18 RESULTATER FRA FOLKEMØTENE -MØTE NR 4 TINGVOLL

Transkript

1 18 RESULTATER FRA FOLKEMØTENE -MØTE NR 4 TINGVOLL Innhold 18 RESULTATER FRA FOLKEMØTENE -MØTE NR 4 TINGVOLL Gjemnes Flere arealformål OSB I Gjemnes Flere arealformål OSB II Sunndal Badeplass rekreasjon og fiske Tingvoll - Rekreasjon badeplasser og fiskeplasser I Tingvoll - Rekreasjon badeplasser og fiskeplasser II Tingvoll - Rekreasjon badeplasser og fiskeplasser III Tingvoll Kilenøter I Tingvoll Kilenøter II Referat fra Folkemøter - Møte nr 4 i Tingvoll 12 februar Deltakelse Opplegg for folkemøte nr 4 nærmere presisering Orienteringer Prosjektleders: foredrag Spørsmål og diskusjon etter foredraget Arbeidsgrupper

2 18.1 Gjemnes Flere arealformål OSB I. 2

3 18.2 Gjemnes Flere arealformål OSB II 3

4 18.3 Sunndal Badeplass rekreasjon og fiske 4

5 18.4 Tingvoll - Rekreasjon badeplasser og fiskeplasser I 5

6 18.5 Tingvoll - Rekreasjon badeplasser og fiskeplasser II 6

7 18.6 Tingvoll - Rekreasjon badeplasser og fiskeplasser III 7

8 18.7 Tingvoll Kilenøter I 8

9 18.8 Tingvoll Kilenøter II 9

10 18.9 Referat fra Folkemøter - Møte nr 4 i Tingvoll 12 februar 2015 Vertskommune for prosjektet Sjøområder Nordmøre SJØOMRÅDEPLAN NORDMØRE Referat fra Folkemøter mars 2015 Møte nr 4 på Tingvoll Brygge og Fjordhotell 12. februar for Tingvoll, Sunndal, Nesset og Gjemnes kommuner. Møteleder Bjørn Ranheim Slettbakk. Referent Jens-Eric Eliassen 1 Deltakelse Folkemøte nr 4 på Tingvoll Brygge og Fjordhotell, Ting Person Sted/organisasjon/arbeidsgiver 1 Erik Hansen Sp, Kristiansund (leder) 2 Jan Vidar Olavseth Privat 3 Rolf Ruste Normøre grunneier og sjølaksefiskelag 4 Audun Hoem Normøre grunneier og sjølaksefiskelag 5 Unni Støbet Lande Bioforsk 6 Tove Hundset Privat 7 Johannes Roaldset Privat 8 Ola Almvik Privat 9 Odd Steinar Bjerkeset Gjemnes Kommune 10 Roar Halle Privat 11 Einar Heggset Privat 12 Bård Vassli Privat 13 Maritta B. Ohrstrand Sp Bystyret i Kristiansund 14 Nils Fløystad Normøre grunneier og sjølaksefiskelag 15 Svein Haugen Norges Jeger og Fisk, avd M&R 16 Gunnar Olav Furu Sunndal Kommune 17 Olav Inge Hoem Gjemnes Kommune 18 Bjørn Sæther Sunndal Kommune 19 Peder Hanem Aasprong Tingvoll Kommune 20 Bjørn Ranheim Slettbakk Tingvoll Kommune 21 Jens-Eric Eliassen Tingvoll Kommune/Orkide 2 Opplegg for folkemøte nr 4 nærmere presisering 10

11 AGENDA Opplegg for møtet og møtets varighet. (Jeg er referent). ORIENTERINGER OG FOREDRAG Møteleder Olaug Haugen introduserer om sjøområdeplan Nordmøre og om Tingvoll kommune (inntil 5 minutter). Nesset kommune orienterer (inntil 5 minutt) Gjemnes kommune orienterer (inntil 5 minutt) Sunndal kommune orienterer (inntil 5 minutt) Jeg holder foredrag (25 minutter) + spørsmål undervegs og etter foredrag (5-10 minutter) ARBEIDSGRUPPER Møteleder orienterer om arbeidet i arbeidsgruppene (inntil 5 minutt) Vi ber folk velge arbeidsgrupper som tar for seg ulike temaer der hensikten er å få tegnet noe ned på kart. Fysisk plassering av arbeidsgruppene i eller i umiddelbar nærhet til møterommet. Møteleder går gjennom dette. Pause med kaffe / te (tas samtidig med at gruppene etablerer seg for å spare tid). Tingvoll Brygge lager opplegg for kaffe/te for personer + kake/kjeks. Temaer for arbeidsgrupper (eksempler): Max 40 minutter pr gruppe. Arbeidsgruppe 1: Næring (Fiskeri, oppdrett, sjøbasert industri, kaier, havner) Arbeidsgruppe 2: Fritidsliv og turisme (Sjøbasert turisme, friluftsliv, fritidsfiske, fritidsferdsel, fritidsbåthavner) Arbeidsgruppe 3: Villfisk (Vill-laks, vill sjøørret, nasjonale laksefjorder og nasjonale lakseelver) En person pr gruppe oppsummerer for sin gruppe (max 10 minutter) tilsammen 30 minutter for 3 grupper. Møteslutt og vel hjem! 3 Orienteringer Peder Hanem Aasprong, Tingvoll Kommune innledet om bakgrunnen for Sjøområdeplan Nordmøre som ble vedtatt i Orkide fordi arbeidet med planen skal: skaffe tilveie et kunnskapsgrunnlag for beslutninger om sjøarealer ta hensyn til de mange aspektene som er involvert i sjøarealer bidra til en enklere og oversiktlig forvaltning Tingvoll kommune er vertskommune og prosjektleder er lokalisert her. Aasprong fortalte også om kommunens eksisterende sjøområdeplan. Bjørn Ranheim Slettbakk orienterte om det praktiske i møtet. Olav Inge Hoem, Gjemnes kommune orienterte om: akvakultur startet tidlig i Gjemnes (1980-tallet) og det er satt opp avgrensede områder for det det er flere virksomme lokaliteter i Tingvollfjorden, det er mindre ellers i kommunen, men A-områder finnes, bla en liten lokalitet for torsk ved Gjemnessundbrua 2 lokaliteter langs Storlandet (ikke aktive) Jelkreem en lokalitet (ikke aktiv) Gunnar Olav Furu, Sunndal kommune ved la frem en powerpoint presentasjon. 11

12 12

13 Sunndal kommune har eierskap til to fjorder i) innerste del av Halsafjorden (del av Todalsfjorden og Ålvundfjorden) og ii) Innerste del av Tingvollfjorden, dvs Sunndalsfjorden. Begge fjorder er Nasjonale laksefjorder og Driva er en stor og nasjonal lakseelv. Dessverre har Driva Gyro. Oppdrett av laks startet meget tidlig i Sunndalsfjorden ved Flåøya. Sunndal har et A-område i Todalsfjorden, men ikke for anadrom fisk. 13

14 Nofima på Sunndalsøra har nå satt i gang et større prosjekt for å forske på lukkede oppdrettsanlegg. 14

15 4 Prosjektleders: foredrag Jens-Eric Eliassen viste 30 powepoint-plansjer i foredraget med innhold som vist under: 5 Spørsmål og diskusjon etter foredraget A) Etter Eliassens foredrag kom det en del kommentarer og spørsmål, disse er forsøkt referert under her. B) Etter at arbeidsgruppene var ferdige kom det opp noen avsluttende kommentarer fra hver gruppe. Disse er også lagt inn under her. Nils Fløystad sier at i) han driver med fiske etter vill-laks med kilenot. ii) Det er svært kort fisketid for dette typen fiske og vi trenger betydeli g med arealer for å sette fortøyningene. iii) Fokuser på Sjøørreten i både Halsa- og Tingvollsfjordene. iv) I arbeidsgruppen plottet vi inn plasseringene av kilenot på kartet de 5 siste år. v) Ga et eksempel på at et oppdrettsanlegg ble plassert på et gytefelt for torsk. De protesterte men fikk ikke medhold. vi) Jeg ønsker at grensene for de to Nasjonale vill-laksefjordene må utvides til hhv Krifast og Magnilden. vii) Vi er ikke i mot oppdrett, men vi er imot at oppdrett gir direkte negative påvirkninger på villlaks og vill sjøørret, som lakselus og rømminger, der oppdrettsfisken gyter i elvene. Det må ikke deles ut flere oppdrettskonsesjoner slik som det er nå. Svein Haugen i) Er veldig bekymret før sjøørretbestanden i Driva. Fisket er nå nede i 700 tonn fra 5-10 tonn tidligere. Ill-sjøørret beiter i hele sunndals- og Tingvollfjorden ut til Karihavet. I samme område er det mange merder med oppdrettsfisk. 15

16 ii) iii) iv) Det er lakselus fra oppdrettsanleggene som påfører vill-ørreten lakselus. Vill-sjøørreten dør av dette. Dette følger ikke akkurat pålegget fra stat/fylke mht bærekraftighet og regimet må endres. Dette r et biologisk, økologisk og økonomisk problem. Sjøørretens vandringer og lakselus må undersøkes bedre både for Halsa- og Tingvollsfjordene. Næringslivet som er basert på elvefisket i Sunndal, Surnadal og Rindal lider pga forvaltningene av sjøområdene med så mye ikke bærekraftig oppdrett. Tidligere var det 8 campingplasser i Sunndal, og disse var godt belagt med gjester i de tre månedene som det var lov og fiske laks og sjøørret. Det er beregnet ca 2000 overnattingsdøgn i denne perioden/år. Dette bør nevnes i sjøområdeplanen. v) Nofima bør samarbeide med oppdrettsanleggene i Tingvoll- og Halsafjorden for å utvikle lukkede anlegg. Jan Vidar Olafseth om: i) fosfor relatert til oppdrett. Det vil bli stor mangel på dette. ii) Oppdrett må tas fra sjø til land for å hindre lus og rømming. iii) Oppdretsbedriftene bør samarbeide med Tingvoll Gard. Erik Hansen viste bilder av store mengder lakselus på laks/ørret Gunnar Olav Furu i)turistnæringen har et potensiale for å kunne øke mot sjø. ii) Fremtidens oppdrett bør gå mot lukkede anlegg for å hindre den negative påvirkningen på villfisken. iv) Vi bør vurdere å kunne fjerne (A)-arealer fra sjøområdeplanene for å kunne lage større arealer for de nasjonale laksefjordene for minke presser fra lakselus på villfisken. Odd Steinar Bjerkeset Fritidsliv mot sjø vil bli viktigere med tiden, dette må tas inn i sjøområdeplanene. 6 Arbeidsgrupper Folk fordelte seg på tre arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe 1: Næring Arbeidsgruppe 2: Fritidsliv og turisme Arbeidsgruppe 3: Villfisk ** 6.1 Spørsmål til Arbeidsgruppene Gr 1 Næring: Gruppeveileder Gunnar Olav Furu Kom gjerne med innspill på dagens og fremtidige næringsaktiviteter som kan plottes inn på kartet eller være relevant for denne Sjøområdeplanen. Plott inn bedrifter med nær tilknytning til sjø/avhengig av sjø. Er det arealer (A) som kan tas ut av planen? Begrunnes! Gr 2 Fritidsliv og turisme: Gruppeveileder ingen Plott inn dagens eller fremtidige anlegg/aktivitet i sjø som f.eks kajakkområde, badestrand eller rekreasjonsområde Plott inn dagens eller fremtidige anleggsaktiviteter som fritidsfiskefelter, småbåthavner og fiskerihavner Plott inn arealer der du synes det er uheldig at det forekommer/lagt til rette for oppdrett. Områder som er interessant til turistformål. Gr 3: Vill-fisk: Gruppeveileder Olav Inge Hoem Eventuelle tiltak i sjø for å fremme bestandene av vill-fisk. 16

17 Marker på kartet om du vil synes det er uheldig at oppdrettsanlegg finnes kan en fjerning av anlegg bidra til å få bedre forhold for vill-laks og vill sjøørret. Bør grensene for nasjonale laksefjorder være som i dag eller bør de endres? Plott inn på kart fiskeplasser i sjø for vill-fisk (både vill-laks, sjøørret og andre fiskeslag). Både fra land og i båt. Inkludert kilenot. Etter at arbeidsgruppene var avsluttet ble det en foretatt en oppsummering av en person fra hver gruppe: Arbeidsgruppe 1: Næring v/ Gunnar Olav Furu Arbeidsgruppe 2: Fritidsliv og turisme v/ Hogne Frydenlund Arbeidsgruppe 3: Villfisk v/ Olav Inge Hoem. Til slutt kom det noen avsluttende kommentarer fra hver gruppe. Disse er lagt inn i spørsmål og kommentarer etter Eliassens foredrag. Eliassen takket alle for bidrag og for god møtekultur. Møtet sluttet her. 17