Mulighetsstudie for arealutvidelse på Diakonhjemmet Sykehus (Steinerud) Diakonhjemmet Sykehus, gjennomført våren 2014

Transkript

1 Mulighetsstudie for arealutvidelse på iakonhjemmet Sykehus (Steinerud) iakonhjemmet Sykehus, gjennomført våren

2 Oppdraget På oppdrag fra iakonhjemmet Sykehus v/administrerende direktør nders M. rafjord fikk HR Prosjekt S i oppdrag å gjennomgå den eksisterende bygningsmassen og, basert på disse registreringene, utvikle en mulighetsstudie som grunnlag for en fremtidsrettet arealplan. Planen skal inneholde forslag til hvordan sykehuset kan videreutvikle og bygge arealer for å møte en ønsket aktivitetsutvidelse i opptaksområdet. agens opptaksområde omfatter en populasjon på innbyggere og planen skal ta høyde for en vekst til ca innbyggere. Oppdraget er definert med følgende oppgaver: 1. Se på muligheter innenfor eksisterende «fotavtrykk» i eksisterende arealer. 2. Se på muligheter på eksisterende areal med tilleggsarealer. 3. Se på samhandling/synergi med Stiftelsens prosjekt omsorg/ sykehjem. OSLO 01. MI 2014 RPPORTN R UTRIT V HR PROSJKT S V/ RN SURÉN I SMRI M NORI OI O RHITTUR 2

3 akgrunn 3 Større deler av sykehusets bygningsmasse er av eldre årgang og arealene er utviklet over en tidsperiode fra 1900 til realene i dagens bygningsmasse fremstår delvis av ny standard og dels av gammel standard. På de områdene sykehuset har hatt behov for å tilpasse arealene til sin aktuelle virksomhet, har byggeteknisk grunnstruktur ikke alltid vært etablert med tanke på helhet, sammenheng og fremtidig bærekraft. Gamle systemer møter moderne tekniske løsninger som ikke gir optimal driftssikkerhet for sykehuset. ygningsmessige tilpasningsbehov til klinisk virksomhet er økende. Nye behandlingsforløp og moderne teknologiske muligheter i pasientbehandlingen utfordrer eksisterende arealutforming. Nye myndighetskrav, tydeligere pasientforventninger og fokus på pasientsikkerhet er også med på å heve kvalitetskravene til den bygningsmessige grunnstrukturen. Sykehuset engasjererte rne Surén fra HR Prosjekt S for å få bistand til å utvikle en fremtidig arealplan. Planen omfatter en gjennomgang av dagens somatiske bygningsmasse på Steinerud fløy til samt fløy V. et er kartlagt ulike alternativer for anvendelse av dagens arealer. Videre inneholder planen estimat (mnd/år) for når de ulike endringer, oppgraderinger og bygninger vil kunne være gjennomført (kort og lang sikt). Planen inneholder forslag til hvordan sykehuset kan videreutvikle og bygge arealer for å møte en ønsket aktivitetsutvidelse i opptaksområdet. agens opptaksområde omfatter en populasjon på innbyggere og planen skal ta høyde for en vekst til ca innbyggere. Primært planlegges vekst med utgangspunkt i at iakonhjemmet skal være et robust lokalsykehus, men det er også hensiktsmessig å planlegge for økt kapasitet innen ortopedi (eldre med brudd) og en videre utvikling av iakonhjemmets spesialistfunksjoner innen revmatologi og revmakirurgi. iakonhjemmet Sykehus ser for seg en utvikling av sykehuset som ivaretar ønsket om å fremstå med en kompakt og logistisk effektiv bygningsmasse. realplanen skal omfatte en gjennomgang av behov for og forslag til løsning for fremtidig sengekapasitet, spesialfunksjoner (operasjon, klinisk kjemisk laboratorium og radiologi) poliklinisk aktivitet og service funksjoner både kliniske og øvrige interne tjenester. Planen er utarbeidet i nært samarbeid mellom rne Surén (som prosessleder/prosjektleder), Nordic Office of rchitecture og aktører fra klinisk virksomhet og byggteknisk stab i sykehuset.

4 Organisering rbeidet ledes av direktør for interne tjenester, Lillanna ngzelius, på vegne av iakonhjemmet Sykehus ved administrerende direktør nders M rafjord. Oppdragsgiver har hatt ansvar for å fremskaffe gamle skisser, tegninger og planer, samt å identifisere pågående prosjekter som omhandler arealutvikling i sykehuset. TLRING V KTGRUNNLG lt tilgjengelig tegningsunderlag, reguleringsplaner, generalplaner, utredninger og tidligere kartlegginger er gjennomgått, systematisert og arkivert digitalt. asert på gjennomgangen er det utarbeidet en nåsituasjonsbeskrivelse som er oppgavens og prosjektets faktagrunnlag. et er nedsatt en intern arbeidsgruppe under ledelse av Jon rithjof Nilsen. rbeidsgruppen har bidratt med innspill til prosessen. HR Prosjekt S har, for å sikre en god gjennomføring av de til enhver tid avtalte arbeidsoppgaver, internt etablet et faglig sterkt team med riktig kompetanse innenfor sykhusplanlegging, utforming og teknikk. Teamet har, under ledelse av rne Surén, gjennomført mulighetsstudier og utarbeidet løsningsforslag og anbefalinger somfremkommeridennerapporten. MULIGHTSSTUIR/UTVIKLINGSPLN Som grunnlag for videre utvikling av mulighetsstudien og arealplanen vil iakonhjemmet Sykehus ta stilling til hvilken kapasitetsøkning det er ønskelig at det skal legges til rette for (ksempelvis operasjons- og sengekapasitet). ette arbeidet vil måtte gjennomføres i nært samarbeid med Helse Sør-Øst og i åpen dialog med OUS. et kan være hensiktsmessig å studere flere scenarier for utvikling, eksempelvis større økning i områdefunksjonene satt opp mot en forholdsmessig større økning av spesialistfunksjonene. 4

5 Organisering, forts. e ulike scenariene for utvikling av virksomheten testes så ut i forhold til dagens kapasitet, løsninger og logistikk for å få et grunnlag for mulighetsstudier av en bygningsmessig utvikling som understøtter den virksomhetsmessige utviklingen. Med grunnlag i dette arbeidet utarbeides «flytskjema» for behandlingslinjer i virksomheter som skal endres eller omorganiseres. Som verktøy for mulighetsstudiet og kommunikasjon med sykehuset vil det, basert på faktagrunnlag og tegninger, bli utarbeidet enkle 3-modeller. I modellen kan det legges inn informasjon om dagens funksjoner, teknisk tilstand etc. Mulighetsstudiene gjennomføres med det mål å komme frem til en visjonær utviklingsplan som ivaretar kravene til et fleksibelt og effektivt sykehus med et godt arbeidsmiljø som ivaretar pasientene på en måte som gjør at iakonhjemmet blir et foretrukket sykehus også i fremtiden. iakonhjemmet Sykehus sin plass i Oslo Universitetssykehus sitt fremtidige virksomhetsbilde som presentert ved Konferansen om Sykehusutbygging i Trondheim

6 agens fotatrykk GNS SITUSJON Sykehuset består av et samlet kompleks bygget mellom 1905 og frem til i dag. Komplekset består av fløyene,,,,,. løyene frem til 2005 er beskrevet i «Generalplan for iakonhjemmet, ». 6

7 agens sykehus 1 LØY Murbygning fra lle vegger har konstruktiv funksjon. Gode romdimensjoner, 6 og 7,5 m dype rom. Korridorbredde 3,0 m. ygningsbredde 10, 16, 19 m. årlig arealeffektivitet pga. mange trapper og parti med ensidig korridor. rutto etasjehøyde 4,0 m i 1. etasje og 3,9 i 2. etasje. tasjenivåene er tilnærmet lik øvrige fløyer +/- 10 cm. U: Lager, garderober. årlig utnyttbart. ntatt i nivå med fløy. 1: isponible areal. er for høgskolen. 2: Midlertidig sengepost. Skulle nedlegges og brukes til kontor. 3: elvis loftsetasje. er. LØY Teglforblendet bygg med betongkonstruksjon fra 1965, påbygget 4. etasje uten heis tasjerealene er knyttet funksjonelt til fløy og fløy. Søyle-/dragerkonstruksjon i korridorveggene. Romdybder 5,7 og 5,4 m. Korridorbredde 2,4 m. ygningsbredde 14,5 m. God arealeffektivitet. rutto etasjehøyde 4,0 m i 1. etasje og 3,9 i 2. etasje. tasjenivåene er tilnærmet lik øvrige fløyer +/- 10 cm. Underetasjen har større etasjehøyde enn øvrige fløyer, ca 4,2 m. UK: Teknisk kulvert K: Lager vaskeri U: Kir pol, sterilsentral. Ikke trillbar forbindelse gjennom eller til tilgrensende fløyer. 1: Operasjon 2:, operasjonsgarderober - opphold (tidligere sengepost) 3: (tidligere sengepost) 4: LØY Teglforblendet bygg fra 1965 med søyle-/dagerkonstruksjon i betong, påbygget 3. etasje etasje er et lett påbygg med nivåforskjell til tilgrensende fløyer og mindre areal. ygningsdybde 25 meter i underetasje, 23 meter i 1 etasje, 14,5 meter i 2. etasje. Korridorbredde 2,4 m. rutto etasjehøyde 4,0 meter i 1. etasje og 3,9 meteri 2. etasje. tasjenivåene er tilnærmet lik øvrige fløyer +/- 10 cm. U etasje har brutto etasjehøyde 3,4 m. UK: Teknisk kulvert K: Teknisk kulvert, tekniske rom og noe lager U: Kjøkken, kantine 1: Radiologi 2: vdeling for medisinsk biokjemi 3: dministrasjon 7

8 agens sykehus 2 LØY Murbygning fra 1905, ygget for psykiatri, uegnet for somatiske sengeposter. lle vegger har konstruktiv funksjon. Knappe romdimensjoner, 4,5 og 5 m dype rom, rombredde normalt 3 m. Korridor 2,2 m. Normal arealeffektivitet. rutto etasjehøyde 4,0 m i 1. etasje og 3,9 i 2. etasje. tasjenivåene er tilnærmet lik øvrige fløyer +/- 10 cm. U: Lager, teknikk for kjøkkenet, adkomst kjøkken. 1: Radiologi, psyk. team. 2: Geriatrisk poliklinikk. 3: elvis loftsetasje. er. LØY Teglforblendet bygg med betongkonstruksjon fra Tilbygget heissjakt og påbygget 3. og 4. etasje 2012.Tilbygget for akuttmottak Søyle-/dragerkonstruksjon i vestre korridorvegg c/c 7,2 m. ygningsdybde 18 m. Vindusakser 3,6 m. Romdybder 8,5 og 5,9 m. Korridorbredde 2,4 m ygningsdybde 8,0 m. tasjehøyder K: 3,5 m U: 3,4 m 1 : 4,1 m 2 : 3,85 m 3 : 3,8 m 4 : 3,7 m K: Sør; varmtvannsbasseng, trening, fysio. Nord ; sentrallager, teknikk. U: Poliklinikker, blodprøve, møterom, vestibyle, sengesentral. 1: kutt- og pasientmottak, sengeområde. 2, 3, 4: Sengeområde LØY Teglforblendet bygg med betongkonstruksjon fra Påbygget 2. etasje i ybdefra syd:9,0-6,5-,6,5m. ygningsdybde 28 m i K, U og 1. etasje. ygningsdybde 17 m2 i 2. etasje. Hengekonstruksjon mellom og. Korridorbredde 2,4 m. Mindre nivåsprang mellom og. Nivåer som øvrige fløyer. K: Økonomiinnganger, mors, kontor, verksteder. U: potek, poliklinikk. 1: nestesi. 2: er. 8

9 9 LGR / TKNIKK KONTOR / VRKST LGR / TKNIKK OP UNKSJONR agens sykehus 1 LGR / TKNIKK 2 LGR / GRRO KJØKKN / KNTIN STRILSNTRL 28 POTK Z Y X W Y X W SSNG/ HNLING KONTOR / VRKST G H I J K L M N O iakonhjemmet Sykehus K tasje, Oversiktsplan Mål - 1:250 ato KJLLR Nordic Office of rchitectu U. TG OPRSJON INTNSIV ILLIGNOSTIKK MOTTK KONTOR / M SNGR TRIKK RIT

10 10 agens sykehus MIN./ KONTOR GR KLIN. KJM. L O KONTOR SNGPOST MIN./ KONTOR RØNGTN OP RNSON KUTTMOTT K P OP STUR - 9 STK OP / GKIRUGI O Z Y X W Z Y X KONTOR SNGPOST POSTOP SNGPOST 1. TG 2. TG OPRSJON INTNSIV ILLIGNOSTIKK MOTTK KONTOR / M SNGR TRIKK RIT

11 11 agens sykehus 3 KONTOR 2 KONTOR KONTOR TKNIKK KONTOR KONTOR Z Y X W W TKNIKK SNGPOST SNGPOST 3. TG 4. TG OPRSJON INTNSIV ILLIGNOSTIKK MOTTK KONTOR / M SNGR TRIKK RIT

12 OP UNKSJONR OP UNKSJONR Muligheter - dagens fotavtrykk LGR / TKNIKK LGR / KJØKKN LGR / TKNIKK LGR / GRRO LGR / GRRO POTK KJØKKN / KNTIN STRILSNTRL VSTIYL KJØKKN / KNTIN STRILSNTRL 14 Z Y X H Z Y X 16 4 KSISTRN PLN U1 iakonhjemmet NY HOVINNGNG NY PLN U MULIG GRP/NRING Hovedinngang og vestibyle flyttes til poliklinikkinngangen i underetasjen. Møterom og kontor i -U rives og funksjonene overføres til biblioteksbygget. agens vestibyle bygges om for radiologi og operasjon/dagkirurgi. Geriatrisk poliklinikk i -2 flyttes til -2. er v.v. Psykiatrisk team flytter til -3. KONSKVNS Utvidet og sammenhengende areal i fløyene -- for radiologi, dagkirurgi og operasjon. Søndre korridor i blir tverrgående med venterom og servicerom for hhv. poliklinisk radiologi og dagkirurgiske pasienter. Radiologi: Nye diagnostikkrom i vestre del av -fløyen. løy opprettholdes som i dag, men antall kontorer øker ved at dagens psyk-team flyttes. Operasjon: Østre del av -fløyen tillegges operasjon. et tidligere pasientmottaket bygges om med 2 nye stuer mot nord. Operasjonsrom 8 og 9 samt tilliggende arealer bygges om til operasjonsstue. Ulempen med rokkeringen er at tilgjengeligheten for poliklinikkpasienter til radiologi blir dårligere i og med at de må opp en etasje og gå over «broen» fra ny hovedinngang. Polikliniske og inneliggende pasienter vil fortsatt blandes på «broen».

13 Muligheter - dagens fotavtrykk Y X U T S R MIN./ KONTOR MIN./ KONTOR G H I J K L M N O RØNGT N H I J K L M N O P Q R S T 16 OP / GKIRUGI OP STUR STK 8 Z Y W 4 X 1/ MIN./ KONTOR KUTTMOTTK RØNGT N 18 Z Y X W OP / GKIRURGII OP STUR -9 STK MIN./ KONTOR RIOLOGI OG OPRSJON/ GKIRURGI GKIRUGI UR - 9 STK SNGPOS T POSTOP orbindelsen til dagkirurgi vil være den samme som for radiologi med mindre dagens ordning med adkomst via kirurgisk poliklinikk opprettholdes. Laboratoriet i -2 kan bygges om ved å fjerne korridorveggene i partier. a vil korridorsonen inngå i lab.arealet og det vil være enklere å oppnå gode arbeidsforhold. ette vil bryte den direkte forbindelsen mellom og og legge trafikken gjennom - og «broen» KSISTRN PLN U1 iakonhjemme 1 t tasje, O Mål SNGPOST Poliklinikkene i U et. kan ekspandere inn i -fløyen når dagkirurgen flytter. et bør også vurderes å bruke -2 og restarealet mot sør i -2 til poliklinikk. et bør i tillegg vurderes å flytte operasjonsgarderobene i -2 til -1. løy /-2 er egnet som poliklinikk med god tilgjengelighet via heis. ersom operasjon kan utnytte en større del av -fløyen og -fløyen, kan nestesiavdelingen ekspandere inn i -1. n mulighet er å flytte oppvåkningen inn i -1 sør, og utvide intensiven med dagens oppvåkning i -1. POSTOP NY PLN U1 KONKLUSJON n tilpasning innenfor eksisterende bygningsmasse vil gi noen muligheter for forbedringer som beskrevet overfor. Mulighetene er imidlertid svært begrenset, og gevinsten liten. ette skyldes hovedsakelig at store deler av eksisterende bygninger er av en slik art at de både teknisk og arealmessig egner seg dårlig til moderne sykehusdrift. Samtidig er flere av bygningene uegnet for ombygging. et anbefales ikke å igangsette større endringer og ombygging innenfor eksisterende bygningsmasse. ette vil gi uforholdsmessig store kostnader, og en ombygging vil ikke i realiteten kunne gi økt kapasitet for sykehuset.

14 Muligheter for utvidelse 14

15 Prinsipper for utvidelse 15 INTITT iakonhjemmet har en lang historie og sterk identitet som det er viktig å bevare og videreføre. e opprinnelige bygningene - og - fløyen ligger symmetrisk om hovedinngangen, og danner en fin ramme rundt adkomstsituasjonen. remtidig vekst må ikke gå på bekostning av sykehusets identitet, tradisjoner og egenart. e eldste byggene er imidlertid uegnet til sykehusdrift, og med bærende kontruksjoner i alle vegger kan de i liten grad bygges om. Ved å bevare disse byggene og benytte dem til adminstrative funksjoner, bevares identiteten og verdien knyttet til bygningsmassen, samtidig som mer arealkrevende funksjoner flyttes til nyere fløyer. KOMPKT LØSNING or effektiv og god sykehusdrift er det viktig med en mest mulig kompakt og logistisk god bygningsmasse, hvor behandlingslinjer legges til grunn for plassering og utforming av funksjoner. et må legges til rette for kommunsikasjon og nærhet mellom relaterte funksjoner, og korte gangavstander for ansatte og pasienter. Ved å samle utbyggingen innen et mindre fotavtrykk kan verdifult tomteareal bevares til en eventuell videre utbygging i fremtiden. LOGISTIKK - SIRKULSJON Tidligere ombygginger og utvidelser har ført til en lite hensiktsmessig infrastruktur, som igjen går utover effektivitet og tilgjengelighet. Utbyggingen skal legge til rette for en enkel og tydelig logistikk, med lesbare retninger og god fordeling av funksjoner og avdelinger. GJNNOMØRING or en vellykket utvidelse er det essensielt at alle sykehusets funksjoner kan drives kontinuerlig, og at det til en hver tid er tilstrekkelig med areal til å opprettholde daglig drift, også under byggeperioden. Ved å begynne med trinn 1 som illustrert, kan driften fortsette i eksisterende bygninger uten nødvendige omrokkeringer. Også utvidelsen av kan etableres uten å forstyrre driften. Når disse er ferdigstilt, er det etablert tilstrekkelig areal til at funksjoner kan flyttes dit under bygging/ombygging i trinn 3. Under bygging av ny hovedinngang og glasgård, bør hovedinngangen midlertidig plasseres i U.

16 Utvidelsesmuligheter i trinn TRINN 1 I første byggetrinn illustreres muligheten for utbygging av en eventuell ny sengefløy med inntil 200 senger (40 senger i 5 etasjer inkludert U.etg), noe som betyr en vesentlig økning av sykehusets sengekapasitet. Oppføringen av denne nye fløyen kan gjennomføres uten større forstyrrelser av eksisterende sykehusdrift. 16

17 Utvidelsesmuligheter i trinn (2) TRINN 2 I byggetrinn 2 kan det etableres en behandlingsfløy med operasjonsstuer, poliklinikker, radiologi, klinisk kjemi og kontorer. I de laveste etasjer kan det etableres arealer for forbedret logistikk (Varemottak, kjøkken etc). Hoveddelen av trinn 2 kan planlegges gjennomført uten opphold av dagens drift. 17

18 Utvidelsesmuligheter i trinn (3) TRINN 3 I siste byggetrinn rives fløy med eksisterende hovedinngang og kontorer, samt glassgangen som forbinder hovedinngangen med fløy og. Som erstatning for disse bygges en ny hovedinngang og en kontor- og poliklinikkfløy. Glassgangen erstattes av et glassoverbygd sentralrom som gir oversiktlig og god kommunikasjon til alle deler av sykehuset. en sentrale glassgården vil fungere som venteareal for poliklinikkene og være sykehusets sosiale knutepunkt. 18

19 Kjøkken ksempel: Nye sengeposter 20 sengerom rbeidsstasjo n Rent lager Pause / W W / Møte Lager Lager Kjøkken Rent lager W W Pause / Møte Lager Lager Lintøy pparatrom Skyllerom rbeidsstasjon Lint øy pp arat rom Lintøy ppara trom Skyllerom WW WW H ellesstue / Spiserom Lintøy pparatro m W W H Lager elllesstu e / Spiserom rbeidsstasjo n Skyllerom 20 sengerom rbeidsstasjon sengerom Skyllero m Skyllero m Lintøy pparatro m 19 Som grunnlag for beregning av utvidelsesbehovet er det foretatt en enkel studie av sengekapasiteten i den nye fløyen. Som tegningen viser vil det være mulig å legge ca 40 senger pr etasje i den viste bygningsfløyen. Lintøy pparatrom 21

20 realer (1) RLR KSISTRN løy ro/kulvert m KSISTRN RL RLR TRINN 1 løy ro/kulvert ksisterende areal m Utvidelse 1: Sengeposter i 2 fløyer TOTLT RL 43385

21 realer (2) 21 RLR TRINN 2 RLR TRINN Rives Rives ro/kulvert 330 ro/kulvert Rives ksisterende areal ksisterende areal Utvidelse Utvidelse Utvidelse Utvidelse 3: Utvidelse 2: fløy, glassgård 4900 Operasjonsfløyer 6700 Midtbygg 3100 TOTLT RL TOTLT RL 54950

22 Logistikk og funksjonalitet (1) OPRSJON INTNSIV ILLIGNOSTIKK 22 U. TG OG 1.TG I underetasjen legges det til rette for en god vareflyt og logistikk. Sykehusets nye varemottak legges i kjelleren under behandlingsfløyen. I 1.etasje legges radiologi og klinisk kjemisk laboratorium lett tilgjengelig fra det nye sentralrommet og tett på akuttmottaket. agens sengepost i fløy omgjøres til observasjonspost. løy og disponeres til poliklinikk/ dagbehandling/kontor, tett på hovedinngangen. et kan etableres i alt 80 nye sengeplasser i disse 2 etasjene (40 pr etg). MOTTK KONTOR / M SNGR TRIKK RIT

23 Logistikk og funksjonalitet (2) 2. TG I 2. etasje legges operasjon, dagkirurgi, oppvåkning og intensiv. Øvrige arealer disponeres til sengeposter, dagbehandling og kontorer. et kan her etableres i alt 40 nye senger i tillegg til oppvåkning og intensiv. 3. OG 4. TG 3. og 4. etasje vil være rene senge- og kontoretasjer. et kan her etableres i alt 80 nye senger (40 pr etasje). 23