Hilde Nordstrønen og Ekaterina A. Pivneva

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hilde Nordstrønen og Ekaterina A. Pivneva"

Transkript

1 Erstattes av ny utdanning I august startet det nye bachelorstudiet «Facility Management» ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiet erstatter bachelorprogrammene i «Husøkonomi og serviceledelse» samt «Kostøkonomi, ernæring og ledelse». Stolte lærere og studieleder sammen med fem av de seks A-studentene. Bak fra venstre: Svein Fredrik Hjelmås, Ellen Nygard og Knut Boge. Foran: Hilde Nordstrønen, Hild Mari Sævik Olsen, Katrine Killerud, Henning Endresen og Caroline Binta Cham. Rekordnivå hos husøkonomene I år var det rekordhøyt nivå på bacheloroppgavene ved utdanningen i Husøkonomi og serviceledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Renholdsnytt møtte A-laget. Med seks A-er og ti B-er er gjennomsnittet hos de 28 studentene som avla bacheloroppgaven høyere enn noen gang tidligere. Studieleder Knut Boge, lærer Ellen Nygard og Svein Fredrik Hjelmås er stolte over kullet som nå avslutter sine tre år ved skolebenken. Fra ledelse til mikrofiber Renholdsnytt møtte fem av de seks studentene som fikk A på sine oppgaver, og har tatt en titt på hver enkelt oppgave (se egne saker på de kommende sidene). Temaene varierer: Ledelse, utdanning og kompetanse, det flerkulturelle arbeidsmiljøet samt mikrofiberkluten. Alle kan fortelle at de har jobbet jevnt og trutt med oppgavene, og at det har vært interessant å studere bransjen på nært hold. Den flerkulturelle arbeidsplassen har blitt et stadig mer populært temavalg de siste årene, forteller studieleder Knut Boge. Blant A-kandidatene er Caroline Binta Cham og Henning 28 renholdsnytt

2 Endresens oppgave eksempel på dette. De har undersøkt hvordan det flerkulturelle arbeidsmiljøet påvirker internkommunikasjonen i ISS. Det er også en del som har valgt å gå i dybden innen snever men sentral tematikk, kan Ellen Nygard fortelle. Et eksempel på disse er Katrine Killerud, som har undersøkt hvordan mikrofiberens egenskaper utnyttes i profesjonelt renhold. (Utdrag fra denne oppgaven kan leses senere i bladet). Særdeles bra Hva er det med disse fire oppgavene har som gjør at de kvalifiserer til en A? A-en henger høyt, understreker Knut Boge. Karakteren viser at du har gjort et særdeles godt stykke arbeid; at du har kommet frem til en god problemstilling og at du bruker teori og undersøkelser på en god måte for å besvare denne, sier han. Resultatet viser at de har jobbet jevnt og godt gjennom hele studiet. Disse oppgavene er på en måte summen av alle tre årene, sier Ellen Nygard. Travel, men vennlig I løpet av arbeidet har alle studentene utført intervjuer i forskjellige bedrifter. De forteller at bransjen har vært svært villig til å dele av sine erfaringer, men at tiden er knapp. Vi intervjuet både ledere, mellomledere og ansatte i operative stillinger, og vi merket jo at det er lite tid å ta av. Men det er også nyttig å ha et ordentlig bilde av hvordan det er ute i det virkelige arbeidslivet, sier Caroline Binta Cham. Unik utdanning Nå som avgangsstudentene selv skal ta steget ut i arbeidslivet, er Svein Fredrik Hjelmås sikker på at de vil lykkes: De som gjør det godt i oppgavene sine vil også lykkes i arbeidet. Det viser at de er målrettet, at de har disiplin og evnen til å overføre teori til praksis, sier han, og påpeker at bransjen i dag har et langt større behov for mennesker med formell utdanning enn tidligere. Det unike med husøkonomutdanningen er at vi kombinerer ledelse, økonomi og administrasjon med serviceyrket. Etter endt studieløp har studentene både leder- og fagkompetanse; noe som gjør dem rustet til å møte en rekke oppgaver innen bransjen, sier Hjelmås. helle hynne Hvordan gikk dere frem for å finne svar på problemstillingen? Vi benyttet oss av ulik teori, artikler og egne erfaringer fra arbeidslivet. Videre gjennomførte vi undersøkelser ved to servicebedrifter. Her intervjuet vi lederne om deres rolle i organisasjonskulturen og hvordan de jobber for å utvikle denne. I tillegg gjennomførte vi spørreundersøkelse blant deres medarbeidere for å se hvordan de opplever organisasjonskulturen og lederens arbeid for å påvirke denne. Noe som overrasket dere spesielt i løpet av prosessen? Vi antok på forhånd at transformasjonslederen ville score høyere enn transaksjonslederen på trivsel og motivasjon hos medarbeiderne. Undersøkelsene viste derimot at transaksjonslederens tilstedeværelse og klare forventninger til medarbeiderne var med på å skape en høyere grad av motivasjon og trivsel blant medarbeiderne. (Transaksjonsleder leder etter prinsippet «Jeg er lederen - du følger». Transformasjonslederen har ambisjoner om at medarbeiderne skal vokse profesjonelt og personlig. Journ. anm.) Hva er forutsetningene for en god organisasjonskultur? Organisasjonskultur består av et sett av felles normer, verdier og oppfatninger. En forutsetning for en god organisasjonskultur er derfor at det eksisterer en felles forståelse for disse. At det eksisterer en felles forståelse og Så til oppgavene På de neste sidene ser Renholdsnytt nærmere på to av A-oppgavene. Til slutt kan du lese et utdrag fra oppgaven til Katrine Killerud, som har kartlagt hvordan mikrofiberklutens egenskaper utnyttes i profesjonelt renhold. Hilde Nordstrønen og Ekaterina A. Pivneva Problemstilling: Hvordan kan leder påvirke organisasjonskulturen i en servicebedrift? enighet om organisasjonskulturen vil være spesielt viktig i en servicebedrift da medarbeiderne er organisasjonens ansikt utad og mye av arbeidet er direkte rettet mot kunden å yte service er en av de viktigste oppgavene i slike organisasjoner. «Medarbeidernes misnøye skyldtes i hovedsak at lederne var enten for resultatorientert eller utilgjengelig.» Rådet det noen felles forståelse av organisasjonskulturen hos de ansatte i bedriftene dere besøkte? Hva med hos lederne? samsvarte disse? Til tross for at forståelsen av organisasjonskulturen ikke var et tema i undersøkelsen, oppdaget vi likevel at det blant medarbeiderne ved begge avdelingene var lite kjennskap til viktige aspekter ved kulturen som visjon, forretningsidé og målsetninger. Likevel mente begge lederne at organisasjonskulturen fungerte godt og at det ikke var rom for særlig forbedring. Dette synes vi var overraskende da organisasjonskulturen er i kontinuerlig utvikling. Det viste oss at lederne ikke så verdien av sin egen rolle i kulturen eller brukte denne for å utvikle avdelingene eller renholdsnytt

3 engasjere medarbeiderne. Kan dere si noe generelt om hvordan lederne jobber for å påvirke organisasjonskulturen? Begge lederne synes det er viktig at organisasjonskulturen formidles til medarbeiderne gjennom både regelmessige møter, ulike informasjonskanaler og introduksjonskurs for nye medarbeidere. De mener at kommunikasjon er nødvendig for at avdelingene skal fungere optimalt, men undersøkelsen viste at mens den ene lederen i hovedsak bruker kommunikasjon som et virkemiddel for å oppnå mål og resultater, bruker den andre lederen kommunikasjonen i det daglige for å skape samhold og trivsel i avdelingen. Videre ser lederne verdien av en gjennomtenkt og planlagt sosialiseringsprosess for å sikre at nye medarbeidere integreres raskt i avdelingene. Undersøkelsen viste at lederne også bruker denne prosessen på ulike måter. Den ene lederen mener at sosialiseringen av nye medarbeidere er viktig for å klargjøre regler og forventninger og eventuelle konsekvenser dersom forventningene ikke møtes. Den andre lederen mener at sosialiseringen er viktig for å sikre at nye medarbeidere blir en del av fellesskapet og føler trygghet på arbeidsplassen. Dere avdekket misnøye selv om lederne selv mener de jobber hardt hva skyldes denne misnøyen? Medarbeidernes misnøye skyldtes i hovedsak at lederne var enten for resultatorientert eller utilgjengelig. Den ene lederen la stor vekt på oppnåelse av mål og resultater. Organisasjonskulturen var sterkt preget av dette og medarbeiderne savnet en mer gjensidig kommunikasjon med mulighet for å kunne påvirke arbeidsplassen. Flere av svarene fra medarbeiderundersøkelsen viste at medarbeiderne følte seg uviktige og at ledelsen i hovedsak fokuserte på effektivitet og lønnsomhet. Den andre lederen la stor vekt på samhold i avdelingen, men flere av medarbeiderne opplevde lederen som utilgjengelig. Dette resulterte i lav score på blant annet trivsel og motivasjon fra leder. Denne misnøyen kan skyldes at lederen i hovedsak jobber på dagtid, mens flere av medarbeiderne jobber deltid og på kveldstid. Dersom vi hadde gjennomført undersøkelsen blant medarbeidere på dagtid ville vi muligens fått andre resultater, men det viser oss likevel at medarbeiderne blir påvirket av at leder ikke er til stede på alle skiftene. Med bakgrunn i disse resultatene ser vi at det ikke er tilstrekkelig å være en god rollemodell for å bygge en funksjonell organisasjonskultur. Vel så viktig er det at lederen er tydelig, tilstedeværende og greier å formidle ønskede verdier, holdninger og atferd til sine medarbeidere. Til tross for misnøye hos nærmere halvparten av medarbeiderne ved begge avdelingene fikk vi ikke noen signaler på at denne misnøyen ble kommunisert til lederne. Dere skriver at det var forskjellige lederstiler i bedriftene. På hvilke måter skilte disse seg fra hverandre da det gjaldt å påvirke organisasjonskulturen? Den ene lederen var en typisk transaksjonsleder med fokus på resultatoppnåelse i avdelingen. Han mener at organisasjonskulturen i stor grad kan formidles gjennom formell kommunikasjon til medarbeiderne og at medarbeiderne på sin side kan bidra til å påvirke denne gjennom god arbeidsmoral og fellesskap seg i mellom. Videre mener han at han har hovedansvaret for å legge til rette for et godt arbeidsmiljø og sikre at avdelingen når sine mål. Lederens holdning gjør at avdelingen vil kunne sikre stabilitet og utvikling: Gjennom å mestre disse områdene vil lederen kunne oppnå engasjerte medarbeidere som arbeider mot felles mål. Dersom han ikke oppnår felles forståelse for målene, risikerer derimot lederen å bli oppfattet som for resultatorientert og medarbeiderne kan miste eierskapet til organisasjonen. Den andre lederen er en typisk transformasjonsleder. Han mener også at organisasjonskulturen kan formidles gjennom formell kommunikasjon, men påpeker at medarbeiderne spiller en viktig rolle i utviklingen av kulturen. Selv om medarbeiderne i stor grad former sin egen arbeidsdag og kulturen utvikles gjennom gjensidig kommunikasjon, ser lederen at han har stor påvirkningskraft på organisasjonskulturen og legger vekt på å være en rollemodell. Han har et tilsynelatende større fokus på det interne samholdet i avdelingen og sikrer gjennom gjensidig kommunikasjon at en større andel av medarbeiderne har god kjennskap til organisasjonskulturen. Ved å skape dette samholdet kan lederen sikre at avdelingen jobber effektivt for å oppnå mål og resultater, uten at målene nødvendigvis er hovedfokuset i kulturen. Hvorfor er dere Renholdsnytt spurte avgangsstudentene hvorfor bransjen skal ansette personer med deres utdannelse. Her er noen svar: Hilde: Studiet kombinerer husøkonomiske og servicefaglige områder med økonomi, administrasjon og ledelse. Gjennom hele studiet jobber studentene med både praktiske og teoretiske oppgaver knyttet opp mot disse områdene. Dette gir studentene en solid faglig plattform som i økende grad er etterspurt i bransjen. Hild Mari: Det at vi gjennom hele studiet har fokusert på problemstillinger rettet mot utfordringer fra bransjen gjør at selv om vi ikke har reell erfaring fra yrkeslivet har vi kjennskap til utfordringer som kan 30 renholdsnytt

4 Hild Mari Sævik Olsen Problemstilling: Hvilken formalkompetanse er etterspurt hos nyansatte juniorledere i internasjonale Total Facility Management selskaper? attraktive? dukke opp. Vi har lært å tilegne oss kunnskap og vi har gjennom de siste tre årene fått kjennskap til bransjen gjennom forskjellige prosjektoppgaver. Studiet er også veldig variert, slik at vi har kompetanse innen både ledelse, økonomi og administrasjon, i tillegg til fagkunnskap. Katrine: Dette er den eneste utdanningen av sin art i Norge, og er rettet direkte mot drift og utvikling av eksisterende eiendom. Kompetansen vi har tilegnet oss om planlegning av et kostnadseffektivt renhold, metoder og utstyr, er helt unik. Studiets tette samarbeid med bransjen, i form av gjesteforelesere og interne forelesere med bransjeerfaring, har gitt oss dybdekunnskap om emner ingen andre utdanninger tilbyr, dette kan en arbeidsgiver dra god nytte av. Hvordan gikk du frem for å finne svar på problemstillingen? Jeg benyttet meg av artikler og studier som omhandlet FMmarkedet i Europa og Norden for å vise at dette er et marked som stadig utvikler seg, noe som fører til at etterspørselen etter ledere med kompetanse innen FM er økende. Etter å ha studert litteraturen utførte jeg personlige intervjuer med representanter fra Compass Group, Sodexo og ISS, da dette er 3 av de 5 store internasjonale TFM-selskapene med sete i Norge. Noe som overrasket deg spesielt i løpet av prosessen? Jeg må innrømme jeg ble positivt overrasket over at jeg fikk så rask respons på forespørslene om intervjuer. Jeg hadde nok forventet at jeg måtte mase litt på selskapene for å få til intervjuer, men det gikk utrolig smertefritt. Jeg ble også overrasket over at «menneskekompetanse» ble ansett for å være vel så viktig som formalkompetanse. Hvis du skal besvare problemstillingen kort; Hvilken formalkompetanse etterspørres? I hovedsak er definert formalkompetanse innen økonomi, endringsledelse og prosjektledelse rettet mot utfordringer i bransjen ettertraktet. Kan man konkludere med at behovet er størst for enten økonomisk, administrativ eller fagteknisk kompetanse? Det var ingen som pekte ut èn type kompetanse som spesielt viktig. Man bør ha noe kompetanse innen alle områdene for å kunne se helheten i selskapenes drift og ta riktigere beslutninger i ulike problemstillinger. Derimot ble det nevnt at å ha en fordeling på rundt 70 prosent administrativ og økonomisk kompetanse, og 30 prosent fagteknisk kompetanse ville være bra for en leder på taktisk nivå i denne bransjen. Det er viktigere med god administrativ kompetanse på taktisk nivå, da man ofte har flere ansatte under seg her enn på operativt nivå. Var det forskjell mellom selskapene, i hva de etterspurte? Det var ikke noen klar forskjell i hvilken formalkompetanse de tre selskapene etterspurte. Alle tre mente at kompetanse innen økonomi, endringsledelse og prosjektledelse var viktig. Den eneste forskjellen var at representanten fra ISS også understreket at en god utdannelse og formalkompetanse ikke var alt; for dem var det også svært viktig med «menneskekompetanse». Hva menes med «menneskekompetanse» i denne bransjen? Da dette er en bransje hvor man leverer tjenester utført av mennesker, må man like å jobbe sammen med mennesker, kunne kommunisere, være flink med kunder og forstå deres signaler. Det å ha talent for å jobbe med folk og motivere og inspirere ansatte, ha et høyt energinivå og skape et godt arbeidsmiljø og gode prestasjoner. «Jeg ble overrasket over at menneskekompetanse ble ansett for å være vel så viktig som formalkompetanse.» Dersom man sammenligner med betydningen av realkompetanse; Fikk du noe inntrykk av om formalkompetansen var blitt viktigere de senere årene? Jeg tror behovet for formalkompetanse har økt de siste årene, og siden bransjen bare blir større tror jeg at dette behovet bare øker. Dette er en bransje med stor konkurranse og små marginer, slik at det å ha kompetanse innen faget i tillegg til god økonomisk og administrativ kompetanse mener jeg er en fordel for å kunne ta riktigere beslutninger. Du ønsker å jobbe innen renholdsbransjen. Hvilken formalkompetanse mener du bør vektlegges hos nyansatte juniorledere her? Jeg tror det å ha gode administrative kunnskaper i tillegg til god menneskekompetanse er svært viktig. Evnen til å se hva som må gjøres, være forutseende i tillegg til å kunne veilede og ikke minst motivere sine ansatte er viktig for meg. Jeg har jobbet som renholder i mange år og har hatt flere typer ledere. En leder med god administrativ kompetanse i tillegg til menneskekompetanse tror jeg vil gi de beste resultatene. renholdsnytt

5 Katrine Killerud Problemstilling: Hvordan utnyttes mikrofiberklutens egenskaper i profesjonelt renhold? Bakgrunnen for Katrines oppgave er en forespørsel fra Teknologisk Institutt. De ønsket at en avgangsstudent fra bachelorstudiet Husøkonomi og serviceledelse skulle utarbeide en rapport om mikrofiberkluter. Av flere som viste sin interesse for dette, trakk Katrine det lengste strået. I arbeidet med oppgaven har hun kartlagt mikrofiberklutens egenskaper, for så å gjennomføre en spørreundersøkelse blant 50 renholdere fire forskjellige steder. Hun har også observert bruken av mikrofiberkluten på disse stedene. For de som lurer: Hva er oppskriften, kort og godt på bruk, behandling og oppbevaring av mikrofiberkluten? Mikrofiberklutene skal benyttes i tørr eller fuktig tilstand, med et minimum av rengjøringsmidler. Etter bruk skal de vaskes i maskin ved minst 85 C i minimum 10 minutter. Deretter skal de oppbevares kjølig, maks 4 C dersom de er fuktig. Hvis klutene tromles oppbevares de tørt på egnet sted. Hvordan utnyttes mikrofiberklutens egenskaper i profesjonelt renhold? Siden 1990-tallet har mikrofiber revolusjonert renholdsbransjen med sine unike egenskaper. Det sies at ingen ting er for godt til å være sant, men måten mikrofiber har utkonkurrert tradisjonelle kluter på, ved hjelp av sin egenskap til å fjerne smuss uten bruk av vann og rengjøringsmidler, tyder på noe helt annet. Negative egenskaper Dette til tross, mikrofiberkluter har også noen mindre gode egenskaper. Mikrofiber har en skjærende effekt når den virker mekanisk på underlaget, dette kan over tid matte ned overflatene den blir benyttet på. Ved å fukte klutene reduseres denne skjærende effekten sammenlignet med om den er tørr, men dette er altså kun en reduksjon og ikke en løsning på problemet. Positive egenskaper Mikrofiberklutens sugeeffekt kommer kapillærkreftene inne i kluten når den er fuktig og fra de elektrostatiske kreftene når den er tørr, det er disse naturkreftene i kluten som gir de egenskapene som utnyttes når renholder gjør rent uten bruk av rengjøringsmidler. Det faktum at mikrofiber er lipofilt gjør at den trekker til seg fett. Dette er en av mikrofiberens viktigste egenskaper, men renholder vil da oppleve å få tørre hender dersom hansker ikke blir benyttet. Mikrofiberkluten skiller nemlig ikke på hudfett på hendene og fingermerker på en dør. Foretrekker mikrofiberkluten Dersom men man sammenstiller positive og negativer sider, går mikrofiberklutens positive egenskaper i favør dersom vi legger resultatet i spørreundersøkelsen til grunn. Hele 45 av de 50 spurte i undersøkelsen svarte at de foretrekker mikrofiberkluter fremfor kluter i annet, mer skånsomt materiale. Det vil være rimelig å anta på bakgrunn av dette, at de vektlegger mikrofiberklutens positive egenskaper høyere enn dens noe «røffe» behandling av overflater og hender. Renholderne forklarte ved hjelp av en skala fra 1 til 5 hvor fornøyde de var med mikrofiberklutene på deres arbeidsplass, og snittet landet på 4,3. Noe som må sies å være veldig bra. Bruk av vann og kjemi For å utnytte de egenskapene som en mikrofiberklut byr på, skal bruk av vann og rengjøringsmidler holdes til et minimum. Dette virker positivt inn på miljøet, er kostnadsbesparende, samt skåner renholder og brukere for kjemikalier. De lave forekomstene av flatesmuss på mediebygget (et av stedene som ble undersøkt, journ. anm.) indikerer at mikrofiberklutene blir benyttet i henhold til prosedyre, og at egenskapene kommer til sin rett på dette stedet. I den grad det lå igjen støv, avfall og løst smuss, skyldes dette i liten grad manglende egenskaper ved mikrofiberkluten, men snarere en forglemmelse av renholder. Alle bruker kjemi Alle renholderne oppgir at de bruker rengjøringsmidler sammen med mikrofiberkluten, og 96 prosent av disse påfører produktet ved hjelp av spray. Dette er noe som automatisk begrenser bruken av rengjøringsmiddel. Dersom kluten hadde blitt dyppet i vann og vridd opp, slik som det ble gjort tidligere, ville kapillærkreftene i kluten blitt svekket av mettede hulrom, i tillegg til at vri-bevegelsen over tid er meget belastende for renholder. Det er oppsiktsvekkende at fire prosent av de spurte renholderne hevder at de benytter kluten på denne måten. Dette er en liten prosentandel, men likevel er dette en metode som med god grunn ikke skal brukes lenger. Det er verdt å nevne at under besøkene observerte jeg ingen som brukte hadde bøtte med vann på renholdstrallen sin. Det er lov å håpe at dette svaret er et resultat av språklig misforståelse ved besvarelsen av spørreundersøkelsen. Tørr, fuktig eller våt? Når det gjelder bruk av mikrofiberkluten i tørr, fuktig og våt tilstand, vil jeg konkludere med at det går litt om hverandre. En fellesnevner er at ingen svarer at de benytter kluten i tørr tilstand på toaletter og sanitærrom. For å utføre et renhold som tilfredsstiller de krav NS-INSTA 800 gir, ville det ved bruk av våt klut forekommet flatesmuss i langt større grad enn hva som ble 32 renholdsnytt

6 observert. Jevnt over fremstod alle de fire stedene som innbydende sett fra et renholdsmessig perspektiv. Riktig behandling For å bevare mikrofiberklutens egenskaper over tid, må de behandles riktig. Dette betyr blant annet at de skal vaskes og oppbevares i henhold til visse retningslinjer. Disse retningslinjene vil si at temperaturen skal være minst 85 ºC i ti minutter, og at klutene skal vaskes separat, altså ikke med andre fibre. På spørsmål om hvordan mikrofiberklutene vaskes på det enkelte sted, valgte 56 prosent av de spurte ikke å besvare spørsmålet, videre var det 30 prosent totalt som svarte riktig i henhold de prosedyrer som lå til grunn på det enkelte sted. Dette må kunne anses som oppsiktsvekkende lavt. Dette fremstår som et kritisk punkt for å oppnå et hygienisk tilfredsstillende renhold. I verste fall kan mikrofiberklutene ende med å spre mikroorganismer istedenfor å fjerne dem. Dette er også verst tenkelige konsekvens dersom klutene ikke blir oppbevart forsvarlig etter vask. Riktig oppbevaring avdekket slurv For å sikre egenskapene til mikrofiberkluten skal de oppbevares kjølig ved maks 4 ºC når de er fuktige. Til tross for dette oppgav flere renholdere at kluter etter vask ofte ble liggende i vaskemaskinen til dagen etter. Det var også tilfeller av at ubrukte, fuktige kluter ikke ble tatt ut av rengjøringstrallene - for å så bli benyttet neste dag. Noen svarte også at mikrofiberklutene ble fordelt på rengjøringstrallene i fuktig tilstand, som en klargjøring til dagen etter. Dette er ikke bra. Foruten vekst av mikroorganismer i klutene, kan slik behandling føre til uheldig, sur lukt i klutene. Denne lukten setter seg på flatene og rommene kluten blir benyttet i, noe som ble oppdaget under NS INSTA 800-kontrollen i mediebygget. Slike rutiner er det ikke rom for å slurve med, og jeg stiller meg spørrende til om dette kan ha noe med holdninger eller manglende opplæring å gjøre. Få følger boka Hvis vi skal se alle stedene under ett, svarer 40 prosent riktig i henhold til prosedyren på sitt sted når det kommer til oppbevaring av mikrofiber etter vask. Dette er lavt, selv om også 40 prosent valgte ikke å respondere på dette spørsmålet i spørreundersøkelsen. Sted 2 og 3 skiller seg ut med høyest andel renholdere som svarer riktig i henhold til prosedyre, samtidig som det heller ikke er noen som svarer direkte feil på disse stedene. Mikrofiber med nanosølv Dersom rutiner til oppbevaring ikke blir fulgt, vil det være fornuftig å se etter andre løsninger. Det billigste ville være å få rutiner til oppbevaring av fuktige kluter i kjølerom eller kjøleskap på plass, men dersom dette ikke lar seg gjøre finnes det løsninger på markedet. Det finnes mikrofiberkluter med innsmeltet nanosølv i fibrene, noe som virker selvdesinfiserende. Disse vil derfor tåle å bli oppbevart i romtemperatur i hele 60 timer, uten at det fremkommer vekst av mikroorganismer og sur lukt. Sett i lys av faren for å utvikle resistente mikroorganismer finnes det enkelte motargumenter for denne type kluter. Spesielt betenkelig vil det være på helseinstitusjoner om smittebærende mikroorganismer utvikler resistans som følge av bruk av mikrofiberkluter med nanosølv. Det vil i en slik situasjon fremstå som horribelt at renholderne må benytte seg av «spesialkluter» med denne type bieffekter, fordi de ikke klarer å legge de vanlige mikrofiberklutene kjølig etter vask. Billigkluter På privatmarkedet er det mulig å få kjøpt mikrofiberkluter for en svært billig penge. Ofte er disse klutene baser på bare én type fiber, 100 prosent polyester eller 100 prosent polyamid. Slike kluter vil ikke gi de samme rengjøringsegenskapene som en mikrofiberklut med optimalt blandingsforhold. Ettersom det som gjør mikrofiberklutene best mulig er detaljene i produksjonen, ble jeg overrasket over en studie kunne konkludere med så små forskjeller mellom de ulike leverandørene. Forskjellene viste seg derimot etter flere gangs bruk og vask. Flere typer kluter Samtlige av undersøkelsesstedene hadde flere type kluter, fra minst to ulike leverandører. Det som gikk igjen hos alle stedene jeg besøkte var flanellkluter med løkker, kun et fåtall var med skårede løkker. Et av stedene hadde også ultramikrofiber i non-voven materiale. Til tross for dette, oppgav hele 58 prosent av de spurte at de bare hadde én type klut. Dette kan tyde på at renholderne ser klutene under ett, ved at en mikrofiberklut bare er en mikrofiberklut. Manglende fargekoder Jeg stiller meg spørrende til hvorfor fargekoding av mikrofiberkluter ikke blir benyttet på disse fire stedene. Det har i løpet av min utdanning innen husøkonomi vært stort fokus på dette, og jeg synes det derfor er oppsiktsvekkende å se at dette tilsynelatende ikke er noe som blir praktisert på disse stedene. Fargekoding av mikrofiberkluter kan fungere som en sikkerhet for at de hygieniske egenskapene ved bruk av kluten blir ivaretatt av renholderne. På denne måten vil renholderne få et system som er med på å redusere faren for at kluten ikke blir brukt på en slik måte at den tar med seg mikroorganismer eller annet smuss fra sanitærrom til øvrig inventar. Risikoen ved ikke å bruke fargekodede mikrofiberkluter vil derfor ligge hos renholder, og kan føre til at klutene ikke blir skiftet ut tilstrekkelig. Katrine understreker avslutningsvis: Jeg ønsker ikke å generalisere ut fra de resultatene som fremkommer av min spørreundersøkelse. Til tross for at jeg mener 50 respondenter er et godt utvalg i denne undersøkelsen, er det fortsatt bare 50 mennesker i en veldig stor bransje. Undersøkelsen må derfor anses som en god begynnelse på et interessant tema som med fordel kan bearbeides og forskes videre på. renholdsnytt

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

DRIFTSFORUM 14. SEPT. 2011

DRIFTSFORUM 14. SEPT. 2011 DRIFTSFORUM 14. SEPT. 2011 TEMA; RENHOLD ( MÅ DET NØDVENDIGVIS VÆRE ET RENT HELVETE??) Renholdsbransjen - en mye omtalt og utsatt bransje Har fått stempel av å være en litt rufsete Cowboy bransje Lav status

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor-utdanning Endring fra 2-årig kandidatutdanning (120 studiepoeng) til ba-utdanning (180 studiepoeng)

Detaljer

Vil du jobbe i Flytoget?

Vil du jobbe i Flytoget? Vil du jobbe i Flytoget? 1 Flytoget er en av Norges sterkeste merkevarer og tilbyr et produkt som våre kunder er svært fornøyd med. Selskapet er en attraktiv arbeidsplass og har årlig oppnådd svært gode

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Medarbeiderundersøkelsen 2010 Noen funn Seminar i R5 16.04.10 Jan Lervik, Difi Populasjonen 2591 av 4132 deltok i undersøkelsen 1344 kvinner, 1247 menn 2259 medarbeidere (87%), 332 ledere (13%) Svarprosent:

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Nå er vi lei av å se på!

Nå er vi lei av å se på! Hvorfor skjer det aldri noe nytt med rengjøringsvogner? Vi har år etter år sett hvordan designet på barnevogner har utviklet og endret seg og vi har med misunnelse sett nye innovative, ergonomiske og tøffe

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Nyhet! MIKROFIBERSYSTEM. fra Lilleborg Profesjonell

Nyhet! MIKROFIBERSYSTEM. fra Lilleborg Profesjonell Nyhet! MIKROFIBERSYSTEM fra Lilleborg Profesjonell Vi har gleden av å presentere ditt nye mikrofibersystem! Velg Uniq Mikrofibersystem med Duotex teknologi dersom du er opptatt av: Suverent rengjøringsresultat

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Hvorfor studere FM-bransjen og servicenæringene?

Hvorfor studere FM-bransjen og servicenæringene? Nytt forskningsprogram innen Drifts- og serviceledelse (Facility Management) FM-konferansen 2008 Telenor Expo, Fornebu 16. oktober 2008 av førsteamanuensis Knut Boge Høgskolen i Akershus (HiAk) Hvorfor

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Evy B. Jaksland. Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus

Evy B. Jaksland. Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus Evy B. Jaksland Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus NS-INSTA 800: Første utgave: Oktober 2000 Andre utgave: Juli 2006 Tatt i bruk allerede i 1999 av noen brukere Solgt i ca. 3000 eksemplarer Ny

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Perfekt rengjøring på en enkel måte.

Perfekt rengjøring på en enkel måte. Råd om rengjøring. www.nibu.no Perfekt rengjøring på en enkel måte. Rengjøring av BLANCO kjøkkenvasker. Et skinnende utseende i løpet av kort tid. Hvordan gjøre ren en BLANCO kjøkkenvask. Vasken er den

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen

Styret ved Vestre Viken HF 101/2011 24.11.11 Vedlegg: Ingen Saksfremlegg Medarbeiderundersøkelsen 2011 Orientering om hovedresultater og plan for oppfølging Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 17.11.11 Monica Holmen Skjeldrum 90150919 Saksnr.

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

COACHING I NORSKE VIRKSOMHETER FORMÅL OG OMFANG

COACHING I NORSKE VIRKSOMHETER FORMÅL OG OMFANG COACHING I NORSKE VIRKSOMHETER FORMÅL OG OMFANG Mai 2008 Gro Ladegård 1.amanuensis Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap 1 INNLEDNING Formålet med denne undersøkelsen

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Perfekt rengjøring på en enkel måte.

Perfekt rengjøring på en enkel måte. Råd om rengjøring. www.nibu.no Perfekt rengjøring på en enkel måte. Rengjøring av BLANCO kjøkkenvasker. For mer informasjon: www.nibu.no www.blanco-steelart.no 4373/NO/09-13 BLANCO GmbH + Co KG 2013 Det

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)

28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land) Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

1. Hvordan trives du her hos oss?

1. Hvordan trives du her hos oss? wydfroismk medarbeiderundersøkelse Standardrapport. Hvordan trives du her hos oss? = meget dårlig, = meget godt Generert.. av . Vet jeg hva som forventes av meg i jobben? = i liten grad, = i stor grad.

Detaljer

Utfordringar i reinhaldsyrket

Utfordringar i reinhaldsyrket Utfordringar i reinhaldsyrket Caroline Henriksen, Haugaland HMS-senter Renhold har to sider Renholderens arbeidsmiljø Utsatt for irriterende bakterier og sporer Innånding av støv, gass og aerosoler Andre

Detaljer

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon

Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon HRM Fagansvarlige: Øyvind L. Martinsen, PhD Cathrine Filstad, PhD Institutt for Ledelse og Organisasjon Hva er HRM? Human Resource Management Forvaltning av menneskelige ressurser. Dreier seg om: Menneskelig

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

HIHM MU 2015 STILLING

HIHM MU 2015 STILLING Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet?

Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Er det en sammenheng mellom sykefravær og medarbeidertilfredshet? Sykefravær et samfunnsproblem Forskning Utvikling av sykefraværet hos Tollpost Larvik 2007-2009 Utvikling medarbeidertilfredshet hos Tollpost

Detaljer

Bachelor i Facility Management

Bachelor i Facility Management Bachelor i Facility Management En helt ny utdanning som gir gode arbeidsmuligheter i sterkt voksende bransjer. Studiet åpner dørene til mange velrenommerte masterprogrammer. To valgfrie profesjonsprofiler

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

FM-utdanningene på Kjeller fornyer seg og fortsetter

FM-utdanningene på Kjeller fornyer seg og fortsetter FM-utdanningene på Kjeller fornyer seg og fortsetter Bransjedagen 2014 Kjeller 27. februar Studieleder/Førsteamanuensis Knut Boge Institutt for helse, ernæring og ledelse/facility Management Facility Management

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

D alog o v g er ktøy ktø 2009

D alog o v g er ktøy ktø 2009 Hva er Dialog? Et bedriftsutviklingsprogram for renholdsbedrifter som er godkjent av Ren Utvikling i perioden 2006-2009 Hovedmålet er å fremme utvikling av renholdsbransjen. Dette skjer gjennom å sette

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling Arbeidsgiverpolitikk fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 21. juni 2012 Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverpolitikk er de verdier, holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for og praktiserer

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work

Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Great Place to Work Institute! Fokus på hva de beste gjør bedre! Samler de

Detaljer

Norsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur. Bjørge Stensbøl

Norsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur. Bjørge Stensbøl Norsk Bridgeforbund 21.04.2012 Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur Bjørge Stensbøl Mye handler om kulturen i en organisasjon Organisasjonskultur har en sentral rolle i prestasjonsforbedring og ivaretar

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Serviceledelse i praksis. getleadingedge.no

Serviceledelse i praksis. getleadingedge.no Serviceledelse i praksis getleadingedge.no Henning Friberg Henning Friberg har bred erfaring fra servicebransjen og har blant annet ledet servicebedrifter i inn og utland. Å sikre at serviceleveransen

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Rengjøring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Rengjøring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Rengjøring Rengjøring på tradisjonelt vis er oftest tidkrevende, slitsomt og belastende på ryggen. De fleste av oss står krumbøyd

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag

HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOAs kandidatundersøkelse 2014 sammendrag HiOA utdanner kandidater som raskt kommer ut i jobber som svarer godt til det de er utdannet for. Blant HiOA-kandidatene innen utdanningene allmennlærer, barnevern,

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 30.05.2012 kl. 09.15 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2.ETG. RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Informasjonsark - Intervjuer

Informasjonsark - Intervjuer Informasjonsark - Intervjuer Innledning Et jobbintervju starter ofte med at arbeidsgiver forteller litt om bedriften, avdelingen og den aktuelle jobben. Lytt nøye og ta gjerne notater som du kan bruke

Detaljer

Offentlige tjenester 2015

Offentlige tjenester 2015 EPSI ating Norge om kundetilfredsheten med Offentlige tjenester 2015 Et studiesammendrag EPSI ating www.epsi-rating.com UTDANNINGSLØPET SAMLET SETT Store forskjeller i brukeropplevelsen gjennom utdanningsløpet

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

D alog alo v g erktø erktø 2009

D alog alo v g erktø erktø 2009 Hva er Dialog? Et bedriftsutviklingsprogram for renholdsbedrifter som er godkjent av Ren Utvikling i perioden 2006-2009 Hovedmålet er å fremme utvikling av renholdsbransjen. Dette skjer gjennom å sette

Detaljer