Disposisjon. I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid? Fravær fra arbeid. Definisjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "19.04.2010. Disposisjon. I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid? Fravær fra arbeid. Definisjoner"

Transkript

1 I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid? Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Oppsummering 2 Definisjoner Sick leave Time away from work because of Cambridge Advanced Learner's Dictionary Permission to be away from work because of ; the period of time spent away from work: to be on sick leave Oxford Advanced Learner's Dictionary Sickness absence: when absence from work is caused by disease, injuries or Tellnes 1989 Sick leave, sickness absence, sick absence, sickness absenteeism, and medical absence are synonymous terms Tellnes Fravær fra arbeid Tellnes Sykefravær Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), SSB Percentage of employed people reporting absence due to during the survey s reference weeks Seasonal adjusted. Oppsummering 5 6 Mastekaasa 2010 (Idébanken inkluderende arbeidsliv) 1

2 Sykefravær 3. kvartal (% av mulige arbeidsdager) Sykefravær 3. kvartal (antall tapte arbeidsdager) Prosent av mulige arbeidsdager tapt pga. legemeldt sykefravær. Kilde: NAV Antall tapte arbeidsdager totalt pga. legemeldt sykefravær. Kilde: NAV % Total Men Women Total Men Women Sykefravær i de nordiske land Prosent med sykefravær i løpet av referanseukene i de nordiske Arbeidskraftundersøkelsene Kilde: Eurostat. Noen norske tall I løpet av 1 år 1.4 mill legemeldte sykefravær persons er sykmeldt I tapte arbeidsår pga. sykefravær Sykmeldingsdiagnoser 2009 (% of tapte arbeidsdager i 3. kvartal) Muskel- og skjelettlidelser 41% Psykiatriske lidelser 19% Langeland, NAV 2010 Mastekaasa 2010 (Idébanken inkluderende arbeidsliv) 9 10 Oppsummering 11 Har sykefravær sammenheng med helse? 12 2

3 Sykefravær og helse Forutsetninger for sykepenger i Norge Nedsatt arbeidsevne pga. nedsatt funksjon forårsaket av egen sykdom eller skade (NAV) Diagnosekoder på sykmeldinger International Classification of Primary Care (ICPC-2) Diagnosekategorier Prosesskoder (type undersøkelse) Symptomdiagnoser () Kliniske diagnoser: Infeksjoner Svulster Skader Medfødte misdannelser Andre diagnoser 13 Illness disease sickness hypotetisk sammenheng Wikman et al Illness disease sickness sammenheng funnet Sykefravær og helse Selvrapportert helse en sterk prediktor for sykefravær Jo lengre sykefravær, jo sterkere var sammenhengen mellom baseline helse og sykefraværsrater Marmot et al Sykefravær en sterk prediktor for dødelighet Sykefraværsrate (legemeldt) var en sterkere prediktor for mortalitet enn veletablerte selvrapporterte helsemål og objektive mål på spesifikke medisinske tilstander Kivimäki et al Wikman et al Sykefraværsmodell Har sykefravær sammenheng med arbeid? 17 Alexanderson & Norlund

4 Arbeidsuførhet Arbeidsuførhet er manglende evne til å utføre vanlige aktiviteter eller fylle tradisjonelle sosiale roller Fordi uførheten er relatert til arbeidets aktiviteter og krav, kan samme funksjonsnedsettelse føre til forskjellige grader av arbeidsuførhet Stattin 2005, Labriola 2008 Arbeidsuførhetmodeller Uførhet med type I-årsak Overgang til sykerollen pga. sykdom Arbeidsuførhet må forstås som et relasjonelt begrep, som en interaksjon mellom individuelle ressurser og arbeidslivets krav Westin Uførhet med type II-årsak Overgang til sykerollen pga. endringer i arbeidet med høyere jobbkrav Westin 1994/ Kompleks sykefraværsmodell Arbeidsrelatert sykefravær Non-workrelated ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial -related ability Sick leave content satisfaction Motivation Social environment Individual factors: health, age, gender, education, family Alexanderson & Norlund ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial content Social environment Arbeid Helse satisfaction Non-workrelated -related Individual factors: health, age, gender, education, family ability Motivation Sick leave 23 Arbeid helse Tilskrivbare andeler Arbeidsrelatert mortalitet (Finland) i relevante sykdoms- og alderskategorier: 7% (10% blant menn, 2% blant kvinner) for alle sykdommer og aldre: 4% Nurminen & Karjalainen 2001 Global burden mht. utvalgte arbeidsrelaterte sykdommer og skaderisiko ryggsmerter 37% Punnett et al hørselstap 16% KOLS 13% astma 11% lungekreft 9% leukemi 2% skader 8% Nelson et al

5 Arbeid Sykefravær ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial content Social environment satisfaction Non-workrelated -related Individual factors: health, age, gender, education, family ability Motivation Sick leave 25 Oppsummering 26 Arbeidsrelatert sykefravær: Selvrapportert SSB, Levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø 2006 (LKU 2006, SSB) Spørsmål om selvrapportert sykefravær: Har du i løpet av de siste 12 månedene hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager? (18%) Var årsaken til fraværet helseproblemer som helt eller delvis skyldtes jobben din? (7%) Nesten 40% av personer med sykefravær > 14 days mente at fraværet skyldtes jobben Store forskjeller mellom yrker 27 Forskjeller mellom yrker mht. arbeidsrelatert sykefravær LKU 2006, SSB NOA Arbeidsrelatert sykefravær: Selvrapportert Bedrifts- eller bransjespesifikke studier Offshore: 33% av sykefraværet ble rapportert å være arbeidsrelatert Treforedlingsindustry: 25% (hovedsakelig forårsaket av arbeidsforhold) Mehlum & Kjuus 2005 Fiske- og havbruksnæring: 20% Benonisen 1998 Arbeidsrelatert sykefravær: Selvrapportert eller legevurdert Arbeidsrelaterte faktorer og sykefravær 1413 pasienter sykmeldt av 118 allmennleger Fysisk arbeidsbelastning medvirkende til helseproblemene som førte til sykefraværet hos 48% Psykologiske faktorer medvirkende hos 32% Store forskjeller mellom yrker, type arbeid og type av helseproblem Tellnes et al

6 Kan vi stole på selvrapportering? Arbeidsrelatert astma Sammenligning av selvrapportert og legevurdert sammenheng med arbeid for smerter i nakke/skulder/arm Smertene ble noe hyppigere vurdert å være arbeidsrelatert ved selvrapportering Betydelig uenighet om hvilke smerter som var arbeidsrelatert Konklusjon: Selvrapporterte data kan brukes som et grovt mål på arbeidsrelatert sykdom i befolkningen Mehlum et al Arbeidsrelatert sykdom blant sykmeldte astmatikere 824 personer (18 55 år) i Midt-Norge sykmeldt for astma > 16 dager 70 % hadde arbeidsrelatert astma luftveisplager i forbindelse med arbeidet bedring ved fravær fra arbeidet 32 Leira et al Selvrapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer i HUBRO 18% av personer med astmasymptomer mente symptomene skyldtes arbeidsforhold Mehlum et al Arbeidsrelaterte helseproblemer og arbeidsevne Faktorer av betydning for selvrapportert arbeidsevne 723 sykdomsrelaterte besøk hos arbeidsmedisiner i Finland Selvrapportert sammenheng med arbeid (helseproblem forårsaket eller forverret av arbeid) Selvrapportert arbeidsevne Selvrapportert sammenheng med arbeid økte risikoen for arbeidsuførhet Martimo et al Arbeidsrelaterte helseproblemer og arbeidsevne Martimo et al Oppsummering 35 Arbeidsforhold som er studert Fysiske arbeidsforhold Ergonomiske faktorer Tungt fysisk arbeid / tunge løft Belastende arbeidsstillinger eller arbeidsbevegelser Repetitivt arbeid Støy, vibrasjoner Psykososiale arbeidsforhold Psykologiske jobbkrav Jobbkontrol, decision latitude, decision authority Sosial støtte fra leder/kolleger Organisatoriske faktorer Arbeidstid 36 6

7 Svensk oversiktsarbeid 2004: Årsaker til sykefravær environment factors Scientific evidence General studies (84 on work characteristics) Physical working conditions (particularly ergonomic load) Limited Low psychological control over the work situation Moderate Back and neck disorders (48 articles in total) Acute disorders ing with heavy lifting or with a bent or rotated back Low work satisfaction Low decision latitude at work back or neck disorders Chronic disorders Higher physical workload (self-reported) Low work satisfaction Limited Moderate Limited Limited Limited General studies: Allebeck & Mastekaasa Back and neck disorders: Hansson & Jensen 37 Årsaker til sykefravær The literature on working conditions and sykefraværis extensive. Statistical associations between certain working conditions and sykefraværare also well documented. However, there are major problems in drawing conclusions on causal relationships. None of the studies address problems of selection, and the control for confounding is often deficient. Allebeck & Mastekaasa Arbeid Sykefravær Årsaker til sykefravær ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial Non-workrelated -related ability Sick leave A problem in this area of research concerns the difficulty in distinguishing the causes of disease from the causes of sick leave. Most people having a disease are not on sick leave. SBU summary and conclusions Scand J Public Health 2004;32 (Suppl 63) content satisfaction Motivation Social environment Individual factors: health, age, gender, education, family Dansk sykefraværsforskning Dynamic work disability model for sickness absence and return to work Thomas Lund & Merete Labriola et al. 17 longitudinelle studier på sykefravær 11 på prediktorer for sykefravær 3 på tilbakevending til arbeid (return to work, RTW) 3 på konsekvenser av sykefravær (uførepensjon, dødelighet) Kombinasjon av survey og registerdata 3 arbeidsmiljøkohorter Nasjonalt trygderegister Lund & Labriola SJWEH Labriola

8 Prediktorer for sykefravær Fysiske arbeidsforhold Risikofaktorer for langtidssykefravær 8 uker Hazard ratio (HR) environment factors Women Men Extreme bending/twisting of neck/back ing mainly standing/squatting Lifting/carrying loads Pushing/pulling loads Lund et al Risikofaktorer for sykefravær > 6 dager/år Arbeide med armer løftet, hender vridd(or 1.30) Repetitivt monotont arbeid (OR 1.23) Labriola et al Prediktorer for sykefravær Støy og arbeidstid Støy Kraftig støy ¼ ¾ av arbeidstiden (menn): sykefravær 2 uker (HR=1.43) Clausen et al Skiftarbeid Ingen statistisk signifikante assosiasjoner i justerte modeller Tüchsen et al Kveldsarbeid ( ) blant kvinnelige sykehjemsansatte sykefravær 2 uker (Rate Ratio, RR=1.29) sykefravær 8 uker (RR=1.24) Tüchsen et al Tilskrivbare andeler (AF) av arbeidsmiljøeksponeringer 40% av høyt sykefravær (> 6 dager/år) ble tilskrevet to arbeidsmiljøfaktorer Labriola et al 2006 Langtidssykefravær ( 8 weeks) Menn Løfte eller bære tungt: AF=28% Arbeid stående eller huksittende: AF=23% Kvinner Arbeid med bøyd eller vridd nakke eller rygg: AF=27% Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer Ingen signifikant effekt etter gjensidig justering, men noen faktorer forklarte 12-15% (hver) ujustert Christensen et al Tilskrivbare andeler (AF) av arbeidsmiljøeksponeringer respondenter fra 52 danske arbeidsplasser fulgt i 2 år 7 psykososiale faktorer forklarte 29% av alle sykefraværsdager selvbestemmelse (decision authority): 12% sosial støtte fra ledere: 8% psykologiske krav: 6% forutsigbarhet: 5% utviklingsmuligheter (skill discretion) sosial støtte fra kolleger meningsfylt arbeid Nielsen et al Kvinner Røyking (AF=25%) Menn Røyking (AF=17%) Prediktorer for sykefravær AF av helserelatert atferd Ingen assosiasjoner med andre variabler Alkoholbruk Overvekt Fysisk aktivitet på fritid Christensen et al Oppsummering 48 8

9 Arbeidsrelaterte prediktorer for return to work (RTW) Tid til første RTW Arbeidsmiljø Høye emosjonelle krav (HR=0.90) Høy jobbsikkerhet (HR=0.93) Stillesittende arbeid (HR=0,93) Arbeidsgiverkarakteristika Privat arbeidsgiver (HR=1.21) Bedriftsstørrelse: 20 ansatte (HR=0.86) Lund et al About 100 different determinants of RTW outcomes were identified. Their impact varies across different phases of the disablement process. Krause et al Arbeidsrelaterte prediktorer for return to work (RTW) RTW innen 4 uker Lite meningsfylt arbeid (OR=0.67) Framoverbøyd arbeidsstilling (OR=0.71) Arbeid med vridd rygg (OR=0.75) Repetitive arbeidsoperasjoner (OR=0.74) RTW innen 1 år Framoverbøyd arbeidsstilling (OR=0.68) Repetitive arbeidsoperasjoner (OR=0.64) Varighet av sykefraværsperioder Lave utviklingsmuligheter (low skill discretion) (RR=1.15) Lite meningsfylt arbeid (RR=1.25) Løfte > 30 kg (RR=1.29) Skyve/trekke tungt (RR=1.18) Labriola et al Labriola 2008 Dynamic work disability model resultater 51 Oppsummering 52 Endringer i arbeidssituasjon og sykefravær Konsekvenser av en fabrikknedleggelse Studiegruppen (som mistet jobben da fabrikken måtte stenge) hadde i gjennomsnitt dobbelt så høyt sykefravær det første året, sammenlignet med kontrollgruppen (nabofabrikk under den samme bedriften) Westin et al Uførhet med type II-årsak Westin Nedbemanning og sykefravær blant gjenværende i bedriften Resultatene varierer Mer enn fordobling av sykefravær etter stor (> 18%) vs. mindre (< 8%) nedbemanning, blant fast ansatte, spesielt > 44 år Vahtera et al. 1997, 2004 Norge : Svak reduksjon i sykefravær de første 2 årene etter nedbemanning, fulgt av en økning til et høyere nivå enn i andre bedrifter Kolstad, NAV 2005 Norge : Få, om noen effekter på sykefravær blant gjenværende i bedriften Østhus & Mastekaasa 2009 Reduksjon i langtidssykefravær blant kvinner etter nedbemanning Theorell et al

10 Oppsummering 55 Arbeidsrelatert sykdom Definisjonen av arbeidsrelatert sykdom vil variere med kontekst og formål I forebyggende sammenheng: forårsaket av arbeidsforhold (årsak) delvis forårsaket av arbeidsforhold (medvirkende årsak) forverret av arbeidsforhold (symptomforverring) Mehlum Arbeidsrelatert sykefravær vil omfatte sykefravær pga. sykdom forårsaket av arbeidsforhold delvis forårsaket av arbeidsforhold forverret av arbeidsforhold Forebygge sykdom = forebygge sykefravær Arbeidsrelatert sykefravær De fleste tilfeller av sykefravær kan forebygges eller forkortes ved tiltak på arbeidsplassen og vil på den måten ha sammenheng med arbeid Arbeidsrelatert sykefravær burde derfor også omfatte sykefravær som skyldes en ubalanse mellom individuelle ressurser og jobbkrav uansett om denne ubalansen skyldes redusert arbeidsevne og opprettholdte jobbkrav, eller opprettholdt arbeidsevne og økte jobbkrav Tilbake til arbeid effekt av tilrettelegging Arbeidsplassintervensjoner kan forebygge arbeidsuførhet Cochrane Database Systematic Review 6 randomiserte kontrollerte studier (749 arbeidstakere) Personer med muskel- og skjelettlidelser (MSD) Moderat evidens for at spesifikke arbeidsplassintervensjoner kan redusere sykefravær, sammenlignet med vanlig oppfølging Alle typer arbeidsuførhet (inkl. MSD) Begrenset evidens for at spesifikke arbeidsplassintervensjoner er mer effektive enn vanlig oppfølging van Oostrom et al 2009 Attføring til arbeid på tross av sykdom med varig funksjonssvekkelse, ved at jobbkravet senkes. Westin

11 Tilrettelegging av arbeidet for gravide Oppsummering I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid og arbeidsplass? Kristensen et al Oppsummering 40% av sykefravær kan tilskrives arbeidsforhold Fysiske faktorer spesielt tungt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger Psykososiale faktorer spesielt lav jobbkontrol Uansett årsak vil de fleste tilfeller av sykefravær kunne forebygges eller forkortes ved tilrettelegging eller andre tiltak på arbeidsplassen Ved å fjerne helseskadelige arbeidsforhold og tilrettelegge arbeidet til den enkeltes arbeidsevne, vil man kunne redusere sykefravær og utsette arbeidsuførhet When work is fully adapted to human goals, capacities and limitations, and occupational health hazards are under control, work often plays a role in promoting both physical and mental health WHO Tusen takk! 65 11

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid? Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5

Detaljer

Arbeidsrelaterte sykdommer

Arbeidsrelaterte sykdommer Arbeidsrelaterte sykdommer Grunnkurs C Forebyggende og miljørettet medisin Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert sykdom? 39 % av pasienter i en allmennpraksis

Detaljer

Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning

Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning Seminar om sykefravær 12. januar 2010 Helge Kjuus Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er det som øker?

Detaljer

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

16.04.2010. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser 16.4. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert

Detaljer

Vet vi hva som virker?

Vet vi hva som virker? Vet vi hva som virker? Forskning om tiltak for å redusere sykefraværet Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Konvensjonell visdom: Arbeid er bra for helsen

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun Mastekaasa. Søkelys på arbeidslivet 1 2/2012 1 Sykefraværsprosent etter kjønn basert på AKU. 1979

Detaljer

Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting

Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting NFR Søkerkonferanse: Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting Skaper, bruker og formidler kunnskap

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Sykefravær og svangerskap

Sykefravær og svangerskap AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg sykefravær under svangerskap. Vi vil se nærmere på i hvor stor grad kvinner blir sykmeldt under svangerskap, og hvor mye av kjønnsforskjellene

Detaljer

Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret. Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret Myter og fakta om sykefraværet. sett fra legekontoret:

Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret. Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret Myter og fakta om sykefraværet. sett fra legekontoret: Norsk Fysioterapeutforbund Fagdager 6.-7. juni 2011 Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret Steinar Westin Professor og fastlege Institutt for samfunnsmedisin NTNU Norsk Fysioterapeutforbund Fagdager

Detaljer

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle ERIK L. WERNER; Fastlege, kommuneoverlege, dr.med. Seniorforsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, Uni helse, Uni Research, Bergen Legen i

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse norske lærere sml. med øvrige yrkesaktive Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon Kort om rapportserien Psykososiale

Detaljer

Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag

Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag Stein Knardahl Statens arbeidsmiljøinstitutt Psykologisk inst, Universitet i Oslo Helsefremmende arbeidsplasser Visjon = Åpenbaring Drømmesyn Hallusinasjon Mål

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb? Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem Arbeid som medisin NAV, 14.11.2014 Side 2 NAV, 14.11.2014 Side 3 NAV, 14.11.2014 Side 4 NAV, 14.11.2014 Side 5 God medisin? - Arbeid er bra for

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Nedbemanning: virkninger på arbeidsmiljø og helse

Nedbemanning: virkninger på arbeidsmiljø og helse Nedbemanning: virkninger på arbeidsmiljø og helse 6. april 2016 Stein Knardahl Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi Oppfattelse av eksponeringer Organisering Strukturer Valg av påvirkninger Arbeidstid

Detaljer

Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med?

Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med? Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med? Randi Brendbekken, seksjonsoverlege, RTB poliklinikk Avd. for fys. med. og rehab., Sykehuset

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin Ingrid Sivesind Mehlum Michael 2016; 13: 120 125. Samfunnsmedisin handler om samspillet mellom samfunn og helse, mens arbeidsmedisin omhandler forholdet mellom arbeid

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

Norske og Svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsoppgaven

Norske og Svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsoppgaven Norske og Svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsoppgaven Lee Winde PhD-stipendiat, Universitetet i Bergen Lee D. Winde, Kristina Alexanderson, Benedicte Carlsen, Linnea Kjeldgård, Anna Löfgren

Detaljer

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

16.7.2009 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006 Nr. 39/783 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006 2009/EØS/39/37 av 24. februar 2006 om vedtakelse av spesifikasjoner for ad hoc-modulen for 2007 om arbeidsulykker og yrkesbetingede helseproblemer i henhold

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsdepartementets seminar om sykefravær 12. januar 2010 Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV s sykefraværsstatistikk to datakilder Sykefraværsstatistikken

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser En biopsykososial modell Stein Knardahl sforhold Statens arbeidsmiljøinstitutt 14.02.11 Job strain modellen Krav Kvantitative

Detaljer

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling: arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager Tom Sterud og Håkon A. Johannessen, NOA, STAMI - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet

Detaljer

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering

Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og. Kort oppsummering Hvor går grensen? Helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering Kort oppsummering Bjørn Lau, dr.philos Avdelingsdirektør, Stami Arbeidstid 1. Varighet 2.

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i ulike bransjer (S-2763)

Inkluderende arbeidsliv i ulike bransjer (S-2763) Hovedrapport Inkluderende arbeidsliv i ulike bransjer (S-2763) Hovedforfattere: Line Foss, Knut Skyberg Prosjektleder: Knut Skyberg, forskningssjef/ dr. med. Prosjektansvarlig: Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Forord Kapittel 1 Mellom behovssikring og arbeidsinkludering: velferdspolitikkens dilemma Kapittel 2 Et folk i arbeid et folk på trygd

Forord Kapittel 1 Mellom behovssikring og arbeidsinkludering: velferdspolitikkens dilemma Kapittel 2 Et folk i arbeid et folk på trygd Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Mellom behovssikring og arbeidsinkludering: velferdspolitikkens dilemma.. 15 Fra «welfare» mot «workfare»... 17 Folketrygden en lenge etterlengtet reform... 19 Hvorfor ble

Detaljer

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach Historisk tilbakeblikk Langsomt ble landet et velferdssamfunn, Trygdens historie 1894-1994 Ø. Bjørnson og I. Haavet

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand 1 Ryggsmerter Ryggsmerter er vanlig De

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen

ARBEIDS PLASS BESØK. MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen ARBEIDS PLASS BESØK MØTEPLASSEN 10-11 NOV 09 Rauland Kristin Haugen 1. Hva arbeider man for som ET, og hva lærer man i grunnutdannelsen om arbeids helse. 2. Hva gjør vi på Hernes Institutt (HI) i forhold

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse en tilstandsbeskrivelse basert på Levekårsundersøkelsen 2006 (SSB) Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse (NOA) Tom Sterud Disposisjon 1 Psykososialt

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Oslo des. 2010 Agenda Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv Tillitsvalgtes rolle i IA-arbeidet IA-virksomhet hva innebærer

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser

Utbredelse og betydning av psykiske lidelser Paradokset Globale helsemål: Norge en av de friskeste befolkninger i verden Men er også verdensmestere i arbeidsuførhet Mekanismene i stor grad ukjente Betydningen av psykiske helsevariabler i økende grad

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet Inger Synnøve Moan Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Forbundet Mot Rusgift, 13. oktober 2010 Alkoholkonsum i Norge Alkohol 2. viktigste årsak

Detaljer

Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008

Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008 Hva betyr helse i barndommen for senere deltakelse i arbeidslivet? Petter Kristensen Ungdomsmedisin konferansen Lillestrøm 27 november 2008 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (3/10/2001)

Detaljer

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå?

Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Sykefravær Hvilken ny forskningsbasert viten har vi nå? Bør ny viten endre våre strategier som arbeidsgiver/ledelse? ET FORENKLET OG KORTFATTET INNSPILL OM ARBEID MED NYE STRATEGIER VITEN som ligger bak

Detaljer

Årsaker til sykefravær

Årsaker til sykefravær Årsaker til sykefravær Arnstein Mykletun Professor, seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Bergen Årsaker til sykefravær og uføretrygd To paradigmer Utstøtning Attraksjon Paradigmene

Detaljer

Velkommen Arbeidsdeltakelse 2012

Velkommen Arbeidsdeltakelse 2012 Velkommen Arbeidsdeltakelse 2012 17. 21. september i Oslo Kurset Arbeidsdeltakelse 2012, Anita Engeset Arbeidsdeltakelse 2012 Helsefremmende og forebyggende strategier med fokus på ergonomiske forhold

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE

ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE Inger Helene Gudding Seniorrådgiver/fysioterapeut, Statens arbeidsmiljøinstitutt God samhandling mellom ulike aktører er viktig

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin

Arbeid og helse en global utfordring. Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin Arbeid og helse en global utfordring Professor Bente E. Moen Senter for internasjonal helse Forskningsgruppe for arbeids- og miljømedisin 1 Hvor mange mennesker? Har vi i verden: 2 Hvor mange mennesker?

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer

Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer Rapporten presenterer resultater fra en tilleggsundersøkelse til Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse i 2007 2 helseproblemer 3 Forfatter: Hans

Detaljer

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007

ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET 2007 Saksbehandler: Arbeidsgruppe med Even Næss, dekan, Patrick Murphy, verneombud, Unn Storheil, HMS koordinator. SAMMENDRAG: Det totale sykefravær ved Høgskolen i Nesna var i

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Risikovurderingens betydning ved omstilling. HMS-ledersamling 03.september 2014 HMS-sjef Kristin Ytreberg

Risikovurderingens betydning ved omstilling. HMS-ledersamling 03.september 2014 HMS-sjef Kristin Ytreberg Risikovurderingens betydning ved omstilling HMS-ledersamling 03.september 2014 HMS-sjef Kristin Ytreberg Begrepet omstilling - Omstillingsbegrepet kan ha vid betydning som også omfatter mindre organisatoriske

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon

RAS - AMF. Teknisk dokumentasjon RAS - AMF Teknisk dokumentasjon Dokumentasjon av RAS koder og AMF koder for Direktoratet for arbeidstilsynet Version 1.0 Terje Sagen MD KITH As Sukkerhuset N-7489 Trondheim, Norway firmapost@kith.no Dokumentet

Detaljer

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger Rikshospitalet, 16.10.2009 Ebba Wergeland Arbeidstilsynet Gravides fraværsbehov Ca. 60 000 fødsler i Norge per år Ca. 75% av mødrene er yrkesaktive

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Stort psykisk arbeidspress læreryrket

Stort psykisk arbeidspress læreryrket LæremesarbeidsmiljØSamfunnsspeilet 4/95 Stort psykisk arbeidspress læreryrket Lærerne er av de yrkesgrupper med høyest levealder. Men de har storre arbeidspress enn andre og er oftere psykisk utslitt etter

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer