Prekestolen og lydhimlingen i Holt kirke. Den vakre prekestolen i Holt kirke ble gitt som gave til menigheten av sogneprest Gjert Davidssøn Faye i

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prekestolen og lydhimlingen i Holt kirke. Den vakre prekestolen i Holt kirke ble gitt som gave til menigheten av sogneprest Gjert Davidssøn Faye i"

Transkript

1 132 Prekestolen og lydhimlingen i Holt kirke. Den vakre prekestolen i Holt kirke ble gitt som gave til menigheten av sogneprest Gjert Davidssøn Faye i Både den og lydhimlingen (over) er nærmere omtalt i jubileumsboka for Holt kirke, som kom ut tidligere i høst. Prekestolen har malerier av de fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Legg merke til dua som henger ned fra lydhimlingen. Den symbolisereer Den hellige ånd. ØB.

2 Hr. Gjert, som end lever i Almuens Minde AV JAN FAYE BRAADLAND Født og oppvokst i en rik Bergensfamilie på slutten av 1600-tallet, oppholdt seg i København under den store pesten i 1711 og var student ved Københavns Universitet på Holbergs tid, var i Hans Kgl. Majestets tjeneste som skipsprest i den dansknorske orlogsflåte på slutten av Den store nordiske krig under Tordenskiold... Denne nærmest eventyraktige karrieren tilhører Hr. Gjert, eller bedre kjent som den fargerike og velstående sognepresten til Holt fra , Gjert Davidsen Faye ( ). 1 Faye-familiens gåtefulle opphav Ifølge familietradisjonene skal Faye-familien ha kommet fra Frankrike, hvor slektsnavnet er kjent mange steder helt fra 1100-tallet. Om den dansk-norske familiens stamfar, Marcus Faye, som kom via Orknøyene og tok borgerskap i Bergen 10. mai 1642, sier familesagnet at han skal ha vært av patrisisk adelsslekt og utvandret under hugenottforfølgelsene til Skottland i Spørsmålet om slektens opphav har siden opptatt alle generasjoner Fayer i Norge, men det finnes fortsatt ingen pålitelige kilder som kan dokumentere eller avkrefte tradisjonen om en forbindelse eller avstamming fra franske hugenotter. Stamfaren må være den Marcus som ved koppskattmanntallet i Bergen betalte 1 rdr i skatt for seg og sin ukjente kone. 2 De bodde da i 13. rode (Domkirkesoknet). I hus- og formuestakseringen samme år står Marchus kipper oppført med et hus verdt 300 dlr. 3 Det skal ha ligget Jmod Munsterpladzen (seinere Engen). Ved hus- og formuestakseringen 1657 finner vi ikke Marchus kipper/phej/faye. Undersøkelser i den senere tid kan muligens kaste nytt lys over familiegåten. Flere forhold peker i retning av at stamfaren simpelthen kan stamme fra en kjent orknøyisk familie, slekten Fea of Clestrain, eller være inngiftet i samme. Da Marcus Faye kom til Bergen, ble han i borgerboken registrert under navnet Marckus Phej, kipper, Orknøerne. Den nyankomne skipperen fra Orknøyene skrev neppe selv sitt navn inn i borgerboken. Det gjorde sikkert byskriveren og stavet navnet som han hørte det. På gammelskotsk uttales Fea som fei. Når det gjelder Fea-navnet på Orknøyene, som etymologisk nok kommer av det gammelnorske fjall (engelsk hill, trolig her i betydningen bakke, ås), er dette kjent i navnevarianter som Fia, Feaw, Faw, Phea m.fl. Det er uten tvil grunn til å anta at det kan finnes et geografisk og familiemessig sammenfall mellom 1 Han var for øvrig far til sogneprest og prost i Tromøy og Østre Moland, Andreas Faye ( ) og oldefar til den mer berømte sognepresten til Holt fra , Andreas Faye ( ). 2 Digitalarkivet: Polltax for Bergen Digitalarkivet: Property assessment for Bergen

3 Faye-familiens dansk-norske stamfar og Fea of Clestrain. De nære historiske forbindelsene mellom Norge og Orknøyene, handelsforbindelsene i Nordsjøen med hansabyen Bergen og en relativt stor innvandring til Hordaland fra Orknøyene på 1600-tallet er også forhold som er med på å styrke Orknøy-sporet når det gjelder Faye-familiens opphav. Orknøyene og Shetland var norske frem til 1469, men svært mye tyder på at Orknøyene fungerte som en del av det bergenske nærområdet opp til Språket på Orknøyene var den norsklignende dialekten norn helt inn på 1700-tallet. Forbindelsen Phej-Fea, styrkes også av en forretningskorrespondanse mellom en bror av Gjert Davidsen Faye, kjøpmann Hans Davidsen ( ) i Bergen og forretningsmannen David Traill på Orknøyene, som var inngiftet i Fea-familien. I et forretningsbrev datert 29. juni undertegner Hans Davidsen seg som Your Loving Cussine, men det mest bemerkelsesverdige er kanskje at han inne i den gotiske D en av patronymet skriver Fea med bitte små, snirklete bokstaver. Dette må indikere at de to er fettere eller tremenninger og at det er en familieforbindelse mellom dem. Nå kan det også ha seg slik at Hans Davidsen Faye muligens er en halvbror av Gjert Davidsen Faye, ettersom han er født i 1681 og faren David Marcussen trolig ble gift for andre gang med Elisabeth Messing i Bergen 11. januar David Marcussen Fayes første kone er ukjent og kan med andre ord ha vært en Fea eller Traill fra Orknøyene. De tidligste Fayer i Norge brukte kun patronymer i skriftlige kilder. Den første dokumenterte bruk av Faye-navnet, slik vi kjenner det i dag, ble benyttet av Hans og Gjerts bror, skipperen Robert Davidsen Faye ( ), da han søkte Kongen om inngåelse av ekteskap med Maren Pedersdatter i et brev datert Bergen, 15. oktober Det relativt store innslaget av engelskspråklig litteratur i Gjert Davidsen Fayes rikholdige boksamling og hans forretningsforbindelser i England er også med på å styrke Orknøy-sporet og en tilknytning til De britiske øyer. Skrivemåtene av navnet på vår hovedperson er også egnet til forvirring. Det er derfor valgt normalisert i teksten til Gjert Davidsen Faye. De ulike navnevariantene er imidlertid bevart der det siteres direkte fra originalkilder. Følgende varianter av navnet er funnet i kildematerialet: Gerhardus Davidis Geert Davidsøn Faje Gerdt Faje Geert Davidssen Faÿe Gert Davidsen Faÿe Gjert Davidsen Faye Gjert Davidsson Faye Gierth Fhaie Gerhard Faie Gerhard Davidsen Faye 4 The Orkney Archives, Kirkwall: Reference D14/2/13 [Traill family letters] 5 Riksarkivet i Oslo: Domkirken, Bergen, Kirkebok MINI nr. A6(1) , Trulova , Fol. 79a. 6 Aust-Agder-Arkivet, Arendal: Fayes familiearkiv I

4 Geert Fay Giert Faye Gert Davidsøn Faye Giært Faye Ifølge Norsk personnamnleksikon følger det maskuline navnet Gjert etymologisk av den lavtyske formen (Gert) av Gerhard, et tysk navn, sammenstilt av ledd som svarer til Geir- spyd og adjektivet hard. Navnet er kjent i Norge fra ca (Geirardr o.l.), og var i spredt bruk på 1700-tallet med et visst tyngdepunkt på Sør-Vestlandet. Navnedag er 19. juli. Slektstavle med våpenskjold for den dansk-norske familien Faye. Gjengitt etter: Hauch-Fausbøll, Th. og Hiort-Lorenzen, H.R.: Patriciske slægter, Anden samling, Kjøbenhavn 1911, s. 84. Oppvekst og skolegang i Bergen Gjert Davidsen Faye ble født i Bergen 3. august 1691 som barn nummer seks i rekken av en søskenflokk på i alt ti. Foreldrene var David Marcussen Faye (død 1718), sønn av Marcus Faye, og Elisabeth Messing (død 1725), datter av Giert Messing. Ifølge Bergen borgerbok ble faren skipper 18. november 1680 og senere en ansett, formuende kjøpmann og grunneier i byen. Under Bergens handelsflåte 1688 sto han oppført både som eier og skipper av skipet Anna Catrine under 4de sort Def. & Exemptions Schibe. 5 mand, schipper, styrmand og 1 dreng, 8 og i tollregnskapet for Bergen 1690 som skipper på samme skip. 9 I 1689 betalte han for seg selv, sin kone og deres tre barn 2 rd. 7 Det mest brukte våpenskjoldet i den norske gren av familien; den danske benyttet et annet skjold. 8 Digitalarkivet: Bergens handelsflåte 1688 Frode Ulvund 9 Riksarkivet i Oslo: GTK, Tollregnskaper, Bergen A, eske 5, blad av tollbok 1690, s. 248b 135

5 i koppskatt, beliggende i rode 13 (Domkirkesoknet). 10 I tillegg hadde husholdningen både amme og pige. Da David Marcussen Faye døde, ble det ringt for ham dagen før begravelsen i Mariakirken og den 17. januar 1718 udj Domkiercken begraven ringed med alle kl.. 11 Ved skiftet etter ham, som ble åpnet 12. februar 1718, mens Hr Gerdt var udj Hans Kongl: Majts Tieneste, er det oppgitt at han ved sin død var bosatt i Strandgaden, Søndre Almænding i Bergen. Både skiftet etter ham og enken Elisabeth Messing 21. februar 1725 vitner om velstående borgere og at det ble fordelt betydelige midler til de arveberettigede. 12 Utover de familiære rammebetingelsene som er forsøkt skissert ovenfor, finnes få konkrete opplysninger om Gjert Davidsen Fayes barndom og oppvekst i Bergen. Det er likevel på det rene at han ble tilligemed sin Broder Marcus oplært i boglige Kunster 13 og fikk sin skolegang ved Schola Bergensis Cathedralis, identisk med Bergen Katedralskole som i år feirer sitt 850 års jubileum. Skolens begynnelse regnes fra 1153, året etter at Norge var blitt egen kirkeprovins. Det ble opprettet bispeseter i Bergen, Hamar, Oslo, Stavanger og Trondheim med hvert sitt domkapittel. Ved domkirkene ble det opprettet katedralskoler (cathedra = bispesete). Det var pavens utsendte kardinal, Nicolaus Breakspear, som var Bergen Katedralskoles grunnlegger og som selv ble pave året etter. Undervisningen var fra begynnelsen lagt opp med tanke på geistlig virksomhet, og det eneste språket det ble undervist i, var latin. Den opprinnelige Katedralskolen i Bergen lå på Holmen nær ved der Håkonshallen ligger i dag. Skolens mest berømte elev, Ludvig Holberg ( ), gikk her før han ble dimittert til Københavns Universitet i Skolen lå da på bispegården nord for domkirken, mens Gjert Davidsen Faye høyst sannsynlig var elev ved den gamle Latinskolen i Lille Øvregate som ble brukt som skolebygning fra Student ved Københavns Universitet Av Danske Lov 1683, eneveldets store lovgivningsbedrift, heter det i kapitlet om skolene at skolemestrene i latinskolene skulle holde øye med de elever som var fylt 16 år og see grangiveligen til, hvilke der kunne til Gavns lære andre, hvad de selv af deres studering have lært, og de som synes det at kunne giøre og have nået det Mål i deres lærdom, som dem i skolerne foreskrevet er. Når det var tilfellet, måtte de sende dem til Kongens Universitet med et kort og sandfærdigt testimonio om deres forhold til Skolen. Det var i denne ånd den snart 20 år gamle Gerhardus Davidis (Faye) i 1710 står oppført som immatrikulert iht. Københavns Universitets Matrikel sammen med en Elias Heltberg, begge under E schola Bergensi. Dette året var det i alt immatrikulert 146 studenter. 10 Digitalarkivet: Poll tax for Bergen Digitalarkivet: Døde i Bergen Statsarkivet i Bergen: Byfoged og byskriver i Bergen, Arvebok No , fol. 31 og fol. 171b-172a 13 Faye, Andreas: Bidrag til Holts Prester og Prestegjelds Historie, Arendal 1859, s. 39. Broren er Marcus Davidsen Faye ( ), cand.theol. 1702, bl.a. sogneprest til Tønsberg Frue Kirke og St. Laurentii Kirke, stamfar til Tønsberglinjen av Faye-familien. 136

6 Ved dimittasjonen til Københavns Universitet ble hans preseptor 14 den kjente universitetslærer og jussprofessor Christian Reitzer ( ) som tilhørte kretsen rundt Holberg. Det heter om Reitzer at han sto i opposisjon til den gamle teologisk-skolastiske universitetsutdanningen og var en representant for det nye i tiden. Han doserte først og fremst natur- og folkerett og dansk rett. Dessuten var han kjent som en betydelig boksamler gjennom sine studier og reiser, med et bibliotek som rommet ikke mindre enn bind og var en av Københavns severdigheter. Selv om han pga. dårlig helse ikke produserte og utga mye selv, hadde han likevel stor betydning for dansk åndsliv ved å spore opp og fremme andres arbeider. I hans gjestfrie hjem ved Frue Kirkegaard samlet han mange av de unge som kom til å bety noe i dansk litteratur og vitenskap: Hans Gram, Chr. Falster, Andr. Hojer, Ludvig Holberg o.a. Han ga dem innsikt og interesse for det nye i tidens vitenskap og kultur, stilte oppgaver og hjalp dem frem med sin viten, tilgang til sitt bibliotek og egne opptegnelser. Christian Reitzer var også aktiv i å fremme Holbergs akademiske karriere ved universitetet. Det er derfor slett ikke utenkelig at Faye og Holberg, som begge var fra Bergen og Norge, kjente hverandre gjennom Reitzer og endog var omgangsvenner. Holberg var i København og tilknyttet universitetet under mesteparten av Fayes studietid. Etter en reise i Tyskland ga han ut en kortfattet verdenshistorie, Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier (1711). I 1714 ble han utnevnt til ekstraordinær professor uten lønn, og omtrent samtidig fikk han et lite stipend som satte ham i stand til å foreta sin fjerde og lengste utenlandsreise, før han igjen var tilbake i København sommeren Først i 1717 ble han utnevnt til professor i metafysikk, 1720 rykket han opp til professor i latin. Da Holberg 34 år gammel bosatte seg for godt i København, var han så å si en fremmed i det danske samfunn. Sine barndomsinntrykk hadde han fra Bergen og norske bygder, og hans åndsform var dannet under påvirkning av den frieste og djerveste tenkning i samtidens Europa. Han ble en skarp og respektløs iakttager av danske forhold. Med dette bakteppet påbegynte han i tillegg til sin akademiske karriere en skjønnlitterær bane under pseudonymet Hans Michelsen, først med det komiske heltediktet Peder Paars ( ), senere bokstavelig talt rant det ut komedier, topografiske håndbøker, lærebøker i historie og geografi, historiske, religiøse, populærfilosofiske verker mv. Studenttilværelsen og forholdene på universitetet på Fayes tid er inngående skildret i flere av den berømte komedieforfatterens verker, f.eks. i Erasmus Montanus, hvor Holberg bl.a. tegner et karikert bilde av samtidens typiske bondestudent: Jeg kan disputere på godt latin om hvilken materie, det skal være, sier Erasmus: Vil en sige, at dette bord er en lysestage, så vil jeg forsvare det; vil een sige, at kød eller brød er strå, så vil jeg og forsvare det; det har jeg gjort mangen gang. Både Gjert Davidsen Faye og hans oldebarn Andreas Faye hadde et rikholdig utvalg av Holbergs verker i sine respektive boksamlinger, bl.a. hadde sistnevnte på en bokauksjon ervervet seg et eksemplar av boken Alminnelig Kirke-Historie (1738) med kommentaren: Denne Bog har den Mærkelighed ved sig, at den har tilhørt min Oldefader 14 Preseptor (hist.) = professor som student valgte som sin personlige rådgiver. 137

7 Gert Faye. 15 Andreas Faye hadde for øvrig en unik samling av holbergske håndskrifter i sine samlinger. Københavns Universitet var grunnlagt av Christian 1 i 1479 med autorisasjon fra pave Sixtus 4. Det hadde opprinnelig karakter av en presteskole, der det ble dosert teologi og kanonisk rett og med et juridisk, et medisinsk og et filosofisk fakultet underordnet det teologiske. En kongelig forordning i 1629 gjorde eksamen fra Københavns Universitet til en betingelse for å få geistlige embeter. Inntil 1732 var den teologiske eksamen den eneste embetseksamen ved Københavns Universitet. I århundrene frem til Norge fikk sitt eget universitet i 1811, var København derfor den viktigste undervisningsinstitusjonen for nordmenn. På Fayes tid lå universitetet fysisk ved siden av byens hovedkirke, Vor Frue Kirke. Faksimile av Holbergs kirkehistorie som både har tilhørt Gjert Davidsen Faye og hans oldebarn Andreas Faye. Nåværende eier: Ragnar Anker Nilsen, Drammen. Kildene om Gjert Davidsen Fayes liv som student i København er svært sparsomme og må stort sett bygge på antagelser og gjetninger. Som andre studenter gikk han sikkert rundt i svart studenterkappe, fulgte forelesninger i kjølige auditorier, spiste i trekkfulle studenterspisestuer og bodde sannsynligvis i et av studenterkollegiene i Store Kannikestræde, som brant i den store bybrannen i 1728, på Elers eller Borchs Kollegium eller Regensen. Han deltok temmelig sikkert i opptogene på kongens fødselsdag hvert år, og kanskje tjente han til livets brød som godt betalt likbærer under det store pestutbruddet i Københavns gater Universitetet bygde på den humanistiske lærdomstradisjonen. Studiene var organisert som en helhet, hvor alle startet med en filosofisk basisutdanning som ble avsluttet med examen philosophicum. Den skulle gi et allment dannelsesnivå, samt gi de nødvendige kunnskaper i filosofi og klassiske språk for det videre teologiske studium. Om Gjert Davidsen Fayes studier kan med sikkerhet fastslås at han oppnådde Baccalaureus mai 1711 og ble uteksaminert som cand.theol. 19. februar 1714 med hovedkarakter laudabilis. 15 Boken tilhører i dag bibliofilen og boksamleren Ragnar Anker Nilsen i Drammen. 16 Baccalaureus = tittel for lavere akademisk grad. 138

8 Skipsprest under Den store nordiske krig Etterat han med Heder havde fuldendt sin academiske Løbebane 17 ble Gjert Davidsen Faye litt over to år senere formelt kallet til skipsprest i den dansk-norske orlogsflåten under Den store nordiske krig i sluttårene Om dette var basert på søknad eller beordring, vites ikke. I et brevkonsept til kallsbrev stilet fra Danske Kanselli til Biskop Christen Willumsen Worm ( ), datert Rensborg 13. mai 1716 og undertegnet av Kong Frederik IV, 19 heter det bl.a.: V:G:T: Vi give dig hermed allernaadigst til=kiende, at Vi, efter dit aller=underdanigste giorte forslag, allernaadigst haver approberet efterskrevne Sex personer nemlig: Adolph And, Andreas Winding, Geert Davidsøn Faje, Caspar Bruun, Waldemar Christopher Sebbelow oc Peder Friis til at Være Skibs Præster paa Vores orlogs flode, frem fremt de efter foregaaende overhørelse saa dygtig, i liv og Levnet saa skikkelig oc af den alder efter Loven befindes, at dennem Præ=dikke Embede kand betros, oc haver du derfor samme eller saa mange af dem som kunde behøves da til Præster at ordinere, saa som Vores aller=naadigste Villie oc herhos er, at i fald der enten maatte findes andre ordinerede Skibs= oc Felt Præster, som ikke hafde tieneste, eller oc Huus Capellaner som kunde ligge oc anholde om brød, de da frem for nogen anden dertil skal emplojeres. Ifølge dagboken til en av de ovennevnte skipsprestene, Caspar Jacobsen Bruun ( ), 20 ble foruten ham selv, Bagge Brandt (c ), Adolph Axelsen And 17 Faye 1859, op.cit., s Den store nordiske krig eller Elleveårskrigen varte fra Da svenskekongen led sitt store nederlag mot tsaren ved Poltava 1709, så Fredrik IV, konge av Danmark-Norge, en høvelig anledning til å erklære en regulær angrepskrig mot fetteren Karl 12. Bakgrunnen for krigen var den stilling Sverige hadde som stormakt og førende nasjon blant statene ved Østersjøen, og Russlands målbevisste arbeid for å skaffe seg adgang til dette Nordens Middelhav. Den suverene hersker over det dansk-norske dobbeltmonarkiet kastet seg dermed ut i et spill som verken han eller hans rådgivere hadde format til å overskue, langt mindre beherske. Allianse ble sluttet med Preussen, Sachsen, Polen og Russland.Det ble en hard og langvarig krig som varte til våpenstillstanden i november Den endelige fred ble sluttet 3. juli 1720, og endret ikke vesentlig den situasjon som hadde vært før mellom Danmark-Norge og Sverige. All den elendighet som kriger fører med seg, alle økonomiske tap og alle de menneskelige tragedier kunne synes å ha vært forgjeves. Da krigen brøt ut, var den danske orlogsflåten på 41 orlogsskip (linjeskip), 13 fregatter og 11 korvetter. Svenskene hadde 48 orlogsskip, men atskillig færre mindre marinefartøyer. Derimot rustet de ut en mengde kapere, som fra første stund ble en plage for sambandet mellom Norge og Danmark og for tilførselsveiene fra Nord- og Østersjøen. 19 Transkribsjonen er gjort etter et konsept i Rigsarkivet i København: Danske Kancelli, D.21, Koncepter og indlæg til Sjællandske Tegnelser 1716 nr Originalbrevet er innført i brevboken i Danske Kancelli, Sjællandske Tegnelser , folio 662v. 20 Under et studieopphold ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket, i juni 2003 kom artikkelforfatteren tilfeldigvis på sporet av denne unike dagboken. I Catalog over A. Faÿes Bogsamling, del II, fms 471 (Boeck), fantes som nr innført: Udtog af Caspar Bruuns Skibs og Reisejournal og Levnet. Det lyktes imidlertid ikke å spore boken i Gunnerusbiblioteket, men det viste seg at utdrag av dagboken tidligere var trykt i hhv. Giessing, Christopher: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, del III, bd. 1, Kiøbenhavn 1786 og Munch, P.A.: «Uddrag af Skibsprest Caspar Bruuns Dagbog i Aarene », i: For Hjemmet, utg. av A. Munch og P.A. Munch, bd. II, Christiania Munchs utdrag er det mest omfattende. Originalen, 139

9 København på Gjert Davidsen Fayes tid, med slottet i forgrunnen og hvor Vor Frue Kirke og universitetets bygninger anes i bakgrunnen. Fra Jan van Wijks prospekt af København 1611, Nationalmuseet, gjengitt i: Ellehøj, Svend; Grane, Leif og Hørby, Kai: Københavns Universitet , bd. I, København 1991, s ( ), Peder Edvardsen Friis ( ), Valdemar Christopher Jørgensen Sebbelow ( ), Anders Christensen Winding ( ) og Faye innkalt alt om ettermiddagen den 18. mai 1716 kl for å bli eksaminert av biskop Worm. To dager senere, en onsdag, ble de formelt ordinert av biskopen og kommunisert 21 etter prekenen. Biskopens tekst ved anledningen var Joh. 17,24, og Hr. B. Brandt prædikede over Joh. 16,23. Skipsprestene ble nok ganske umiddelbart kastet ut i begivenhetenes sentrum. Bare ti dager etter ordinasjonen ble i alle fall Caspar Bruun assignert til flåten av sognepresten til Holmens Kirke, Søren Knudsen Sevel ( ). Bruun var skipsprest på stykkprammen Hielperen i det berømte Dynekilenslaget 8. juli 1716 under kommando av sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold (1690- et lite håndskrevet oktavhefte, finnes i Nasjonalbiblioteket avdeling Oslo, Håndskriftsamlingen, med kataloginnførsel: Ms. oktav 12 Bruun, Caspar ( ): Journal forfatted over min Søefart Ac. 1716[-18]. C.J. Bruun. (ført på Tordenskjolds skip Hjælperen). 21 Kommunisere = gå til alters; motta nattverden. 140

10 1720). 22 Etter slaget skrev Bruun: Den Tid Slaget var over, kom jeg op af Krudtkisten og kom ind i Kahytten, og da jeg mødte Tordenskjold i Døren og gratulerede ham baade med Helbred og Victorie, tog han mig om Halsen og kyste mig. 23 Når det gjelder Gjert Davidsen Fayes tid som skipsprest i Hans Kgl. Majestets orlogsflåte, gir de originale attestene fra hans overordnede geistlige og sjømilitære sjefer ham de aller beste skussmål 24 og viktige opplysninger både om hans personlige egenskaper og karriere: Copier af Attester: Faksimile av Caspar Bruuns dagbok fra mai Original: Nasjonalbiblioteket avdeling Oslo, Håndskriftsamlingen. Dend Hederlig og Vellærde Mand h r Gert Davidsen Faÿe er af mig effter Hans Kongl: Maj ts Allernaadigste Befalning antagen og ordineret til Skibs Præst først i Aaret Om hans dygtighed till saadant Embede kand ieg bære videre, som har fundet ham, frem for mange meget grundet ihvad een Guds tienere bør viide; Siden hand blef indviet till det Hellige Embede, har hand mestendeele været paa eet eller andet Hans Kongl: Maj ts Skib i Søen, hvor hand stedze har lært og levet som hand burde, saaat dend eene Chef heller haver begi æret ham paa sit Skib end den anden. Behager det Gud og Guds Salvede at betroe ham noget Christeligt Embede i hans Fædrene Land, før hans Legembs Kræfter alt formeget svæckes da er ieg forsickret om, at dend 22 Sjøkrigen under Den store nordiske krig var utvilsomt dominert av Tordenskiold; født i Trondheim, 19 år og kadett ved krigsutbruddet 1709; utnevnt til kommandør da han gjennomførte sin mest berømte bedrift ved angrepet på den svenske transportflåten i Dynekilen 8. juli 1716, hvor han erobret ni krigsfartøyer og fem transportskip og ødela sju andre, en operasjon som også førte til at Karl 12. måtte oppgi beleiringen av Fredriksten festning; i november 1716 sjef for Nordsjøeskadren og øverstkommanderende for den norske sjøkrigsførsel; ved fredsslutningen i 1720 viseadmiral 29 år gammel; drept i en privat duell med oberst J. A. Staël von Holstein i Hildesheim (nær Hannover) von Holstein hadde vært i svensk krigstjeneste, og omstendighetene rundt duellen er fortsatt uklare. Tordenskiold var utvilsomt en dyktig sjøstrateg, mange vil si et sjømilitært geni, og regnes som Danmark-Norges største sjøhelt. 23 Munch 1862, op.cit., s Attestene fulgte som vedlegg til Gjert Davidsen Fayes søknad til Holt prestegjeld datert 22. juli 1720 i Riksarkivet i Oslo: Danske Kanselli, Norske innlegg, pk. mai-desember 1720, ad 31. juli

11 Meenighed, som hand bliver sat till, vorder meget vel forsynet. Kiøbenhavn 15 July C: W: Worm Effterdj hr Gert Davidsen Fayë haver faret med mig paa Orlog Skibet Beskiermeren sidst afvigte Campagne, alt saa synes mig tilbørligt at være hannem denne min Attestatum at meddeele, nemblig, at hand ey allene har forrettet hans Embede, som det een retsindig Guds Ords tiener egner og vel anstaar, men endog gaaet sin da betroede Meenighed for i liv og levnet med meget gode exempler; At sig saaledis sandferdelig forholder bekræfter med egen haands undertegnelse. Kiøbenhavn d 3 Octobr: 1719 S. Becker Ærverdige h r Gert Faÿe haver faret med mig paa min Allernaadigst anfortroede Fregatte Pommern ey allene fra 11 Martj till 3 Decembr: 1718, men endog fra 7 Septembr: till 12 Novembr: indeværende Aar, og imidlertid i sit Levnet og Lærdomb sig saaledes forholdet, at dend liden Meenighed, som der var hannem betroet, sig inderligen ved saa god een Siæle=Hyrde haver glædet, og af hiertet ønscker at hannem, som har været troe det lidet, maatte betroes det som er bedre, som hans Kræfter ey tilstrecker sig lengre at holde ved som, hvilcket ieg hermed test: Kiøbenhavn d 16 Novemb r W: Lemvig Det samme Skudsmaal som min Formand Velædle Mag: Søren Sevel haver givet Kongl: Maj ts Skibs Præst Ærværdige og Vellærde h r Gert Davidsen Faÿe, kand ieg med een god samvittighed underskrive; Imedens ieg haver været hans Provst haver hand været meget villig till at forrette sin Guds og Konges Tieneste, ihvorvel der er fast ingen af alle Præsterne i Floden, der har haft saa stor fatigue som hand; Over alt har hand prydet det hellige Embede, som hand betiener, med ret ædrue, skickeligt og een præstemand i alle maader anstaaeligt liv og levnet, hvorfor det hiertelig var at ønscke, at Hans Maj t hannem eet roligt stycke brød i hans Fæderneland Allernaadigst ville forunde. Hafn: d: 20 Januarig C: Schurmann Copiernes rigtighed test: Gert Davidsen Faÿe Som det fremgår av hans overordnede sogneprest i Holmens Kirke, Corfits Henriksen Schurmann ( ), må skipsprest Faye ha vært høyt respektert og meget villig till at forrette sin Guds og Konges Tieneste ; det var få som hadde ofret seg med slik fatigue som ham og Over alt har hand prydet det hellige Embede, som hand betiener, med ret ædrue, skickeligt og een præstemand i alle maader anstaaeligt liv og levnet. Og at han var en etterspurt skipsprest i orlogsflåten, fremgår av Biskop Worms attest, saat dend eene Chef heller haver begiæret ham paa sit Skib end den anden, og som bekreftes av attestene til de høyt respekterte og profilerte kapteinene Statius Becker ( ) og Vilhelm Lemvig ( ). Attestene forteller også om en mann med sviktende helse og som tydeligvis også har hatt et ønske om en mer fredelig prestegjerning på land, kf. dateringen av biskop Worms attest 15. juli 1718, omtrent 142

12 Sidetegning av fregatten Pommern, ombygd til kongejakt Original: Statens arkiver, Rigsarkivet i København, Søetaten, Marinens Kort- og Tegningsamling, nr. G samtidig med at ovennevnte Caspar Bruun bokstavelig talt trakk inn årene og sluttet som skipsprest etter to år i aktiv tjeneste for orlogsflåten. På bakgrunn av attestene, Caspar Bruuns dagbok, den allmenne litteraturen om den dansk-norske orlogsflåten, Den store nordiske krig, sjøhelten Tordenskiold og andre kilder har det vært mulig å rekonstruere hovedtrekkene i Gjert Fayes karriere som skipsprest i den kongelige orlogsflåten: 1716 Orlogsskipet Gøtheborg under kaptein Christoffer Christoffersen Orlogsskipet Oldenborg 26 under kaptein Mogens Friis ( ) Orlogsskipet Beskiermeren 27 under kaptein Statius Becker Fregatten Pommern under kaptein Vilhelm Lemvig med tjeneste i periodene fra 11. mars 1718 til 3. desember 1718 og 7. september til 12. november 1719 Pommern var en stor fregatt med dimensjon 136 x 35 x 15, 6 fot, førte 36 kanoner med 18 punds kaliber, samt en besetning på 270 mann. Fregatten hadde ry for seg som en god seiler, og har en meget spennende skipshistorie. Samme år den ble bygd, ble den svenske fregatten erobret ved Gotland av en engelsk eskadre som opererte sammen med danskene sommeren 1717, da også Faye var tilknyttet Østersjøeskadren på orlogsskipet Oldenborg. Det ble utredet prisepenger til engelskmennene, og fregatten ble innlemmet i den dansk-norske flåte som Pommern. Fregatten Illerim ( Lyn ) ble opprinne- 25 Kaptein Christoffersen var i 1716 skipssjef på Gøtheborg som da konvoierte (=ledsaget handelsskip) i Nordsjøen mellom Danmark og Norge, deretter i Nordsjøeskadren. Etter hjemkomsten 6. februar 1717 ble han fremstilt for generalkrigsrett, og siden fradømt sin stilling, for å ha latt 6 av skipets besetningsmedlemmer bli igjen for å utrette arbeid for ham på egen gård og uten opphør av gasje og losji. Det var for øvrig samme Christoffersen som hadde erobret Gøtheborg fra svenskene på Kolbergerheden i Oldenborg var bygd i 1688, førte 52 kanoner med 18 punds kaliber, samt en besetning på 398 mann. 27 Beskiermeren var et av datidens store linjeskip, konstruert av admiral Ole Judichær ( ), dimensjon 157 x 40 x 19 fot, førte 64 kanoner med 24 punds kaliber, samt en besetning på 490 mann. Stabelavløpning fant sted 1708, og skipet ble opphugd Orlogsskipet var i aktiv krigstjeneste mesteparten av tiden under Den store nordiske krig. 143

13 Sidetegning av orlogsskipet Beskiermeren. Original: Statens arkiver, Rigsarkivet i København, Søetaten, Marinens Kort- og Tegningssamling, nr. A 942 I = neg. nr lig, sammen med søsterskipet Jarramas ( Torden ), beordret bygget av svenskekongen Karl 12. i 1714 under sitt eksil i Tyrkia etter slaget ved Poltava. Fregatten deltok i flere sjøslag på dansk-norsk side. Hans Majestet kong Fredrik IV og kronprinsen sto inn havnen til Marstrand 16. august 1719 på fregatten Pommern eskortert av Hvide Ørn og Søe Ridderen. En tradisjon i Faye-familien sier at Gjert Davidsen Faye var med kongen og Tordenskiold på innseilingen denne jubeldagen i Marstrand, noe som godt kan være mulig, men som det ennå ikke er funnet dokumentasjon for i kildene. Fregatten Pommern ble etter krigen i juli 1720 ombygd til kongelig lystjakt, og fungerte som kongeskip til omkring Den rike ornamenteringen på skipet domineres av gult og rødt, de oldenburgske farger. Gallionsfiguren og sidegalleriets hovedbestanddel er den pommerske griff. Skipsprest Faye vekslet trolig tjeneste på Beskiermeren og Pommern i årene 1718 og 1719, en kilde angir endog at Faye skal ha overtatt Caspar Bruuns stilling på begge skip. Når det gjelder Fayes tjeneste på fregatten Pommern, stemmer i alle fall dette med kildene. 28 Kildematerialet tyder ellers på at Faye i hovedsak var knyttet til skip under Nordsjøeskadren og Tordenskiold, men også var med på krysningstokt i Østersjøen. I begynnelsen var han knyttet til konvoiering i Nordsjøen mellom Fladstrand (Fredrikshavn) og Stavern, 29 som bekreftes av følgende sitat fra Bruuns dagbok skrevet i Stavern 28 Etter hjemkomsten til København med Pommern 11. februar 1718 søkte Caspar Bruun permisjon hos prosten og gikk om bord igjen først 27. april, men denne gang på Oldenborg. Faye overtok, ifølge attesten fra kaptein Lemvig, som skipsprest på Pommern 11. mars samme år. 29 Korsdal, Kari og Støvern, Hans: Fredriksvern verft , Stavern/Larvik 2000, s. 19: Stillheten i det fredelige Stavern ble avbrutt på en høyst ualminnelig måte under den store nordiske krig fra Den ellers så rolige havnen ble fylt opp av krigsskip. Skipene hadde sin base under operasjonene mot den svenske Gøteborgeskadren og mot den svenske vestkysten. Tordenskjold hadde utvilsomt stor nytte av Stavern fort og festningshavna på denne tiden. Fra alle kanter kom det også handelsfartøyer, som i Stavern fikk konvoi til reisen videre. Dette kunne være svært mange, og 1. oktober 1711 lå det for eksempel 80 skip i Larvik og Stavern og ventet på konvoi. I mai 1712 seilte 100 fartøyer sammen inn Larviksfjorden, og i juni samme år seilte 124 handelsfartøyer herfra med en beskyttelse som besto av 18 krigsfartøyer. / Avstanden fra Stavern til Fladstrand (Fredrikshavn) i Danmark var kort. Havnen i Stavern var god, den var befestet og det 144

14 19. juli 1716 kort tid etter Dynekilen:... om Eftermiddagen sejlede jeg til Gøteborg til Hr. Faye, tog saa ham med og sejlede til Søridderen til Presten Hr. Peder Hanning, og der fandt for os Presten af Raaen, og drak saa 3 Potter (!) Portugiserviin, reiste saa i Land og aad Melk med Fløde paa og spilte Kegler, tog saa om bord. 30 To dager senere, da Tordenskiold kom tilbake fra København og var avanceret hos Kongen til Commandeur-Charge, spilte de samme prestene kjegler og jeg vandt 4 Skilling. Fra april 1717 og gjennom sommeren var ifølge Bruuns dagbok Faye skipsprest på Oldenborg under kaptein Friis og tilknyttet Østersjøeskadren. I slutten av mai seilte bl.a. admiral Raben fra København med en flåte på 12 linjeskip og 2 fregatter, og i juni ble denne forent både med en engelsk og hollandsk flåtestyrke som foretok en rekke krysningstokt og gjennomførte utstrakt kapervirksomhet langs Skånekysten og øyene Øland og Gotland. Den danske flåten lå ofte ankret opp i Køge Bugt, og herfra hitsettes følgende sitat fra Bruun: Den 25de [april], Søndag, Prediken. Ingen Communicanter. Om Eftermiddagen tog jeg med Hr. Sebbelov over til Sødermanland, som commanderedes af Commandeur Boyesen, hvor baade Capt. Friis og hans Prest Hr. Faye var, og Capt. Friis vidste at nævne mig ved Navn. Der blev trakteret af Boyesen med Thee og Tobak, siden tog vi tre Prester hen paa Prins Christian og tog vor Provst Hr. Jens Fersløf med os i Land, gik saa op til Holte [landsby i nærheten av Køge Bugt] og besøgte Presten hr. Jens, hvor da en Major... og en Ritmester var. Der blev vi en Times Tid og drak gammel Øl og Tobak, saa tilbød Majoren os sin Vogn ned til Stranden, saa kjørte vi ned paa hans Rustvogn med 4 sorte Heste for, gav Kudsken 1 Daler til Drikkepenge, og siden kom vi om bord. / Den 26de sejlede Oldenborg og Sødermanland ud ad Østersøen at krydse. 31 Disse krysningstoktene gikk ofte ut på å konvoiere langs den skånske skjærgården for at røve og plyndre og opbrænde hvad Fartøjer, som de kunde forekomme eller stjele f.eks. fem store capitale Stude, 1 Tyr, 1 Ko, 2 Kalve, og to smaa Joller, for så i etterkant å holde auksjon over stjålne gjenstander om bord. Dagbokopptegnelsene er spekket med slike detaljer, men fremstiller også hvordan et var derfor naturlig at all posten til og fra Danmark gikk over Stavern. Posten var svært viktig den gang, og det var om å gjøre at den ikke falt i hendene på svenskene eller andre uvedkommende. / Svenske krigsfanger som flåten hadde tatt, ble brakt til Stavern før de ble sendt videre til andre steder. Over Stavern gikk også troppetransporter både til og fra Danmark. Men da krigen var over, senket freden seg atter over stedet - og alt ble som før. Selv om Stavern fort og dets besetning ikke hadde sett andre fiender enn noen svenske fanger, hadde stedet hatt en ganske stor betydning som basis for flåtens operasjoner og som utgangspunkt for handels- og postforbindelsen med Danmark. 30 Munch 1862, op.cit., s Av begreper som fremkommer i sitatet, er Pott antakelig ensbetydende med det gamle rommålet (0.965 l), og portugiservin kan vel være både ordinært vin, portvin eller kanskje madeira for den saks skyld. Slå kjegle, kjeglespill = spill med ni trekjegler av hardt tre på en m lang kjeglebane. Kjeglene stilles opp i kvadrat, med det ene hjørnet av kvadratet mot spillerne, som befinner seg i den andre enden av banen. Den midterste kjeglen er høyere enn de andre og kalles kongen; den nærmest spillerne er mindre enn de andre. Kjeglene skal veltes ved å trille trekulene langs banen. Hver deltager får poeng i forhold til det antall kjegler han klarer å velte. Bowling er en moderne form for kjeglespill. 31 Munch 1862, op.cit., s

15 knippe skipsprester mellom sjøslag, kanondrønn, plyndringer, sjelesørging og begravelser også kunne koble av, tømme sine glass og ta del i alskens uskyldig lystighet som drikk, spill og penger. Skipsprestene må dessuten ha hatt en viktig sosial funksjon om bord på orlogsskipene, som et slags sosialt lim mellom offiserer og besetning, myndighetspersoner som skulle holde livskraften og motivasjonen oppe hos mannskapet i tjeneste for Konge, Gud og fedreland. Men at livet om bord slet og tæret på prestene, gir ikke minst denne beskrivelsen fra Caspar Bruuns biograf, den danske genealog og forfatter Christopher Giessing ( ): I denne forskrækkelige Kanonernes Torden, i denne Angsternes Hede, som mødte Hr. Bruun strax i Begyndelsen han drog ud som Skibs-Præst, var han paa Skibet Hielperen uskad bevared; hvilket han til sin Døds- Dag med største Hiertens Taksigelse erkiendte, til den store og almægtige Hielperes Lov og Priis, der baade da og siden hialp og bevarede ham. 32 Søknaden til Holt prestegjeld 22. juli 1720 I sitt 5. år som skipsprest i orlogsflåten og bare få uker etter fredsslutningen for Den store nordiske krig på Fredriksborg 3. juli 1720 søkte Gjert Davidsen Faye det ledige presteembetet etter nylig avdøde sogneprest Christian Dyrhuus ( ) til Holt prestegjeld. Søknaden datert København 22. juli 1720, 33 sammen med de ovenfor gjengitte attestene fra hans overordnede, vitner om en mann som nok bar preg av at livet som orlogsprest ikke kan ha vært noen rosenrød affære, men i likhet med Caspar Bruun må ha tæret sterkt på kreftene som vitne til atskillig tragedie, lemlestelse og død om bord på skipene: Stormægtigste Allernaadigste Arve Konge og Herre! Dend store Naade Eders Kongl: Majestet Allernaadigst behager at værdige andre mine Medbrødre, gifver mig og, som paa 5te Aar har faret som Skibs Præst paa Eders Kongl: Maj ts Orlogs Flod, dend dristighed om det i Christiansand Stifft vacante Holte Kald aller underdanigst at ansøge. Hva fatigue ieg frem for andre min Medbrødre har udstaaet j Eders Maj ts Tieneste, hvordan mit forhold har været i Lærdomb og Levnet tør ieg icke betiene mig af her at anføre, saasom Biscop Worms, mine Medfarende Chefers og skibs Provsten Schurmans berømmelige attester udviser det Hvad flid ieg har brugt i at cultivere mine Studeringer paa Academiet kand af samptlig Theologorum Censura Laudabli baade till Attestatz og Demis Allernaadigst fornemmes. Men at ieg dog kunde høste nogen frugt af det arbeyde, som ieg for at erhverve mig ved Eders Maj ts Naade een trappe till videre forfremmelse, altid villig har udstaaet Supplicerer ieg 32 Giessing, Christopher: Nye Samling af Danske, Norske og Islandske Jubel-Lærere, del III, bd. 1, Kiøbenhavn 1786, s. 401f. 33 Fayes originale søknad til Holt prestegjeld datert 22. juli 1720 med kopi av attester finnes i Riksarkivet i Oslo: Danske Kanselli, Norske innlegg, pk. mai-desember 1720, ad 31. juli 1720, kf. ellers note i Faye 1859, op.cit., s. 39, med teksten Af andre Attester, som ledsagedes hans Ansøgning til Holt og som jeg [=Andreas Faye] saa i det norske Rigsarchiv 1839 satte artikkelforfatteren på sporet av originalsøknaden. 146

16 hermed i dybeste underdanighed, at dette vacante Kald maatte mig af sær Kongl: Naade blive forundet. Ieg forsickrer alleunderdanigst at ieg icke skall effterlade at opofre min Siæls og legembs Kræfter till Guds Ære og dend mig anbetroede Menigheds opbyggelse, saavist som ieg lever. Eders Kongelige Majestets Min Allernaadigste Arve Konges og Herres allerunderdanigste tiener og uafladelig forbeder - Gert Davidsen Faÿe Skibs Præst. Kiøbenhavn d 22 Julj 1720 Faksimile av Gjert Davidsen Fayes originale søknad til Holt prestegjeld datert København 22. juli Original: Riksarkivet i Oslo, Danske Kanselli, Norske innlegg, pk. mai-desember 1720, ad 31. juli Allerede 31. juli fikk Hr. Gert Davidsen Faÿe sitt kallsbrev fra Danske Kanselli om at være Sognepræst til Holt Præstegield i Christiansands Stift, 34 og han må ha blitt ordinert til embetet kort tid etter. I september 1720 var Gjert Faye hjemme i fødebyen Bergen for å besøke venner og familie. På tamperdag 35 onsdag 18. september 1720 var han fadder til nevøen Isach, sønn av Andreas Cold og søsteren Margrethe Davidsdatter Faye. 36 Også brødrene Marcus og Robert var faddere og til stede ved dåpen. Ifølge Andreas Faye kom hr. Gjert til sitt nye embete i Holt ved Michaelstider 1720, dvs. rundt mikkelsmesse 29. september (etter erkeengelen St. Mikael). Forhåpentligvis var det et mer roligt stycke brød han da bare 29 år gammel 37 skulle ta fatt på, enn det turbulente livet han hadde bak seg som skipsprest i orlogsflåten. 34 Riksarkivet i Oslo: Danske Kanselli, Norske registre , s. 134b-135a 35 Tamperdag = påbudt fastedag ved begynnelsen av hvert kirkelig fjerdingår. 36 Digitalarkivet: Døpte m/fadre i Nykirken, Bergen Svogeren Andreas Isachsen Cold var sønn av sogneprest og prost, magister Isaac Andersen Cold ( ), og en eldre bror av den bekjente forfatteren og presten Johan Cold ( ). Han var kjøpmann og brygger i Bergen og en av Stadens 16 Mænd, ble gift 3. gang med Elisabeth Margrethe Faye ( ) 18. januar Faye 1859, op.cit., s. 40, fastsetter Gjert Fayes alder på tiltredelsestidspunktet til 27 år og baserer dette på gravskriftet som angir fødselsåret til Artikkelforfatteren legger til grunn 147

17 Faksimile av forsiden til Holt prestegjelds første Ministerialbok påbegynt og innrettet 1. januar 1721 av den nyutnevnte sognepresten Gjert Davidsen Faye. Original: Statsarkivet i Kristiansand. 148 Sogneprest til Holt Gjert Davidsen Fayes første håndfaste embetshandling var da han påbegynte og innrettet den første Ministerialbok for Holt prestegjeld 1. januar En Klokkerbok hadde imidlertid eksistert i prestegjeldet siden Ved gjennomgang av de første kirkebøkene for Holt prestegjeld synes det som om Gjert Faye førte ministerialboken egenhendig til rundt pinsetider 1728, og at han etter dette tidspunkt overlot kirkebokføringen til sine kapellaner. I henved 27 Aar var Gjert Faye Sogneprest til Holt og merkelige Begivenheder indtraf i den Tid saa vel i Kirken som i Prestegjeldet, skriver Andreas Faye i sin omfattende og detaljerte biografi om sin oldefar i Bidrag til Holts Prester og Prestegjelds Historie, Arendal 1859, s Både Svensen i bygdeboken for Holt fra 1940 og Gaaskjenn i jubileumsboken om Holt kirke fra 1953 henter i alt vesentlig opplysninger fra Faye. Artikkelforfatteren har videre forstått det slik at hele Fayes bok om prestene i Holt er gjengitt i den nye jubileumsboken om Holt kirke utgitt høsten I tillegg til å trekke ut hovedtrekkene fra disse biografier vil den videre fremstilling også legge vekt på originalkilder som ikke tidligere er publisert. I 1720 var Holt prestegjeld geografisk betydelig større enn i dag og hadde langt høyere inntekter. Det besto da av hovedsognet Holt med fire underliggende annekser: Tromøy, Østre Moland, Dypvåg og Flosta. Prestegjeldets faste inntekter beløp seg etter sogneprest Gjert Fayes egen oppgave av 9. juli 1725 til fra ovenstående i Landskyld 35 rd. 1 ort 1 sk., i Korntiende 85 tn. 2 skippd. 2 nott. og i Ostog kvegtiende 11 rd. 3 ort 13 sk. Prestegjeldets grenser og inntektsgrunnlag var de samme i hele perioden Gjert Faye var sogneprest fra , men det var ved kgl. reskript 38 av 2. mars 1742 bestemt at Holt prestegjeld med sine 4 underliggende annekser allerede ved første indtrædende Vacanse skulde deles i 2 Kald nemlig Holt med Dybvaag og Flougstad Annexer og Tromø med Østre Molands Annex. 39 Bestemmelsen trådte derfor i kraft først etter Gjert Fayes død i fødsels- eller dåpsdatoen 3. august 1691 fra senere kilder, bl.a. Patriciske slægter 1911, s. 88 og opplysninger ved dimittasjonen til Københavns Universitet i Reskript = skriftlig kongelig befaling fra dansk-norsk enevoldstid. 39 Se Note, s. 39, i Thomle, E.A.: Nogle Christiansandske Præsteautobiografier. Særtrykk av Personalhistorisk Tidsskrift IV. København 1883.

18 I kjølvannet av Den store nordiske krig kom snart danskekongen Fredrik IV i akutt pengenød, og Kongen bestemte at kirkene skulle selges på auksjon til høystbydende. I perioden ble alle kirker taksert, og 15. november 1723 approberte Kongen salg av kirkene i Kristiansands stift. Det var stiftsbefalingsmann og amtmann i Nedenes og Robygdelaget Johan Sigismund Lillienpalm som for 1365 rd. fikk tilslaget på Holts Hoved-Kirke med Tromøe Annex med all dets Pertinentier, Tiender, Leve-Kiør (saafremt nogen findes) og underliggende Kirke-Gods, slik det fremgår av skjøtet fra Kongen datert 7. november Allerede i skjøte datert 5. januar 1725 ble Holt kirke solgt fra Lillienpalm tilbake til menigheten for 600 rd., et kjøp som bl.a. ble finansiert ved salg av tilhørende kirkegods. 40 Fra ble det utført betydelige reparasjons- og ombyggingsarbeider på hovedkirken, bl.a. til et nytt tårn tekket med 300 pund bly. Dette ble en dyr fornøyelse for bygdefolket i Holt. Hele ombyggingen skal ifølge Faye ha kostet 1965 rd. 2 ort 14 sk. Sist kirken hadde undergått større ombygginger, var i 1682 ved installasjonen av den største kirkeklokken. Selve kirkeskipet var fortsatt den opprinnelige, lille steinkirken. Sogneprest Faye satte også sitt tydelige preg på kirken. I forbindelse med den tredje ombyggingen av steinkirken påkostet han selv de fire små hjørnetårnene, og har fått hogd inn i spirfløyene G.D.F Av kirkens inventar nevnes at prekestolen er en gave fra Gjert Faye, som i sin tid skal ha kostet 57 rd. 21 sk., og en sølveske til oppbevaring av nattverdsbrød ved alteret. På lokket står initialene GF og CP 1728 med innskriften: Til Holte Kirches brug dens Alters Ziir 41 og Ære, Skal denne liden Æsk af os foræret være. Sølvesken (hostien) befinner seg fortsatt i kirkens sakristi. Holts store og flotte prestegård ble oppført av prost og magister Christian Dyrhuus for 500 rd. mot at bygdefolket frivillig hjalp til. Både kledning og innredning manglet da Gjert Faye tiltrådte i Faye hadde året før han døde, forlangt synfaring og takst på husene. Ifølge denne taksten fra 1746 hvori han oplyser, at han i de 26 Aar han havde beboet Huset foruden Smaareparationer havde ladet Huset forsyne med Klædning og Maling, ladet Storstuen pryde med et Slags hollandsk Tøi, Dagligstuen panele og male osv., en Madbo, Vedskjul m. m. bygge samt anlægge en Frugt- og Urtehave; som med Mur, Opfyldning, Stakit og Træer i det mindste havde kostet ham 100 Rd. Hans Udlæg beløb sig til 692 Rd. og de forbedringer, som efter Lagrettens Besigtigelse endnu ansaaes nødvendige ansloges af samme til 472 Rd., hvoriblandt 50 Rd. til en ny Indhægning af Haugen. 42 Etter Fayes død lot fogden utligne og innkreve kostnadene til det hele av bygdefolket som sin Prestes Gaard skal vedligeholde etter Loven. I skiftet etter Gjert Faye, som vil bli behandlet mer utførlig nedenfor, følger også en meget interessant beskrivelse av prestegårdens rominndeling. På 1730-tallet spisset brytningen i geistligheten mellom ortodoksien og pietismen seg. Det ble vist iver for misjonsvesenet i Finnmark og på Grønland, menighetene ble 40 Se bl.a. Faye 1859, op.cit., s. 44, og Gaaskjenn, Telleiv T.: Holt kirke Ca , Tvedestrand 1953, s. 33ff. 41 Sir = arkaisk for pryd; stas. 42 Faye 1859, op.cit., s

19 forsynt med bibler og andre religiøse bøker, f.eks. Pontoppidans Forklaring. I 1736 kom påbudet om innføring av konfirmasjon og i 1739 en Forordning om Skolen paa Landet i Norge med Instrux for Lærerne. Det faldt saaledes i Gjert Fayes Lod at forrette den første Konfirmation i Holts Sogn. Den fandt Sted 3die Søndag efter Paaske Allerede før den nye skoleloven var sanksjonert hadde eieren av Båsland jernverk, Ulrich Schnell, som i 1738 hadde flyttet verket til gården Sletta og Nes og gitt det navnet Nes jernverk, tatt initiativ til og på egen bekostning fått etablert sognet og stiftets første faste skole på Nes. Både sogneprest Faye, stiftsbefalingsmann Juell og biskop Kærup hadde anbefalt skoleprosjektet som ble sanksjonert 2. januar Det er kjent at allmuen var misfornøyd med den nye skoleloven, bl.a. fordi det var noe helt nytt i tiden og medførte nye byrder. I Neskilen kom holtinger og gjersdølinger sammen på tinget og protesterte mot loven med Indsigelser og høirøstede Klager. Det var som om bøndenes protester ble hørt, skriver Andreas Faye, da Kongen ved Placat af 5 Mai 1741 gjenkaldte eller suspenderede denne i flere Henseender fortrinlige Skolelov og overdrog hvert Prestegjeld paa bedste Maade selv at ordne sit Skolevæsen. Som Følge af dette Kongebud kom Gjert Faye til at blive den første Ordner af hele Prestegjeldets Skolevæsen. 44 På høsttinget i Neskilen 13. november 1742 fikk da 10 innstevnede bønder fra Holt og annekser, sammen med fogd, prost, sogneprest og kapellan, i oppdrag å innrette skolevesenet etter beste skjønn. Resultatet ble at det i tillegg til Nes skole skulle bli 3 nye skoleholdere i Holt sogn, 2 i Moland, 3 i Dypvåg, 2 i Flosta og 5 i Tromøy. Hver skoleholder skulle ha 12 rd. i lønn, hvilket utgjorde 180 rd. for hele prestegjeldet. Denne summen skulle fordeles på hver hud, til sammen 155 rd. De resterende 25 rd. skulle innkreves av strandsittere, husmenn med andre i huset etter evne og vilkår, samt tages af de aarlige Kollekter, Bøsse, Lysepenge og Mulkter. I tillegg kom kost og losji til lærerne som bøndene også var ansvarlig for å dekke. På høsttinget var man blitt enige om både plassering av skolene, antall skoleholdere, lønn osv. Man hadde forpliktet seg til å opprette og vedlikeholde skoleholdet; barna skulle få sin undervisning til en viss alder og skoleholderne var forpliktet til å følge den kristne lære og kirkens bestemmelser. Denne skoleforretning, som grunnla skolevesenet i Holt prestegjeld, ble approbert av stiftanbefalingsmann og biskop 26. april Sognepresten inntok på mange måter den moderne koordinatorrollen og fikk på sett og vis et overordnet ansvar for å følge opp skoleholdet, gi råd og veiledning til skoleholderne, føre tilsyn med undervisning og økonomi, samt være bindeleddet mellom bygdefolket og øvrigheten. Holt sogn ble for øvrig inndelt i 3 skolekretser eller sirkler: 1. Holtsognsdalen og Laget 2. Samtlige gårder fra Goderstad til Garta og derfra langs Tvedestrandsfjorden 3. Øvrige gårder i bygda, deriblant Råkenes, Østerå og Berge. 43 Ibid., s Ibid., s

20 Nogle Smaatræk af Menighedslivet i de Dage Andreas Faye sluttet ut fra studier av ministerialbøkene i Holt prestearkiv 1859 at folkemengden i sognet knapt må ha utgjort en fjerdedel på Gjert Fayes tid. 45 I årene var det uår med sviktende avlinger, hungersnød og smittsomme sykdommer, særlig i det sørlige Norge. Mange mennesker forlot hjem og næring og ga seg ut på tiggerstien. I Holts kirkebok er det i 1739 notert 16 dødsfall, 1740: 28, 1741: 44 og 1745: 45 døde. Sannsynligvis var dødstallene mye høyere. I sin innberetning til kommersekollegiet meldte f.eks. biskop Jacob Kærup at det i Kristiansands stift var 2167 fødte og 3525 døde i 1742: Blodsot, flekkfeber og hovedsot, som henrykker sansene og opsvulmer legemet og langsomt utpiner, har vært de til døden herskende smittsomme sykdommer, som ennu nesten overalt grasserer i stiftet, mest på landet, om ei så mange dør som anno (Det året blev der født 2780, men døde 6458.) Men den største elendighet er mangel på brød for den fattige bondealmue på landet, som i nærværende tid med tørre kornaks, mask, brente ben, opgravede røtter og urter på marken, malt og bakt til brød, hvorav følger ovennevnte hissige, smittsomme og dødelige sykdommer. 46 Som følge av uår økte både den private og offentlige gjelden. Det gjorde ikke saken bedre at også hær og flåte ble mobilisert i årene Barnedødeligheten var svært høyt. Sogneprest Faye og hans kone var ikke noe unntak. De mistet i alt 4 av 10 fødte barn på Holt. Av andre små og store hendelser i menighetslivet nevner Andreas Faye at reformasjonens innføring ble feiret overalt i landet den 30. oktober 1736; at Hr. Gjert og hans Familie deltog som de Fleste i Menigheden 2 Gange om Aaret i den hellige Nadvere ; 47 at trolovelse fortsatt fant sted, 48 at det ble født et til to barn utenfor ekteskap i året og at skrifte fant sted for drukkenskap, lettsindighet og længere Afhold fra Sakramentet. Prestegjerningen bød også på helt spesielle oppgaver og uvanlige utfordringer, f.eks. den tragiske historien om unggutten Telleiv som ble henrettet på Goderstadjordet i 1734 for drap på sin forlovede, her gjengitt etter Andreas Fayes originalsagn fra 1859: 45 Gaaskjenn 1953, op.cit., s. 20, oppgir til sammenligning folketallet i Holt 1855 til Opplysninger gjengitt etter Svensen, Sv.: Holt - en bygdebok, Stavanger 1940, s. 240f. 47 Faye 1859, op.cit., s I Aschehougs Norgeshistorie, bd. 6, Oslo 1996, s. 209, finnes en morsom beskrivelse av en offentlig trolovelse, påbudt ved lov fra , skrevet av bonden Ellef Gundersen som anno 1742 ble trolovet med Magnhild Jonsdatter Vestre Tvede av Herr Gjert Faye. Trolovelsen skjedde med prest og vitner, og den høytidelige handlingen ble innført i kirkeboken. Noe ekteskap var dette imidlertid ikke. Først etter selve vielsen var samliv tillatt i kirkens øyne. Likevel var det vanlig at man flyttet sammen, selv om bryllupet ikke var avholdt. Dette kan vi lese ut av dagboken til gudfryktede bonden Ellef Gundersen: Anno 1742 den 7. januar, som var første søndag etter helligtrekonger, trolovet jeg underskrevne med ærlig og gudfryktig pike Magnhild Jonsdatter Vestre Tvede og tekstens ord var tatt av Ordspråkenes bok 19. kapittel 14. vers: Hus og gods kan arves etter foreldre, men en fornuftig kvinne kommer fra Herren. [Trolovelsen ble foretatt] av Herr Gjert Faye. Ellef Gundersen. Anno 1742 den 21. april flyttet jeg min festepike Magnhild Jonsdatter hit til Bremnes. Gud gi oss nåde og lykke for Kristi Jesu vår herre skyld. Ellef Gundersen. Anno 1742 den 24. juni, som er St. Hans dag, stod mitt bryllup med dydig og gudfryktig pike Magnhild Jonsdatter Vestre Tvede, og vår kopulasjon [vielse] ble forrettet av Herr Bendix Dyrhus. Gud gi oss nåde, lykke, timelig og evig, for Frelseren, Jesu Kristi skyld. Ellef Gundersen Bremnes. 151

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Lars Fredriksen Monset

Lars Fredriksen Monset Lars Fredriksen Monset Ingebrigt Monset (1891-1982) hadde tatt vare på et brev etter onkelen sin, Anders Ingebrigtsen Monseth (1862-1939). Brevet er fra Lars Fredriksen Monseth i Minnesota, og det er skrevet

Detaljer

Hvor ble det av Huitfeldtene?

Hvor ble det av Huitfeldtene? Hvor ble det av Huitfeldtene? 12 Av Carl Huitfeldt Det er i dag bare 10-12 slekter tilbake av den gamle danske adel (uradelen) i Danmark og vel et noe mindre antall, som lever i andre land. Disse slektenes

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE LIS BYBERG BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815 Avhandling til dr.art-graden 2007 Det humanistisk fakultet Universitetet i Oslo INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Emigrantskipet Vesta av Langesund

Emigrantskipet Vesta av Langesund Emigrantskipet Vesta av Langesund 1 Forord Av Rolf Thommessen I de mange mapper og foldere som Rolf Thommessen overlot til Sjømannsforeningen, er det basismateriale for mange historiske godbiter. En av

Detaljer

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne

Samfunnsfag HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP. Astrid Brennhagen BOKMÅL. Mellomtrinnet og grunnskole for voksne BOKMÅL Astrid Brennhagen Samfunnsfag Mellomtrinnet og grunnskole for voksne HISTORIE GEOGRAFI SAMFUNNSKUNNSKAP Arbeid med ord læremidler A/S Pb. 7085, Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks:

Detaljer

Rentekammeret Ekstraskatt etter forordning 23.09.1762 Eidsvoll, Hurdal og Feiring

Rentekammeret Ekstraskatt etter forordning 23.09.1762 Eidsvoll, Hurdal og Feiring Rentekammeret Ekstraskatt etter forordning 23.09.1762 Eidsvoll, Hurdal og Feiring Riksarkivet katalognr. 1145/51. Hyllenr. 4a 12742. Øvre Romerike. Riksarkivet. Rentekammeret Fogderegnskap Øvre Romerike.

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

Gruppehistorien del 1

Gruppehistorien del 1 6. Drammen MS har en lang historie den begynte allerede i 1923 da det ble stiftet en væbnertropp i Metodistkirken. Denne troppen gikk inn i Norsk Speiderguttforbund året etter den 15. november, som regnes

Detaljer

Det er far til kjøparen, kanselliråd og amtmann Erik Must på Moldegård, som gjer opp med Meinche. Innleiinga på dokument nr. 1 i samlinga.

Det er far til kjøparen, kanselliråd og amtmann Erik Must på Moldegård, som gjer opp med Meinche. Innleiinga på dokument nr. 1 i samlinga. Gardshistorie for Årønes Dokumentsamlinga På Årønes finnes det ei rikholdig dokumentsamling som tidligare ikkje har vorte systematisk lest og avskrive. I 1996 og 1997 las og ordna Helge Hovdenak heile

Detaljer

Familierapport for Nils Olsen Monsets familie

Familierapport for Nils Olsen Monsets familie Familierapport for Nils Olsen Monsets familie Ektemann: Nils Olsen Monset 1727 - Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 14. desember 1727 - Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge 1 Død: 13. juni 1785 - Orkdal, Sør-Trøndelag,

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

www.skoletorget.no HC Andersen Norsk Side 1 av 5 Tepotten

www.skoletorget.no HC Andersen Norsk Side 1 av 5 Tepotten Side 1 av 5 Tepotten Tekst: Sitert fra samlingen H. C. Andersens Eventyr, Flensteds Forlag, Odense (årstall ikke angitt) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Bryllupsvers fra 1700-tallet. Av Sølvi Løchen. Leilighetsvers:

NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Bryllupsvers fra 1700-tallet. Av Sølvi Løchen. Leilighetsvers: NTNU UB, Gunnerusbiblioteket Bryllupsvers fra 1700-tallet. Av Sølvi Løchen. Leilighetsvers: 1700-tallets litteratur var i Europa preget av rokokko. På nettstedet uis.no står det: «karakteristisk trekk

Detaljer

Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien

Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien Anne Pedersdotter Bergen på 1500-tallet en byvandring i historien Gruppearbeid: Hver gruppe må ha tilgang til mobiltelefon, nettbrett og eventuelt fotoapparat. Det er en fordel om gruppen laster ned denne

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

HALDEN KRISTIANSAND SØR-FRON hus

HALDEN KRISTIANSAND SØR-FRON hus TANUM: Det var vesentlig dyrere å bygge i stein enn i tre, men kirken hadde god økonomi. Steinbyggerne var spesialister som reiste fra sted til sted. De hadde kunnskap om stein og nødvendige ferdigheter.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814

FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ. En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 FRANK AAREBROT 200 ÅR PÅ 200 SIDER En kavalkade gjennom Norges historie etter 1814 2014 Kagge Forlag AS Layout: Gisle Lyng-Vagstein Omslagsillustrasjon: Bilde av Eidsvoll: Nasjonalbiblioteket, bilde av

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag)

Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Sagen framlegging på julemøtet 04.12.09. (Tor Laache, Gjerdrum Historielag) Jeg har liggende en gammel kontrakt for en tidligere husmannsplass som hørte til mitt hjemsted Østre Åmot. Dokumentet er nesten

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

NM 2009. Lagkonkurranse. Omgang 5

NM 2009. Lagkonkurranse. Omgang 5 NM 2009 Lagkonkurranse Omgang 5 Spørsmål 1 Hvilken by med over 100 000 innbyggere står som regel først i registeret i et verdensatlas, og er sitt lands vestligste by på den størrelsen? 24 riktige svar

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom ET GRYENDE DEMOKRATI Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom Med et storslagent musikkteater blir kampen for rettferdighet og mot fattigdom synliggjort gjennom Raud Vinter! Europa og Norge på

Detaljer

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak

Esau Skapelsen Josef * * * * Isak I Det Gamle Testamente, 1. Mosebok, kan vi lese om hvordan jorden ble til og om alt det spennende som skjedde på jorden den første tiden etter at verden var skapt. Vi kan også lese om stamfedrene våre

Detaljer

Biografien om Edvard Munch

Biografien om Edvard Munch Stein Erik Lunde Biografien om Edvard Munch Livets dans Gyldendal Innledning Jeg gikk bortover veien med to venner så gikk solen ned. Himmelen ble pludseli blodi rø og jeg følte et pust av vemod en sugende

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra

tirsdag 2. oktober 12 Hvor Bibelen kom fra Hvor Bibelen kom fra Bibelfakta 1500 år å skrive 40 forfattere 20 forskjellige yrker 10 forskjellige land på 3 kontinenter 3 språk 2930 personer Likevel harmoni og sammenheng Hovedtema: Guds frelser

Detaljer

Familierapport for Ole Nielsen Monset og Sigrid Iversdatter

Familierapport for Ole Nielsen Monset og Sigrid Iversdatter Familierapport for Ole Nielsen Monset og Sigrid Iversdatter Omtalt i dette dokumentet er familien som bodde på Bortstuggu fra ca 1727, nemlig Ole Nilsen Monset, kona Sigrid Iversdatter, deres sønner Nils,

Detaljer

Om et brev fra 1751: Fra Stiftamtsmann Cicignon (Bergen) til sorenskriver Bramdrup i (Ytre Sogn)

Om et brev fra 1751: Fra Stiftamtsmann Cicignon (Bergen) til sorenskriver Bramdrup i (Ytre Sogn) Om et brev fra 1751: Fra Stiftamtsmann Cicignon (Bergen) til sorenskriver Bramdrup i (Ytre Sogn) Innholdet i gamle brev er ofte interessante og gir en direkte historisk dokumentasjon mot oss posthistorikere

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Familierapport for Ane Olsdatter Monset og Arnt Jonsson Kleiven

Familierapport for Ane Olsdatter Monset og Arnt Jonsson Kleiven Familierapport for Ane Olsdatter Monset og Arnt Jonsson Kleiven Ektemann: Arnt Jonsson Kleiven 28. februar 1822 - Orkdal, Sør-Trøndelag, Norge Adresse: Kleiven Døpt: 7. april 1822 - Orkdal, Sør-Trøndelag,

Detaljer

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at:

I Beitstad hadde det vært arbeid i gang for fast skole allerede før 1800, og i en kgl. res. av 1802 og i et reskript av 1803 ble det bestemt at: Skolens historie Beitstad skole har fra gammelt av hatt en sentral plass i Innherred. Tidlig i historien hører vi at folk herfra har utmerket seg som foregangsmenn. Blant annet ser vi dette ved at Beitstad

Detaljer

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934

Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 Peder Djuviks historie knyttet til festing av Fredtun (Herøy) i 1916 og kjøp av Lyngtun (Lerstad) i 1934 skrevet av Harald Sørgaard Djupvik, april 2011 Av overnente kopi fra panteregisteret fra Herøy fra

Detaljer

1. Friederikke Junker, f. 14.3.1878 i Arendal, 1 d. 12.12.1961 i Stavanger. 2

1. Friederikke Junker, f. 14.3.1878 i Arendal, 1 d. 12.12.1961 i Stavanger. 2 1. Friederikke Junker, f. 14.3.1878 i Arendal, 1 d. 12.12.1961 i Stavanger. 2 Var døpt Frederikke, men var alltid nøye på å kalle seg Friederikke. Hadde i 1900 tjenestepost hos Kongelig fulmektig Oluf

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede

Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 24 Jesus Kristus - Herrens salvede Det var dagen etter samtalen mellom døperen Johannes og de jødiske prestene (jf. Kap. 23), at Johannes beskrev Jesus med de

Detaljer

12. Oscarsborg festnings vaktjournal 8. 9. april 1940

12. Oscarsborg festnings vaktjournal 8. 9. april 1940 12. Oscarsborg festnings vaktjournal 8. 9. april 1940 1: SAMMENDRAG MED BESKRIVELSE AV DOKUMENTENE 1.1 Kort beskrivelse av dokumentenes art, unikhet og betydning. Vaktjournalen fra Oscarsborg festning

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

Privatarkiv nr.11, Knoff-familien. Knoff-familien

Privatarkiv nr.11, Knoff-familien. Knoff-familien Privatarkiv nr.11, Knoff-familien Knoff-familien Genealogi og biografi. Annet materiale vedr. familien Knoff: offisielle dokumenter, biographica, fotografier og avisutklipp. Dagbøker. Nidrosiana. Brev.

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell *

Hvem ble skysset. * Norsk Vegmuseum - Skysstell * SKYSSTELL Skysstell er en ordning for persontransport i Norge som varte i mange hundre år, helt til jernbane og bil overtok for hester som framkomstmiddel. Det dreier seg om en ordning for å leie ut hester

Detaljer

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under.

Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Gruppe B Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: Det var in å drikke kaffe i Trondheim på 1700-tallet - men for vanlig folk var kaffedrikking forbudt. I dette

Detaljer

Tre dramatiske dager på Levanger i 1851

Tre dramatiske dager på Levanger i 1851 Tre dramatiske dager på Levanger i 1851 Historisk bakteppe for musikkteateret Raud Vinter Presentasjon laget av Arild Pettersen og Sveinung Havik 09.06.2006 Levanger sett fra Nesset før 1864. Fergemannsstua

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter

Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Familierapport for Thore Olsen Reesmoen og Gurru Iversdatter Ektemann: Thore Olsen Reesmoen Også kjent som: Thore Olsen Aaremmen 1, Thore Olsen Aaremsneset 2 1791 - Meldal, Sør-Trøndelag, Norge Døpt: 2.

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER

KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER KILDER TIL LOKALHISTORIE SOKNEPRESTARKIVER I. Kirkelige handlinger Kirkebøker (eldste kirkebok fra 1623 fast skjema for kirkebokføring fra 1812 med endring i 1877) Klokkerbøker (fra 1812) Kommunikantprotokoller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

Velkommen til. Dette heftet tilhører:

Velkommen til. Dette heftet tilhører: Velkommen til Dette heftet tilhører: 1. samling: Hva er Bibelen? Skapelsen. Babels tårn Ukas forskeroppgave På denne samlingen har vi snakket om Bibelen. Det er ei gammel bok som har betydd mye for mange.

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000

NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOR1300 - Nordisk, særlig norsk, litteratur 1800-2000 Høst/haust 2013 Tid: 6. desember kl. 09:00-15:00 (6 timer). Lesesal B Sophus

Detaljer

Kierkegaards originaltekst

Kierkegaards originaltekst Side 1 av 5 Fra Kjerlighedens Gjerninger Sist oppdatert: 17. desember 2003 Denne teksten er åpningsavsnittet fra Søren Kierkegaards berømte verk Kjerlighedens Gjerninger fra 1848. Et av hovedbudskapene

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Messens indledning. Syndsbekendelse

Messens indledning. Syndsbekendelse Norsk Den hellige Messe Innledende riter I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Dansk Messens liturgi

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Oktober 2015 Søndag 11. oktober: Skilsmisse er tema i alle landets statskirker. Teksten er fra Markus 10, 2-9; «Det Gud har sammenføyd skal mennesker ikke skille». Vi hadde

Detaljer

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Katalog 75 J. C. C. Dahl To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Kjære bokvenn. Denne gang presenteres kun en utgivelse, nemlig J. C Dahls verk om norges stavkirker fra 1837, Denkmale einer

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE

TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE TUNE 1537-1800 SVEN G. ELIASSEN UTGITT AV TUNE KOMMUNE 1978 Saksinndeling BOSETTING OG BEFOLKNING - side 14 Folketallet omkring Folketellingen av 1801-20 ff reformasjonen 14 Kurver over fødsler og dødsfall

Detaljer

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren.

Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Seilas til sommerens leir i Egå ved Århus, og Armada seilas hjem fra leiren. Dette er kun et forslag til mulige havner underveis. Skipperne avgjør selvsagt distanser og tidspunkt i forhold til værforhold

Detaljer

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë.

1. Les i Jon Lauritz Opstads bok På trondhjemsk vis side 24. Skumles dessuten sidene 35-39 og les om Herman Hoë. Gruppe A Finn ut om påstanden på skiltet stemmer ved å svare på spørsmålene under. Påstand: På 1700-tallet var alle rike personer i Trondheim innvandrere og jobbet med handel. En av dem var kjøpmannen

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer