Om alkoholforskningens. problemorienteri ng D E B A T T

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om alkoholforskningens. problemorienteri ng D E B A T T"

Transkript

1 D E B A T T Om alkoholforskningens problemorienteri ng Alkoholforskningens kunnskapsproduksjon Forsøk på å totalforby ikke-medisinsk bruk av psykoaktive stoffer har sjelden vært spesielt vellykkede (Heath 1987a). Rusmidlenes popularitet, både på tvers av kulturer og opp gjennom historien, tyder da også på at inntak av slike midler er forbundet med potent forsterkning. I vår kulturkrets har alkoholen en særstilling i og med at majoriteten av befolkningen drikker. Pus sig nok ser det likevel ut til at alkoholbruk som normalfenomen sjelden har dannet utgangspunkt for forskning og teoriutvikling. Viktige bidrag om sammenhengen mellom totalkonsumet i normalbefolkningen og omfanget av misbruksproblemer er blitt produsert (Skog 1985, 1991a, 1991b), men alkoholens fordelaktige virkninger har i liten grad vært gjenstand for vitenskapelig interesse. I følge Gusfield (1993) hører de fleste bidragene innen alkoholforskningen hjemme i en av følgende to kategorier: Den ene kategorien omfatter alle de undersøkelsene som fokuserer på ulike aspekter ved misbruk og høykonsum. I den andre finner vi studier som i utgangspunktet ikke omhandler det avvikende eller sykelige, men hvor perspektivvalg og teoretiske fortolkninger tyder på at alkoholbruk primært blir betraktet som et sosialt problem. Den sistnevnte kategorien inkluderer blant annet undersøkelser knyttet til negative konsekvenser av ikke-patologisk drikking. Også store deler av den epidemiologiske alkoholforskningen passer inn her. Det gjør også en betydelig andel av de studiene som omhandler unge menneskers drikkevaner. Tilgjengelige oversikter over virksomheten innen alkoholforskningen gir et bilde som stemmer godt overens med Gusfieids beskrivelse. I 1985 startet British Journal of Addiction en omfangsrik presentasjonsserie om forskningsfeltets historikk i en lang rekke land. Oppmerksomheten var også rettet mot nåtidige forhold, både når det gjaldt forskningspolitiske prioriteringer og vitenskapelig produksjon. Et par år senere fulgte en ny presentasjonsserie i samme tidsskrift. Hensikten var å gi en mer utførlig framstilling av virksomheten ved noen sentrale forskningsinstitusjoner. Kort fortalt framgikk det at innsatsen hovedsaklig har vært, og fortsatt er, rettet mot alkoholbruk som et samfunnsmessig, psykososialt og/eller medisinsk problem. Epidemiologisk forskning, samt studier av ulike aspekter ved misbruk og høykonsum, og av alkoholrelaterte normbrudd, belastninger, sykdommer, skader og dødsfali, synes å dominere feltet. Også behandlingsforskning og studier knyttet til forebyggende virksomhet har etterhvert fått en bred plass. I flere land foregår det videre omfattende forskning rettet mot overgripende alkoholpolitiske spørsmål. Slik forskning har blant annet relativt lange tradisjoner i Norge og Finland (Bruun & Rosenqvist 1985; Skog 1987). Et overblikk over den vitenskapelige innsatsen viser med andre ord at bestemte emner, spørsmål og innfallsvinkler gis høy prioritet, mens andre velges bort. Vi vet etterhvert relativt mye om misbrukere og høykonsumenter. Samtidig er kunnskapene om dem som befinner seg i motsatt ende av skalaen stadig av beskjedent omfang, Alkoholforskningen synes følgelig å bære preg avet problemorientert grunnperspektiv. Dette kommer ikke bare til syne når man vurderer den samlede vitenskapelige virksomheten. Også i mange enkeltstående bidrag er dette perspektivet framtredende

2 Begrepsbruk, perspektivvalg og andre karakteristika Til tross for fokuseringen på alkoholens problemfylte sider, blir selve begrepet "problem" ofte anvendt på unyanserte måter (Bacon 1976). Trolig er det imidlertid ikke noe motsetningsforhold her. En ureflektert bruk av negativt ladede ord er kanskje først og fremst en konsekvens av, eller et iboende aspekt ved, de perspektivvalg som synes å prege forskningsfeltet. Uansett ser det ut til at slike språklige føringer er spesielt karakteristiske for forskning og teoridannelse knyttet til unge menneskers drikkevaner (Rachal et al. 1982). I litteraturen finner man blant annet at tenåringsdrikking, uansett omfang, defineres som problematferd. Jessor & Jessor (1977) begrunner en slik begrepsdefinisjon med at alkoholbruk blant ungdom blir betraktet som upassende eller uønsket av storsarnfunnet. I andre sammenhenger er perspektivvalget og de normative føringene av mer subtil karakter. De kommer eksempelvis til uttrykk ved at bidrag som, i følge tittelen handler om konsekvenser av å drikke, utelukkende fokuserer på de negative effektene (se f.eks. Schonberg & Schnoll 1986; Plant et al. 1985; Gerstein 1981; Miikelii 1978). Dette skyldes neppe at bidragsyterne mener at det ikke finnes positive effekter. Derimot kan det oppfattes som uttrykk for en slags "paradigmekoherens". Foreløpig har i alle fall ingen, så langt jeg kjenner til, skrevet om de fordelaktige virkningene og samtidig antydet at bidraget handler om alkoholens virkninger i sin alminnelighet. Et annet tankevekkende trekk er at alkoholbruk ofte framstilles som en avgjørende forklaringsfaktor dersom drikking er relatert til et problemkompleks. Familievold, ulykkesforekomst, kriminalitet og selvmord framstår som noen relevante stikkord i denne forbindelse (Bacon 1978; Brisett 1978; Hamilton & Collins 1982; Levine 1984; Gusfield 1993). Et sentralt aspekt ved dette fenomenet handler om å unnlate å stille seg spørrende til forskningsresultater som viser at alkoholkonsum henger sammen med et sosialt definert onde (jfr. Hauge 1991, 159). Følgelig vil det også være en rekke viktige problemstillinger som ikke blir nærmere belyst. Et beslektet fenomen handler om å stille strengere krav til dokumentasjon og framstillingsform når det avdekkes positive korrelasjoner mellom alkoholbruk og sosialt ønskverdige forhold enn når korrelasjonene er negative. Diskusjonene rundt den J-formede sammenhengen mellom alkoholkonsum og mortalitet, synes å være illustrerende i så henseende. Samtidig framstår denne sammenhengen som et eksempel på forskningsresultater som lett oppfattes som kontroversielle, og som også gir opphav til en intens søken etter bakenforliggende forklaringsvariabler (jfr. lederartikkelen i The Lancet for 3. desember 1988). Opprinnelsesårsaker Antropologisk alkoholforskning har aldri hatt en problemorientert profil. Trolig henger det sammen med at denne fagdisiplinens innsats har hatt en annen forhistorie enn den etablerte, kvantitativt orienterte forskningstradisjonen (Douglas 1987; Heath 1987b). Interessen oppsto som et slags ''biprodukt'' av studier som i utgangspunktet handlet om helt andre sosiale fenomener. Det var med andre ord nysgjerrighet mer enn bekymring som i sin tid førte antropologene inn i forskningsfeltet. Oppmerksomheten har blant annet vært rettet mot alkoholrelaterte normer og verdier i ulike kulturer, og mot alkoholens rituelle, sosiale og symbolske betydning (Heath 1987a, 1987b). Fristillingen fra det problemorienterte perspektivet gjenspeiler kanskje også at bevisstgjøring i forhold til egen kultureli ballast er et essensielt aspekt ved moderne antropologi (jfr. Rosaldo 1989). Bidrag fra antropologien har imidlertid blitt kritisert for å underestimere omfanget av misbruksproblemer (Room 1984). Antropologisk alkoholforskning har heller ikke i nevneverdig grad blitt integrert i den mer veletablerte, kvantitativt orienterte forskningstradisjonen. I alle kulturer er rusmiddelbruk gjenstand for holdnings dannelse og for utvikling av normer og regler (Heath 1987a). Ofte har slike normer og regler en religiøs forankring. I store deler av den vestlige verden ble eksempelvis synet på rus og holdningene til nytelsesmidler endret som følge av reformasjonen. Med den protestantiske etikk kom det krav om måtehold, selvbeherskelse og en asketisk livsførsel, krav som åpenbart var uforenlige med en bekymringsfri og løssluppen omgang med alkohol (Moore & Gerstein 1981). I tiden som

3 fulgte ble "drukkenskap" betraktet som et tegn på svak vilje og moralsk forfall. Dette synet ble etterfulgt av avholdsbevegelsens forståelse om at det i første rekke var selve alkoholen som skapte problemer. Ettersom alkohol ble ansett for å være en avhengighetsdannende rusgift, var budskapet at selv anstendige mennesker kunne forvandles til drukkenbolter. Dessuten het det seg at misbruk og høykonsum forårsaket en lang rekke sosiale problemer, deriblant fattigdom og kriminalitet (se Levine 1984). I mange land var det nettopp framveksten av en aktiv avholdsbevegelse som ga støtet til å etablere alkoholforskning som eget forskningsfelt (Wald et al. 1986; Skog 1987; Bruun & Rosenqvist 1985; Smart 1985; Weiss & Eldar 1987). I likhet med enhver annen pressgruppe som ønsker å fremme sitt syn på et gitt samfunnsproblem, var det viktig for avholdsbevegelsen å ha forskningen på sin side. I flere land var det da også avholdsinteresser som sto for store deler av finansieringen i oppstartingsfasen. Både bakenforliggende historiske føringer og den tidlige tilknytningen til avholdsbevegeisen framstår derfor som viktige opprinnelsesårsaker til at den "tradisjonelle" (i motsetning til den antropologiske) alkoholforskningen fikk en problemorientert profil. I nyere tid har imidlertid forskningsvirksomheten fått en mer uavhengig posisjon i de aller fleste land. I vår del av verden er avholdssakens glanstid for lengst over og andre finansieringskilder råder grunnen. Hvorfor blir da problemfokuseringen stadig holdt i hevd? Hvilke faktorer er det som bidrar til å opprettholde dette perspektivet? OppreHholdende faktorer Levninger fra vår kulturarv gjør seg nok fremdeles gjeldende. Nyere forskning har eksempelvis avdekket at holdningene til alkohol og til det å drikke seg full er overveiende negative både i den norske, svenske og den finske befolkningen (Miikelii 1986). Spesielt beruselse blir ansett for å være ille. Ettersom forskning ikke finner sted i et sosiokulturelt vakuum, vil slike normer og verdier bidra til å påvirke valg av problemstillinger og teoretiske fortolkninger. Generelt sett ser det også ut til at støtten til alkoholforskning er størst i land med sterke avholdstradisjoner (Smart 1985). Til en viss grad gjenspeiler tematikken innen moderne alkoholforskning sannsynligvis også at store deler av virksomheten i siste instans er styrt fra politisk hold. I følge Baeon (1978) har politikernes etterspørsel etter tiltaksrelevant forskning ført til en vedvarende "probleminflasjon". For politikere er sjelden spesielt opptatt av alkoholens positive sider (jfr. Ingvar 1984). Derimot er de, på tvers av de fleste partigrenser, interessert i å begrense skadevirkningene. Nettopp derfor er det viktig å få tilgang til forskningsbasert kunnskap om alkoholrelaterte problemer og om faktorer som påvirker omfanget av slike problemer i befolkningen. Det kan heller ikke utelukkes at politiske myndigheter prioriterer denne type alkoholforskning for å vise handlekraft og for å tydeliggjøre at de tar et viktig samfunnsproblem på alvor. Det er nok atskillig ehldere å ty til slike '1øsninger" enn å gå drastisk til verks for å komme selve problemene til livs. Et annet viktig forhold er at villigheten til å bevilge forskningsmidler synes å være størst i de politiske partiene som har et restriktivt syn på alkohol. Langt på vei ser det, pussig nok, ut til at slike aspekter ved offentlig forskningsfinansiering har gått upåaktet hen. Av opplagte årsaker er imidlertid alkoholindustriens bevilgninger stadig gjenstand for kritiske betraktninger (Wodak 1994; Edwards et al. 1995). Ved å fokusere på de negative virkningene har forskningen på sin side sannsynligvis bidratt til konstruksjonen av alkoholbruk som sosialt problem. I tråd med dette, inkluderer definisjoner av sosiale problemer gjerne et subjektivt element: Et gitt fenomen vil bare oppnå "problemstatus" dersom folk (politikere medberegnet) oppfatter det som ufordelaktig (Lauer 1976). Objektive forhold alene er ikke nok. Pedersen (1993a, 26) sier i denne forbindelse at "prestisjegivende, helst forskningsbasert, kunnskap alltid vil være et avgjørende bidrag i konstruksjonen av problemet". Og når et fenomen først har blitt definert som tilstrekkelig bekymringsverdig, er veien til den politiske dagsorden, og dermed til de bevilgende myndigheter, ofte relativt kort. Med utgangspunkt i slike perspektiver hevder Chauneey (1980) at alkoholforskningens problemfokusering langt på vei handler om legitimering og økonomisk sikring av egen virksomhet. Denne påstanden mener han å finne belegg for i sin analyse av virksomheten ved National Institute on Aleohol Abuse and Aleoho

4 lism (NIAAA). Like etter opprettelsen i 1971, sørget dette instituttet for å sette tenåringsdrikking på den offentlige dagsorden i USA. Fram til da hadde unge menneskers alkoholvaner i liten grad vært gjenstand for publisitet. NIAAA gikk så ut med et budskap om at tenåringer drakk foruroligende mye, og at problemet dessuten var økende. Mediedekningen var overveldende. Etter kort tid ble det bevilget statlige midler til et større NIAAAprosjekt om forebyggende tiltak. En omfattende granskning som ble gjennomført noe senere, tydet imidlertid på at det empiriske grunnlaget for å framstille tenåringsdrikking som et økende sosialt problem var heller tvilsomt (Blane & Hewitt 1977, som ref. i Chaunsey 1980). I følge Blane & Chafetz (1978) viser forskning fra perioden at konsumet i ungdomsbefolkningen var stabilt. Denne konklusjonen synes å ha blitt stående uimotsagt. Mol nye takhøyder? De allra flesta av oss dricker - i små doser - alkohol for att det ar gott och danor att det upplevs behagligt. Att erkiinna det - och forstå den biokemiska och psykologiska bakgrunden - innebar inte att man talar for missbruk. Tvartom. (Ingvar 1984, ) Dette sitatet er hentet fra et innlegg på en svensk konferanse om alkoholpolitikk og forskning. I innlegget blir det argumentert for at kunnskap om de forsterkende egenskapene er nødvendig for å forstå alkoholens betydning - både for den måteholdne majoritet og for de utslåtte høykonsumentene. I løpet av de siste årene har det da også dukket opp flere publikasjoner som bryter med det problemorienterte perspektivet. Silberreisen & Noack (1988) innleder eksempelvis sin artikkel med å spørre om rusmiddelbruk rett og slett kan være bra for ungdom. Forskningsbasert kunnskap om positive aspekter ved rusmiddelbruk er begrens et, men det er likevel tilstrekkelig dokumentasjon for å hevde at dette spørsmålet ikke kan besvares med et entydig "nei". Flere studier tyder på at eksperimentering med alkohol i ungdomstiden er et normalfenomen som henger sammen med god psykososial tilpasning (Jones & Hartmann 1988; Pedersen 1993b, 1993c; Pape 1994; Leifman et al. in press). Det er også avdekket at tenåringsdrikking er relatert til økt selvfølelse, noe som trolig skyldes at alkohol kan virke sosialt integrerende (Newcomb & Bentler 1988; Silberreisen & Noack 1988). Videre er det funnet at uforholdsmessig mange avholdsungdommer har en svak sosial forankring i jevnaldergruppa (Leifman in press; Pedersen 1993c). Følgelig vil de trolig heller ikke fungere som trends ettere eller som gode rollernodeller for annen ungdom. Slik kunnskap er åpenbart betydningsfull i en forebyggende sammenheng. Utfordringen handler da i neste omgang om å finne fram til gode alternativer til risikopreget alkoholbruk. Det vil si aktiviteter som har mange av de samme fordelaktige virkningene, men som ikke medfører en tilsvarende fare for negative konsekvenser. 0kt innsikt i rusopplevelsens forsterkende egenskaper vil kanskje også kunne gi en mer sofistikert forståelse av alkoholens popularitet enn det teorier basert på biologisk orienterte driftsforklaringer tilbyr (jfr. Weil 1972). Forskningsbasert kunnskap på dette feltet er sannsynligvis ikke bare et viktig bidrag til en helhetsforståelse av rusmiddelbruk som menneskelig fenomen. Slik kunnskap er også potensielt nyttig. Klein (1991, 114) hevder i denne forbindelse at: Social drinkers' drinking patterns are just as worthy of investigation as those of their impaired counterparts, if for no other reason than that understanding moderate consumption of alcoholic beverages could provide some insight into how alcohol problems in society at large might be minimized or treated more effectively. REFERANSER Hilde Pape Bacon, S.: Reports from meetings. Defining adolescent alcohol use: Implication for a definition of adolescent a1coholism. Journal of Studies on A1cohol 37 (1976): Bacon, S.: Commentary. Medical Antropology 2 (1978): Blane H.T. & Chafetz, M.E.: 'Must guard against overreaction'. Students' use of alcohol has plateaued for the past 10 years. Focus on Drug Issues 1 (1978): 5-6 Brisett, D.: Toward an interactionist understanding of heavy drinking. Pacific Sociological Review 21 (1978): 3-20 Bruun, K. & Rosenqvist, P.: International review series: AIcohol and alcohol problems research 3. Nordic countries. British Journal of Addiction 80 (1985): Chauncey, R.L.: New careers for moral entrepreneurs: Teenage drinking. Journal of Drug Issues 10 (1980): Douglas, M.: A distinctive antropological perspective. In:

5 Douglas, M.(ed.): Constructive drinking. Perspectives on drink from antropology, p Cambridge University Press, Cambridge 1987 (Editorial): Alcohol and mortality: The myth of the U shaped curve. Lancet (1988): Edwards, G. & Barbor, T.F. & Raw, M. & Stockwell, T.: Editorial. Playing fair: Science, ethics and scientifie journals. Addiction 90 (1995): 3-8 Gerstein, D.R: Alcohol use and consequences. In: Moore, M.H. & Gerstein, D.R.(ed.): A1cohol and public policy: Beyond the shadow of prohibition, p National Academy Press, Washington D.C 1981 Gusfieid, J.: "No more cakes and ale": The rhetories, frame and polities of drinking research. Paper presentert ved The 19th A1cohol Epidemiology Symposium of Kettil Bruun Society for Social and Epidemiologieal Research on Alcohol. Krakow, juni 1993 Hamilton, CJ. & Collins, J.J.: The role of alcohol in wifebeating and child abuse: A review of the literature. In: Collins, J.J.(ed.): Drinking and crime: Perspectives on the relationship between alcohol consumption and criminal behavior, p Guilford Press, London 1982 Hauge, R: Alkohol og voldskriminalitet. Om Leif Lenkes avhandling "A1cohol and Criminal Violence". Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskap (1991): Heath, D.B.: A decade of development in the anthropological study of alcohol use: In: Douglas, M.(ed.): Constructive drinking. Perspectives on drink from antropology, p Cambridge University Press, Cambridge 1987a Heath, D.B.: Anthropology and alcohol studies: Current issues. In: Siegel, B.J. & Beals, A.R & Tyler, S.A.(ed.): Annual Review of Anthropology 16 (1987b): (Annual Reviews Inc., Palo Alto) Ingvar, D.H.: Slutkommentar. Alkoholpolitiken och forskningen. Rapport från ett symposium om forskning och alkoholpolitik den 10 mars Riksbankens Jubileumsfond Jessor, R. & Jessor, S.L.: Problem behavior and psychosocial development. Academic Press, New York 1977 Jones, R.M. & Hartmann, B.R: Ego identity: Developmental differences and experimental substance use among adolescents. Journal of Adolescence 11 (1988): Klein, H.: Cultural determinants of alcohol use in the United States. In: Pittman, D.J. & White, H.R (red.): Society, culture and drinking patterns reexamined, p Rutgers Center of Alcohol Studies, New Jersey 1991 Lauer, R.H.: Defining social problems: Public and professional perspectives. Social Problems 24 (1976): Leifman, H. & Kiihlhorn, E. & Andreasson, P. & Romelsjo, A.: Abstinence in the late adolescence. Antecedents and covariates to a sober lifestyle and its consequences (in press) Levine, H.G.: The a1cohol problem in America: From temperence to alcoholism. British Journal of Addiction 79 (1984): Miikelii, K: Levelof consumption and social consequences of drinking. Research advances in alcohol and drug problems 4 (1978): Miikelii, K: Attitudes towards drinking and drunkenness in four Scandinavian Countries. In: Barber, T. (ed.): Alcohol and culture. New York Academy of Sciences 472 (1986): Moore, M.H. & Gerstein, D.R.: Simplifying conceptions of alcohol problems and policies. In: Moore, M.H. & Gerstein, D.R. (ed.): Alcohol and public policy: Beyond the shadow of prohibition, p National Academy Press, Washington D.C 1981 Newcomb, M.D. & Bentler, P.M.: Consequences of adolescent drug use: Impact on the lives of young adults. Sage, Newbury Park 1988 Pape, H.: "Dry" adolescence - predictor of psychosocial maladjustment in young adulthood? Paper presentert ved The 20th Annual Symposium of the Kettil Bruun Society for Social and Epidemiological Research on A1cohol, Ziirich, juni 1994 Pedersen, w.: Redd barna! Nytt Norsk Tidsskrift 10 (1993a): Pedersen, W.: The majority fallacy reconsidered. Acta Sociologica 36 (1993b): Pedersen, W.: Ungdom, vennskap og bruk av rusmidler. Tidsskrift for Norsk Lægeforening 113 (1993c): Plant, M.A. & Peck, D.F. & Samuel, E.: A1cohol, drugs and school-ieavers. Tavistock Publications, London 1985 Rachal, J.V. & Guess, 1.1. & Hubbard, R1. & Maisto, S.A.: Alcohol misuse by adolescents. A1cohol Health and Research World 6 (1982): Room, R.: A1cohol and ethnography: A case of problem deflation? Current Antropology 25 (1984): Rosaldo, R: Culture and truth. Beacon Press, Boston 1989 Schonberg, KS. & Schnoll, S.H.: Drugs and their effects on adolescent users. In: Beschner, G. & Friedman, A.S.(eds.): Teen drug use. Lexington Books, Lexington 1986 Silberreisen, R.K & Noack, P.: On the constructive role of problem behavior in adolescence. In: Bolger, N.(ed.): Persons in context. Developmental processes. pp Cambridge University Press, Cambridge 1988 Skog, O.-J.: Drinking and the distribution of alcohol consumption. In: Pittman, D.J. & White, H.R (ed.): Society, culture and drinking patterns reexamined, p Rutgers Center of A1cohol Studies, New Jersey 1991a Skog, O.-J.: Implications of the distribution theory for drinking and alcoholism. In: Pittman, D,J. & White, H.R.(ed.) Societ y, culture and drinking patterns reexamined, pp Rutgers Center of Alcohol Studies, New Jersey 1991b Skog, O.-J.: Reports from the research centres 3. Norway. NationalInstitute for A1cohol Research. British Journal of Addiction 82 (1987): Skog, O.-J.: The collectivity of drinking cultures: A theory of distribution of alcohol consumption. British Journal of Addiction 80 (1985): Smart, R.G.: International review series: Alcohol and alcohol problems research 4. Canada. British Journal of Addiction 80 (1985): Wald, I. & Morawski, J. & Moskalewicz, J.: International review series: Alcohol and alcohol problems research 12. Poland. British Journal of Addiction 81 (1986): Weil, A.: The natural mind. A new way of looking at drugs and the higher consciousness. Houghton Mifflin Company, Boston 1972 Weiss, S. & Eldar, P.: International review series: Alcohol and alcohol problems research 14. Israel. British Journal of Addiction 82 (1987): Wodak, A.: Editorial. Just say "nd' to alcohol use and misuse. Addiction 89 (1994):

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

Alkoholbruk og skader på tredjeperson Alkoholbruk og skader på tredjeperson Inger Synnøve Moan Elisabet E. Storvoll FMRs fagdag, 8. november 2013 Disposisjon Elisabet E. Storvoll Oversikt over feltet Egenrapporterte problemer Inger Synnøve

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær DE FEM PARADIGMENE Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter November 2012 Hans Olav Fekjær Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter Her skal vi se på Grunnlaget Søkelyset Strategier

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Passiv drikking hva er det?

Passiv drikking hva er det? Passiv drikking hva er det? Av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2015) Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten selv blir

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger 06.12.11. Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus En fordypning i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur om foreldres innflytelse på ungdoms bruk av rusmidler (med særlig fokus på alkoholrelaterte foreldreregler) Presentasjon, KORFOR konferanse,

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013 Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013 Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier

Detaljer

Forskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning

Forskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning Forskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning Hvordan og på hvilken måte har forskningen et samfunnsansvar? Rune Nydal, NENT-medlem Program for anvendt etikk, Institutt for filosofi og religionsvitenskap,

Detaljer

Den kollektive drikkekulturen. i et kjønnsperspektiv. Sosial integrasjon, sosialt nettverk. og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn

Den kollektive drikkekulturen. i et kjønnsperspektiv. Sosial integrasjon, sosialt nettverk. og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn TORILD HAMMER Den kollektive drikkekulturen i et kjønnsperspektiv Sosial integrasjon, sosialt nettverk og bruk av alkohol blant unge kvinner og menn Det har blitt hevdet at kvinners lave alkoholforbruk

Detaljer

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.

Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. 14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Helsekonsekvenser av klimaendringer Helsekonsekvenser av klimaendringer 3 gode og 3 dårlige nyheter Lars T. Fadnes Norsk nettverk for klima og helse Centre for International Health, UoB De dårlige nyhetene: Hva skjer når vi endrer på balansen?

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 77-84 77 Alkoholbruk blant ungdom i Oslo, 1970-95 Astrid Skretting Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo SAMMENDRAG Fra 1970

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

HVA VET VI OM UNGE OG BRUK AV RUSMIDLER? STEMMER DET MED HVA VI SER?

HVA VET VI OM UNGE OG BRUK AV RUSMIDLER? STEMMER DET MED HVA VI SER? HVA VET VI OM UNGE OG BRUK AV RUSMIDLER? STEMMER DET MED HVA VI SER? Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, helsetjenesten Sosialmedisinsk senter Ungdom drikker dobbelt så mye En fersk undersøkelse

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Alkohol, helse og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner

Alkohol, helse og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner Alkohol, helse og folkehelse Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken PROBLEMSTILLINGER Hva karakteriserer de problemene våre tjenester skal løse? Hvordan er dagens forvaltningssystem innrettet for å løse disse? Samarbeid:

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 Folkehelse og alkohol Ingunn Flakne Solberg, Røros, 03.09.2013 2 3 Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre mennesker. Menneskerettighetserklæringen, 1789, 4 4 5 Regjeringens rusmiddelpolitikk

Detaljer

Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart

Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart Alkoholbruk og negative konsekvenser for tredjepart Elisabet E. Storvoll Fungerende direktør Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Kompetansesentersamling 2015, Son, 13.-14. oktober Disposisjon

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde

Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde Bibliography: The Norwegian Language in America (Under construction) Arnstein Hjelde 1897 Groth, Peter: Nogle eiendommeligheder ved de til Amerika utvandrede nordmænds sprog. Printed in Morgenbladet, April

Detaljer

Alkohol og vold mot kvinner et politisk betent tema?

Alkohol og vold mot kvinner et politisk betent tema? Kommentarartikkel Hilde Pape Hilde Pape, forsker, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), e-post: hp@sirus.no Hvordan er alkohol som potensielt voldsfremmende faktor tematisert i de viktigste

Detaljer

2005 2014: UN decade for education for sustainable development

2005 2014: UN decade for education for sustainable development Teacher Education for sustainable development Oscarsborg 25 2727 november 2009 2005 2014: UN decade for education for sustainable development Aim: Focus on how education can contribute to sustainable ab

Detaljer

Berusende ungdomstid

Berusende ungdomstid Berusende ungdomstid Om utvikling og rusmiddelbruk i tenårene: Hvorfor bruker ungdom rusmidler og hva kan vi gjøre med det? HILDE PAPE Statens institutt for rusmiddelforskning - SIRUS Ungdomstida ikke

Detaljer

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel

Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag

Detaljer

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk Ola Jøsendal, avdelingsdirektør Jan Tore Daltveit, spesialrådgiver Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Studier av samfunnsmessige kostnader

Detaljer

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer.

www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. www.sovnhjelpen.no Sov godt! En liten bok om søvn og søvnproblemer. Søvnproblemer Søvnproblemer kan være å oppleve vanskeligheter med innsovningen, å være plaget av hyppige oppvåkninger om natten eller

Detaljer

2002-2012: Høyere utdanning og arbeid som tutor/veileder og forsker

2002-2012: Høyere utdanning og arbeid som tutor/veileder og forsker CURRICULUM VITAE Personalia: Navn: Xiang Ying Mei Stilling: Forsker 3 Telefon: 905 05 085 E-post: xm@ostforsk.no Utdanning: 2009 12: Doctor of Philosphy, The University of Queensland 2005-06: Bachelor

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime?

Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? Child Mobility in West Africa: Strategy, Poverty or Crime? On the Conflict Between Academia and a Politically Framed Development Agenda Anne Kielland og Ingunn Bjørkhaug Framing Hva er framing? The exercise

Detaljer

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Nye tall om ungdom Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Kristinn Hegna Opplever homofile og lesbiske ungdommer negative reaksjoner og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering?

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det. Innledning i Stockholm, september 2011. Hans Olav Fekjær

Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det. Innledning i Stockholm, september 2011. Hans Olav Fekjær Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det Innledning i Stockholm, september 2011. Hans Olav Fekjær Hva vil man gjøre med alkoholproblemet? Mest avgjørende er trolig ikke oppfatningen

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Forskningsspørsmål og svar : Har barn i Norge færre symptomer på psykiske

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avd.dir. Husbanken

HOUSING FIRST. Lars-Marius Ulfrstad Avd.dir. Husbanken HOUSING FIRST Lars-Marius Ulfrstad Avd.dir. Husbanken BOLIGSITUASJONEN FOR PSYKISK SYKE SOM KOMPLEKST PROBLEM Problemets årsaker : Psykiatri Bolig Rus Nettverk Fattigdom Ressurser/ mestring Utløsende faktorer

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Definisjon narkotikadødsfall

Definisjon narkotikadødsfall Martin Blindheim, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helsevern og rus Brå dødsfall i Norge Selvmord 2012: 515 døde (svakt fallende) Alkoholdødsfall («alkoholforgiftninger») 2012: 331 døde (fallende)

Detaljer

Rusmiddelbruk og dødelighet

Rusmiddelbruk og dødelighet Norsk Epidemiologi 1996; 6 (1): 37-44 37 Rusmiddelbruk og dødelighet Ingeborg Rossow Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning, Dannevigsveien 10, 0463 Oslo Telefon 22 38 04 85, Telefax 22 71

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

RI-5: Spørsmål og svar

RI-5: Spørsmål og svar Turid Helland: RI-5 (bokmål) 1 RI-5: Spørsmål og svar 1. Hva står RI-5 for? RI-5 står for Risiko-Indeks, og viser til risiko hos fem-åringer for å utvikle dysleksi i skolealder. I forbindelse med den longitudinelle

Detaljer

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering

Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering Eldre, alkohol og legemiddelbruk 79 Rusfag nr. 1 2012 Foto: CF Wesenberg/kolonihaven.no Av: Runa Frydenlund, KoRus - Oslo Eldre mennesker, definert som de over 65 år, er en av målgruppene i KoRus-Oslos

Detaljer

Publication list for Pål Brekke

Publication list for Pål Brekke Publication list for Pål Brekke Number of articles: Refereed Journals [46], Proceeding papers [74], Popular Science [42]. Books (9), Documentaries (4) 2014 Documentaries: The Northern Lights - From the

Detaljer

Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile

Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile Ida Kristensen Institut for Psykologi, Københavns Universitet, Danmark Krister Kristensen Tindevegleder UIAGM, Stryn, Norge Kognitive

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa

Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa Alkoholpolitikk, normer og drikkevaner i ulike land i Europa Av: Sturla Nordlund, forsker ved SIRUS (2013) Innledning De fleste av oss har vel en oppfatning av at både alkoholpolitikk, normer og adferd

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009

Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Erfaringer med implementering av MST i Norge 1999-2009 Knut Taraldsen Spesialrådgiver/Spesialist i klinisk psykologi Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis Høstkonferansen 2009

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Sentrale premisser, drøfting av heroinbehandling

Sentrale premisser, drøfting av heroinbehandling Sentrale premisser, drøfting av heroinbehandling Markedstenkning: LAR medikament i konkurranse med heroin og illegalt omsatte LAR medikament. En kjerne av heroinavhengige (100-200 personer i Bergen?) utgjør

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

17 spørsmål og svar om Örebro Preventionsprogram. En kunnskapsbasert foreldremøtemetode for å forebygge tidlig alkoholebut, ungdomsfyll og normbrudd

17 spørsmål og svar om Örebro Preventionsprogram. En kunnskapsbasert foreldremøtemetode for å forebygge tidlig alkoholebut, ungdomsfyll og normbrudd 17 spørsmål og svar om Örebro Preventionsprogram En kunnskapsbasert foreldremøtemetode for å forebygge tidlig alkoholebut, ungdomsfyll og normbrudd INNHOLD Forord Spørsmål 1: Hva er ÖPP? Spørsmål 2: Hva

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

Holdninger til. narkotikapolitikken

Holdninger til. narkotikapolitikken ningen om omsetningsreglene økt fra 1985 til 1990. Dette kan ha sammenheng med den store oppmerksomhet som ble den organiserte smuglingen til del i norsk presse høsten 1990 (oppgavene ble innhentet i desember

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Bachelorworkshop 2016 Bruk ditt bibliotek

Bachelorworkshop 2016 Bruk ditt bibliotek Bachelorworkshop 2016 Bruk ditt bibliotek + Finn litteratur til proposalen i løpet av timen. + Lær hvordan biblioteket kan hjelpe videre. Januar 2016 Urd Hertzberg og Hilah Geer Plan for workshoppen 11:45-13:15

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015

EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015 EUROMONTANA EN NYTTING ARENA FOR NORSKE FJELLSAMFUNN? FFJELLKONFERANSEN 2015 ILSETRA 11. DESEMBER 2015 JON-ANDREAS KOLDERUP - BUSKERUD FYLKESKOMMUNE - VISEPRESIDENT EUROMONTANA ---------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Ungdomskultur og gode fellesskap

Ungdomskultur og gode fellesskap Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege Foredraget baseres på flere artikler fra et forskningsprosjekt om Nedbemanningens pris Medforfattere - Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå - Mark Votruba ved

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begrepers doble natur Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begreper Hva kjennetegner geometriske begreper? Geometri er en logisk oppbygd struktur læren om det tredimensjonale rommet rundt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer