LØNNSPOLITISK DRØFTINGSMØTE

Transkript

1 LØNNSPOLITISK DRØFTINGSMØTE MØTEREFERAT KL MØTEROM KJØKKENET, ST. CAROLUS, MOLDE MØTE INNKALT AV: MØTETYPE MØTELEDER REFERENTAR Dag Lervik Lønnspolitisk drøftingsmøte Dag Lervik Iver Kåre Mjelve og Dag Lervik Arbeidsgivar: Dag Lervik, Sverre Hollen, Rune S. Opstad, Morten Larsen, Gunnar Malme, Iver Kåre Mjelve, Karoline Angvik Ipsen, Berit Dahl. Arbeidstakarorganisasjon: Utdanningsforbundet (Utd.f) v/einar Skjegstad, Ole Bjørn Helberg, Fagforbundet v/viggo Jordahl Tekna v/ Lisbeth Nervik NITO v/frode Balseth LY v/ Kjetil Harald Bergmann Skolelederforbundet v/ Jon Hjortdal Delta v/sidsel Waage MFO v/ Magnhild tafjord Lektorlaget v/dagfinn Paus Skolenes Landsforbund (SL) v/ Herluf Grüner og Rigmor Nekstad Akademikerforbundet Tove Kolberg Bibliotekarforbundet Vidar Kursetgjerde og Berit H. Hjertø Norsk Tannlegeforeining v/ Hege Vartdal Myklebust Hovudtema 1. Informasjon om tariffoppgjeret Evaluering av lønnsoppgjeret Framlegging av talmateriale for lønnsutvikling i perioden til Gjennomgang av oppdatert materiell frå 2012 (kriteriesett, støtteskjema, kravskjema m.v.). 5. Drøfte konsekvensane av at lokalgitte tillegg ikkje blir vidareført ved ny minstelønn, "Vedlegg til forhandlingsprotokoll" frå det sentrale mellomoppgjeret pkt. 4, avsnitt Framdriftsplan for lokale forhandlingar 2013 i kap. 3 og Avklaring av vidare utviklingsarbeid, jf. nytt kriteriesett for lønnsvurdering av skoleleiarar frå Arbeidsgivars lysark-presentasjon, som vart nytta i samband med gjennomgang av og innleiing til ulike deltema i møtet, er vedlagt møtereferatet på HR/Arbeidsgivarpolitikk/Loenn-tariff/Lokale-loennsforhandlingar/Lokale-loennsforhandlinger Informasjon om tariffoppgjeret 2013 INNLEIAR DAG LERVIK Samla utgjer tarifftillegga ei årslønnsvekstramme på 3,54 % i Til lokale forhandlingar etter HTA kapittel 4, pkt. 4.A.1 er det ikkje avsett midlar. Informasjon om mellomoppgjer er publisert på intranett. Endringane og lønsutviklinga i minstelønssatsane vart gjennomgått. M.a. vart det løfta fram at: Alle lønnstillegg gis til arbeidstakarar i stillingar som er omfatta av HTA kapittel 4 pr. 1. mai 2013, og blir gjort gjeldande med verknad frå 1. mai Det generelle tillegget på 0,75 %, dog minst kr , gis først. Det generelle tillegget er berekna av grunnlønn pr Dersom ny lønn etter det generelle tillegget er lågare enn lågaste grunnlønn ved 20 års ansiennitet, justerast lønna opp til kr ,- i 100 prosent stilling.

2 Tariffperioden : Dei sentrale parter vart i samband med hovudtariffoppgjeret i 2012 samde om å nedsette eit partssamanatt utval for å «fortsette arbeidet med et system som bedre kan ivareta lokale lønnstillegg/-relasjoner ved ny/-endret minstelønn i HTA kapittel 4, herunder lønnstillegg for ansiennitet.» Dei sentrale partane legg til grunn at det partssamansatte utvalet i god tid før hovudoppgjeret 2014 kjem fram til tilrådingar om konkrete endringar i lønnssystemet i HTA kapittel 4. I tariffperioden og i påvente av endringar i minstelønnssystemet, skal dei lokale partane med utgangspunkt i lokal lønnspolitikk drøfte konsekvensane av at lokale lønnstillegg ikkje blir vidareført ved ny minstelønn. Ved lokal semje kan lokale lønnstillegg gitt for relevant kompetanse vidareførast i tillegg til ny sentral minstelønn. Frå lønnspolitisk drøftingsmøte : Dersom lokale tillegg ikkje blir vidareført ved neste sentrale minstelønnsjustering vil partane på fylkesnivå møtast for å drøfte konsekvensane av dette (les lønnspolitisk drøftingsmøte ) Det er soleis samsvar med det vi drøfta i fjor og det partane sentralt no er samde om. HTA kap. 4, pkt. 4.A.4 - forhandlingar om lønn ved kompetanseendring Den nye føresegna vart gjennomgått og kopla til vårt eige lønnspolitiske kompetansekriterium. Det vart eit ordskifte (SL, Utd.f.) knytt til kor tid ein kunne få lønsutvikling grunngjeve med 4.A.4 forhandlingar. Arbeidsgivar løfta fram prinsippa om kompetansestyring og synte elles til retningslinene for medarbeidar- og utviklingssamtalen. Arbeidsgivar opna opp for å sjå på ei utvikling av referansebeløpa ved komande kompetanselønsforhandlingar. Det kan vere aktuelt å vurdere ei justering kompetanselønnstillegga med utgangspunkt i det nominelle nivået frå 2011 og bygd på lønsutviklinga i dei sentrale oppgjera. Eit døme vart vist, sjå lysbilde frå presentasjonen i møtet. Dette vil arbeidsgivar kome attende til på lønspolitisk drøftingsmøte den Skjema som skal nyttast ved kompetanselønsforhandlingar vart synt fram. Konklusjon i høve HTA kap. 4 pkt. 4.A.4 Det lokale kriteriesettet skal framleis leggast til grunn. Dette betyr at Bruken av lønnsmidlar skal understøtte ein strategisk forankra kompetanseutvikling, jf. AGPff Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak som vil gi grunnlag for lønnsendring skal vere: Kompetansegivande etter- og vidareutdanning med eit omfang på minimum 3 månader (tilsvarande 15 studiepoeng) Hospiteringsordningar, alternativ praksis, forskningsoppdrag etc som tilførar arbeidstakaren ny erfaringskompetanse Avtalt/planlagt mellom leiar og medarbeidar, og registrert i kompetansemodulen i Visma, jf. rettleiar for medarbeidar-/utviklingssamtale Relevant og blir nyttiggjort i jobben Det vil ikkje vere grunnlag for lønnsendring der kompetanseendringa: Har gitt uttelling gjennom stigane i kompetanse-/minstelønnssystemet Inngår som ein del av krava til grunnutdanning for stillinga Det er partane på fylkesnivå som er forhandlingspartar. Det er semje om å samle opp og samordne kompetanselønnsforhandlingane slik at desse blir gjennomført på eit felles tidspunkt no i haust (etter alt og dømme medio september 2013). På denne måten får vi føretatt ein samla gjennomgang og kvalitetssikring av dei kompetansetiltaka som har vorte avslutta etter at dei lokale forhandlingane per der kompetanse inngjekk som eit grunnlag for lokale lønnstillegg. Det at vi tar ei oppsamling av saker relatert til HTA kap. 4.A.4 stenger ikkje for å kunne ta opp nye saker på eit seinare tidspunkt, men vi ønskjer no å få med alle saker der kompetansetiltaka er avslutta i perioden til (frist for driftseiningane til å rapportere til personalsjefen). Arbeidsgivar vil be alle driftseiningsleiarane om å føreta ein gjennomgang av si personalgruppe og føreta ei vurdering av om dei har tilsette som har gjennomført kompetansetiltak der vilkåra for tillegg i samsvar med kriteriesettet er innfridd. Driftseiningane blir også mina om at kompetansetiltaka skal vere registrerte og verifiserte av leiar som avtalt/planlagt i kompetansemodulen i Visma.

3 Vi gjer merksam på at denne føresegna berre gjeld tilsette plassert i HTA kap. 4. Det lokale kompetansekriteriet inngår også som ein del av det samla lønnspolitiske kriteriesettet for tilsette i kap. 3 og 5, men dette inngår som ein del av dei ordinære årlege forhandlingane for tilsette i desse kapitla og blir ikkje ført som eigne særskilte kompetanselønnsforhandlingar slik det er opna for i kap Evaluering av lønnsoppgjeret 2012 INNLEIAR DAG LERVIK Arbeidsgivar gjekk igjennom opplegget for forhandlingane i Det vart også tatt ein rask gjennomgang av føringar og kriteriesett som låg til grunn for det enkelte forhandlingskapittel. Både arbeidsgivar og organisasjonane uttrykte at dei var godt nøgd med prosessen og opplegget. Det vart påpeika noko lang ventetid på sjølve forhandlingsdagane og då avvikling av kap.5 - forhandlingane spesielt. Arbeidsgivar informerte om at dei ønskjer eigne møter med to av organisasjonane knytt til det prosessuelle, der både førebuing, gjennomføring og forståing av forhandlingsopplegget blir tema (i forhold til økonomiske rammer, forstå systemet og bruk av verktykassa). Fagforbundet reiste spørsmål om tilgang til datagrunnlag slik som lønnsoversikter, innsyn i resultat for alle tilsette, også uorganiserte. Arbeidsgivar opplyste at organisasjonane alltid fekk det dei etterspurte så sant det ikkje var sensitiv informasjon. Arbeidsgivar opplyste vidare at det var stor variasjonsbredde i kva for informasjon organisasjonane ønska seg. Det meste av den informasjonen som vart etterspurt i møtet var alt ivaretatt gjennom det som var utsendt som standardmateriell i førog etterkant av forhandlingane. Det vart eit ordskifte knytt til resultat og fordeling av lokale tillegg til uorganiserte vs organiserte (Fagforbundet, Tannlegeforeninga og Skolenes Landsforbund). Fleire meinte at organiserte arbeidstakarane burde få betre lønnsutvikling som følgje av forhandlingane enn uorganiserte. Arbeidsgivar tok sterk avstand frå eit slikt syn og påpeika at kriterisettet i lønnspolitisk plan må leggast til grunn for lokal lønnsdanning for alle tilsette uavhengig av om ein er organisert eller kva organisasjonstilknyting den enkelte har. Det vart og hevda at uorganiserte hadde fått eit betre oppgjer (Tannlegeforeninga) enn organiserte arbeidstakarar. Arbeidsgivar etterlyste dokumentasjon for ein slik påstand. Det er inga føring eller praksis som skulle underbygge eit slikt resultat og vi har heller ikkje talmateriale som underbyggjer dette i forhold til det samla resultatet. Dette betyr likevel ikkje at det innafor ei gruppe vil kunne vere enkelte uorganiserte som har kome godt ut. Tillegg til uorganiserte blir på same måte som for organiserte vurdert opp mot det lønnspolitiske kriteriesettet. Arbeidsgivar var også tydeleg på uorganiserte ikkje skal ha lettare tilgang til arbeidsgivar ved å kunne fremje personlege lønnskrav direkte til arbeidsgivar. Slike krav blir evt avvist og uorganiserte er avhengig av at arbeidsgivar lønnsvurderer alle tilsette på eige initiativ. I tilknyting til gjennomføring av sjølve forhandlingane ser Fagforbundet også det som problematisk at ikkje heile tilbodet til uorganiserte arbeidstakarar blir synleggjort i arbeidsgivar sitt første tilbod. På denne måten er det vanskeleg å ha kontroll med kor stor del som går til dei uorganiserte. Personalsjefen gjorde greie for at det første tilbodet som vert utsendt til organisasjonane inneheld oversikt over alle uorganiserte som er omfatta av tilbod. I første tilbod er det gjort eit tilsvarande prosentuelt uttrekk både for organiserte og uorganiserte arbeidstakarar (i forhold til eit 100% tilbod). Arbeidsgivar sine tilbod er kopla til den samla økonomiske ramma for det lokale oppgjeret (potten). Organisasjonane er på denne måten i stand til å sjå arbeidsgivar sin profil på tilbodet. Dersom arbeidsgivar legg ut eit 100% tilbod (utan uttrekk) til uorganiserte vil dette redusere handlingsrommet i forhandlingane og gjere det vanskelegare å dreie på profilen/innretninga om partane skulle ønskje dette. Arbeidsgivar stilte også spørsmål om Fagforbundet sitt innspel var ønska frå dei andre organisasjonen utan at det her kom klare innspel på at noverande praksis må endrast. Skolelederforbundet løfta fram betydninga av god logistikk og at partane er godt førebudd til forhandlingane.

4 INNLEIAR DAG LERVIK 3. Framlegging av talmateriale på lønnsutvikling i perioden til Lønsutviklinga i kap 4B og 4C ble gjennnomgått for perioden Som resultat av lokale forhandlingar per vart det fastsett slike funksjonstillegg i kap. 4C: Kontaktlærartillegg: kr ,- OT-rådgivarar og rådgivarar: kr ,- (samordning slik at det ikkje blir utbetalt akkumulerte tillegg) Godtgjersle til arbeidsplasstillitsvalde (ATV) blir fastsett etter følgjande føresetnader: Kr ,- frå og med 2 medlemmar Kr ,- frå og med 31 medlemmar Kr ,- frå og med 61 medlemmar Godtgjersle til hovudverneombod (HVO) blir fastsett etter følgjande føresetnader: Kr ,- inntil 50 tilsette ved skulen Kr ,- frå og med 51 tilsette ved skulen Kr ,- frå og med 101 tilsette ved skulen Godtgjersle til fylkeshovudverneombodet (FHVO) blir fastsett til kr ,-. Det vart presisert at det ikkje er høve til å inngå lokale avtalar om funksjonstillegg. Slike tillegg er evt tariffstridig då forhandlingskompetansen ligg til partane på fylkesnivå.

5

6 Tala i denne figuren viser gjennomsnittsauken frå og fram til (før lokale forhandlingar i kap. 3 og 5). Tala for det sentrale oppgjeret per for kap. 4 B og C er altså ikkje med her, men tala for desse kapitla per går fram av figuren ovanfor sortert på stillingskodenivå. INNLEIAR DAG LERVIK 4. Gjennomgang av oppdatert materiell frå 2012 (kriteriesett, støtteskjema,kravskjema m.v.). Arbeidsgiver gikk igjennom materiellet som ligg føre på Intranett. Det blir elles vist til 5. Drøfte konsekvensane av at lokalgitte tillegg ikkje blir vidareført ved ny minstelønn, jf. vedlagte "Vedlegg til forhandlingsprotokoll" frå det sentrale mellomoppgjeret pkt. 4, avsnitt 3. Arbeidsgiver viste til lønnspolitiske møte og vil drøfte dette med organisasjonane på det komande lønnspolitiske drøftingsmøte Organisasjonane gav uttrykk for at dei ønska at noverande praksis vart vidareført, jf. førre forhandlingsrunde der tillegga flaut oppå også ved ansiennitetsopprykk.

7 INNLEIAR DAG LERVIK 6. Forslag til framdriftsplan for lokale forhandlingar 2013 i kap. 3 og 5. Etter drøftingar vart følgjande framdriftsplan fastsatt:

8 INNLEIAR DAG LERVIK 7. Avklaring av vidare utviklingsarbeid, jf. nytt kriteriesett for lønnsvurdering av skoleleiarar frå Arbeidsgivar viste til Tillegg til lønnspolitiskplan september ( 2012/Loenspolitisk-plan-tillegg-kriteria-for-skoleleiarar) Dette dokumentet vart nytta under forhandlingane i 2012, men vart ferdigstilt so seint at vi ikkje rakk å ha felles gjennomgang av det ferdigstilte dokumentet i drøftingsmøte før forhandlingane. Dersom det er merknader til tillegget lyt dette meldast til personalsjefen før 25.juni Det nye dokumentet inneheld også ein del om vidareutvikling av kriteriesettet for lønnsvurdering av skoleleiarar. Intensjonane var at det skulle førast ein vidare utviklingsprosess fram mot forhandlingane i Fylkesutdanningssjefen opplyste at han vil ønska leggje meir vekt på kvalitetsarbeid og skoleutvikling i samband med lønnsvurdering av skoleleiarar. Han reiste m.a. spørsmål om ein skal gå vidare med å utvikle skoleavtaler knytt til kvalitetsplan. Fylkesutdanningssjefen vurderer dette som meir aktuelt enn å inngå individuelle leiaravtalar med rektorane. Utvikling av eit system med oppfølging av skoleavtalar fordrar at ein har eit utviklingsarbeid i forkant. Fylkesutdanningssjefen ønskjer å komme tettare på skolane når det gjeld kvalitetsarbeid og skoleutvikling. Styrings- og leiingsdialogen blir difor også tema på rektorsamling i juni Personalsjefen løfta fram at det blir viktig å ha nødvendig tid for å gjere dette utviklingsarbeidet på ein god måte og at vi no bør hovudfokus på skole- og leiarutvikling framfor å stressa arbeidet med lønnspolitikken. Ei vidareutvikling av lønnspolitikken krev utvikling på andre område først. Ut frå den tida som er igjen fram mot dei førståande forhandlingane vil det nye kriteriesett, som vart tatt i bruk 2012, også måtte leggast til grunn for haustens forhandlingsrunde. Utdanningsforbundet løfta fram at dei synes tankane til fylkesutdanningssjefen var spanande og dei såg fram til å delta i dette utviklingsarbeidet. Dei delte og personalsjefen sitt syn på framdrifta i det vidare arbeidet med kriteriesettet. Utdanningsforbundet har utarbeidd eit oversyn over korleis situasjonen (lønn, ansvar og kontrollspenn) er for skoleleiarar. Dei vil sende over dette oversynet til arbeidsgivar. Skolelederforbundet løfta fram at eit sentral kriterium i framtida må vere å få aksept for eit syn som: Det som er viktig er å fokusere på evne og vilje til å vere med å utvikle skolen vidare. Personalsjefen løfta fram at stillingsdelen veg tyngst i gjeldande kriteriesett. Når det gjeld persondelen so lyt vi legge til grunn arbeidsgivar sine vurderingar og stole på dei. Innspel frå lokal arbeidsgivar dannar grunnlaget for desse vurderingane når det gjeld ass.rektor og avdelingsleiarnivået. Arbeidsgivar vil arbeide med å heve kvaliteten på desse vurderingane. Konklusjon Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet kjem med det materialet dei har før det lønnspolitiske drøftingsmøtet Det blir vist til matrisen på side 39 i Tillegg til lønnspolitiskplan september 2012, den oversikten Utdanningsforbundet har utarbeidd og det materialet Skolelederforbundet brukte som referanseramme i førre forhandlingsrunde for å vurdere lønnsrelasjonar- og utvikling.

9