men også for vurdering av eksisterende emner. Programstyret ber også fakultetene om å komme med en tilbakemelding om erfaringer med verktøyet i løpet av våren Kari Smith programstyreleder Nina Corinne Handing programkoordinator Vedlegg: 1 Dimensjoneringsverktøy for PPU-emner 8

9 side 9 av 25 S 09/06 Fråfall på integrert lektorutdanning Bakgrunn: auka fråfall På PUHF-møtet 31. august vart det som o-sak presentert førebelse studenttal for den integrerte lektorutdanninga ved HF-fakultetet, og talmaterialet viste eit stort fråfall. I protokollen frå møtet heiter det: Erna Synnøve Kjensjord orienterte om aktuelle tal på studentar i dei ulike kulla, tal på studentar som sluttar eller søkjer seg over til bachelorprogram, og tal på studentar som ikkje har klart å følgje normal studieprogresjon. Det var interesse for å gå nærare inn på situasjonen, og visedekan for utdanning ynskte seg ein meir detaljert analyse av situasjonen, basert på studierettleiars erfaringar. Det vart påpeikt at det kunne ha vore nyttig å få vite karaktergrunnlaget til studentane som byrjar på programmet, og tydeleggjere når i utdanninga at studentane fell frå. Nyare studenttal indikerer faktisk eit noko større fråfall (sjå vedlegg). Av dei 42 studentane som vart tekne opp på lektorutdanningsprogrammet med master i framandspråk, er det 6 registrerte studentar igjen (pluss ein i permisjon). Av dei 25 registrerte studentane på lektorutdanninga med master i nordisk er det 5 studentar igjen. Flesteparten av dei som har slutta på lektorutdanninga i framandspråk (20), har intern overgang til eit anna studieprogram ved UiB, og er såleis på sikt ikkje nødvendigvis "tapte" verken for UiB eller lærarutdanninga som heilskap. Det er likevel problematisk at dei vil velje eit anna studieprogram. Likeins er det problematisk at såpass mange som 11 på nordiskprogrammet og 12 på framandspråksprogrammet har slutta som studentar ved UiB. Vi ser òg eit fråfall på MN-fakultetet, om enn noko mindre. Av dei 16 studentane som hausten 2007 vart tekne inn på integrert lektor- og adjunktutdanning, er det i dag 9 studenter igjen. Det er eit frafall på 44%, medan fråfallet på HF er 84% (86% på framandspråksprogrammet). Før jul 2008 skal fråfallet samla sett på programmet ha vore 61% alvorleg nok, men i samsvar med fråfallsprosenten på andre studieprogram på HF. Universitetspolitisk spørsmål Etter førre PUHF-møte har leiaren for PUHF vore i møte med leiaren for programstyret for lærarutdanning, Kari Smith, og med dekan Gunnstein Akselberg og visedekan Jan Oldervoll, og der var spørsmålet om fråfall einaste sak. Det vart uttrykt ynske om meir informasjon knytt til når fråfall skjer, kva som er kritiske periodar, kva som er karaktergrunnlaget til studentane på førehand etc. I tillegg har programstyret for lærarutdanning i saksførelegg formulert ynskemål om ei spørjegransking av alle studentar som har slutta på kull 07, slik at ein kan kartleggje meir kvalitativt årsaker til fråfallet og dinest setje i gang nødvendige tiltak. Det er brei semje om at for framtida til lektorutdanningsprogrammet er det avgjerande å få betre oversikt over fråfallstala, for så å få analysert det og så sett i gang dei nødvendige tiltaka. Talmaterialet 9

10 side 10 av 25 Når det gjeld framskaffing av tal, er det visse typar tal som er relativt enkle å få tak i, medan andre er meir kompliserte. Programsensor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen var inne på dette spørsmålet i sin programsensorrapport i 2008, og føreslår eit meir omfattande prosjekt for å analysere tala: Det verkar som om studieadministrasjonen ved fakultetet har gjort sitt ytterste for å produsere naudsynte tal for planlegging ved fakultetet. Problemet er felles for alle universitet, at DBH og FS ikkje gjev opplysningar som er faktoriserbare i tilstrekkjeleg grad såleis at ein ser tilhøvet mellom gjennomstrøyming og gjennomføring (altså tilhøvet mellom fullført studium på normert tid og fullført studium etter nærare plan eller også, utan at nokon har oversyn over planen), studiepoengsproduksjon og gjennomføringsgrad etter nivå i studiet, osb. Ingen universitet har per i dag gode nok instrument til å fylgje studenten frå fyrste oppmelding fyrste semester og gjennom alle dei ulike val vedkomande student gjer gjennom studieløpet sitt. Dette har fleire universitet no sett i gang arbeid med (UiS, UiO og andre har såleis eigne utgreiingsgrupper på dette). Sidan no ein gong Norsk Samfunnsvitskapleg Datateneste ligg i Bergen, og har visse oppgåver for Datatilsynet og dermed òg tilgang til mange slag data, kunne det kan hende vore ein idé å få laga eit prosjekt for å få stell på desse tilhøva. Det er heilt urimeleg å vente at administrasjonen ved fakultetet skal klare å lage statistikkar som ein ikkje har opplegg for på nasjonalt nivå i dag. Kan hende kunne ein samstundes sett på spørsmålet om kvar studentane blir av; i liten grad har universiteta tidlegare vore opptekne av å halde greie på kvar dei avgir studentane sine, noko som både Stjernøutvalet og andre har peika på skaper vanskar for planlegginga. Vegen vidare På PUHF-møtet vil vi diskutere fråfallsproblematikken ut frå det talmaterialet som er tilgjengeleg, og diskutere framgangsmåtar for å få meir kunnskap om kva som er grunnar til fråfallet. Her kjem både talmateriale og ei spørjegransking inn. I den samanhengen er det relevant å ikkje berre intervjue dei som har slutta på programmet, men òg dei som held fram med å vere der. Framlegg til vedtak: PUHF ser på fråfallstala for integrert lektorutdanning som alvorlege. I den samanhengen ser vi med glede på initiativet frå Programstyre for lærarutdanning om å setje i gang ei spørjegransking blant studentane på kull 07 om årsaker til fråfall. PUHF vil gi innspel i arbeidet med denne spørjegranskinga. I tillegg vil PUHF gjere eigne analysar og involvere programsensoren i det vidare arbeidet med fråfallsproblematikken. Vedlegg: 1. Studenttall fra integrert lektor- og adjunktutdanning ved MN og fra lektorutdanningen på HF 10

11 side 11 av 25 Vedlegg 1: Antall studenter lektor- og adjunktutdanningen på MN-fakultetet september 2009 Kull Antall studenter tatt opp Antall nåværende studenter H04 Adjunkt 9 uteksaminert Lektor 10 1 H05 Adjunkt 7 0 Lektor 18 8 H06 Adjunkt 9 6 Lektor H07 Adjunkt 5 2 Lektor 11 7 H08 Adjunkt 2 2 Lektor 13 9 H09 5 Adjunkt 5 5 Lektor Antall studenter lektorutdanningen på HF-fakultetet september 2009 Antall studenter tatt opp Permisjon Intern overgang (UiB) Sluttet Antall nåværende studenter Antall studenter flyttet fra kullet over Antall med manglende progresjon Kull 05 MAHF-LÆNO MAHF-LÆFR Kull 06 MAHF-LÆNO MAHF-LÆFR Kull 07 MAHF-LÆNO MAHF-LÆFR Kull 08 MAHF-LÆNO

12 side 12 av 25 MAHF-LÆFR Kull 09 MAHF-LÆNO 29 (1) 2 26 MAHF-LÆFR 31 (2) 3 26 Formatert tabell 12

13 side 13 av 25 S 09/07 Endringar på nordisk 200-nivå, sjette semester i integrert lektorutdanning Programutvalet vert i brev frå nordiskmiljøet ( ) bedt om å vurdere endringane som planleggjast på 200-nivå i integrert lektorutdanning. Endringane har å gjere med eksamensform, og spørsmålet om bacheloroppgåve i lektorutdanninga vert aktuelt. Desse endringane gjer også at studieplanen for integrert lektorutdanning med master i nordisk må verte noko justert. Utvalet blir bedt om å komme med tilbakemelding innan 12.oktober. Framlegg til vedtak: XXX Vedlegg: Brev frå fagkoordinator for nordisk litteratur Oversikt over endringar i studieplan IL Emneskildringar for NOLI210-L, NOSP210-L og NORAN104-L 13

14 side 14 av 25 Ber om vurdering av endringer i nordisk-emner som inngår i lektorutdanningen Kollegiet i nordisk språk og litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium har i forbindelse med en større strukturendring på nordisk 200- og 300-nivå planlagt enkelte konkrete endringer i emner som inngår i integrert lektorutdanning (NOLI210-L og NOSP210-L) samt opprettelse av emnet NORAN104-L. Endringene skal gjøres gjeldende fra og med høsten Vi gjør oppmerksom på at det i emnet NOLI210-L er planlagt en endring i vurderingsform etter ønske fra faglærer, fra skriftlig eksamen til semesteroppgave. Endringen på dette emnet vil tre i kraft f.o.m. våren Konsekvensen av en slik endring i vurderingsform på NOLI210-L vil være at lektorstudentene må skrive to semesteroppgaver på 200-nivå, i tillegg til NODI201 som har syv dagers hjemmeeksamen. Utover dette er mindre endringer i emnene NOLI210-L og NOSP210-L markert med kursiv i emneplanene. Når det gjelder opprettelsen av emnet NORAN104-L er det verd å merke seg at det ikke blir arrangert eksamen i undervisningsfritt semester (undervisning i vårsemesteret). Ved akutt sykdom kan instituttet gi utsatt frist for innlevering av semesteroppgaven i inntil 14 dager. Utover dette vil det ikke være mulighet for studentene å avlegge eksamen i høstsemesteret. Vi ber om at programutvalget for lektorutdanning ved HF vurderer endringene som er planlagt for emnene som inngår i lektorutdanningen, samt studieplandelene som er lagt ved i saken. Emneplanene og studieplandelene skal behandles i UUI 26. oktober Vi ber derfor om at programmet kommer med en uttalelse innen 12. oktober. Mvh Ingrid Nymoen Fagkoordinator nordisk litteratur Silje Grønner Stang Studiekonsulent Vedlegg: Studieplandeler IL Emnebeskrivelser for NOLI210-L, NOSP210-L og NORAN104-L 14

15 side 15 av 25 Utdrag fra studieplan, integrert lektorutdanning med master i nordisk Endringer på nordisk 200-nivå høsten 2009 (gjeldende fra høsten 2010). Andre deler av studieplanen blir uendra. Rekkjefølgje for emne i studiet: 1. semester: Førstesemesterstudiet - EXPHIL-HF, Examen philosophicum, 10 stp. - EXFAC00SK, Examen facultatum: språk og kommunikasjon, 10 stp. - PEDA111, Pedagogikk, 10 stp. - 5 dagar skuleerfaring 2. semester: Nordisk 100-nivå - NOSP102, Moderne språk, 15 stp. - NOLI102, Litteratur etter 1900, 15 stp. 3. semester: Nordisk 100-nivå - NOLI103, Den eldre litteraturen, 15 stp. - NOSP103-L, Språkhistorie og talemål for integrert lektorutdanning, 10 stp. - NODI101, Norskdidaktikk, 5 stp. - 5 dagar skuleerfaring, knytt til norskdidaktikk 4. semester: Fag II, 100-nivå - Fagemne, 30 stp. 5. semester: Fag II, 100-nivå - Fagemne, (med tilrettelagt tilbod i fagdidaktikk), 20 stp. - PEDA112, Pedagogikk, 5 stp. - Fagdidaktikk i fag II, 5 stp. - 5 dagar skuleerfaring, knytt til fagdidaktikk i fag II og PEDA semester: Nordisk 200-nivå Eitt av desse emna skal veljast: NOLI210-L Nordisk: Litterær analyse og teori for integrert lektorutdanning NOSP210-L Nordisk: Språkbruksanalyse for integrert lektorutdanning Dersom ein vel NOLI210-L, skal eitt av desse emna veljast: NORAN104-L Andrespråkslæring og -undervisning for integrert lektorutdanning NOSP250 Nordisk: Språkbruksanalyse NOSP251 Nordisk: Språkleg variasjon og endring 1 15

16 side 16 av 25 Dersom ein vel NOSP210-L, skal eitt av desse emna veljast: NOLI250 Nordisk: Litterær analyse og teori NOLI251 Nordisk: Litterært fordjupingsemne 1 7. semester: Nordisk 300-nivå - PEDA113, Pedagogikk, 10 stp. - Fagdidaktikk i fag II, 5 stp. - Eitt av desse emna skal veljast: NOFI302 Spesialisert emne i norrøn filologi 1 NOLI311 Nordisk: Litterært masteremne C NOLI320 Nordisk: Litterært særemne NOLI322 Nordisk: Litterært masteremne B NOSP212 Nordisk: Språk i Norden NOSP320 Nordisk: Språkleg særemne NOSP322 Nordisk: Namnegransking 2 NOSP323 Nordisk: Språksystemet 2-60 timar praksis 8. semester: Nordisk 300-nivå - NOLISP300, Prosjektførebuande emne - PEDA114, Pedagogikk, 5 stp. - NODI301, Norskdidaktikk, 10 stp timar praksis 9. semester og 10. semester: Nordisk 300 nivå NOLISP350, Mastergradsoppgåve i nordisk, 60 stp. Praksis gjev ikkje studiepoeng, men er ein obligatorisk del av pedagogikk og fagdidaktikk. 16

17 side 17 av V 5 H 4 V 4 H 3 V 3 H 2 V 2 H 1 V 1 H År Sem. 10 NOLISP NOLISP PEDA114 (5 sp) 7 PEDA113 (10 sp) 6 NODI 201 (5 sp) 5 PEDA112 (5 sp) NODI 301 (10 sp) Fagemne i fag I (300-nivå, 15 sp) Fagemne i fag I (300-nivå, 15 sp) Fagemne i fag I (200-nivå, 25 sp) Fagemne i fag II (20 sp) 4 Fagemne i fag II (30 sp) 3 NODI 101 (5 sp) Fagemne i fag I (100-nivå, 25 sp) 2 Fagemne i fag I (100- nivå, 30 stp) 1 PEDA111 (10 sp) EXFAC00SK (10 sp) Fagdid.fag II (5 sp) Fagdid. fag II (5 sp) Ex.phil (10 sp) 60 timar praksis (tilpassa) 60 timar praksis (tilpassa) 5 dagar (knytt til PEDA112 og fagdidaktikkemne) 5 dagar (knytt til fagdidaktikkemne) 5 dagar (knytt til PEDA111) Praksis og skuleerfaring Kategoriar 17

18 side 18 av 25 Emnekode Emnenamn, nynorsk NOLI210-L Litterær analyse og teori for integrert lektorutdanning Emnenamn, engelsk Studiepoeng 10 Nordic literature - Literary analysis and theory for integrated teacher programme Undervisningssemester Vårsemesteret. Sjette semester. Studentane vel dette emnet eller NOSP210-L. Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. 200-nivå nordisk i integrert lektorutdanning Opptak til integrert lektorutdanning med master i nordisk. Emnet skal auke studentane sitt medvit om ulike tilnærmingsmåtar til litterære tekstar. Pensumet inneheld ei rekkje sentrale litteraturteoretiske og litterære tekstar, som vert presenterte og diskuterte. Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne kjenne att og ta stilling til tolkingsmønster i sentrale fagtekstar. Dei skal også sjølv vere i stand til å produsere metodemedvitne lesingar av litterære tekstar og bruke eit relevant omgrepsapparat i tekstanalysar. Krav til forkunnskapar Ingen Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang NOLI102 og NOLI103 Førelesingar: om lag 2 timar i veka i om lag 13 veker. I alt om lag 26 timar. Undervisninga er felles med undervisninga i Litterær analyse og teori på NOLI250. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. 18

19 side 19 av 25 Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på den. Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte. Semesteroppgåve. Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved lokktrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret. Det vert nytta bokstavkarakterar frå A til F, der F er stryk. Pensumet tilsvarer om lag sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Bergen. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 19

20 side 20 av 25 Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk NOSP210-L Språkbruksanalyse for integrert lektorutdanning Language use analysis for integrated teacher programme Studiepoeng 10 Undervisningssemester Vårsemesteret. Sjette semester. Studentane vel dette emnet eller NOLI210-L. Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Læringsutbyte/resultat Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Bachelor Opptak til integrert lektorutdanning med master i nordisk. Emnet gjev ei innføring i teori om tekst og språkbruk, særleg knytt til ikkje-litterære tekstar. Det skal gje innsikt i mellom anna tekstbinding, sjangerlære og samanhengen mellom språk og situasjon. Pensumet tilsvarer om lag sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Etter å ha studert emnet skal studentane kunne utnytte den teoretiske innsikta dei har fått, i praktisk tekstanalyse. Dei skal kunne gjere greie for korleis tekstar heng saman, korleis tekstar grupperer seg i sjangrar, og korleis situasjonskonteksten påverkar tekstutforming og meiningsproduksjon. Krav til forkunnskapar Ingen Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang NOSP102 og NOSP103-L Undervisninga er felles med undervisninga i NOSP250 Nordisk: Språkbruksanalyse. Førelesingar: om lag 2 timar i veka i om lag 13 veker. I alt om lag 26 timar. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan 20

21 side 21 av 25 verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Obligatoriske arbeidskrav Ingen. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Eksamenen er ei skriftleg prøve på fire timar. Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamensdagen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk. Ingen hjelpemiddel er tillatne. Karakterskala Læremiddelomtale Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret. Karakterskala A-F. Pensumet tilsvarer om lag sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Bergen. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 21

22 side 22 av 25 Kategoriar Emnekode NORAN104-L Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vår Andrespråkslæring og -undervisning for integrert lektorutdanning Second language acquisition and second language teaching for integrated teacher programme Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Norsk og ev. dansk og svensk. Bachelor. Emnet er ope for studentar med studierett ved integrert lektorutdanning med master i nordisk. Emnet har språklæringsprosessen og språkundervisninga som hovudfokus. Såleis fell det naturleg i to delar, språklæringsteori og andrespråksundervisning, men dei to delane må sjåast på som ein integrert heilskap. Emnet har som mål å gje kunnskap om korleis språket blir lært, og på kva måte læringsprosessen kan påverkast positivt gjennom undervisning. Språklæringsdelen omfattar mange ulike aspekt. Eitt sentralt tema er sjølve strukturen i læringsprosessen, dei kognitive, kjenslemessige og sosiale sidene av språklæringa, den biologiske, sosiologiske og kulturelle konteksten for språklæring, og ikkje minst skilnader og likskapar mellom å lære språk som førstespråk, andrespråk og framandspråk. Sentralt står også spørsmålet om språklæring skil seg frå anna læring, om læringsprosessen følgjer generelle og rigide mønster eller varierer frå individ til individ, t.d. etter kva som er innlæraren sitt førstespråk, og sist, men ikkje minst, om korleis læringsprosessen kan påverkast av ytre stimuli som t.d. undervisning. Den didaktiske delen av emnet handlar om grunleggjande rammevilkår for andrespråksundervisning, der til dømes den tospråklege situasjon er eit utgangspunkt. Difor vil emnet gje innsikt i moderne tospråklegheitsteori, t.d. kva det vil seie å vere tospråkleg (eller fleirspråkleg), ulike former for individuell tospråklegheit, både som tilstand og som prosess, og i ulike situasjonar. Den språkdidaktiske delen av pensumet har eit utgangspunkt i generell minoritetsdidaktikk og syner korleis språkundervisninga blir implementert for ulike målgrupper, ulike føremål og ulike skuleslag. Hovudvekta i didaktikkpensumet ligg på ulike typar målsetjingar for språkundervisninga, ulike 22

23 side 23 av 25 modellar for undervisningsorganisering og grunnleggjande undervisningsmetodiske prinsipp, medan praktisk metodikk fell utanfor. Hovudfokuset er på Noreg og det norske samfunnet. Både grunnskulen, den vidaregåande skulen og vaksenopplæringa vert omhandla. Emnet skal også gje rom for innsikt i prinsipp og teknikkar i språkevaluering og språktesting, både innanfor og utanfor undervisningssituasjonen. Den aller viktigaste forma for slik røynsle, er kanskje den tilbakemeldinga på eiga undervisning læraren får gjennom elevane sin skriftlege og munnlege språkbruk. Difor inngår grunnleggjande opplæring i performanseanalyse som lekk i studiet. Studentane skal såleis leggje opp tre forskjellige mellomspråkstekstar som kan danne grunnlag for eksamen. To av desse tekstane skal ha personar med to representative minoritetsspråk som informantar. Dersom ein tek studiefaget på bakgrunn av eit ikkje-nordisk språkfag, er det òg høve til å leggje opp tekstar med ikkje-norsk mellomspråk. Ein performanseanalyse integrerer både språklege og læringsteoretiske problemstillingar, og viser at studenten kan bruke kunnskapen sin til pedagogiske føremål. I samband med performansanalyse av mellomspråkstekstane legg studenten opp kortfatta innføringar i to representative minoritetspråk i Noreg. Desse språka skal ikkje lærast for praktisk-kommunikative føremål men for å illustrere språklege og læringsteoretiske problemstillingar, og som ein didaktisk reiskap. Både mellomspråktekstane og dei to minoritetsspråksmonografiane inngår i teoripensumet. Teoripensumet er på ca sider av normal vanskegrad og blir fastsett av instituttet. I tillegg til teoripensumet skal studenten gjere seg kjend med to læreverk i norsk for framandspråklege, eitt for grunnskulen eller den vidaregåande skulen og eitt for vaksenopplæringa. Læringsutbyte/resultat Etter å ha fullført emnet skal studenten ha tileigna seg dei læringsteoretiske og didaktiske kunnskapsressursane han treng for å kunne opptre som effektiv språkpedagog, dvs. kunne undervise på ein reflektert, sjølvstendig og medviten måte, og ha så gode språkpedagogiske kunnskaper at han som praktiserande lærar kan utnytte og tolke sine røynsler som språkpedagog i stort og i smått. Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar NOSP102, NOSP103-L Undervisning og Undervisninga er felles med NORAN

24 side 24 av 25 omfang Undervisningstype og -mengd: Førelesingar 4 timar i veka i om lag 13 veker. Studentkollokvium med sporadisk lærartilsyn: 2 timar i veka Samla undervisningsmengd: 52 timar førelesingar og 26 timar kollokvium per student. Dessutan rettleiing på semesteroppgåve. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på den. Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte. Semesteroppgåve. Semesteroppgåva skal ha eit omfang på sider. Målforma på semesteroppgåva vert fastsett ved lokktrekking etter fristen for melding til eksamen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk. Karakterskala Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret. Karakterskala A F. Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Bergen Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 24

25 side 25 av 25 25