Barnevernet i 2030 Om barnevernets samlede ressursbehov på lengre sikt

Transkript

1 Barnevernet i 2030 Om barnevernets samlede ressursbehov på lengre sikt Aleris Ungplan & BOI, 2011

2 2

3 Innledning Mye av barnevernets arbeid de siste årene har vært rettet mot å rette opp tidligere feilskjær, lære av feil og forbedre utilstrekkeligheter ved dagens system. Hvordan vi kan forbedre dagens system er også utgangspunkt for mye av det pågående politisk initierte arbeidet innenfor barnevernet. 3 Dette er alle positive initiativer. Men skal vi klare å få et godt barnevern også i fremtiden, er det ikke nok bare å forbedre dagens system basert på tidligere erfaringer. Et vel så viktig perspektiv er å se fremover og hva fremtidens barnevernsutfordringer vil bringe slik at vi kan planlegge så vi har tilstrekkelig med ressurser og kan stå forberedt til å møte disse utfordringene. Det er selvsagt vanskelig å si noe eksakt om fremtiden på et felt der så mange deler av samfunnsutviklingen kan spille inn: folketall, innvandring, befolkningssammensetning, kriminalitetsbilde, utdanning, helse og psykisk helsevern, terskelen for å behandle, for å nevne noe. I dette notatet har vi satt opp en tenkt utvikling som forutsetter at barnevernets arbeidsområder øker med 2 prosent årlig frem mot 2030, og dagens barnevernsstruktur og ressursbruk består uten å iberegne befolkningsvekst. Et slikt anslag vil selvsagt ikke være en absolutt sannhet. Men basert på den jevnt over betydelige økningen barnevernet har sett på sentrale ansvarsområder siste år, kan det likevel være nyttig å komme med et anslag som illustrerer hva som kan vente i 2030 dersom de siste årenes økning fortsetter, og vi bruker barnevernsressursene på samme måte som i dag. Og foreslå løsninger på hvordan vi bør møte utfordringene som venter.

4 I 2030 vil barn og unge få støtte fra barnevernet flere enn i dag barn og unge fikk støtte fra barnevernet i Det er 5 prosent flere enn i 2008, og nesten 50 prosent flere enn for ti år siden. Hvis vi går ut i fra at denne utviklingen fortsetter frem mot 2030, og vi forutsetter en årlig økning på 2 prosent, vil mer enn barn og unge trenge bistand fra barnevernet i løpet av I 2030 vil over barn og unge bo i institusjon, fosterhjem og andre typer bo- og behandlingsopphold nesten 6000 flere enn i dag Ved utgangen av 2009 var barn og unge plasserte utenfor familien, nesten 5 prosent flere enn i Dersom vi legger til grunn et anslag på en årlig økning på mer beskjedne 2 prosent, vil over barn og unge bo i fosterhjem, institusjon og andre typer bo- og behandlingsopphold ved utgangen av I 2030 vil 7900 personer jobbe i Bufetat 2600 flere enn i dag 5200 vil jobbe i det kommunale barnevernet 1800 flere enn i dag Ved utgangen av 2010 var det 5300 ansatte i Bufetat, det vil si 1,07 ansatte per barn som Bufetat har vedtatt tiltak for (4954), ved utgangen av Det var 3400 årsverk i det kommunale barnevernet i 2009, 0,07 ansatte per barn og unge som fikk støtte fra barnevernet i 2009 (46 500). Det ble i 2010 gjennomgått over meldinger. Dette er en økning på nesten 10 prosent fra Undersøkelsessakene har økt med 60 prosent fra 2002 til Forutsatt en lik fordeling av Bufetat-ansatte i forhold til barn som Bufetat har vedtatt tiltak for ved utgangen av 2030, etter en årlig vekst i antall barn på 2 prosent, vil nesten 7900 personer arbeide i Bufetat i Forutsatt lik fordeling av kommunale årsverk og en årlig vekst på 2 prosent i antall barn og unge som mottar støtte fra barnevernet, vil det være 5200 årsverk i det kommunale barnevernet i Kilder denne side: SSB, Bufetat, regjeringen.no. Alle anslag er regnet ut uten å iberegne befolkningsfremskrivninger. 2 Uten å iberegne de 400 nye stillingene som er varslet.

5 I 2030 vil barn og unge bo i fosterhjem 4200 flere enn i dag Ved utgangen av 2009 bodde 8150 barn og unge i fosterhjem; 72 prosent av barn og unge som er plassert utenfor hjemmet. Forutsatt en årlig økning på 2 prosent i antall barn og unge som er plassert utenfor hjemmet, og at andelen av disse som bor i fosterhjem holder seg stabil, vil barn og unge bo i fosterhjem ved utgangen av Forutsatt det politiske målet om og arbeidet med å få flere over fra institusjon til fosterhjem, vil antallet nødvendige fosterhjem være enda høyere. I 2030 vil det statlige barnevernet koste over 12 milliarder kroner i året Det kommunale barnevernet vil koste nesten 16 milliarder kroner i året Det statlige barnevernets utgifter var på 5,4 milliarder i Utgiftene økte med 400 millioner, eller 8 prosent, fra 2008 til De siste fem årene har utgiftene økt med hele 1,9 milliarder, eller 55 prosent. Driftsutgiftene til det kommunale barnevernet var på vel 6,8 milliarder kroner i 2009, en økning på 11 prosent fra Siden 2003 har utgiftene økt med vel 54 prosent. Dersom de statlige utgiftene målt per barn og unge som er plassert utenfor hjemmet ved utgangen av 2009 holder seg stabilt og vi legger økningen i antall barn på 2 prosent årlig til grunn, vil utgiftene til det statlige barnevernet være på over 8 milliarder i 2030 målt i dagens verdi. Justert for prisstigning, vil kostnadene til det statlige barnevernet være på over 12 milliarder i året 3. Dersom de kommunale utgiftene per barn og unge som mottar støtte årlig holder seg stabilt og vi legger en årlig økning på 2 prosent i antall barn som får støtte, vil utgiftene til det kommunale barnevernet være på over 10 milliarder kroner i 2030 målt i dagens verdi. Justert for prisstigning som eksempelet over, vil de kommunale utgiftene i 2030 være på nesten 16 milliarder kroner. 3 Forutsatt en årlig prisstigning på 2,025 % (snittverdien av SSBs årlige anslag på vekst i KPI frem tom. 2014). Ikke iberegnet lønnsvekst.

6 6

7 Aleris Ungplan & BOIs syn på utviklingen Flere og mer komplekse saker gir større krav til ressurser og kompetanse Selv med en årlig vekst som ligger under siste års utvikling, vil barnevernets arbeidsmengde øke betydelig i årene som kommer. Aleris Ungplan & BOI ser også at problemene barn og unge har med seg inn i barnevernet nå er mer sammensatte enn tidligere. Mange faller mellom ansvarsområdet til psykisk helsevern, kriminalomsorg og barnevern. Jo lenger ventetiden blir, kan det som i starten er små problemer få tid til å utvikle seg til tyngre forhold som er vanskeligere og mer ressurskrevende å snu. Antall barn og unge som mottar behandling i psykisk helsevern har for eksempel økt med 18 prosent fra Anbefalingene fra Flatø-utvalget om å etablere felles barnevern- og barne- og ungdomspsykiatriske institusjonsplasser haster. 7 Mer komplekse saker vil kreve større krav til kompetanse i barnevernet ikke bare på statlig nivå, men også på førstelinjenivå i kommunene. Vi vil trenge bedre systematikk og kunnskap om måten vi fanger opp barnas behov på, og utvikle samhandlingssystemer som fanger opp om barna er riktig plassert. Mer komplekse saker vil også kreve tettere og bedre oppfølging av alle fosterforeldre særlig dersom det politiske målet om å få flere over fra institusjon til fosterhjem, gjennomføres. En satsing på det kommunale barnevernet bør også sees i sammenheng med ressurssituasjonen innen kommunenes PP-tjeneste og psykiske helsetilbud. Enslige mindreårige asylsøkere og økt innvandring krever ny kunnskap og kompetanse I 2009 kom 2500 barn og unge alene til Norge 5. Det er nesten dobbelt så mange som i 2008 og mer enn seks ganger flere enn i Selv om langt færre kom i 2010, rundt stykker, representerer enslige, mindreårige asylsøkere en betydelig utfordring. Vi vil aldri vite eksakt hvor mange som vil komme fra år til år, men vi vet at de som kommer vil trenge et tilbud. Barnevernet har ansvar for å gi de under 15 år et tilbud, noe som er krevende nok i seg selv. Men de mellom 15 og 18 år som UDI har ansvar for, er også barn. I dag blir disse for dårlig utredet. Mange kommer fra konfliktfylte land. Når de vokser opp alene, vet vi ikke hva vi i fremtiden kan møte av komplekse saker vi i dag ikke ser rekkevidden av. 4 Kilde: Beregninger av Helsedirektoratets tall 5 Kilde: UDI 6 Kilde: UDI

8 I dag er det litt over en halv million innvandrere og norskfødte personer med innvandrerforeldre i Norge, med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. I 2030 vil tallet være nesten doblet. Norge vil ha over én million innvandrere og norskfødte personer med innvandrerforeldre. Dette er nesten 20 prosent av den totale befolkningen i 2030 som med middels vekst vil være på rundt 5,8 millioner mennesker 7. 8 En stadig mer flerkulturell befolkningssammensetning vil skape et større behov for særegen kompetanse om flerkulturelt sosialt arbeid ikke bare for å kunne gi enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet et godt tilbud, men for å gi en stadig mer sammensatt norsk barnebefolkning, et kvalifisert tilbud. Institusjonstilbudet må bestå reduksjon i tilbudet bør måles opp mot utviklingen i kriminalitet og psykisk helsevern blant barn og unge. Barn skal ikke være i fengsel Aktiviteten i barnevernsinstitusjonene (som kun skjer i statlig regi) gikk ned fra 2008 til Det var også en nedgang i institusjonsopphold fra på 6,5 prosent 8. Det er et politisk mål å få flere fra institusjon over i fosterhjem. Aleris Ungplan & BOI ser en tendens til at de barna som kommer på institusjon i dag, har tyngre problemer enn tidligere. Årsaken kan være at de har måttet ventet lenge på et tilbud, så problemer har fått tid til å utvikle seg. Eller at de har vært plassert i fosterhjem som ikke har evnet å håndtere alvorlige atferdsavvik, med dertil tilhørende nye brudd i viktige relasjoner. Noen barn og unge trenger et sterkere tilbud enn det et fosterhjem kan gi. Resultatet av å redusere institusjonstilbudet for disse barna og unge kan bety flere akuttplasseringer, noe som igjen øker sjansen for de trenger et mer langvarig opphold. Dersom reduksjonen i institusjonstilbud skal fortsette, bør det ikke automatisk sees på en suksessfaktor for godt barnevern uten at det også måles opp mot utviklingen i barne- og ungdomskriminaliteten og barn og unge i psykisk helsevern. Vi vet at over 2000 unge under 18 år ble satt på glattcelle i Antall barn i fengsel har økt fra 54 i 2007, til 74 året etter til nærmere 100 i 2009 nesten en dobling på bare to år 10. FN kritiserer Norge for denne praksisen. 7 Kilde: SSB 8 Kilde: Bufetat 9 Kilde: Barneombudet og Advokatforeningen 10 Kilde: Dagsavisen 2010

9 Regjeringens vedtak om å etablere to nye ungdomsenheter i Kriminalomsorgen i Bergen og Oslo er begrunnet med at det er mangel på alternativer i barnevernet. Aleris Ungplan & BOI er ikke enig i at det ikke finnes alternativer til fengsling og varetekt for barn og unge. Barnevernets tilbud kan fint fungere som fullverdige alternativer til varetekt og fengsel for barn og unge. Dette forutsetter en avklaring av finansielt, organisatorisk, juridisk og faglig ansvar mellom kriminalomsorgen, politiet og barnevernet. Bruk og videreutvikling av barnevernets tilbud strander derimot i politiske og ideologiske stridigheter. Aleris Ungplan & BOI har bred erfaring og gode resultater fra alternativ straffegjennomføring. Det er etter vår oppfatning et paradoks at kriminalomsorgen de seneste årene har kommet langt i etablering av faglige gode alternative soningsformer for voksne, mens barnevernets arbeid med tilsvarende alternativer for barn og unge nedprioriteres slik at sårbare barn og unge fortsatt skal sone i fengsler og i varetekt. 9 Dagens kompetanseflukt og sykefravær må bremses for å kunne ha et tilbud av god kvalitet i fremtiden arbeidsvilkårene i barnevernet trenger et løft Barnevernet har ikke bare en ressursutfordring i antall hoder og hender. Faglig kompetente og personlig motiverte medarbeidere er en helt avgjørende faktor for å lykkes i arbeidet med omsorgstrengende barn og ungdom. Kvaliteten i barnevernet avhenger derfor vel så mye av at mennesker med god og relevant kompetanse arbeider der, som av antallet. En annen vesensfaktor for at et tilbud skal være av god kvalitet, er at barnevernet klarer å beholde disse kompetente ansatte så barna får stabile omsorgspersoner å forholde seg til. Barnevernet har utfordringer med sykefravær og turnover blant annet på grunn av høy arbeidsbelastning. Dette er faktorer som svekker kvaliteten på det faglige tilbudet barna og de unge får. I tillegg til flere stillinger er det derfor helt avgjørende å gi medarbeiderne i barnevernet bedre lønn, gode arbeidsvilkår og faglig utvikling slik at de blir lenger i jobben. Aleris Ungplan & BOIs erfaring etter flere tiår med barnevernsarbeid tilsier at vi er helt avhengige av å ta godt vare på den kompetansen som finnes og samarbeide og samhandle bedre, skal vi klare å møte noen av de aller største utfordringene barnevernet står overfor i årene som kommer.

10 I 2030 vil barnevernet ha et større og mer komplekst ressursbehov og det vil være knapphet på arbeidskraft å redusere gode tilbud er ingen løsning for fremtiden 10 Alle fremtidsanalyser om det norske helsevesenet presenterer kabaler om arbeidsressurser som ikke går opp. Det er ingen grunn til å tro at knapphet på kompetente hender ikke vil bli en utfordring også i barnevernet. Det blir viktig å holde på de ressursene vi har. Norske myndigheter har i over 20 år benyttet seg av private barnevernsaktører for å dekke behovet og løse oppgaven det er å ha et godt barnevern i Norge. Privat barnevern har i dag fosterhjem, institusjonsplasser og andre barnevernstilbud som tilsvarer over en tredel av det statlige barnevernsbudsjettet. Det er et betydelig årlig bidrag til det å løse en av de viktigste oppgavene norske myndigheter har å ivareta. Det frivillige og ideelle arbeidet som gjøres for barn og ungdom hver dag i hele Norge idrett, musikk og andre fritidstilbud der barn og unge møtes, er en svært viktig faktor for en trygg og god oppvekst og et viktig forebyggende barnevernsarbeid. Frivillige og ideelle gjør også en uvurderlig innsats med sine omsorgstiltak for barn og unge under barnevernets omsorg. De aller fleste barn og unge under barnevernets omsorg trenger hovedsakelig nettopp det omsorg. Men for den marginale gruppen barn og unge som trenger maksimal oppfølging, er ikke omsorg alltid nok. Private aktører som Aleris Ungplan & BOI får ofte ansvar for de barna og unge som er mest krevende. De som har vært gjennom alt hva det offentlige kan tilby av løsninger, og som gjerne trenger ulike typer behandling og annen tett oppfølging. For dem er et faglig barnevernstilbud med medisinsk og sosialfaglig kompetanse helt avgjørende for at de skal klare overgangen til et selvstendig og godt voksenliv. Dagens barnevernstilbud er ikke tilstrekkelig. Med økt arbeidsmengde og knapphet på arbeidskraft i vente, er det vanskelig å se at dagens politiske signaler om å redusere bruken av de barnevernstilbudene som hvert år gir hundrevis av barn og unge denne siste sjansen, er godt barnevernsarbeid så lenge norske myndigheter ikke ser ut til å skulle bygge opp et tilsvarende tilbud selv. Skal vi klare å løse barnevernsoppgaven i 2030 må vi ha flere ansatte, flere plasser og styrket kompetanse også på førstelinjenivå i kommunene. Det må settes inn tiltak så barnevernet beholder de dyktige ansatte vi har, lenger. Og vi må gjøre det mer attraktivt å jobbe i barnevernet så vi får tak i nok folk med rett kompetanse i fremtiden.

11 Bakgrunn og ideologi Om Aleris Ungplan & BOI Det som i dag heter Aleris Ungplan & BOI, ble etablert i 1991 som Norges første private barnevernsaktør. Grunnlaget var en visjon om at barn som trengte et omsorgstilbud skulle få det når de trengte det, og slik de trengte det. Den faglige visjonen var å skape et bedre og mer fleksibelt omsorgstilbud tilpasset hvert enkelt barn og hver enkelt ungdom. Den faglige idealismen hos sosionom og gründer Erik R. Sandøy og hans kolleger som etablerte tiltaket, baserte seg på tanken om et system som var best mulig tilrettelagt for å nå de faglige målene man satte seg. Først sikret ved at de som utførte omsorgsarbeidet også hadde etablert organisasjonen. Senere er dette ivaretatt ved fortsatt kort vei fra forslag til beslutning. Dette bidro til bedre individuell tilrettelegning og mer fleksibilitet. På denne måten ønsket Aleris Ungplan & BOI å lage et supplement og korrektiv til det mer byråkratisk orienterte offentlige barnevernet, og slik bidra til et mer mangfoldig barnevernstilbud. I dag er Aleris Ungplan & BOI Norges største private barnevernsaktør. BOI er Aleris virksomhet innen psykiatrisk omsorg. 11 Å være den første private aktøren på et felt mange mener ikke bør være utenfor offentlige hender, var utfordrende. Arbeidet møtte mye motstand og skapte behov for nye regelverk. Prosessen var sterkt preget av den samme ideologiske argumentasjon rundt privat barnevern vi ser i dag. Private aktører arbeider uten statlige tilskudd og utelukkende på oppdrag fra norske myndigheter. Selvsagt under strenge offentlige krav til godkjenning og kontroll som alltid vil være en forutsetning for at private skal kunne arbeide med barnevern. Selv om norske myndigheter er eneste kjøper av barnevernstjenester, er det fortsatt vanskelig for mange å godta at hensyn til forsvarlig økonomisk drift kan kombineres med omsorg for utsatte barn. Aleris Ungplan & BOI har gjennom 20 års arbeid med barnevern oppnådd tillit og faglig anerkjennelse gjennom å komme opp med fungerende løsninger, også for de barna og unge som har vært gjennom hele det offentlige systemet uten å finne seg til rette. Mange av metodene vi har vært tidlig ute med å ta i bruk, har senere blitt implementert i offentlig barnevern. Det er ikke vanskelig å se prinsipielle innvendinger mot å skulle tjene penger på barnevern eller annet sosialt arbeid. Aleris Ungplan & BOI tar derfor ikke ut utbytte. Et eventuelt overskudd kanaliseres tilbake til driften slik at det benyttes til å utvikle enda bedre tilbud. Økonomisk fortjeneste vil heller aldri være driveren bak vårt arbeid. Vår motivasjon ligger i at vi lykkes i å gi flertallet av de vel 5000 barn og unge som opp gjennom årene har vært under vår omsorg, et grunnlag for å klare overgangen fra en utfordrende barndom til et verdig voksenliv. Privat barnevern har slik betydd mye for mange og vi vil utgjøre en stor forskjell i manges liv også i fremtiden. Gjennom 20 år har Aleris Ungplan & BOI sammen med andre private aktører bidratt til å løse en av de viktigste oppgavene norske myndigheter har å ivareta.

12 Metoder og kvalitetskriterier Aleris Ungplan & BOIs visjon er: Vi skal være best på det vi gjør. Det betyr at vi til enhver tid forplikter oss til kontinuerlig forbedring. Strenge rutiner for kontroll og evaluering av vår kvalitetspolitikk skal sikre at vi til enhver tid er trygge på at hele organisasjonen tåler gjennomlysning og sammenligning mot andre aktører. 12 Enkeltindividets unike behov og individuell tilnærming er vårt hovedprinsipp. At vi konsekvent etterlever dette prinsippet, skiller oss fra andre leverandører av barnevernstjenester. Vi var tidlig ute med å kartlegge hvem barna er for å sikre rett tiltak til rett barn. Barna og de unges medbestemmelsesrett er en selvsagt faktor. Det er den unge som skal eie målene i den individuelle handlingsplan, og det er vi som skal sette oss inn i, og forstå den unges prosjekt ikke motsatt. Handlingsplanen skreddersyr opplegget for den enkelte, og ved inntak skal det også være klart hva som skal skje når vedtaket utgår. Aleris Ungplan & BOI benytter seg av metoder som er basert på internasjonalt anerkjent kunnskap. Vår modell Aleris Ungplan-modellen er basert på PMTO, økologisk systemteori og kognitiv atferdstilnærming. Dette er metoder med dokumentert effekt. PMTO er også en del av Barne- og familiedepartementets nasjonale satsing, og tiltaket er anbefalt av Sosial- og helsedirektoratet. Aleris Ungplan & BOI har egen FoU-direktør og deltar for tiden i tre forskningsprosjekter; to ved Universitetet i Bergen (UiB) og et samarbeidsprosjekt mellom University of Western Cape i Sør Afrika og UiB. Som del av en nordisk virksomhet drar Aleris Ungplan & BOI også nytte av kunnskapsutveksling med forsknings- og utviklingsarbeidet som gjøres ved barnevernsvirksomhetene i Sverige og i Danmark. En effektstudie av behandlingsmodellen MultiFunC startet i 2010, på oppdrag fra Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Aleris Ungplan & BOI er referanseaktør for denne effektstudien som utføres av Regionalt Kunnskapssenter for barn og unge Nord (RKBU) ved Universitetet i Tromsø. I Aleris Ungplan & BOI er det ingen åpningstid. Vi er på plass når behov for omsorg oppstår, uavhengig av tidspunkt. Unge mennesker som trenger omsorg skal møtes med varme. Alle er velkomne hos oss når de måtte trenge oss. Vi vet at lange ventetider kan være en stor belastning for et barn som opplever omsorgssvikt. Vi har ingen ventetid, barn får plass hos oss den dagen de trenger det. Barna og de unge som kommer til oss har alle opplevd ulike former for tillitsbrudd. Derfor har Aleris Ungplan & BOI også et prinsipp om at vi ikke lover mer enn vi kan holde uansett hvor lite eller ubetydelig løftet måtte virke.

13 Aleris Ungplan & BOIs mål er å tiltrekke seg de beste medarbeiderne og være en attraktiv og utviklende arbeidsplass. Vi mener faglig og personlig motiverte medarbeidere er en avgjørende faktor for å lykkes i arbeidet med omsorgstrengende barn og ungdom. Vi arbeider derfor for at de ansatte hos oss skal oppleve at de jobber i et arbeidsmiljø preget av åpenhet, ansvar, initiativ, engasjement, kreativitet og arbeidsglede. Våre etiske retningslinjer inneholder de krav vi stiller til våre handlinger og vår opptreden. Retningslinjene gjelder for alle som arbeider i Aleris styret, ledelse og medarbeidere. Evnen til å identifisere et etisk dilemma og håndtere dette er med på å opprettholde en etisk-, faglig- og juridisk forsvarlig drift. Våre etiske retningslinjer er forebyggende og er derfor strengere enn juridiske regler, og alle ansatte er kjent med konsekvensene av å ikke etterleve disse. 13 Alle handlinger i Aleris Ungplan & BOI skjer som følge av gjennomtenkte valg basert på individuelle behov, varme, faglig kompetanse og en tro på at alle problemer er løsbare. Vi tror dette er grunnen til at oppdragsgivere velger våre løsninger i så stor grad de har erfart at det nytter.

14 14

15 Aleris Ungplan & BOI AS Fredrik Stangsgt 11-13, 0264 Oslo Telefon: E-post: Internett: 15

16 16