MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune Møtested: Klæbu bygdemuseum - Teigen Møtedato: Tid: 15:00 MØTEINNKALLING Formannskapet Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 85/16 15/504 Vann-og avløpsgebyrer, iverksetting av budsjettvedtak /16 15/978 Forslag til kommunal planstrategi /16 16/862 Klæbu og Trondheim kommuner: Organisering av arbeidet fram til Stortingets vedtak - Merk at møtet er på Klæbu bygdemuseum Teigen. - Dokumentene må lastes ned på egen maskin før møtet. Klæbu, ordfører

2 Sak 85/16 Vann-og avløpsgebyrer, iverksetting av budsjettvedtak 2016 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 85/16 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at vann- og avløpsgebyrer i det vedtatte betalingsregulativet iverksettes med en arealfaktor på 1,25. For å ytterligere stimulere til installasjon av vannmålere innrømmes en engangsrabatt på kr pr abonnent som har installert vannmåler innen SAKSUTREDNING Saksopplysninger I betalingsregulativet som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet ble følgende sagt om vannog avløpsgebyrene: For abbonenter med vannmåler: Vann-fastavgift Vann-variabel Avløp-fastavg. Avløp-variabel Før 1.7. Kr pr år Kr 20,00 pr m3 Kr pr år Kr 21,00 pr m3 Etter 1.7. Kr pr år Kr 12,75 pr m3 Kr pr år Kr 12,75 pr m3 For abbonenter med stipulert forbruk: Vann-fastavgift Vann-variabel Avløp-fastavg. Avløp-variabel Før 1.7. Kr pr år Under 70 m2: Kr pr år Kr pr år Under 70 m2: Kr pr år Etter 1.7. Kr pr år Faktisk boareal *arealfaktor *kr 12,75 pr m3 Kr pr år Faktisk boareal *arealfaktor *kr 12,75 pr m3 Hensikten med gebyromleggingen var å stimulere abbonentene til i større grad å gå over til vannmålere, både fordi det er et mer rettferdig system og fordi det vil stimulere til lavere forbruk og således være mer miljøvennlig. Andelen privathusholdinger som har innstallert vannmåler i Klæbu ligger kun på 12 %, mens i Trondheim ligger den på ca 90%. Side 2 av 12

3 Sak 85/16 Svakheten i budsjettvedtaket var at kommunestyret ikke tok stilling til arealfaktoren for abbonenter med stipulert forbruk. Administrasjonen jobbet inntil nylig med en arealfaktor på 1,85 hvilket betyr at en enebolig på 200m2 forventes å ha et årlig forbruk på 370m3 vann / avløp pr år. Forventet forbruk pr person er for øvrig 72m3 pr år, hvilket indirekte medfører med denne arealfaktoren en forventning om at det bor 5,1 personer i en enebolig på 200m2. Det er for øvrig umulig å holde rede på et system som fanger opp hvor mange personer som faktisk bor i de ulike boligene. En arealfaktor på 1,85 var tenkt for å «tvinge» abbonenter over på vannmålere, fordi det ville bli forholdsmessig dyrt å ikke ha det. Disse nye satsene ble også kommunisert via Klæbustikka 24.august. Imidlertid fant Administrasjonen ut at dette var å ta for hardt i. Eksempelvis ville en bolig med 300m2 uten vannmåler oppleve en årlig avgiftsøkning fra kr til kr (75%). Den samlede avgiftsøkningen ville da ha blitt på 24 %, dersom ingen abbonenter gikk over til vannmålere, dvs ca kr pr innbygger i kommunen inkl mva. For øvrig koster det ca kr å installere en vannmåler. Administrasjonen valgte derfor å utsette utfaktureringen av gebyrene en måned for å gjøre en nærmere vurdering. En slik gebyrøkning ville blitt lagt inn i Vann-og avløpsfondet. Basert på størrelsen på dette fondet fra før (13,7 mill kr pr ), samt forventninger blant innbyggerne om harmonisering av avgiftsnivået med Trondheims, velger Administrasjonen nå å anbefale en lavere arealfaktor for dem som ikke har vannmåler, nemlig 1,25. Denne faktoren medfører at det samlede vannog avløpsavgiftsnivået i kommunen forblir uendret. Faktoren medfører at boliger over 220m2 uten vannmåler vil oppleve en avgiftsøkning, de øvrige en reduksjon. Faktoren innebærer altså en forventning om at boligen på 200m2 har et årlig forbruk på 250m3 vann/avløp. Av tabellen nedenfor fremkommer det hvordan avgiftene endres fra 1.7. for dem som ikke har vannmåler, avhengig av boligens størrelse, med arealfaktor 1,25: Boligens størrelse Avgifter før 1.7. Avgifter etter m m m m m Avgiftsnivået i Trondheim I Trondheim er som nevnt 90 % på vannmåler. Nedenfor er en tabell som viser prisnivåene for abbonenter med og uten vannmåler i de to kommunene. Priseksempler for abonnenter m/vannmåler KLÆBU TRONDHEIM Forbruk i m3 ( ca 72m3 per person) (inklusive abonnement) Vann Avløp Vann Avløp Side 3 av 12

4 Sak 85/ Priseksempler for abonnenter m/stipulert KLÆBU TRONDHEIM forbruk (inklusive abonnement) Faktor 1,25 Faktor 3 Boligstørrelse i m2 Vann Avløp Vann Avløp Som det fremgår av tabellen har Trondheim et lavere avgiftsnivå for dem som har vannmåler (90 %), og et høyere nivå for dem som ikke har vannmåler (10 %) enn Klæbu. Vil det nye systemet stimulere nok til at det installeres vannmålere? Det kan stilles spørsmål ved om denne gebyrøkningen stimulerer overgangen til vannmålere i tilstrekkelig grad. Men effekten av å øke arealfaktoren er altså at avsetningene til VA-fondet økes til dels kraftig. Forestående VA-investeringer vil først ha nevneverdig effekt på fondet i 2019/20. Det er derfor ikke ønskelig at det skjer en kraftig fondsoppbygging fram mot kommunesammenslåingen, da fondet kun kan brukes til VA-formål i forhold til dem som har innbetalt til fondet. For å stimulere til installasjon av vannmålere anbefaler derfor Rådmannen i første omgang å bruke gulrot i stedet for pisk. Dette kan gjøres ved gi en engangsrabatt på f.eks kr til alle som har installert vannmåler innen en gitt dato, f.eks Hvis halvparten av abbonentene slår til på dette, vil det koste ca 1 mill kr, som er ca 5 % av de årlige avgiftene. Dersom dette ikke har virkning vil Rådmannen komme tilbake med forslag til en sjerping av gebyrene for abbonnenter med stipulert forbruk i forbindelse med budsjettet for For øvrig vil det uansett ved sammenslåing med Trondheim bli en større overgang med hensyn til stipulert forbruk dersom det ikke er innstallert vannmåler. Økonomiske og administrative konsekvenser Den foreslåtte arealfaktoren medfører at de samlede VA-gebyrene forblir uendret. Den foreslåtte engangsrabatten på kr for installering av vannmålere forventes å utgjøre 1 mill kr i 2017 ved 50 % tilslag. Dette beløpet belastes selvkostregnskapet, som pt går med et høyere beløp i overskudd pr år. Side 4 av 12

5 Sak 86/16 Forslag til kommunal planstrategi Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 86/16 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 å legge framlagt forslag til planstrategi for Klæbu kommune ut til offentlig ettersyn, og sende det på høring til statlige og regionale organer og nabokommuner. 2. Formannskapet støtter Trondheim kommunes forslag om å utarbeide en felles kommuneplans samfunnsdel. Med grunnlag i intensjonsavtalen, og som innspill til Trondheim kommunes planstrategi, vil formannskapet framheve følgende konkrete oppgaver som særlig viktige for Klæbu: Gjennomføring av kommunesammenslåingen Fv. 704 Tanem-Tulluan Utvikling av næringsarealer ved Vassfjellet Utvikling av Klæbu sentrum Vann- og avløpsanlegg Klæbu-Trondheim Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu kommune, dat Forslag til kommunal planstrategi for Trondheim kommune Saksopplysninger Kommunen har etter plan- og bygningsloven 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet med planstrategien er å klargjøre og prioritere hvilke planoppgaver kommunen skal starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Av plan- og bygningsloven framgår også at kommunen skal innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner, og legge opp til medvirkning og allmenn debatt som Side 5 av 12

6 Sak 86/16 grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu følger som vedlegg 1. Bestemmelsene som er nevnt i avsnittet ovenfor innebærer at forslaget, med eventuelle endringer, først må sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Etter høringen kan kommunestyret fatte endelig vedtak. Forslag til planstrategi for Trondheim kommune er nå ute på høring, jf. vedlegg 2. Uttalefristen er , og forslaget vil sannsynligvis bli behandlet i bystyret i oktober. I et møte som rådmannen har hatt med administrasjonen i Trondheim kommune, kom det fram ønske om en tilbakemelding med synspunkter på forslaget og spesielle ønsker sett fra Klæbus kommunes side. Vurdering Avklaringen av spørsmålet om kommunesammenslåing er avgjørende for hvordan kommunens planstrategi bør innrettes. Det har derfor ikke vært mulig å legge fram et forslag tidligere. Rådmannen vil ikke anbefale at det settes i gang et eget arbeid med kommuneplan i perioden. Dette har bl.a. sin bakgrunn i vedtaket om kommunesammenslåing og intensjonsavtalen, samt begrensede egne ressurser. Tilpasninger med tanke på å forene strategier for de to kommunene bør ha oppmerksomhet. Rådmannen ser derfor positivt på Trondheim kommunes forslag om å prioritere ny samfunnsdel som omfatter begge kommunene. Fokus for Klæbu kommune bør ellers være å forberede og gjennomføre kommunesammenslåingen, og videreføre den planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Utover en positiv holdning til en felles ny kommuneplans samfunnsdel, vil rådmannen framheve noen mer konkrete plan- og utredningsoppgaver som er særlig viktige for Klæbu, som innspill til Trondheim kommunes planstrategi. Disse oppgavene er til dels viktige både før og etter kommunesammenslåingen, og er knyttet til: Gjennomføring av kommunesammenslåingen Fv. 704 Tanem-Tulluan Utvikling av næringsarealer ved Vassfjellet Utvikling av Klæbu sentrum Vann- og avløpsanlegg Klæbu-Trondheim Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet Side 6 av 12

7 Sak 87/16 Klæbu og Trondheim kommuner: Organisering av arbeidet fram til Stortingets vedtak Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Kjetil Mjøsund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 87/16 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Klæbu legger til grunn at sammenslåingen av Klæbu kommune og Trondheim kommune gjennomføres på en slik måte at prosesskostnadene begrenses til det nødvendigste. Prosjektet avklarer mulighetene for dette gjennom dialog med fylkesmann og departement. 2. Kommunestyret i Klæbu vedtar at sammenslåingen av Klæbu og Trondheim kommune gjennomføres fra Kommunestyret i Klæbu vedtar å oppnevne interimsfellesnemnd sammen med Trondheim kommune i samsvar med Inndelingslovas bestemmelser fra februar 2017, inntil fellesnemnd blir formelt opprettet etter Stortingets vedtak. 4. Kommunestyret i Klæbu delegerer til formannskapet i Klæbu, i samarbeid med formannskapet i Trondheim, myndighet til å gi nødvendige politiske avklaringer/beslutninger på vegne av Klæbu kommune, i arbeidet med kommunesammenslåingen i første del av interimsperioden ut januar Kommunestyret i Klæbu vedtar å opprette et prosjekt i samarbeid med Trondheim kommune som får i oppgave å kartlegge, utrede og fremme forslag til hvordan kommunesammenslåingen kan gjennomføres på den mest kostnadseffektive måten. Prosjektet har også ansvaret for å gi innbyggerne og ansatte god og tilstrekkelig informasjon om arbeidet med kommunesammenslåingen. Rådmannen i Klæbu oppnevnes som prosjektleder og fremmer saker til behandling i felles formannskapsmøter ut januar Til å finansiere prosjektarbeidet i inneværende år bevilger kommunestyret i Klæbu i første omgang 2,0 millioner kroner. Bevilgningen finansieres ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Kommunestyret forutsetter at faktisk medgåtte utgifter til dette formålet tilbakeføres disposisjonsfondet når staten utbetaler engangsstøtten på 35 millioner kroner i Kommunestyret i Klæbu ber formannskapet i Klæbu, i samarbeid med formannskapet i Trondheim, å etablere et partsammensatt utvalg som fungerer fram til det er etablert en fellesnemnd. Utvalget skal bestå av fem representanter fra arbeidstakerorganisasjonene i Side 7 av 12

8 Sak 87/16 Klæbu og Trondheim og seks politisk oppnevnte representanter fra Klæbu og Trondheim, to fra Klæbu og fire fra Trondheim. Fram til fellesnemnda er etablert, oppnevner det felles formannskapet de politiske representantene i utvalget. Ansattes representanter oppnevnes av de to kommunenes fagforeninger i fellesskap. 8. Rådmennene i kommunene har ansvaret for den videre oppfølgingen av de konkrete tiltakene som fremgår av intensjonsavtalen mellom kommunene (fylkesvei 704, avløps- og reservevannsprosjektet for kommunene, Nidelvstien og skiløype fra Tiller til Vassfjellet), og dette arbeidet er ikke en del av prosjektleders oppgaver i interimsperioden. Oppfølging og realisering av disse tiltakene gjennomføres i begge kommunene på en ordinær måte både administrativt og politisk fram til fellesnemnda er etablert. SAKSUTREDNING 1. Saken gjelder Denne saken handler om hvordan arbeidet med sammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune skal organiseres i interimsperioden, politisk og administrativt. Det vises til orienteringssak lagt fram for formannskapene i de to kommunene i juni 2016, der det ble redegjort for den formelle prosessen fram mot endelig sammenslåing. Denne saken er likelydende og fremmes parallelt i de to kommunene. Forslagene til innstillinger er innholdsmessig likt, med praktiske tilpasninger. Kommunestyret i Klæbu skal fatte vedtak i saken 8. september, bystyret i Trondheim 29. september. Arbeidet i perioden fram til sommeren 2017 vil i stor grad handle om kartlegging og utredning, men det vil trolig også oppstå spørsmål som krever politisk behandling. Rådmennene har på denne bakgrunn konkludert med at arbeidet i starten vil være tjent med å organiseres som prosjekt med felles formannskap som styringsgruppe, men fra januar/februar 2017 gå over til styring gjennom fellesnemnd i samsvar med Inndelingslova. Dette og andre spørsmål ble drøftet i felles formannsskapsmøte i Klæbu , og rådmennene har lagt konklusjonene i dette møtet til grunn for sin felles anbefaling i denne saken. 2. Bakgrunn for saken De to kommunene fattet enstemmige sammenslåingsvedtak 16. juni Etter at regjeringen har lagt fram forslag til kommunestruktur våren 2017, gjør Stortinget endelig vedtak i juni samme år. De to kommunens vedtak er basert på enighet uttrykt gjennom en intensjonsavtale, behandlet i begge kommuner 12. april I intensjonsavtalen heter det at arbeidet med sammenslåing av kommunene skal begynne umiddelbart etter kommunenes vedtak 16. juni I orienteringssaken til formannskapene i juni 2016 ble spørsmålet om organisering i hht inndelingslova drøftet. Som del av vedtaket ba formannskapene om å få en ny sak som beskriver de økonomiske konsekvensene av å legge ned to kommuner og opprette en ny, og formannskapene ba videre om at det blir vurdert om enkelte formalkrav kan fravikes slik at prosessen ikke blir mer omfattende enn nødvendig. Foreløpige signaler fra fylkesmann, departement og KS i møte , er at også en forenklet og kostnadseffektiv sammenslåing må skje iht Inndelingslova. Rådmennene fortsetter dialogen med fylkesmannen og departementet for å avklare hvordan dette skal gjennomføres. Side 8 av 12

9 Sak 87/16 3. Politisk styring i interimsperioden Orienteringssaken som ble lagt fram for formannskapene i de to kommunene etter sammenslåingsvedtakene i juni, uttrykker at det ikke er avgjørende hvilken politisk styringsform som benyttes i interimsperioden fram til Stortingets vedtak våren I forbindelse med utvikling av intensjonsavtalen, har felles formannskapsmøte vært en viktig møtearena for å forankre og drøfte felles utfordringer. Rådmennene foreslår at denne modellen videreføres i første del av interimsperioden fram til Stortingsvedtaket. Rådmennene anbefaler at kommunestyrene delegerer til sine formannskap myndighet til å gi nødvendige avklaringer og beslutninger vedrørende sammenslåingsprosessen på vegne av sine kommuner i denne perioden. Hvis det oppstår behov for mer omfattende vedtak i kommunestyrene, drøftes spørsmålene i felles formannskapsmøte før sak legges fram på vanlig måte. Dette betyr at rådmennenes anbefaling er å fortsette det administrative arbeidet som et prosjekt, omtalt under i pkt 5, fram til januar/februar 2017, for så å opprette interimsfellesnemnd i samsvar med inndelingslovas bestemmelser. Fellesnemnda utgår fra de to kommunestyrene og har som sin viktigste oppgave å legge til rette for den nye kommunens virksomhet etter sammenslåingen. Når Stortinget fatter sitt vedtak om endelig kommunestruktur, sannsynligvis i juni 2017, har Klæbu og Trondheim allerede etablert den politiske styringen av sammenslåingen. Fellesnemnda kan da formelt opprettes iht Inndelingslova. 4. Partssammensatt utvalg Intensjonsavtalen om sammenslåing sier at kommunene er enige om å opprette et felles partssammensatt utvalg, for behandling av saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte, jfr. kommunelovens 25 og inndelingslovens 26. Rådmennene går inn for at utvalget opprettes snarest mulig etter Det partsammensatte utvalgets arbeidsgiverside må i perioden fram til fellesnemnd blir opprettet, oppnevnes av og blant de to kommunenes politikere. De ansattes organisasjoner i de to kommunene oppnevner arbeidstakerrepresentantene, og rådmennene sørger for den administrative ressursen til utvalget. Når fellesnemnd formelt er opprettet etter Stortingets vedtak, vil det være de politikerne som sitter i fellesnemnda som oppnevner sine arbeidsgiverrepresentanter. Det partssammensatte utvalget bør være stort nok til å være representativt, men ikke så stort at det blir et tungrodd organ. Rådmennene foreslår at utvalget består av fem ansatterepresentanter, to fra Klæbu og tre fra Trondheim, og seks politiske representanter, to fra Klæbu kommune og fire fra Trondheim kommune. Når ny kommune opprettes, skal bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven 16 følges. Av dette følger at ingen kan sies opp som følge av sammenslåingen, og at ansatte har krav på informasjon om framtidig organisering og sin plass og sine arbeidsoppgaver i den nye kommunen. 5. Administrativ styring av prosjektet i interimsperioden Rådmennene anbefaler i tråd med det som er sagt over at kommunestyrene viderefører det prosjektarbeidet som startet etter kommunenes vedtak om sammenslåing juni Prosjektet får i oppgave å kartlegge, utrede og fremme forslag til hvordan kommunesammenslåingen kan gjennomføres på den mest kostnadseffektive måten. Prosjektet har også ansvaret for å gi innbyggerne og ansatte god og tilstrekkelig informasjon om arbeidet med kommunesammenslåingen. Rådmannen i Klæbu oppnevnes som prosjektleder og fremmer saker til behandling i felles formannskapsmøter ut januar Prosjektet bemannes med en administrativ gruppe der fire er fra Trondheim kommune og to er fra Klæbu kommune. Denne Side 9 av 12

10 Sak 87/16 gruppen videreføres og suppleres i første omgang med nødvendige ressurser til informasjonsarbeid. Prosjektleder rapporterer til felles formannskapsmøter. Prosjektet vil nedsette arbeidsgrupper innen ulike fagområder og tjenesteområder. Det innhentes erfaringer fra kommuner som alt er sammenslått med sikte på å gjøre arbeidet så effektiv og lite kostnadskrevende som mulig. Samtidig er det viktig for å ivareta kontinuitet, kvalitet og framdrift, at de som utgjør den administrative ressursen frigjøres fra andre krevende oppgaver gjennom frikjøp. For rådmennene blir det viktig å sørge for at de to kommunene kan drives videre som vanlig fram til sammenslåingen, samt å gjennomføre omstillingsarbeidet frem mot Et felles administrativt ledermøte for de to kommunene er allerede avholdt. Prosjektet vil involvere ledergruppene i det videre arbeidet i interimsperioden. 6. Prioriterte arbeidsoppgaver i interrimsperioden På bakgrunn av vedtakene knyttet til orienteringssaken i juni 2016, har rådmennene igangsatt arbeidet med å utrede hvordan sammenslåingsarbeidet kan gjøres så effektivt som mulig. Foreløpige signaler fra fylkesmann, departement og KS i møte er at det må skje en faktisk kommunesammenslåing iht Inndelingslova, og at begrepet innlemming som regel benyttes i forbindelse med mindre grensejusteringer og derfor er problematisk. Rådmennene fortsetter dialogen med fylkesmann og departement om avklaringer rundt disse spørsmålene. Intensjonsavtalen mellom de to kommunene inneholder en rekke utredningspunkter, der flere av disse er knyttet til den politiske organiseringen av den nye kommunen: tallet på representanter i det nye kommunestyret, parlamentarisme eller formannskapsmodell, formannskapets rolle i saker med stor økonomisk betydning, komiteer eller hovedutvalg, nærmiljøråd i Klæbu. I tillegg kommer harmonisering av de to kommunenes gebyr, avgifter og eiendomsskatter, disponering av Klæbu rådhus, om KLP-pensjonister i Klæbu bør forbli i KLP, felles IKT-systemer. Prosjektet vil igangsette utredningene med sikte på ferdigstilling innenfor de fristene som er gitt i intensjonsavtalen. Avtalen inneholder også konkrete, fysiske tiltak, med et foreløpig kostnadsoverslag. I interimsperioden vil disse tiltakene bli fulgt opp gjennom kommunenes ordinære arbeid, men med rapportering til rådmennene og prosjektet. Allerede ved inngåelsen av intensjonsavtalen ble det konstatert ulikheter i måten de to kommunene arbeider på, innenfor en rekke områder. Avtalen forutsetter at slike ulikheter kartlegges med sikte på harmonisering. Her vil arbeidet i første omgang handle om å skaffe en oversikt og legge en plan. Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger viser at det er behov for å utrede/kartlegge alle virksomhetsområder: Kartlegge personell, organisering og ressursbruk for skole, SFO, barnehage, kultur, idrett, NAV, pleie og omsorg, helse og oppfølgingstjenester, kommunalteknikk, bygg og eiendom, kart- og oppmåling /eiendomsregister, plan og byggesak, miljø, personaltjenester, arkiv, økonomi, næringsutvikling. Avtaler, f eks innen IT og innkjøp: Kartlegge omfang og tidshorisont, mulige tilpasninger. Nye, større avtaler må være kjent for begge kommuner med sikte på forenkling og besparelser. Trygghet i prosessene er en forutsetning for å lykkes. Åpenhet og god kommunikasjon er nødvendig. Bygge felles kultur og identitet. Side 10 av 12

11 Sak 87/16 Begge kommuner har en rekke skriftlige avtaler, f eks innen IT og innkjøp. Alt må være kartlagt for å sikre kunnskap om hva som opphører som følge av sammenslåingen og hvilke tilpasninger som må gjennomføres. Inngåelse av nye, større avtaler skal framover gjøres kjent for begge kommuner slik at besparelser og felles avtaler kan gjennomføres der dette er mulig. Å gi ansatte trygghet i prosessene er en forutsetning for å lykkes, og de er derfor en særlig viktig målgruppe i arbeidet. Åpenhet er en viktig målsetting, og kommunenes omdømme kan bli skadelidende dersom det skapes inntrykk av uklarheter eller hemmelighold. En god kommunikasjonsstrategi gir også muligheter for å vise sammenslåingens positive effekter. 7. Økonomiske konsekvenser i interimsperioden Rådmennene har innhentet noen erfaringer fra andre gjennomførte kommunesammenslåinger og fra kommuner som har kommet lengre i prosessen enn Klæbu og Trondheim, og erfarer at en står overfor et betydelig arbeid hvor store deler av de to kommunenes organisasjon vil bli involvert. Rådmennene vil i første omgang ha hovedoppmerksomheten på interimsperioden. Arbeidet vil i denne perioden hovedsakelig være kartlegging og utredninger, og kan i all hovedsak utføres av ansatte i de to kommunene, gjennom en omprioritering av eksisterende personalressurser. Rådmennene poengterer at selv om en benytter egne tilsatte, vil disse ressursene påregnes å måtte erstattes. Det vil også være behov for å supplere prosjektet med ressurser for å styrke informasjonsarbeidet internt og eksternt. Staten vil bevilge 35 millioner kroner til Klæbu og Trondheim til dekning av engangskostnadene knyttet til sammenslåingen. Dette tilskuddet vil bli utbetalt etter Stortingets endelige vedtak i juni I tillegg utbetales reformstøtte med 30 millioner kroner på sammenslåingstidspunktet. Når prosjektgruppen har fått en bedre oversikt over arbeidsomfanget og de ulike kostnadsfaktorene, vil rådmennene komme tilbake med en mer detaljert oversikt over det samlede ressursbehovet. I interimsperioden vil kostnadene bestå av frikjøp av medarbeidere, godtgjøring til politiske representanter, eksternt og internt informasjonsarbeid, kjøp av ekstern utredningsstøtte, studieturer, opplæring/kursing, tilrettelegging/utgifter knyttet til arbeidsgrupper m.m. Rådmennene ber om at det for inneværende år avsettes en ramme på inntil 2 millioner kr, som forskutteres av Klæbu kommune. Valget av Klæbu anses som hensiktsmessig, da prosjektet i interimsperioden ledes av rådmannen i Klæbu. Utgiftene vil senere bli finansiert fra den statlige engangsstøtten. Det planlegges rapportering fra prosjektet ved årsskiftet 2016/2017, og våren Rapporteringene vil gi oversikt over status for arbeidet, og vil gjøre det mulig å justere den økonomiske rammen dersom dette blir nødvendig. 8. Tidspunkt for sammenslåing Rådmennene foreslår at Klæbu og Trondheim kommuner legger opp til sammenslåing fra 01. januar 2020 i tråd med intensjonsavtalen og kommunestyre- /bystyrevedtakene. Det er åpnet for at kommunestyrene kan søke om å få opprette ny kommune tidligere, f.eks. fra 1. januar Det gjennomføres i så fall en utpeking av kommunestyret for den nye kommunen blant de to kommunenes valgte kommunestyrerepresentanter. Det utpekte kommunestyret skal fungere fram til ordinært valg er holdt høsten Side 11 av 12

12 Sak 87/16 Tidspunktet for sammenslåing har ingen innvirkning på samlet økonomisk tilskudd fra staten; men reformstøtten utbetales på sammenslåingstidspunktet, altså ett år tidligere, hvis sammenslåing skjer i Fellesnemnd Sammenslåing av kommuner er hjemlet i inndelingslova. Prosessene som følger av inndelingslova er basert på at det foreligger formalisert og endelig vedtak om sammenslåing. For Klæbu og Trondheim vil dette først skje etter stortingets behandling juni Dette er likevel ikke til hinder for at en (foreløpig) fellesnemnd kan opprettes i interimsperioden, ifølge fylkesmannen. En fellesnemnd skal arbeide med å forberede den nye kommunens virksomhet. Funksjonsperioden varer fram til sammenslåingen trer i kraft, dvs til utgangen av Når kommunestyrene vedtar at det skal være en fellesnemnd, må det avtales mellom kommunene hvor stor nemnda skal være. Fellesnemnda skal avspeile styrkeforholdet mellom kommunene. Det er bare de som er faste medlemmer i kommunestyret som kan sitte i fellesnemnda. Medlemmer i kommunenes kontrollutvalg kan ikke velges. En mulighet kan være ei nemnd på 13 personer, der 5 er fra Klæbu kommune og 8 er fra Trondheim kommune. I perioden fram til sammenslåing vil det fra 2017 bli politiske og administrative organer både for de to kommunene, og for den nye kommunen, som skal fungere side om side. I dette arbeidet er det derfor vesentlig å ha en god rolleforståelse. Rådmennene anbefaler at de politiske organer snarlig starter arbeidet med å avklare fellesnemndas sammensetning, slik at denne kan være i funksjon fa januar/februar Planlagt tilbakemelding august august 2017 a. Felles formannskapsmøte 23. august 2016 som forarbeid for vedtakene i kommunestyrene b. Kommunestyrevedtak den 8.9 i Klæbu og den i Trondheim kommune, om organisering av prosjektet i interimsperioden c. Orienteringssak om status januar 2017 d. Januar 2017: Oppnevning av fellesnemnd, iht. inndelingslova, med iverksetting fra e. Orienteringssak om status våren 2017 f. Sak til kommunestyrene etter Stortingets vedtak juni 2017: Senest august Økonomiske og administrative konsekvenser Som redegjort for i saken. Morten Wolden Rådmann i Trondheim Kjetil Mjøsund Rådmann i Klæbu Side 12 av 12

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/ Vann-og avløpsgebyrer, iverksetting av budsjettvedtak 2016 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at vann- og avløpsgebyrer i det vedtatte betalingsregulativet iverksettes med en arealfaktor på 1,25. For å ytterligere stimulere til installasjon av vannmålere innrømmes en engangsrabatt på kr pr abonnent som har installert vannmåler innen SAKSUTREDNING Saksopplysninger I betalingsregulativet som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet ble følgende sagt om vannog avløpsgebyrene: For abbonenter med vannmåler: Vann-fastavgift Vann-variabel Avløp-fastavg. Avløp-variabel Før 1.7. Kr pr år Kr 20,00 pr m3 Kr pr år Kr 21,00 pr m3 Etter 1.7. Kr pr år Kr 12,75 pr m3 Kr pr år Kr 12,75 pr m3 For abbonenter med stipulert forbruk: Vann-fastavgift Vann-variabel Avløp-fastavg. Avløp-variabel Før 1.7. Kr pr år Under 70 m2: Kr pr år Kr pr år Under 70 m2: Kr pr år Etter 1.7. Kr pr år Faktisk boareal *arealfaktor *kr 12,75 pr m3 Kr pr år Faktisk boareal *arealfaktor *kr 12,75 pr m3 Hensikten med gebyromleggingen var å stimulere abbonentene til i større grad å gå over til vannmålere, både fordi det er et mer rettferdig system og fordi det vil stimulere til lavere forbruk og således være mer miljøvennlig. Andelen privathusholdinger som har innstallert vannmåler i Klæbu ligger kun på 12 %, mens i Trondheim ligger den på ca 90%. Svakheten i budsjettvedtaket var at kommunestyret ikke tok stilling til arealfaktoren for abbonenter med stipulert forbruk. Administrasjonen jobbet inntil nylig med en arealfaktor på 1,85 hvilket betyr at en enebolig på 200m2 forventes å ha et årlig forbruk på 370m3 vann / avløp pr år. Forventet forbruk pr person er for øvrig 72m3 pr år, hvilket indirekte medfører med denne arealfaktoren en forventning om at det bor 5,1 personer i en enebolig på 200m2. Det er for øvrig umulig å holde rede på et system som fanger opp hvor mange personer som faktisk bor i de ulike boligene.

14 En arealfaktor på 1,85 var tenkt for å «tvinge» abbonenter over på vannmålere, fordi det ville bli forholdsmessig dyrt å ikke ha det. Disse nye satsene ble også kommunisert via Klæbustikka 24.august. Imidlertid fant Administrasjonen ut at dette var å ta for hardt i. Eksempelvis ville en bolig med 300m2 uten vannmåler oppleve en årlig avgiftsøkning fra kr til kr (75%). Den samlede avgiftsøkningen ville da ha blitt på 24 %, dersom ingen abbonenter gikk over til vannmålere, dvs ca kr pr innbygger i kommunen inkl mva. For øvrig koster det ca kr å installere en vannmåler. Administrasjonen valgte derfor å utsette utfaktureringen av gebyrene en måned for å gjøre en nærmere vurdering. En slik gebyrøkning ville blitt lagt inn i Vann-og avløpsfondet. Basert på størrelsen på dette fondet fra før (13,7 mill kr pr ), samt forventninger blant innbyggerne om harmonisering av avgiftsnivået med Trondheims, velger Administrasjonen nå å anbefale en lavere arealfaktor for dem som ikke har vannmåler, nemlig 1,25. Denne faktoren medfører at det samlede vann- og avløpsavgiftsnivået i kommunen forblir uendret. Faktoren medfører at boliger over 220m2 uten vannmåler vil oppleve en avgiftsøkning, de øvrige en reduksjon. Faktoren innebærer altså en forventning om at boligen på 200m2 har et årlig forbruk på 250m3 vann/avløp. Av tabellen nedenfor fremkommer det hvordan avgiftene endres fra 1.7. for dem som ikke har vannmåler, avhengig av boligens størrelse, med arealfaktor 1,25: Boligens størrelse Avgifter før 1.7. Avgifter etter m m m m m Avgiftsnivået i Trondheim I Trondheim er som nevnt 90 % på vannmåler. Nedenfor er en tabell som viser prisnivåene for abbonenter med og uten vannmåler i de to kommunene. Priseksempler for abonnenter m/vannmåler KLÆBU TRONDHEIM Forbruk i m3 ( ca 72m3 per person) (inklusive abonnement) Vann Avløp Vann Avløp Priseksempler for abonnenter m/stipulert KLÆBU TRONDHEIM forbruk (inklusive abonnement) Faktor 1,25 Faktor 3 Boligstørrelse i m2 Vann Avløp Vann Avløp

15 Som det fremgår av tabellen har Trondheim et lavere avgiftsnivå for dem som har vannmåler (90 %), og et høyere nivå for dem som ikke har vannmåler (10 %) enn Klæbu. Vil det nye systemet stimulere nok til at det installeres vannmålere? Det kan stilles spørsmål ved om denne gebyrøkningen stimulerer overgangen til vannmålere i tilstrekkelig grad. Men effekten av å øke arealfaktoren er altså at avsetningene til VA-fondet økes til dels kraftig. Forestående VA-investeringer vil først ha nevneverdig effekt på fondet i 2019/20. Det er derfor ikke ønskelig at det skjer en kraftig fondsoppbygging fram mot kommunesammenslåingen, da fondet kun kan brukes til VA-formål i forhold til dem som har innbetalt til fondet. For å stimulere til installasjon av vannmålere anbefaler derfor Rådmannen i første omgang å bruke gulrot i stedet for pisk. Dette kan gjøres ved gi en engangsrabatt på f.eks kr til alle som har installert vannmåler innen en gitt dato, f.eks Hvis halvparten av abbonentene slår til på dette, vil det koste ca 1 mill kr, som er ca 5 % av de årlige avgiftene. Dersom dette ikke har virkning vil Rådmannen komme tilbake med forslag til en sjerping av gebyrene for abbonnenter med stipulert forbruk i forbindelse med budsjettet for For øvrig vil det uansett ved sammenslåing med Trondheim bli en større overgang med hensyn til stipulert forbruk dersom det ikke er innstallert vannmåler. Økonomiske og administrative konsekvenser Den foreslåtte arealfaktoren medfører at de samlede VA-gebyrene forblir uendret. Den foreslåtte engangsrabatten på kr for installering av vannmålere forventes å utgjøre 1 mill kr i 2017 ved 50 % tilslag. Dette beløpet belastes selvkostregnskapet, som pt går med et høyere beløp i overskudd pr år.

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: 140 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/978-3 Forslag til kommunal planstrategi Rådmannens innstilling 1. Formannskapet vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 10-1 å legge framlagt forslag til planstrategi for Klæbu kommune ut til offentlig ettersyn, og sende det på høring til statlige og regionale organer og nabokommuner. 2. Formannskapet støtter Trondheim kommunes forslag om å utarbeide en felles kommuneplans samfunnsdel. Med grunnlag i intensjonsavtalen, og som innspill til Trondheim kommunes planstrategi, vil formannskapet framheve følgende konkrete oppgaver som særlig viktige for Klæbu: Gjennomføring av kommunesammenslåingen Fv. 704 Tanem-Tulluan Utvikling av næringsarealer ved Vassfjellet Utvikling av Klæbu sentrum Vann- og avløpsanlegg Klæbu-Trondheim Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu kommune, dat Forslag til kommunal planstrategi for Trondheim kommune Saksopplysninger Kommunen har etter plan- og bygningsloven 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet med planstrategien er å klargjøre og prioritere hvilke planoppgaver kommunen skal starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Av plan- og bygningsloven framgår også at kommunen skal innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner, og legge opp til medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Forslag til kommunal planstrategi for Klæbu følger som vedlegg 1. Bestemmelsene som er nevnt i avsnittet ovenfor innebærer at forslaget, med eventuelle endringer, først må sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Etter høringen kan kommunestyret fatte endelig vedtak.

17 Forslag til planstrategi for Trondheim kommune er nå ute på høring, jf. vedlegg 2. Uttalefristen er , og forslaget vil sannsynligvis bli behandlet i bystyret i oktober. I et møte som rådmannen har hatt med administrasjonen i Trondheim kommune, kom det fram ønske om en tilbakemelding med synspunkter på forslaget og spesielle ønsker sett fra Klæbus kommunes side. Vurdering Avklaringen av spørsmålet om kommunesammenslåing er avgjørende for hvordan kommunens planstrategi bør innrettes. Det har derfor ikke vært mulig å legge fram et forslag tidligere. Rådmannen vil ikke anbefale at det settes i gang et eget arbeid med kommuneplan i perioden. Dette har bl.a. sin bakgrunn i vedtaket om kommunesammenslåing og intensjonsavtalen, samt begrensede egne ressurser. Tilpasninger med tanke på å forene strategier for de to kommunene bør ha oppmerksomhet. Rådmannen ser derfor positivt på Trondheim kommunes forslag om å prioritere ny samfunnsdel som omfatter begge kommunene. Fokus for Klæbu kommune bør ellers være å forberede og gjennomføre kommunesammenslåingen, og videreføre den planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Utover en positiv holdning til en felles ny kommuneplans samfunnsdel, vil rådmannen framheve noen mer konkrete plan- og utredningsoppgaver som er særlig viktige for Klæbu, som innspill til Trondheim kommunes planstrategi. Disse oppgavene er til dels viktige både før og etter kommunesammenslåingen, og er knyttet til: Gjennomføring av kommunesammenslåingen Fv. 704 Tanem-Tulluan Utvikling av næringsarealer ved Vassfjellet Utvikling av Klæbu sentrum Vann- og avløpsanlegg Klæbu-Trondheim Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet

18 Klæbu kommune Kommunal planstrategi Rådmannens forslag

19 Innhold 1. Innledning 2. Nasjonale og regionale forventninger 3. Trondheim kommunes planstrategi 4. Utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling Andre utviklingstrekk Utfordringer 5. Planstatus 6. Evaluering av kommuneplanen 7. Vurdering av planbehov 8. Planstrategi Innledning Kommunen har etter plan- og bygningsloven 10-1 plikt til å vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Formålet med planstrategien er å klargjøre og prioritere hvilke planoppgaver kommunen skal starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Av plan- og bygningsloven framgår bl.a. at planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Det framgår også av plan- og bygningsloven at utarbeiding og behandling av planstrategien kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. I dette dokumentet er det kort gjort rede for nasjonale og regionale forventninger til kommunene, og utviklingstrekk og utfordringer som er viktig for kommunens planlegging. Det er videre foretatt en kort evaluering av gjeldende kommuneplan, og vurdering av planbehov. Til slutt er det konkludert med en planstrategi for , som i hovedsak omfatter en prioritering av planoppgaver i denne perioden. Planstrategien er basert på vedtaket om sammenslåing med Trondheim kommune, intensjonsavtalen mellom kommunene, og har som formål å foreta en tilpasning til Trondheim kommunes planstrategi. Plan- og bygningslovens bestemmelser kan ses her: Det vises også til Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder om planstrategier: 2

20 2. Nasjonale og regionale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble sist vedtatt av regjeringen Forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med planstrategier og planer, og for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen. De inneholder mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen. Forventningene er knyttet til tre hovedtema: Gode og effektive planprosesser Det fokuseres på prioritering og forenklinger, raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel, klare føringer i oppdaterte overordnede planer, et godt kunnskapsgrunnlag, gode mekanismer for å håndtere motstridende interesser, og økt bruk av IKT. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Det legges vekt på reduksjon av klimagassutslipp, energiomlegging og effektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester på at det tas hensyn til klimaendringer, på verdiskaping, sikring av viktige jordbruksområder og tilgang til gode mineralforekomster. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Her legges det vekt på samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene, høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, et framtidsrettet og miljøvennlig transportsystem, at transportvekst skal tas med kollektivtransport, på levende tettstedssentra, og på nærmiljø som legger til rette for helse, trivsel og oppvekst m.m. Forventningsdokumentet fins på følgende link: Regjeringen legger også føringer gjennom kommunereformen. Denne er bl.a. basert på Stortingets mål om en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, vektlegging av funksjonelle samfunnsutviklingsområder og styrking av regionene der det er felles bo-, arbeids- og servicemarked. I det nevnte forventningsdokumentet framgår at det er viktig å se de kommunale planstrategiene i sammenheng med reformen. Fylkestingene for Sør- og Nord-Trøndelag har i juni 2016 vedtatt regional planstrategi for Trøndelag, som kan ses her: Regional-planlegging/ I planstrategien framgår bl.a. at situasjonen med kommune- og regionreformen fører til en viss usikkerhet når det gjelder riktig tidspunkt for revisjon av ulike planer og strategier. Tidspunktet må velges slik at det best mulig bidrar til at nye administrative og politiske miljø gis mulighet til å utvikle felles strategier. Følgende planoppgaver er prioritert: Fylkesplan for Trøndelag Regional samferdselsplan Regional plan for folkehelse Regional plan for arbeidskraft og kompetanse 3

21 Av regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger prioriteres rullering og arbeid med Internasjonal strategi, Marin Strategi, Opplevelsesstrategi, Kulturstrategi, Klima- og energistrategi m.m. I samarbeidet i Trondheimsregionen er det gjennomført flere planarbeid og prosjekt av betydning for kommunens planlegging som Interkommunal arealplan (IKAP), plan for massedeponi, strategisk næringsplan og prognoser for befolkningsutvikling og boligbygging. Aktuelle dokument kan ses her: 3. Trondheim kommunes planstrategi Forslag til planstrategi er lagt ut til offentlig ettersyn, og fins på følgende link: Med bakgrunn i vedtatt kommunesammenslåing foreslås at det i inneværende periode utarbeides ny samfunnsdel i tilknytning til kommuneplanen, der både Klæbu og Trondheim kommuner deltar. Arbeidet med en ny arealdel foreslås etter at ny samfunnsdel er vedtatt, og ny kommune er etablert i Dette er begrunnet med behov for å prioritere gjennomføring av gjeldende arealdel, at flere planarbeider vil være grunnlag for en rullering av arealdelen, og at det er tilstrekkelig med areal til boligformål i inneværende bystyreperiode. For øvrig omfatter forslaget til planstrategi utarbeidelse av en rekke delplaner i perioden. 4. Utviklingstrekk og utfordringer I dette kapitlet gjennomgås en del statistikk og prognoser av betydning for planarbeidet. Med grunnlag i innspill fra en administrativ gjennomgang er viktige utfordringer oppsummert. Befolkningsutvikling I de årlige befolknings- og boligprognosene for Trondheimsregionen legges det bl.a. vekt på boligbyggingen de siste 10 årene, og at utbyggingen skjer i konkurranse mellom prosjektene i regionen. Siste utgave av prognosen, fra oktober 2015, viser for Klæbu en vekst i samlet folketall framover på ca. 1,0 % pr. år, fra vel 6000 innbyggere ved årsskiftet 2015/2016 til 7370 i Det anslås omtrent samme vekst i regionen ellers. For 2040 ligger prognosen ca. 450 personer lavere enn i SSB s siste prognose for middels nasjonal vekst. Prognosen er for Klæbu basert på en moderat boligbyggingstakt, i gjennomsnitt kun 27 boliger pr. år fram til 2025, og 24 pr. år de neste 10 årene. Samtidig er potensialet for antall nye boliger i allerede avklarte boligområder meget høyt bare i nærheten av sentrum er det et potensial på kanskje boliger. Da er ikke Gjellan/Trøåsen tatt med. Også de andre kommunene i regionen, inklusive Trondheim, har stort potensial. Utviklingen i ulike aldersgrupper er framstilt nedenfor: 4

22 Befolkningsutvikling 10-årsgrupper Klæbu år år TR2 0-9 år år år år år år 80 år Planlagt boligbygging Som tidligere er det grunn til å merke seg den meget sterke veksten i antall eldre. Antall personer over 80 år i Klæbu blir omtrent fordoblet fra 2020 til 2030, og fortsetter å stige en del mot Prognosen viser ubetydelige endringer for antall barn i barneskolealder fram til 2025, og en vekst på personer videre fram til Antallet barn påvirkes i stor grad av boligbyggingen. Høy utbyggingstakt vil medføre brattere vekstkurver. Andre utviklingstrekk Som grunnlag for arbeidet med regional planstrategi for Trøndelag er det utviklet en del statistikk som viser status og utviklingstrekk på aktuelle områder «Trøndelag i tall»: Her er noen eksempler: Netto innvandring utgjør omtrent halvparten av befolkningsveksten i Sør-Trøndelag, mest innvandring fra Europa innvandrere utgjør vel 7 % av Klæbus innbyggere. Synkende aldersbæreevne i alle kommuner (antall personer i yrkesaktiv alder i forhold til antall eldre) høyest andel i sentrale kommuner, bl.a. Klæbu. Ganske høyt utdanningsnivå i Klæbu, men klart lavere enn i Trondheim, og også lavere enn f.eks. i Malvik og Skaun. 11 % vekst i antall arbeidsplasser/sysselsatte i Klæbu lavere enn i regionen ellers, særlig sammenlignet med Trondheim og Malvik (28 og 45 %). Klæbu og Skaun har lavest arbeidsplassdekning, dvs. høyest netto utpendling. Prosjektet «Trondheimsregionen 2040» har med grunnlag i prognoser for befolkningsvekst og alderssammensetning sett på behovet for investeringer i bygg, idrettsanlegg og kirkegårder fram til 2040, og hvor mye areal dette vil kreve. Med utgangspunkt i dagens standard for de respektive tjenestene, og et uendret tjenestetilbud framover, antyder prosjektet for Klæbus vedkommende moderate investeringer i barnehager og skoler, men omfattende investeringer i sykehjemsplasser. Totale investerings- og rehabiliteringskostnader er beregnet til mill. kr, og arealbehovet til 75 dekar. 5

23 Utfordringer Gjennomføring av kommunesammenslåingen Planlegging/forberedelse og gjennomføring vil kreve tid, oppmerksomhet og ressurser. Utviklingskraft og service må opprettholdes i perioden fram til sammenslåing. Vekst Kommunen har hatt lav vekst fra 2010, men samtidig stort potensial for utbygging i avklarte områder. Tilrettelegging for videre utvikling vil først og fremst skje i den nye kommunen. Sammenheng mellom lokalt tjenestetilbud og befolkningsutvikling må fortsatt stå sentralt. Utviklingen i eldre aldersgrupper er forutsigbar, mens perioder med sterk vekst vil gi store utslag på antall barn. Sterk vekst i antall eldre Antall personer over 80 år tredobles fram til 2040, med tilsvarende økt antall med demenslidelser og andre kroniske lidelser. Behov for differensierte plasser med heldøgns omsorg i sykehjem og omsorgsboliger Endring av innsatsen fra institusjonsomsorg til bistand i hjemmet Bosetting og integrering av et stort antall flyktninger Utfordringer og behov for tjenester på mange områder barnehager og skoler, kultur og fritid, helse, økonomisk stønad, barnevern og etter hvert omsorgstjenester Tilstrekkelig areal og antall boliger, nært busstilbud og tjenester Boliger for alle Behov for å legge til rette for familieboliger Behov og marked er i endring unge har problem med å komme inn på boligmarkedet Tilstrekkelig antall og kvalitet på boliger for vanskeligstilte Samferdsel, areal- og naturforvaltning Utvikling av vegnett og kollektivtransport med tanke på næringsutvikling, trafikksikkerhet, lave utslipp m.m. Utbygging av ny fv. 704 og utvikling av næringsområder Utvikling av massetak med akseptable belastninger for natur og nærmiljø Tettstedsutvikling Klimaendringer, med særlig fokus på økt nedbør Grunnforhold og sikring av kvikkleireområder Andre utfordringer innenfor tjenesteområdene kultur/oppvekst og helse/omsorg Kultur/oppvekst fokus på individ og spesielle behov, psykisk helse, sosiale medier Helse/omsorg samhandlingsreformen, folkehelsearbeid, økonomisk stønad, oppgaveoverføring og behov innenfor barnevern Økonomi og ressurser Usikre statlige rammer, behov for økte inntekter og/eller reduserte tjenester Knapphet på ressurser kontra forventninger Ansatte med riktig kompetanse 6

24 5. Planstatus Kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel, ble vedtatt Handlingsprogram for kommunen, med økonomiplan og budsjett, vedtas i desember hvert år. Store planarbeider som nå er fullført: Kommunedelplan for massedeponi Kommunedelplan Vassfjellet, Tanem-Tulluan Reguleringsplan for Fv 704, Røddekrysset-Tanem Kommunen har med bakgrunn i lovverk og økonomiske hensyn vedtatte planer innen mange tema. Dette gjelder beredskap, idrett og friluftsliv, trafikksikkerhet, vann og avløp, kompetansehevingsplan m.m. Reguleringsplaner utarbeides i stor grad av private. Fokuset de siste årene har vært på regulering av masseuttak og deponi, og på boligområder, som Granmo og Flatheim B4. Detaljregulering for deler av Gjellan/Trøåsen ble fremmet i 2011, men etter offentlig ettersyn ble behandlingen stoppet i Det er nå igangsatt regulering av nordre del. 6. Evaluering av kommuneplanen Kommuneplanen, med samfunnsdel og arealdel, ble vedtatt i 2011, og kan ses her: Samfunnsdelen fungerer som grunnlag for det årlige arbeidet med handlingsprogram. Administrativt har bruken av samfunnsdelen vært variabel. Kultur og tjenesteområde helse og omsorg har lagt stor vekt på samfunnsdelen i sin planlegging. Oppvekst opplever sitt område som nesten fraværende i samfunnsdelen. Plan, eiendom og kommunalteknikk har et svakt eierforhold til samfunnsdelen, og betrakter denne som et redskap for ledelsen. Administrasjonens erfaringer med gjeldende arealdel er at detaljregulering og utbygging av boligområder har foregått i samsvar med arealdelen. Potensialet for boligbygging i planen er svært stort, men det er samtidig stor usikkerhet omkring igangsetting og framdrift. Også for masseuttak og deponi er avklaringene i kommuneplanen og senere kommunedelplaner i stor grad fulgt. Det har imidlertid i en periode vært omfattende og krevende arbeid med store dispensasjonssaker, knyttet til Forset Grus AS. For spredt boligbygging er det noe avvik mellom politisk behandling i enkelte saker og kommuneplanens innhold og føringer. 7. Vurdering av planbehov Med bakgrunn i intensjonsavtalen med Trondheim kommune og vedtak om kommunesammenslåing, vil fokus for Klæbu kommune bli å videreføre den planlegging som er igangsatt eller har stor betydning for kommunens virksomhet fram til Tilpasninger med tanke på å forene strategier vil ha oppmerksomhet. 7

25 Klæbu kommune støtter Trondheim kommunes forslag om felles utarbeidelse av en ny kommuneplans samfunnsdel i perioden. I likhet med Trondheim kommune har Klæbu store areal avklart til boligbygging. Det er dessuten gjort viktige avklaringer som grunnlag for en langsiktig utvikling av næringsareal, masseuttak og deponi. Videre avklaringer omkring større areal til ulike formål kan avventes til den nye kommunen er etablert. Kommunen har begrenset kapasitet til å gjennomføre store planprosesser. Forberedelse av kommunesammenslåingen og videreføring av en del planarbeid innenfor aktuelle tema og områder vil være krevende. Oppdatering av planer som lovverk, statlige føringer og utfordringer innen tjenesteproduksjonen gir behov for, vil bli prioritert. Det samme gjelder bl.a. større reguleringsplanarbeider for fv. 704, Tanem-Tulluan, og videre planlegging av hovedanlegg for vann og avløp. 8

26 8. Planstrategi Planstrategi for Klæbu kommune : Planlegging og forberedelse av kommunesammenslåingen Utarbeidelse av ny kommuneplan, samfunnsdel, i samarbeid med Trondheim kommune Nødvendig rullering og oppdatering av gjeldende kommunedelplaner og temaplaner: o Idretts- og friluftsplan o Trafikksikkerhetsplan o Energi- og klimaplan o Folkehelseplanen o Rusmiddelpolitisk handlingsplan o Boligsosial handlingsplan o Omsorgsplan o Beredskapsplaner som smittevernplan, plan for helsemessig og sosial beredskap m.m. o Personalpolitiske handlingsplaner som kompetansehevingsplan, lønnspolitisk handlingsplan m.m. Større reguleringsplanarbeider og andre planer og utredninger som prioriteres: o Reguleringsplan for fv. 704 Tanem-Tulluan o Analyse- og utredningsarbeid for sentrum og Hallset-området, med fastlegging av prinsipper for videre detaljregulering og utbygging o Utredning og planlegging av bosetting og integrering av flyktninger o Planlegging av sikring av kvikkleireområder ved sentrum o Planlegging av hovedanlegg for vann og avløp o Planlegging av Nidelvstien og skiløype Tiller-Vassfjellet Nærmere prioritering av planer og utredninger skjer gjennom den årlige behandling av kommunens handlingsprogram. 9

27 Planstrategi for Trondheim kommune Prioritering av kommunens planarbeid i bystyreperioden Til offentlig ettersyn fra 9. juli til 5. september

28 Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 1.1 Kommunens planbehov Kommuneplanens samfunnsdel 1.3 Kommuneplanens arealdel 2. Formålet med kommunal planstrategi 2.1 Planstrategien som politisk styringsverktøy 2.2 Medvirkning 2.3 Planstrategiens plass i det kommunale plansystemet 3. Nasjonale og regionale føringer som har betydning for kommunens planbehov 3.1 Kommunereformen 3.2 Nasjonale forventninger 3.3 Regionale føringer 3.4 Folkehelse 3.5 Samfunnsikkerhet og beredskap 4. Utviklingstrekk 4.1 Befolkningsutvikling 4.2 Klimaendringer 4.3 Samfunnsøkonomisk utvikling 4.4 Teknologiske endringer 5. Utfordringer og planoppgaver den skapende byen den attraktive byen den inkluderende byen en kommune i endring 6. Forslag til planoppgaver Kommuneplanen, samfunns- og arealdel 6.2 Kommunens planbehov Vedlegg 1

29 1. Sammendrag Det er en lovpålagt oppgave for alle kommuner og fylkeskommuner å utarbeide og vedta en planstrategi innen ett år etter at bystyret er konstituert. Formålet med strategien er å styrke den politiske styringen av den kommunale planleggingen. Gjennom planstrategiens beskrivelser av kommunens endrede rammevilkår, utfordringer og utviklingstrekk, gis bystyret mulighet til å prioritere hvilke planer som er nødvendig for å få en ønsket utvikling av kommunen og byen. I tillegg skal det fremgå om kommuneplanen skal revideres helt, delvis eller videreføres uten endringer. Det skal også gjøres en vurdering av om kommunens rutiner for planprosesser er hensiktsmessige. Til grunn for våre vurderinger av hvilke planoppgaver som skal prioriteres frem mot 2019 ligger tre nasjonale føringer fra regjeringen; 1. Gode og effektive planprosesser 2. Bærekraftig areal og samfunnsutvikling 3. Attraktive og klimavennlige by - og tettstedsområder Fire overordnede utviklingstrekk for kommunen; 1. Befolkningsvekst 2. Klimaendringer 3. Samfunnsøkonomisk utvikling 4. Teknologiske endringer To lovpålagte oppgaver som skal vurderes i alle våre planer; 1. Folkehelse 2. Samfunnsikkerhet. Med utgangspunkt i disse perspektivene er kommunens utfordringer og utviklingstrekk sett i forhold til Trondheim som: den skapende byen den attraktive byen den inkluderende byen en kommune i endring En del utfordringer skal møtes på annen måte enn med en plan, f eks gjennom politiske saker, administrative beslutninger eller prosesser med andre aktører. Med de foreslåtte planene skal kommunen og byen stå bedre rustet i møte med fremtiden. 2

30 1.1 Kommunens planbehov Totalt anbefaler rådmannen å utarbeide 30 planer frem mot Byen er i sterk vekst og det medfører behov, både for et godt og oppdatert plangrunnlag, og nye planer. Spesielt tydelig er dette innenfor byutviklingsområdet hvor det er anbefalt 20 nye planer. I tabell 1, kapittel 6.2, fremgår en samlet oversikt over planbehovet fram mot 2019, med beskrivelse av formålet med planene. I planstrategien skal det vurderes om kommuneplanen skal rulleres helt eller delvis. 1.2 Kommuneplanens samfunnsdel Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i 2010 og har perspektiv frem til Rådmannen mener det er behov for revidering i tråd med samfunnsendringene. Det foreslås at arbeidet med ny samfunnsdel skal skje i samarbeid med Klæbu kommune, og bidra til et felles grunnlag for den nye kommunen. 1.3 Kommuneplanens arealdel Gjeldende arealdel ble vedtatt i 2013, og vurderes å være et godt verktøy for å nå målene i kommuneplan og bymiljøavtalen. En ny kommuneplanens samfunnsdel vil legge føringer for en ny arealdel. En rullering av arealdelen er et omfattende arbeid som vil kreve betydelige ressurser. Rådmannen anbefaler å prioritere arbeidet med gjennomføring av vedtatt arealplan, foran en rullering i inneværende bystyreperiode. Fysisk aktivitet på Trondheim torg. Foto: Trondheim kommune 3

31 2. Formålet med kommunal planstrategi Formålet med planstrategien er å styrke den politiske styringen av den kommunale planleggingen. Gjennom planstrategiens beskrivelser av kommunens endrede rammevilkår, utfordringer og utviklingstrekk, gis bystyret mulighet til å prioritere hvilke planer som er nødvendig for å få en ønsket utvikling av kommunen og byen. I tillegg skal det fremgå om kommuneplanen skal revideres helt, delvis eller videreføres uten endringer. Planstrategien skal behandles innen ett år etter at bystyret er konstituert, jfr plan-og bygningsloven (pbl) Planstrategien som politisk styringsverktøy Planstrategien er et verktøy for styring og prioritering av planarbeidet i kommunen. I planperioden skal det rapporteres til bystyret om status for vedtatt planarbeid og eventuelle behov for endringer. Handlingsplaner og reguleringsplaner er ikke med i planlisten. En god del av kommunens og byens utfordringer er av en slik karakter at de bør møtes med andre svar enn planarbeid. Dette svaret kan gis i form av en politisk sak, en prosess med aktuelle aktører, direkte tiltak eller administrative beslutninger. 2.2 Medvirkning I henhold til plan- og bygningsloven skal rådmannen innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner, og det skal legges opp til medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. I arbeidet med planstrategien har rådmannen gjennomført en målrettet medvirkning. Begrunnelsen for dette er at det vurderes som mer hensiktsmessig å legge opp til bredere medvirkning i de planprosessene som følger etter at planstrategien er vedtatt. Hovedinnholdet i planstrategien er presentert for statlige og regionale organer, nabokommuner og næringsforeningen gjennom Trondheimsregionen, tillitsvalgte for ansatte i Trondheim kommune, folkevalgte og kommunale råd. Formålet med medvirkningen var å gi de ulike aktørene muligheten til å komme med innspill til det videre strategiarbeidet Planstrategiens plass i det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi ble en lovpålagt oppgave for alle kommuner i Formålet med strategien er å bedre styring og prioritering av planarbeidet. Som det fremgår i figur 1 har planstrategien i dag fått en sentral plass i kommunenes plansystem. 4

32 Figur 1: Kommunenes plansystem. Kilde: Asplan Viak AS Kommuneplanens samfunnsdel trekker opp kommunens mål for utvikling av kommunen og samfunnet. Det øvrige planarbeidet i kommunen skal bidra til at målene for kommunen som tjenesteprodusent og by- og samfunnsutvikler nås. Kommuneplanens arealdel fastsetter hvordan områder og arealer i kommunen skal brukes til ulike formål, samt gir regulerende bestemmelser knyttet til disse. Planen er juridisk bindende. Øvrig areal- og bygningsplanlegging etter plan- og bygningsloven, så som kommunedelplaner eller reguleringsplaner og vedtak knyttet til bygninger, har juridisk bindende virkning, fordi det i utgangspunktet ikke er lov å gå utenom de rammene som planen legger. Kommunedelplaner for ulike virksomhetsområder som ikke er arealplaner har ikke samme juridisk bindende virkning, men skal bidra til å konkretisere kommunens overordnede mål for virksomheten og gi grunnlag for handling. Slike kommunedelplaner utarbeides med samme formalkrav som kommunedelplaner for areal, dvs med politisk vedtak av planprogram, redegjørelse for medvirkningsordninger mm, og denne plantypen kan benyttes dersom det er viktig å forankre og presisere det kommende innholdet i planen politisk, før den utarbeides. Temaplaner utløser ikke samme formelle krav. Planens innhold og målgruppe gir grunnlag for å vurdere behovet for og graden av medvirkning. Melding er ikke en plan, men et utarbeidet faktagrunnlag som gir mulighet for deretter å vurdere om det skal lages en plan, eller som grunnlag for å prioritere innsats på annen måte. 5

33 Handlingsplaner er ikke en del av foreslåtte planer i strategien fordi disse har kortere horisont, og er oftest forankret i en overordnet plan og dreier seg om gjennomføringen av denne. For å virkeliggjøre planvedtak må handlinger og tiltak ha dekning i kommunens økonomi. Kommunelovens 47 gir årsbudsjettet bindende virkning for underordnede organer, dette kan stå i motstrid til planvedtak. Kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og budsjett er derfor en helt sentral plan i plansystemet. Trondheim kommunes planpolicy ble vedtatt av rådmannens ledergruppe 12. desember Planpolicyen gjelder alle kommunens planer med unntak av arealplaner etter plan- og bygningsloven. Formålet er å sikre at planene som utarbeides har rett tidshorisont, god sammenheng med andre planer og kommunens økonomiske handlingsrom, at det blir lettere å følge opp og rapportere, og at planarbeidet ikke er mer omfattende enn nødvendig. 3. Nasjonale og regionale forventninger og føringer som har betydning for kommunens planarbeid 3.1 Kommunereformen Stortinget har vedtatt at kommunene skal utrede og gjøre vedtak om eventuell sammenslåing med nabokommunene. Trondheim kommune og Klæbu kommune har fremforhandlet og undertegnet en intensjonsavtale om sammenslåing, vedtatt av begge kommunestyrene 16. juni I brev til kommunene uttrykker Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) at det er viktig å se arbeidet med kommunens planstrategi i sammenheng med kommunereformen. Trondheim kommune legger til grunn at videre arbeid med større planer bør skje i et samarbeid mellom de to kommunene, selv om den nye kommunen formelt ikke etableres før Nasjonale forventninger Regjeringen sender hvert fjerde år ut et dokument om nasjonale forventninger til kommuner og fylkeskommuners planarbeid. Forventningsdokumentet ble vedtatt i juni 2015, og har tre hovedforventninger til kommunenes planlegging: 1. Gode og effektive planprosesser 2. Bærekraftig areal og samfunnsutvikling 3. Attraktive og klimavennlige by - og tettstedsområder Forventningene om gode og effektive planprosesser har fått ny oppmerksomhet gjennom arbeidet med planstrategien. Kriterier for hvilke planer som skal prioriteres gjennom planoversikten i planstrategien er videreutviklet, og bidrar til å redusere unødig planarbeid. Det foreslås nye rapporteringsrutiner som skal gjøre planstrategien til et bedre styringsverktøy 6

34 politisk og administrativt. Kommunens planpolicy vil bli revidert for å bidra til forenkling og god plankvalitet. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling er lagt til grunn i kommunens planarbeid. Det vises til vedtatt kommuneplanens arealdel (KPA), og til rådmannens anbefalinger i planstrategien som følger av utfordringer for denne valgperioden. På samme måte følges attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder opp gjennom en rekke planer og tiltak. Riktig lokalisering, god kollektivtransport, reduserte utslipp og bedre energipolitikk er blant satsingsområdene, og Miljøpakken og bymiljøavtalen er viktige redskaper i arbeidet. I foreliggende planstrategi er det foreslått flere planer som skal bidra til en klimavennlig byutvikling. 3.3 Regionale føringer Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har utarbeidet en regional planstrategi Trondheim kommune ga en høringsuttalelse i desember 2015 (sak 285/15). Den regionale planstrategien ble vedtatt av begge fylkesting juni De to Trøndelagsfylkene ble i statsråd vedtatt slått sammen med virkning fra Det er den nye regionen som skal utarbeide ny fylkesplan for Trøndelag. I tillegg er det det to byregionale planer som legger føringer for Trondheim kommunes videre planarbeid, Interkommunal arealplan (IKAP), sist vedtatt 2015, og Strategisk næringsplan, vedtatt i Arbeid med å revidere sistnevnte er igangsatt. Videre pågår det vurderinger hos Statens vegvesen rundt behov for en byutredning for Trondheim og Trondheimsområdet når det gjelder transport. En eventuell byutredning vil være grunnlag for neste Norsk transportplan og neste bymiljøavtale, og må på grunn av dette ferdigstilles i Beslutning om byutredning tas av Samferdselsdepartementet i løpet av Dette arbeidet må samordnes med vårt eget planarbeid. Planstrategien skal prioritere planarbeid som gir størst effekt på målene som er satt både av lokale, regionale og nasjonale myndigheter. 3.4 Folkehelse helse i alt vi gjør Folkehelseloven pålegger kommunene å ha oversikt over helsetilstanden til innbyggerne i kommunen, men også kunnskap om faktorer og utviklingstrekk som påvirker helsetilstanden. En slik oversikt skal inngå i grunnlaget for utarbeidelsen av planstrategien, og drøftinger bør inngå i strategien. Kravet i folkehelseloven om oppdatert oversikt er oppfylt gjennom Folkehelsemelding til bystyret, vedtatt i sak 132/14. Bystyret har dessuten vedtatt Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og unge 0-20 år i sak 4/13. Det er et krav at forebyggende folkehelsetiltak skal inngå og vurderes i alt planarbeid. Folkehelseinstituttet offentliggjør hvert år en folkehelseprofil for kommunene. Det veksler litt fra år til år hva som trekkes fram av data. Det som er målt i 2016, viser at Trondheim ligger på 7

35 eller bedre enn landsgjennomsnittet, og for flere variabler blant de 10 beste kommunene i landet. Opplysningene finnes også for fire bydeler i kommunen. Folkehelseprofilen er vedlagt. Levekårsutfordringene som var omtalt i planstrategien , vil rådmannen følge opp gjennom en politisk sak. 3.5 Samfunnssikkerhet og beredskap Staten har gjennom lovgiving tydeliggjort kommunenes ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene skal kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan skje og utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Beredskapsarbeidet skal integreres i planlegging av areal, men også gjennomføres i planlegging av kommunens øvrige virksomhet. Trondheim kommune ivaretar lov om kommunal beredskap gjennom sitt planarbeid. I 2014 behandlet bystyret en helhetlig ROS-analyse (Bystyret 24/14). I foreliggende planstrategi foreslås det å revidere analysen og legge den fram som en melding til bystyret. 4. Sentrale utviklingstrekk Rådmannen legger til grunn at det er fire sentrale utviklingstrekk som vil påvirke Trondheim kommune og byen i årene som kommer: 1. Befolkningsutvikling 2. Klimaendringer 3. Samfunnsøkonomisk utvikling 4. Teknologisk utvikling Utviklingstrekkene som beskrives er uttrykk for at Norge som land, og Trondheim som by, er en del av den globale verden. Det betyr at vi må forholde oss aktivt til det internasjonale samfunnet og dets ordninger for dialog og samkvem. Heller ikke de utfordringene som beskrives i Trondheim kommunes planstrategi kan løses uten at vi vurderer kunnskapstilfang og virkemidler i en større sammenheng. 4.1 Befolkningsutvikling Det er sannsynlig at Trondheim får en stor og varig befolkningsvekst utover de ca som i 2016 er registrert som innbyggere i kommunen. Dette er knyttet til både nasjonale og internasjonale utviklingstrekk, nasjonalt ved at det særlig er byene som vokser, internasjonalt ved at det er betydelige folkeforflytninger over landegrensene. I bystyreperioden forventer Trondheim en befolkningsvekst på ca nye innbyggere. For å kunne ha et langsiktig perspektiv har kommunen laget tre alternative befolkningsprognoser. Middelalternativet vil innebære om lag innbyggere i 2050, Dette alternativet forutsetter redusert framtidig netto innvandring. Det høye prognosealternativet viser høy og til dels økende befolkningsvekst gjennom hele prognoseperioden, med et folketall på omlag i Det lave alternativet gir lavere vekst fram til 2040 og tilnærmet stabilt 8

36 folketall mellom 2040 og Disse prognosene ser bort fra økt befolkningsmengde som følge av le kommunesammenslåinger. I mange år har netto innvandring fra utlandet, i tillegg til fødselsoverskudd, vært den viktigste vekstkomponenten i Trondheim. Dette skyldes stor arbeidsinnvandring og Norges gunstige økonomiske situasjon. De siste årene har innvandringen imidlertid gått noe tilbake samtidig som utvandringen har økt, slik at nettoinnvandringen er halvert i forhold til toppnivået i I 2015 var det en betydelig økning i antall flyktninger som kom til Norge. Også i Trondheim ble det bosatt flere flyktninger enn i tidligere år. Likevel gikk den samlede netto innvandringen til Trondheim ned. Dette innebærer at nettotallene for andre innvandrerkategorier, i første rekke arbeidsinnvandrere, gikk mer tilbake enn økningen i flyktningebosettingen dette året. Det er planlagt ytterligere økning i flyktningebosettingen i 2016 og 2017, anslagsvis flere enn i tidligere per år. Det er usikkerhet om økt bosetting av flyktninger de kommende årene betyr høyere samlet befolkningsvekst enn forutsatt i prognosen. Det er svært sannsynlig at byen kommer til å vokse i tråd med middelalternativet eller det høye alternativ, men det er usikkerhet knyttet til hvor fort veksten kommer, det vil si på hvilket tidspunkt byen får eller innbyggere. Annen usikkerhet er knyttet til: alderssammensetningen, særlig i de yngste aldersgruppene hvordan befolkningsveksten kommer til å fordele seg mellom de forskjellige bydelene hvor stor nettoinnvandringen blir, selv med planlagt økning i flyktningbosetningen Befolkningsutviklingen vil få betydelige konsekvenser for blant annet dimensjonering og geografisk innretning av det kommunale tjenestetilbudet, behovet for disponible tomtearealer med hensiktsmessig beliggenhet og utbygging av fysisk infrastruktur. Utfordringer med økt befolkningsvekst er behandlet i sakene Trondheim arealbehov og investeringsbehov for kommunens tjenester (Formannskapet 152/12) og Erverv og finansiering av tomteareal til kommunens tjenester (Bystyret 130/13). Også Planstrategi (Bystyret 192/12) ga en grundig redegjørelse for vekstens konsekvenser. For kommunens tjenester har veksten i den eldre befolkningen størst konsekvenser. Alle prognosealternativene viser en betydelig og langvarig økning i de eldste aldersgruppene. I følge middelalternativet vil antallet personer 80 år og over nesten tredobles fram til Den sterkeste prosentvise veksten vil komme blant de eldste eldre (90 år og over), hvor antallet personer øker fra rundt 1200 i dag til ca i 2050 i følge middelalternativet og til nærmere 5000 i det høye alternativet. Det er knyttet usikkerhet til de eksakte tallene, men det er ingen tvil om at veksten i antallet gamle eldre vil bety store utfordringer for kommunens helse- og omsorgstjenester fra omlag Klimaendringer Globalt er det bred enighet om at jordens oppvarming ikke må overstige 2 graders oppvarming. I følge FNs siste klimarapport betyr dette at utslipp av klimagasser må være redusert med 9

37 omtrent 80 prosent innen Paris-avtalen i desember 2015 mellom 195 nasjoner ble et vendepunkt i globale klimaforhandlinger. For første gang har vi en avtale som alle land stiller seg bak. Den globale oppvarmingen skal holdes godt under 2 grader, og helst under 1,5 grader sammenlignet med før-industriell tid. For å få til dette, skal verden oppnå klimanøytralitet i andre halvdel av århundret ( ). Kraftig vind og sjø, Brattøra. Foto: Trondheim kommune For å begrense oppvarmingen til under 2 grader må det gjøres betydelige tiltak i alle land og i alle sektorer. Dette betyr at byenes rolle i gjennomføring av klimatiltak aldri har vært større enn nå. Direkte utslipp i Trondheim har økt med omtrent 15 prosent fra 1991 til Dersom det ikke settes inn betydelige tiltak, vil denne veksten fortsette. Ikke-kvotepliktig sektor omfatter transport, jordbruk, bygg, noen industriutslipp og noe energiforsyning. Klimagassutslippene fra ikke-kvotepliktig sektor var 27,7 millioner tonn i 2013, og sto for 52 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. I Trondheim står ikke-kvotepliktige sektorer for nærmere 90 prosent av utslippene, med transport og energiforsyning (avfallsforbrenning) som de viktigste sektorene. Som det fremgår i figur 2 kommer i overkant av 50% av klimautslippene i Trondheim fra transport. Gjennom fortettingspolitikken og en betydelig satsing på tiltak for miljøvennlig transport leverer Trondheim gode bidrag når det gjelder å forhindre ytterligere vekst i utslippene. Stadig flere reiser kollektivt, går og sykler. Selv om utviklingen er positiv, er bystyrets mål om 25% reduksjon av utslipp fram mot 2020 et svært ambisiøst mål. Det største potensialet for å redusere klimagassutslippene i transport, er overgang fra fossilt drivstoff til nullutslippskjøretøy. 10

38 Figur 2: Klimagassutslipp i Trondheim (2013) Trondheim kommune underskrev i februar 2016 en bymiljøavtale med staten. I denne er det er enighet om at all vekst i persontransporten skal skje kollektivt eller ved at folk sykler eller går. Kommunen forplikter seg blant annet til å følge opp gjennom arealplanleggingen ved å legge til rette for at byens vekst kommer nær kollektivårer, holdeplasser og knutepunkt. 4.3 Samfunnsøkonomisk utvikling Norge går inn i en periode med lavere økonomisk vekst, og dette vil merkes i kommunene. Det vil bli mer krevende å ha balanse i kommuneøkonomien. Produktivitetskommisjonen hevder at vekst i produktivitet må opp dersom Norge skal unngå at inntektsveksten stopper opp og at skattenivået øker betydelig. Både kommuner, offentlige etater og bedriftene må drive smartere. Samtidig som den økonomiske veksten avtar, skjer det en gradvis økning i behovene for helse og omsorg fra om lag Litt forenklet kan en si at hver yrkesaktiv skattebetaler må betale offentlige helse- og omsorgsutgifter for dobbelt så mange eldre i 2060 som i Parallelt vil behovet for arbeidskraft innen helse og omsorg øke. Konkurransen om arbeidskraften mellom offentlig og privat sektor vil dermed bli hardere (Produktivitetskommisjonen 2016). 11

39 Omsorg i helsevesenet. Foto: Trondheim kommune Norges forskningsråd peker på en del av de samme utviklingstrekkene. Sammen med fallende oljeinntekter og klimaomstillingen bidrar også flyktningstrømmen til økt press på velferdsstaten. Forskningsrådet mener at omstilling er nødvendig, og at opptrapping av forskningsinnsatsen vil være en lønnsom investering fordi det kan gi politikerne grunnlag for å gjøre mer treffsikre endringer i de offentlige velferdsordningene. Lokalt er det fremdeles en økning i sysselsettingen i Trondheim, men veksttakten har avtatt de siste årene. I 2014 var sysselsettingsveksten i Trondheim på 1,5 prosent, mens veksten for landet var på 1,1 prosent. For 2016 anslår regjeringen en sysselsettingsvekst for kommunene på 0,5 prosent. I anslaget for skatteinngangen er det tatt høyde for at veksten i sysselsettingen i Trondheim blir noe høyere enn det regjeringen anslår for landet, men likevel lavere enn veksten i den arbeidsføre befolkningen i Trondheim skulle tilsi. Når veksten i sysselsettingen på kort sikt blir mindre enn veksten i den arbeidsføre befolkningen, betyr det at en økende andel av befolkningen blir stående utenfor arbeidsmarkedet. Trenden har vært en økende arbeidsledighet de siste årene. Sammenliknet med landet for øvrig har arbeidsledigheten i Trondheim ikke økt like mye. Regjeringen la i kommuneproposisjonen for 2017 fram forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Nytt inntektssystem anslås å ha små utslag for Trondheim kommune, uavhengig av resultatet av kommunereformen. 12

40 4.4 Teknologiske endringer Teknologiske endringer vil komme og de vil ha store samfunnsmessige konsekvenser. Det antas at nye globale konsern vil vokse fram og at arbeidsmarkedet slik vi kjenner det vil endre seg i kjølvannet av dette. I følge internasjonale forskere og utredere vil teknologiske endringer som drivkraft for en ny økonomi, føre til at mange jobber innen blant annet IKT, medier, varehandel, bank og forsikring forsvinner. Fra rundt 2020 og fremover vil vi få store endringer innen helsetjenester, energiproduksjon og transport. I kjølvannet av disse endringene vil inntektsulikhetene trolig bli vesentlig større. På lengre sikt står store grupper i de vestlige landene i fare for å miste innflytelse som de i dag har gjennom fagforeninger og politiske institusjoner. En risiko kan være et samfunn hvor mange opplever håpløshet og en frykter at det kan oppstå politisk uro som følge av dette, sier forskerne. I tråd med disse perspektivene viser Sintefs rapport Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings- og arbeidsliv (2015) at digitalisering og automatisering sammen med nye forretningsmodeller kan endre vare- og tjenesteproduksjonen radikalt. Endringene vil føre til tap av jobber, men også til at nye jobber med annet innhold og andre krav blir skapt. Sintef konkluderer med at de fleste sektorer vil bli berørt av teknologiendringene, også transport- og logistikksektoren kan bli radikalt omformet. Sensorteknologi vil utgjøre en stor del av dette i sammenheng med bruken av Big data. Evnen til omstilling er med andre ord sentral, og vil påvirke Trondheim kommune som organisasjon. Teknologiske endringer vil påvirke både arbeidshverdagen til ansatte og innholdet i tjenestene. Vår evne til omstilling og håndtering av endring vil stå sentralt. Med ny teknologi vil kommunen evne å tilpasse tjenester bedre til behovene, skillet mellom tjenestemottaker og tjenesteyter vil viskes mer ut, og brukerne vil i stor grad kunne betjene seg selv og få raskere saksbehandling. Ny teknologi skapes på Maker faire i Trondheim, Foto: Trondheim kommune 13

41 Fremtidig tjenesteyting vil måtte skje i et samspill med flere aktører enn i dag. Innbyggernes forventninger til gode tjenester vil kreve andre arbeidsmåter, det vil bli stilt andre krav til profesjonalitet og rolleforståelse i oppgaveutførelsen i samarbeid med nye aktører, og det vil kreves større mulighet til fleksibilitet i organisering og arbeidets utførelse. 5. Utfordringer og planoppgaver Knyttet til de fire utviklingstrekkene overfor står Trondheim kommune overfor store utfordringer. I dette kapittelet er disse utfordringene kort beskrevet og knyttet til Trondheim som: den skapende byen den attraktive byen den inkluderende byen en kommune i endring En utdyping av utfordringene som kommunen står overfor er beskrevet i egne utfordringsark. Følgende utfordringsark, listet opp i alfabetisk rekkefølge, ligger som vedlegg til planstrategien: 1. Attraktive lokalsentra og bydeler 2. Attraktive sentrumsområder 3. Avfallshåndtering 4. Behov for økonomisk langsiktighet 5. Boligforsyning 6. Et trygt og sikkert samfunn 7. Fortetting med kvalitet 8. Kapasitet på teknisk infrastruktur 9. Kulturnæringer 10. Kunst- og kultur 11. Næringsutvikling 12. Omlegging til miljøvennlig transport 13. Psykisk helse og rus 14. Rett næringsvirksomhet på rett sted 15. Samordning i arealplanleggingen 16. Skolebehov 17. Tjenester til eldre over 67 år Kommunens planbehov handler om hvilke planer kommunen og byen trenger for å stå bedre rustet i møte med fremtidens utfordringer. Planbehovet fram til 2019 er vist og begrunnet under. Samarbeid med eksterne parter er en forutsetning for å lykkes med Trondheim kommunes mål og strategier. Det er derfor helt nødvendig at en rekke planer utarbeides i fellesskap med disse. I noen tilfeller kan det også være hensiktsmessig å inngå samarbeidsavtaler for å forplikte og sikre gjennomføring av planene. Noen av de foreslåtte planene er svar på flere utfordringer. Dette betyr at enkelte av planene er ført opp flere ganger. 14

42 5.1...den skapende byen Kunnskaps- og studiebyen Trondheim og Trondheimsregionen har miljøer med kunnskap, teknologi og innovasjonspotensiale i verdensklasse. Studentene, kommunen, utdanningsinstitusjonene, Studentsamskipnaden og næringslivet har signert en samarbeidsavtale med en ny felles visjon om å bli Nordens beste studieby. Det er vedtatt at NTNU skal samles i området rundt Gløshaugen. NTNU er slått sammen med HiST og høgskolene i Gjøvik og Ålesund, og er Norges største universitet. Kommunen ønsker å være en aktiv part i den nye fasen av utviklingen av universitetet og bycampus, og å forsterke innsatsen i studiebysamarbeidet. Det er utarbeidet en felles Masterplan for bycampus. Denne skal konkretiseres, ved identifisering av utredningsbehov og planleggingsbehov, inklusive transportløsninger og utvikling av Elgesetergate. Prioriterte planoppgaver : Plan for utvikling av bycampus Kunnskapsaksen i Trondheim strekker seg fra sentrum, langs Elgesetergate til Sluppen. Foto: Trondheim kommune Næringsvirksomhet Det er viktig at byen og regionen bruker kunnskapsbyens fortrinn i det grønne skiftet vi står overfor, til å skape mer vekst, ny innovasjon og kommersialisere teknologi. Nytt og gammelt næringsliv må kobles til kunnskapsmiljøene. Rådmannen legger fram egen sak som viser kommunens rolle som tilrettelegger for gründervirksomhet. Den pågående byomformingen medfører press på eksisterende næringsarealer ved at næringsarealer omdisponeres til 15

43 boligområder. Det er viktig å sikre tilstrekkelig areal for alle typer næring, og rett virksomhet på rett plass. Prioriterte planoppgaver : Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Strategi for næringsareal i Trondheim og Trondheimsregionen fram mot 2050 Helhetlig matstrategi Området Torgård på Heimdal, et mulig område for en fremtidig godsterminal. Foto: Trondheim kommune Kunst og kultur Trondheim kommune arbeider kontinuerlig med å gjøre Trondheim til en internasjonalt attraktiv by for profesjonelle kunst- og kulturutøvere, en rik, mangfoldig og inkluderende by, og en god kulturby for barn og unge. Det er viktig å etablere og videreutvikle gode og funksjonelle arenaer for produksjon, utøvelse, deltagelse og formidling. Kompetanse er Trondheims fortrinn, og det er essensielt å legge til rette for gjensidig samhandling mellom kultur- og kunnskapsmiljøene. Prioriterte planoppgaver : Kommunedelplan for kunst og kultur Kulturarenaplan

44 Trondheimsgruppa Frukt Og Grønt (FOG), vinner av Trøndersk mesterskap i pop og rock Foto: Trondheim kommune Kulturnæringer Det er viktig at Trondheim er en attraktiv by for profesjonelle kunst- og kulturutøvere, og at byen tiltrekker seg internasjonale og nasjonale størrelser innenfor alle kunst- og kulturuttrykk. For å utvikle gode forretningsmodeller som skaper økt lønnsomhet for kulturnæringene, er det nødvendig å videreutvikle kompetanse, samhandling og nettverk. Prioriterte planoppgaver : Plan for kulturnæringer den attraktive byen Lokalsentra og bydeler Attraktive lokalsentra og bydeler er viktige for folks trivsel og tilhørighet. Utbygging i og rundt velfungerende lokalsentra er avgjørende for å lykkes med et bærekraftig kollektivsystem, og oppfylle forpliktelsene i bymiljøavtalen. Arealdelen peker ut 14 lokalsentra som skal planlegges helhetlig. Gjennomføring av dette er krevende. Rådmannen vil legge fram en sak som drøfter hvordan kommunen best kan arbeide med å gjennomføre intensjonene for lokalsentraene. 17

45 Prioriterte planoppgaver : Plan for lokalsenter Heimdal Plan for lokalsenter Ranheim Plan for Tiller sentrum Plan for Lade/Leangen Attraktive sentrumsområder I en tusen år gammel by må utviklingen av sentrumsområdene skje med respekt for byens historiske og urbane kvaliteter. I sentrumsstrøkene er det store områder som skal utvikles og omformes, som Tempe, Sluppen, Brattøra og Nyhavna. Dette gir et stort potensial for mer effektiv bruk av arealene. En høyere tetthet i sentrale områder rundt Midtbyen vil også avlaste presset på den historiske bykjernen. Prioriterte planoppgaver : Plan for sentrumsutvikling Plan for Tempe/Sluppen Plan for utvikling av bycampus Sjøgangen, tverrforbindelsen mellom sentrum og Brattøra, åpnet i Foto: Trondheim kommune Avfallshåndtering Vårt forbruk medfører mye avfall, og med ytterligere økonomisk vekst øker forbruket og avfallsmengden. I et miljøperspektiv er dette utfordrende, og noe som fordrer gode planer for oppsamling og innsamling av avfall. Avfallsanlegg utløser arealbehov både i nye utbyggingsområder og i den bebygde byen. 18

46 Prioriterte planoppgaver : Kommunal plan for avfall og avfallsreduksjon Plan for sentrumsutvikling (avfallshåndtering vil inngå som egen del i denne planen) Boligforsyning Et tilstrekkelig antall egnede boliger med gode bomiljø og til overkommelige priser er en forutsetning for at folk flest skal kunne skaffe seg en bolig. Nødvendig hjelp må gis til utsatte grupper som ikke klarer å skaffe eller beholde bolig på egen hånd. Prioriterte planoppgaver : Boligpolitisk plan Plan for lokalsenter Heimdal Plan for lokalsenter Ranheim Plan for Tiller sentrum Plan for Tempe/Sluppen Plan for Lade/Leangen Plan for sentrumsutvikling Fortetting med kvalitet Fortetting og omforming er nødvendig for å redusere arealbruk og unngå byspredning, redusere utslipp av klimaskadelige gasser og nedbygging av landbruksjord. En tettere by kan gi større mangfold, spennende byliv og gjøre byen mer attraktiv, men kan samtidig være en trussel mot kvaliteter vi setter høyt. Prioriterte planoppgaver : Plan for sentrumsutvikling Plan for utvikling av bycampus Plan for lokalsenter Heimdal Plan for lokalsenter Ranheim Plan for Tiller sentrum Plan for Tempe/Sluppen Plan for Lade/Leangen Plan for friluftsliv og grønnstruktur 19

47 Grilstad marina, Foto: Trondheim kommune Teknisk infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet Klimaendringer og befolkningsvekst medfører økt belastning på vann- og avløpsanlegg og annen teknisk infrastruktur, som veg og annet ledningsnett. Kapasiteten må økes ved at ny infrastruktur bygges og eksisterende oppgraderes. Prioriterte planoppgaver : Hovedplan for veg Hovedplan for vannforsyning

48 Arealbruk under bakken. Bygging av ny infrastruktur i Prinsenkrysset. Foto: Trondheim kommune Omlegging til miljøvennlig transport Store deler av veksten i befolkning og sysselsetting er ventet å komme i byregionen. For å utvikle en attraktiv by, redusere køer og klimagassutslipp kreves det en omlegging til mer miljøvennlige transportløsninger. Dette er kjernen i Bymiljøavtalen mellom Trondheim kommune og staten. Det er blant annet viktig med styrket innsats rundt lokalsentra, sentrumsområdene og knutepunkt. Staten vurderer nå en byutredning for Trondheim og Trondheimsområdet, for blant annet å vurderearealbruk og ulike transportkonsepter i sammenheng. Staten og kommunens arbeid på feltet må samordnes. Prioriterte planoppgaver : Kommunedelplan for energi og klima Byutviklingsstrategi med samordnet areal- og transportanalyse Trafikksikkerhetsplan Plan for lokalsenter Heimdal Plan for lokalsenter Ranheim Plan for Tiller sentrum Plan for Tempe/Sluppen Plan for Lade/Leangen Plan for sentrumsutvikling Hovedplan for veg 21

49 Sykkelbyen Trondheim. Foto: Trondheim kommune Et trygt og sikkert samfunn Kommunen er pliktig til å foreta en rekke risikovurderinger, både for kommunen som virksomhet / tjenesteyter og for kommunen som geografisk område. Arbeidet håndteres dels gjennom analyser ved arealplanlegging, dels er det knyttet til kartlegging av risiko og sårbarhet for den øvrige kommunale virksomheten. 22

50 Trøndelag brann- og redningstjeneste i aksjon under brannen på Kieglekroa desember Foto: Trondheim kommune Befolkningsvekst og fortetting, sammen med klimaendringer, gjør samfunnet mer sårbart for uønskede hendelser. Dette kan komme til uttrykk i form av naturkatastrofer, forurensning av drikkevann, kriminalitet og svikt i livsnødvendig infrastruktur. Prioriterte planoppgaver : Plan for erosjon og skredsikring Plan for klimatilpasning Plan for vannforsyning Melding: Helhetlig ROS-analyse Plan for sentrumsutvikling Samordning i byutviklingen Bedre utnyttelse av bebygd areal i byen står høyt på dagsorden i Trondheim. Kommunen har en sentral rolle i å utvikle attraktive lokalsentra med høy arealutnyttelse. Dette gjelder i planleggingen, men like mye ved gjennomføringen av planene. Kommunens beslutninger om lokalisering og investering kan fungere som katalysator for private investeringer. Det er derfor av stor betydning hvor nye skoler og andre velferdstilbud lokaliseres. Prioriterte planoppgaver : Byutviklingsstrategi med samordnet areal- og transportanalyse Plan for areal til offentlige tjenester Strategi for næringsareal i Trondheim og Trondheimsregionen Plan for lokalsenter Heimdal 23

51 Plan for lokalsenter Ranheim Plan for Tiller sentrum Plan for Tempe/Sluppen Plan for Lade/Leangen Plan for sentrumsutvikling Trafikksikkerhetsplan den inkluderende byen Flere eldre i byen De nærmeste årene øker antallet personer over 67 år med ca. 4 prosent i året. Etter 2020 vil gruppen 80 år og over øke sterkt. Kommunene må håndtere mer komplekse medisinske tilstander enn før, både som følge av økt aldring i befolkningen, den medisinske utviklingen, og som følge av oppgaveforskyvning mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Den demografiske utviklingen vil også medføre økt konkurranse om arbeidskraften om år. Demografiske svingninger er ikke noe nytt, men tidligere ble en stor del av omsorgsoppgavene ivaretatt av familien eller man kunne øke den yrkesaktive delen i befolkningen ved bruk av kvinnelig arbeidskraft. Prioriterte planoppgaver : Eldreplan Fysisk aktivitet på Ladesletta helse- og velferdssenter. Foto: Trondheim kommune 24

52 Psykiske lidelser og rus Trondheim kommune yter hjelp til 893 personer med rusproblemer, av disse har 87 % en psykisk lidelse i tillegg (2015). I tillegg er det registrert 802 personer som hadde en psykisk lidelse. Vi vet også at nærmere 30 prosent av elevene i videregående opplæring dropper ut, og mange av disse sliter med psykiske problemer. Mange blir uføretrygdet som følge av psykiske lidelser. Trondheim kommune har registrert 635 barn av tilsammen 398 brukere med rus og/ eller psykiske lidelser. Risikofaktorer er blant annet knyttet til fattigdom, arbeidsledighet, bomiljø, tilgang på alkohol, fysisk aktivitet, samlivsproblemer, ensomhet, sosial isolasjon og fravær av sosial støtte, røyking og opplevelse av misforhold mellom krav og kontroll i arbeidet. Prioriterte planoppgaver : Plan for psykisk helse og rus (barn og voksne) Ansatte og brukere fra Rusenheten klatret Via ferrata til topps på Munken. Foto: Trondheim kommune Integrering Europa opplevde høsten 2015 den største folkevandringen siden 2. verdenskrig. Flyktninger fra Syria, men også fra andre land som preges av krig, nød og fattigdom, reiser til Sør-Europa og videre inn i Europa. Noen kom også til Norge, og Trondheim kommune gjorde vedtak om å ta i mot og bosette flere flyktninger enn tidligere år. I arbeidet med å ruste opp, forberede og tilrettelegge innsatsen er det lagt fram en handlingsplan for integrering våren Handlingsplanen er forankret i kommunens overordna planverk. 25

53 Rådmannen vil på det nåværende tidspunkt ikke foreslå å lage en overordna integreringsplan, men bruke handlingsplanen, og senere vurdere behovet for ytterligere planer. Fargespill Trondheim, et flerkulturelt kunstnerisk prosjekt der nær 50 barn og unge fra over 20 forskjellige land, inkludert Norge, deltar. Foto: Trondheim kommune en kommune i endring En ny kommune I april 2016 underskrev Klæbu og Trondheim kommuner en intensjonsavtale om å slå seg sammen. I juni 2016 fattet begge kommunestyrene vedtak om sammenslåing. Fylkesmannen skal gjøre en selvstendig vurdering og tilråding innen Regjeringen skal fremme sak for Stortinget, som gjør vedtak våren Når kommuner slår seg sammen, må de eksisterende kommunene legges ned, og en ny etableres. I planstrategien skal kommunen vurdere behovet for å revidere kommuneplanens arealdel (KPA) og kommuneplanens samfunnsdel (KPS). Med vedtaket om sammenslåing i juni 2016, blir det viktig å legge opp arbeidet slik at begge de eksisterende kommunenes behov, kunnskap og interesser kommer med. Rådmannen anbefaler at det i inneværende periode utarbeides en ny samfunnsdel (KPS) der både Klæbu og Trondheim kommune deltar. Rådmannen går videre inn for at arealdelen (KPA) ikke rulleres i inneværende periode, men at det legges opp til rullering etter etableringen av ny kommune i 2020 og etter at ny KPS er vedtatt. Prioriterte planoppgaver : Kommuneplanens samfunnsdel (Klæbu og Trondheim) 26

54 Klæbu sett mot Trondheim. Foto: Trondheim kommune En balansert kommuneøkonomi Utviklingen av norsk økonomi det siste året viser en merkbar nedgang i aktivitetsveksten. Norge går inn i en periode med lavere økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet, og det vil merkes i kommunene. Utviklingen de siste par årene har gitt sterkere vekst i utgiftene enn i inntektene for Trondheim kommune. Et høyt investeringsnivå kan gi redusert økonomisk handlingsrom for å møte de kommende utfordringene. Prioriterte planoppgaver : Plan for økonomi og tjenester fram mot

55 Skileik og glade barn. Foto: Trondheim kommune? Elevtallsvekst og skolebehov Fra 2014 til 2015 økte elevtallet i Trondheimsskolene med 413 elever. Mange skoleanlegg nærmer seg maksimal kapasitetsutnyttelse. I økonomiplanperioden er det forventet en vekst på 619 elever på barnetrinnet (aldersgruppen 6-12 år) og 300 elever på ungdomstrinnet (aldersgruppen år). Fram mot 2030 forventes den samlede veksten å utgjøre i overkant av elever på barnetrinnet, og vel 700 elever på ungdomstrinnet. Fordi deler av elevtallsveksten skjer gjennom en fortetting i eksisterende boområder, er det nødvendig å kjenne kapasiteten ved hvert enkelt skoleanlegg for å kunne vurdere investeringsbehovet. Prioriterte planoppgaver : Skolebehovsplan Trondheimsskolen

56 Elever ved Singsaker skole, Foto: Trondheim kommune 6. Forslag til planoppgaver På bakgrunn av de beskrevne utviklingstrekk og utfordringer har rådmannen vurdert om hele eller deler av kommuneplanen skal revideres, og hvilke øvrige planer vi trenger. 6.1 Kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel Gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i Rådmannen mener det er behov for revidering av planen i tråd med nye utfordringer som følge av samfunnsendringene: Samfunnsøkonomisk utvikling, klimaendringer, teknologiendringer, befolkningsvekst og krevende integrering Kommunens samfunnsutviklerrolle er tydeligere i dag enn i 2010 Etablering av ny kommune sammen med Klæbu Arbeidet med ny samfunnsdel skal skje i samarbeid med Klæbu kommune, og bidra til et felles grunnlag for den nye kommunen. Kommuneplanens arealdel Gjeldende arealdel ble vedtatt i Rådmannen mener det ikke er behov for å rullere arealdelen i inneværende bystyreperiode fordi; 29