Hilde Nordstrønen og Ekaterina A. Pivneva
|
|
- Vebjørn Arntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erstattes av ny utdanning I august startet det nye bachelorstudiet «Facility Management» ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiet erstatter bachelorprogrammene i «Husøkonomi og serviceledelse» samt «Kostøkonomi, ernæring og ledelse». Stolte lærere og studieleder sammen med fem av de seks A-studentene. Bak fra venstre: Svein Fredrik Hjelmås, Ellen Nygard og Knut Boge. Foran: Hilde Nordstrønen, Hild Mari Sævik Olsen, Katrine Killerud, Henning Endresen og Caroline Binta Cham. Rekordnivå hos husøkonomene I år var det rekordhøyt nivå på bacheloroppgavene ved utdanningen i Husøkonomi og serviceledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Renholdsnytt møtte A-laget. Med seks A-er og ti B-er er gjennomsnittet hos de 28 studentene som avla bacheloroppgaven høyere enn noen gang tidligere. Studieleder Knut Boge, lærer Ellen Nygard og Svein Fredrik Hjelmås er stolte over kullet som nå avslutter sine tre år ved skolebenken. Fra ledelse til mikrofiber Renholdsnytt møtte fem av de seks studentene som fikk A på sine oppgaver, og har tatt en titt på hver enkelt oppgave (se egne saker på de kommende sidene). Temaene varierer: Ledelse, utdanning og kompetanse, det flerkulturelle arbeidsmiljøet samt mikrofiberkluten. Alle kan fortelle at de har jobbet jevnt og trutt med oppgavene, og at det har vært interessant å studere bransjen på nært hold. Den flerkulturelle arbeidsplassen har blitt et stadig mer populært temavalg de siste årene, forteller studieleder Knut Boge. Blant A-kandidatene er Caroline Binta Cham og Henning 28 renholdsnytt
2 Endresens oppgave eksempel på dette. De har undersøkt hvordan det flerkulturelle arbeidsmiljøet påvirker internkommunikasjonen i ISS. Det er også en del som har valgt å gå i dybden innen snever men sentral tematikk, kan Ellen Nygard fortelle. Et eksempel på disse er Katrine Killerud, som har undersøkt hvordan mikrofiberens egenskaper utnyttes i profesjonelt renhold. (Utdrag fra denne oppgaven kan leses senere i bladet). Særdeles bra Hva er det med disse fire oppgavene har som gjør at de kvalifiserer til en A? A-en henger høyt, understreker Knut Boge. Karakteren viser at du har gjort et særdeles godt stykke arbeid; at du har kommet frem til en god problemstilling og at du bruker teori og undersøkelser på en god måte for å besvare denne, sier han. Resultatet viser at de har jobbet jevnt og godt gjennom hele studiet. Disse oppgavene er på en måte summen av alle tre årene, sier Ellen Nygard. Travel, men vennlig I løpet av arbeidet har alle studentene utført intervjuer i forskjellige bedrifter. De forteller at bransjen har vært svært villig til å dele av sine erfaringer, men at tiden er knapp. Vi intervjuet både ledere, mellomledere og ansatte i operative stillinger, og vi merket jo at det er lite tid å ta av. Men det er også nyttig å ha et ordentlig bilde av hvordan det er ute i det virkelige arbeidslivet, sier Caroline Binta Cham. Unik utdanning Nå som avgangsstudentene selv skal ta steget ut i arbeidslivet, er Svein Fredrik Hjelmås sikker på at de vil lykkes: De som gjør det godt i oppgavene sine vil også lykkes i arbeidet. Det viser at de er målrettet, at de har disiplin og evnen til å overføre teori til praksis, sier han, og påpeker at bransjen i dag har et langt større behov for mennesker med formell utdanning enn tidligere. Det unike med husøkonomutdanningen er at vi kombinerer ledelse, økonomi og administrasjon med serviceyrket. Etter endt studieløp har studentene både leder- og fagkompetanse; noe som gjør dem rustet til å møte en rekke oppgaver innen bransjen, sier Hjelmås. helle hynne helle@askmedia.no Hvordan gikk dere frem for å finne svar på problemstillingen? Vi benyttet oss av ulik teori, artikler og egne erfaringer fra arbeidslivet. Videre gjennomførte vi undersøkelser ved to servicebedrifter. Her intervjuet vi lederne om deres rolle i organisasjonskulturen og hvordan de jobber for å utvikle denne. I tillegg gjennomførte vi spørreundersøkelse blant deres medarbeidere for å se hvordan de opplever organisasjonskulturen og lederens arbeid for å påvirke denne. Noe som overrasket dere spesielt i løpet av prosessen? Vi antok på forhånd at transformasjonslederen ville score høyere enn transaksjonslederen på trivsel og motivasjon hos medarbeiderne. Undersøkelsene viste derimot at transaksjonslederens tilstedeværelse og klare forventninger til medarbeiderne var med på å skape en høyere grad av motivasjon og trivsel blant medarbeiderne. (Transaksjonsleder leder etter prinsippet «Jeg er lederen - du følger». Transformasjonslederen har ambisjoner om at medarbeiderne skal vokse profesjonelt og personlig. Journ. anm.) Hva er forutsetningene for en god organisasjonskultur? Organisasjonskultur består av et sett av felles normer, verdier og oppfatninger. En forutsetning for en god organisasjonskultur er derfor at det eksisterer en felles forståelse for disse. At det eksisterer en felles forståelse og Så til oppgavene På de neste sidene ser Renholdsnytt nærmere på to av A-oppgavene. Til slutt kan du lese et utdrag fra oppgaven til Katrine Killerud, som har kartlagt hvordan mikrofiberklutens egenskaper utnyttes i profesjonelt renhold. Hilde Nordstrønen og Ekaterina A. Pivneva Problemstilling: Hvordan kan leder påvirke organisasjonskulturen i en servicebedrift? enighet om organisasjonskulturen vil være spesielt viktig i en servicebedrift da medarbeiderne er organisasjonens ansikt utad og mye av arbeidet er direkte rettet mot kunden å yte service er en av de viktigste oppgavene i slike organisasjoner. «Medarbeidernes misnøye skyldtes i hovedsak at lederne var enten for resultatorientert eller utilgjengelig.» Rådet det noen felles forståelse av organisasjonskulturen hos de ansatte i bedriftene dere besøkte? Hva med hos lederne? samsvarte disse? Til tross for at forståelsen av organisasjonskulturen ikke var et tema i undersøkelsen, oppdaget vi likevel at det blant medarbeiderne ved begge avdelingene var lite kjennskap til viktige aspekter ved kulturen som visjon, forretningsidé og målsetninger. Likevel mente begge lederne at organisasjonskulturen fungerte godt og at det ikke var rom for særlig forbedring. Dette synes vi var overraskende da organisasjonskulturen er i kontinuerlig utvikling. Det viste oss at lederne ikke så verdien av sin egen rolle i kulturen eller brukte denne for å utvikle avdelingene eller renholdsnytt
3 engasjere medarbeiderne. Kan dere si noe generelt om hvordan lederne jobber for å påvirke organisasjonskulturen? Begge lederne synes det er viktig at organisasjonskulturen formidles til medarbeiderne gjennom både regelmessige møter, ulike informasjonskanaler og introduksjonskurs for nye medarbeidere. De mener at kommunikasjon er nødvendig for at avdelingene skal fungere optimalt, men undersøkelsen viste at mens den ene lederen i hovedsak bruker kommunikasjon som et virkemiddel for å oppnå mål og resultater, bruker den andre lederen kommunikasjonen i det daglige for å skape samhold og trivsel i avdelingen. Videre ser lederne verdien av en gjennomtenkt og planlagt sosialiseringsprosess for å sikre at nye medarbeidere integreres raskt i avdelingene. Undersøkelsen viste at lederne også bruker denne prosessen på ulike måter. Den ene lederen mener at sosialiseringen av nye medarbeidere er viktig for å klargjøre regler og forventninger og eventuelle konsekvenser dersom forventningene ikke møtes. Den andre lederen mener at sosialiseringen er viktig for å sikre at nye medarbeidere blir en del av fellesskapet og føler trygghet på arbeidsplassen. Dere avdekket misnøye selv om lederne selv mener de jobber hardt hva skyldes denne misnøyen? Medarbeidernes misnøye skyldtes i hovedsak at lederne var enten for resultatorientert eller utilgjengelig. Den ene lederen la stor vekt på oppnåelse av mål og resultater. Organisasjonskulturen var sterkt preget av dette og medarbeiderne savnet en mer gjensidig kommunikasjon med mulighet for å kunne påvirke arbeidsplassen. Flere av svarene fra medarbeiderundersøkelsen viste at medarbeiderne følte seg uviktige og at ledelsen i hovedsak fokuserte på effektivitet og lønnsomhet. Den andre lederen la stor vekt på samhold i avdelingen, men flere av medarbeiderne opplevde lederen som utilgjengelig. Dette resulterte i lav score på blant annet trivsel og motivasjon fra leder. Denne misnøyen kan skyldes at lederen i hovedsak jobber på dagtid, mens flere av medarbeiderne jobber deltid og på kveldstid. Dersom vi hadde gjennomført undersøkelsen blant medarbeidere på dagtid ville vi muligens fått andre resultater, men det viser oss likevel at medarbeiderne blir påvirket av at leder ikke er til stede på alle skiftene. Med bakgrunn i disse resultatene ser vi at det ikke er tilstrekkelig å være en god rollemodell for å bygge en funksjonell organisasjonskultur. Vel så viktig er det at lederen er tydelig, tilstedeværende og greier å formidle ønskede verdier, holdninger og atferd til sine medarbeidere. Til tross for misnøye hos nærmere halvparten av medarbeiderne ved begge avdelingene fikk vi ikke noen signaler på at denne misnøyen ble kommunisert til lederne. Dere skriver at det var forskjellige lederstiler i bedriftene. På hvilke måter skilte disse seg fra hverandre da det gjaldt å påvirke organisasjonskulturen? Den ene lederen var en typisk transaksjonsleder med fokus på resultatoppnåelse i avdelingen. Han mener at organisasjonskulturen i stor grad kan formidles gjennom formell kommunikasjon til medarbeiderne og at medarbeiderne på sin side kan bidra til å påvirke denne gjennom god arbeidsmoral og fellesskap seg i mellom. Videre mener han at han har hovedansvaret for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og sikre at avdelingen når sine mål. Lederens holdning gjør at avdelingen vil kunne sikre stabilitet og utvikling: Gjennom å mestre disse områdene vil lederen kunne oppnå engasjerte medarbeidere som arbeider mot felles mål. Dersom han ikke oppnår felles forståelse for målene, risikerer derimot lederen å bli oppfattet som for resultatorientert og medarbeiderne kan miste eierskapet til organisasjonen. Den andre lederen er en typisk transformasjonsleder. Han mener også at organisasjonskulturen kan formidles gjennom formell kommunikasjon, men påpeker at medarbeiderne spiller en viktig rolle i utviklingen av kulturen. Selv om medarbeiderne i stor grad former sin egen arbeidsdag og kulturen utvikles gjennom gjensidig kommunikasjon, ser lederen at han har stor påvirkningskraft på organisasjonskulturen og legger vekt på å være en rollemodell. Han har et tilsynelatende større fokus på det interne samholdet i avdelingen og sikrer gjennom gjensidig kommunikasjon at en større andel av medarbeiderne har god kjennskap til organisasjonskulturen. Ved å skape dette samholdet kan lederen sikre at avdelingen jobber effektivt for å oppnå mål og resultater, uten at målene nødvendigvis er hovedfokuset i kulturen. Hvorfor er dere Renholdsnytt spurte avgangsstudentene hvorfor bransjen skal ansette personer med deres utdannelse. Her er noen svar: Hilde: Studiet kombinerer husøkonomiske og servicefaglige områder med økonomi, administrasjon og ledelse. Gjennom hele studiet jobber studentene med både praktiske og teoretiske oppgaver knyttet opp mot disse områdene. Dette gir studentene en solid faglig plattform som i økende grad er etterspurt i bransjen. Hild Mari: Det at vi gjennom hele studiet har fokusert på problemstillinger rettet mot utfordringer fra bransjen gjør at selv om vi ikke har reell erfaring fra yrkeslivet har vi kjennskap til utfordringer som kan 30 renholdsnytt
4 Hild Mari Sævik Olsen Problemstilling: Hvilken formalkompetanse er etterspurt hos nyansatte juniorledere i internasjonale Total Facility Management selskaper? attraktive? dukke opp. Vi har lært å tilegne oss kunnskap og vi har gjennom de siste tre årene fått kjennskap til bransjen gjennom forskjellige prosjektoppgaver. Studiet er også veldig variert, slik at vi har kompetanse innen både ledelse, økonomi og administrasjon, i tillegg til fagkunnskap. Katrine: Dette er den eneste utdanningen av sin art i Norge, og er rettet direkte mot drift og utvikling av eksisterende eiendom. Kompetansen vi har tilegnet oss om planlegning av et kostnadseffektivt renhold, metoder og utstyr, er helt unik. Studiets tette samarbeid med bransjen, i form av gjesteforelesere og interne forelesere med bransjeerfaring, har gitt oss dybdekunnskap om emner ingen andre utdanninger tilbyr, dette kan en arbeidsgiver dra god nytte av. Hvordan gikk du frem for å finne svar på problemstillingen? Jeg benyttet meg av artikler og studier som omhandlet FMmarkedet i Europa og Norden for å vise at dette er et marked som stadig utvikler seg, noe som fører til at etterspørselen etter ledere med kompetanse innen FM er økende. Etter å ha studert litteraturen utførte jeg personlige intervjuer med representanter fra Compass Group, Sodexo og ISS, da dette er 3 av de 5 store internasjonale TFM-selskapene med sete i Norge. Noe som overrasket deg spesielt i løpet av prosessen? Jeg må innrømme jeg ble positivt overrasket over at jeg fikk så rask respons på forespørslene om intervjuer. Jeg hadde nok forventet at jeg måtte mase litt på selskapene for å få til intervjuer, men det gikk utrolig smertefritt. Jeg ble også overrasket over at «menneskekompetanse» ble ansett for å være vel så viktig som formalkompetanse. Hvis du skal besvare problemstillingen kort; Hvilken formalkompetanse etterspørres? I hovedsak er definert formalkompetanse innen økonomi, endringsledelse og prosjektledelse rettet mot utfordringer i bransjen ettertraktet. Kan man konkludere med at behovet er størst for enten økonomisk, administrativ eller fagteknisk kompetanse? Det var ingen som pekte ut èn type kompetanse som spesielt viktig. Man bør ha noe kompetanse innen alle områdene for å kunne se helheten i selskapenes drift og ta riktigere beslutninger i ulike problemstillinger. Derimot ble det nevnt at å ha en fordeling på rundt 70 prosent administrativ og økonomisk kompetanse, og 30 prosent fagteknisk kompetanse ville være bra for en leder på taktisk nivå i denne bransjen. Det er viktigere med god administrativ kompetanse på taktisk nivå, da man ofte har flere ansatte under seg her enn på operativt nivå. Var det forskjell mellom selskapene, i hva de etterspurte? Det var ikke noen klar forskjell i hvilken formalkompetanse de tre selskapene etterspurte. Alle tre mente at kompetanse innen økonomi, endringsledelse og prosjektledelse var viktig. Den eneste forskjellen var at representanten fra ISS også understreket at en god utdannelse og formalkompetanse ikke var alt; for dem var det også svært viktig med «menneskekompetanse». Hva menes med «menneskekompetanse» i denne bransjen? Da dette er en bransje hvor man leverer tjenester utført av mennesker, må man like å jobbe sammen med mennesker, kunne kommunisere, være flink med kunder og forstå deres signaler. Det å ha talent for å jobbe med folk og motivere og inspirere ansatte, ha et høyt energinivå og skape et godt arbeidsmiljø og gode prestasjoner. «Jeg ble overrasket over at menneskekompetanse ble ansett for å være vel så viktig som formalkompetanse.» Dersom man sammenligner med betydningen av realkompetanse; Fikk du noe inntrykk av om formalkompetansen var blitt viktigere de senere årene? Jeg tror behovet for formalkompetanse har økt de siste årene, og siden bransjen bare blir større tror jeg at dette behovet bare øker. Dette er en bransje med stor konkurranse og små marginer, slik at det å ha kompetanse innen faget i tillegg til god økonomisk og administrativ kompetanse mener jeg er en fordel for å kunne ta riktigere beslutninger. Du ønsker å jobbe innen renholdsbransjen. Hvilken formalkompetanse mener du bør vektlegges hos nyansatte juniorledere her? Jeg tror det å ha gode administrative kunnskaper i tillegg til god menneskekompetanse er svært viktig. Evnen til å se hva som må gjøres, være forutseende i tillegg til å kunne veilede og ikke minst motivere sine ansatte er viktig for meg. Jeg har jobbet som renholder i mange år og har hatt flere typer ledere. En leder med god administrativ kompetanse i tillegg til menneskekompetanse tror jeg vil gi de beste resultatene. renholdsnytt
5 Katrine Killerud Problemstilling: Hvordan utnyttes mikrofiberklutens egenskaper i profesjonelt renhold? Bakgrunnen for Katrines oppgave er en forespørsel fra Teknologisk Institutt. De ønsket at en avgangsstudent fra bachelorstudiet Husøkonomi og serviceledelse skulle utarbeide en rapport om mikrofiberkluter. Av flere som viste sin interesse for dette, trakk Katrine det lengste strået. I arbeidet med oppgaven har hun kartlagt mikrofiberklutens egenskaper, for så å gjennomføre en spørreundersøkelse blant 50 renholdere fire forskjellige steder. Hun har også observert bruken av mikrofiberkluten på disse stedene. For de som lurer: Hva er oppskriften, kort og godt på bruk, behandling og oppbevaring av mikrofiberkluten? Mikrofiberklutene skal benyttes i tørr eller fuktig tilstand, med et minimum av rengjøringsmidler. Etter bruk skal de vaskes i maskin ved minst 85 C i minimum 10 minutter. Deretter skal de oppbevares kjølig, maks 4 C dersom de er fuktig. Hvis klutene tromles oppbevares de tørt på egnet sted. Hvordan utnyttes mikrofiberklutens egenskaper i profesjonelt renhold? Siden 1990-tallet har mikrofiber revolusjonert renholdsbransjen med sine unike egenskaper. Det sies at ingen ting er for godt til å være sant, men måten mikrofiber har utkonkurrert tradisjonelle kluter på, ved hjelp av sin egenskap til å fjerne smuss uten bruk av vann og rengjøringsmidler, tyder på noe helt annet. Negative egenskaper Dette til tross, mikrofiberkluter har også noen mindre gode egenskaper. Mikrofiber har en skjærende effekt når den virker mekanisk på underlaget, dette kan over tid matte ned overflatene den blir benyttet på. Ved å fukte klutene reduseres denne skjærende effekten sammenlignet med om den er tørr, men dette er altså kun en reduksjon og ikke en løsning på problemet. Positive egenskaper Mikrofiberklutens sugeeffekt kommer kapillærkreftene inne i kluten når den er fuktig og fra de elektrostatiske kreftene når den er tørr, det er disse naturkreftene i kluten som gir de egenskapene som utnyttes når renholder gjør rent uten bruk av rengjøringsmidler. Det faktum at mikrofiber er lipofilt gjør at den trekker til seg fett. Dette er en av mikrofiberens viktigste egenskaper, men renholder vil da oppleve å få tørre hender dersom hansker ikke blir benyttet. Mikrofiberkluten skiller nemlig ikke på hudfett på hendene og fingermerker på en dør. Foretrekker mikrofiberkluten Dersom men man sammenstiller positive og negativer sider, går mikrofiberklutens positive egenskaper i favør dersom vi legger resultatet i spørreundersøkelsen til grunn. Hele 45 av de 50 spurte i undersøkelsen svarte at de foretrekker mikrofiberkluter fremfor kluter i annet, mer skånsomt materiale. Det vil være rimelig å anta på bakgrunn av dette, at de vektlegger mikrofiberklutens positive egenskaper høyere enn dens noe «røffe» behandling av overflater og hender. Renholderne forklarte ved hjelp av en skala fra 1 til 5 hvor fornøyde de var med mikrofiberklutene på deres arbeidsplass, og snittet landet på 4,3. Noe som må sies å være veldig bra. Bruk av vann og kjemi For å utnytte de egenskapene som en mikrofiberklut byr på, skal bruk av vann og rengjøringsmidler holdes til et minimum. Dette virker positivt inn på miljøet, er kostnadsbesparende, samt skåner renholder og brukere for kjemikalier. De lave forekomstene av flatesmuss på mediebygget (et av stedene som ble undersøkt, journ. anm.) indikerer at mikrofiberklutene blir benyttet i henhold til prosedyre, og at egenskapene kommer til sin rett på dette stedet. I den grad det lå igjen støv, avfall og løst smuss, skyldes dette i liten grad manglende egenskaper ved mikrofiberkluten, men snarere en forglemmelse av renholder. Alle bruker kjemi Alle renholderne oppgir at de bruker rengjøringsmidler sammen med mikrofiberkluten, og 96 prosent av disse påfører produktet ved hjelp av spray. Dette er noe som automatisk begrenser bruken av rengjøringsmiddel. Dersom kluten hadde blitt dyppet i vann og vridd opp, slik som det ble gjort tidligere, ville kapillærkreftene i kluten blitt svekket av mettede hulrom, i tillegg til at vri-bevegelsen over tid er meget belastende for renholder. Det er oppsiktsvekkende at fire prosent av de spurte renholderne hevder at de benytter kluten på denne måten. Dette er en liten prosentandel, men likevel er dette en metode som med god grunn ikke skal brukes lenger. Det er verdt å nevne at under besøkene observerte jeg ingen som brukte hadde bøtte med vann på renholdstrallen sin. Det er lov å håpe at dette svaret er et resultat av språklig misforståelse ved besvarelsen av spørreundersøkelsen. Tørr, fuktig eller våt? Når det gjelder bruk av mikrofiberkluten i tørr, fuktig og våt tilstand, vil jeg konkludere med at det går litt om hverandre. En fellesnevner er at ingen svarer at de benytter kluten i tørr tilstand på toaletter og sanitærrom. For å utføre et renhold som tilfredsstiller de krav NS-INSTA 800 gir, ville det ved bruk av våt klut forekommet flatesmuss i langt større grad enn hva som ble 32 renholdsnytt
6 observert. Jevnt over fremstod alle de fire stedene som innbydende sett fra et renholdsmessig perspektiv. Riktig behandling For å bevare mikrofiberklutens egenskaper over tid, må de behandles riktig. Dette betyr blant annet at de skal vaskes og oppbevares i henhold til visse retningslinjer. Disse retningslinjene vil si at temperaturen skal være minst 85 ºC i ti minutter, og at klutene skal vaskes separat, altså ikke med andre fibre. På spørsmål om hvordan mikrofiberklutene vaskes på det enkelte sted, valgte 56 prosent av de spurte ikke å besvare spørsmålet, videre var det 30 prosent totalt som svarte riktig i henhold de prosedyrer som lå til grunn på det enkelte sted. Dette må kunne anses som oppsiktsvekkende lavt. Dette fremstår som et kritisk punkt for å oppnå et hygienisk tilfredsstillende renhold. I verste fall kan mikrofiberklutene ende med å spre mikroorganismer istedenfor å fjerne dem. Dette er også verst tenkelige konsekvens dersom klutene ikke blir oppbevart forsvarlig etter vask. Riktig oppbevaring avdekket slurv For å sikre egenskapene til mikrofiberkluten skal de oppbevares kjølig ved maks 4 ºC når de er fuktige. Til tross for dette oppgav flere renholdere at kluter etter vask ofte ble liggende i vaskemaskinen til dagen etter. Det var også tilfeller av at ubrukte, fuktige kluter ikke ble tatt ut av rengjøringstrallene - for å så bli benyttet neste dag. Noen svarte også at mikrofiberklutene ble fordelt på rengjøringstrallene i fuktig tilstand, som en klargjøring til dagen etter. Dette er ikke bra. Foruten vekst av mikroorganismer i klutene, kan slik behandling føre til uheldig, sur lukt i klutene. Denne lukten setter seg på flatene og rommene kluten blir benyttet i, noe som ble oppdaget under NS INSTA 800-kontrollen i mediebygget. Slike rutiner er det ikke rom for å slurve med, og jeg stiller meg spørrende til om dette kan ha noe med holdninger eller manglende opplæring å gjøre. Få følger boka Hvis vi skal se alle stedene under ett, svarer 40 prosent riktig i henhold til prosedyren på sitt sted når det kommer til oppbevaring av mikrofiber etter vask. Dette er lavt, selv om også 40 prosent valgte ikke å respondere på dette spørsmålet i spørreundersøkelsen. Sted 2 og 3 skiller seg ut med høyest andel renholdere som svarer riktig i henhold til prosedyre, samtidig som det heller ikke er noen som svarer direkte feil på disse stedene. Mikrofiber med nanosølv Dersom rutiner til oppbevaring ikke blir fulgt, vil det være fornuftig å se etter andre løsninger. Det billigste ville være å få rutiner til oppbevaring av fuktige kluter i kjølerom eller kjøleskap på plass, men dersom dette ikke lar seg gjøre finnes det løsninger på markedet. Det finnes mikrofiberkluter med innsmeltet nanosølv i fibrene, noe som virker selvdesinfiserende. Disse vil derfor tåle å bli oppbevart i romtemperatur i hele 60 timer, uten at det fremkommer vekst av mikroorganismer og sur lukt. Sett i lys av faren for å utvikle resistente mikroorganismer finnes det enkelte motargumenter for denne type kluter. Spesielt betenkelig vil det være på helseinstitusjoner om smittebærende mikroorganismer utvikler resistans som følge av bruk av mikrofiberkluter med nanosølv. Det vil i en slik situasjon fremstå som horribelt at renholderne må benytte seg av «spesialkluter» med denne type bieffekter, fordi de ikke klarer å legge de vanlige mikrofiberklutene kjølig etter vask. Billigkluter På privatmarkedet er det mulig å få kjøpt mikrofiberkluter for en svært billig penge. Ofte er disse klutene baser på bare én type fiber, 100 prosent polyester eller 100 prosent polyamid. Slike kluter vil ikke gi de samme rengjøringsegenskapene som en mikrofiberklut med optimalt blandingsforhold. Ettersom det som gjør mikrofiberklutene best mulig er detaljene i produksjonen, ble jeg overrasket over en studie kunne konkludere med så små forskjeller mellom de ulike leverandørene. Forskjellene viste seg derimot etter flere gangs bruk og vask. Flere typer kluter Samtlige av undersøkelsesstedene hadde flere type kluter, fra minst to ulike leverandører. Det som gikk igjen hos alle stedene jeg besøkte var flanellkluter med løkker, kun et fåtall var med skårede løkker. Et av stedene hadde også ultramikrofiber i non-voven materiale. Til tross for dette, oppgav hele 58 prosent av de spurte at de bare hadde én type klut. Dette kan tyde på at renholderne ser klutene under ett, ved at en mikrofiberklut bare er en mikrofiberklut. Manglende fargekoder Jeg stiller meg spørrende til hvorfor fargekoding av mikrofiberkluter ikke blir benyttet på disse fire stedene. Det har i løpet av min utdanning innen husøkonomi vært stort fokus på dette, og jeg synes det derfor er oppsiktsvekkende å se at dette tilsynelatende ikke er noe som blir praktisert på disse stedene. Fargekoding av mikrofiberkluter kan fungere som en sikkerhet for at de hygieniske egenskapene ved bruk av kluten blir ivaretatt av renholderne. På denne måten vil renholderne få et system som er med på å redusere faren for at kluten ikke blir brukt på en slik måte at den tar med seg mikroorganismer eller annet smuss fra sanitærrom til øvrig inventar. Risikoen ved ikke å bruke fargekodede mikrofiberkluter vil derfor ligge hos renholder, og kan føre til at klutene ikke blir skiftet ut tilstrekkelig. Katrine understreker avslutningsvis: Jeg ønsker ikke å generalisere ut fra de resultatene som fremkommer av min spørreundersøkelse. Til tross for at jeg mener 50 respondenter er et godt utvalg i denne undersøkelsen, er det fortsatt bare 50 mennesker i en veldig stor bransje. Undersøkelsen må derfor anses som en god begynnelse på et interessant tema som med fordel kan bearbeides og forskes videre på. renholdsnytt
SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år
FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.
DetaljerVil du jobbe i Flytoget?
Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerForskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning
Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke
DetaljerFellesskap, kultur og konkurransekraft
Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter
DetaljerFACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job
FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE More than a job 3 HVEM SOM HELST KAN VASKE GULV ELLER SKRELLE POTETER Kanskje har du opplevd lignende fordommer om renhold, kantinedrift og andre typer tjenester?
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerDRIFTSFORUM 14. SEPT. 2011
DRIFTSFORUM 14. SEPT. 2011 TEMA; RENHOLD ( MÅ DET NØDVENDIGVIS VÆRE ET RENT HELVETE??) Renholdsbransjen - en mye omtalt og utsatt bransje Har fått stempel av å være en litt rufsete Cowboy bransje Lav status
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt
DetaljerJobbskygging ELEVARK 8. trinn. Jobbskygging
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Yrker og utdanning i min familie Nettverk og kompetanse; Hva betyr begrepene? Mitt slektstre Yrkesprofil Stilling og ansvarsområde; Hva betyr begrepene? Intervju med tre
DetaljerKongsberg Næringsforening Lederprogrammet. Og oppgavene til neste gang: Erfaringer fra sist: 05.11.2012
Kongsberg Næringsforening Lederprogrammet Og oppgavene til neste gang: Hvilke mål er det naturlig å sette for din butikk? Hvordan vil du sette målene? Hvordan tenker du å bryte dem ned til mål du kan bruke
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerNå er vi lei av å se på!
Hvorfor skjer det aldri noe nytt med rengjøringsvogner? Vi har år etter år sett hvordan designet på barnevogner har utviklet og endret seg og vi har med misunnelse sett nye innovative, ergonomiske og tøffe
DetaljerFravær pa Horten viderega ende skole
Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut
DetaljerFaggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN
Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerVår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier
Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerFørst skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.
1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerHvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI
Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerIkkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss
2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det
DetaljerJURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.
Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof
DetaljerEr det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?
Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost
DetaljerLederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak
Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak Forventninger til medarbeiderne Sjelden formulert krav og forventninger j g g Hva er den enkeltes ansvarsområde Den psykologiske k kontrakt kt En psykologisk
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF
FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø
DetaljerKurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring
Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre
DetaljerTilbake på riktig hylle
Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor
DetaljerOpplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening
Opplæringsprogram for ledere i Re Næringsforening Lederprogrammet del 1 Formålet med våre butikker: Vi ønsker å drive spennende, attraktive og lønnsomme butikker som blir foretrukket av kundene Hva driver
DetaljerARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER
ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM 2012 2020 VISJON: Grønne Lier Arbeidsgiverpolitisk plattform 2012-2020 Side 1 Kommunens overordnede målsetting: En åpen, verdidrevet
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
DetaljerServiceledelse i praksis. getleadingedge.no
Serviceledelse i praksis getleadingedge.no Henning Friberg Henning Friberg har bred erfaring fra servicebransjen og har blant annet ledet servicebedrifter i inn og utland. Å sikre at serviceleveransen
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerToalett- rapporten 2016
Toalettrapporten 2016 En rapport om håndhygiene, toaletter og restaurantbesøk Hendene våre er konstant i kontakt med bakteriefylte gjenstander rundt oss. Ikke minst på toalettet. Å vaske hender etter toalettbesøk
DetaljerGJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE
GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.
DetaljerUNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerDel 3 Handlingskompetanse
Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerPOLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT
POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre
DetaljerJobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn
Jobbskygging Jobbskygging Innhold Håndverk, industri og primærnæring Begrepene håndverk, industri og primærnæring; Hva betyr begrepene? Lokalt næringsliv etter 1945 Hvordan har lokalt næringsliv utviklet
DetaljerForskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?
Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:
DetaljerMedarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis
Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet
DetaljerNorsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur. Bjørge Stensbøl
Norsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur Bjørge Stensbøl Mye handler om kulturen i en organisasjon Organisasjonskultur har en sentral rolle i prestasjonsforbedring og ivaretar
DetaljerYRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET
YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig
DetaljerBakgrunn. For ytterligere informasjon, se kontaktinformasjon på slutten av presentasjonen 2015-09-08 2
September 015 Bakgrunn Talentbarometeret ble gjennomført i Norge for første gang i perioden mars-mai 015 Spørsmål om om mangfold er inkludert Sluttresultatet er basert på 170 svar fra HR og toppledelse
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerHva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work
Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Great Place to Work Institute! Fokus på hva de beste gjør bedre! Samler de
DetaljerBemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er
Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært
DetaljerNikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.
Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen
DetaljerGod tekst i stillingsannonser
God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring
DetaljerUnik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no
Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke
DetaljerMedarbeiderundersøkelse
Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil
DetaljerMedarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi
Medarbeiderundersøkelsen 2010 Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Populasjonen 2591 av 4132 deltok i undersøkelsen 1344 kvinner, 1247 menn 2259 medarbeidere (87%), 332 ledere (13%) Svarprosent:
DetaljerBARNEHAGE OG SFO. vikarer for trygghet, omsorg og lek
BARNEHAGE OG SFO vikarer for trygghet, omsorg og lek BEHOV FOR FLERE GODE MEDARBEIDERE? Vanskelig å finne den rette? Barnas trygghet, omsorg, lek og læring skapes gjennom stabilitet og forutsigbarhet i
DetaljerLOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE
LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerA-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater
A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerFor Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han.
For Torbjörn Christensson, sjef for ettermarked hos Volvo, er målet klart: Vi skal være best, men vi vil aldri bli helt ferdige, sier han. service 1Sklik skal Volvo være best på service Opplæring, kommunikasjon
DetaljerMarkedsstrategi. Referanse til kapittel 4
Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper
DetaljerBemannings- og rekrutteringsbransjen 2015
EPSI Rating om Bemannings- og rekrutteringsbransjen 2015 Sammendrag EPSI Rating www.epsi-norway.org Om EPSI Rating EPSI Rating en ledende leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser, og er å anse
DetaljerHva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB
Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle
DetaljerROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER
ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste
DetaljerLEDERUTVIKLINGSPROGRAM
Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon
DetaljerI. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.
Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerMEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt
Detaljer2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN
2015-2016 KOMPETANSEHEVING I BARNEHAGEN Kurs Lederseminar Barnehagebasert kompetanseutvikling Web-basert personalutviklingssystem Bedriftsdoktoren LARS R. GRIMSTAD BEDRIFTSDOKTOREN KURS DU OCH JAG ALFRED!
DetaljerKundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013
Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013 Hovedresultater fra EPSI sin kundetilfredshetsstudie av skadeforsikring i Norge presenteres under. Analysen av forsikringsbransjen i Norge baserer seg på 2500
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
Detaljer1. Hvordan trives du her hos oss?
wydfroismk medarbeiderundersøkelse Standardrapport. Hvordan trives du her hos oss? = meget dårlig, = meget godt Generert.. av . Vet jeg hva som forventes av meg i jobben? = i liten grad, = i stor grad.
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerVeiledning til utviklingssamtale
Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders
DetaljerØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012
2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former
DetaljerMenneskesyn i moderne organisasjoner
www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner
DetaljerTypiske intervjuspørsmål
Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere
Detaljerbilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»
«Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerFORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON
FORNØYDE KUNDER VÅR MOTIVASJON ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR Tema Til samfunnets beste Statsbyggs strategiske mål Kundeundersøkelsen Stor fremgang og gode tilbakemeldinger, men også forbedringspotensial
DetaljerVil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?
Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg
DetaljerDenne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.
Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerHVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der
HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige
DetaljerMen som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda
Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?
DetaljerDRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5
DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er
DetaljerMikro-, Makro- og Meta Ledelse
Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill
Detaljer