Sak: Oppdatert analyse kritisk gjennomgang av beslutningsforutsetningene for nytt badeanlegg i Drammen

Transkript

1 NOTAT Fra: Brager Rådgivning AS v/runar Bakke Til: Rådmannen i Drammen Dato: 13. april 2004 Sak: Oppdatert analyse kritisk gjennomgang av beslutningsforutsetningene for nytt badeanlegg i Drammen 1 KORT BAKGRUNN Gjennomgangen baserer seg i stor grad på tidligere utredninger og analyser. Forutsetningene er gjennomgått på de områdene som i spesiell grad kan påvirke beslutningsgrunnlaget og konsentreres om besøkstall og billettpriser. Spesielt viktig er besøkstallet fordi et badeanlegg har en svært stor andel faste utgifter. De økonomiske resultatene blir dermed i hovedsak et spørsmål om antall besøkende. 2 GRUNNLAGSINFORMASJON 2.1 Besøksutvikling Drammensbadet Drammensbadet har de siste årene hatt følgende besøksutvikling: år Sentralbadet Marienlystbadet Sum besøk Gjennomsnitt Tabell 1: Oversikt over besøkstallene på Drammensbadene Dette gir et gjennomsnitt på ca enkeltbesøkende pr år. Enkeltbesøkende er alle som betaler for hvert besøk eller som har forskjellige typer kort gjeldende for en definert periode. Tallene er ikke eksakte fordi en del gruppebesøk mangler i anslagene. Dersom man ser bort fra 1998-besøket, er gjennomsnittlig besøk på ca besøkende pr år. 2.2 Tidligere forutsetninger De grunnleggende forutsetningene for beregningene knyttet til nytt bad i Drammen er utarbeidet av Reiselivsrådgivning as. Dette gjelder både badenes fysiske omfang, innhold og Fil: DOC Side 1 av

2 anslag på besøk, priser og investeringskostnader. Konsulentfirmaet har ikke gjort noen beregninger på driftskostnader. Her har Drammen kommune selv gjort en gjennomgang for å beregne nødvendig personellbehov samt kostnader forbundet med driften. Mye av disse anslagene er gjort sammen med eksterne rådgivere. De forutsetninger som ligger til grunn for de senere vurderinger er presentert slik i rapporten fra Reiselivsrådgivning as: Område Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Tilbud/fysisk anlegg gulvflate 5641 m m m 2 vannflate 850 m m m 2 svømmebasseng 25 meter * 20 meter 25 meter * 20 meter 50 meter * 21 meter stupebasseng 10,6 meter * 12,5 meter 10,6 meter * 12,5 meter Del av svømmebasseng varmebasseng 12,5 meter* 10 meter 12,5 meter* 10 meter med 12,5 meter* 10 meter med andre basseng Barnebasseng og boblebad bunn som kan heves/senkes Barnebasseng, boblebad, ekstra boblebad, motstrømskanal, sklie, motstrømsanlegg bunn som kan heves/senkes Som alt 2 samt bølgebasseng Investeringskostnad i mill kr mill kr mill kr 2001-priser Anslag besøk Enkeltbesøk Grupper Pris pr besøkende 2001-priser Voksen Barn Grupper Tilleggssalg pr besøkende priser Tabell 2: Oversikt over forutsetningene for alternative badeløsninger 3 GJENNOMGANG AV FORUT SETNINGENE OM BESØK I eget vedlegg er det presentert de detaljerte beregningene Reiselivsrådgivning as har gjort for å beregne et stabilt besøkstall fra badets nedslagsfelt. Det understrekes at beregningene er gjort med utgangspunkt i en situasjon hvor nyhetens interesse for anlegget har lagt seg. Beregningene forutsetter at besøket vil være en funksjon av det tilbudet anlegget vil ha. Dette betyr at jo bedre tilbud jo flere besøkende og at jo bedre tilbud jo lenger vil publikum være villig til å reise for å besøke anlegget. Samtidig er det lagt til grunn at et bedre tilbud rettferdiggjør en høyere pris. Dagens anlegg har i hovedsak besøk fra Drammen og kommunene rundt: Lier, Røyken, Hurum, N. Eiker, Ø. Eiker, Sande og Svelvik. Også bosatte i andre kommuner besøker anlegget. Men man har i dag ikke noen oversikt eller undersøkelse som viser hvor besøkende er bosatt og dermed heller ikke noe grunnlag for å vurdere reisevilligheten for å kunne besøke badet. Det foreligger heller ikke noen markedsanalyse, dvs noen kvalifisert undersøkelse, som kan gi utfyllende vurderinger på dette området verken hva gjelder dagens bad eller et nytt bad på Marienlyst. Fil: DOC Side 2 av

3 Anslagene på besøk legger til grunn at besøk vil komme fra i alt 25 kommuner. Yttergrensene er Tønsberg, Notodden, Rollag, Sigdal, Krødsherad, Ringerike, Bærum og Hurum. Dersom det defineres et kjerneområde med kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum, N. Eiker, Ø. Eiker, Sande og Svelvik kan følgende beregning vises hva gjelder enkeltbesøk: Område Dagens besøk Alt 1 Alt 2 Alt 3 Kjerneområde Øvrige kommuner Sum pluss grupper Turistbesøk Totalt De mer perifere kommunene er del av Øvrige kommuner og omfatter Kommune alt 1 alt 2 alt 3 Kongsberg Rollag Sigdal Krødsherad Ringerike Bærum Borre Tønsberg Notodden Sum Tabell 3: Forutsetninger besøksprognose fordelt på enkelte kommuner I tillegg til disse anslagene kommer gruppebesøkende som i hovedsak kommer fra kjerneområdet. Alternativ 1 har et tilbud som tilsvarer dagens badetilbud, dog med en høyere standard på selve infrastrukturen. Forutsatt besøkstall tilsvarer omtrent dagens besøkstall. For alternativ 2 og alternativ 3 er det lagt til grunn samme besøkstall fra de mer perifere kommunene. De besøksmessige konsekvensene av å bygge alternativ 3 i stedet for alternativ 2 er derfor beregnet å gi mer besøk fra kjerneområdet (høyere frekvens) og ikke en større interesse fra publikum i det mer perifere området. Besøk fra de perifere kommunene antas å utgjøre vel 10 % av det beregnede totale besøkstall. En mer konservativ tilnærming til en slik besøksanalyse vil tilsi at man ser bort fra et beregnet besøk fra disse kommunene. Det er forholdsvis lang reisevei og med flere konkurrerende tilbud kan dette besøksanslaget vurderes å være for høyt. En regulering av mulig besøkstall er derfor ikke urimelig. Et stabilt besøkstall baseres på besøket fra kjerneområdet. Besøk fra øvrige områder vurderes som en ren tilleggsgevinst og vil med andre ord redusere den økonomiske risikoen. Fil: DOC Side 3 av

4 Det er få nye badeanlegg det er naturlig å sammenligne med for å vurdere effekten av ny standard og nytt tilbud. Det er innhentet informasjon fra PIR-badet i Trondheim som viser at etter to års drift er besøkstallet på badene i Trondheim netto ca 30 % høyere enn før badet ble bygget. En slik økning er det grunn til å anta skyldes standarden på et nytt bad. Basert på følgende forutsetninger er det laget følgende justerte prognose for badebesøk: Besøket fra fjerne kommuner medregnes ikke i anslaget Besøket fra kjerneområdet reguleres opp med 20 prosent for alternativ 3 sammenlignet med dagens besøk. For de øvrige alternativene justeres anslått besøk noe lavere. Et besøksestimat basert på disse forutsetningene kan derfor være følgende: Område Dagens besøk Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Kjerneområde Øvrige kommuner Sum enkeltbesøkende Grupper Ikke tall Totalt besøkstall Tabell 4: Nye forutsetninger om besøkstall Som et normtall er det lagt til grunn at man vil få besøkende i et nytt badeanlegg etter alternativ 2 og besøkende etter alternativ 3. Dette er et konservativt anslag det bør være svært realistisk å kunne nå. Samtidig er muligheten for å kunne nå høyere besøkstall innen rekkevidde. Spesielt vil det unike ved det planlagte badet kunne trekke besøkende. Dette badet vil være det eneste større badeanlegget på Østlandet med klorfritt svømmeanlegg. 4 ENHETSPRISER De prisforutsetningene som Reiselivsrådgivning as har lagt til grunn er som følger (tall for 2001): alternativ 1 alternativ 2 alternativ 3 Billettpris pr enkeltbesøk Voksen 75,00 80,00 85,00 Barn 45,00 50,00 55,00 Pr besøkende i grupper 15,00 20,00 25,00 Tilleggssalg pr besøkende (brutto) 25,00 30,00 Tabell 5: Forutsatte billettpriser og tilleggssalg pr besøkende 35,00 Tilleggssalget er hva den enkelte besøkende bruker i tillegg til selve badebilletten. Dette kan være mat, solbehandling, velværetilbud osv. De oppgitte billettprisene er gjennomsnittpriser. Det finnes mange forskjellige priskonstruksjoner for badebesøk; periodekort, tillegg for helger og høytider, varierende pris Fil: DOC Side 4 av

5 over dagen (dvs utnytte rolige perioder) og etter alder, kombinasjonsbilletter for flere tilbud osv. Gjennomsnittspriser pr besøkende blir i tillegg en funksjon av besøkssammensetningen. De prisforutsetningene Reiselivsrådgivning har lagt til grunn gir en gjennomsnittspris for enkeltbesøk på noe over kr 70,- for alternativ 3. Dagens enhetspriser (priser for 2003) på Drammensbadet er følgende: Voksen Barn Pensjonister Sentralbadet Kr 50,- Kr 30,- Kr 30,- Sentralbadet A-avd Kr 70,- Kr 70,- Kr 70,- Marienlystbadet Kr 50,- Kr 50,- Kr 50,- Tabell 6 : Prisstruktur på Drammensbadet 2003 Lør-, søn- og hellig/høytidsdager har et påslag på kr 5,- pr besøkende. Dette gir et gjennomsnitt på omtrent kr 50,- pr besøkende. Det er også innhentet priser fra to badeanlegg (PIR-badet i Trondheim og Østfoldbadet i Askim) med tilbud tilsvarende tilbudet i Marienlystbadets alternativ 3. Disse to badene har følgende prisstruktur for 2004: PIR-badet Østfoldbadet Man - Fre Lør - Søn Man - Fre Lør - Søn Pensjonister 75,- 90,- 75,- 90,- Voksen 95,- 115,- 90,- 105,- Ungdom 75,- 95,- 75,- 90,- Barn 60,- 75,- 65,- 80,- Tabell 7: Prisstruktur på PIR-badet og Østfoldbadet i 2004 Disse to badene har et høyere prisnivå enn hva som er lagt til grunn i beregningene for nytt bad i Drammen. Det kan derfor være nærliggende å vurdere en oppjustering av prisnivået i forhold til tidligere vurderinger. Litt avhengig av forutsetninger gir prisene på disse to badene et gjennomsnittlig prisnivå på mellom kr 80,- til kr 90,- pr enkeltbesøk. Et riktig prisnivå for nytt bad på Marienlyst må nødvendigvis baseres på skjønn samtidig som det må gjøres vurderinger på sammenhengen mellom prisnivå og besøk. I sine anslag har Reiselivsrådgivning as tatt utgangspunkt i hypotesen om at publikum er villig til å betale for et bedre tilbud. Men rapporten tar ikke opp i seg spørsmålet om priselastisitet, dvs om en høyere pris vil medføre et lavere besøk. Det kan være et teoretisk grunnlag for å kunne hevde at badebesøk kan være forholdsvis følsom overfor endringer i badeprisen. Samtidig er det grunn til å anta at dette ikke vil være stabilt over hele prisområdet, dvs at effekten vil være større om prisen går opp fra kr 85,- til kr 100,- enn fra kr 70,- til kr 85,-. Effekten kan også variere sterkt fra målgruppe til målgruppe. Å trekke inn slike effekter er derfor komplisert og er heller ikke nærmere vurdert. En prisøkning fra dagens gjennomsnittsnivå på omtrent kr 50 til kr 80 (dvs 60 %) kan bety negative effekter på besøket. Det anbefales derfor å benytte et gjennomsnittlig billettnivå på Fil: DOC Side 5 av

6 kr 70,- i de økonomiske beregningene. Over tid vil det imidlertid være aktuelt å teste ut betalingsvilligheten for å tilpasse både prisnivå og prisprofil for å optimalisere inntektene. En annen del av billettinntektene er å prisdifferensiere basert på det tilbudet hver enkelt besøkende ønsker å benytte. Spesielle tilbud er trimavdeling og velværeavdeling eller andre spesialtilpassede tilbud med til dels høyere standard. Slik prisdifferensiering er i liten grad behandlet i tidligere forutsetninger. I de reviderte beregningene er det lagt til grunn at 400 m 2 arealer disponeres til Spa-anlegg, trim og velvære etc. Det er lagt til grunn at dette arealet har et inntektsgrunnlag som rettferdiggjør en arealpris på kr 1000,- pr m 2 pr år. I tillegg til prisdifferensiering etter tilbud vil også prisdifferensiering etter belastning i anlegget være aktuelt. Dette brukes også i dag ved at helger har en høyere pris enn på hverdager. Dette sammen med bruk av kortsystemer gjør det nødvendig med en gjennomgang av prisstruktur både for å sikre høyest mulig inntekter og for å få en hensiktsmessig prisprofil. Tilleggssalget er en annen sentral del av inntektene. Det er forutsatt at hver besøkende kjøper spesielle varer og tjenester i forbindelse med sitt badebesøk. Det er videre forutsatt at beløpets størrelse er knyttet til alternativ, dvs at betalingsvilligheten øker med tilbudets innhold. Begrunnelsen er at den besøkende bruker lengre tid på badet jo bedre tilbudet er. I sin rapport har Reiselivsrådgivning as brukt bruttotall (dvs omsetning til besøkende) i sine anslag. Tilleggssalgets andel av de totale inntektene må derfor korrigeres for inngående ressursbruk for å beregne det netto inntektsbidraget. Som et normtall bør det legges til grunn at tilleggssalget pr besøkende er kr 25,-. Av dette er 64 % antatt å være innkjøpskostnader for varer. 5 PERSONELLBRUK I tillegg til kapitalkostnadene er det personellkostnader som er den sentrale utgiftsposten. Beregning av personellkostnadene er basert på Badets åpningstider både dager over året og antall timer den enkelte dag Nødvendig bemanning på de forskjellige stedene i anlegget for å sikre nødvendig sikkerhet og publikumstilfredshet Dekning av nødvendig fravær (sykdom, opplæring, interne møter, ferie osv) Forutsatt lønnsnivå med tillegg av pensjon, arbeidsgiveravgift, feriegodtgjøresle, skifttillegg osv. På denne bakgrunnen er det beregnet et bemanningsbehov på ca 31 årsverk. Dette inkluderer all betjening i anlegget inklusive nødvendige vikarer ved fravær. Årskostnaden er beregnet til 11,6 mill kr. En gjennomgang av disse forutsetningene gir ikke grunnlag for å vurdere en lavere bemanning. Fil: DOC Side 6 av

7 Vedlegg: Oversikt over tidligere beregninger besøkstall Kommune Reiselivsrådgivning as 2001 alternativ 1 alternativ 2 alternativ 3 Innbyggertall 2001 Frekvens Besøkende Frekvens Besøkende Frekvens Besøkende Drammen , , , Nedre Eiker , , , Lier , , , Røyken , , , Øvre Eiker , , , Sande , , , Svelvik , , , Hurum , , , Sum , , , Hof , , , Kongsberg , , , Modum , , Hole , , Flesberg , , Ringerike , , Asker , , Bærum , , Krødsherad , , Sigdal , , Rollag , , Notodden , , Holmestrand , , Ramnes , , Våle , , Borre , , Tønsberg , , Sum , , , Totalt , , , Turister , , , Sum totalt , , , Fil: DOC Side 7 av