Møteinnkalling. Reisa nasjonalparkstyre. Utvalg: Møtested: Ishavsstudio, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Reisa nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Ishavsstudio, Haltibygget Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Møtet starter med enkel lunsj i Halti kantina Samarbeidsmøte med Statskog SF v/ Kåre Rasmussen. Verneområdestyret drøfter samarbeid med Statskog sett i lys av sak ST3/15. Aktuelle spørsmål: Hvilke ansvar ønsker Statskog å ha for infrastruktur og tilrettelegging for friluftsliv i verneområdene? Samarbeid med verneområdestyret om drift og vedlikehold. Hvilket syn har Statskog på videreutvikling av infrastrukturen inn i og inn mot verneområdene Styremøtet fortsetter Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 2/15 Referatsaker 2003/5716 RS 1/15 DS 1/15 Revidering av vedtekter for nasjonalpark- /verneområdestyrene, samt stillingsinstruks for forvalter. Tillatelse etter verneforskrift til bruk av helikopter for samling og driving av rein i Reisa NP og Raisdouttarhalti LVO høstvinteren reinbeitedistrikt 36 ST 3/15 Drift og vedlikehold av infrastruktur i Reisa NP - ansvar og organisering ST 4/15 ST 5/15 Høringsuttalelse til fagrapport - Forenkling av utmarksforvaltning Søknad om dispensasjon for frakt av personell med snøscooter til Nedrefosshytta for branntilsyn. DNT - Troms Turlag. 2014/ / / / /6611 ST 6/15 Årsmelding /865 Drøftings- og informasjonsaker; - Presentasjon av nytt informasjonsverktøy. Multitouch skjerm. - Gjennomgang og evnt revidering av arbeidsplan for forvalter og styret (se 3%85rsplan%202015%20Reisa%20NP%20styre.pdf) - Informasjon om fremdrift for forvaltningsplanarbeidet. Vurdering av innspill fra Miljødirektoratet. Styrets plan for behandling av planen. - Informasjon om forvaltningsknutepunktet. Innflytting på Halti mv. - Eventuell oppstart av prosess for samordning med VO styret i Kvænangen. V/ Hilde Nyvoll. Side2

3 ST2/15Referatsaker Side3

4 Side4 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/478850_fix.html Side 1 av Fra: Kari Killi Olsen[kari.killi.olsen@miljodir.no] Dato: :55:10 Til: Kollstrøm, Rolf; Vistnes, Ingunn Ims; Salmila, Karoline; Blixgård, Asgeir; Etnestad, Hanne; Skansen, Ronny; Lamo, Torhild; Wika, Jannike Elise; Bach, Steinar; Haug, Astrid Alice; Tødås Tore; Børve, Lars; Bjurstedt, Carl Severin; Nedrelo, Eldrid; Dalen, Bjørn; Moen, Hege Sæther; Knagenhjelm, Maria Collett; Pettersen, Christian E.; Røyrvik, Alf Erik; Berge, Magnhild; Sødergren, Guro; Odden, Alf; Haugen, Tarjei; Vikøyr, Bjørn; Buttingsrud, Trond Erik; Köller, Peter C. A.; Olsen, Monika; hege.jaren@rollag.kommune.no; Sveen, Kari; Snøtun, Magnus; Ullring, Ulf; Nornes, Anbjørg; Myrvold, Linn; Birkeland, Ingve; Skjemstad, Oddrun; Skjemstad, Oddrun; Benonisen, Rune; Lutnæs, Paul Antoni Nilsen; Baardvik, Bjørn Morten; Grevrusten, Stein Magne; Sørensen, Raymond; Nystuen, Hilde; Kildahl, Henriette Othilie Bøe; Berger, Marit Sophie; Thyrum, Kirsten; Grønmyr, Brit; Strandli, Bjorn; Sørlie, Kristine; Ingvaldsen, Inge Sollund; Rofstad, Gunnar Kopi: postmottak@kld.dep.no; FMAA Postmottaket; FMBU Postmottak; FMFI, Arkiv; FMHE Postmottak; Fylkesmannen i Hordaland, *Postmottak; Fylkesmannen i Møre og Romsdal; FMNO Postmottak Fylkesmannen i Nordland; FMNT Postmottak; Fylkesmannen i Oppland - postmottaket; Postmottak Oslo og Akershus; FM Rogaland, Postmottak; FMSF Postmottak; FMST Postmottak; FMTE Postmottak; fmtrpostmottak; FMVA Postmottak; Postmottak Vestfold; *Fmos Postmottak Fylkesmannen i Østfold Tittel: Revidering av vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyrene, samt stillingsinstruks for forvalter. Vår ref.: 2014/1300 Vedlagt følger brev fra Miljødirektoratet. Brevet sendes elektronisk uten underskrift, og skal betraktes som et originalt dokument. Papirdokument vil ikke bli ettersendt. Vi ber om at offisielle svar og henvendelser til Miljødirektoratet gjøres til post@miljodir.no Med hilsen Kari Killi Olsen konsulent, Naturavdelingen Miljødirektoratet Telefon: / Mobil: E-post: kari.killi.olsen@miljodir.no -

5 Side5

6 Nasjonalpark-/verneområdestyrene Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1300 Saksbehandler: Marte Eliasson Revidering av vedtekter for nasjonalpark- /verneområdestyrene, samt stillingsinstruks for forvalter. Som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport om forvaltning av verneområder fikk Miljødirektoratet i høst i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet blant annet å revidere vedtektene for nasjonalpark-/verneområdestyrene slik at forholdet mellom nasjonalpark-/verneområdestyrene, forvalteren og fylkesmannen ble tydeligere. Vedtektene skulle også tydeliggjøre ansvaret til de samisk oppnevnte representantene, og styrets rolle i forbindelse med verdiskapning knyttet til verneområdene. Det ble også bedt om at det ble tydeliggjort at valgperioden for de samisk oppnevnte representantene skal følge Sametingets valgperiode. Videre ble direktoratet også bedt om å vurdere om det kan være aktuelt å åpne for at styrene kan delegere ytterligere oppgaver til forvalter, samt at stillingsinstruksen for forvalter ble revidert for å tydeliggjøre forvalterens plikter som følge av styrets instruksjonsmyndighet og styringsrett. Vi ønsker på bakgrunn av dette at nasjonalparkstyrene/verneområdestyrene kommer med innspill på om vedlagte vedtekter og stillingsbeskrivelse er tydelige, og dekker nødvendige forhold som styrene og forvalter berøres av i forvaltningen av verneområdene. I oppdraget fra departementet er det også bedt om at det foretas en vurdering av om det i tillegg til bestemmelsene om ferdsel kan være aktuelt å delegere ytterligere oppgaver fra styret til forvalter. Direktoratet ønsker derfor også innspill på hvilke oppgaver styrene mener kan være egnet og som det eventuelt kan være aktuelt å delegere til forvalter. Det tas videre sikte på at vedtektene og stillingsbeskrivelsen for forvalter blir tatt opp som tema på den planlagte nasjonalparkkonferansen i april 2015, og at vedtekter og stillingsbeskrivelse vedtas endelig etter konferansen. Frist for å komme med merknader/innspill settes til 15. mars Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo Side6 1

7 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Berit Lein Avdelingsdirektør Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Kopi til: Fylkesmennene Klima- og miljødepartem entet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vedlegg: Utkast til reviderte vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyrene Utkast til revidert stillingsinstruks for forvalter 2 Side7

8 Vedtekter for X nasjonalparkstyre/verneområdestyre for X nasjonalpark/landskapsvernområde i X fylke Miljødirektoratet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og tredje punktum, jf Klima- og miljødepartementets delegering av myndighet til Miljødirektoratet i brev av 14. oktober 2014, jf. kongelig resolusjon av 4. juni 2010 fastsatt følgende vedtekter for nasjonalpark-/verneområdestyret: 1.VEDTEKTENES FORMÅL Formålet med disse vedtektene er å legge til rette for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av x nasjonalpark/landskapsvernområde. Vedtektene skal sørge for at nasjonalparkstyret/verneområdestyret skal kunne oppfylle formålet med vernet i tråd med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser. 2. STYRETS MYNDIGHET Dette verneområdet skal forvaltes av et nasjonalpark-/verneområdestyre, jf. naturmangfoldloven 62 annet ledd tredje punktum, innenfor rammen av naturmangfoldloven, herunder lovkapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk, lovkapittel V Områdevern og verneforskrifter for de enkelte verneområdene. Nasjonalpark-/verneområdestyret anses som en juridisk person med myndighet til å inngå avtaler og påta seg forpliktelser innenfor de økonomiske rammene styret disponerer. 3. GEOGRAFISK VIRKEOMRÅDE Nasjonalparkstyret/verneområdestyret skal ha forvaltningsansvaret for følgende verneområde(r): X IID Områdenavn Verneform VVxxxxxxxx xxx Nasjonalpark VVxxxxxxxx xxx Landskapsvernområde VVxxxxxxxx xxx Naturreservat Side8

9 4.NASJONALPARK-/VERNEOMRÅDESTYRETS MEDLEMMER, OPPNEVNING, SAMMENSETTING MV Sammensetningen av styret skal følge kravene til kjønnsfordeling i likestillingsloven 13 Nasjonalparkstyret skal ha X medlemmer med personlige varamedlemmer som møter når det faste medlemmet har forfall. Nasjonalparkstyret oppnevnes av Miljødirektoratet etter innstilling fra de berørte kommunene, fylkestinget i X og Sametinget. Hver kommune skal være representert med X medlemmer og innstiller X kvinner og X menn blant kommunestyrets medlemmer. Fylkeskommunen skal være representert med ett medlem fra fylkestinget/fylkesrådet, og innstiller en kvinne og en mann blant fylkestingets/fylkesrådets medlemmer. Sametinget skal være representert ved X medlem(mer), og innstiller X menn og X kvinner. Oppnevningsperioden for medlemmene følger valgperioden for henholdsvis kommunestyret, fylkestinget og Sametinget. Nasjonalparkstyret velger selv sin leder og nestleder. 5.OPPRETTELSE AV ARBEIDSUTVALG Styret kan nedsette et arbeidsutvalg bestående av X personer fra styret. Styret kan gi arbeidsutvalget myndighet til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven/verneforskriftene i enkeltsaker som ikke er av stor betydning for verneverdiene. Arbeidsutvalgets vedtak skal treffes innenfor rammen av prinsipper fastsatt av styret for de ulike saksområdene i tråd med naturmangfoldloven/verneforskriftene. 6.NASJONALPARK/VERNEOMRÅDE SEKRETARIAT Sekretariatet for nasjonalparkstyret består av en eller flere nasjonalparkforvalter(e) som ansettes av Fylkesmannen i X og i dialog med styret. Fylkesmannen i X har personalansvaret for nasjonalpark-/verneområdeforvalteren(e). Forvalteren skal i samråd med nasjonalpark-/verneområdestyret sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdet/verneområdene uavhengig av administrative grenser. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalpark-/verneområdestyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene, og Side9 2

10 følge forvaltningslovens bestemmelser. Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdet/verneområdene. I tilfeller der styrets vedtak har et annet utfall enn forvalters tilrådning til vedtak, skal dette fremgå av saksfremstillingen. Styrets begrunnelse for valg av annet utfall enn tilrådning fra forvalter må komme frem i saksfremstillingen. Styret kan gi forvalteren myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Dersom vedtak truffet av forvalteren etter delegert myndighet påklages, skal klagen vurderes av styret/arbeidsutvalget før den eventuelt sendes over til Miljødirektoratet som endelig klageinstans. Styret har ikke adgang til å delegere myndigheten til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven 48. Forvalterens vedtak skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og eventuell forvaltningsplan. Der det ikke foreligger godkjent forvaltningsplan skal styret vurdere om det skal gis særskilte retningslinjer for behandlingen av denne typen saker. Styret disponerer forvalters arbeidstid. Overtid avtales særskilt med fylkesmannen, eventuelt dekkes med midler som styret selv disponerer. Ved søknader om permisjon, langtidsfravær, eller der forvalter varsler om fratredelse fra sin stilling, skal fylkesmannen i dialog med styret komme til enighet om hvem som skal fylle stillingen inntil ny forvalter er ansatt. Klima- og miljødepartementet har utarbeidet en egen instruks for prosessen knyttet til ansettelse av nasjonalpark-/verneområdeforvalter. 7. OM MØTENE I NASJONALPARK-/VERNEOMRÅDESTYRET Kommuneloven kap. 6 om saksbehandlingen i folkevalgte organer kommer til anvendelse så langt de passer, med de tilpasninger som er fastsatt i denne vedtekten. Kommuneloven 40 gjelder tilsvarende. Styret trer sammen minst fire ganger hvert år og ellers når lederen bestemmer. Lederen plikter å kalle inn dersom minst en tredel av medlemmene ønsker det. Innkalling til møte i nasjonalparkstyret skal skje med 2 ukers varsel. Innkallingen skal inneholde oversikt over de saker som skal behandles. Saksdokumentene sendes samtidig med innkallingen. Det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av styreleder og to medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Representanter og sekretariatsleder har rett til protokolltilførsel. For at forvaltningsstyret skal være beslutningsdyktig må minimum halvparten av Side10 3

11 representantene være til stede. Vedtak fattes ved flertallsbeslutninger. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. 8. STYRETS OPPGAVER Medlemmene av styret skal forvalte verneområdene i samsvar med internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene for det enkelte verneområde. Alle representantene i styret har et felles ansvar for en helhetlig forvaltning av verneområdene hvor ivaretakelse av verneverdiene og verneformålet er hovedoppgaven. 8.1 Forvaltningsplan Styret skal utarbeide/revidere forvaltningsplan for verneområdet(ene). Oppstart av planarbeidet bør skje i dialog med Miljødirektoratet. Forvaltningsplaner skal utarbeides innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Forvaltningsplanen skal konkretisere hvordan formålet med vernet skal nås, og skal inneholde enn flerårig tiltaksplan og en besøksstrategi. Utkast til forvaltningsplan skal sendes til direktoratet for faglig gjennomgang før høring. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 8.2 Skjøtsel og besøksforvaltning Som forvaltningsmyndighet skal styret ut fra naturmangfoldloven 33 og verneformålet i de enkelte verneforskrifter vurdere behov for og nødvendig gjennomføring av skjøtsel og tilrettelegging. Plan for skjøtsel og eventuell tilrettelegging skal, jf. 35 og 36 siste ledd, inngå i en forvaltningsplan godkjent av Miljødirektoratet. Forvaltningstiltak iverksettes på et kunnskapsbasert grunnlag i samsvar med vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Styret kan som forvaltningsmyndighet legge til rette for at verneområdets potensial for verdiskapning utnyttes innenfor rammen av verneforskriftene og naturmangfoldloven. Dette skal skje gjennom konkrete forvaltnings- og skjøtselstiltak, fortrinnsvis i tråd med den delen av forvaltningsplanen som omhandler besøksstrategi. Styret skal ikke opptre som næringsaktør. Nasjonalparkstyret skal utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i verneområdene i tråd med den flerårige tiltaksplanen. Styret skal etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Det skal være en bestillingsdialog mellom styret og Miljødirektoratet/Statens naturoppsyn, og styret tildeles årlig midler til skjøtsel og forvaltning til prioriterte tiltak i henhold til vedtatte forvaltningsplaner/skjøtselsplaner. Tildelingene skjer over budsjettet til Miljødirektoratet/Statens naturoppsyn ut i fra de budsjettmessige rammer det enkelte året. Nasjonalpark-/verneområdestyret prioriterer bruken av de tildelte midlene. Alle tiltak skal være i tråd med godkjent forvaltnings-/tiltaksplan for verneområdene og andre relevante styringsdokumenter. Side11

12 8.3 Myndighetsbeslutninger Styret har myndighet til å treffe vedtak etter verneforskriftene. Styret har også myndighet til å gi dispensasjoner etter naturmangfoldloven 48, jf. 77 annet punktum. 8.4 Grensemerking og informasjon Styret har ansvar for at det gjennomføres nødvendig grensemerking og vedlikehold av merkingen i verneområdene. Som forvaltningsmyndighet skal styret i besøksstrategien vurdere behovet for særskilte informasjonstiltak. Styret er hovedansvarlig for informasjonstiltak og skal gjennomføre dette i henhold til Miljødirektoratets merkevarestrategi. 8.5 Brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene Styret har som forvaltningsmyndighet et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på verneforskriftene som styret får kjennskap til blir rapportert/anmeldt til politiet dersom forholdet er straffbart. Kopi av anmeldelse/rapport skal sendes Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Der administrative sanksjoner er aktuelt jf naturmangfoldloven kap. IX, skal styret oversende en rapport om forholdet til Fylkesmannen - med kopi til Miljødirektoratet. 8.6 Orientering om vedtak Fylkesmannen i X og Miljødirektoratet skal ha tilsendt kopi av alle vedtak truffet av nasjonalparkstyret, nasjonalparkforvalteren eller arbeidsutvalget. Rapporter og anmeldelser for brudd på naturmangfoldloven/verneforskriftene skal sendes til Fylkesmannen, Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet. Vedtak truffet av nasjonalparkstyret, forvalteren eller arbeidsutvalget skal fortløpende registreres i Miljøvedtaksregisteret. 8.7 Rapportering om forvaltning Styret har ansvar for årlig å rapportere om forvaltningen til Miljødirektoratet og Fylkesmannen etter fastsatte maler. Dersom forutsetningene for delegeringen av forvaltningsmyndighet endres vesentlig, plikter styret å informere Miljødirektoratet. 9. FAGLIG RÅDGIVENDE UTVALG Styret skal oppnevne et faglig rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel friluftsråd, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. naturog miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst et årlig dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. Side12 4

13 10. ADMINISTRATIIVT KONTAKTUTVALG For å sikre at forvaltningen av verneområdene blir godt integrert i den kommunale forvaltningen, bør styret oppnevne et administrativt kontaktutvalg bestående av representanter fra administrativt nivå i de ulike kommunene. 11. TILSYN Statens naturoppsyn har tilsynsmyndighet i områdene, jf. lov om statlig naturoppsyn. 12.KLAGEADGANG OG KLAGEMYNDIGHET Fylkesmannen har klagerett på vedtak fattet av nasjonalparkstyret jf. naturmangfoldloven 62 tredje ledd siste setning. For øvrig gjelder de alminnelige regler om klageadgang. Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak som treffes av styret som forvaltningsmyndighet. 13.INSTRUKSJON, TILBAKEKALLING AV DELEGERT MYNDIGHET Miljødirektoratet kan gripe inn gjennom instruksjon, eller eventuelt tilbakekalling av delegert myndighet dersom forvaltningen av verneområdene ikke er i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene. 14. OMGJØRING AV VEDTEKTENE Miljødirektoratet kan endre disse vedtektene. Side13 5

14 Stillingsbeskrivelse for nasjonalpark-/verneområdeforvalter Denne stillingsbeskrivelsen gjelder for nasjonalpark-/verneområdeforvaltere i utvalgte verneområder som forvaltes av et statlig politisk sammensatt styre. Sekretariatet for styret legges til en nasjonalpark-/verneområdeforvalter. Denne fagpersonen er ansatt hos fylkesmannen, men er underlagt styret i alle saker som angår forvaltningen av verneområdene. Det er styret som disponerer forvalters arbeidstid/prioriteringer. Verneområdene skal sikre truet og sårbar natur og artenes leveområder. Forvaltningen av verneområdene skal bidra til at det internasjonale og nasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold oppfylles. Forvalteren skal sammen med styret se til at forvaltningen av verneområdene gjennomføres i samsvar med internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene for de enkelte verneområdene. Verneområdene skal forvaltes på vegne av hele nasjonen. Forvalteren skal bidra til at statlige retningslinjer for forvaltning av verneområder, rundskriv med mer blir fulgt. (se eget vedlegg for viktige dokument, rundskriv, Håndbøker, m.m.) 1. Forvalterens rolle 1.1 I forhold til styret Forvalteren er underlagt styret i forvaltningen av verneområdet/verneområdene. Forvalterens hovedfunksjon er å være sekretariat for nasjonalpark-/verneområdestyret og faglig forberede alle styresaker. Forvalteren skal gjennom sin saksbehandling bidra til at styret forvalter områdene i samsvar med naturmangfoldloven og verneforskriftene. Sammen med verneområdestyret skal forvalteren sørge for enhetlig og helhetlig forvaltning av verneområdet/verneområdene uavhengig av administrative grenser. Styret disponerer forvalters arbeidstid. Overtid avtales særskilt med fylkesmannen, eventuelt dekkes med midler som styret selv disponerer. 1.2 I forhold til fylkesmannen Forvalteren er ansatt hos fylkesmannen med miljøvernavdelingen som faglig og administrativt tilknytningspunkt. Innkjøp av nødvendig kontorutstyr, feltutstyr m.m. skjer over fylkesmannens budsjett innen rammen (prisjustert) som i 2013 ble overført fra kap til kap Alle skriftlige henvendelser til styret/forvalteren stiles til styret, men sendes til fylkesmannen for journalføring og arkivering. E-poster som må lagres, journalføres i fylkesmannens arkivsystem. Nasjonalparkforvalteren skal ha tilgang til fylkesmannens server og elektroniske journal. Fylkesmannen utfører ordinære arkivtjenester, herunder mottak og utsending ved innsynsbegjæring. Forvalter vurdere i samråd med styret innsyn i saker som kan unntas offentlighet. Forvaltningen av verneområdene skal være kunnskapsbasert, jf. naturmangfoldloven 8. For å sikre en kunnskapsbasert forvaltning skal forvalteren være en del av, og kunne bruke det samlede kompetansemiljøet hos fylkesmannen. Side14

15 Forvalteren skal ha tett dialog med fylkesmannen når det gjelder årlig rapportering av forvaltningspraksis, herunder brudd på regler og forskrifter. Forvalteren har kontorsted på forvaltningsknutepunkt bestemt av Miljødirektoratet. Fylkesmannen er ansvarlig for nødvendig leieforhold. 1.3 I forhold til Miljødirektoratet Forvalteren skal ha faglig tett kontakt med Miljødirektoratet. Forvalteren skal kunne bruke naturforvaltningskompetansen i Miljødirektoratet. Direktoratet er overordnet fagorgan for områdevern og trekker opp de faglige rammene for forvaltningen. Direktoratet skal bistå med avklaring på forvaltningsmessige spørsmål og problemstillinger, og er en viktig faglig ressurs bl.a. når det gjelder tolking av lover og forskrifter. Forvalteren skal ha tett dialog med Miljødirektoratet for å avklare behovet for skjøtselstiltak og tilrettelegging. Forvalteren skal ha mulighet til å delta på seminarer og fagsamlinger i regi av bl.a. Miljødirektoratet og fylkesmannen. 1.4 I forhold til rådgivende utvalg Forvalteren skal bidra til at det legges til rette for et godt samarbeid mellom styret og de ulike aktørene i området, for eksempel offentlige organer, grunneiere, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og samiske interesser der det er relevant. Dette iverksettes gjennom etablering av et rådgivende utvalg der berørte interesser er representert. I områder med slike utvalg må forvalteren sørge for at det etableres rutiner med minst årlige dialogmøter med styret. Forvalteren er sekretær for utvalget. 1.5 I forhold til kommunen og fylkeskommunen Forvalteren bør holde seg godt orientert om lokale og regionale planprosesser/prosjekt som kan ha betydning/relevans for forvaltningen av verneområdet og dets tilstøtende areal. Forvalteren skal sikre at det oppnås god kontakt med og kunnskap om lokalmiljøet. Forvalteren må derfor sørge for å ha god kontakt med de berørte kommunene og fylkeskommunen. Der det opprettes administrativt fag-/kontaktutvalg for å formalisere forvalterens administrative kontakt mot kommunene og fylkeskommunen, skal forvalteren være sekretær for utvalget. 2. Forvalterens oppgaver 2.1 Sekretariat for styret Forvalteren skal være sekretariat for verneområdestyret og skal kan fremme innstillinger overfor styret om saker som gjelder forvaltning av verneområdet. Side15

16 2.2 Utarbeiding av forvaltningsplan/bevaringsmål Forvalteren skal sørge for at arbeidet med forvaltningsplan iverksettes og at framdriften i prosessen følges iht. til gjeldende frister. Forvalteren skal bidra til at planen utarbeides innenfor rammene av naturmangfoldloven og verneforskriftene og at den konkretiserer hvordan formålet med vernet skal nås. Forvaltningsplanen skal inneholde flerårige tiltaksplaner og en besøksstrategi som skal beskrive behovet for informasjons- og tilretteleggingstiltak. Best mulig forvaltning oppnås ved å definere og bruke bevaringsmål som er mer konkrete enn det overordnede verneformålet. Forvalteren skal sammen med styret sørge for at det gjennom forvaltningen av verneområdet utvikles og etableres konkrete bevaringsmål. Bevaringsmål skal innarbeides i forvaltningsplaner. Forvalteren skal bidra til at det legges opp til prosesser med god dialog og medvirkning fra lokale og regionale myndigheter, grunneiere, rettighetshavere og andre brukere av verneområdet i utarbeidelsen av forvaltningsplan/bevaringsmål. Forvalteren skal sammen med styret ha tett faglig dialog med Miljødirektoratet fra oppstart av arbeidet med forvaltningsplan til godkjenning av planen i direktoratet. Miljødirektoratet har det faglige veiledningsansvaret ved utarbeiding av forvaltningsplaner, informasjonsmateriell m.m.. Direktoratet har ansvaret for å godkjenne forvaltningsplaner. Forvalteren skal sammen med styret sørge for at planer for eventuell skjøtsel og tilrettelegging inngår i forvaltningsplaner. 2.3 Planlegging og iverksetting av skjøtsel Forvalteren skal bidra til at det ift. bevaringsmålene (i de områder det er utarbeidet slike) vurderes om det er behov for, eller nødvendig å gjennomføre skjøtsels- eller tilretteleggingstiltak, f. eks. hvis verneverdiene trues, eller det er nødvendig for å opprettholde verneverdiene. Der det er utarbeidet skjøtselsplan eller annen skjøtselspraksis skal den følges. Forvalteren skal sammen med styret etablere et nært samarbeid med Statens naturoppsyn lokalt. Forvalteren skal i samarbeid med styret utarbeide årlige prioriteringer av skjøtsels- og forvaltningstiltak i verneområdene. Forvalteren skal bistå styret i den årlige bestillingsdialogen mellom styret og Miljødirektoratet/Statens naturoppsyn. 2.4 Grensemerking Førstegangsmerking utføres av Jordskifteverket på oppdrag fra forvalter. Forvalteren skal sammen med styret videreføre arbeidet med merking og skal om nødvendig iverksette ny grensemerking og vedlikehold av eksisterende merking i verneområdene. 2.5 Behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften Forvalteren skal forberede saker for styret. Tilrådinger forvalteren legger fram for styret skal ligge innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene. Side16

17 Forvalteren må sørge for at miljørettsprinsippene i naturmangfoldloven 8-12 er vurdert, og at øvrige krav til saksbehandling ved dispensasjoner er fulgt jf. forvaltningsloven, naturmangfoldloven og Miljødirektoratets veileder M «Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter». Forvalteren skal på vegne av styret sende kopi av alle vedtak til fylkesmannen, Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet. Ved oversendelsen skal det kommenteres spesielt dersom fattede vedtak vurderes å være i strid med lov og forskrifter gjeldende for det aktuelle verneområdet. Dersom styrets vedtak ikke er i samsvar med forvalters innstilling til vedtak, skal dette og styrets begrunnelse fremgå av saksfremstillingen. Forvalteren skal fortløpende registrere vedtak truffet av styret, forvalteren eller arbeidsutvalg i Miljøvedtaksregisteret. Registrering skal skje senest innen tre virkedager etter at partene er varslet om vedtaket, jf. forskrift om Miljøvedtaksregisteret Klagebehandling Forvalteren behandler innkomne klager i samsvar med bestemmelsene i forvaltningsloven. Dersom vedtaket fra styret opprettholdes i klagebehandlingen, oversendes klagen til Miljødirektoratet for endelig klagebehandling. Forvalteren skal påse at klagesaken og alle saksdokumenter oversendes med det førtse etter at styret har behandlet klagen. Dersom klagen helt eller delvis blir tatt til følge må forvalteren sørge for at fylkesmann, fylkeskommunen, Statens naturoppsyn, kommunen og andre berørte parter varsles om vedtaket. 2.7 Oppfølging av brudd på verneforskriften Selv om Statens naturoppsyn eller annen kontrollinstans er etablert som kontrollmyndighet i verneområder har styret et selvstendig ansvar for å påse at alle brudd på reglene i verneforskriften enten blir rapportert/anmeldt til politiet eller blir rapportert til fylkesmannen for eventuelle administrative sanksjoner, jf. Naturmangfoldloven kap. IX. Forvalteren skal på vegne av styret sørge for at dette gjennomføres, og at det sendes kopi av rapport/anmeldelse til fylkesmannen, lokal kontakt for Statens naturoppsyn og Miljødirektoratet. 2.8 Rapportering om forvaltningen Forvalteren skal på vegne av styret påse at det blir gjennomført rapportering om forvaltningen til fylkesmannen og Miljødirektoratet etter maler fastsatt av Miljødirektoratet. Forvalteren skal på vegne av styret sørge for at Miljødirektoratet informeres dersom forutsetningene for delegering av forvaltningsmyndigheten endres vesentlig. Side17

18 Reinbeitedistrikt 36 SAKSBEHANDLER: RUNE BENONISEN VÅR REF.: 2014/ DATO: Tillatelse etter verneforskrift til bruk av helikopter for samling og driving av rein i Reisa NP og Raisdouttarhalti LVO høstvinteren reinbeitedistrikt 36 Vedtak Reinbeitedistrikt 36 v/ distriktsleder innvilges dispensasjon etter verneforskriftene for Reisa NP og Raisdouttarhalti LVO for lavtflyging og landing med helikopter i perioden fra vedtak og ut året ( ). Det forutsettes at all flyging gjøres i forbindelse med reindrift. Tiltaket/aktiviteten er vurdert etter verneforskriftens bestemmelser pkt 4.3 og de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven ( 8-12). Vedtaket er delegert i medhold av delegasjonsreglementet til Reisa NP styre. Dispensasjonen må kunne forevises ved evnt kontroll- og må derfor tas med i felt. Bakgrunn Reinbeitedistrikt 36 v/ distriktsleder Johan A. Logje, har i telefon av søkt om dispensasjon for lavtflyging og landing med helikopter i sammenheng med driving/samling av rein for rbd 36 Cohcolat ja Biertavarre. Flygingen skal foregå en dag eller to innenfor perioden slutten av november eller begynnelsen av desember når værforholdene tillater det. Det gis her en dispensasjon for et større tidsrom slik at det er rom for tilpasning hvis værforhold eller annet tilsier at flygingen må utsettes. Formålet med flygningen er å samle sammen restrein fra høstbeite og drive de mot vinterbeite. Flygingen vil foregå i området omtrent fra området Saravann og sørover. Andre områder kan også være aktuell. Grunnlaget for avgjørelsen I verneforskriften for Reisa NP og Ráisdouttarhálti LVO er det et generelt forbud mot all motorferdsel jmf pkt 4.1. Forvaltningsmyndigheten kan derimot gi dispensasjon for bruk av bla luftfartøy i forbindelse med reindrift etter pkt 4.3. Forutsetningen for å kunne gi dispensasjon er at tiltaket/aktiviteten ikke strider mot verneformålet, dvs ikke gir skade eller ødeleggelse av naturgrunnlaget. Reisa Nasjonalparkstyre har delegert myndighet for avgjørelse i denne typen saker til forvalteren. Vurdering Ved at det er gitt en mulighet for forvaltningsmyndighet til å gi dispensasjon for bruk av luftfartøy, så kan vi legge til grunn at det er gjort en vurdering av aktiviteten i verneprosessen og dermed en generell avveining av ulike interesser. POSTADRESSE: POSTBOKS TROMSØ FAKTURAADRESSE: FYLKESMANNEN I TROMS, FAKTURAMOTTAK DSØ, POSTBOKS 4104, 2307 HAMAR BESØKSADRESSE: HALTIBYGGET HOVEDVEIEN 2, 9151 STORSLETT MOBIL: E-POST: FMTRRUB@FYLKESMANNEN.NO WEB: NO/REISA-NASJONALPARK/ Side18

19 Bruk av helikopter på denne tiden av året anses som relativt uproblematisk. Det er ikke hekking som kan forstyrres, elgkalver og annet vilt har store kalver/avkom som normalt klarer seg bra. Det er også liten friluftsaktivitet på denne tiden av året- og lite eller ingen potensial for konflikter eller forstyrrelser. Kunnskapsgrunnlaget jmf nml 8 anses som tilstrekkelig for å kunne gjøre vedtak. Videre anser vi at bruk av helikopter for samling/driving av rein er en veldig tidseffektiv metode - og det erstatter i stor grad bruk av ATV/sykler eller snøscooter. På den måten vil evnt. terrengslitasje være minimert. Det anses som positivt. (nml 9,10,12). 11 i naturmangfoldloven kommer ikke til anvendelse i denne saken. Konklusjon Det anses ikke som sannsynlig at begrenset bruk av helikopter for samling/driving av rein på denne tiden av året vil være i strid med verneformålet. Klageadgang: Avgjørelsen kan påklages til Miljøverndepartementet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom verneområdestyret. Andre relevante dokumenter, ikke vedlagt: Med hilsen Rune Benonisen nasjonalpark- og verneområdeforvalter REISA NASJONALPARK OG RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE SIDE 2 Side19

20 NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/864-1 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 3/ Drift og vedlikehold av infrastruktur i Reisa NP - ansvar og organisering Vedlegg 1 Oversikt infrastruktur, oppgaver og ansvar i Reisa NP pr 2015 Forvalters innstilling Reisa NP styre ønsker å være et godt vertskap for besøkende og brukere av Reisa NP og Ráisdouttarhálti LVO. Styret vil legge til rette for god og tilpasset infrastruktur for naturopplevelser og en service med god kvalitet, herunder en drift som opprettholder kvalitet på tilretteleggingstiltak over år. Reisa NP styre vil ta på seg ansvar og etter hvert eierskap (jmf pågående revidering av vedtekter for nasjonalparkstyrene) til den infrastrukturen som er listet opp i vedlegg 1. Styret vil revidere listen fortløpende etter hvert som det utvikles tiltak og infrastruktur i og rundt verneområdene. Reisa NP styre ønsker å samarbeide tettere med andre aktører som har en rolle ifht tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv i Reisa NP. Særlig gjelder dette Statskog SF og Reisa elvelag. Det er hensiktsmessig og effektivt å samle mest mulig av feltarbeid i nasjonalpark og verneområde på en aktør. Det gir effektiv drift samlet sett både økonomisk og praktisk. En deling av driftsoppgaver på flere aktører vil trolig gi både mer motorferdsel i verneområdene, mer byråkrati, større grad av oppfølging fra styret og dermed større utgifter samlet sett. I tillegg kan vi anta at SNO sin tilstedeværelse og rolle i verneområdene faktisk vil svekkes som en følge av en oppdeling av driftsoppgaver på flere aktører. Det vurderes videre at to mnd verk som det er snakk om å konkurranseutsette, ikke vil utgjøre en så stor stillingsandel at det er lukrativt for mange aktører. Samtidig anmoder Side20

21 styret om at SNO i størst mulig grad benytter lokale entreprenører/tilbydere til å utføre oppgaver som ikke har særlig grad av kombinasjonseffekt. Det anbefales at verneområdestyret tar til ordet for å samle mer av feltarbeidet rundt SNO personellet i vårt område. I praksis vil det si at SNO faktisk får ansvaret for drift og vedlikehold direkte, og at midler bevilges direkte over samarbeidsavtalen mellom SNO og Fjelltjenesten i stedet for via styret. I Reisa vil det måtte bety at det totale timetallet for SNO økes med det antallet timer som er nødvendig for å sikre hensiktsmessig drift og vedlikehold. Reisa NP styre legger til grunn følgende forutsetninger; 1. Bevilgningen til tjenestekjøp fra FJTJ i området Reisa NP må for 2015 økes tilsvarende 216 timer. SNO sentralt og Reisa NP styre må hvert år gjennom bestillingsdialogen avklare hvilke konsekvenser nye tiltak vil få for driftsutgifter slik at det kan legges inn økte bevilgninger ved behov. 2. Reisa NP styre er sikret medbestemmelse på prioritering av kan-oppgaver (drift og vedlikehold) gjennom bestillingsdialogen lokalt. Det legges til grunn et konsensusprinsipp. Saksopplysninger Reisa NP styre har bedt forvalteren legge frem en sak om drift og vedlikehold av infrastruktur i Reisa nasjonalpark (RNP) og Ráisdouttarhalti landskapsvernområde (RLVO). Etter at styret overtok forvaltningsmyndigheten har det også oppstått et behov for klargjøring av ansvar og organisering av disse oppgavene. Denne saken har til formål å avklare to forhold. 1. Hvilke driftsoppgaver/anlegg skal faktisk forvaltningsmyndigheten ha ansvar for? 2. Hvordan ønsker forvaltningsmyndigheten at arbeidet med drift og vedlikehold skal organiseres fremover. Herunder finansiering. Reisa NP styre fikk ved oppnevnelsen ansvar for en rekke oppgaver i sine verneområder definert i vedtektene; ansvar for skjøtsel og tilrettelegging samt informasjon og merking (grensemerking) av områdene. En viktig del av «tilrettelegging» knytter seg til å holde infrastrukturen i hevd år etter år dvs. drift og vedlikehold. I Reisa nasjonalpark (RNP) og Ráisdouttarhálti landskapsvernområde (RLVO) er det en ganske betydelig infrastruktur for friluftsliv og rekreasjon som har blitt til gjennom mange år. Det er hytter, rasteplasser, bålplasser, merking, utedo osv. En samlet oversikt over dette er vedlagt (vedlegg1). I Reisa er den utstrakte bruken av elva til fiske noe som er spesielt. Det medfører et betydelig «trykk» på rasteplassene/ fiskeplassene opp etter elva- også i nasjonalparken. Oppgaver Drift og vedlikehold av nevnte infrastruktur omfatter følgende oppgaver; - Tilsyn. Sjekk. Enkel opprydding. Enkle reparasjoner. - Periodisk vedlikehold. Noe større tiltak. Eks maling eller utskifting. Side21

22 - Renovasjon. Tømming av utedo. Rydding og fjerning/ utkjøring av søppel. - Vedkjøring. Hogst på stedet og/eller innkjøp av ved. Transport til hytter eller rasteplass. - Planlegging og organisering for oppdrag nevnt over. Ansvar og parter Det er i de fleste tilfeller klarlagt hvem som har ansvar for de enkelte tiltak/anlegg som finnes i verneområdene. Klargjøring av ansvar er av stor betydning for å sikre at de enkelte anlegg / tiltak holdes ved like og at det er et minimum av tilsyn. I den grad ansvar ikke er definert- så vil ansvar formelt og prinsipielt sett falle tilbake til grunneier. Ansvar må ikke forveksles med eierskap. Det er ikke alltid det samme. I mange tilfeller er det andre enn formell eier som har tatt på seg ansvar for drift og vedlikehold. Vi ser det derfor som mest formålstjenlig å forholde oss til at ansvar er den viktigste parameter i den videre diskusjonen om drift og vedlikehold. Forvaltningsmyndigheten (FVM), dvs verneområdestyret, er ansvarlig for en stor del av infrastrukturen i verneområdene. Dette skyldes i hovedsak at mange tiltak siden vernetidspunktet (1986) er initiert og/eller finansiert av forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har videre et spesielt ansvar for tilrettelegging for bruk av områdene, dvs et ansvar for friluftsliv både gjennom verneformålet i forskriftens pkt 3 «gi allmennheten adgang til friluftsliv», styrets vedtekter og politiske signaler/prioriteringer. Det er opp til styret selv gjennom forvaltningsplan og /eller besøksforvaltningsstrategi å avgjøre i hvilken grad forvaltningsmyndigheten skal legge til rette for friluftsliv. Statens naturoppsyn (SNO) er oppsynsmyndighet i verneområdene og utfører oppdrag i verneområdene både i samarbeid med forvaltningsmyndigheten (kan oppgaver) og på eget initiativ (må-oppgaver). SNO kjøper inn personell fra Fjelltjenesten for de oppdrag som de utfører i verneområdene. Mye av tilsyns og skjøtselsoppgavene i verneområdene utføres og finansieres av SNO. Statskog er grunneier i områdene. Statskog har eneansvar knyttet til salg av fiskekort (innlandsfisk) og jaktkort og er en viktig partner i forvaltningen av fiske i Reisaelva herunder salg av fiskekort. Å sikre at allmennheten har tilgang til jakt- og fiske er en viktig form for tilrettelegging i se selv. Statskog har i tillegg uttalte mål knyttet til tilrettelegging for «annet friluftsliv» 1. For øvrig er det ikke gjort avklaringer mellom Statskog og forvaltningsmyndigheten på i hvilken grad Statskog skal/kan bidra med tilrettelegging for annet friluftsliv verneområdene. Fjelltjenesten er Statskog sitt feltapparat og utfører i tillegg til SNO oppgaver, også egne tilsynsoppgaver på vegne av grunneieren. Dette er såkalte privatrettslige oppgaver. 1 Side22

23 Fjelltjenesten har i stor grad (stort sett utelukkende) vært den utførende parten for alt av drift og vedlikehold i Reisa NP og Raisdouttarhalti LVO siden opprettelsen av Over er gitt en kort oversikt over de offentlige aktørene som har å gjøre med tilrettelegging og dermed for drift og vedlikehold i verneområdene. Det er også andre aktører som bør nevnes og som inngår i diskusjonen rundt drift og vedlikehold. Reindriftsforvaltningen (Fylkesmannen i Finnmark) er eier av grensehyttene i Reisa NP og Raisdouttarhalti LVO. Det er Detanumuotkihytta, Sidusgohppihytta og Somashytta. Sistnevnte er den hytta som er mest brukt av alle hyttene i området og av flere brukergrupper. De andre hyttene brukes i stor grad av reindriften eller forvaltningen. Forsvaret og andre har bruksrett på hyttene, mens det er Fjelltjenesten som drifter hyttene etter avtale med eieren. Det er oss bekjent ikke slik at rdf betaler Statskog for drift/tilsynsoppgaver. Troms Turlag eier Nedrefosshytta. Tilsyn utføres av laget selv. Tilkjøring av ved gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten etter avtale. Nordreisa scooter og båtforening drifter Naustihytta inkl ved til hytta. Bruk Tilretteleggingen er til gode for alle brukere av Reisadalen og verneområdene for øvrig. Det skilles ikke på privatpersoner og bedrifter. Ut fra de tellinger vi har gjort kan vi si at brukene fordeler seg som følger: Reisadalen (registrering N= 1600) 50% Besøk mollis (Stort sett elvebåttrafikk) 30% Fiske Reisaelva 20% Vandring Nordkalottruta mellom Sieimma og Nedrefoss På fjellet er det Somashytta som er best kartlagt (registrering N= 325) 46% Vandring fiske rekreasjon 35% Reindrift 13% Lokal vinterbruk (snøscooter disp) 6% Forvaltning- Oppsyn På de øvrige hyttene på fjellet er det stort sett reindriftsbruk. Finansiering og arbeidsomfang Det er, ut fra erfaringstall fra de siste årene, beregnet at drift og vedlikehold som knytter seg til de offentlige partene (Styret, SNO og Statskog) på om lag 460 timer, dvs 12 ukesverk eller 3 mnd verk. Totalt Timer - fordeling Oppgave arbeidsbehov FVM SNO Statskog Hytter - Sieimma, Luvddid Hytter grensehytter Hytter - Reisadalen Rasteplasser-Reisadalen Annet-fiskestiger, forebygni Stier- klopper, bruer mv Side23

24 Merking VO (formell) SUM timer finansiert Hvis vi legger til grunn finansieringen av oppgaver i de to siste årene, så har NP-styret «tatt» ansvar for om lag 45% av finansieringen knyttet til vedlikehold og drift. SNO for 30% og Statskog for 20%. SNO har ikke et formelt driftsansvar, men finansiert timer som benyttes til eksempel vedlikehold og tilsyn. SNO dekker altså kostnaden for drift som egentlig faller på enten Statskog eller forvaltningsmyndigheten. Se for øvrig vedlegg 1 for oversikt over hva de enkelte egentlig har ansvar for. I tillegg til kostnaden for timer, kommer et årlig vedforbruk på om lag 30m3 som enten hugges på stedet eller kjøpes inn som strangved. Etter dagens priser utgjør dette om lag Kr pr år. Organisering av driftsoppgaver Det driftssystemet som vi har i dag rundt verneområdene er innarbeidet over mange år. Fjelltjenesten hadde tidligere en rolle som tilsvarer noen av de oppgaver som dagens forvalter utfører. Etter hvert som Statskog har endret sin rolle, og at vi har fått innført et statlig naturoppsyn gjennom SNO, har gjort at Fjelltjenesten har endret sin formelle rolle. Det har imidlertid vært formålstjenlig å beholde en del av driftsoppgavene i Fjelltjenesten blant annet utføring av drift- og tilsynsoppgaver for forvaltningsmyndigheten som den del av den totale pakken. Det betyr i praksis av hver time som brukes i felt kan dekke tre formål samtidig og dermed ha tre parter som finansierer timen. Som eksempel: et oppdrag som egentlig har formål vedkjøring til en hytte vil også fungere som ordinær oppsynstur og kanskje også tur for registrering av jervespor. Vurdering Hvilke anlegg skal NP styret ha ansvaret for? I vedlegg 1 er alle anlegg og tiltak innenfor verneområdene listet opp. Det er også gjort en vurdering av samlet behov for timesforbruk for driftsoppgaver og ved-behovet for anlegget. Dette bygger på erfaringstall. Det er videre gjort en vurdering av ansvar, dvs hvilke aktører som skal drifte anlegget. Det formelle eierskapet er for så vidt ikke vesentlig her i den grad ansvarsforholdene er avklart. Forslag til fordeling er gjort ut fra bla hvem som har initiert og/eller finansiert de enkelte tiltakene. I oppsettet(vedlegg 1) er det forvaltningsmyndigheten som er gitt ansvar for mye av infrastrukturen. Det omfatter to av de åpne hyttene i Reisadalen, alle tilrettelagte rasteplasser langs Reisaelva, tilretteleggingstiltak ved Imo/Jorma og klopper, bruer og andre tilretteleggingstiltak langs Nordkalottruta. Det er grunn til å stille spørsmål om det er hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten faktisk skal ha ansvar for det meste av infrastruktur i nasjonalparken? Det finnes ingen entydig svar på dette spørsmålet. Det kan være ja fordi styret har et formelt ansvar for å ivareta allmenn tilgjengelighet til friluftsliv og fordi tilrettelegging også er med på å ivareta verneverdier. Eksempel - tilkjøring av ved til rasteplasser gjøres bla fordi det er erfaring med at det fort vil oppstå «villhogst» i området hvis det ikke er tilgjengelig ved. Nasjonalparkstyret vil ha en viktig Side24

25 vertskapsfunksjon dette også i tråd med den nye merkevarestrategien for nasjonalparkene. Svar på spørsmålet over kan være nei hvis styret mener at den drift og vedlikehold som utføres bør medfinansieres av de andre aktørene som bruker området eller har kunder som bruker området. Dette vil gjelde f.eks. Statskog og Reisa elvelag. Prinsipielt sett kan vi si at det også bør gjelde for andre private aktører/bedrifter som bygger deler av sitt produkt på den infrastrukturen som finnes i området? Det er ikke anledning til å avgiftsbelegge bruk av natur til enkelt friluftsliv. Det betyr at det ikke er aktuelt å kreve inn noen finansiering fra de som bruker området- uansett hvilke aktivitet de utøver. Det som kan stilles spørsmål ved er om de andre aktørene som har interesse av at området er attraktivt og servicen i området har en god standard bør bidra mer i tiden fremover. På hvilken måte bør og kan Styret drøfte, særlig med Reisa elvelag og Statskog. Til syvende og sist er det finansieringen som avgjør i hvilken grad drift og vedlikeholdsoppgaver kan løses. Dette avgjøres først og fremst av størrelsen på bevilgninger over Statsbudsjett (post «tiltak i verneområder») og i hvilken grad Reisa NP styre blir prioritert. Hvis dagens nivå på bevilgning opprettholdes så er det kanskje ikke nødvendig å problematisere finansieringsordningen. Hvis situasjonen endres så kan det det derimot bli nødvendig å se på andre løsninger; - Redusere driftsomgang o Nedprioritere visse oppgaver o Legge ned visse deler av infrastrukturen - Andre finansieringsordninger Hvordan ønsker NP styret at driften skal organiseres? Ett av utgangspunktene for denne saken er spørsmålet om de midlene som nasjonalparkstyret disponerer til drift, brukes effektivt nok. Det har vært stilt spørsmål ved om styret bør engasjere andre lokale aktører, blant annet for å bidra til lokal verdiskaping/arbeidsplasser. Og i tilknytning til dette - det prinsipielle ved at alle mulige tilbydere bør ha samme mulighet til å levere oppdrag for det offentlige. Det er også et aspekt om at FJTJ har en høyere timespris enn det som er antatt markedspris 2. og at det ved konkurranseutsetting kanskje vil kunne gi flere timer for samme kostnad. For å kunne nærme seg et svar på hvordan driften og vedlikehold skal og bør organiseres så er det nødvendig å skille ulike aspekter ved denne saken. 2 Fjelltjenesten har i utgangspunktet samme timespris på alle oppdrag de leverer. Vi har ikke undersøkt nøye vedr faktisk markedspris men har en aktør som i dag leverer oppdrag for en pris som er ca 20% lavere. Side25

26 Det som kanskje er med på å komplisere sakene er at FJTJ personellet som utfører oppdragene i Reisa NP har ulike «hatter». På den ene siden så utfører de «offentligrettslige oppdrag» på vegne av SNO/Staten og på den andre siden utfører «privatrettslige oppdrag» på vegne av grunneier. I tillegg er Fjelltjenesten «private konsulenter» som utfører bestemte oppdrag for en oppdragsgiver etter ordinær betaling. Som SNO er altså Fjelltjenesten forvaltningens «øyne og ører» i felt De er da oppsynsmyndighet som utfører oppgaver på vegne av staten og felleskapet. SNO er NP styrets viktigste samarbeidspartner for en god forvaltning og utvikling av områdene. I tillegg er de noe midt mellom disse ytterpunktene siden FJTJ sine ansatte vil alltid ha med seg oppsynsmyndigheten i felt, uansett oppdrag. Dette til forskjell fra hvilken som helst annen privat «konsulent». Nasjonalparkstyret forholder seg til FJTJ både som samarbeidende oppsynsmyndighet og som privat «konsulent» ved av Styret kjøper driftstjenester med midler som styret får via bestillingsdialogen. FJTJ er med alle sine roller i en særstilling og ikke mulig å sammenlikne direkte med andre potensiell aktører på drift. Det er også veldig vanskelig å skille ut deler av den samlede «pakken» som FJTJ utfører for evnt. konkurranseutsetting. Hva vil vi evnt «spare» eller få igjen ved en endret ordning og hva vil vi miste? Vi kan legge til grunn at vi kan «trekke ut» ca 180 timer av det totale som kanskje kan utføres av andre aktører enn Fjelltjenesten. Det tilsvarer to mnd verk. Det omfatter transport og hogst av ved. Ved «markedspris» (20% lavere enn FJTJ) vil kostnadene på disse 180 timene bli redusert med Kr ,-. «Besparelsen» tilsvarer omtrent et ukesverk i Fjelltjenestetimer. I andre enden så vil vi «miste» tilstedeværelse av oppsyn i alle de 180 timen som er lagt til grunn for denne beregningen. Videre mister vi om lag ett ukesverk som den stedlige SNO/FJTJ tjenestemann bruker på organisering og forberedelse til dette oppdraget. Totalt sett betyr det at vi ikke kan si at vi får «mer igjen» totalt sett for pengene. Vi flytter bare utgiftene fra den ene til den andre. Selv om det selvfølgelig alltid er mulig å se på praktiske forbedringer og effektivisering, så har vi i dag (pr 2015) er driftssystem som fungerer godt. FjTJ/SNO er en veldig profesjonell aktør som har lang erfaring med å utføre de relativt sett krevende oppdrag som det er snakk om ifht drift og vedlikehold i RNP og RLVO. Det er pr i dag ingen aktører i lokalmarkedet som har tilsvarende erfaring, systemer og kapasitet som det FJTJ/SNO har. Det gir en trygghet for at oppgavene løses på best mulig måte. I tillegg er det poenget med at alle feltoppdrag faktisk løses med større eller mindre grad av kombinasjon med andre oppdrag som gir effektiv drift og en større grad av tilstedeværelse i våre verneområder. Side26

27 VEDLEGG 1 sak 4285/2015 Type Navn Hoved Ansvarlig Andre Bidrag Tilsyn timer Ved timer Behov Ved/ brensel M3 Sum timer Hytte Åpen - Sieimmahytta FT øst Hytte Luvddidvuopmigammen FT /Arthurgammen Hytte Utleie - FT Reisavannhytta Utleie Utleie - Sieimmahytta øst FT Hytte Åpen - Somashytta RDF FT /FVM Hytte Åpen - RDF FT Sidusgohpihytta Hytte Åpen - Deatnomuotkihytta RDF FT Hytte Voummatakkagammen FVM Hytte Imogammen FVM Rasteplass Sieimma vest FVM Rasteplass Mollissletta FVM Rasteplass Reisavann nord FVM 8 Rasteplass Lille Mollis - vest FVM Rasteplass Sieimmahytta øst FVM Rasteplass Lille Mollis - øst FVM 10 Rasteplass Nausti FVM Rasteplass Nedrefosshytta FVM Rasteplass Øverfossen FVM "Fiskestige" Øverfossen FVM 4 "Fiskestige" Ved Øver jorma FVM 4 Forebygning Mollisfossen - FVM 6 rasteplassen Forebygning Sieima øst og vest FVM FT Klopp Avvejohkka FVM 4 Klopp Der stien krysser FVM 4 Holgajohka Klopper Ved Rautosuanto FVM 4 Skilting Grensepunkter til verneområdet FVM 16 1 Side27

28 Stige På stien mellom FVM 2 Øverfossen og Imo Stitiltak Ved Nedrefoss FVM 8 Stitiltak Ved Bjørnehiet FVM 2 Stitiltak Fra Sieima og ned FVM 4 Bru Reisavann nord FVM 4 Infopunkt Leamsejavrit FVM Innfallsport Guolasjjavri - FVM 6 4 Infotavle NYE TILTAK ETTER 2015 Toalett Reisavann - parkering FVM Kjørespor Reisavann 1 RBD Ikke avklart Sikring Bergmaleri Sieimma TRFK NTRM SUM ANDRE AKTØRER Innfallsport Gapahuk, annet? Kåfjord kommune Innfallsport 2 Veienden Saraelv Nordreisa kommune Hytte Nausti-Stakarhytta NSB Hytte Nedrefosshytta TT 5 Skiltpeker Stikryss øverfossen TT Skiltpeker Stikryss Imobakken TT Skiltpeker Stikryss TT Cuolbmejavrit Skiltpeker Sti ved Somas TT 4 2 Side28

29 NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 4/ Høringsuttalelse til fagrapport - Forenkling av utmarksforvaltning Forvalters innstilling Høringsinnspill gjelder for både Reisa nasjonalparkstyre (Nordreisa) og Kvænangsbotn og Navitdalen verneområdestyre (Kvænangen). Styrene deler forvalter, så det er mest hensiktsmessig å gi en samlet uttalelse for styrene. Uttalelsen er gitt i medhold av vedtak fra styrene. Reisa nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndighet for hhv Reisa nasjonalpark (803 km 2 ) og Ráisdouttarhálti landskapsvernområde (80km 2 ). Begge områdene ligger fullt og helt innenfor grensene til Nordreisa kommune i Troms fylke. Verneområdene er i sin helhet på statsgrunn med Statskog SF som hjemmelshaver. Nasjonalparkstyret består av repr fra hhv Sametinget (2), Nordreisa kommune (2) og Troms Fylkeskommune (1). Styret deler forvalter med verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområde. I Nordreisa er det i tillegg til de nevnte verneområdene tre naturreservater, hvorav ett har status som Ramsarområde. Områdene forvaltes av Fylkesmannen i Troms. Det er sendt ut brev med tilbud om kommunal overtakelse av 2 av reservatene. Ramsarområdet vil ikke kunne forvaltes av andre enn Fylkesmannen etter dagens regelverk. Det foreligger for øvrig planer om etablering av skogvernområder i Nordreisa kommune (naturreservater). Kvænangsbotn og Navitdalen verneområdestyre er forvaltningsmyndighet for to LVO hhv 104km 2 og 188 km 2. Begge områdene ligger i sin helhet i Kvænangen kommune. Det er noe privat eierskap på grunnen i Navitdalen LVO, for øvrig statens grunn. I Kvænangen er det i tillegg til de nevnte områdene ett landskapsvernområde og ett naturreservat forvaltet av Fylkesmannen. Kvænangen kommune har mottatt forespørsel om å ta over forvaltningsmyndigheten for disse områdene. Det foreligger planer om etablering av skogvernområder i Kvænangsbotn. Side29

30 Styrene vil med dette gi følgende uttalelse til høring på rapporten «forenkling av utmarksforvaltningen»; Styret stiller seg positiv til intensjonene i fagrapporten om å forenkle utmarksforvaltningen. Styret oppfatter at ansvar og myndighet innenfor forvaltningen er delt på unødig mange forvaltningsnivå og parter. Stiller seg derfor bak faggruppen om at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres (s.8). Styret mener at fagrapporten, slik den fremstår, gir et for dårlig grunnlag for å drøfte forenkling av utmarksforvaltning. Det sterke og til dels ensidige fokuset på «brukerperspektiv» i mandatet og rapporten gir et for dårlig grunnlag til å ta beslutninger på hvordan utmarksforvaltningen kan og bør forenkles. Styret mener andre kvalitetskriterier også må vektlegges i den videre diskusjonen. Kvalitetskriterier knyttet til miljø og landskap vil være av stor betydning. Rapporten tar ikke i tilstrekkelig grad opp den betydningen som sammensetningen av ulike interessenter og myndigheter i et område/region har å si for hvordan utmarksforvaltningen som sådan fungerer og oppfattes. De ulike delene av landet påvirkes av et ulikt sett av lovverk, myndigheter og interessenter og i ulik grad. Rapporten tar, så vidt vi kan oppfatte, ikke opp denne problemstillingen, men omtaler underforstått mange av de viktige aspektene som «landsdekkende». En videre drøfting rundt forenkling av utmarksforvaltningen vil måtte ta hensyn til dette aspektet. Dette for å unngå at forenkling i en region, gir «forvanskning» i en annen. Det betyr også at uttalelse fra en kommune ikke nødvendigvis vil være gyldig for an annen. Dette jmf beskrivelsene i kapittel 4. Styret mener at problemstillingene rundt om i landet mht utmarksforvaltning trolig er mer sammensatt og nyansert enn det som kommer frem i kapittel 4 og dermed for de konklusjonene som dras ut av arbeidet. Det vil også være alt for omfattende og skulle gi et klart og entydig svar på disse komplekse spørsmålene gjennom denne høringen. Det oppfattes som problematisk at arbeidet med denne fagrapporten har så vidt få innspillsparter. Det er problematisk sett i lys av kompleksiteten i tema. Uttalelse vedr pkt Større ansvar og myndighet til kommunene Styret er prinsipielt enig i at kommunene, med de forutsetninger som er nevnt i kapittel 5, kan gis større ansvar og myndighet for utmarksforvaltning. Men all den tid forutsetningene faktisk ikke er gitt (jmf kommunereform mv) så er det svært vanskelig å skulle gi klare anbefalinger til dette pkt. Det er videre uklart om faggruppa mener at kommunene skal overta forvaltningen av de verneområdene som i sin helhet ligger i en kommune fra verneområdestyret? Alle verneområdene som styrene i hhv Nordreisa og Kvænangen i dag forvalter, ligger innenfor en kommune. Viser for øvrig til uttalelse vedr pkt 6.4. Verneområdestyret mener i alle tilfeller at prinsippet bør være at alle verneområder bør forvaltes på ett forvaltningsnivå. Styret har ikke tatt stilling til om dette bør være fylkesmannen, kommuner eller verneområdestyrer. Det er verdt å merke seg følgende. For få år siden hadde fylkesmannen i Troms forvaltning for alle verneområder. I dag ser det ut til at de foreløpig 5 verneområdene i Nordreisa i fremtiden skal forvaltes av tre ulike organisasjoner/etater (fylkesmannen, kommunen og verneområdestyret). Det oppfattes neppe som en forenkling. Uttalelse til pkt 6.4 Utmarksstyrer Side30

31 Viser til uttalelse vedr pkt 6.1. Det er uklart om faggruppen mener at alle verneområdestyrer skal inngå i slike utmarksstyrer eller om det gjelder bare der verneområder dekker flere kommuner. Styret det må være naturlig å se etablering av nye form for styrer i sammenheng med det som allerede er etablert. Dette vil ikke være en forenkling i Troms siden villreinnemder er uaktuelt. Tiltaket vil altså ikke representere en forenkling. Vi må også gjøre oppmerksom på at det på grunneiersiden er etablert regionale styrer som i stor grad berører utmarksforvaltningen- eksempel FeFo i Finnmark og Statskog sitt regionsutvalg. Disse er ikke berørt som del av rapporten slik vi ser det. Uttalelse til pkt 6.5 IKT-løsninger Tiltaket støttes. Uttalelse vedr pkt 6.7 naturoppsyn Styret oppfatter at det ville blitt en veldig tydelig forbedring/forenkling at SNO får landsdekkende utbredelse - og at de offentligrettslige oppgaver utført av Fjelltjenesten overføres til SNO. Dette må følges av en generell styrking av SNO. En måte å gjøre dette på er at de ressursene som i dag brukes av verneområdestyrene til tilrettelegging, skjøtsel, informasjon mv i større grad kanaliseres direkte gjennom det lokale SNO systemet. I dette ligger at det må bli tettere formelle koblinger mellom SNO og forvaltningsmyndigheten på disse oppgavene og at SNO personellet i fremtiden skal fungere mer som feltapparat for forvaltning av verneområder i tillegg til de såkalte «skal» oppgavene. Dette tror vi vil medføre økt tilstedeværelse i verneområdene og en generell styrking av både «kan» og «skal» oppgavene. Vi har i Troms erfaring for at det er en fordel med at hvert styre snakker med SNO i sammenheng med bestillingsdialogen. En samordning via fylkesmannen vil kreve ressurser som ikke er til stede i dag. Uttalelse vedr pkt Tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Styret mener på bakgrunn av det som er nevnt tidligere i uttalelsen at en mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark bør ligge til grunn før det tas beslutninger om tiltak i «forenklingsprosessen». Den fragmenterte og vanskelige forvaltningen av utmark er sannsynligvis nettopp en konsekvens av at det er utydelig og lite samordnet politikk på feltet. Det vil derfor etter vårt syn være naturlig å starte prosessen der. Saksopplysninger Rapporten er tilgjengelig på - marksforvaltning_2korr.pdf Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) oppnevnte 7. juli 2014 en faggruppe med mandat å foreslå tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Det er lagt til grunn; - Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling. - Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Side31

32 Arbeidet med rapporten ses i sammenheng med pågående arbeid med kommunereformen og arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåer. Følgende oppgaver er holdt utenfor gruppens arbeid (kun angitt det som er relevant for området): - Strandloven - Finnmarkseiendommen. - Rovviltforvaltningen. - Motorferdsel i utmark. Andre tema er ikke omtalt i rapporten av tidmessige årsaker: - Energi-småkraft. - Mineralutvinning. - Forvaltning av kulturminner og kulturmiljø. Faggruppa og rapporten konsentreres om følgende områder; - Forvaltning av verneområder. - Arealforvaltning utenfor verneområder. - Naturoppsyn. - Samisk reindrift. - Fiske- og viltforvaltning. - Villrein - Friluftsliv. - Næringsutvikling. - Statsallmenninger. Faggruppen legger til grunn en definisjon av forenkling som; - Mer tilgjengelig forvaltningsapparat - Enklere og mer forståelig forvaltningsprosess - Enklere å fremme søknad - Bedre mulighet til deltakelse i beslutningsprosesser - Kortere saksbehandlingstid Faggruppen mener at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres hvis en skal oppnå reelle forbedringer for brukerne. Vurdering I rapporten pkt er det listet opp en rekke interessenter, brukere og myndigheter og lovverk i utmark. Den opplisting og de vurderinger som er gjort i rapporten vedr disse punktene gir en bra illustrasjon på den kompleksiteten som ligger innenfor utmarksforvaltningen. Det pekes i rapporten på at «den rettslige reguleringen av utmarka kan karakteriseres som fragmentert og sektorbasert, med en kompleks myndighetsfordeling på tvers av sektorer og mellom beslutningsnivåer». Kommentarer til kapittel 2 Nasjonalparkstyret mener at rapporten ikke i tilstrekkelig grad tar opp den betydningen som sammensetningen av ulike interessenter og myndigheter i et område/region, har å si for hvordan utmarksforvaltningen som sådan fungerer og oppfattes. De ulike delene av landet påvirkes av et ulikt sett av lovverk, myndigheter og interessenter og i ulik grad. Som eksempel kan nevnes reindrift. Lovverket for tamreindrift er likt for hele landet, men bare relevant for de områder som faktisk har reindrift. I Troms er det f.eks flere nasjonalparker som er påvirket av reindrift i svært stor grad, mens det for andre parker er stort sett «fritt» for reindrift. Rapporten tar, så vidt vi kan Side32

33 oppfatte, ikke opp denne problemstillingen, men omtaler underforstått mange av de viktige aspektene som «landsdekkende». En videre drøfting rundt forenkling av utmarksforvaltningen vil måtte ta hensyn til dette aspektet. Dette for å unngå at forenkling i en region, gir «forvanskning» i en annen. I rapportens kapittel 3 er omtalt forvaltningssystemer i utmarka. Her gis enkle beskrivelser av arealforvaltningen, forvaltningen av store verneområder, villreinforvaltning, reindriftsforvaltning, forvaltning av statsallmenninger, landbruksforvaltning, utvikling av naturbasert reiseliv, fiske, villreinforvaltning, forvaltning av friluftsliv, naturoppsyn og finnmarkseiendommen. Kommentarer til kapittel 3 I rapporten beskriver ikke forvaltningssystemet i Troms, Ofoten og Vesterålen, dvs at Statskog SF er hjemmelshaver for all statsgrunn. I dette området er Statskog eier av 40% av det totale arealet. Dette har etter vårt syn betydning for hvordan utmarksforvaltningen fungerer for brukerne og bør derfor omtales i rapporten. I rapporten s. 19 er det nevnt at SNO har inngått samarbeidsavtaler med Statskog Fjelltjenesten for kjøp av oppsynsoppgaver. Fjelltjenesten sine ansatte fungerer da i perioder både som statens eget oppsyn og som representant for grunneier. Det er åpenbare positive effekter av denne ordningen, men det kan også stilles kritiske spørsmål knyttet bla. til rolleblanding. Det mest riktige vil være å skille disse rollene, som utvalget bla foreslår i pkt 6.7. I rapportens kapittel 4 angis innspill fra aktørene: Hva er utfordringene?. Faggruppa angir at de har lagt vekt på å trekke brukere, interesseorganisasjoner, rettighetshavere, og myndigheter på ulike nivå inn i arbeidet med rapporten. Faggruppen har fått muntlige og skriftlige innspill som oppsummeres og systematiseres gjennom rapportens kapittel 4. Kommentarer til Kapittel 4 Dette kapittelet er utarbeidet etter kontakt med, så vidt vi kan se, 64 innspillsparter. Faggruppa oppgir at de bla. har fått innspill fra tre kommuner og tre fylkesmenn. Det er etter vårt syn et svakt «meningsgrunnlag». Det er, ut fra dette, grunn til å tro at utfordringene hva gjelder utmarksforvaltning er mer sammensatt og nyansert enn det som er lagt til grunn i kapittel 4 og dermed for de konklusjonene som dras ut av arbeidet. Det vil også være alt for omfattende og skulle gi et klart og entydig svar på disse komplekse spørsmålene gjennom denne høringen. I kapittel 5 gjennomgås prinsipper og forutsetninger for forenklingstiltak. Faggruppen anbefaler at flest mulig utmarksoppgaver overføres til kommunene. Det vil bidra il mer helhetlig, demokratisk og effektiv utmarksforvaltning. Det vil også representere en forenkling ved at kommunene blir en «dør inn» til andre deler av utmarksforvaltningen. Det anbefales at fylkesmann ivaretar kontrollfunksjon, spisskompetanse som kommunene har bruk for og at overprøving ved innsigelser bør begrenses til legalitetskontroll. Det er videre listet opp noen forutsetninger som legges til grunn for overføring av oppgaver. Herunder; Tilfredsstillende kompetanse og kapasitet, tilstrekkelig distanse mellom behandlende instans og brukerne, viktige og sårbare ressurser av nasjonal betydning må forvaltes på en tilfredsstillende måte, ivaretakelse av minoritetshensyn og svakt organiserte interesser, kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom- avklarte roller og oppgaver. Side33

34 I kapittel 6 er gjennomgått forslag til tiltak. De forslagene som er relevant for dette styret kommenteres fortløpende. 6.1 Større ansvar og myndighet til kommunene Kommunene har allerede mange oppgaver i utmarksforvaltningen. Likevel blir kommunenes handlingsrom begrenset av økonomi, statlig regelverk, kontrollordninger og lite sammensatt sektorforvaltning. Det foreslås følgende; - Kommunene gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunenes grenser. - Vernemyndighetene bør vedta en delegasjon for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Det bør være mulighet for delegasjon til kommunene i slike saker. - Hensynet til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner. Uttalelse vedr pkt Større ansvar og myndighet til kommunene Styret er prinsipielt enig i at kommunene, med de forutsetninger som er nevnt i kapittel 5, kan gis større ansvar og myndighet for utmarksforvaltning. Men all den tid forutsetningene faktisk ikke er gitt (jmf kommunereform mv) så er det svært vanskelig å skulle gi klare anbefalinger til dette pkt. Det er videre uklart om faggruppa mener at kommunene skal overta forvaltningen av de verneområdene som i sin helhet ligger i en kommune fra verneområdestyret? Alle verneområdene som vårt styre i dag forvalter ligger innenfor en kommune. Viser for øvrig til uttalelse vedr pkt 6.4. Verneområdestyret mener i alle tilfeller at prinsippet bør være at alle verneområder bør forvaltes på ett forvaltningsnivå. Styret har ikke tatt stilling til om dette bør være fylkesmannen, kommuner eller verneområdestyrer. Det er verdt å merke seg følgende. For få år siden hadde fylkesmannen i Troms forvaltning for alle verneområder i fylket. I dag ser det ut til at de foreløpig 5 verneområdene i Nordreisa i fremtiden skal forvaltes av tre ulike organisasjoner/etater (fylkesmannen, kommunen og verneområdestyret). Det oppfattes neppe som en forenkling for brukere. 6.4 Utmarksstyrer Enkelte ressurser i utmarksområdene befinner seg i store sammenhengende naturområder og må forvaltes helhetlig på tvers av administrative grenser på kommune og fylkesnivå. Faggruppen mener at slike ressurser bør forvaltes av ett organ på nivå over enkeltkommuner. Herunder; Verneområdestyrer erstattes av utmarksstyrer med en strategisk rolle (se for øvrig side 29). Uttalelse til pkt 6.4 Utmarksstyrer Viser til uttalelse vedr pkt 6.1. Det er uklart om faggruppen mener at alle verneområdestyrer skal inngå i slike utmarksstyrer eller om det gjelder bare der verneområder dekker flere kommuner. Styret det må være naturlig å se etablering av nye form for styrer i sammenheng med det som allerede er etablert. Dette vil ikke være en forenkling i Troms siden villreinnemder er uaktuelt. Tiltaket vil altså ikke representere en forenkling. Side34

35 Det bør også ses til at det på grunneiersiden er etablert regionale styrer og råd/utvalg som i stor grad berører utmarksforvaltningen- eksempel FeFo i finnmark og Statskog sitt regionutvalg. 6.5 IKT - løsninger for utmarksforvaltning Det foreslås etablering av felles elektronisk søknadssystem for tillatelser og dispensasjoner i utmarksforvaltningen. Uttalelse til pkt 6.5 IKT-løsninger Tiltaket støttes Naturoppsyn Det gis en beskrivelse av systemet og organiseringen rundt oppsynsmyndighet. I Troms bla dette at SNO kjøper tjenester for offentligrettslige oppgaver (statlig oppsyn) fra Fjelltjenesten og at Fjelltjenesten selv utfører privatrettslige oppgaver på vegne av grunneier Statskog eller andre aktører (se for øvrig s. 31 og 32). Det foreslås bla at oppgaver som ligger til Fjelltjenesten overføres til SNO, at forvaltningsmyndighet (feks vo-styrer) får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere veiledning, skjøtsel, informasjon mv, at fylkesmannen får ansvar for koordinering av bestillingsdialogen. Uttalelse vedr pkt 6.7 naturoppsyn Styret oppfatter at det ville blitt en veldig tydelig forbedring/forenkling at SNO får landsdekkende utbredelse - og at de offentligrettslige oppgaver utført av Fjelltjenesten overføres til SNO. Dette må følges av en generell styrking av SNO. En måte å gjøre dette på er at de ressursene som i dag brukes av verneområdestyrene til tilrettelegging, skjøtsel, informasjon mv i større grad kanaliseres gjennom det lokale SNO systemet. I dette ligger at det må bli tettere formelle koblinger mellom SNO og forvaltningsmyndigheten på disse oppgavene og at SNO personellet i fremtiden skal fungere mer som feltapparat for forvaltning av verneområder i tillegg til de såkalte «skal» oppgavene. Dette tror vi vil medføre økt tilstedeværelse i verneområdene og en generell styrking av både «kan» og «skal» oppgavene. Vi har i Troms erfaring for at det er en fordel med at hvert styre snakker med SNO i sammenheng med bestillingsdialogen. En samordning via fylkesmannen vil kreve ressurser som ikke er til stede i dag Tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Regjeringen bør utforme en mer tydelig nasjonal utmarkspolitikk. Dette må gjenspeiles i lovgivningen som omhandler utmark. Ansvaret bør ligge hos KMD som har ansvar for kommunene. Uttalelse vedr pkt Tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Styret mener på bakgrunn av det som er nevnt tidligere i uttalelsen at en mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark bør ligge til grunn før det tas beslutninger om tiltak i «forenklingsprosessen». Den fragmenterte og vanskelige forvaltningen er sannsynligvis nettopp en konsekvens av at det er utydelig og lite samordnet politikk på feltet. Side35

36 NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 5/ Søknad om dispensasjon for frakt av personell med snøscooter til Nedrefosshytta for branntilsyn. DNT - Troms Turlag. Forvalters innstilling Reisa nasjonalparkstyre innvilger ikke søknad om dispensasjon for frakt av personell og utstyr til Nedrefosshytta med snøscooter for brannsyn og teknisk gjennomgang vinteren Det legges til grunn at transporten som det er søkt om ikke anses som nødvendig. Vilkårene for å innvilge dispensasjon etter verneforskriftens pkt 4.3 er derfor ikke oppfylt. Nasjonalparkstyret vektlegger at det finnes andre enkle og tilgjengelige transportmåter som vil dekke behovet for persontransport og frakt av utstyr. Saksopplysninger Troms turlag har i e-post av søkt om dispensasjon for bruk av 2 snøscootere i forbindelse med transport av personell og utstyr til Nedrefosshytta. I e-post av presiseres det at søknaden er sendt i forbindelse med teknisk befaring og brannsyn av kvalifiserte fagpersoner. I sammenheng med tilsyn medbringes utstyr som er for tungvint til å frakte til fots. Det opplyses videre at branntilsynet har tidligere samkjørt transport med elvebåt med tidligere tilsyn, og har et par ganger opplevd at det pga. lite vann i elva ikke har kommet fram til hytta. Det vil være vanskelig å bære med seg nødvendig utstyr til fots, både mht branntilsyn og bygningsteknisk befaring. Vurdering I forskrift for Reisa nasjonalpark er det fastsatt et generelt forbud mot motorferdsel. I forskriftene er det gitt noen spesifikke unntak fra forbudet, bla bruk av motorisert Side36

37 elvebåt, og anledning for forvaltningsmyndigheten til å vurdere tillatelser til noen formål. I sammenheng med det nevnte forbudet mot motorferdsel er det et mål å holde motorferdsel i verneområder på et lavt nivå. Det skal vektlegges i behandling av slike saker. Det er ikke gitt spesifikke unntak for den type transport som det er søkt om her. Saken må derfor vurderes etter den generelle unntaksbestemmelsen i forskriftenes pkt 4.3, dvs at forvaltningsmyndigheten kan vurdere dispensasjon for «annen nødvendig transport». Saken må også vurderes etter bestemmelsene i naturmangfoldloven 48. Begrepet «nødvendig transport» er ikke presisert i forskriften for Reisa NP. I nyere verneforskrifter (for andre områder) er det imidlertid presisert at ferdsel som forvaltningsmyndighet kan gi tillatelse til er vedtransport med snøscooter, transport av varer og utstyr til hytter, transport av materialer for vedlikehold av bygninger og anretninger. Altså transport som ikke kan eller vanskelig kan utføres på annen måte. I motorferdselloven er det også presisert at nødvendig transport ikke omfatter persontransport og/eller transport av bagasje og utstyr. Slik vurdering må også legges til grunn i saker som behandles etter naturmangfoldloven. Vi må også legge til grunn om det er andre måter å løse dette transportbehovet som ikke medfører økt motorferdsel i området. Dette er viktig fordi at det allerede er en ganske betydelig belastning i området i perioden jan-mars. Det er særlig mye aktivitet i sammenheng med frakt av ved til hytter og rasteplasser. Det er et mål om å redusere omfanget av motorferdsel gjennom bedre samordning mellom aktører oppdrag og mer effektiv drift. Turlaget sin transport vil medvirke til økt motorferdsel i Reisadalen. I denne saken er formålet med transporten først og fremst å frakte kvalifisert personell til Nedrefosshytta for å gjennomføre brannsyn og teknisk gjennomgang. I sammenheng med tilsynet skal det tas med utstyr og materiell som er for tungt å frakte til fots eller på ski. Ut fra de opplysningene vi har i saken så kan vi ikke se at det er hjemmel for å innvilge søknaden. Transporten av personell er i seg selv ikke å anse som nødvendig da det finnes andre måter å transportere personer, nærmere bestemt elvebåt på sommerstid. Det er heller ikke synligjort at det er snakk om så store mengder utstyr at det ikke kan fraktes med elvebåt og/eller med oppsynet (i sammenheng med andre oppdrag). Det er lite sannsynlig at det ikke er mulig å bruke elvebåt i løpet sommersesongen 2015 til tilsyn og vedlikehold som beskrevet. Med bakgrunn i dette kan ikke søknaden innvilges. Side37

38 NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/865-1 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 6/ Årsmelding 2014 Vedlegg 1 Årsmelding 2014 Forvalters innstilling Reisa nasjonalparkstyre godkjenner årsmelding for 2014 Saksopplysninger Årsmelding for 2014 legges frem for styret. Tiltaksrapport med bilder, regnskap mv legges frem på et senere tidspunkt. Samme gjelder besøksrapport for Det lyktes ikke å innhente og sammenstille data fra tellere før vinteren kom. Besøksrapport for 2014 må legges frem etter juni. Vurdering Side38

39 Arsmelding 2014 Reisa nasjonalparkstyre Ny gapahuk ved Mollis ble ferdigstilt i 2014 Behandling POSTADRESSE: POSTBOKS TROMSØ FAKTURAADRESSE: FYLKESMANNEN I TROMS, FAKTURAMOTTAK DSØ, POSTBOKS 4104, 2307 HAMAR BESØKSADRESSE: HALTIBYGGET HOVEDVEIEN 2, 9151 STORSLETT MOBIL: E-POST: FMTRRUB@FYLKESMANNEN.NO WEB: NO/REISA-NASJONALPARK/ Side39