Innkalling til møte i Høgskoleråd, 9. juni 2006

Transkript

1 Innkalling til Høgskoleråd 9. juni 2006 HøgskolerådInnkalling090606/ea/HR Innkalling til møte i Høgskoleråd, 9. juni 2006 Tid: Kl Rom: 161 Medlemmer: Fra ledelsen: Referent: Ivar Selmer-Olsen, Lise Hovik, Laila Sve, Marit Hopperstad, Kathrine Bjørgen, Marit H. Svare, Bente Østigård, Berit Leinum, Hjørdis K Bakke, Kari H. Moen, Cecilie Lundberg, Kenneth Hasselstrøm, Andreas Johansen, Kari Krogstad, Lene Bye Lorentzen Klaus Andersen, Svein Sando, Elin Alvestrand Hjørdis K Bakke SAK HR 45/06: Godkjenning av saksliste og innkalling til møtet 9. juni 2006 SAK HR 46/06: Godkjenning av protokoll fra HR 19. mai 2006 SAK HR 47/06: Revisjon av fagplaner gjeldende (SAK HR 36/06) SAK HR 48/07: Rapport om virksomheten på Frøset tanker om framtiden SAK HR 49/06: DMMHs publiseringsstrategi SAK HR 50/06: DMMHs lekesamling SAK HR 51/06: Justering i Regler for tilstedeværelse i undervisningen ved DMMH SAK HR 52/06: Referatsaker SAK HR 53/06: Eventuelt. Ivar Selmer-Olsen (leder/sign) Elin Alvestrand (sekretær) Fil: J:\HR\060609\0-HRinnkall doc Opprettet: :01:00 Denne versjon: :18:00 side 1 av 5

2 Innkalling til Høgskoleråd 9. juni 2006 Kommentar til sakslisten: SAK HR 45/06: Godkjenning av saksliste og innkalling til møtet 9. juni 2006 Forslag til vedtak: HR godkjenner saksliste og innkalling til møtet 9. juni 2006 SAK HR 46/06: Godkjenning av protokoll fra HR 19. mai 2006 Dok.: Forslag til protokoll, HR 19. mai 2006 Forslag til vedtak: HR godkjenner protokollen fra HR 19. mai 2006 SAK HR 47/06: Revisjon av fagplaner gjeldende (SAK HR 36/06) Dok.: 1. Del 1 og 3 i fagplan for bachelor-førskolelærerutdanning ordinær (FLUOR) 2. [se Bakgrunn for saken ] 3. Fagplan for Estetisk linje, bachelor kullet Praksisplanen for fagplanene i bacheleorutdanningen 5. Fagplan for fordypningsenheten MEST 6. Fagplan for fordypningsenheten Naturfag med miljølære Bakgrunn for saken: Dette er de siste fagplanene som trenger revisjon før kommende studieår. Som følge av endringen i fagplan for FLUOR som har vært behandlet i flere omganger, vil det også påvirke detaljer i deltidsutdanningen, FLUIK, som i hovedsak er samme fagplan, men strukket ut over fire år. Administrasjonen har ikke rukket å foreta denne justeringen i tide til dette HR-møtet, og ber om at studiesjefen i samråd med klassestyrer i årets 2G får i fullmakt å gjøre de nødvendige endringer i denne fagplanen som gir seg av endringene som vedtas i FLUOR. Planen for Comparing Childhoods kommer opp på møte i HR i august siden planen ikke skal tre i kraft før januar Det vises til Fil: J:\HR\060609\0-HRinnkall doc Opprettet: :01:00 Denne versjon: :18:00 side 2 av 5

3 Innkalling til Høgskoleråd 9. juni 2006 referatsake på dette møtet der det legges fram en skisse på hva som må revideres. Revisjonen gjøres på bakgrunn av erfaringer fra januar/februar Forslag til vedtak: 1. HR vedtar Del 1 og 3 i fagplan for bachelor-førskolelærerutdanning ordinær med de kommentarer som framkom på møtet. 2. HR vedtar at studiesjefen i samråd med klassestyrer i årets 2G får i fullmakt å gjøre de nødvendige endringer i fagplanen for bachelorførskolelærerutdanning på deltid, IKT-støttet, (FLUIK) som gir seg av endringene som vedtas i fagplan for bachelorførskolelærerutdanning ordinær HR vedtar Fagplan for Estetisk linje, bachelor kullet med de kommentarer som framkom på møtet. 4. HR vedtar Praksisplanen for fagplanene i bacheleorutdanningen med de kommentarer som framkom på møtet. 5. HR vedtar Fagplan for fordypningsenheten MEST med de kommentarer som framkom på møtet. 6. HR vedtar Fagplan for fordypningsenheten Naturfag med miljølære med de kommentarer som framkom på møtet. SAK HR 48/07: Rapport om virksomheten på Frøset tanker om framtiden Bakgrunn for saken: Inneværende studieår er det første året Frøset Gård er på DMMH-hender. Forrige studieår satte Fagråd ned en gruppe som skulle planlegge og videreutvikle undervisnings-/kursaktiviteten på Frøset gård. Til dette møtet ber vi Rune Storli som leder dette arbeidet om å komme på HR, orientere om studieårets virksomhet. Forslag til vedtak: HR ber om at komiteen som arbeider med å utvikle undervisnings- og kursaktiviteten legge fram en plan for virksomheten og videreutviklingen av Frøset Gård på HRs møte i november. SAK HR 49/06: DMMHs publiseringsstrategi Dok.: Forslag til DMMHs publiseringsstrategi Fil: J:\HR\060609\0-HRinnkall doc Opprettet: :01:00 Denne versjon: :18:00 side 3 av 5

4 Innkalling til Høgskoleråd 9. juni 2006 Bakgrunn for saken: Inneværende studieår har vi arbeidet med å utforme DMMHs publiseringsstrategi. Høgskolen trenger en strategi for å oppnå det beste faglig og økonomisk etter annen organisering av uttelling for FOU-innsats. Saken har vært tema på fagdag og alle seksjoner har fått uttale seg. På disse grunnlagene har FOU-utvalget fremmet følgende forsalg til tiltak for tilråing i HR. Forslag til vedtak: HR tar FoU-utvalgets momenter til publiseringsstrategi ved DMMH til etterretning. SAK HR 50/06: DMMHs lekesamling Dok.: Notat fra biblioteksleder Kjersti L. Rygh Bakgrunn for saken: Biblioteket har etter temaorganiseringen opplevd en annen og økende bruk av biblioteket. Studentene sitter mer på biblioteket og jobber i grupper eller alene. Bibliotekpersonalet melder om noen endrede arbeidsoppgaver til en stabil utlånsrate til mer veiledning. I tillegg planlegges det en trådløs nettverkssone på biblioteket. En forventer en øket studentaktivitet på biblioteket når studentene kan bruke sine bærbare PCer på nett. Biblioteket trenger plass og vil flytte lekesamlingen for å få plass til både bøker og studenter. Som en vil se av notatet fra biblioteksleder, et notat til seksjonsledermøtet, ønsker hun at flyttingen skjer innen 1. august Det er alt for raskt. Lekesamlingen besitter mange leker/gjenstander av verdi. Og vi vet det er en tradisjonsrik virksomhet ved Høgskolen vi her berører. Før man bestemmer hva rommet skal brukes til, må vi utrede hvordan vi skal forholde oss til samlingen i framtida. Bør vi fortsatt ha den samlet slik den er, der den er eller et annet sted? Eller skal vi pakke den vekk, gi den vekk, dele den opp? Deler av samlingen har opplagt kulturhistorisk eller pedagogiskhistorisk verdifull museal interesse, deler av den er i aktiv bruk som utlånsobjekter eller som demonstrasjonsmateriale i forbindelse med undervisning. Muligens er nettopp det blandede fokus problemet med hensyn til presentasjonsformen. Forslag til vedtak HR ber Else Lyngseth, Kjersti Rygh, Per Tore Granrusten, Kjell Furuset og Brit Skrove undersøke hvordan lekesamlingen i dag blir brukt og legge frem forslag for hvordan DMMH bør forholde oss til samlingen i fremtiden. Lyngseth leder gruppens arbeid. HR ber gruppen legge frem sine forslag for HR i oktober 06." Fil: J:\HR\060609\0-HRinnkall doc Opprettet: :01:00 Denne versjon: :18:00 side 4 av 5

5 Innkalling til Høgskoleråd 9. juni 2006 SAK HR 51/06: Justering i Regler for tilstedeværelse i undervisningen ved DMMH Da gjeldende praksis for punktene er at det ofte gis en faglig oppgave for de med fravær mellom 30 % og 40 %, og at det overlates til fagseksjonene å vurdere dette og utforme en oppgave, foreslås reglementet å endres i tråd med dette. Vedtaksforlag: Punkt i Regler for tilstedeværelse i undervisningen ved DMMH går ut, og erstattes med følgende: 12. Dersom en student har fravær mellom 30 % og 40 %, skal grunnlaget for utregningen og årsaken til fraværet avklares i et møte mellom faglærer, klassestyrer og student. 13. Studenten skal gjennomføre en ekstra oppgave i forhold til det vedkommende har fravær i. 14. Oppgaven skal leveres til faglærer som sjekker om oppgaven er besvart. Det gis ingen tilbakemelding på innholdet. 15. Studenter med fravær over 40 % får ikke godkjent faget, og kan ikke gå opp til eksamen i faget. Rektor kan dispensere fra dette kravet. SAK HR 52/06: Referatsaker 1. CC-planen skisse for hva som må gjøres vedlegg 2. Orientering om vedtak i styremøtet 3. HR-valg leder og medlemmer SAK HR 53/06: Eventuelt Fil: J:\HR\060609\0-HRinnkall doc Opprettet: :01:00 Denne versjon: :18:00 side 5 av 5

6 Sak HR 46/06 ProtokollHR190506/ea/HR Protokoll fra møte i Høgskoleråd, 19. mai 2006 Tid: Kl Medlemmer: Forfall: Fra ledelsen: Referenter: Ivar Selmer-Olsen, Børge Kristoffersen, Marit Hofstad, Marit Hopperstad, Kathrine Bjørgen, Marit H. Svare, Bente Østigård, Rolv Lundheim, Kari H. Moen, Anita B. Wilhelmsen, Kari Krogstad Lise Hovik, Laila Sve, Hjørdis K Bakke, Cecilie Lundbert, Kenneth Hasselstrøm, Andreas Johansen, Lene B Lorentzen Klaus Andersen, Svein Sando, Elin Alvestrand Bente Østigård, Elin Alvestrand SAK HR 34/06: Godkjenning av saksliste og innkalling til møtet 19. mai 2006 Vedtak: HR godkjenner saksliste og innkalling til møtet 19. mai 2006 og ber om at sakslisten blir lagt ut tidligere elektronisk Enstemmig SAK HR 35/06: Godkjenning av protokoll fra HR 28. april 2006 Vedtak: HR godkjenner protokollene fra HR 28. april 2006 Enstemmig SAK HR 36/06: Revisjon av fagplaner gjeldende Vedtak: 1. HR godkjenner de endringer som framkommer i forslag til revisjon av fagplan i bachelorlinje i natur- og friluftsliv førskolelærerutdanning - kullet med følgende kommentarer: Den skriftlige eksamen skal telle 49%, mappeeksamen skal telle 51% Enstemmig Fil: J:\HR\060609\46-ProtokollHR doc Opprettet: :07:00 Denne versjon: :44:00 side 1 av 6

7 Sak HR 46/06 2. Vurdering i faget matematikk skal bestå av to komponenter: Individuell eksamensmappe med 1 mappebidrag, omfang 5-7 sider og individuell skriftlig prøve på 3 timer. Den skriftlige eksamen skal telle 49%, mappeeksamen skal telle 51%. Enstemmig 3. HR godkjenner de endringer som framkommer i forslag til fagplan for bachelorutdanning førskolelærerutdanning del 2 og del 5 kullet med de kommentarer som framkom på møtet. HR godkjenner norskseksjonens forslag til nye vurderingsformer for FLUOR-kullet Enstemmig 4. HR godkjenner de endringer som framkommer i forslag til fagplan for Drama 3 med de kommentarer som framkommer på møtet. Når to eksamener slås sammen skal de ikke vektes likt. Enstemmig 5. HR godkjenner de endringer som framkommer i forslag til fagplan for Småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under 3 pr med de kommentarer som framkom på møtet. Enstemmig 6. HR godkjenner de endringer som framkommer i forslag til fagplan for fordypningsenheten i Naturfag med miljølære med de kommentarer som framkommer på møtet. Når to eksamener slås sammen skal de ikke vektes likt. Enstemmig 7. HR utsetter å behandle fagplan for bachelor-førskolelærerutdanning estetisk linje med fordypning i drama, forming og musikk til HR 9. juni. Enstemmig Fil: J:\HR\060609\46-ProtokollHR doc Opprettet: :07:00 Denne versjon: :44:00 side 2 av 6

8 8. Studiesjefen sørger for ens oppsett i alle fagplaner Sak HR 46/06 Enstemmig SAK HR 37/06: Internasjonalt strateginotat Vedtak: HR tilrår at Styret vedtar et Internasjonalt strategidokument i tråd med dokumentet datert 12. juni 2006 med de kommentarer som kom fram på møtet. Enstemmig SAK HR 38/06: Høgskolens seniorpolitikk Vedtak: 1. HR tilrår at det settes i gang milepælsamtaler og sluttsamtale slik det framgår i notatet om seniorpolitikk 2. HR tilrår at det arrangeres årlige informasjonsmøter for seniorene. Seniorutvalget legger til rette disse møtene. 3. HR tilrår at alle arbeidstakere får en ekstra ferieuke ferieåret de fyller 62 år og en ytterligere ferieuke det året de fyller 65 år. Ferieuken kan ikke overføres. Enstemmig 4. HR tilrår at medarbeidere fra det budsjettåret de fyller 60 år får kr. 2000,- hvert år til egen kompetansebygging og egen faglig utvikling. Vedtatt med 10 mot 1 stemme 5. HR tilrår at medarbeidere skal kunne søke på 4 ukers ekstra vikarstipend fra og med det studieåret de fyller 60 år. Ordningen trer i kraft med søknadsfrist i januar Vedtatt med 8 mot 3 stemmer 5B. Det bør legges til rette for forskyvning av arbeidsoppgaver for andre arbeidstakere etter 60 år om det er ønskelig. Vedtatt med 10 mot 1 stemme Fil: J:\HR\060609\46-ProtokollHR doc Opprettet: :07:00 Denne versjon: :44:00 side 3 av 6

9 Sak HR 46/06 6. Seniorer skal kunne tilbys hjemmekontor en dag i uka dersom det er tjenlig for virksomheten. Det skal søkes til rektor. 7. HR tilrår at alle i seniorgruppen skal få tilbud om forberedende kurs for pensjonisttilværelsen 8. Dersom det er hensiktsmessig skal seniorer prioriteres til å være mentorer for nytilsatte 9. Det skal være mulig å forhandle om en avtale om tilknytning til arbeidsplassen med tilbud om arbeidsplass etter overgangen til avtalefestet pensjon. 10. HR ber rektor legge fram en strategi for ivaretakelse av nytilsatte. Enstemmig SAK HR 39/06: 2006/2007 Revisjon av høgskolens studietilbud studieåret Vedtak: 1. HR går inn for at det ikke taes opp ekstra 3-årig klasse fra studieåret 2006/2007 Vedtatt med 8 mot 3 stemmer 2. Under forutsetning av tilgjengelige undervisningsressurser innen rammen på 58 stillinger, ber HR om at følgende prioriteringer blir gjort gjeldende når resten av studietilbudet for studieåret 2006/2007 fastsettes: 1. Pedagogisk veiledning 2. Drama 3 3. Utefag Vedtatt med 9 mot 2 stemmer Fil: J:\HR\060609\46-ProtokollHR doc Opprettet: :07:00 Denne versjon: :44:00 side 4 av 6

10 Sak HR 46/06 SAK HR 40/06: Ny linje i bachelorutdanning førskolelærerutdanning ved DMMH Vedtak: 1. I tråd med Strategisk plan for perioden tilrår HR ovenfor styret at høgskolen tilbyr en Internasjonal linje fra og med studieåret 2007/ Dersom Styret velger å sette i gang arbeidet med oppstart 2007/2008, oppnevner HR Hilde Merete Amundsen og Kari Emilsen til å lage fagplan for en internasjonal linje. Sonja Kibsgaard, Marit H Svare, Marit Semundseth og Morten Sæther oppnevnes som referansegruppe for arbeidet. HR ber om å få lagt fram en skisse til arbeidet hvor prinsipielle valg i forhold til innhold og struktur fremgår til godkjenning i sitt møte i oktober Enstemmig SAK HR 41/06: Revisjon av vurderingsformer i norsk i bachelorutdanning førskolelærerutdanning Vedtak: HR går inn for at vurdering av norsk i fagplanen for FLUOR for , justeres i samsvar med fagplan for FLUOR Enstemmig SAK HR 42/06: Godkjenning av KS systemet. Vedtak: HR tar oppsummeringen etter høringsrunden til etterretning og anbefaler det fremlagte KS-systemet godkjent, men med oppretting av pkt. 1.7 Enstemmig Fil: J:\HR\060609\46-ProtokollHR doc Opprettet: :07:00 Denne versjon: :44:00 side 5 av 6

11 Sak HR 46/06 SAK HR 43/06: Oppnevning av komité for høgskolens 60 års- jubileum Vedtak: 1. HR ber rektor i samråd med AuHR nedsette ned en jubileumskomité. Enstemmig SAK HR 44/06: Referatsaker 1. Det er utlyst midler til styrking av praksisopplæringa i lærerutdanningene i 2006 v/ea 2. Rapport fra Sonja Kibsgaards studieopphold i Nicaragua v/ea 3. Søknad om å få gi tilbud om IKT-støttet studium i Småbarnspedagogikk, 30 studiepoeng vedlegg 4. Svar på rektors brev til Statsråden 5. Referat fra arbeid med barneteaterfestivalen vedlegg 6. Referat fra møtet med seksjonslederne, 5. mai vedlegg 7. Vel 600 deltakere på stor konferanse om Rammeplan for barnehage som DMMH er hovedarrangør for, 22. og 23. mai 8. Søknad om økonomisk bistand hos Norplus i samarbeidet med Luleå Universitet og Åbo Akademi om utvikling av en mastergrad i pedagogisk lederskap er avslått Ivar Selmer-Olsen (leder) Elin Alvestrand (sekretær) Fil: J:\HR\060609\46-ProtokollHR doc Opprettet: :07:00 Denne versjon: :44:00 side 6 av 6

12 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 Bachelor-førskolelærerutdanning , Hovedmodellen Utkast fra Fluor-komiteen til HR i møte 9. juni (Versjon etter FLUOR-møte ) Del 1 legges fram til behandling, samt noen små justeringer i del 2 og 3. DEL 1: Innledning 1. Innledning og begrunnelser Lov om Universiteter og Høgskoler av 1. april 2004 danner grunnlaget for 3-årig førskolelærerutdanning. Rammeplan for førskolelærerutdanning av 2003 (RP 2003) gir mer spesifikke retningslinjer og rammer. På grunnlag av rammeplanen er det utviklet en fagplan for førskolelærerutdanningen ved Dronning Mauds Minne Høgskolen (DMMH). Denne fagplanen må sees på bakgrunn av de ovennevnte lover og rammeplaner. Det tas forbehold om endringer av planen ut fra ny Rammeplan for barnehagen, og mulige revisjoner i rammeplan for førskolelærerutdanningen? 1.1 Førskolelærerutdanningen en yrkesrettet utdanning Førskolelærerutdanningen er en yrkesutdanning og omfatter ti fag som til sammen utgjør en helhet. I tillegg kommer den valgfrie fordypningsenheten som gjennomføres 3. studieår. Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehagen og 6-åringer i skolen. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere, etter dagens ordning, tilsettes for arbeid på første til fjerde klassetrinn i skolen. Førskolelærerutdanningen er en yrkesrettet utdanning. Dette er uttrykt i kap. 2.1 i RP 2003 hvor det står at "fagene i førskolelærerutdanningen skal i tillegg til faglig kunnskap gi innsikt i en helhetlig læringsforståelse, der omsorg, lek og læring er naturlige elementer." Det pekes også på at "arbeidsmåtene i barnehagen og i det første året i grunnskolen bygger på en temabasert, flerfaglig og tverrfaglig kunnskapsforståelse, der lek og spontan virksomhet har stor plass." I forlengelsen av dette perspektivet er det høgskolens intensjon å oppnå særpreget som kjennetegner førskolelæreryrket ved å temaorganisere førskolelærerutdanningen. Temaene er laget ut fra RP 2003 og skal knyttes nært opp til praksis. 1.2 Fem kompetanseområder RP 2003 fastsetter at all lærerutdanning skal bidra til å utvikle studentenes kompetanse innen fem særskilte områder som er sentrale i utøvelsen av lærer-/førskolelæreryrket. Kompetanseområdene er: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Yrkesetisk kompetanse Disse kompetanseområdene utgjør ulike aspekter av en mangfoldig yrkeskunnskap som kjennetegner førskolelærerens profesjonskunnskap (kap. 1, RP 2003). De ulike kompetansene vil gjøre seg gjeldende i varierende grad i ulike typer situasjoner i arbeidet i barnehagen. For utdanningen er det viktig at alle fag/fagområder og alle deler av studiet sikter mot å utvikle studentenes kompetanse innen alle disse områdene. 2. Mål RP 2003 beskriver hvilken kunnskap, hvilke ferdigheter og holdninger studiet sikter å utvikle hos den enkelte student. Dette er overordna mål som avspeiles i planene for temaområdene og plan for pedagogisk praksis. 2.1 Førskolelærerens oppgaver Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 1 av 22

13 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 Studiet tar utgangspunkt i de grunnleggende verdiene som er nedfelt i Lov om barnehager, i Lov om opplæring av barn, unge og voksne, og i gjeldende planer for barnehage og grunnskole. Utdanningen må se dette i relasjon til de utfordringene førskolelæreren møter i sin yrkesutøvelse. Førskolelærerens hovedoppgaver er pedagogisk arbeid med barn i nært samarbeid med foreldre/foresatte og ansvar for faglig utvikling på arbeidsplassen. Arbeidet må forankres i et helhetlig pedagogisk grunnsyn. Sentralt står å favne og utløse barnets skapende evne til erkjennelse, til innlevelse, til opplevelse og til deltakelse. Dette er vesentlig i barnets forhold til andre mennesker og til natur, miljø, kunst og kultur. Vesentlig er også utviklingen av grunnleggende begreper, språk, estetisk sans, kunstneriske uttrykksformer, kropp og bevegelse. For å kunne møte disse utfordringene i yrket er det nødvendig at studentene møter og bearbeider de samme områdene i studietiden. 2.2 Teori og praksis i førskolelærerutdanningen Utdanningen bygger på prinsippet om nær sammenheng mellom teori og praksis som to likeverdige kunnskapskilder. Utdanningen skal danne grunnlag for et reflektert møte mellom teoretisk fagkunnskap og praktisk yrkeskunnskap slik at disse to kan framstå som en meningsfylt enhet. Alle fagene og praksis i utdanningen skal forberede studenten for førskolelærerens oppgaver. 2.3 Pedagogisk praksis i førskolelærerutdanningen Gjennom praksisperiodene skal studentene utvikle sin faglige dyktighet. De skal bli fortrolig med yrkesutøvelsen og få erfaring med de arbeidsområdene en førskolelærer har i barnehagen. Førskolelærerutdanningen er allsidig med stigende krav til selvstendighet og ansvar. I løpet av utdanningen skal studentene lære å planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid. Praksisperiodene skal dessuten legge grunnlaget for kritisk refleksjon over yrkesutøvelsen. Det legges til rette for et godt samarbeid mellom praksisbarnehagene, studentene og lærerne. Alle studenter skal gjennom sin basisgruppe ha en tilknytning til minst en praksisbarnehage hvert studieår. Barnehagen(e) skal fungere som en referansebarnehage i studentenes studier utenom den veiledede praksisen. 2.4 Ansvar for egen læring RP 2003 legger vekt på at førskolelærerstudiet skal bygge på studentaktive læringsformer. I førskolelærerutdanning ved DMMH innebærer dette at i tillegg til forelesninger og annen lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for arbeid i basisgrupper, samt bruk av mapper som arbeids-, lærings- og vurderingsform. (Se kap. 4.1.) 3. Innhold 3.1 Studiets verdier og kunnskapsinnhold Både barnehagen og skolen skal bygge på grunnleggende kristne og humanistiske verdier. Disse er knyttet til kristen tro og moral, de demokratiske ideene, menneskerettighetene, vitenskapelig tenkemåte og metode. Respekten for menneskeverd, likeverd og likestilling er grunnleggende. Videre må grunnverdier som rettferdighet, nestekjærlighet, ansvarlighet, respekt og solidaritet stå sentralt. Oppdragelse til fred og internasjonal forståelse og fellesskap er en viktig utfordring i vår tid. Førskolelærerutdanningens kjennetegn og styrke er fagbredden med basis i samfunnsvitenskap, humaniora, kunstfag og naturvitenskap. Utdanningen må skape forståelse for samisk kultur og tradisjon, og generelt fremme forståelse for og kunnskap om situasjonen til barn med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn. Utdanningen må gi kunnskaper om barns ulike forutsetninger. Særlig viktig er det å være oppmerksom på barn som trenger særskilt hjelp og støtte. For å fremme en barnehagepedagogikk som gir både jenter og gutter muligheter for å utvikle egenskaper og identitet som likestilte samfunnsmedlemmer, må utdanningen vektlegge et kjønns- og likestillingsperspektiv. Utdanningen må gi studentene erfaringer med og perspektiver på bruk av IKT i barnehagen, både i det administrative arbeidet og i pedagogisk arbeid med barn. Førskolelæreren må ha kunnskap om og øvelse i å utvikle barnehagen som organisasjon, og ha kjennskap til skolen som organisasjon. 3.2 Veiledning Veiledning i førskolelærerutdanningen har til oppgave å yte hjelp til studentens personlige og faglige kompetanseutviklingen. Dette er en oppgave som vedrører faglærere, praksisveiledere og øvingslærere i praksisbarnehagene. Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 2 av 22

14 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 Veiledning i studier av fag og fagområder og veiledning som retter seg mot yrkesrollen må ses i sammenheng, gjennom sammenkopling av faglig, pedagogisk og praktisk innsikt. Veiledning tar dels utgangspunkt i studentenes arbeid med og i pedagogisk praksis, dels i arbeid med oppgaver og aktiviteter i fag og fagområder ellers. Veiledning i pedagogisk praksis Veiledning i pedagogisk praksis er et felles ansvar for alle lærergrupper i utdanningen. Praksisveileder har likevel et koordinerende ansvar for studentenes praksis, der siktemålet er at studentene kan gjøre praksiserfaringer gjennom hele studiet som kan bidra til helhetsforståelse. Øvingslærer har et særlig ansvar for den praktiske siden av praksisopplæringen. Veiledning i temaområdene Veiledning under studiene skjer dels individuelt, dels i forhold til arbeid og aktiviteter i grupper. Hver basisgruppe skal ha en kontaktlærer som gruppen har særlig kontakt med og som veileder gruppen i deres generelle læringsprosesser (se del 3 om basisgrupper og klasseteam). I tillegg vil klassens faglærere veilede studenter i oppgaver knyttet til problemstillinger i fagspesifikke og tverrfaglige tema, knyttet til mappebidrag eller andre arbeider. Alle lærerne har ansvar for å undervise, veilede, vurdere og legge til rette for et godt læringsarbeid. 4. Organisering og arbeidsmåter 4.1 Organisering av studiet Førskolelæreren skal kunne møte og mestre en yrkesverden i forandring. Derfor blir endringskompetanse og fleksibilitet viktige stikkord for utdanningen. Samtidig aktualiserer dette spørsmålet om hva slags verdi-, læringsog kunnskapssyn utdanningen bør ha for å gi førskolelærerne en god kompetanse i arbeid med barn, til å utvikle barnehagens virksomhet og påvirke samfunnet. DMMH har ut fra dette valgt å organisere førskolelærerstudiet slik at hvert studieår er bygd opp rundt et overordnet, tverrfaglig temaområde. Disse overordende områdene er inndelt i mer avgrensede deltema, der enkelte fag vil stå mer eller mindre sentralt og dels samarbeide om formidling av og bearbeiding av innhold. Mål og innhold i temaområdene skal sikre at de overordnede målene og hovedemnene for hvert fag, slik disse er formulert i RP 2003, ivaretas. Temaområdene er bygd opp med tanke på en studieprogresjon i mål, innhold og arbeidsmåter. Studentens møte med studiet og med barnet i barnehagen, er første deltema. De følgende deltemaene utvider perspektivet ved at det legges større vekt på faglig arbeid med og overfor barn alene og i grupper, og ikke minst på førskolelæreren som pedagogisk leder for øvrige ansatte i barnehagen. I det siste studieåret vektlegges refleksjon over og forståelse av førskolelærerprofesjonen i et større samfunnsperspektiv, samt at studenten får mulighet til å fordype seg i et mer avgrenset fagområde. 4.2 Generelt om arbeidsformer i studiet Det er viktig at studentene møter og gjør erfaringer med mange ulike arbeidsformer. Dels følger valg av arbeidsformer av de ulike fagenes særegne tradisjoner og innhold. Dels handler det om at studentene skal utvikle både en praktisk og teoretisk basert kompetanse, i samsvar med førskolelæreryrkets mangfoldige krav. I barnehagen er samtalen vesentlig for kontakt med barn og voksne. Evnen til å uttrykke seg muntlig må trenes opp gjennom utdanningen. Samtale om og presentasjon av egne oppfatninger og kunnskaper overfor andre vil derfor stå sentralt. Gjennom forelesninger og annen lærerstyrt aktivitet, gjennom selvstendig lesing av litteratur og skriving av fagtekster, og ikke minst gjennom samarbeid med andre studenter, vil studentene tilegne seg en bred og variert kunnskap og kompetanse. Sentrale arbeidsformer i studiet er er: Forelesninger Diskusjon og samtale, muntlig presentasjon av oppgaver Lesing av fagpensum Skriving av fagtekster og arbeid med mappebidrag av ulik slag Prosjektarbeid Arbeid i naturen Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 3 av 22

15 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 Formidling Observasjon Estetisk/kunstneriske aktiviteter Arbeid i basisgruppe med og uten veileder (se lenger fram) Praktisk arbeid i barnehage og andre pedagogiske institusjoner Overnattingsturer og ekskursjoner 4.3 Studiedeltakelse Tilstedeværelse i undervisningen på høgskolen I prinsippet er alt organisert arbeid i førskolelærerutdanningen obligatorisk. Dette gjelder både undervisning og tidfestede oppgaver gjennomført individuelt og i grupper. Studenter som har for liten deltakelse i organisert arbeid vil ikke få vurdert eksamensmapper eller kunne gå opp til prøver under eksamensvilkår. Se Regler for tilstedeværelse i undervisningen ved DMMH. Tilstedeværelse i pedagogisk praksis Se Del 4, punkt Studiemodell og organisering Førskolelærerutdanningen, beskrevet i RP 2003, består av pedagogikk, fagligpedagogiske studier og fordypningsenhet. Praksisopplæringen er inkludert i de ulike studieenhetene. Til sammen utgjør dette 180 studiepoeng over tre år. De tre, overordnede temaområdene, ett for hvert studieår er Barn i lek og skapende aktivitet Natur, kultur og samfunn Profesjonalitet og faglig fordypninginnhold Undervisningen i pedagogikk er gjennomløpende alle tre år. En nærmere beskrivelse av innholdet i de ulike temaområdene finnes i del 2. Studiepoengene er fordelt ulikt over de tre temaområdene, slik nedenstående studiemodell viser:. 1 Semester Sum Fag - Temaområde Drama Forming Musikk Matematikk Naturfag med miljølære Fysisk fostring Samfunnsfag Norsk Kristendom, religion og livssyn Pedagogikk Fordypningsenhet Sum Uker praksis At antall studiepoeng per semester/temaområde er så pass ulikt fordelt, skyldes at det tas høyde for praksisperiodene slik at semester med mye praksis vil det være tilsvarende mindre plass til undervisning. Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 4 av 22

16 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/ Mulighet for internasjonalisering i 2.klasse Comparing Childhoods I 2.klasse, er det mulig å søke om å ta praksis i utlandet. De som får dette innvilget, skifter en periode fagplan til Comparing Childhoods. Dette starter normalt ved årsskiftet og varer til og med at praksisperioden er gjennomført. Undervisningen foregår på engelsk, sammen med utenlandske utvekslingsstudenter ved DMMH. Undervisningen er blant annet en forberedelse for utenlandspraksisen. I den perioden man følger Comparing Childhoods vil arbeidskrav og oppgaver gitt etter den herværende fagplanen erstattes av arbeidskrav og oppgaver gitt etter fagplanen til Comparing Childhoods. 4.6 Organisering av praksisopplæringen Veiledet pedagogisk praksis har et omfang på 21 uker, fordelt på alle 3 studieår. To av disse ukene legges til grunnskolens 1. klasse. I tillegg til den veiledede praksis som høgskolen organiserer, oppfordres studentene til å bruke referansebarnehagen(e) til basisgruppen (se del 3) flittig gjennom hele studiet. Praksisperiodene er fordelt slik utover i studiet: Studieår Temaområde Praksis 1. Barn i lek og skapende aktivitet uker veiledet pedagogisk praksis, begge om høsten 2. Natur, kultur og samfunn 2 uker veiledet grunnskolepraksis i høstesemesteret. 8 uker veiledet pedagogisk praksis i vårsemesteret 3. Totalt hele studiet: Profesjonalitet og faglig fordypning 5uker veiledet pedagogisk praksis i vårsemesteret 21 uker veiledet pedagogisk praksis I 2. og 3. studieår er det muligheter for å gjennomføre praksis i utlandet. Det blir informert om muligheten for å søke slik praksis om høsten 2. studieår. Samlet oversikt over temaområder og praksis fordelt på tre år (U = undervisning, BhPx = barnehagepraksis, GrPx = grunnskolepraksis): 1.år høst 1.år vår 2.år høst 2.år vår 3.år høst 3.år vår U BhPx U BhPx U U GrPx U U BhPx U U BhPx U Temaområde 1 Temaområde 2 Temaområde 3 5. Vurdering Vurdering er både veiledning underveis i studiet og en endelig evaluering på slutten av studiet. Vurdering er derfor en viktig del av læringsprosessen og skal bidra til at studentene utvikler forståelse for formålet med studiet og får innsikt i egne forutsetninger for førskolelæreryrket. Gjennom vurderingen i løpet av studiet skal studentene få veiledning om bl.a. arbeidsgang, arbeidsresultat og samarbeid. Veiledningen skal gi stimulans til å ta fatt på nye arbeidsoppgaver. Videre skal vurderingen tjene til å gi informasjon til tilsettingsorgan og til andre institusjoner om de kvalifikasjonene studentene har for arbeid i barnehage og grunnskolens første år, eller for videre studier. Vurderingene er også et middel høgskolen kan bruke for å vite om kvalitetsmålene er nådd, og om det er behov for endringer. Vurderingsformene skal være varierte og avspeile innhold og arbeidsformer i hvert enkelt temaområde. Vurderingen omfatter: Studentenes vurdering av eget arbeid (spesielt i forhold til praksis, prosjektarbeid, gruppearbeid, aktivitet i timene, deltakelse for å fremme konstruktivt studiemiljø) Student- og lærervurdering av innhold, opplegg og arbeidsform knyttet til plan for temaområdene. Gjennom slike vurderinger, systematisert gjennom arbeid med handlingsplan for vurdering av studiekvalitet, vil studentene medvirke til utvikling av utdanningen, både på kort og lang sikt. Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 5 av 22

17 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 Lærervurdering av studentenes arbeider under studiet og ved slutten av studiet. Vurderingene som studentene gjør av høgskolens virksomhet inngår i høgskolens system for utvikling av studiekvalitet. Denne type vurderinger gjøres i hovedsak i desember og juni via et Internett-basert spørreskjema. Det er obligatorisk for studentene å gjennomføre denne vurderingen, og det settes av tid på undervisningsplanen til det. Disse systematiske vurderingsordningene er studentenes viktigste kanal til å påvirke egen og etterfølgende studenters arbeidshverdag ved DMMH Studiedeltaking og obligatoriske krav Det forventes at studentene møter opp til all tilrettelagt undervisning og basisgruppearbeid. For å få godkjent de ulike delene av førskolelærerutdanningen må studenten ha fått godkjent alle obligatoriske mappebidrag (se neste punkt) og andre arbeidskrav, samt eventuelle eksamener. Se ellers Regler for avsluttende vurdering, tilstedeværelse i undervisningen og vurdering/behandling av arbeidskrav. Praksisperiodene er obligatoriske og har egne regler for bestått praksis. Se Plan for pedagogisk praksis (del 4). 5.2 Mappevurdering som vurderingsform Vurderingsformene vil variere. Som nevnt foran er mapper en sentral arbeids- og vurderingsform i studiet. Mapper som arbeidsform innebærer at oppgaver og arbeider av ulike slag blir kommentert og gitt veiledning på av medstudenter og lærer. Mappe kan dels være en fysisk mappe/perm, en virtuell/elektronisk lagringsplass eller et uttrykk for at ting blir tatt vare på, i en skuff eller annet sted. Hvordan mappen i det enkelte fag skal være vil faglærer gjøre rede for. Ved at oppgaver studentene arbeider med underveis i studiet også er utgangspunkt for sluttvurdering i de enkelte fagene, forener mappevurdering underveisvurdering og sluttvurderingen, og sikrer slik at det er samsvar mellom arbeidsmåter og vurderingsformer i studiet. For oversikt over konkrete mappebidrag som skal gjennomføres, se pkt. 5 om vurdering under hvert temaområde i del 2 av fagplanen. For hvert fag eller fagkombinasjon som skal ha en sluttkarakter på studentens vitnemål skal det være en egen mappe der arbeider og oppgaver (mappebidrag) innen faget/fagkombinasjonen samles. Denne samlemappen følger studenten gjennom studiet til sluttvurderingen i det aktuelle faget skal gjennomføres. Mappene blir slik en dokumentasjon på studentens faglige utvikling gjennom studiet. Ved avsluttet fagstudium skal et bestemt antall bidrag utgjøre eksamensmappen og som skal danne grunnlag for avsluttende vurdering i faget/fagkombinasjonen, eventuelt sammen med skriftlige og/eller praktiske/estetiske eksamensformer. For hvert fag/fagkombinasjon vil det være egne regler for hvordan bidragene til eksamensmappen blir valgt ut. Disse reglene skal formidles til studentene ved oppstart av de aktuelle enhetene gjennom en såkalt presiseringsinstruks. Det vises for øvrig til Forskift om studentopptak, eksamen m.v. og til Reglement og retningslinjer for mapper. 6. Litteraturliste Fagene som inngår i de tre, overordnede temaområdene vil ha egne litteraturlister. Det er også egne litteraturlister for fordypningsenheter 3. studieår. I tillegg kan hver enkelt faglærer anbefale utfyllende litteratur i tilknytning til de enkelte deltemaene, hvis dette er hensiktsmessig. Det tas forbehold om endringer i litteraturlistene. DEL 2: Fagplan for bachelor-førskolelærerutdanning, hovedmodellen TEMAOMRÅDE 1: Barn i lek og skapende aktivitet (1. ÅR) 1. Innledning og begrunnelse I løpet av den første studietiden legges det vekt på å utvikle studentens trygghet og tilhørighet til basisgruppe, klasse og til studiestedet. Studentene møter høgskolen med ulike erfaringer, kulturell bakgrunn og forutsetninger. Det er viktig å ta utgangspunkt i de ulike forutsetninger med mål å etablere gode studentrelasjoner som igjen får betydning for studiearbeidet. Studenten skal utvikle bevissthet om seg selv i samspill med barn og forstå at barnets utvikling er relasjonelt betinget, noe som igjen forutsetter selvinnsikt og kunnskap om samspillsprosesser. Leken utgjør en sentral del av barndommen. Barnets utvikling og læring er nært knyttet til leken, noe som forutsetter at studenten tilegner seg kunnskap og forståelse for lekens uttrykk og mangfold. Ikke minst er det viktig at studentene utvikler forståelse for at leken har sin egenverdi. Det er viktig at studentene tidlig, både enkeltvis og i grupper, gjør erfaringer med barn i barnehagen, og reflekterer over hvordan samspill mellom barn og barn og mellom barn og voksne (ikke minst studentenes egne erfaringer med slikt samspill) har betydning for barns opplevelser i barnehagen og deres utviklingsmuligheter. Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 6 av 22

18 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 Studenten skal gjennom kunnskap i ulike fag kunne stimulere barna bredt og legge til rette for et godt pedagogisk miljø. Bevissthet om eget pedagogiske grunnsyn skal videre danne grunnlag for didaktisk tenkning og planlegging. Hva slags syn man har på både barnet, seg selv, oppdragelsen og livet innvirker på pedagogisk praksis. Å se barnet som kompetent og aktiv deltager medfører blant annet at man inntar en voksenrolle som er mer preget av å være veileder enn å være formidler. 2. Mål Studenten skal i løpet av temaområde 1: utvikle forståelse og bevissthet om det å være student i samarbeidsrelasjon til andre gjøre erfaringer med samhandling med barn (under praksis) og reflektere over disse erfaringene tilegne seg kunnskaper innenfor og erfaringer med grunnleggende elementer innen fagene drama, musikk, forming, fysisk fostring og matematikk observere og gjøre erfaringer med hvordan ovennevnte fag gjør seg gjeldende i barnehagens pedagogiske virksomhet tilegne seg kunnskap om barn i lek, utvikling og samhandling med særlig fokus på å forstå utvikling i et kultur- og samspillsperspektiv tilegne seg kunnskap om småbarnspedagogikk tilegne seg kunnskap om barn med behov for særskilt hjelp og støtte få erfaring med å utvikle kunnskap om tilrettelegging av skapende og ekspressive aktiviteter for barn få erfaring med og kjennskap til uteaktivitet om vinteren for barn utvikle bevissthet om mangfoldet i naturen og gjøre bruk av dette i arbeid med barn 3. Innhold Deltema: a. Egenutvikling og samarbeidslæring 1. studentrollen og læring gjennom egen aktivitet 2. egenutvikling og innsikt i egne forutsetninger 3. gruppeprosesser og samarbeidslæring 4. prosessorientert læring b. Møte med barnet og barnehagen 1. barn i lek og samspill i barnehagen 2. samhandling voksne barn, med utgangspunkt i egne erfaringer 3. fagenes tilstedeværelse i barnehagens virksomhet 4. pedagogisk teori og grunnsyn som utgangspunkt for arbeid med barn 5. språk som tenkeredskap for barn 6. observasjon som grunnlag for didaktisk tenkning og planlegging c. Faglig kunnskap og innsikt 1. fortellinger fra eget liv og lekerfaringer fra egen barndom som utgangspunkt for og tilnærming til faglig innsikt 2. erfaringer og innsikt i hvert fags egenart og sammenhengen mellom dem 3. fysisk aktivitet og fysisk utvikling 4. struktur og orden i naturen og kulturen d. Lek, utvikling og samspill 1. barn i lek, utvikling og samspill gjennom (estetiske) opplevelser, uttrykk og skapende prosesser Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 7 av 22

19 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 2. barns fysisk-motorisk utvikling 3. barns musikalske opplevelse, væremåter og uttrykksformer 4. barn med behov for hjelp og særskilt støtte 5. småbarns særegne samværsformer, lek og uttrykksmåter 6. barns lek og spill som matematisk aktivitet 7. gjennom utforskning og argumentasjon mot matematisk kompetanse e. Vinterfriluftsliv 1. ski- og snølek og vinterfriluftsliv 2. naturen om vinteren, arena for estetiske og matematiske opplevelser og aktiviteter 3. snø og is som formingsmateriale 4. vinterøkologi f. Skapende og ekspressive aktiviteter for barn 1. barns dramatiske lek og dramapedagogisk arbeid i barnehagen 2. barns utvikling i to og tredimensjonale visuelle uttrykk og matematisk forståelse 3. tilrettelegging av estetisk arbeid i barnehagen 4. arbeid med rom, form og tid i forhold til komposisjon og barns lek 5. musikk og sanglek 6. dans og ekspressive aktiviteter 7. mangfoldet i naturen, naturstudier i nærmiljøet 8. vårt fysiske verdensbilde 9. planter og dyr om våren 10. eksperimentell lek med snø og is, luft og vann, lys og lyd 11. lek og forming med naturmaterialer 12. naturlekeplassen 13. uteaktiviteter og friluftsliv 14. matematisk oppdagelse og kunnskap gjennom form og mønster 4. Arbeidsmåter Se generell del punkt Vurdering Temaområde 1 Om mappebidragene henvises det også til presiseringsinstruksen i faget (jfr i Forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH), som kan modifisere nedenstående. Fag (stp) Arbeidskrav Mappebidrag Eksamen Drama (4+3) *Visning av prosjekt, og gruppesamtale samt gruppenotat fra arbeidet Mappebidrag 1: *Tverrfaglig individuelt skriftlig opplegg i drama, forming og musikk som gjennomføres i referansebarnehagen (høsten 2.kl) Forming (4+6) *Praktisk arbeid *Tre museumsbesøk og refleksjonsnotat Mappebidrag 1: *Barns formingsuttrykk Mappebidrag 2: *Tverrfaglig individuelt skriftlig opplegg i drama, forming og musikk som gjennomføres i referansebarnehagen Eksamensmappe: Hvert mappebidrag teller 50 %. Fysisk fostring (7+4) *Skriftlig oppgave om sansemotorisk teori *Hjerte- og lungeredning *Vinterkurs *praktisk metodisk prøve Mappebidrag 1: *Observasjonsoppgave Mappebidrag 2: *skriftlig prøve?? Eksamensmappe: Mappebidrag 1: 40% Mappebidrag 2: 60% Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 8 av 22

20 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 Musikk (4+6) Pedagogikk (7+6) Matematikk (0+6) Naturfag med miljølære(0+7) *Presentasjon av arbeid med estetiske virkemidler *Gjennomført konsert/forestilling *Godkjent gitarkurs *Gruppeoppgave om sosiale prosesser *Artssamling (som skal leveres til høsten) *Gruppeoppgave i samarbeid med matematikk Mappebidrag 1: *Tverrfaglig individuelt skriftlig opplegg i drama, forming og musikk som gjennomføres i referansebarnehagen Mappebidrag 2: *Skriftlig oppgave om barns musikalske utvikling i et helhetlig perspektiv Mappebidrag 1: *Studentrolle og samarbeid Individuell oppgave om arbeid i basisgruppe/gruppeprosesser Mappebidrag 2: *Samspill barn voksen Individuell oppgave med utgangspunkt i praksisfortelling fra 1. del av praksis Mappebidrag 3: *Individuell oppgave knyttet til barns utvikling, samhandling og uttrykksformer. Mappebidrag 1: *Barn og matematikk. En feltundersøkelse av matematikk i barns hverdag, utføres i løpet av høsten i referansebarnehagen. Gruppearbeid Mappebidrag 1: *Eksperimentell oppgave i forbindelse med praksis eller i referansebarnehage Eksamensmappe: Mappebidrag 1: 40% Mappebidrag 2: 40% Ett refleksjonsnotat fra ett av arbeidskravene (20%) (vår 3.klasse) (høsten 2.kl) (høsten 2.kl) 6. Litteratur Felles: Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om barnehager (barnehageloven). Lov av 17. juni 2005, nr. 64. Lastes ned fra Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsdepartementet (2006). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Lastes ned fra Kunnskapsdepartementet: Pedagogikk: Bae, B. (1996): Det interessante i det alminnelige, Pedagogisk Forum, Oslo. ISBN: Kap. 8 og s. Birkeland, L.(1998): Pedagogiske erobringer, Pedagogisk Forum, Oslo, ISBN Kap 1, 3, 4 og s Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T.H. (2000): Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning, Abstrakt forlag, Oslo. ISBN Kap s. Gunnestad, A. (2003): Didaktikk for førskolelærere. En innføring, 3. utg., Tano Aschehoug, Oslo. ISBN Kap s. Hendry, L. og Kloep, M. (2003): Utviklingspsykologi i praksis, Abstrakt forlag, Oslo. ISBN Kap og 8, 182 s. Lillemyr, O.F. (2001): Lek på alvor. Førskolebarn og lek - en spennende utfordring, 2. utg., Universitetsforlaget, Oslo. ISBN s. Løkken, G (2004): Toddlerkultur Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen, Cappelen akademisk forlag, Oslo. ISBN s. Løkken, G. og Søbstad, F. (1999): Observasjon og intervju i barnehagen, 2. utg., Tano Aschehoug, Oslo, ISBN s. Røkenes, O.H. og Hanssen, P-H. (2002): Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker, Fagbokforlaget, Bergen ISBN Kap.1 og s Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 9 av 22

21 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 Ytterhus, B. (2002): Sosialt samvær mellom barn inklusjon og eksklusjon i barnehagen, Abstrakt forlag. ISBN Kap. 2, 3, 4, s. Kompendium om barndom og lek, TAPIR: o o Dahlberg, G., Moss, P og Pence, A. (2002): Den tidlige barndommen som konstruksjon: Hva tror vi om den?, I: Fra kvalitet til meningsskaping morgendagens barnehage, Kommuneforlaget, Oslo, s Johansson, B. (1996): Barnet i postmoderniteten, I: Brembeck, H og Johansson, B. (red.): Postmodern barndom, Skrifter från etnologiska föreningen, Gøteborg, s o Kampmann, J (2000): Den moderne barndom og legens kulturelle betydning, I: Plads til leg, Tidsskrift for Børne- og Ungdomskultur, Nummer 1, Odense, s o Mouritsen, F (1996): Projekt afvikling. Børns legekultur og udviklingskonstruktionen, I: Legekultur, essays om børnekultur, leg og fortælling, Odense Universitetsforlag, Odense, s o Olofsson, B.K. (1993): Hva er lek?, I: I lekens verden, Pedagogisk Forum, Oslo, s o o o Rasmussen, T.H. (1996): Lek og kropp, I: Orden og kaos, elementære grunnkrefter i lek, Forsythia,,s... (s i dansk utg.) Rasmussen, T.H. (2001): Legetøjets fænomenologi og Legetøj mellem det moderne og postmoderne, I : Legetøjets virtuelle verden, Semi-forlaget, København, s Åm, E. (1989): Lekens skjulte struktur, I: På jakt etter barneperspektivet, Universitetsforlaget, Oslo, s Drama: Lindqvist, G Lekens muligheter. Ad Notam Gyldendal. ISBN s Sæbø, A.B. og Flugstad, P Drama i barnehagen. Universitetsforlaget. ISBN s Matematikk: Solem, I.H., og Reikerås, E.K. (2001): Det matematiske barnet, Caspar Forlag ISBN Doverberg, E. og Samuelsson, I.P. (2001): Små barn i matematikkens verden, Pedagogisk Forum ISBN Høines, M.J. (1998): Begynneropplæringen, Caspar Forlag, Landås, ISBN Kompendium Forming: Carlsen, K., Samuelsen, A.M. (1992): Inntrykk og uttrykk. Estetiske fagområder i barnehagen. Ad Notam Gyldendal, Oslo. ISBN (143s) Haabesland, A.Å., Vavik, R..(2000): Kunst og håndverk- hva og hvorfor. Fagbokforlaget, Bergen. ISBN (185s) Klausen, S., Grangaard H., (2000): Vis hvad vi gør! En bok om dokumentation og rummets betydning i det pædagogiske arbejde. Forlaget Børn & Unge, København. ISBN (96s) Læreplan for kunst og håndverk 1.klasse. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen /KUF 1996 ISBN Ett barn har hundre språk. Video, Utbildningsradion, Stockholm (1994) Målarprogram från Klara barnstuga målaratelje. Video. Utbildningsradion, Stockholm(1994) Musikk: Kirk, E. (red.)(1997): Musik og pædagogik, Forlaget Modtryk, Århus, ISBN Kap 3,4,5,6,7,10,11,12. Ca. 100 s. Lie, J.B. (1997): Grip Musikken. 2. utg., Universitetsforlaget, Oslo, ISBN s Ramfjord, L. (2005): Gi lyd! Lydarbeid og musikk med barn, 2. utg, Tano, Oslo. ISBN s Stehouwer, G. og Nilsen, H. (1994): Musikk mellom liten og stor, Norsk Musikkforlag, ISBN s Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 10 av 22

22 FLUOR-komiteens utkast, til møtet Sak HR 47-1/06 Barnesangbok etter klassens valg. Ca. 100 s. Kompendium: Fysisk Fostring: o Hanken, I.M. og Johansen, G. (1998): Musikkundervisningens didaktikk. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo Kap. 8 og 13. Ca. 25 sider; o Sundin, B. (2001): Barns Musikaliska utveckling. Liber Utbildning,. Side o Noter og aktuelle artikler kommer i tillegg til bøkene. Ca 100 s. Jagtøien, G.L. og Hansen, K. (2000): I bevegelse. Sansemotorikk, leik, observasjon, Gyldendal Undervisning, Oslo, ISBN s Berg, A. og Kippe, K. (2006). Småbarnas kroppslige verden. Sebu Forlag. 160 s Fysisk fostring i barnehagen. (2005). Kompendium for grunntrinnet. Tapir. Naturfag med miljølære: Johansson, Stina (1995/1996): Rundt i naturen sammen med barna 1 og 2. AdNotam Gyldendal. ISBN og s. Wedøe, Leif (2005): Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole, 3. utg. Capp. akad. forlag ISBN s. Kompendium naturfag med miljølære. 188 s. TEMAOMRÅDE 2: Natur, kultur og samfunn (2. klasse) 1. Innledning og begrunnelse Barnehagens innhold er formidling av en kultur, og som kulturformidlere må studentene utvikle bevissthet om egen kultur og religion, og tilegne seg kjennskap til andre kulturer og religioner. Det er viktig å kunne ta stilling til og være seg bevisst hva man velger å inkludere i det kulturelle innhold som formidles i barnehagen og på hvilken måte dette kan bidra til danning og en styrket kulturell identitet både for barnet og den voksne. Kultur for barn handler både om å balansere mellom tradisjon og fornyelse, og om å gi rom for voksnes kultur formidlet til barn, så vel som barns egen kultur. Barnehagen må forholde seg til en barnekultur i endring, og det mediesamfunn barn og barnehagen omgis av. Språk og kultur henger nøye sammen. Språket former vår forståelse og våre uttrykk. I arbeidet med barn må førskolelæreren ha kompetanse til å observere barns muntlige språk, og kunne legge til rette for barns videre språkutvikling og kommunikasjon, samt kunne vurdere når det er behov for særskilte støtte. Studentene må derfor tilegne seg kunnskap om språkets betydning for kommunikasjon og samspill, utvikle bevissthet om eget språk, og tilegne seg ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i barnehagen. Studiet skal også gi studentene innsikt i problemstillinger knyttet til barns tilegnelse av lese-, skrive- og matematikkferdigheter. Dette emneområdet inngår som en sentral del av barns grunnleggende erfaringer i barnehagealder. I tilknytning til praksis i grunnskolens 1. årstrinn, skal studentene observere hvordan dette ivaretas i overgangen mellom barnehage og skole, samt erfare pedagogiske utfordringer som lærere står overfor i møte med de yngste barna. I norsk kultur har naturen og opplevelser i og av naturen stått sentralt. Det er viktig at barnehagen legger til rette for at barn også i dag møter naturen på måter som gir opplevelser av glede, undring, mestring og fellesskap, og studentene må få både kunnskaper og erfaringer som gjør dem i stand til å gi barn slike naturopplevelser. Vi lever i et flerkulturelt samfunn som krever innsikt i og forståelse for ulike kulturelle og religiøse uttrykksformer. Gjennom førskolelærerstudiet skal studentene utvikle kjennskap til, toleranse og respekt for ulike kulturer og bli i stand til å etablere møtesteder i barnehage og skole slik at alle barn får styrket sin kulturelle identitet. Utvikling av barnehagen som danningsarena forutsetter kunnskap om pedagogisk ledelse, både teoretisk og praktisk. Det krever videre kunnskap om og ferdigheter innen kommunikasjon, samarbeid og veiledning, samt kunne se barnehagen som organisasjon, og være i stand til å initiere og lede endringsprosesser. Dette skal temaområde 2 ivareta gjennom både teoretisk og praktisk arbeid. Ledelse innebærer ansvar for å se det enkelte barnets behov for hjelp og støtte, og legge forholdene til rette for at både barn, familier og personale ivaretas. Dette fordrer etisk bevissthet og profesjonalitet i yrkesrollen, særlig i møte med barn og voksne i livskriser. 2. Mål Fil: J:\HR\060609\47-1-Fluorplan06-09.doc Opprettet: :31:00 Denne versjon: :31:00 Fluorkomiteen side 11 av 22