Disposisjon. I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid? Fravær fra arbeid. Definisjoner

Transkript

1 I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid? Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Oppsummering 2 Definisjoner Sick leave Time away from work because of Cambridge Advanced Learner's Dictionary Permission to be away from work because of ; the period of time spent away from work: to be on sick leave Oxford Advanced Learner's Dictionary Sickness absence: when absence from work is caused by disease, injuries or Tellnes 1989 Sick leave, sickness absence, sick absence, sickness absenteeism, and medical absence are synonymous terms Tellnes Fravær fra arbeid Tellnes Sykefravær Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), SSB Percentage of employed people reporting absence due to during the survey s reference weeks Seasonal adjusted. Oppsummering 5 6 Mastekaasa 2010 (Idébanken inkluderende arbeidsliv) 1

2 Sykefravær 3. kvartal (% av mulige arbeidsdager) Sykefravær 3. kvartal (antall tapte arbeidsdager) Prosent av mulige arbeidsdager tapt pga. legemeldt sykefravær. Kilde: NAV Antall tapte arbeidsdager totalt pga. legemeldt sykefravær. Kilde: NAV % Total Men Women Total Men Women Sykefravær i de nordiske land Prosent med sykefravær i løpet av referanseukene i de nordiske Arbeidskraftundersøkelsene Kilde: Eurostat. Noen norske tall I løpet av 1 år 1.4 mill legemeldte sykefravær persons er sykmeldt I tapte arbeidsår pga. sykefravær Sykmeldingsdiagnoser 2009 (% of tapte arbeidsdager i 3. kvartal) Muskel- og skjelettlidelser 41% Psykiatriske lidelser 19% Langeland, NAV 2010 Mastekaasa 2010 (Idébanken inkluderende arbeidsliv) 9 10 Oppsummering 11 Har sykefravær sammenheng med helse? 12 2

3 Sykefravær og helse Forutsetninger for sykepenger i Norge Nedsatt arbeidsevne pga. nedsatt funksjon forårsaket av egen sykdom eller skade (NAV) Diagnosekoder på sykmeldinger International Classification of Primary Care (ICPC-2) Diagnosekategorier Prosesskoder (type undersøkelse) Symptomdiagnoser () Kliniske diagnoser: Infeksjoner Svulster Skader Medfødte misdannelser Andre diagnoser 13 Illness disease sickness hypotetisk sammenheng Wikman et al Illness disease sickness sammenheng funnet Sykefravær og helse Selvrapportert helse en sterk prediktor for sykefravær Jo lengre sykefravær, jo sterkere var sammenhengen mellom baseline helse og sykefraværsrater Marmot et al Sykefravær en sterk prediktor for dødelighet Sykefraværsrate (legemeldt) var en sterkere prediktor for mortalitet enn veletablerte selvrapporterte helsemål og objektive mål på spesifikke medisinske tilstander Kivimäki et al Wikman et al Sykefraværsmodell Har sykefravær sammenheng med arbeid? 17 Alexanderson & Norlund

4 Arbeidsuførhet Arbeidsuførhet er manglende evne til å utføre vanlige aktiviteter eller fylle tradisjonelle sosiale roller Fordi uførheten er relatert til arbeidets aktiviteter og krav, kan samme funksjonsnedsettelse føre til forskjellige grader av arbeidsuførhet Stattin 2005, Labriola 2008 Arbeidsuførhetmodeller Uførhet med type I-årsak Overgang til sykerollen pga. sykdom Arbeidsuførhet må forstås som et relasjonelt begrep, som en interaksjon mellom individuelle ressurser og arbeidslivets krav Westin Uførhet med type II-årsak Overgang til sykerollen pga. endringer i arbeidet med høyere jobbkrav Westin 1994/ Kompleks sykefraværsmodell Arbeidsrelatert sykefravær Non-workrelated ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial -related ability Sick leave content satisfaction Motivation Social environment Individual factors: health, age, gender, education, family Alexanderson & Norlund ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial content Social environment Arbeid Helse satisfaction Non-workrelated -related Individual factors: health, age, gender, education, family ability Motivation Sick leave 23 Arbeid helse Tilskrivbare andeler Arbeidsrelatert mortalitet (Finland) i relevante sykdoms- og alderskategorier: 7% (10% blant menn, 2% blant kvinner) for alle sykdommer og aldre: 4% Nurminen & Karjalainen 2001 Global burden mht. utvalgte arbeidsrelaterte sykdommer og skaderisiko ryggsmerter 37% Punnett et al hørselstap 16% KOLS 13% astma 11% lungekreft 9% leukemi 2% skader 8% Nelson et al

5 Arbeid Sykefravær ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial content Social environment satisfaction Non-workrelated -related Individual factors: health, age, gender, education, family ability Motivation Sick leave 25 Oppsummering 26 Arbeidsrelatert sykefravær: Selvrapportert SSB, Levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø 2006 (LKU 2006, SSB) Spørsmål om selvrapportert sykefravær: Har du i løpet av de siste 12 månedene hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager? (18%) Var årsaken til fraværet helseproblemer som helt eller delvis skyldtes jobben din? (7%) Nesten 40% av personer med sykefravær > 14 days mente at fraværet skyldtes jobben Store forskjeller mellom yrker 27 Forskjeller mellom yrker mht. arbeidsrelatert sykefravær LKU 2006, SSB NOA Arbeidsrelatert sykefravær: Selvrapportert Bedrifts- eller bransjespesifikke studier Offshore: 33% av sykefraværet ble rapportert å være arbeidsrelatert Treforedlingsindustry: 25% (hovedsakelig forårsaket av arbeidsforhold) Mehlum & Kjuus 2005 Fiske- og havbruksnæring: 20% Benonisen 1998 Arbeidsrelatert sykefravær: Selvrapportert eller legevurdert Arbeidsrelaterte faktorer og sykefravær 1413 pasienter sykmeldt av 118 allmennleger Fysisk arbeidsbelastning medvirkende til helseproblemene som førte til sykefraværet hos 48% Psykologiske faktorer medvirkende hos 32% Store forskjeller mellom yrker, type arbeid og type av helseproblem Tellnes et al

6 Kan vi stole på selvrapportering? Arbeidsrelatert astma Sammenligning av selvrapportert og legevurdert sammenheng med arbeid for smerter i nakke/skulder/arm Smertene ble noe hyppigere vurdert å være arbeidsrelatert ved selvrapportering Betydelig uenighet om hvilke smerter som var arbeidsrelatert Konklusjon: Selvrapporterte data kan brukes som et grovt mål på arbeidsrelatert sykdom i befolkningen Mehlum et al Arbeidsrelatert sykdom blant sykmeldte astmatikere 824 personer (18 55 år) i Midt-Norge sykmeldt for astma > 16 dager 70 % hadde arbeidsrelatert astma luftveisplager i forbindelse med arbeidet bedring ved fravær fra arbeidet 32 Leira et al Selvrapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer i HUBRO 18% av personer med astmasymptomer mente symptomene skyldtes arbeidsforhold Mehlum et al Arbeidsrelaterte helseproblemer og arbeidsevne Faktorer av betydning for selvrapportert arbeidsevne 723 sykdomsrelaterte besøk hos arbeidsmedisiner i Finland Selvrapportert sammenheng med arbeid (helseproblem forårsaket eller forverret av arbeid) Selvrapportert arbeidsevne Selvrapportert sammenheng med arbeid økte risikoen for arbeidsuførhet Martimo et al Arbeidsrelaterte helseproblemer og arbeidsevne Martimo et al Oppsummering 35 Arbeidsforhold som er studert Fysiske arbeidsforhold Ergonomiske faktorer Tungt fysisk arbeid / tunge løft Belastende arbeidsstillinger eller arbeidsbevegelser Repetitivt arbeid Støy, vibrasjoner Psykososiale arbeidsforhold Psykologiske jobbkrav Jobbkontrol, decision latitude, decision authority Sosial støtte fra leder/kolleger Organisatoriske faktorer Arbeidstid 36 6

7 Svensk oversiktsarbeid 2004: Årsaker til sykefravær environment factors Scientific evidence General studies (84 on work characteristics) Physical working conditions (particularly ergonomic load) Limited Low psychological control over the work situation Moderate Back and neck disorders (48 articles in total) Acute disorders ing with heavy lifting or with a bent or rotated back Low work satisfaction Low decision latitude at work back or neck disorders Chronic disorders Higher physical workload (self-reported) Low work satisfaction Limited Moderate Limited Limited Limited General studies: Allebeck & Mastekaasa Back and neck disorders: Hansson & Jensen 37 Årsaker til sykefravær The literature on working conditions and sykefraværis extensive. Statistical associations between certain working conditions and sykefraværare also well documented. However, there are major problems in drawing conclusions on causal relationships. None of the studies address problems of selection, and the control for confounding is often deficient. Allebeck & Mastekaasa Arbeid Sykefravær Årsaker til sykefravær ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial Non-workrelated -related ability Sick leave A problem in this area of research concerns the difficulty in distinguishing the causes of disease from the causes of sick leave. Most people having a disease are not on sick leave. SBU summary and conclusions Scand J Public Health 2004;32 (Suppl 63) content satisfaction Motivation Social environment Individual factors: health, age, gender, education, family Dansk sykefraværsforskning Dynamic work disability model for sickness absence and return to work Thomas Lund & Merete Labriola et al. 17 longitudinelle studier på sykefravær 11 på prediktorer for sykefravær 3 på tilbakevending til arbeid (return to work, RTW) 3 på konsekvenser av sykefravær (uførepensjon, dødelighet) Kombinasjon av survey og registerdata 3 arbeidsmiljøkohorter Nasjonalt trygderegister Lund & Labriola SJWEH Labriola

8 Prediktorer for sykefravær Fysiske arbeidsforhold Risikofaktorer for langtidssykefravær 8 uker Hazard ratio (HR) environment factors Women Men Extreme bending/twisting of neck/back ing mainly standing/squatting Lifting/carrying loads Pushing/pulling loads Lund et al Risikofaktorer for sykefravær > 6 dager/år Arbeide med armer løftet, hender vridd(or 1.30) Repetitivt monotont arbeid (OR 1.23) Labriola et al Prediktorer for sykefravær Støy og arbeidstid Støy Kraftig støy ¼ ¾ av arbeidstiden (menn): sykefravær 2 uker (HR=1.43) Clausen et al Skiftarbeid Ingen statistisk signifikante assosiasjoner i justerte modeller Tüchsen et al Kveldsarbeid ( ) blant kvinnelige sykehjemsansatte sykefravær 2 uker (Rate Ratio, RR=1.29) sykefravær 8 uker (RR=1.24) Tüchsen et al Tilskrivbare andeler (AF) av arbeidsmiljøeksponeringer 40% av høyt sykefravær (> 6 dager/år) ble tilskrevet to arbeidsmiljøfaktorer Labriola et al 2006 Langtidssykefravær ( 8 weeks) Menn Løfte eller bære tungt: AF=28% Arbeid stående eller huksittende: AF=23% Kvinner Arbeid med bøyd eller vridd nakke eller rygg: AF=27% Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer Ingen signifikant effekt etter gjensidig justering, men noen faktorer forklarte 12-15% (hver) ujustert Christensen et al Tilskrivbare andeler (AF) av arbeidsmiljøeksponeringer respondenter fra 52 danske arbeidsplasser fulgt i 2 år 7 psykososiale faktorer forklarte 29% av alle sykefraværsdager selvbestemmelse (decision authority): 12% sosial støtte fra ledere: 8% psykologiske krav: 6% forutsigbarhet: 5% utviklingsmuligheter (skill discretion) sosial støtte fra kolleger meningsfylt arbeid Nielsen et al Kvinner Røyking (AF=25%) Menn Røyking (AF=17%) Prediktorer for sykefravær AF av helserelatert atferd Ingen assosiasjoner med andre variabler Alkoholbruk Overvekt Fysisk aktivitet på fritid Christensen et al Oppsummering 48 8

9 Arbeidsrelaterte prediktorer for return to work (RTW) Tid til første RTW Arbeidsmiljø Høye emosjonelle krav (HR=0.90) Høy jobbsikkerhet (HR=0.93) Stillesittende arbeid (HR=0,93) Arbeidsgiverkarakteristika Privat arbeidsgiver (HR=1.21) Bedriftsstørrelse: 20 ansatte (HR=0.86) Lund et al About 100 different determinants of RTW outcomes were identified. Their impact varies across different phases of the disablement process. Krause et al Arbeidsrelaterte prediktorer for return to work (RTW) RTW innen 4 uker Lite meningsfylt arbeid (OR=0.67) Framoverbøyd arbeidsstilling (OR=0.71) Arbeid med vridd rygg (OR=0.75) Repetitive arbeidsoperasjoner (OR=0.74) RTW innen 1 år Framoverbøyd arbeidsstilling (OR=0.68) Repetitive arbeidsoperasjoner (OR=0.64) Varighet av sykefraværsperioder Lave utviklingsmuligheter (low skill discretion) (RR=1.15) Lite meningsfylt arbeid (RR=1.25) Løfte > 30 kg (RR=1.29) Skyve/trekke tungt (RR=1.18) Labriola et al Labriola 2008 Dynamic work disability model resultater 51 Oppsummering 52 Endringer i arbeidssituasjon og sykefravær Konsekvenser av en fabrikknedleggelse Studiegruppen (som mistet jobben da fabrikken måtte stenge) hadde i gjennomsnitt dobbelt så høyt sykefravær det første året, sammenlignet med kontrollgruppen (nabofabrikk under den samme bedriften) Westin et al Uførhet med type II-årsak Westin Nedbemanning og sykefravær blant gjenværende i bedriften Resultatene varierer Mer enn fordobling av sykefravær etter stor (> 18%) vs. mindre (< 8%) nedbemanning, blant fast ansatte, spesielt > 44 år Vahtera et al. 1997, 2004 Norge : Svak reduksjon i sykefravær de første 2 årene etter nedbemanning, fulgt av en økning til et høyere nivå enn i andre bedrifter Kolstad, NAV 2005 Norge : Få, om noen effekter på sykefravær blant gjenværende i bedriften Østhus & Mastekaasa 2009 Reduksjon i langtidssykefravær blant kvinner etter nedbemanning Theorell et al

10 Oppsummering 55 Arbeidsrelatert sykdom Definisjonen av arbeidsrelatert sykdom vil variere med kontekst og formål I forebyggende sammenheng: forårsaket av arbeidsforhold (årsak) delvis forårsaket av arbeidsforhold (medvirkende årsak) forverret av arbeidsforhold (symptomforverring) Mehlum Arbeidsrelatert sykefravær vil omfatte sykefravær pga. sykdom forårsaket av arbeidsforhold delvis forårsaket av arbeidsforhold forverret av arbeidsforhold Forebygge sykdom = forebygge sykefravær Arbeidsrelatert sykefravær De fleste tilfeller av sykefravær kan forebygges eller forkortes ved tiltak på arbeidsplassen og vil på den måten ha sammenheng med arbeid Arbeidsrelatert sykefravær burde derfor også omfatte sykefravær som skyldes en ubalanse mellom individuelle ressurser og jobbkrav uansett om denne ubalansen skyldes redusert arbeidsevne og opprettholdte jobbkrav, eller opprettholdt arbeidsevne og økte jobbkrav Tilbake til arbeid effekt av tilrettelegging Arbeidsplassintervensjoner kan forebygge arbeidsuførhet Cochrane Database Systematic Review 6 randomiserte kontrollerte studier (749 arbeidstakere) Personer med muskel- og skjelettlidelser (MSD) Moderat evidens for at spesifikke arbeidsplassintervensjoner kan redusere sykefravær, sammenlignet med vanlig oppfølging Alle typer arbeidsuførhet (inkl. MSD) Begrenset evidens for at spesifikke arbeidsplassintervensjoner er mer effektive enn vanlig oppfølging van Oostrom et al 2009 Attføring til arbeid på tross av sykdom med varig funksjonssvekkelse, ved at jobbkravet senkes. Westin

11 Tilrettelegging av arbeidet for gravide Oppsummering I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid og arbeidsplass? Kristensen et al Oppsummering 40% av sykefravær kan tilskrives arbeidsforhold Fysiske faktorer spesielt tungt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger Psykososiale faktorer spesielt lav jobbkontrol Uansett årsak vil de fleste tilfeller av sykefravær kunne forebygges eller forkortes ved tilrettelegging eller andre tiltak på arbeidsplassen Ved å fjerne helseskadelige arbeidsforhold og tilrettelegge arbeidet til den enkeltes arbeidsevne, vil man kunne redusere sykefravær og utsette arbeidsuførhet When work is fully adapted to human goals, capacities and limitations, and occupational health hazards are under control, work often plays a role in promoting both physical and mental health WHO Tusen takk! 65 11