STRENGERE KRAV FOR BANKENE HVA ER KONSEKVENSENE?

Transkript

1 STRENGERE KRAV FOR BANKENE HVA ER KONSEKVENSENE? Knutepunkt Wien adm. direktør Idar Kreutzer Finans Norge Wien, 16. oktober 2013

2 USA, Europa og Kina USA Veksten har fått fotfeste Fortsatt svært stimulerende pengepolitikk, men finanspolitisk usikkerhet Tegn til bedring i boligmarkedet Eurosonen Kina Bunnen nådd? Bedret konkurranseevne i sør og reduserte underskudd på driftsbalansen Fortsatt store ubalanser og høy arbeidsledighet Svak vekst i i-landene påvirker også Kina Rebalansering av økonomien Reduserer sannsynligheten for hard landing

3 Dempet aktivitet og svakere utsikter for norsk økonomi Arbeidsledigheten har økt noe Lavere forventet produksjonsvekst i enkelte næringer Svakere prisutvikling i boligmarkedet, lavere gjeldsvekst Privat forbruk utvikler seg svakt Norges Bank anslår at aktiviteten i økonomien blir lavere enn normalnivået fremover Kilde: Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/

4 Hva driver boligprisene? Inntektsvekst ser ut til å kunne forklare mye 700 Nominell og reell boligpris = Nominell boligpris Deflatert med KPI Deflatert med disponibel inntekt Kilde: EFF, Finn.no, Eiendomsverdi og Statistisk sentralbyrå

5 Hva driver inntektsveksten? Underliggende makrovariable forklarer mye, men de kan snu! Bytteforholdet mot utlandet. 2000= Q1-2012Q4 Husholdningenes gjeldsbelastning. Gjeld som andel av disponibel inntekt, %. 1990Q1-2012Q4 250, Eksportpriser/ Importpriser 1990:01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01: :01:00 Percent 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Husholdningenes gjeld/ disp. inntekt Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Norges Bank Høy oljepris Lønnsvekst Boligprisvekst Økt gjeldsbelastning

6 Næringseiendom 200,00 Realpriser på næringseiendom.* 1998=100. Q Q Årlig vekst i leiepriser i investeringseiendom. Prosent 180,00 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0, Kilde: Norges Bank *salgpriser på kontorlokaler i Oslo, deflatert med BNP-deflatoren (Fastlands-BNP) Kilde: Norges Bank

7 Myndighetenes bekymring 250,00 200,00 Husholdningenes gjeldsbelastning*. Prosent. Q1988-Q42012 Markert vekst i samlet gjeldsbelastning 2000: 125 prosent 2012: 200 prosent 150,00 100,00 50,00 0, *Lånegjeld i husholdningene som andel av disponibel inntekt Kilde: Norges Bank Gjeld 2 ganger disponibel inntekt ( 1,3 ganger bruttoinntekt). Ikke veldig høyt for gjennomsnittshusholdningen. Bekymringen knytter seg til høy gjeldsbelastning i en del husholdningsgrupper

8 Løsningen er å begrense kreditt? Norske myndigheter har strammet inn krav til boliglånskundenes egenkapital, har vedtatt førtidig innføring av strengere kapitalkrav, har bebudet førtidig innføring av likviditetskrav, vurderer økte egenkapitalkrav for bankenes boligutlån og vurderer begrensninger på bankenes mulighet til å finansiere boliglån med OMF Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å styrke kapitalkrav for banker og innføre de nye kapital- og likviditetskravene fra EU og Baselkomiteen raskere enn tidplanen i Basel III og i EU-kommisjonens forslag til regler

9 Strengere kapitalkrav i Norge 20 Prosent. Opptrapping frem til 1. juli ,5 VI 2,5 1,0 VI V 2,5 2,0 VI V Maksimal motsyklisk buffer Systemviktighetsbuffer ,0 3,0 3,0 3,0 IV IV IV IV 2,5 2,5 2,5 2,5 III III III III Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer 6 4 4,6 II 3,5 3,5 3,5 3,5 II II II II Annen ansvarlig kapital 2 0 3,4 I Tidligere minstekrav 4,5 4,5 4,5 4,5 I I I I Minstekrav til ren kjernekapital 1. juli juli juli juli 2016 Kilder: Finansdepartementet og Norges Bank

10 Krisehåndteringsdirektivet (RRD) Bail-in nytt verktøy ved avvikling av banker Formålet er å beskytte offentlige midler (skattebetalere) når banker får problemer Usikrede kreditorer kan bli utsatt for nedskrivning av gjeld og/eller konvertering til egenkapital Minimumskrav til kvalifiserte bail-in -forpliktelser Innskuddspreferanse (innskytere er de siste til å ta tap) Trolig store konsekvenser for prising av kapital Opprettelse av bankavviklingsfond Finansiert av landets banker (årlig avgift) Skal bidra med kapital når banker avvikles

11 Ny bankregulering - hva blir konsekvensene? Norsk banknæring er liten, solid og preget av mangfold! Nye rammevilkår Bankene som finansieringskilde for norsk næringsliv Internasjonal konkurranse og avhengighet av internasjonale kapitalmarkeder

12 Banknæringen i Norge er ikke stor 700 Bankkonsern. Totale eiendeler som andel av BNP. Prosent Kilder: Sveriges Riksbank, Finanstilsynet, SSB

13 Markedsstruktur Øvrige forretningsbanker 3 % Brutto utlån personmarked Norske banker*. Forvaltningskapital per bank og sektorgjennomsnitt**. NOK mill Terra-Gruppen 9 % Øvrige sparebanker 14 % DNB Bank 32 % SpareBank 1- alliansen 19 % Source:Norges Bank Filialer av utenlandske banker 10 % Datterbanker av utenlandske banker 13 % Kilde: Bankenes Sikringsfonds database *Norske banker og utenlandske datterbanker. Filialer av utenlandske banker ikke inkludert. **DNB Bank og Nordea Bank Norge er ikke inkludert i søylediagrammet, men inngår i sektorgjennomsnittet Per var FVK i DNB og Nordea NOK mrd.og 512 NOK mrd. (morbank)

14 Utlån fra banker og kredittforetak Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner M M M M M M M07 Alle næringer Tegn til nedbygging av lån til næringslivet M M M M07 Omsetning og drift av fast eiendom Utlånene til næringseiendom har flatet ut

15 Utlån fra banker og kredittforetak Kreditt til ulike næringer. Ukorrigerte nivåtall fra SSB. Millioner kroner M M M M07 Tjenesteyting Utenriks sjøfart og rørtransport og bygging av skip og båter Bygg og anleggsvirksom het M M M M07 Kraft og vannforsyning Jordbruk og skogbruk Fiske, fangst, fiskeoppdrett og klekkerier Transport og kommunikasjon Varehandel og reparasjon av motorvogn Industri og bergverksdrift Olje og gass Hotell og restaurant M M M M M M M M

16 Næringslivets syn på kredittilgang Tall fra NHOs økonomibarometer 3. kvartal 2013 Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Prosentandel som svarer ja Forretningsmessige tjenester Bygg og anlegg NHO total Reiseliv Samlet sett svarer 1 av 4 NHO-bedrifter ja Av reiselivsbedriftene svarer 1 av 3 ja 5 Industri 0 1. kv kv kv kv kv kv kv

17 Kredittskvis i Europas pereferi Kilde: Financial Times, 11.okt

18 Faktisk kredittvekst Tall fra Statistisk sentralbyrås K2-statistikk Tolvmånedersvekst i K2-kreditt til ikke-finansielle foretak, basert på ukorrigerte beholdningstall. Prosent Norske bedrifter låner stadig mer i verdipapirmarkedene M M M M M M08 Tilnærmet nullvekst i bankenes utlån til næringslivet Obligasjons- og sertifikatgjeld Banker og kredittforetak

19 Strengere krav slår ut i priser Bakgrunnen er å styrke bankens egenkapital, i tråd med signaler fra myndighetene om skjerpede rammevilkår for norske banker

20 Konsekvensene akseptert?

21 Noen forstår sammenhengene Det vil jo kunne dempe oppgangen i boligmarkedet og samtidig øke overskuddet - og gjøre det mulig å styrke egenkapitalen

22 Finansieringen av norsk næringsliv. Vi ser at Bankene melder at de har strammet inn på utlånspraksisen, særlig overfor næringseiendom Næringslivet melder om redusert kredittilgang Tall fra SSB viser ingen vekst i bankenes utlån til bedriftene, og nedbygging av eksponeringer overfor flere næringer Tilpasning til strengere kapitalkrav er bankenes hovedforklaring på lavere utlånskapasitet Bør kapitalkravene skjerpes mer enn det som allerede er varslet?

23 Ytterligere skjerpelser vil trolig komme motsyklisk kapitalbuffer Samlet kreditt til Fastlands-Norge som andel av BNP for Fastlands-Norge. Avvik fra trend. prosent 30,00 20,00 10,00 Nøkkelindikator for Norges Bank 30,00 20,00 10,00 øvre terskelverdi Forskjell på norske og internasjonale retningslinjer 0,00-10,00-20,00-30,00 Baselkomiteens anbefaling ,00-10,00-20,00-30,00 nedre terskelverdi Kan bety en ekstrakostnad for norske banker på mer enn 30 milliarder kroner! Kilde: Norges Bank, PPR 3/

24 Grunn til bekymring Kilde: Oliver Wyman rapport (2013)

25 The shape of things to come Noen spådommer 1 New competitive structures slow to emerge 2 Increasing role of non-banks in financing 3 Deleveraging likely to accelerate 4 Smooth withdrawal of public capital and funding 5 Improving returns and valuation 6 Utility banking increasingly attractive 7 Sharper operating models will emerge 8 Better customer service

26 Hovedutfordringer for europeiske banker i 2014 Banker står ovenfor tre hovedutfordringer i tiden fremover: Choosing between bond-like or an equity-like strategy Getting deleveraging and decoupling right Channeling investment

27 Nye rammevilkår Den store utfordringen As is frequently the case with financial regulation that follows a broad market collapse, the risk is that the new restrictions, while sensible on paper, would come too late and have adverse, unintended consequences. 1. mars

28 Takk for oppmerksomheten!