Resultatnotat HR 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resultatnotat HR 2011"

Transkript

1 Resultatnotat HR 2011 Det er mogleg å få til det ekstraordinære som ein del av det ordinære. Det er eit samspel som grunnar i at vi er gjensidig avhengige av medarbeidarar og leiarar som kan og vil spele på lag. Ingen styringssystem kan nokon gong erstatte tillitsbaserte relasjonar eller fjerne behovet for individuell handlekraft og personlege initiativ. God leiarskap legg til grunn eit velfungerande medarbeidarskap, der kvar enkelt medarbeidar ser seg sjølv som ein viktig og naturleg del av ein større heilskap. Komplekse utfordringar løyser vi bit for bit, saman. Område 1 Kompetanse, læring og utvikling K o m p e t a n s e, l æ r i n g o g u t v i k l i n g v i k t i g e s a t s i n g s o m r å d e f r a m m o t H e l s e formelle utdanningsløp i 2011 Ca formelle utdanningsløp for perioden brukarar av kompetanseportalen i brukarar med CV-element, som kurs, utdanning og arbeidserfaring. Det utgjer om lag 80 % av alle brukarar i 2011 Føretaksgruppa Helse Vest er ein gigantisk utdannings- og læringsarena i dobbel forstand. Side 1 av 30

2 Det er gjort betydelege investeringar på kompetanseområdet, spesielt dei siste åra. Arbeidsplassen er ein av dei viktigaste lærings- og utviklingsarenaene som finst. Det er uråd å tileigne seg kunnskapen og ferdigheitene som trengst i spesialisthelsetenesta andre stader. Når grunnutdanninga er på plass, startar den livslange reisa for utvikling og læring. Ein kan ikkje bli ein dyktig legespesialist, spesialsjukepleiar, helsefagarbeidar, teknisk medarbeidar eller økonom utan læring og vidareutvikling, både individuelt og i team, på arbeidsplassen. Kompetanseportalen er etter kvart blitt eit naturleg hjelpemiddel for leiarar og medarbeidarar. Det blei i 2011 implementert nytt leiargrensesnitt med ny funksjonalitet. Vidare kom det nye moglegheiter knytt til sentrale kompetanseplanar. Fleire funksjonalitetar vil bli tekne i bruk i Dette er eit viktig grunnlag for å ha det beste utgangspunktet for kompetanse og læringsløp i framtida. Det er basisen for å utvikle og behalde dei kompetente og dyktige medarbeidarane våre, uavhengig av kva stilling og oppgåve dei har i dag. I løpet av tre år har føretaksgruppa engasjert medarbeidarar til å utvikle sin eigen profil. For framtidas medarbeidarar skjer dette den dagen ein søkjer ei stilling, eller den dagen ein student/lærling for første gong blir registrert i HR-systema i helseføretaka. Det er starten på ei livslang læringsreise. Medarbeidarar og leiarar har nytta Kompetanseportalen til kartlegging i tråd med føresetnadene i det sentrale lønnsoppgjeret. Kvalifikasjonar og kompetanse er kartlagt for om lag medarbeidarar i Det er viktig at ein saman kartlegg kompetansen, anten det er formell kompetanse eller realkompetanse. Leiarane er nysgjerrige på kva kollegaene kan. Det er laga filmar og oppfordringar om å bidra til eigenevaluering av eigne ferdigheiter på tre ulike nivå. 1. Eg treng rettleiing for å gjennomføre oppgåva. 2. Eg kan utføra oppgåva sjølvstendig. 3. Eg kan rettleie andre i gjennomføring av oppgåva. Leiaren godkjenner eller rettleier medarbeidarane i samsvar med eigenevalueringa. Leiaren godkjenner, og så blir evalueringa ein del av dokumentasjonen. Medarbeidarar som har arbeid ved fleire einingar, kan velje primærleiaren. Medarbeidarar opptrer ansvarleg og vel leiar konstruktivt etter arbeidsplass og oppgåver. Dialogen mellom leiarar og medarbeidarar er viktig for å få til gode utviklingsplanar. Side 2 av 30

3 Førebuing av medarbeidarsamtalar har auka med mellom 3 % og 16 % i helseføretaka, men det er framleis for få som gjennomfører og førebur medarbeidarsamtalar. Medarbeidarsamtalane er grunnlaget for utviklingsplanar, og verken leiarar eller medarbeidarar kan vere nøgde med gjennomføringsevna på desse områda i Område 2 Læring og utvikling e-læring og klasserom L æ r i n g s p o r t a l e n, e - l æ r i n g o g k l a s s e r o m u n d e r v i s i n g påmeldingar til kurs frå 2007 til og med gjennomførte kurs frå 2007 til og med har meldt seg på kurs i gjennomført kurs i Læringsportalen er ein felles inngangsport til alle kurs og konferansar. E- læringskurs som blir utvikla, er tilgjengelege anten ein er tilsett, student, pårørande eller pasient. Frå 2007 har føretaksgruppa Helse Vest aktivt lagt til rette for å sikre at alle kan ha oversikt over tiltak som blir stilte til disposisjon som del av kompetanse og læringsløp for medarbeidarar og leiarar. Det er viktig for medarbeidarane at det dei gjer i kompetanseløpet, automatisk oppdaterer CV-en deira, at det inngår i dialogen med leiaren og ligg til grunn for utviklingsplanar. Det meste av det som skjer i Læringsportalen, er ikkje formell utdanning, men like fullt svært viktige aktivitetar. Det er etablert eit felles regionalt nettverk for utvikling og produksjon av e-læring, eit kompetent miljø som dekkjer eit breitt spekter av kunnskap og kompetanse, pedagogisk så vel som organisatorisk kunnskap. Nettverket jobbar tett med fagmiljøa for å sikre eit høgt fagleg innhald. All e-læring som blir utvikla, er felles for føretaksgruppa Helse Vest. Prioritering og produksjon skjer i samarbeid mellom fag- og HRdirektørane i regionen. Det er alt innført ei rekkje regionale, obligatoriske kurs, kurs som er spesifikke for eit helseføretak, for ei faggruppe eller for ei spesiell eining. Det er etablert obligatoriske kurs for alle tilsette i heile føretaksgruppa: Side 3 av 30

4 Kursoversikt Tal obligatoriske kurs Nye medarbeidere 10 Legar 3 Sjukepleiarar 3 Helserpersonell med pasientkontakt 2 Nye leiarar 8 Alle som deltek i operasjonar 1 Område 3 Organisasjonsutvikling K L E M K o m p e t a n s e, l e i a r s k a p, e n d r i n g o g m e d a r b e i d a r s k a p Forskingsprosjekt i samarbeid med NTNU KLEM (kompetanse, leiarskap, endring og medarbeidarskap) er eit fireårig aksjonsforskingsprosjekt i samarbeid mellom føretaksgruppa Helse Vest og NTNU. Prosjektet starta opp hausten 2009 og vil bli avslutta våren Målsetjinga med prosjektet har vore å teste ut modellar og verktøy for kompetanseleiing i føretaka, å etablere læringsarenaer innanfor og mellom avdelingane i Helse Vest og ikkje minst å finne tilnærmingar som kan involvere leiarar og medarbeidarar. Barneklinikken i Helse Bergen har vore ein av pilotane for KLEM. Barneklinikken har konsentrert seg om å utvikle læringskubar der alle tilsette går gjennom eit eige fastsett opplæringsprogram. Barneklinikken har òg sett nærare på oppgåvefordelinga for å finne fram til ei betre oppgåvefordeling mellom yrkesgruppene. Dei blei kåra til årets arbeidsgivar av Fagforbundet i februar Denne prisen heng høgt blant stolte medarbeidarar og leiarar som har fått til eit samspel mellom leiarar og medarbeidarar og på tvers av yrkesgrupper. Dei gode resultata i seg sjølve er vel verdt å leggje merke, og både barnepleiarar og andre som i mange år ikkje har følt seg sett, er no stolte over yrket sitt og over at dei blir rekna blant dei fremste ambassadørane for klinikken. Barneklinikken har gjort eit banebrytande arbeid på mange områder. Ein annan pilot i KLEM-prosjektet har vore Medisinsk divisjon i Helse Stavanger. Medisinsk divisjon har jobba med ein organisasjonsmodell og ein leiarmodell. Utgangspunktet var tre klinikkar som skulle bli éin divisjon. Side 4 av 30

5 Divisjonen var ikkje noka ny organisatorisk eining, men det var likevel på det reine at det ikkje var etablert fellesskap og ei felles leiing. Medisinsk divisjon er ein av dei største divisjonane i Helse Stavanger. I tillegg til å etablere éin divisjon, ei felles leiing og felles struktur har dei sett andre tema på dagsordenen. På same måten som Barneklinikken i Helse Bergen har Medisinsk divisjon brukt tilnærminga i KLEM-prosjekt til å sjå nærmare på oppgåvedelinga i divisjonen. KLEM-konferansen Ein open nasjonal konferanse om kompetanse, leiarskap, endring og medarbeidarskap blei gjennomført i 2011 med 140 deltakarar. Konferansen hadde internasjonalt kjende forelesarar og nokre av dei mest framståande norske foredragshaldarane på området. M i n i K L E M F o r m e l l u t d a n n i n g S a m s k a p t l æ r i n g Målet har vore å gi formell utdanning og forståing i organisasjonslæring. Å gå frå individuell læring til samskapt læring er spennande og mogleg om ein har kunnskap om prosess og metode. Det er utdanna 15 leiarar og medarbeidarar i eit tilrettelagt program ved NTNU med deltakarar frå heile føretaksgruppa. Målet er å utvikle organisasjonsforståing som kan skape felles ambisjonar, skape grunnlag for samhandling og dele eit repetoar som evnar å skape felles historier, verktøy, språk og tiltak. Utdanninga skjer i samarbeid med ein leiar og ei gruppe medarbeidarar (sponsorar). Målet er å gjere ein studie av arbeidspraksis saman med aktørane sjølve. Deltakarane skal beskrive den praktiske tilnærminga og erfaringane dei har fått. Pasientfokus korleis ønskjer vi at pasientane skal oppleve oss? Organisering kva kan vi vere best på? Læring og utvikling korleis kan vi gi pasientane eit betre tilbod? Styring korleis får vi mest mogleg ut av ressursane våre? Læringsmålet har vore å gi teoretisk kunnskap om korleis organisasjonar endrar seg, og om utfordingar ved planlagd endring. MiniKLEM har gitt deltakarane praktisk erfaring med tilrettelegging av Side 5 av 30

6 samskapte læringsprosessar. Dei har fått kunnskap om korleis dei skal forstå sine personlige mogelegheiter og avgrensingar som aktørar i ein endringsprosess. Utsegn frå ein av leiarane som deltok: Hadde eg visst at det no er over etter bestått eksamen og endringa i eininga mi er gjennomført, hadde eg ønskt eg strauk så eg kunne få vere med ein gong til. Det er det beste eg som leiar har vore med på Område 4 Lønnsområdet L ø n n s o m r å d e t h a n d t e r e r o m l a g 7 0 % a v k o s t n a d a n e i h e l s e f ø r e t a k a 12,5 milliardar kroner i millionar transaksjonar i ,5 millionar transaksjonar kvar månad, eller 25 millionar berekningar kvar månad 300 millionar berekningar i lønnssystemet kvart år Lønn til medarbeidarar kvar månad 114 millionar transaksjonar i perioden (pluss ei mengd berekningar bak kvar transaksjon) refusjonskrav til NAV kvart år Det er mykje informasjon å ha kontroll over. Kvar dag skjer det mange endringar som må behandlast saumlaust mellom dei ulike systema. HR og lønnssystemet er eit viktig nav i alle desse prosessane. Helseføretaka har om lag 30 lokale tariffavtalar, som igjen har nasjonale tariffavtalar over seg, og dei samla komplekse detaljane skal vere rette gjennom alle system som handterer føresetnadar for lønnsutbetaling. Med om lag 3,9 millionar vakter med kvar sine berekningar, om lag 2,5 millionar variable timar, er dette eit komplekst arbeidsområde. Det må derfor vere høg kvalitet og presisjon i alle arbeidsprosessar som skal gjennom lønnssystemet. Helse Vest produserer om lag refusjonskrav til NAV kvart år for sjukefråvær og foreldrepermisjonar. Det er eit komplisert regelverk som ligg bak, og mange krav til dokumentasjon. Side 6 av 30

7 Helse Vest har i samarbeid med systemleverandør utvikla arbeidsprosessar som skal støtte alle stega i refusjonsarbeidet, frå sjukemelding/foreldrepermisjon blir varsla til refusjonskrava er refunderte frå NAV. Føretaksgruppa Helse Vest analyserer kvar månad resultata i forhold til registrert fråvær. Det gjer det mogleg å måle dei ulike stega i prosessane svært nøye. Det er etablert standard analysar for ei rekkje område som blir samanstilte for å gi toppleiarar i heile føretaksgruppa strategisk styringsinformasjon utover det som ligg i økonomirapporteringa. Lønnssystemet er ikkje berre eit lønnssystem, men eit leiar- og styringssystem som samtidig handterer enkeltprosessar og komplekse berekningar. Det er mastersystem for personidentifisering for alle tilsette, innleigde, studentar, hospitantar og andre. For å få tilgang til IKT-systema må ein vere registrert. Systemet sender informasjon til ei rekkje andre system. Det er eit strategisk mål å automatisere arbeidsprosessane ytterlegare for å frigjere ressursar til kvalitativ kontroll og rådgiving for leiarar og medarbeidarar. Om lag 80 % av arbeidet som blir utført på lønnskontora, blir gjort for å ha kontroll over og handtere alle daglege endringar. Anten det er opp eller ned i stilling, permisjon, sjukefråvær, folk som sluttar eller tek til, nye bankkontoar, nye skattekort nokon må sørgje for at alt blir gjort rett, og vi skal ha eit system som har den beste IKT-støtta. Område 5 Utvikling av støtte for leiarar og medarbeidarar strategisk kompetansestyring T O L K t e k n o l o g i, o r g a n i s a s j o n, l e i a r s k a p, k o m p e t a n s e Innovasjonsprosjekt i samarbeid med Innovasjon Noreg og Dossier Føretaksgruppa Helse Vest har vore i ein av dei viktigaste utviklingsfasane i innovasjonsprosjektet TOLK i Kompetanseportalen skal bli ei støtte for leiarar og medarbeidarar og handtere alt frå utdanningsløp for legar i spesialisering og gjennomføring av læreplanar for lærlingar til sertifisering og akkreditering. Kompetanseportalen skal støtte alle delar same kva utdannings- og spesialiseringsløp det gjeld. Side 7 av 30

8 Dei erfaringane som ein haustar gjennom KLEM-prosjektet er med på å målrette løysingane for kompetansearbeidet i TOLK-prosjektet. I tillegg er det lagt stor vekt på at løysinga skal kunne vere det einaste verktøyet som blir nytta for prosessar der einingar er akkrediterte/sertifiserte, for eksempel for laboratoria. Dette er prosessar som leiarar og medarbeidarar treng støtte til å handtere. Eit avgjerande område har vore å sikre at studentar, lærlingar og legar i spesialisering (LIS) kan gjennomføre lærings- og utviklingsløpet sitt i heile føretaksgruppa. Det er for eksempel ikkje uvanleg at ein LIS-lege møter om lag 100 rettleiarar i løpet av utdanninga si. Kvar av dei skal gi rettleiing og vurdering i ulike prosedyrar m.v., og alt skal dokumenterast og godkjennast. Det er viktig at alle læringsløp blir ein del av det organisatoriske systemansvaret som gir tryggleik for den enkelte medarbeidaren, studenten, leiaren og rettleiaren, og at alle steg i læringsløp som skjer over mange år, er kvalitetssikra og blir dokumenterte fortløpande. Føretaksgruppa Helse Vest har saman med Innovasjon Noreg og leverandør invitert til fleire konferansar, både regionalt og nasjonalt, med deltakarar frå ulike bransjar og regionar. Vi har òg presentert prosessane og korleis vi har utvikla løysinga, for Helsedirektoratet, Den norske legeforening, NSF og Fagforbundet for å nemne nokre eksterne sentrale aktørar. Det har vore eit godt og tillitsfullt samarbeid internt i føretaksgruppa med brei og god deltaking frå alle helseføretaka, dei tillitsvalde og representantar for medarbeidargruppene. Det er laga fleire dialogplakatar for å få til samarbeidsplanlegging og samspel, og for å stimulere den enkelte eininga, leiaren og medarbeidaren til dialog og spørsmål. Det viktig å stille opne spørsmål som kan synast enkle, men som gir rom for å diskutere det kompliserte. Side 8 av 30

9 Område 6 Oppgåvedeling O p p g å v e d e l i n g t i l t a k f o r å l ø y s e v e k s a n d e o p p g å v e r p å k o r t o g l a n g s i k t Dei rette hendene til dei rette oppgåvene Den enkelte medarbeidaren er oppteken av å ha gode arbeidsvilkår og mogelegheit for eigenutvikling. Sjukehusa/klinikkane søkjer smarte og gode måtar å hente ut potensialet til medarbeidarane på gjennom formålstenleg oppgåvedeling. Utvikling av nye metodar og prosessar skal skape rom for å finne gode løysingar og erstatte fastlåste oppfatningar, uavhengig av kva yrkesgruppe medarbeidarane og leiarane høyrer til. Vi ønskjer at heile føretaksgruppa skal leggje bak seg ei sortering av medarbeidarar med historiske boksar som kan vere kunstige utan tanke/omtanke for kva den enkelte medarbeidar er kvalifisert til, eller kva dei kan kvalifisere seg til sortering som tal er uverdig. Våre medarbeidarar er skapande menneske med interesse og vilje til læring og utvikling. (Formelle avgrensingar skal etterlevast.) Det er vanskeleg å utvikle objektiv kunnskap i diskusjonar om oppgåvedeling som er sterkt verdiladd. Det er liten grunn til å tru at ein kan finne fasiten i spørsmålet om oppgåvedeling i sjukehus. Det endrar seg over tid. Målet har vore å erstatte gamle og fastlåste problemstillingar med nye handlingsalternativ som er etablerte gjennom ein deltakarbasert analyse av praksis, og å utvikle praktiske tilnærmingar og modellar for oppgåvedeling som kjem innanfrå. Vi ønskjer å få organisasjonen til å reprodusere prosessen, men ikkje nødvendigvis modellen, på andre område som krev forankring av felles handlingsalternativ. Det er mykje å lære av å observere kvarandre og la andre observere kva og korleis ein løyser oppgåvene. Det har vist seg at mange spørsmål skaper nysgjerrigheit og nye moglegheiter. Desse spørsmåla var temaet for ein nasjonal konferanse om medarbeidarskap. Korleis vi kan få til det ekstraordinære ut av det ordinære? Ein annan dimensjon i rasjonell organisasjonsutvikling er ei samarbeidsplanlagd, samskapt utvikling. Det er starta ei mengd små og større prosessar i kjølvatnet av KLEMprosjektet. I føretaksgruppa er det nysgjerrigheit på å finne ut kvifor dei som har teke del i dette, har lykkast med ein del av prosessane. Nysgjerrigheit og vilje til å lære av dei som har fått til noko, er ei sterk drivkraft, då får ein utvikling og endring innanfrå. Side 9 av 30

10 Eit eksempel er tankar om kven som førebur pasientane før ortopediske operasjonar. Kan andre enn ortopedane ta seg av desse samtalane? Kven gjennomfører funksjonskontroll etter tre og seks månadar, må det vere ortopeden for alle dei vellykka operasjonane? Kan førebuande samtalar gjerast av andre medarbeidarar, og kva oppgåver må dei beherske? Det er fleire føretak som no tek tak i dette for å la dei rette hendene gjere dei rette oppgåvene. L e i a r h a n d b o k Føretaksgruppa Helse Vest starta i 2011 å førebu ei eiga leiarhandbok som skal støtte leiarane. Elektroniske personalhandbøker var på plass alt for fleire år sidan. Leiarhandboka vil ta opp heilt andre sider av leiarrolla enn ei tradisjonell personalhandbok. Det er eit mål at leiarhandboka skal få godt ord på seg nasjonalt og om mogleg også internasjonalt, det fortener leiarane våre. Det er førebudd prosessar for å hente inn erfaring og innspel frå fleire ekspertar på området. Alle element som naturleg kan inngå i rettleiing og støtte for leiarane, vil bli inkluderte i den nye leiarhandboka. Slik som kva for nokre oppgåver leiarane har, korleis ein ventar at dei skal bli utførte, kva støtte leiarane vil ha for dei ulike oppgåvene, rapportering og analyse og korleis ein bør nytte dette som ein naturleg del i leiarrolla si. L e i a r u t v i k l i n g Helseføretaka satsar på leiarskap som kan medverke til godt utvikla medarbeidarskap Føretaksgruppa Helse Vest tek del i det nasjonale toppleiararprogrammet. I tillegg har helseføretaka etablert ulike lokale leiarprogram. Dei lokale programma legg dei nasjonale krava til leiarskap til grunn. I tillegg er det etablert mange tiltak for å støtte leiarane i arbeidsdagen deira. Det er introduksjonsprogram for nye leiarar, oppfølging og rettleiing, samlingar og undervisning. Det er gjennomført samlingar for toppleiargruppene i heile føretaksgruppa Helse Vest. I 2011 blei det arrangert to samlingar i det regionale leiarprogrammet. Totalt deltok 63 toppleiarar frå verksemdene i føretaksgruppa Helse Vest i samlingane i Temaa skal vere krevjande, nyttige og dagsaktuelle, og dei skal utfordre til dialog og læring mellom helseføretaka. Helse Vest RHF har dessutan lagt Side 10 av 30

11 til rette for at toppleiargruppene i kvart av helseføretaka vidarefører innhaldet i det regionale programmet til nære problemstillingar og utvikling for leiargruppa si lokalt. Område 7 Rekruttering R e k r u t t e r i n g k v a l i t e t i p r o s e s s o g r e s u l t a t annonsar i behandla søknadar i tilsetjingar i 2011 Leiarar har fått opplæring i gode rekrutteringsprosessar. WHOanbefalingane til etisk rekruttering er tekne inn i retningslinjene våre. Føresetnadene om rekruttering i tråd med rettleiaren frå Helsedirektoratet er implementerte i føretaka. Den stegvise rekrutteringsprosessen ligg som aktivitetar i Rekrutteringsportalen. Det er felles måling av kvalitet i prosess og resultat. Dei 11 stega skal gi kvalitet i all rekruttering. Analysar viser likevel at det framleis er delar av prosessane ein må setje inn opplæringa på. Det er viktig at føretaksgruppa Helse Vest er profesjonell i behandlinga av søknadar. Like viktig er å kunne måle om ein for ulike grupper har nok søkjarar, eller om det er område der føretaka bør setje inn tiltak for å få fleire kvalifiserte søkjarar. Dette er viktig kunnskapsinformasjon for å måle om ein trekkjer til seg mange nok og dei rette til ledige stillingar det må stå i forhold til målet om å vere attraktive arbeidsgivarar. Føretaksgruppa Helse Vest har delteke i ein ny analyse av HelseMod2020 saman med dei andre regionale helseføretaka, Helsedirektoratet og Spekter. Grunnlagsmaterialet er lagt til grunn for analysen av behov og utfordringsbilete for eigen region. Arbeidet er i sluttfasen ved utgangen av 2011 og vil bli lagt fram for styret i februar Side 11 av 30

12 Område 8 Deltid, faste tilsetjingar og meir heile stillingar D e l t i d s k a l r e d u s e r a s t m e d 2 0 % Om lag medarbeidarar har registrert profilen sin i 2011 Målet om ein korrigert gjennomsnittleg stillingsstorleik på minst 87,7 % for føretaksgruppa er nådd, resultatet blei 87,87 % 20 % reduksjon vil seie at ein skal ned frå ein del deltid på 39,55 % til ein del deltid på 31,64 %. Vi har nådd 33,36 % dvs vi har redusert deltid med 15,65 % fleire medarbeidarar har 100 % stilling Føretaksgruppa Helse Vest har gitt alle medarbeidarar sjansen til å halde profilen for ønske om stillingsstorleik oppdatert. Det er gjort eit betydeleg arbeid i å motivere medarbeidarar til å registrere ønska sine, anten det er på kort eller lang sikt. Resultat på ei gjennomsnittleg korrigert stillingsstorleik på 87,87 % er nådd gjennom omfattande innsats i helseføretaka. Helseføretaka har mobilisert medarbeidarar til engasjement gjennom informasjon på Internett/intranett varsel til alle medarbeidarar direkte i arbeidsplansystemet oppmoding til leiarane om å motivere deltidstilsette til å registrere profilen sin varsel direkte på mobiltelefon tema i leiarmøte varsling via tillitsvalde og vernetenesta brev til alle leiarar frå Helse Bergen Vi er i ein fase der vi har skaffa oss eit betydeleg kunnskapsgrunnlag for Side 12 av 30

13 det vidare arbeidet, på kort og lang sikt. Det vil danne grunnlaget for kva tiltak som kan gi ønskt verknad, og kva føretaksgruppa skal kunne vente av leiarane, medarbeidarane, og framtidige nye medarbeidarar. Kva ønskjer medarbeidarane så langt? 468 medarbeidarar ønskjer høgare stilling innan ein månad 155 medarbeidarar ønskjer høgare stilling innan seks månadar 48 medarbeidarar ønskjer høgare stilling på lengre sikt ønskjer ikkje høgare stilling Om lag 8 % av dei fast tilsette ønskjer høgare stilling Helseføretaka tilbyr dei tilsette ulike alternativ Om lag halvparten av dei som får tilbod om høgare stilling, takkar nei Kunnskap om deltid er viktig for å skape ei felles forståing for kva endringar som er moglege og gir varig verdi. F o r t r i n n s v i s f a s t e s t i l l i n g a r Faste tilsette ved årsskiftet 2010/2011: Mellombels tilsette ved årsskiftet 2010/2011: Faste tilsette ved årsskiftet 2011/2012: , ein auke på 2,4 % Mellombels tilsette ved årsskiftet 2011/2012: , ein reduksjon på 4,1 % Leiarar legg til rette for mange ulike formål. Leiarar legg til rette langt utover det som er formelle IA saker. Det er ei mengde tilhøve dei tar omsyn til. Leiarar legg til rette for om lag % av stillingane for å møte medarbeidarar på ein god måte. Det er viktig å balansere dette i høve til deltid/heiltid, vikarar og faste tilsette. Det er ein samanheng mellom kva leiarar tek omsyn til og kva det betyr for heilskapen. Område 9 Samarbeid med Fagforbundet S a m a r b e i d s a v t a l e m e l l o m H e l s e V e s t o g F a g f o r b u n d e t I 2011 inngjekk Helse Vest ein samarbeidsavtale med Fagforbundet om å arbeide for å redusere den ufrivillige deltida. Det blei søkt om økonomisk støtte frå VOX til fleire ulike pilotprosjekt i føretaka i samband med dette. Helse Vest blei tildelt totalt 5,865 millionar kroner frå VOX, fordelt på to hovudområde. Side 13 av 30

14 Hovudområde 1 er prosjekt som er retta mot organisering av arbeidet. Her har Helse Vest fått tildelt 4,165 millionar kroner. Hovudområde 2 er prosjekt som er retta mot kompetanseheving av arbeidstakarane, og Helse Vest har fått tildelt 1,7 millionar kroner til dette formålet. Prosjektmidlane skal nyttast i løpet av to år. Styringsgruppa for VOX blei etablert på slutten av Kvart føretak skal setje i gang eigne pilotprosjekt for å redusere deltid. Helse Bergen planlegg å etablere eigne matstover for pasientane som del av satsinga på rett ernæring. Matstovene skal vere bemanna med kompetent personell. Pilotprosjektet krev kompetanseheving innanfor service, matomsorg og hygiene. Helse Bergen har òg eit pilotprosjekt med kompetanseheving innanfor sikkerheit for omsorgsarbeidarar. Vi er stolte over avtalen som er inngått med Fagforbundet. Den gir moglegheiter som helseføretaka må ta ansvar for å prøve ut. Område 10 HMS og sjukefråvær H M S e i n i n t e g r e r t d e l a v k v a r d a g e n HMS-hendingar meldte HMS-hendingar avslutta i 2011 o nye meldingar avslutta i 2011 o 158 tiltak utførte o 933 hendingar er under behandling o hendingar er registrerte i 2011 o 147 farlege forhold (skadar på tilsette) o 54 nesten-uhell (skadar på tilsette) o uønskte hendingar/uhell/ulukker/skadar Føretaksgruppa Helse Vest har sett seg ambisiøse mål: Det skal vere naturleg å førebyggje, og HMS skal vere ein integrert del i det daglege arbeidet. Det er etablert eit HMS-råd der leiinga i Helse Vest møter hovudverneomboda og verneleiinga i føretaksgruppa for inspirasjon, læring og utvikling på HMS-området. HMS-rådet er eit rådgivande utval som er med i utviklingsarbeidet innan HMS. I tillegg er det etablert eit HMS-fagutval for HMS-leiarar og bedriftshelsetenesta. Det har vore eit mål å byggje opp ei sterk verneteneste. Vernetenesta har ein naturleg plass i samhandlinga på alle nivå i føretaksgruppa. Side 14 av 30

15 Det blir gjennomført samlingar for alle føretakas hovudverneombod og klinikkhovudverneombod to gonger i året. Saman skal ein nå dei uoppnåelege måla. Vernetenesta har på si side etablert fleire viktige strategiske føresetnadar for å nå måla: Helseføretaka har for andre året på rad gjennomført vernerunde kvar veke. Erfaringane vil bli evaluerte våren For første gong har helseføretaka testa ut bruken av digitale HMSkartleggingar i Det er hausta erfaringar og gitt gode innspel. For første gong har ein klart å samle innspel frå svært mange medarbeidarar i ei grovkartlegging som er grunnlaget for nærare analyse av kva område ein, ut frå ei risikovurdering, skal vurdere nærare i ei finkartlegging med bruk av IKT som støtte. S j u k e f r å v æ r Sjukefråvær Gjennomsnittslengda på sjukemeldt sjukefråvær var 9,7 dagar i 2011 Sjukemeldt sjukefråvær var ved utgangen av ,8 % 61,48 % av alle einingar har eit sjukemeldt sjukefråvær på 4,5 % eller lågare Side 15 av 30

16 Det er opparbeidd eit betydeleg kunnskapsgrunnlag og mykje analysemateriale frå 2002 og fram til no. Dette blir nytta for å finne tiltak som kan gi varige resultat. Eksempelvis veit ein kva for ein vekedag som har høgast sjukefråvær, sjukefråværet i dei ulike aldersgruppene og yrkesgruppene. Dette kunnskapsgrunnlaget er nødvendig for å få resultat. Målet for sjukemeldt sjukefråvær er sett til 4,5 %, og det samla sjukefråværet skal ikkje overstige 5,5 %. Helseføretaka har samla om lag 60 ulike tiltak som har medverka til å redusere sjukefråværet. Det er ein kunnskapsbase som blir delt og nytta i heile føretaksgruppa Helse Vest. Område 11 Arbeidsplanlegging A r b e i d s p l a n l e g g i n g 3,9 millionar vakter i 2011 Arbeidsplansystemet er nytta gonger, fordelt slik: o gonger har leiarar nytta systemet o gonger har tillitsvalde nytta systemet o gonger har verneomboda nytta systemet o gonger har medarbeidarar nytta systemet God arbeidsplanlegging er viktig når ein skal leggje til rette for gode pasientforløp, la medarbeidarar få ta del i utforminga av arbeidsplanar og gi tillitsvalde og vernetenesta tilgang til å utføre oppgåvene sine. Det er viktig at alle deltek i førebuing og gjennomføring av samarbeidsplanlegging. Arbeidsplansystemet inneheld dei aller fleste funksjonane for å lage avanserte arbeidsplanar. Når ein planlegg, har ein full oversikt over konsekvensane for planane før dei blir sette i verk. Planen blir sjekka mot dei behova som er registrerte i bemanningsplanane. Planen blir automatisk kontrollert mot lovar, interne regler, dispensasjonar, økonomi og kostnadssimulering. Dei seinare åra har bruken av arbeidsplansystemet auka. Etter kvart som fleire og fleire arbeidsprosessar blir støtta direkte i arbeidsplansystemet, blir dette ei av hovudarbeidsflatene for relasjonen mellom leiarar og medarbeidarar i HR-løysinga vår. Side 16 av 30

17 D e n l e v a n d e v a k t b o k a K v a r d a g s k j e r d e t e n d r i n g a r s m å j u s t e r i n g a r o g h e n d i n g a r s o m e i n l e i a r m å t a o m s y n t i l Den levande vaktboka er hjartet som heile tida oppdaterer og sender alle endringar i heile krinsløpet inn i arbeidsplansystemet og til andre HR og lønnssystem. Leiarar og medarbeidarar må av ulike grunnar ta omsyn til variasjonar. Den levande vaktboka sørgjer for at alle små og store endringar synleggjer konsekvensane av disponeringane leiaren eventuelt må gjere, eller dei alternativa dei har å velje mellom. Det er den godkjende arbeidsplanen som er grunnlaget. Ved varige endringar i arbeidsplanane er det etablert samarbeidsrutinar for samspelet mellom leiarar, tillitsvalde og vernetenesta. Dei daglege justeringane som er naturlege og forbigåande, handterer leiar og medarbeidar. Tillitsvalde og vernetenesta skal alltid ha mogelegheit for dialog og innsyn/leserettar. Det er her leiarar får berekna konsekvensen av disposisjonane sine dersom dei bruker meirarbeid, overtid eller forskyving (forkorting for EFO ekstra vakt, forskyving og overtid). Etterlevinga av arbeidstidsføresegnene skjer samtidig, og ein eventuell konflikt i forhold til AML eller tariffavtale blir vist automatisk. L e d i g e v a k t e r n å r l e i a r e n t r e n g v i k a r timar er vurderte i forhold til vikarar, meirarbeid og overtid i 2011 Under 1 % av alle utførte vakter er dekte av innleigd helsepersonell / vikarar Mest bruk av innleigde vikarar i forbindelse med feriar og helgedagar Vikarmodulen i arbeidsplansystemet gir komplett oversikt av ledige vakter før ein eventuelt melder frå til bemanningssenteret eller vurderer ekstravakt, forskyvd arbeidstid eller overtid. Gode filterfunksjonar gjer det enkelt å finne dei rette medarbeidarane som kan vere aktuelle å kontakte. Løysinga er prosessorientert og inneheld gode søkemogelegheiter. Vikarmodulen har ein integrert SMS-funksjon for effektiv kommunikasjon mellom leiar og medarbeidar. Det er òg mogleg å varsle frå avdeling til det interne bemanningssenteret. Side 17 av 30

18 Fleire av helseføretaka har alt nytta løysinga i Det er òg laga ein integrasjon mellom modulen og Personalportalen, som skal handtere innleigde helsepersonellvikarar og etter kvart alle innleigde vikarar, studentar og hospitantar. Helseføretaka har høg lojalitet til nasjonale/regionale rammeavtalar for helsepersonellvikarar. Dagvakter utgjer 32 % Kveld og natt utgjer 35 % Laurdag og søndag utgjer 26 % Helgedagar utgjer 3 % Overtid utgjer 4 % Sommarferieavvikling/ ferie utgjer den største delen av innleige. M e d a r b e i d a r p o r t a l e n ( M i n G a t ) Medarbeidarar har brukt portalen gonger i 2011, gjennomsnittleg 96 gonger per år per medarbeidarar, om lag 2 gonger per arbeidsveke Medarbeidarane har oversikt over det som er registrert på profilen deira på utvalde område, for eksempel adresse, telefonnummer, eigne vakter og timelister. I tillegg har dei tilgang til informasjon om avdelinga, vaktboka, oversikt over kollegaer og ledige vakter, og dei kan svare på meldingar osv. Lønnsslippen kjem automatisk frå lønnssystemet til medarbeidarportalen. Ein kan leggje ut meldingar som blir viste før medarbeidarane får opna portalen, for eksempel påminningar om viktige hendingar eller viktige meldingar som skal nå alle medarbeidarane. Her blir òg spørjeundersøkingar eller viktige meldingar anten til berre avdelingane eller til heile føretaket lagde ut. Medarbeidarane får på denne måten orientert seg godt om det som skjer i eininga. Portalen er òg ein viktig informasjonsstad dersom det er alvorlege forhold som blir varsla for eksempel under krevjande beredskapssituasjonar. Ø n s k e p l a n Med ønskeplan kan medarbeidarar setje saman arbeidsplanen sin saman med leiarane og kollegaene. Dette er mogleg å gå til med god fleksibilitet. Ønskeplan er utvikla for å kunne lage ein fleksibel arbeidsplan som i større grad enn tidlegare kan vareta både avdelinga sine behov og dei private behova. Side 18 av 30

19 Parallelt med dette vil ein kunne oppnå mindre bruk av EFO-midlar (ekstravakter, forskyving og overtid) og redusere sjukefråværet. Ønskeplan kan vere med å gjere det lettare for leiarar og medarbeidarar å redusere deltidsarbeidet. Det krev tillitsbaserte relasjonar, øving og samarbeidsplanlegging med tillit til at dette skal bidra til god pasientbehandling. Område 12 IA-arbeid IA- a r b e i d e t IA-saker registrert frå juli til utgangen av 2011 o 806 saker er lukka o 33 saker er avventande o 584 saker er opne Alle verksemdene i føretaksgruppa Helse Vest har inngått IA-avtaler og har vore IA-avtaleverksemder frå første stund. Det har vore ei utfordring å dokumentere kva tiltak leiarar gjer, og kor mykje dei legg til rette. Det har vist seg at leiarar legg svært godt til rette for medarbeidarar for å førebyggje fråvær og unngå repeterande og langvarig sjukefråvær. Dette arbeidet var lite dokumentert, og det var lite faktabasert kunnskap. Leiarar har no fått støtte for desse prosessane. Når det blir oppretta ei IA-sak, vil leiaren òg bli støtta av sin eigen leiar eller ein annan person som blir utpeikt, saman med medarbeidaren det gjeld. Saka blir lukka, og berre den aktuelle leiaren har innsyn. Helseføretaka får rapportert aktivitet, men ikkje innhaldet i aktiviteten. IA-modulen er utvikla for å hjelpe leiarane med å følgje opp IA-sakene på en strukturert måte, noko som igjen gjer det enkelt å rapportere/dokumentere IA-oppfølginga i organisasjonen og dei tiltaka som blir gjorde for å få medarbeidarane tilbake i jobb etter sjukdom. Det blir ikkje brukt eigenmeldingsskjema, alt fråvær blir handtert direkte i systemet. Det er etablert malar og varslingar for leiarar så snart det blir registrert sjukefråvær. Føretaksgruppa Helse Vest ønskjer at alle leiarar set i verk IAsamtalar mykje før det som ligg i den nasjonale IA-avtalen. Erfaring viser at det blir resultat når IA-samtalane blir etablerte. Side 19 av 30

20 E f f e k t i v b r u k a v S M S Når leiaren utfører oppgåver i arbeidsplansystemet, kan han sende og få SMS-ar. Medarbeidarane kan sende spesielle kodeord til arbeidsplansystemet og så få tilbake informasjon frå leiaren. Eksempel: Personleg arbeidsplan, oversikt over ledige/vakante vakter, mogelegheit for å takke ja til ledige/vakante vakter og registrere tilgjengelegheit. I tillegg er dette ein viktig funksjonalitet ved beredskapssituasjonar. Det blei aktivert i stor skala og testa første gang under pandemien i 2009/2010. F l e k s i t i d Utprøving av fleksitid for dei som har lik arbeidstid kvar dag dei ønskjer òg å få til god fleksibilitet Modulen støttar registreringa av kommen og gått informasjon for dei som anten har tilrettelagd arbeidstid eller fleksibel regulering av arbeidstida. Det gir leiarar og medarbeidarar elektronisk oversikt over ein fleksitidsrekneskap. Det blei starta prøveprosjekt ved bruk av ny terminalteknologi i Helse Bergen, ved Fagsenter for administrative system. Registrering av informasjon i fleksitidsmodulen kan uførast på fleire ulike måtar Web, MinGat, SMS eller terminalar og det gjer det mogleg å behandle dei mange individuelle variasjonane på ein trygg og enkel måte for alle partar. Å r s a r b e i d s t i d / s m å s t i l l i n g / h e l t i d s m o d u l T i l r e t t e l e g g i n g f o r d e i s o m v i l a u k e s t i l l i n g s d e l e n m e d f l e k s i b e l t u t t a k a v t i m a r D e t e r m o g l e g å s l å s a m a n f l e i r e s t i l l i n g a r p å s a m e e i n i n g e l l e r v e d f l e i r e e i n i n g a r. Det er laga prosessar og støtte for å kunne gi medarbeidarar anledning til å planleggje arbeid på fleire avdelingar/postar. Det er eit mål at det skal breie om seg. Det er fagleg nyttig og viktig for å forstå samanhengen for gode pasientforløp. For å ha oversikt over arbeidstimane i forhold til den totale stillingsstorleiken til den enkelte medarbeidaren er det etablert løysingar som gir støtte for faste medarbeidarar med arbeidsplanar der stillingsprosenten for eksempel er 15 prosent lågare enn den faste juridiske stillingsprosenten. Side 20 av 30

21 Dei siste 15 prosentane blir avvikla etter behov og gir begge partar fleksibilitet eit viktig verkemiddel i forhold til deltidsutfordringa. Fleksibel arbeidstid er eit av pilotprosjekta som føretaksgruppa saman med Fagforbundet skal prøve ut takka vere VOX-midlane. Medarbeidarane våre har innhaldsrike og aktive år vi vil møte dei med respekt og håper dei vil vere med å finne gode løysingar. A r b e i d s p l a n g e n e r a t o r Det er til og med mogleg å få automatisk forslag til ein lovleg arbeidsplan! Arbeidsplangeneratoren lagar automatisk forslag til lovleg arbeidsplan basert på bemanningsplan og stillingsprosent og tek i tillegg høgde for ekstra oppfølging, slik at arbeidsplanen er i tråd med dei behova avdelinga har registrert kompetansekrav, gruppedefinering, vaktkodemønster med vidare i tråd med aktivitetsføresetnadar. Det er viktig at leiarar bruker tilnærminga til arbeidsplanlegging som er utvikla i samarbeid med tillitsvalde og vernetenesta. Det gjeld å bli dyktig på det overordna og samtidig handtere det som naturleg endrar seg frå dag til dag. Leiarane må arbeide ut ein aktivitetsplan basert på rammer, budsjett, fagleg utvikling, historikk og kva oppgåver dei skal løyse for den perioden dei skal leggje arbeidsplanen for. Dei må definere bemanningsbehov, kva ressursar dei treng, og kva kvalifikasjonar ein må dekkje for oppgåvene som skal fordelast. Deretter må ein ha prosessar med medarbeidarar, tillitsvalde og vernetenesta for å få til ein god arbeidsplan. Det er formelle skiljeliner mellom kva leiar kan og har ansvar for, og kva tillitsvalde og vernetenesta har som oppgåver. Føretaksgruppa Helse Vest har etablert rutinar og prosesstøtte rundt dei ulike stega og aktivitetane i forbindelse med arbeidsplanlegging: Side 21 av 30

22 Område 13 Kartleggingar og måling P U L S - m o d u l e n Vi er opptekne av faktabasert grunnlag Målingar og kartleggingar må vere nære og enkle å gjennomføre. Det er eit mål å etablere ei plukkliste som leiarar kan hente frå, anten det er for å kartleggje HMS eller samle innspel og respons til tiltak eller prosessar. Målingar kan vere nyttige for å måle spesielle tema og for å sikre at alle medarbeidarar får komme med innspel. Innspela som medarbeidarane kjem med er med på å skape eit kunnskapsgrunnlag som leiarar kan nytte som grunnlag for god dialog, metodar og prosessar for involvering. Det kan bidra til diskusjonsgrunnlag, bevisstgjering og måling av forbetringsarbeid. PULS-modulen er eit verktøy for å kunne ta pulsen på organisasjonen på ulike vis. I PULS-modulen kan leiinga på ulike nivå definere spørjeskjema/undersøkingar som enkelt kan distribuerast til eit utval medarbeidarar/alle medarbeidarar i eininga gjennom Medarbeidarportalen. PULS-modulen er mellom anna brukt til HMSkartlegging og spørjeundersøkingar, anten lokale, klinikkvise, for heile føretaket eller heile føretaksgruppa. Det er engasjement rundt forbetring og utvikling av PULS-modulen. Dette blir tatt med vidare i utviklingsplanane for Side 22 av 30

23 B u d s j e t t f u n k s j o n a l i t e t i E F O - m o d u l e n K o n t r o l l m e d v a r i a b l e t i m a r e i n k a n i k k j e b r u k e b a k s p e g e l e n l e i a r a r m å s j å k o n s e k v e n s a n e k v a r d a g o g k v a r g o n g d e i g j e r e n d r i n g a r o g g j e r o m d i s p o n e r i n g a r EFO-modulen er eit budsjetterings- og styringsverktøy som på ein enkel og lettfatteleg måte hjelper med grunnlagstal i budsjettarbeidet og gir leiarar dag til dag-styring av dei variable lønnskostnadene. Kostnadsoversikta blir presentert både med tal og grafar. Endringar i modulen vil automatisk gi leiarane timerekneskap i forbruk av EFP-timar i sanntid. Det blir no vidareutvikla automatiske varsel for fastlønnselement (det vil for eksempel verke dersom ein endrar personalsamansetjinga). A n a l y s e o g r a p p o r t e r i n g Rapportar og analysar er alltid klar Det er utvikla heilskapleg styringsinformasjon som i sanntid hentar informasjon frå ulike kjedesystem for HR-området. Rapportar og indikatorar blir automatisk stilte saman til standardrapportar som blir presenterte enkelt og tilgjengeleg for leiarar utan at dei treng teknologisk eller annan analysekunnskap. Leiarar får mykje analyse og direkte varslingar i arbeidsplansystemet. Det er ferskvare for alle deira disposisjonar. I tillegg er det nødvendig med tilgang til anna samanstilling og rapportering for leiarar på ulike nivå. HR-portalen er utvikla på ein sharepoint-plattform og er ein felles rapporteringsportal for heile føretaksgruppa. Det er lagt inn i ei rekkje felles standardrapportar som gir leiarane styringsinformasjon om viktige indikatorar, slik som sjukefråvær, lønn, månadsverk, deltid og total juridisk utlønningsprosent. HR-portalen hentar informasjon frå dei ulike kubene i føretaksgruppa. I tillegg til standardrapportar er data for avansert samanstilling og analyse på eit mykje breiare område enn det som ligg som faste variable rapportar. Side 23 av 30

24 A v a n s e r t o p p g å v e p l a n l e g g i n g Innovasjonsprosess saman med leverandør og dyktige medarbeidarar Det er utvikla avanserte funksjonar som gir oppgåveplanlegging ein sentral og viktig posisjon i arbeidet med å lage gode og riktige arbeidsplanar. I den levande vaktboka kan ein tildele individuelle oppgåver og gruppeoppgåver. Leiarane styrer sjølv om dei vil bruke enkel eller detaljert oppgåvetildeling, og alle dei avanserte kontrollane bli utført mens leiar registrerer oppgåvene. Det er mogleg å knyte oppgåver til team eller enkelte medarbeidarar til ulike dagar, ulike tider på døgnet eller mellom avdelingar i ein klinikk. Dette er ein type avansert oppgåveplanlegging som ikkje er gjennomført i spesialisthelsetenesta før. T i l g j e n g e l e g i n f o r m a s j o n - i Outlook, på mobilen på lesebrettet og i medarbeidarportalen Frå sju ulike planprosessar som kvar dag må setjast saman manuelt, til éin heilskapleg prosess som hentar inn alle endringar kontinuerleg og lager éin rapport ei oversikt alle må ha, heile tida Legar har behov for å ha oversikt kven av kollegaene som er tilgjengelege, både på tvers av fagområda og innanfor eige fagområde. Pasientbehandling krev til tider samarbeidsplanlegging på tvers av einingar og fagområde. Eit av elementa er at ein til kvar tid har oversikt over kven som er på huset i dag, kven som har ansvarsvakt m.v. Det gjer det enklare å ta kontakt med rett person, og det gjer det enklare med dialog mellom legar og andre som har behov for å komme i kontakt med kvarandre og det er sjølvsagt til pasientane sitt beste. Målet er å gjere vaktbokinformasjonen for kvar enkelt medarbeidarar meir tilgjengeleg for dei sjølve, også utan å vere i arbeidsplansystemet og på andre plattformar enn det arbeidsplansystemet og Medarbeidarportalen er på. Helseføretaka har etablert to piloteiningar kvar. Dei er blitt positivt mottekne, og helseføretaka har venteliste for å delta. Side 24 av 30

25 Standard arbeidsavtale E i t v e r d i p a p i r f o r b e g g e p a r t a r ei s t o r o g v i k t i g i n v e s t e r i n g p å k o r t o g l a n g s i k t Det er etablert standard arbeidsavtalar for heile føretaksgruppa. Det sikrar at alle arbeidsavtalar inneheld dei vilkåra som er bestemde i føretaksgruppa. Etableringa av felles standard arbeidsavtalar er ein føresetnad for å innføre Personalportalen. Det inneber at leiaren går rett frå rekrutteringssystemet og hentar fram rett arbeidsavtale for den søkjaren dei vil tilsette. Alt blir dokumentert og lagt automatisk i ei oppretta digital personalmappe. Når arbeidsavtalen er signert, blir all informasjon frå tilsetjingsprosessen, tilsetjingsinformasjon og anna automatisk distribuert i alle HR-systema. All informasjon er gjenbruk ingen nye manuelle rutinar. Gjennomgåande informasjon L e i a r h a r a u t o m a t i s k o v e r s i k t o g g i r t i l g a n g t i l I K T - s y s t e m a o g h a r o v e r s i k t o v e r k v a P C - a r d e i h a r i e i n i n g a Samlepunktet er teke i bruk i føretaka. Det er eit nyttig leiarverktøy som gjer det enklare for leiarane å sørgje for at medarbeidarane har dei nødvendige tilgangane til datasystema. Det er med på å sikre at det berre er dei som er aktive medarbeidarar, innleigde for den aktuelle perioden eller studentar i ei avgrensa tid, som har tilgang i systema. Samlepunktet her får alle nye medarbeidarar, innleigde og studentar tilgang til IKT-systema på éin stad Det er like viktig å stengje tilgang som å gi tilgang. Medarbeidarar som sluttar i føretaka, får stengd tilgangen sin ved sluttdato. Det gjeld òg innleigde og studentar. Side 25 av 30

26 Utvikling og samarbeid F a g l e g e n e t t v e r k o g d y k t i g e m e d a r b e i d a r a r u t g j e r k r a f t a v i t r e n g f o r å d r i v e o s s s j ø l v e f r a m o v e r v i h a r o m l a g 4 0 f a g l e g e n e t t v e r k / s p e s i a l i s t a r p å e n k e l t e a r b e i d s p r o s e s s a r HR-systema er i kontinuerleg utvikling. Planlegginga og vidareutviklinga av desse systema skjer i nær kontakt med leverandørane. Føretaksgruppa har ei mengd engasjerte medarbeidarar som deltek i ulike nettverk på HR-området. Dette nettverksarbeidet gjer at vidareutvikling av arbeidsprosessar og HR-systema stadig er sett i fokus. Det sørgjer også for at føretaksgruppa heile tida nyttar teknologien best mogeleg for den daglege oppgåveløysinga i føretaka. Dei faglege nettverka utgjer ein felles kompetanse som føretaka kvar for seg eller Helse Vest RHF aldri vil klare å skaffe seg på anna vis. Dette er ekstraordinært høgt fagleg samarbeid for heile føretaksgruppa. Dei er vel kvalifiserte på områda sine, dei utgjer spydspissen i utvikling av arbeidsprosessar og deltek aktivt på vegner av sitt eige føretak og til beste for heile føretaksgruppa. Det er òg eit ledd i å redusere sårbarheita for krevjande oppgåver; det er alltid nokon som kan bidra. Vi har hatt som prinsipp at vi alle er gratis, vel kvalifiserte konsulentar som kan bidra, det kan vere at det berre er ein telefon mellom oss. Det gir kraft til å løyse store og kompliserte oppgåver. Det er eit prinsipp at føretaksgruppa Helse Vest skal vere førstevalet for leverandørane når dei planlegg utvikling av systemporteføljen. Helse Vest skal drive bransjen framover og skape innovative standardløysingar innanfor avtalane som er gjorde. Helse Vest skal vere ein krevjande, men spennande kunde som ser moglegheiter og løysingar på komplekse utfordringar. Leiarar og medarbeidarar skal ha rett til å ha forventingar til oss, og vi skal glede oss over å få levere. Det er eit mål å utnytte nettverka endå betre i Side 26 av 30

27 Område 14 Innovasjon og nytenking Bierverv Habilitet og lojalitet er viktige fundament. Det er eit organisatorisk systemansvar å vareta medarbeidarane er det storm kring habilitet og lojalitet, skal vi stå der om vi har oversikt og det er innanfor retningslinjene I 2011 kan dei tilsette registrere engasjement, bierverv, styreverv osv. i tråd med krava i helsepersonellova og i felles regionale retningslinjer for bierverv og supplerande arbeidsforhold. I denne modulen registrerer medarbeidarane bierverva sine. Leiaren får automatisk melding om registreringane. Leiar godkjenner eller avslår med grunngiving. Historikken og saksbehandlinga vil alltid vere tilgjengelege. Pasientane og dei pårørande skal til kvar tid vere trygge på at vi er habile. Vi må unngå å komme i situasjonar som utfordrar omdømmet til helsetenestene vi skal ivareta. Vi er opptekne av at medarbeidarar og leiarar skal vere aktive og samfunnsengasjerte og ta del i samfunnet på ein god måte. Retningslinjene og registreringa har ikkje til formål å avgrense samfunnsengasjementet. Personalportalen prosess for nye medarbeidarar, studentar og innleigde Alt startar ein stad deretter blir informasjon distribuert samanhengande i heile systemporteføljen Personalportalen har vore ein innovasjonsprosess saman med leverandøren. Innføringa av Personalportalen er ein milepæl, og utrullinga i alle føretaka er godt i gang. Ved å ta i bruk Personalportalen vil Helse Vest få kvalitet i rekrutteringa, standardiserte arbeidsavtalar og god oversikt over alle ressursane, anten det er nye tilsette, førespurnader, stadfesting av oppdrag for innleigde vikarar og deira kvalifikasjonar, studentar og hospitantar. Det bidreg til at føretaka får ein heilt annan kontroll med arbeidsplanlegginga, ressursbruken og forvaltinga av personaldata. Side 27 av 30

Sjukehusapoteka Vest: Matrise for tertialvis rapportering til RHF-et på krav i Styringsdokumentet 2011 August 2011 Referanse/sak Tiltak Kommentar

Sjukehusapoteka Vest: Matrise for tertialvis rapportering til RHF-et på krav i Styringsdokumentet 2011 August 2011 Referanse/sak Tiltak Kommentar Sjukehusapoteka Vest: Matrise for tertialvis rapportering til RHF-et på krav i Styringsdokumentet 2011 August 2011 Referanse/sak Tiltak Kommentar 5 Organisatorske krav 5.4.1 Tiltak på personalområdet Sikre

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 047/15 STYREMØTE: 06.05. 2015

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Fagskolen sett med foretaksøyne

Fagskolen sett med foretaksøyne 1 Fagskolen sett med foretaksøyne Fagskolens plass i utdanningssystemet Utdanningskvalitet, synlighet og status for fagskolen Arbeidslivets kompetansebehov nå og i fremtiden, samt fagskolenes rolle i å

Detaljer

Styresak. Hilde Christiansen Rapportering på HMS og kvalitets området. Arkivsak 2014/146 Styresak 034/14 Styremøte 04.03. 2014

Styresak. Hilde Christiansen Rapportering på HMS og kvalitets området. Arkivsak 2014/146 Styresak 034/14 Styremøte 04.03. 2014 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 18.02.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Hilde Christiansen Rapportering på HMS og kvalitets området Arkivsak 2014/146 Styresak 034/14 Styremøte

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 15.03.2016 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Kommentar til rapport frå Internrevisjonen handtering av uønskte hendingar i helseføretaka

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Kommentar til rapport frå Internrevisjonen revisjon av bierverv

DATO: SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Kommentar til rapport frå Internrevisjonen revisjon av bierverv STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 07.09. 2015 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Kommentar til rapport frå Internrevisjonen revisjon av bierverv ARKIVSAK: 2015/2141

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll Helse Bergen 2015 Innhald 1 Organisatorisk forankring... 2 2 Lovkrav... 2 3 Føremål... 3 4 Tiltak... 3 5 Referansar:... 6 1 Organisatorisk forankring

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

Rapportering frå verksemda per januar Vedlegg

Rapportering frå verksemda per januar Vedlegg Rapportering frå verksemda per januar 2019 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest

Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest 0 Generelt Vi i føretaksgruppa Helse Vest (heretter kalla Helse Vest) 1 har ansvar for å yte spesialisthelsetenester til befolkninga på Vestlandet.

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Riksrevisjonen sin rapport - undersøking av sengepostar

SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Riksrevisjonen sin rapport - undersøking av sengepostar NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 19.10.2015 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Riksrevisjonen sin rapport - undersøking av sengepostar

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Notat. Styresak 028/11 O Administrerande direktør si orientering pkt 6 Styremøte 15. mars 2011

Notat. Styresak 028/11 O Administrerande direktør si orientering pkt 6 Styremøte 15. mars 2011 Notat Går til: Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11. mar 2011 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Hilde Christiansen Saka gjeld: Vikarbruk i Helseføretaka Styresak 028/11 O Administrerande direktør

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 28.04.2017 SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/407 STYRESAK: 054/17 STYREMØTE: 11.05. 2017 FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Rapportering frå verksemda per august Vedlegg

Rapportering frå verksemda per august Vedlegg Rapportering frå verksemda per august 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Rapportering frå verksemda per oktober Vedlegg

Rapportering frå verksemda per oktober Vedlegg Rapportering frå verksemda per oktober 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Rapportering frå verksemda per april Vedlegg

Rapportering frå verksemda per april Vedlegg Rapportering frå verksemda per april 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Rapportering frå verksemda per juli Vedlegg

Rapportering frå verksemda per juli Vedlegg Rapportering frå verksemda per juli 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar Regionalt

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen, Anne Reksten Rapportering frå

Detaljer

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR Vedteke i arbeidsmiljøutvalet 23.11.2015 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 15/733-8 7952/15 044 FSK/PER/LIER Innhaldsliste

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Tema 2019: «Sorg» «Barn som pårørande» «Når noko går galt» «Rehabilitering og aktivitet»

Tema 2019: «Sorg» «Barn som pårørande» «Når noko går galt» «Rehabilitering og aktivitet» Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2019 Årsplanen byggjer på følgjande dokument: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

TYSNES KOMMUNE LIVSFASEPOLITIKK

TYSNES KOMMUNE LIVSFASEPOLITIKK TYSNES KOMMUNE LIVSFASEPOLITIKK Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 17/735-3 7046/17 040 TK/STAB/TOAK INNHALD Moglegheit der du fins i livet!... 3 2 LIVSFASEPOLITIKK PÅ ULIKE NIVÅ... 3 2.1

Detaljer

Strategi Forord

Strategi Forord Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Vestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023

Vestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023 Vestnes kommune MIDT I BLINKEN Arbeidsgjevarpolitikk 2019-2023 Arbeidsgjevarstrategi mot 2023 Vedtatt av Vestnes kommunestyre 23. mai 2019 VESTNES KOMMUNE ARBEIDSGARSTRATEGI MOT 2023 Innleiing Vestnes

Detaljer

Fremtiden, rekruttering og helsesektoren. Hilde Christiansen Personal- og organisasjonsdirektør

Fremtiden, rekruttering og helsesektoren. Hilde Christiansen Personal- og organisasjonsdirektør 1 Fremtiden, rekruttering og helsesektoren Hilde Christiansen Personal- og organisasjonsdirektør Helse Vest Det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten på Vestlandet Eier av helseforertakene

Detaljer

Rapportering frå verksemda per november og desember Vedlegg

Rapportering frå verksemda per november og desember Vedlegg Rapportering frå verksemda per november og desember 2018 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

NAMN Side / av Vedlegg. 1-5 Deltid - HTA Rett til fast tilsetting AML Rett til stilling for deltidstilsette faktisk arbeidtid AML 14-4

NAMN Side / av Vedlegg. 1-5 Deltid - HTA Rett til fast tilsetting AML Rett til stilling for deltidstilsette faktisk arbeidtid AML 14-4 NAMN Side / av Vedlegg Reglement - rett til auke i stilling eller rett til fast tilsetjing etter 1-5 Deltid - HTA 2.3.1 Rett til fast tilsetting AML- 14-9 Rett til stilling for deltidstilsette faktisk

Detaljer

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 16.09.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova

Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Tvisteløysingsnemnda etter arbeidsmiljølova Vedtaksdato: 27.01.2016 Ref. nr.: 15/43233 Saksbehandlar: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 07/16 I TVISTELØYSINGSNEMNDA Tvisteløysingsnemnda heldt møte torsdag 21.

Detaljer

Vi skal få til meir! STRATEGI

Vi skal få til meir! STRATEGI Vi skal få til meir! 1 STRATEGI 2019 2023 1 VI SKAL FÅ TIL MEIR! 2 STRATEGISK HOVUDMÅL Vi skal redusere saksbehandlingstida ved å forenkle måten vi jobbar på Vi brukar tida effektivt Vi brukar kompetansen

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYRESAK: 62/15 A STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport

Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport TIL: Styringsgruppa for «Program for pasienttryggleik i Helse Vest 2013-2018» FRÅ: ANNE GRIMSTVEDT KVALVIK OG SYNNØVE SERIGSTAD DATO: 22.06.15 SAK: 19/15

Detaljer

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 05.12.2018 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18 STYREMØTE:

Detaljer

Styresak. Administrerande Direktør Berit Berntsen Kartlegging av arbeidsmiljø/ medarbeidarundersøking. Styresak 09/12 (A) Styremøte 16.03.

Styresak. Administrerande Direktør Berit Berntsen Kartlegging av arbeidsmiljø/ medarbeidarundersøking. Styresak 09/12 (A) Styremøte 16.03. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 09.03.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande Direktør Berit Berntsen Kartlegging av arbeidsmiljø/ medarbeidarundersøking

Detaljer

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i aktivitørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21.6.2018 etter delegasjon i brev 13. september 2013 frå Kunnskapsdepartementet med heimel i lov 17.

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 14.03.2018 SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF ARKIVSAK: 2017/4386 STYRESAK: 020/2018

Detaljer

Utkast til strategi

Utkast til strategi til strategi 2017-2022, v.0.8.1 til strategi 2017-2022 til strategi 2017-2022, v.0.8.1 Vi blir stadig fleire. Vi lever lenger, og utviklinga innan teknologi og medisin gir oss heile tida nye moglegheiter

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste

Møteinnkalling. Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. Sakliste Sogndal kommune Møteinnkalling Utval: ADMINISTRASJONSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 03.03.2010 Tid: 09:00 Eventuelt forfall skal meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter

Detaljer

Korleis påverkar leiarskapen og medarbeidar skapet kvarandre?

Korleis påverkar leiarskapen og medarbeidar skapet kvarandre? Ingen styringssystem kan erstatte tillitsbaserte relasjonar eller behov og medarbeidarane sine eigne forventingar, krev eit velfungerande medarbeidarskap der kvar enkelt medarbeidar ser Korleis påverkar

Detaljer

Innovasjonsmetoden vår

Innovasjonsmetoden vår Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Arkivsak 2015/185/ Styresak 008/2015 A Styremøte

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 01.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Kristin Osland Lexow SAKA GJELD: Tilleggsdokument til oppdragsdokument frå Helse- og omsorgsdepartementet, dagsett

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Leiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at

Leiing i skolen. Oppgåver kan delegerast, men ikkje ansvar ARTIKKEL SIST ENDRET: Leiing er å ta ansvar for at Leiing i skolen Skoleleiinga, med rektor i spissen, kan ha stor positiv innverknad på læringsmiljøet og elevane sitt læringsutbytte. Dette føreset utøving av god leiarskap. Her beskriv vi kva for krav

Detaljer

Rapportering frå verksemda per februar Vedlegg

Rapportering frå verksemda per februar Vedlegg Rapportering frå verksemda per februar 2019 Vedlegg Innhold 1. Grenseverdiar 2. Aktivitet 3. Kvalitet og pasientbehandling 4. Alle møter 5. HMS 6. Bemanning 7. Økonomi/finans Grenseverdiar Grenseverdiar

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013

Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Samling hjå fylkesmannen 23.januar 2013 Lindås kommune si erfaring med utvikling av Plan for strategisk kompetansestyring Helse-og omsorgstenester 2012-2015 - Korleis me gjekk fram for å laga planen -

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng

STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT. 15 studiepoeng STUDIEPLAN VIDAREUTDANNING LEIARKANDIDAT 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 1. juni 2011 1. Innleiing Politi- og lensmannsetaten treng alltid kandidatar til leiarstillingar. Ofte vil medarbeidarar

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 04.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Carina Mæland, Hans K. Stenby og Torleiv Bergland SAKA GJELD: Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Mål og tiltak for eit meir inkluderande arbeidsliv i sentraladministrasjonen, Møre og Romsdal fylkeskommune

Mål og tiltak for eit meir inkluderande arbeidsliv i sentraladministrasjonen, Møre og Romsdal fylkeskommune og tiltak for eit meir inkluderande arbeidsliv i sentraladministrasjonen, Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Med ønske om å skape eit arbeidsliv med plass til alle som kan og vil arbeide, er det mellom

Detaljer

Trygg og framtidsretta

Trygg og framtidsretta Trygg og framtidsretta Innovasjonsstrategi Vedtatt av kommunestyret 9. desember 2014 Innhald 1 Innleiing 4 2 Kvifor innovasjon 5 3 Innovasjonsmetoden vår 5 4 Radikal innovasjon - prosjekt for innovasjon

Detaljer

Oppsummering Det blir vist til krav i føretaksprotokoll gitt til dei fire regionale helseføretaka for 2019:

Oppsummering Det blir vist til krav i føretaksprotokoll gitt til dei fire regionale helseføretaka for 2019: NOTAT GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 23.08.2019 FRÅ: Administrerande direktør Herlof Nilssen SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Rapport kunnskapsgrunnlag bruk av helsepersonellvikarar

Detaljer