US-SAK 124/2012: Styrets 3 utvalgte områder - Studiekvalitet. Dokumenter: a) Saksframlegg

Transkript

1 US-SAK NR: 124/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT OG OLE-JØRGEN TORP ARKIVSAK NR: US-SAK 124/2012: Styrets 3 utvalgte områder - Studiekvalitet Dokumenter: a) Saksframlegg Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar oppsummering til orientering Ås, 28/11/2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

2 2 Bakgrunn I saken gis det en oppsummering av tiltak knyttet til studiekvalitet i LIKE HØY STUDIEKVALITET MED 10 % FLER STUDENTER UMB har siden 2000 hatt en dobling av studentantallet, og denne veksten fortsetter. Fra 2011 til 2012 har antall registrerte studenter økt med 10 %. Økt studentmasse gjør at vi må legge ekstra krefter til for å sikre like høyt nivå på studiekvaliteten. Hele utdanningsvirksomheten ved UMB gjennomføres i tråd med rutiner fastlagt i Kvalitetssikringssystemet. Herunder ligger periodisk evaluering av alle emner og programmer, undersøkelser knyttet til trivsel, læringsmiljø, kandidater, kvalitet på studenter som blir tatt opp m.m. I løpet av 2012 er det utført flere forbedringer av administrative rutiner, slik at disse blir bedre og mer effektive. Noen eksempler er gjestetilgang til alle emner i Fronter, nye nettsider for studentene, tidligere oppmeldingsfrister og rutiner for emneevaluering, herunder piloter med obligatorisk emneevaluering. I 2012 er det også gjennomført to eksterne evalueringer av studieprogram, for programmene Praktiskpedagogisk utdanning og Lektorutdanning i Realfag og Bachelor i utviklingsstudier. Dette er omfattende evalueringer og gir studieprogrammene meget verdifull tilbakemelding. De berørte fagmiljøer i nå i full gang med oppfølgingen av evalueringene. Årsrapport om studiekvalitet skal synliggjøre, sammenfatte og evaluere UMBs studiekvalitetsarbeid og viser universitetets styrker og utfordringer på området. I 2012 ble studiekvalitetsrapporten endret både i innhold og form, til å bli mer analytisk og gi et bedre grunnlag for forbedrende tiltak. US behandlet rapporten for 2011 på sitt møte i juni, og rapporten for 2012 vil bli forlagt US i løpet av våren Resultatene som presenteres i årsrapport om studiekvalitet tilsier at studiekvaliteten ved UMB jevnt over er god. Rapporten avdekker samtidig en del områder hvor universitetet har et forbedringspotensial. For å følge opp strategien til UMB er det vedtatt strategiske handlingsplaner innen ulike områder: Strategisk handlingsplan for utdanningen Strategisk handlingsplan for forskning, ph.d.-utdanning og samarbeid med næringsliv og forvaltning Strategisk handlingsplan for internasjonalisering De fleste av utfordringene som fremkommer i årsrapport om studiekvalitet følges opp gjennom disse allerede vedtatte handlingsplaner og igangsatte prosjekter (for eksempel implementering av kvalifikasjonsrammeverket, prosjektet Smart undervisning) Årsrapporten peker også på noen ytterligere utfordringer som er av en slik karakter at de bør følges opp særskilt. Studienemnda har behandlet disse utfordringene og vedtok følgende prioriteringer for høsten 2012 og 2013: 1. Gjennomføre analyser av studentveksten sett i lys av behov for undervisningsrom og andre nødvendige studentarealer og sikre at den fysiske infrastrukturen følger studentveksten slik at ikke læringsmiljøet forringes.

3 3 2. Gjennomføre en evaluering og analyse av gjennomføringen av bachelor- og mastergrad herunder blant annet frafall, studiepoengsproduksjon og masteroppgavegjennomføring. 3. Gjennomføre analyse av hvilke konsekvenser endringer i sammensetningen av studentmassen får for studiekvaliteten. 4. Revisjon av kvalitetssikringssystemet for utdanning (KSU) slik at KSU blir et verktøy for studiekvalitetsutvikling 5. Ytterligere forenklinger av studieadministrative rutiner, spesielt innen eksamen, sensur og oppfølging og informasjon til nye studenter. 6. Fullføre implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til dette. Status for store nye kvalitetstiltak initiert 2012: NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK Bakgrunn: US har studiekvalitet som hovedsatsing og UMB er pålagt å innføre Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk (INK). Prosjektet vil bidra til å oppfylle begge målene. Derfor er formålet både styrking og sikring av læringsutbytte. Forutsetninger for prosjektet Det forutsettes at instituttene og faglærerne driver pedagogisk utviklingsarbeid slik at læringsutbyttene er klart beskrevet i tråd med NKR og en kan vise til samsvar mellom tilsiktet læringsutbytte, læringsaktiviteter og evalueringsmetoder. Det er en forutsetning at instituttene selv står for og organiserer nødvendig pedagogisk veiledning og kompetansebygging som understøtter en slik revisjon av studieprogrammer og emner. Andre forutsetninger er tydelig ledelse og motivering, mobilisering/bruk av tilgjengelige ressurser og gode verktøy for revisjonsarbeidet. Effektmål Hovedresultatet er at alle studieprogrammer og emner er revidert i tråd med ny Tilsynsforskrift og nye UMB kvalitetssikringsrutiner. Dette vil gi mange positive ringvirkninger: klarere kommunikasjon om studieprogrammene mer målbevisst og effektiv undervisning økt relevans bedre kandidater bedre studentgjennomføring og studiepoengproduksjon, mm. UMB tilfredsstiller krav og forventninger fra KD og NOKUT Resultater (etter avsluttet prosjekt) økt kompetanse om læringsutbytte UMB nøkkel som beskriver UMB kandidatenes kompetanse nye rammer for beskrivelse og kvalitetssikring av programmer og emner Status:

4 4 UMB nøkkel til NKR er vedtatt av SN i september Rutiner for emne- og programgodkjenning i KSU er vedtatt i SN i oktober Instituttvise planer for INK forelå i september Revisjon av studieprogrammer skal være gjennomført innen utgangen av 2012 Planer for emnerevisjon skal foreligge innen utgangen av Studieprogrammer for 2013/14 er kvalitetssikret på instituttnivå innen mars 2013 Emnene for 2013/14 er kvalitetssikret innen mars 2013 Studieprogrammer for studieåret er kvalitetssikret og godkjent innen april 2013 Sluttrapport leveres i august SMART UTDANNING GOD LÆRING SMART pilotprosjektet har ført til at det arbeides aktivt i tre institutter med nye læringsformer med fokus på økt studentaktivitet, med støtte fra SMART-prosjektets pedagoger og Læringssenteret. Disse er å betrakte som pilotaktiviteter. Tiltakene er blant annen gruppearbeid, bruk av «klikkere» eller andre grep for å få studentene aktivt med i læringsprosessen. Det produseres også korte videosnutter som viser fram noen eksempler Prosjektet skal bidra til at våre undervisningsledere og undervisere får nye ideer og forslag til grep som kan gi bedre læringsprosesser og samtidig smart ressursbruk. Studentenes aktive deltakelse i og ansvar for egne læringsprosesser er viktige stikkord. Arbeid med innføringen kvalifikasjonsrammeverket har gitt tilbakemeldinger som tyder på at det bedrives «over-teaching», som verken gir gode læringsprosesser eller god ressursutnyttelse. Prosjektet skal hjelpe underviserne til å tenke nytt, og fremme bedre læringsprosesser samtidig som vi sikrer riktig ressursbruk i emner. I dag kan det se ut som en del av lærernes tidsbruk i emner kan gjøres annerledes og minskes til fordel for studentaktive læringsformer der studentene i større grad bruker hverandre som ressurs i læringsprosessen. For at lærerne skal være motiverte til å endre sin undervisningspraksis og undervisningskulturen i fagmiljøet, er det helt avgjørende med en korrekt forståelse av hvorfor vi gjør disse endringene. Den viktigste drivkraften må være at studentene vil få større og riktigere læringsutbytte. Det vil også i de fleste tilfeller bety mer effektiv bruk av lærernes tid i forhold til læringen som tidsinnsatsen gir. Det å sørge for stor læringseffekt (via læringsopplegg som øke studentaktivitet og studentenes ansvar for egen læring) er SMART og effektiv bruk av lærernes tid. Prosjektet tar inn et bredere spekter av pedagogiske muligheter. Det kan være tiltak på mange nivå, for eksempel: små og større knep i timen (klikker, partnersamtaler, gruppearbeid mm) klok bruk av nettbaserte studentaktiviteter opplegg som sørger for at studentene forbereder seg til forelesning (slik at forelesningstid kan brukes til drøfting framfor gjennomgang av pensum på minimumsnivå)

5 5 mer grundig pedagogisk gjennomgang og «redesign» av emner ut fra læringsutbyttene det er meningen at emnet skal gi. Et tilbud om sistnevnte kan for eksempel tilbys som kompetansebygging/kurs. Prosjektet skal få fram flere pedagogiske ideer, innfallsvinkler og eksempler, og vise disse fram gjennom en «idébank» eller «idéportal». Det kan inkludere lenker, tekster, videoer, veiledninger/tutorials/forklaringer, dialoger med lærere, mm. Mye kan også hentes fra eksisterende nettsteder. Mange universiteter har gode websteder og ressursbanker i sine læringssentra, og det finnes materialer som UMBs institutter har utarbeidet. Det skal synliggjøres langt flere gode eksempler fra undervisning på UMB. Slike lenker, ressurser og eksempler må selekteres og settes inn i vår sammenheng. Prosjektet fullføres i løpet av 2012 og nettportal lanseres i løpet våren 2013 Læringssenteret Læringssenteret har i 2012 hatt en økende virksomhet, og de har deltatt aktivt inn mot flere av de store studiekvalitetstiltakene i For implementeringen av Smart utdanning og innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, vil de pedagogiske rettet tjenester som Læringssenteret leverer være av stor betydning. Læringssenteret deltar også i intern kompetansebygging i regi av personalavdelingen. Aktivitetene inkluderer support og kompetanseoppbygging i bruk av ulike dataprogrammer, deltagelse i lokale, nasjonale og internasjonale prosjekter, utviklingsarbeid i forhold utredning, utprøving og pedagogisk bruk av nye verktøy, i særlig grad video, og informasjons- og formidlingsarbeid. Mot slutten av 2012 blir det utarbeidet egen årsrapport for læringssenter med planer for Aktivitetene er basert på henvendelser fra fagmiljøene og/eller ledelsen. Læringssenteret disponerer ca. to stillinger, bestående av en hel stilling og to halve stillinger. Studenter brukes til enkelte oppdrag og Læringssenteret får også en god del uformell bistand fra andre ressurspersoner i organisasjonen Aktivitetene ved Læringssenteret har som oftest en sammensatt karakter med elementer av bl.a. pedagogikk, teknikk og mediefag. For å samordne og få fram gode og løsninger og resultater er det nødvendig å jobbe på tvers av enheter og ansvarsområder for å utnytte kompetansen fullt ut. Videoopptak av forelesninger er et godt eksempel på dette. Her er det spørsmål om produksjon, lagring, rettigheter, bruk og distribusjon som krever sine svar. Og når vi først har digitale opptak, må vi ikke tenke bare undervisning men også markedsføring, forskningsformidling, rekruttering, samfunnskontakt, EVU m.m. Potensialet for en smart og effektiv bruk av ressurser er stort. Prosjektet Smart utdanning vil resultere i en verktøykasse for undervisere ved instituttene som være en støtte i utviklingen av det pedagogiske opplegget og informere om smarte grep som kan gjøres i undervisningen. For at dette skal lykkes slik at lærer kan gi enda bedre undervisning mer effektivt, vil kapasitet ved læringssenteret være en nødvendig faktor. Læringssenteret vil kunne bidra i utviklingen og være pådrivere. Studieprogramrevisjonene ved innføringen av kvalifikasjonsrammeverket viser at det er stort behov for mer støttefunksjoner knyttet til pedagogisk utvikling. I 2012/13 jobbes det for fullt med denne revisjonen og når disse er ferdige vil det være nødvendig at UMB har et styrket apparat klart til å følge opp og støtte fagpersoner i det pedagogiske utviklingsarbeidet som kommer i forlengelsen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Den planlagte styrkingen av Læringssenteret i 2013 vil bidra at dette blir realisert.

6 2