Strategiplan for trafikksikkerhet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategiplan for trafikksikkerhet"

Transkript

1 Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og formål Planprofil Organisering av planprosessen Visjoner og mål Nullvisjonen Mål Ulykkessituasjonen Ulykkesutvikling Utsatte trafikantgrupper Alders- og kjønnsfordeling Når skjer ulykkene Vær- og føreforhold Ulykkessituasjonen i kommunene Planleggings- og samordningstiltak Samordning mellom politisk og administrativt nivå Oppfølgning av kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Samordnet areal- og transportplanlegging ATP Trafikksikkerhet og folkehelse Trafikksikkerhet i kollektivtransporten Samordning i forhold til andre aktører Informasjon og opplæring Informasjon og opplæring barnehage, skole og ungdom Informasjon og opplæringsarbeid i kommunene Føreropplæring Kampanjer og aksjoner Kontrolltiltak Politiets kontrollinnstas Vegvesenets kontrollinnsats Tiltak i vei- og trafikkmiljø Tematiske føringer for region sør Tiltak innen veg- og trafikksystemet Fartsgrenser Skoleveier Sykkelsatsing

3 Forord Trafikksikkerhet angår oss alle. Vi får stadige påminnelser gjennom media, og det hender også at vi blir vitne til en ulykke på veien. Noen av oss får et sterkt møte med med ulykkene ved den årlige markeringen på E18 ved Dyreparken. Mange gjør en stor innsats for å redusere omfanget av ulykker. For første gang legges det nå fram en felles trafikksikkerhetsplan for begge Agderfylkene. Planen bygger på den nasjonale handlingsplanen, nullvisjonen og en rekke andre bakgrunnsdokumenter. Her ønsker vi å forene alle gode krefter til en målrettet innsats for trafikksikkerhet. Planen peker på en rekke ulike områder og tiltak hvor vi sammen kan bidra. Vi har alle et ansvar både for oss selv og for våre medtrafikkanter, og det er viktig å bevisstgjøre oss på både hva vi enkeltvis og i fellesskap kan gjøre. Vi har hatt alt for mange ulykker på sørlandsveiene. Heldigvis viser statistikken nå at ulykkestallene er på vei ned. Men enhver alvorlig ulykke betyr store belastninger for mange mennesker, og derfor må vi fortsette vår innsats slik at ulykkestallene fortsetter å synke. En plan redder ingen liv, men dersom vi i handling følger opp, vil vi se at resultatene også vil komme! Vi ønsker hverandre lykke til i dette viktige arbeidet. Oddvar Skaiaa Fylkesordfører i Aust-Agder Leder av styringsgruppa Utgiver: Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune 2006 Design og trykk: Bjorvand & Skarpodde

4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål På nasjonalt plan er det gjennom behandlingen av Nasjonal transportplan satt økt fokus på arbeidet med trafikksikkerhet. Dette arbeidet er fulgt opp gjennom arbeidet med Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet. Bak denne planen står Politidirektoratet, Statens vegvesen v/ Vegdirektoratet, Trygg Trafikk og Sosial- og Helsedirektoratet. Denne planen skal binde sammen de nasjonale mål og føringer med regionale og lokale målsettinger. Dette er første gang det er laget en felles trafikksikkerhetsplan for Agderfylkene. Gjennom de senere år har det blitt et økende fokus på de felles utfordringer regionen står overfor innenfor samferdsel. Gjennom Agderrådets felles mål for Sørlandet er kommunikasjon et av flere hovedområder. I Fylkesplan for Aust-Agder er det formulert et delmål om at fylket skal ha effektive og trygge transportårer etter prinsippene for bærekraftig utvikling. Videre er følgende strategi vedtatt: «For å begrense ulykkesomfanget skal 0-visjonen legges til grunn for planlegging og drift av transportsystemene.» I Fylkesplan for Vest-Agder er det tatt inn tilsvarende målformuleringer: «Transporten skal i langt mindre grad føre til død, livstruende skader eller varig helsetap. Myke trafikanter skal også føle seg tryggere når de ferdes i trafikken». I tillegg presiserte fylkestinget at «nullvisjonen skal legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Vest-Agder» og «I den grad det oppstår konflikt mellom ulike mål, skal trafikksikkerhet og miljø ha forrang». Også i fylkesdelplan for samferdsel og transport for Vest-Agder er det klare målformuleringer for arbeidet med trafikksikkerhet. Med så klare og samstemte overordnede målsettinger, er det naturlig at en nå samordner oppfølgingen gjennom en felles strategisk trafikksikkerhetsplan. I Vest-Agder er det en gjeldende trafikksikkerhetsplan for , mens en tidligere ikke har utarbeidet en tilsvarende plan i Aust-Agder. Planforslaget tar utgangspunkt i målformuleringer fra overordnede statlige dokumenter som Nasjonal transportplan og de eksisterende regionale dokumentene. Målsettingen med planen er å få et grunnlag for en bredere prioritering av arbeidet med trafikksikkerhet og samtidig få til en bedre koordinering mellom de mange aktørene i regionen. Planen skal også bidra til å vitalisere det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Det forventes at planens innhold og prioriteringer innarbeides i de enkelte etaters handlingsplaner. Planen bør også gi føringer for sikkerhetstenkningen i egen etat og komme klart til uttrykk i form av utarbeidelse av planer for reisepolicy etc. 4

5 1.2 Planprofil Effekt av trafikksikkerhetsarbeid oppnås med målrettet arbeid over lang tid. Evaluering av prosjekter som gjennomføres og prioriteringer er viktig for å sikre at en viderefører og fornyer innsatsen der det trengs. Det vil fortsatt være behov for å investere i fysiske tiltak av ulike slag, men gjennom dette planarbeidet vil en i tillegg sette økt fokus på å prioritere tiltak som fremmer holdningsskapende arbeid. Det må vurderes ulike tiltak overfor de ulike trafikantgruppene, arbeidsgivere, arbeidstakere, organisasjoner m.v. Organisering, samarbeid og koordinering vil være viktige elementer dersom en skal lykkes. Selv om arbeidet prioriteres politisk på overordnet nivå, er det en innstramming i offentlig sektor som gjør det vanskeligere å følge opp i samme grad som tidligere. Det må derfor sees på alternative modeller for å utvikle samarbeid med bl.a frivillig sektor og andre myndigheter. Bakgrunnsdokumenter for planen: Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet Stortingsmelding nr /03 Resept for et sunnere Norge Fylkesplan Aust-Agder Fylkesplan Vest-Agder Fylkesdelplan for samferdsel, Vest-Agder Politiets trafikktjeneste strategiplan Trygg Trafikk Strategi og handlingsplan Organisering av planprosessen Planarbeidet er forankret i begge fylkestingene gjennom behandling av egne oppstartssaker og ved at det er oppnevnt to politiske representanter fra hver fylkeskommune til å delta i styringsgruppen for arbeidet. Styringsgruppe: Oddvar Skaiaa Inger Helene Nytræ Jon Helge Aas Janne Djupvik Johan Mjaaland Kirsten Lindeberg Leif Fjerdingstad Kjell Hegstad Leif Storsve Anne-Kari Thomassen Sidsel Birkeland Skaar Egil Strømme Fylkesordfører Aust-Agder fylkeskommune, Leder Politiker Aust-Agder fylkeskommune Politiker Vest-Agder fylkeskommune Politike Vest-Agder fylkeskommune Statens vegvesen Vest-Agder Statens vegvesen Aust-Agder Utrykningspolitiet Agder Politidistrikt Vest-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Vest-Agder fylkeskommune, Sekretær Arbeidsgruppe: Egil Strømme Arild Nærum Kjell Pedersen Ola Olsbu Paal Ove Sodefjed Liv Falkum Oddmund Jensen Vest-Agder fylkeskommune, Leder/Sekretær Statens vegvesen Vest-Agder Statens vegvesen Aust-Agder Aust-Agder fylkekommune Trygg Trafikk Aust-Agder Trygg Trafikk Vest-Agder Agder Politidistrikt 5

6 2 Visjoner og mål 2.1 Nullvisjonen Stortinget har bestemt at Nullvisjonen skal legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i landet. I «Trafikksikkerhet på veg » har regjeringen sagt at: «Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for vårt langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen betyr at regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene». Nullvisjonen er ikke et mål, men en helt ny måte å tenke på og en retning trafikksikkerhetsarbeidet skal styres etter. På samme måte som det innen sjø- og luftfart ikke aksepteres tap av menneskeliv, skal også trafikksikkerhetsarbeidet styres i retning mot en visjon om at ingen skal bli drept eller varig skadd i veitrafikken. Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer: - Etikk Ethvert menneske er unikt og uerstattelig og vi kan ikke akseptere at 280 mennesker mister livet i trafikken hvert år - Vitenskapelighet Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utforming av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte mot fatale konsekvenser av normale feilhandlinger. Myndighetene har ansvaret for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker adferd og beskytter mot fatale konsekvenser av ubevisste feilhandlinger. Forskningsresultater basert på trafikkdrepte på nitti-tallet viser at antall trafikkdrepte kan halveres hvis: - alle overholder fartsgrensene - alle bruker personlig verneutstyr - alle kjører rusfritt Nullvisjonen legges til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Agderfylkene. Trafikksikkerhetsarbeidet i Agderfylkene skal bidra til at målene i den Nasjonale handlingsplanen for trafikksikkerhet blir nådd. 2.2 Mål I perioden er gjennomsnittlig 25 drept og 76 hardt skadd i trafikkulykker i Agderfylkene hvert år. Antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst 20 prosent i perioden 2006 til 2009 sammenliknet med perioden Satsingsområder Skape en trafikksikkerhetskultur i Agderfylkene - Barn 0-15 år - Unge år - Utforkjørings- og møteulykkene - Fotgjengere - Kontrollvirksomheten - Ansvar Trafikantene og myndighetene har begge et ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for egen atferd; være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. For å kunne følge opp trafikksikkerhetsarbeidet måles reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Hardt skadde defineres som meget alvorlig skadd og alvorlig skadd. 6

7 3 Ulykkessituasjonen i Agderfylkene Det er utført en analyse av ulykkessituasjonen i Agderfylkene, basert på politirapporterte ulykker med drepte og hardt skadde i 5-års perioden Det er også sett på noen utviklingstrekk for 10-års perioden I planen gjengis en kortversjon mens hele analysen finnes som egen rapport. Vi har valgt å begrense utvalget til ulykker med drepte og hardt skadde av flere grunner: - Nullvisjonen baserer seg i stor grad på å redusere skadeomfanget - Det er til dels store mørketall for de lette personskadene Gjennomsnittlig antall for alle politiregistrerte ulykker med personskade de siste 5 år for Agderfylkene er ca Årlig blir ca. 770 mennesker drept eller skadd i disse ulykkene. For noen ulykkestyper mangler det nok rapportering også for noen av ulykkene med hardt skadde. Dette gjelder spesielt eneulykker med sykkel, som ofte ikke blir rapportert. Samarbeidet med Sosialog helsedirektoratet fra 2006, der sykehusulykker skal registreres og sammenholdes med politirapporterte ulykker vil kunne gi en bedring i disse forholdene. Bruk av sikkerhetsutstyr er svært sjelden utfylt i politirapporten. Sykehusdataene er ofte mangelfulle, da pasientene ofte er tatt ut av bilen før ambulansepersonellet kommer til stedet. Statens vegvesen har igangsatt arbeid med ulykkesanalysegrupper. Det er nedsatt tverrfaglige grupper i alle regioner som fra 2005 foretar en grundigere analyse av alle dødsulykkene. Dette vil etter hvert kunne tilføre verdifull kunnskap til trafikksikkerhetsarbeidet. Ulykkesutvikling Drepte og hardt skadde trafikanter. Utvikling i Agderfylkene Alvorlig skadde Meget alvorlig skadde Drepte

8 Utviklingen de siste 10 år viser en langsiktig fallende tendens, selv om forløpet går i bølger. Vi ser samme tendens, både for totalt antall drepte og hardt skadde og dersom vi bare betrakter stamvegene E18 og E39. Stamvegenes andel har i hele perioden ligget temmelig stabilt på 25-30% av totalt antall drepte og hardt skadde i Agderfylkene. Møte- og utforkjøringsulykkene dominerer i Agderfylkene, som ellers i landet, og utgjør ca. 2/3 av de alvorligste ulykkene. På landsbasis er andelen møte- og utforkjøringsulykker omtrent like store, mens Agderfylkene tradisjonelt har hatt en større andel møteulykker. Utviklingen viser at møteulykkene er på veg oppover mens utforkjøringsulykkene har en fallende tendens. Dette er en naturlig utvikling, der trafikkøkning fører til at den bilen som tidligere ville kjørt ut av vegen på venstre side nå isteden treffer en møtende bil. Figuren nedenfor viser prosentvis ulykkesfordeling mellom de ulike trafikantgruppene. Sammenstillingen viser også hvordan ungdomsgruppa og eldre kommer ut. Totalt sett blir drøyt 60% drept eller hardt skadd i bilulykker. Nesten dobbelt så mange bilførere som passasjerer. I forhold til landsgjennomsnitt ligger Agderfylkene høyt for motoriserte 2-hjulinger mens fotgjengerandelen er tilsvarende lavere. For ungdomsgruppa er bilpassasjer- og mopedandelen høy, mens fotgjenger- og sykkelandelen er vesentlig under gjennomsnittet. Innen gruppen 70+ er fotgjengerandelen klart høyest. Analysen viser at det er rusmistanke hos nesten 20% av skadde bilførere og mopedister. Andel rusmistenkte MC-førere ligger under 5%. Utsatte trafikantgrupper Drepte og hardt skadde. Agderfylkene %-vis fordeling på trafikantgrupper Alle trafikanter Bilfører Bilpassasjer Moped MC Fotgjenger Sykkel 8

9 Alders- og kjønnsfordeling Utviklingen for spesielt aldersgruppen har vært positiv de siste årene. For barn opp til 14 år er det heldigvis relativt beskjedne tall for drepte og hardt skadde. Denne gruppa domineres av bilpassasjerer for de yngste og videre til fotgjengere og syklister. Ungdomsulykkene skjer i stor grad som bilfører eller passasjer eller med moped. Utforkjøringsulykker dominerer. Ca. 70% av de drepte og hardt skadde er menn. Rollen som bil- og MC-fører dominerer, mens kvinneandelen først og fremst domineres av bilpassasjerer. Også som fotgjengere er kvinneandelen høyere. Når skjer ulykkene Tradisjonelt skjer ca. 1/3 av de alvorligste ulykkene i løpet av sommermånedene juni, juli og august var et unntak, der januar og desember var uvanlig høyt representert. Agderfylkene skiller seg ikke ut fra landet for øvrig i andel sommerulykker. Sammenstillingen i neste diagram viser forholdet mellom antall drepte og hardt skadde og trafikkmengde over døgnet. Tidsrommet kl er klart høyest, både for ulykkes- og trafikkandel mens morgenen kl ligger lavt i forhold til trafikkandel. Tilsvarende har perioden høy ulykkesandel i forhold til trafikk. I samme diagram er vist døgnforløpet for drepte og hardt skadde ungdommer. Denne gruppen er klart overrepresentert på kvelds- og nattestid. Forholdet mellom drepte og hardt skadde og trafikkfordeling over døgnet (prosent) Agderfylkene Drepte og hardt skadde ungdommer Drepte og hardt skadde totalt Trafikk

10 Vær- og føreforhold Nesten 60% av de alvorligste ulykkene skjer på tørr, bar veg, mens bare 14% skjer på glatt eller delvis glatt veg. Til tross for at forsikringsuhellene har høysesong i vinterhalvåret viser det seg at hastighetsnivået vinterstid er lavere enn ellers, med medfølgende færre alvorlige ulykker. Drepte og hardt skadde etter føreforhold Agderfylkene Våt bar veg 25% Ukjent 3% Glatt eller delvis glatt 14% Tørr bar veg 58% Ulykkessituasjonen i kommunene Kristiansand har høyest andel fotgjengerulykker (23%), tett fulgt av Farsund og Grimstad. De nyutnevnte sykkelbyene Grimstad og Mandal utmerker seg med høy andel sykkelulykker. MC-ulykkene dominerer i Gjerstad og Birkenes mens Vennesla topper mopedulykkene. Figuren på neste side viser ulykkesfordelingen for de ulike trafikantgruppene på kommunenivå. Markeringen av høy tungbilandel i Åseral skyldes en ulykke med et Nederlandsk militært kjøretøy under en øvelse i Kristiansand, Farsund og Grimstad ligger i den andre enden av skalaen. Andelen ungdomsulykker er spesielt høy i kommunene Froland, Birkenes, Kvinesdal og Vennesla. Alle ulykker med drepte og hardt skadde i Lillesand kommune har skjedd på stamvegen. Også Søgne, Kvinesdal og Risør har mer enn 50% av de drepte og hardt skadde i kommunen på stamvegen. Innen alle disse kommunene ligger utbyggingsprosjekter av stamvegen inne innen I forhold til folketall er antall drepte og hardt skadde høyt i Lyngdal, Kvinesdal og Froland. Byene 10

11 Drepte og hardt skadde trafikanter fordelt på kommune og trafikantgruppe Agderfylkene Tungt kjøretøy Bil Motorsykkel Moped Sykkel Fotgjenger Annet Arendal (tot. 146) Audnedal (tot. 10) Birkenes (tot. 26) Bygland (tot. 11) Bykle (tot. 11) Evje og Hornnes (tot. 22) Farsund (tot. 28) Flekkefjord (tot. 37) Froland (tot. 35) Gjerstad (tot. 30) Grimstad (tot. 57) Hægebostad (tot. 14) Iveland (tot. 9) Kristiansand (tot. 171) Kvinesdal (tot. 46) Lillesand (tot. 48) Lindesnes (tot. 19) Lyngdal (tot. 64) Mandal (tot. 55) Marnardal (tot. 12) Risør (tot. 31) Sirdal (tot. 26) Songdalen (tot. 22) Søgne (tot. 48) Tvedestrand (tot. 29) Valle (tot. 21) Vegårshei (tot. 8) Vennesla (tot. 70) Åmli (tot. 21) Åseral (tot. 11) % 20% 40% 60% 80% 100% 11

12 4 Planleggings- og samordningstiltak Planleggings- og samordningstiltakene skal bidra til at trafikksikkerhet betraktes i et mer helhetlig perspektiv og at ressurser og virkemidler i større grad kan vurderes på tvers av både sektorer og de ulike forvaltiningsnivåene. Gode planleggings- og samordningstiltak vil gi en bedre utnyttelse av samlede ressurser og kompetanse i regionen. Det er viktig at fylkeskommunene tar sin regionale rolle og bidrar til at trafikksikkerhet blir en integrert del av regionalpolitikken i Agderfylkene. 4.1 Samordning mellom politisk og administrativt nivå Agderfylkene har valgt å ikke opprette egne fylkestrafikksikkerhetsutvalg (FTU). De organisatoriske modellene er noe forskjellige i de to fylkene. I Vest-Agder fungerer hovedutvalget for næring, samferdsel og miljø (NSM-utvalget) som fylkets trafikksikkerhetsutvalg på politisk nivå. I tillegg er det oppnevnt en tverrfaglig administrativ trafikksikkerhetsgruppe. Fra 2004 er denne gruppa styrket med to politikere fra NSM-utvalget. Trafikksikkerhetsgruppa er sammensatt av representanter fra fylkesmannen i Vest-Agder, Statens vegvesen, Trygg Trafikk, Vest-Agder fylkeskommune, Utrykningspolitiet, Agder politidistrikt og nevnte to politikere. Aust-Agder fylkeskommune har en annen politisk organisering enn Vest-Agder, komitemodellen, og har ikke faste fagutvalg i tillegg til fylkesting og fylkesutvalg. I Aust-Agder er det også oppnevnt en administrativ trafikksikkerhetsgruppe, Trafikksikkerhetsforum, med tilnærmet identisk sammensetning som i Vest-Agder. Den politiske forankringen er god i begge fylker. Utfordringen vil i første rekke ligge i å bedre dialogen mellom politisk og administrativt nivå. Det bør derfor arbeides aktivt med å bedre rapporteringsrutinene fra de administrative trafikksikkerhetsgruppene til de politiske utvalgene. Faste årlige møter, eksempelvis to ganger pr. år, vil også kunne gi et positivt bidrag til å bedre kommunikasjonen mellom nivåene. 4.2 Oppfølgning av kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunene spiller en sentral rolle i trafikksikkerhetsarbeidet i regionen. Det er bare en kommune i hvert av fylkene som ikke har utarbeidet egen trafikksikkerhetsplan. Disse planene skal i tillegg til å være rene fagplaner også gi klare føringer for at trafikksikkerhet skal være en integrert del av all kommunal planlegging. Den fysiske delen av de kommunale planene er gjennomgående god, mens det må arbeides en del med å heve nivået på infomasjons- og opplæringsdelen. Det er viktig at det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet har forankring i toppledelsen i kommunene. Dette er erfaringsmessig nødvendig for å sikre en integrering av dette arbeidet i hele organisasjonen. Regionalt nivå må også ha et ansvar for å følge opp det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet bl.a. gjennom å gi faglige råd og veiledning. Årlige konferanser med de kommunale trafikksikkerhetskontaktene, er helt sentrale i denne sammenheng både når det gjelder faglig påfyll og vedlikehold av nettverk. De kommunale trafikksikkerhetskontaktene representerer både teknisk- og oppvekstetatene i kommunene. Vest-Agder har gode erfaringer med disse årlige møtene og Aust- Agder bør arbeide med å få til et tilsvarende opplegg. Det har i flere sammenhenger vært diskutert å opprette et nettverk av kommunale trafikksikkerhetsinformatører. En forutsetning for et slikt nettverk vil være at disse følges opp både faglig og økonomisk. Særlig viktig vil det være at det settes av økonomiske ressurser slik at disse informatørene 12

13 får en reell mulighet til å iverksette tiltak. Nærheten til publikum medfører at det kommunale ts-arbeidet har et stort potensiale. Innbyggerne i kommunene er gjennomgående opptatt av trafikk og trafikksikkerhetsspørsmål, og det er viktig å dra nytte av dette lokale engasjementet. 4.3 Samordnet areal- og transportplanlegging ATP Arealpolitikken i kommunene vil ha en stor innvirkning på transportbehov, transportvolum og reisemiddelfordelingen mellom kollektive og private reisemidler. Ved å dempe trafikkveksten vil dette også gi positive bidrag til trafikksikkerheten lokalt. Et viktig mål for arealpolitikken bør være å legge til rette for kortere transportavstander mellom daglige gjøremål (arbeid, skole, handel) og legge føringer for at utbygging og transportgenerende virksomheter legges nær hovedårer og knutepunkter i transportsystemet. ATP-forsøket i kommunene Lillesand, Birkenes, Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen, som vil vare til 2007, er en viktig arena for innspill til å øke fokus på problemstillinger knyttet til sammenhengen mellom arealpolitikk og trafikksikkerhet. 4.4 Trafikksikkerhet og folkehelse Folkehelse i Agder er et partnerskap for folkehelse i Agderfylkene som ble opprettet høsten Fylkeskommunene, fylkesmennene, kommuner, Høgskolen i Agder, Sørlandets Sykehus og en rekke frivillige organisasjoner er med i partnerskapet. Partnerskapet skal fremme folkehelse i Agder. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper mulighet for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. (NOU 1998:18) Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. (St.meld. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge). Trafikksikkerhetsarbeid har som mål å sette fokus på nødvendigheten av et totalsyn på sikkerhet; sikre trafikanter, redusere antall ulykker og hindre skader som medfører redusert livskvalitet og tapte leveår. Trafikksikkerhetsarbeid er en viktig del av folkehelearbeid i lokalmiljøet og kan legge premisser for politiske beslutninger. Folkehelseaspektet får et stadig større fokus i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette gjenspeiles også i nasjonal sammenheng hvor Sosial- og helsedirektoratet er inne som en aktør i utarbeidelsen av en ny nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet. Økt vekt på fysisk aktivitet som forebyggende tiltak er et viktig satsningsområde innenfor folkehelsearbeidet. Et viktig tiltak på dette feltet er større grad av tilrettelegging av en trygg og aktiv skolevei for at flere elever ved skolene i regionen skal kunne gå eller sykle til skolen. I samarbeid med skole og foreldre bør det vurderes å legges til rette for av- og påstigning en viss avstand før skolen. De nasjonale planene for økt sykkelbruk vil også være sentrale i denne sammenheng. Bedre koordinering av de ulike aktørene som arbeider med prosjekter og tiltak innen folkehelse og fysisk aktivitet som Folkehelse i Agder og Fysak, vil kunne gi bedre utnyttelse av de samlede ressursene innen sektoren. I skjæringspunktet mellom trafikksikkerhet og folkehelse reises det en rekke sosialmedisinske problemstillinger: - Praksis med hensyn til bilkjøring og bruk av legemidler. Det er viktig å følge utviklingen på dette området; se på gjeldende rutiner og vurdere 13

14 om det må settes inn nye tiltak. - Praksis vedr. fritak fra bruk av bilbelte på medisinsk grunnlag: Det må arbeides aktivt med å redusere fritakene til et minimum. Omfanget av fritakene må registreres. - Geografiske begrensninger i førerkortet på medisinsk grunnlag: Kartlegge omfang og tidsbegrensning. - Kjøring i ruspåvirket tilstand: Informasjon og forebyggende tiltak. 4.5 Trafikksikkerhet i kollektivtransporten Det må settes et større fokus på trafikksikkerheten i kollektivtransporten i regionen. Næringen utfører et stort transportarbeid og det er svært viktig at også næringen selv involveres og forpliktes til å arbeide for økt sikkerhet. Dette gjelder både den ordinære rutetrafikken, men i særlig grad bør det rettes et søkelys mot skolebarntransporten og transport av barnehagebarn. For sistnevnte gruppe vil tilgang til og bruk av sikringsutstyr i kjøretøyene som utfører disse transportene vektlegges særskilt. Bedriftsintern opplæring av sjåfører og øvrige ansatte i selskapene er et område som må prioriteres. I en situasjon hvor næringen selv gir uttrykk for problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft er dette særlig viktig. 4.6 Samordning i forhold til øvrige aktører Planen må også ta opp samordning i forhold til øvrige aktører som nevnt nedenfor: - Tungbilbransjen hvor en viderefører og videreutvikler tungbilforum som en arena for kontakt og utveksling av informasjon og opplæring. - MC-miljøet i Agderfylkene hvor en kan utvikle og bygge på eksisterende kontaktnett for å skape en arena for informasjon og opplæring - Frivillige organisasjoner blir i noen grad fulgt opp gjennom årlige møter mellom trafikksikkerhetsgruppa i Vest-Agder og de ulike organisasjonene. Erfaringene sålangt tilsier at disse møtene bør gjennomføres i begge Agderfylkene. 14

15 5 Informasjon og opplæring Mennesker lærer og påvirkes gjennom hele livet. Trafikkopplæring er en livslang læringsprosess som bør starte allerede i barneårene.for å være effektiv må opplæring og informasjon så langt det er mulig være tilpasset målgruppene og formålet. Grunnlaget for bevisste og varige holdninger blir i stor grad lagt tidlig i barneårene. På dette grunnlaget er det derfor viktig å starte så tidlig som mulig, og slik at det blir en integrert del av både oppdragelse og det generelle opplæringsarbeidet. Dette innebærer at alle som har et oppdrager-, opplærings- og informasjonsansvar må ha kunnskap og muligheter til å bidra på sine områder. Holdninger dannes først og fremst gjennom gode rollemodeller, kontinuitet og rutiner som sikrer at trafikksikkerhetsarbeidet blir en del av hverdagen. Viktige komponenter i holdningsskapende arbeid er både kunnskap, erfaringer og følelser. Særlig viktig er det at den voksne del av befolkningen er bevisst hvor stor påvirkningskraft de har overfor barn og unge, og at en slik sett kan få et sterkere fokus på å være gode rollemodeller. 5.1 Informasjon og opplæring Illustrasjonen nedenfor viser klart i hvilken fase av livet informasjon og opplæringstiltak innen trafikksikkerhet settes i verk overfor befolkningen. Det er også viktig å se tiltakene i sammenheng med den bakenforliggende kurven som viser at risiko for å bli utsatt for en trafikkulykke stiger jevnt inntil den når en topp rundt tyveårs-alderen. Kurven er tatt med også for å indikere relevante opplæringstiltak og prosjekter som går inn i perioden fra barnehagen til utgangen av videregående skole. Vi ser også tydelig at innsatsen utover videregående skole er sterkt nedadgående. De ulike tiltakene blir beskrevet nedenfor. 15

16 Opplæring i barnehagene Opplæring i barnehagene retter seg både mot barna, foreldrene og personalet. Aktuelle tiltak er kurs for ledelse og personale, læreprogrammer for barn. Barnas Trafikklubb og Tarkus-opplegget er sentrale virkemidler her. Opplæring i grunnskolen Den systematiske og organiserte trafikkopplæringen barn får i skolen skal forsterke den individuelle veiledningen de får hjemme. Det er viktig at trafikkopplæringen er forankret i nærmiljøet og tilpasset elevenes alder og erfaring. Den nye læreplanen for grunnskolen, «Kunnskapsløftet», har tatt inn trafikk som kompetansemål på 4., 7. og 10. trinn. Kompetansemål i 4. trinn: Elevene skal følge trafikkreglene for fotgjengere og syklister. Samarbeidsprosjektet «Aktive skolebarn», skal bidra til å få flere barn til å gå eller sykle til skolen. Prosjektet forutsetter trygge skoleveier og at gå - og sykkelopplæringen blir godt ivaretatt av skolen i samarbeid med hjemmene. «Skolebarnas trafikklubb» er et supplement til skolenes trafikkopplæring på de laveste trinnene. som vil være sentral i opplæringen av elever i grunnskolen i Aust-Agder. Statens vegvesen Aust- Agder sammen med Trygg Trafikk, Myra Ungdomsog idrettslag, Aust-Agder fylkeskommunen og Arendal kommune står bak etableringen av dette senteret. Anlegget er bygget for å gi barnehager og grunnskoler i fylket en arena som inspirerer til og gir mulighet for praktisk trafikkopplæring. Andre tiltak som styrker skolenes sykkelopplæring bør stimuleres. Kompetansemål i 10. trinn: Elevene skal kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. Tidligere undersøkelser har vist at det har vært minst trafikkopplæring i ungdomsskolen. Forestillingen «Ikke tøft å være død» er det viktigste tiltaket for alle 10. klassene i begge fylkene. Mange skoler tilbyr også mopedopplæring. Trygg Trafikk har et eget nettsted for trafikkopplæring i ungdomsskolen, UT. Nettstedet dekker fire temaer: 1.Hjelm, belte og refleks, 2.Fart, 3. Rus og trafikk, 4. Samarbeid i trafikken Opplæring i videregående skole Opplæringen i videregående skole er svært fagstyrt. Ved noen få skoler i regionen er trafikk og transport en del av undervisningen. Ved de almennfaglige linjene har trafikk og trafikksikkerhet mindre oppmerksomhet. Prosjekt/tiltak som «Si i fra» og «Kampen for livet» har vist seg å heve oppmerksomheten om temaet. Oversiktsbilde fra Myra sykkel-og aktivitetsgård i Arendal. Anlegget åpnes 28. april Kompetansemål på 7. trinn: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel.for å nå dette målet må skolen, sammen med foreldrene, legge til rette for aktiv sykkel - og trafikkopplæring til og med 7. klassetrinn. Trygg Trafikk har utarbeidet materiell for å bistå skolene og foreldrene til å nå dette målet. Som eksempel på arenaer tilrettelagt for å nå dette målet kan nevnes den nye sykkelgården på Myra i Arendal, Opplæring for ungdom som skal ta førerkort for bil I Kristiansand ble det i mars 2005 åpnet et trafikksikkerhetsprosjekt for ungdom som skal ta førerkort for bil for første gang. Prosjektet har fått navnet Trafo og er i første omgang tre-årig. Hovedmålet for Trafo er å gi ungdom en opplevelse som kan påvirke dem til sikrere adferd i trafikken. Opplegget på Trafo vil kunne bli et verdifullt bidrag til å styrke og utfylle læreplanene som er utviklet på nasjonalt plan. Samarbeid med lokale kjøreskoler i regionen vil derfor være helt sentralt som suksesskriterie for effekten av arbeidet på Trafo. Opplæring for ungdom som nylig har fått førerkort Det nylig igangatte prosjektet 18+ i Kristiansandsregionen bygger på erfaringer fra Vejle amt i 16

17 Danmark, hvor det er høstet gode erfaringer med holdningsskapende arbeid rettet mot ungdommer i aldersgruppen år. Prosjektet som heter «Respekt for fart» legger særlig vekt på å vise ungdommene i denne aldersgruppen hvilke krefter som er i sving når en kjører i høye hastigheter. hovedoppgave i prosjektet var kursing av samtlige kommunalt ansatte i kommunene i hva 0-visjonen innebærer. Sentralt i prosjektet er også en god dekning og informasjonsspredning i lokale medier, særlig lokalavisen for regionen. Dette er ikke et kurs i å kjøre fort, men et tiltak for å få ungdommene til å få respekt for fart. Figuren nedenfor illustrerer meget godt hvor viktig det er å sette inn tiltak overfor unge bilførere som nylig har tatt førerkort. Forskning viser at sikkerhetsorienteringen reduseres betydelig samtidig som de kjøretekniske ferdighetene øker. Det er et tankekors at viktig erfaring som sjåfør må tilegnes i en periode som er den farligste i karrieren som bilfører mnd 5 mnd 9 mnd 1 år Som en fortsettelse og utvidelse av konseptet i Lyngdal og Farsund ble det i august/september 2005 satt i gang et prosjekt i kommunene Audnedal, Åseral og Marnardal som i tillegg til trafikksikkerhet trekker inn folkehelse som ny aktør. Koblingen mellom trafikksikkerhet og folkehelse er meget spennende, og dette prosjektet vil bli en pilot i denne måten å tenke på. Teknisk ferdighet Sikkerhetsorientering 5.2 Informasjon og opplæringsarbeid i kommunene I Vest-Agder er det startet opp tre prosjekter som har en ny vinkling på trafikksikkerhetsarbeidet på kommunalt nivå. Profilen på alle disse prosjektene er i hovedsak rettet mot informasjonsog opplæringstiltak, og bryter mye fra tidligere kommunalt ts-arbeid som har hatt fokus på fysiske tiltak. 0-visjonsprosjektet i Lyngdal og Farsund ble startet opp i august 2003 og har en varighet på tre år til august Hovedmålet for prosjektet er å gjøre 0-visjonen kjent i disse to kommunene og sette trafikksikkerhet på dagsorden i lokalmiljøet. Første I kommunene Søgne og Songdalen er det i november 2005 ansatt prosjektleder i et trafikksikkerhetsprosjekt etter i store trekk samme opplegg som i ovennevnte prosjekter. Det vil være hensiktsmessig å legge opp til å prøve ut andre tiltak i dette prosjektet slik at en kan få et bredere grunnlag for en evaluering av det samlede trafikksikkerhetsarbeidet. Det bør arbeides med å opprette 0-visjonskommuner også i Aust-Agder. Mye av det arbeidet som er gjort i Vest-Agder kan også nyttiggjøres i Aust-Agder. Her er det også sentralt å få til en god samordning mellom prosjektene for å oppnå best mulig utnyttelse av investerte midler. 17

18 Trinn 1 Grunnkurs Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse Trinn 3 Trafikal kompetanse Trinn 4 Avsluttende opplæring Førerprøve 5.3 Føreropplæring Fra januar 2005 er det innført nye regler for føreropplæringen i alle førerkortklasser. Den nye opplæringen foregår i fire trinn. Denne trinnvise opplæringen gjelder alle klasser og skal spesielt legge vekt på å påvirke elevenes holdninger og atferd i trafikken. Figuren øverst illustrerer de fire trinnene. måten blir vi mer slagkraftige. Aktuelle nasjonale kampanjer med lokal forankring er «Husk bilbelte» og «Stopp og sov». Trafikalt grunnkurs er nå obligatorisk for alle som skal begynne å øvelseskjøre. Etter både andre og tredje trinn i opplæringen vil det bli lagt inn obligatoriske veiledningstimer. I disse timene vil både lærer og elev evaluere om opplæringsmålene er oppnådd. Den nye føreropplæringen vil gi gode bidrag til en heving av kvaliteten på og omfanget av opplæringen. Over tid bør denne satsingen kunne gi utslag i positive endringer i nye motorføreres holdninger og atferd trafikken. I tungbilopplæringen er sikring av last et obligatorisk kurs. Tungbilopplæringen som har vært noe mangelfull vil bli styrket ved denne endringen i læreplanene. 5.4 Kampanjer og aksjoner Kampanjer er et virkemiddel for å nå frem til bestemte trafikantgrupper med spesielle budskap. Et problem med kampanjer i trafikksikkerhetssammenheng er en liten grad av lokal forankring. En bør derfor satse på å legge en strategi for å oppnå best effekt av disse kampanjene også lokalt. Forskning viser at en kombinasjon mellom kampanjer og kontrolltiltak gir best resultat. Nyttårsaksjonen som er en felles markering for begge Agderfylkene hvor det fokuseres på antall drepte i trafikken foregående år, kan stå som eksempel på lokale aksjoner som har god effekt for synliggjøring av trafikksikkerhetsarbeidet i regionen. Fra nyttårsaksjonen 6. januar Markering av antall drepte i trafikken i Agderfylkene foregående år. E18 ved Sørlandsparken i Kristiansand. Det finnes også en rekke landsdekkende kampanjer som tar opp ulike sider ved trafikal adferd myndighetene ønsker å fokusere på. I Agderfylkene satses det på et utvalg av disse kampanjene. På denne 18

19 6 Kontrolltiltak 6.1 Politiets kontrollinnsats For å redusere antall personskadeulykker særlig ulykker med drepte og alvorlig skadde er trafikktjeneste en av politiets prioriterte oppgaver. Undersøkelser viser at antall lovbrudd i trafikken reduseres betydelig dersom den subjektive oppdagelsesrisikoen oppleves høy. At den følte oppdagelsesrisikoen er høy og straffereaksjonen oppleves uønsket er derfor viktige kriterier for folks lovlydighet i trafikken som ellers i samfunnet. Både på det administrative og på det operative plan skal det være en tett dialog og samarbeide med Utrykningspolitiet og Statens vegvesen, trafikkstasjonene. I forbindelse med planlegging og gjennomføring av kontroller er det viktig å spille på alle kontrollaktørers kompetanse, lokalkunnskap, utstyr mv. På denne måten vil man få bedre utnyttelse av de samlede kontrollressurser. Politiet skal derfor prioritere uniformerte, synlige kontroller på ulykkesbelastede strekninger og strekninger med stor trafikk. I et visst omfang, særlig for å luke ut aggressive sjåfører, brukes også sivile kjøretøy. I tillegg organiserer politiet bruken av automatisk trafikkontroll (ATK), som et supplement til øvrige fartskontroller i Agder. Politiet skal særlig ha fokus på kontroller rettet mot aggressiv kjøreadferd, fart, rus og bruk av personlig verneutstyr. Kontroller rettet mot andre typer lovbrudd i trafikken gjennomføres mer sporadisk i forbindelse med mobil trafikkovervåkning, spesielle problemområder, tips/klager fra publikum m.v. Agder politidistrikt skal styrke trafikktjenesten. Kontrollvolumet skal økes, og personellet, som utfører trafikktjenesten, skal få styrket kompetanse på området. For å bedre utnyttelsen av knappe ressurser er det viktig å være på riktig sted til riktig tid. Politiet skal derfor jobbe mer problemorientert. For å få bedre oversikt over trafikksituasjonen og bedre nytte av lokalkunnskap, er Agder politidistrikt nå delt inn i 8 regioner. Hver av disse regionene har en regionstrafikkontakt, som en viktig ressurs i det totale trafikksikkerhetsarbeidet innen sin region. Vedkommende skal blant annet sørge for å innhente informasjon om når og hvor ulykkesbelastningen er størst, aktuelle problemområder/klagesteder mv., slik at tjenesten blir mest mulig målrettet og kostnadseffektiv. 6.2 Vegvesenets kontrollinnsats Vegvesenets kontrollinsats er særlig rettet mot tungbil, der det viktigste er kjøre- og hviletid, sikring av last og bilens tekniske stand, med særlig vekt på bremser. I tillegg satses det betydelige ressurser på kontroll av bilbeltebruk. Det mest effektive er felles kontroller mellom politiet og vegvesenet, der begge etaters myndighet og kompetanse kan utnyttes maksimalt. Fra er det opprettet et eget prosjekt for samordning av vegvesenets utekontrollvirksomhet i region Sør. Bakgrunnen for dette prosjektet er målet om faglig styrke og enhetlig kundebehandling samt et felles fokus på temakontroller. Bilbeltekontroll kombineres med landsomfattende kampanjer og følges opp med tilstandsundersøkelser. Tall for 2004 viser at bilbeltebruk i tettsted ligger på 79% i Aust-Agder og 91% i Vest-Agder. Utenfor tettbebygd strøk ligger begge fylkene på 90%. Vegvesenet og politiet samarbeider om automatisk trafikkontroll (ATK) som et supplement til kontroller på veg. Pr er det 18 etablerte punkter i Agderfylkene. Kriterier for etablering av nye punkter er fartsnivå og registrerte ulykker. I Vest-Agder foreligger det planer om å etablere nye punkter i løpet av perioden Aust-Agder har også planer om å øke antall kontrollpunkter i perioden. 19

20 7 Tiltak i vei- og trafikkmiljø Tematiske føringer for region sør - Utbedring av det mest ulykkesutsatte vegnettet utenfor tettbygd strøk. - Sikring av myke trafikanter i byer og tettsteder. - Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold av vegene. - Kvalitetssikring av planer mht. trafikksikkerhet. Det skal fokuseres på å unngå de alvorligste ulykkene: Dvs. møte-/utforkjøringsulykker og påkjøring av myke trafikanter. Region sør prioriterer mindre investeringstiltak på bekostning av større strekningsvise investeringer i perioden Ca. 75 % av de drepte omkommer i møte- og utforkjøringsulykker. Sikkerhetsstyring Sikkerhetsstyring er en proaktiv tilnærming til trafikksikkerhet. Inspeksjoner og revisjoner utgjør hovedverktøyene i sikkerhetsstyringen. Med en trafikksikkerhetsinspeksjon menes en systematisk uavhengig granskning av trafikksikkerhetsforholdene på en vegstrekning. Inspeksjonen skal danne grunnlag for å identifisere feil og mangler av vesentlig betydning for trafikk-sikkerheten, samt å planlegge og gjennomføre tiltak som vil redusere faren for ulykker og ulykkens alvorlighetsgrad. 7.2 Tiltak innen veg- og trafikksystemet Vegnettet må utvikles videre gjennom nybygging og utbedring av eksisterende vegnett. Tiltakene må være fremtidsrettet og bygge på best tilgjengelige kunnskap. Kravet til effektiv trafikkavvikling og fremkommelighet må ikke gå på bekostning av svekket sikkerhet. Hvor og hvordan utbedre vegnettet/ trafikksystemet. Rekkverk - sideterrengutbedringer Trafikksikkerhetsinspeksjonene vil legge stor vekt på kartlegging av siderekkverk/sideterreng og utbedring av dette. Midtrekkverk Det er ofte store kostnader knyttet til etablering av midtrekkverk grunnet manglende vegbredde. Dette er kriteriene for oppsetting: - Den delen av stamvegnettet som inngår i 4 feltspolicien ( ) og som ikke er utbygd innen Andre stamveger som i et 30 års perspektiv vil få trafikkmengde over Øvrige riksveger som i et 30 års perspektiv vil få trafikkmengde over En trafikksikkerhetsrevisjon av planer går ut på å foreta en systematisk og uavhengig trafikksikkerhetsgranskning av nye planer for veg - og trafikkanlegget, for å luke ut eventuelle feil og mangler før anlegget blir bygget og åpnet for trafikk. Dette ut fra prinsippet at det er enklere å forebygge enn helbrede. Ti prosent av det mest ulykkesutsatte vegnettet skal inspiseres ( ). Det er utarbeidet lister over aktuelle strekninger for Agderfylkene. Bilde fra veiparsellen Brokelandsheia - Vinterkjær. Viser midtrekkverk og sideterrengutforming. 20

21 Myke trafikanter de mest aktuelle tiltakene Fartsdempende tiltak Eksempler på fysiske tiltak. Humper, innsnevringer, rundkjøringer, miljøgater, rumlefelt. Tiltakene er i hovedsak i kombinasjon med nedsatte fartsgrenser. Ikke fysiske tiltak. Skilting, oppmerking, vekselvis parkering, samkjørt signalregulering, portaler, visuelle virkemidler, automatisk trafikkontroll, fartstavler faste /mobile. Planlegging og utvikling av hovedvegnett for sykkel i byer og tettsteder. Byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere inngår i denne satsingen. Vi viser til eget avsnitt for vedrørende den nasjonale sykkelstrategi/sykkelbysatsingen. Strekningsvise gang- sykkel-tiltak på stamveiene. Strekninger med mer enn 1000 i årsdøgntrafikk (ÅDT), og 50 gående/syklende bør vurderes for bygging av separate gs-anlegg i 30 årsperioden. 7.3 Fartsgrenser Fartsgrensene bør brukes aktivt i trafikksikkerhetsarbeidet for å hjelpe trafikantene med viktige vurderinger. Skal fartsgrensene bli et effektivt middel må de kombineres med ulike tiltak som gir en visuell/følt opplevelse av at fartsgrensen er riktig. I tillegg vil overvåking og kontrollnivået være avgjørende for hvordan fartsutviklingen vil bli på norske veger. Menneskets tåleevne Fartsgrensene tar utgangspunkt i den menneskelige tåleevne. Dødsrisiko for fotgjengere 100% 80% 60% 40% 20% 0% Hastighet (km/t) Kurven illustrerer en katastrofal økning i dødsrisikoen ved påkjøring i hastigheter over 30 km/t. Ved 50 km/t er overlevelsesprosenten i størrelsesorden 15 prosent. På samme måte viser forskning at 50 km/t ved sidekollisjon, og 70 km/t ved frontkollisjoner, å være en tilnærmet den menneskelig tåleevne ved slike hendelser. 21

22 Bruk av særskilte fartsgrenser Vegdirektoratet har pr. 21. april 2005 kommet med følgende kriterier for bruk av fartsgrenser: Fartsgrense Hovedregel Kommentarer 100 Motorveger med god utforming Følgende kriterier skal være oppfylt: - Midtrekkverk - Vegbelysning - Godkjent TS-revisjon 90 Øvrige motorveger og veger med I spesielle tilfeller også tofeltsveger med høy midtrekkverk standard og lav skadegradstetthet 80 Generell fartsgrense utenfor tettbygd strøk Ingen endring 70 Veger med høy skadegradstetthet I spesielle tilfeller også for å unngå vekslende fartsgrenser eller hvor 60 km/t ansees for lavt 60 Veger med mange avkjørsler Ingen endring av dagens praksis 50 Generell fartsgrense innenfor tettbygd strøk 40 Veger med høy busstrafikk, Brukes ofte i kombinasjon med opphøyde samlevegfunksjon, industri-/ gangfelt både på riks- og fylkesveger næringsområder og ved skoler der 30 km/t ikke er aktuelt 30 Veger i boligområder, i sentrumsområder Krever bruk av fartsregulerende tiltak om og ved barneskoler fartsgrensen skal bli overholdt. Brukes også til soneskilting i bolig og sentrumsområder. Bruk av 30 og 40 km/t i byer og tettsteder Region Sør skal i løpet av vegplanperioden ( ) foreta en gjennomgang av riksvegnettet i byer og tettsteder med tanke på å innføre lavere fartsgrenser enn den generelle. Agderfylkene bør ha som målsetting at sentrumsområdene i byene får sone 30 innen år Målsettingen faller sammen med regionens tematiske føring for sikring av myke trafikanter i byer og tettsteder, samt til planlagte sykkelsatsing i byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Erfaringer viser at dersom kjørefarten reduseres med 5%, vil antall personskader reduseres med 10% og antall drepte med 20%. 7.4 Skoleveier Fra skolestart opptrer barn på egenhånd i trafikken. De er fotgjengere, blir etter hvert syklister. Antall skadde og drepte barn øker når de tar i bruk nye fremkomstmidler. Reform 97 og skolestart for 6-åringer gav et sterkt fokus på barns skoleveg. Kommunale trafikksikkerhetsplaner skulle bidra til å forsterke denne satsingen. Reduksjon i fylkenes trafikksikkerhetsmidler har midlertidig gitt en nedgang i antall tiltak for å trygge barns skoleveg. Problemstillingene er gjerne knyttet til krysningspunkter, men også til det å gå eller sykle langs trafikkert veg. Problemene løses ofte gjennom elevtransport hvilket kan ha negativ innvirkning på barns helse. - Barn bør gis muligheter til en trygg skoleveg innenfor 4 km fra skolen. 22

23 - Nødvendige fartsdempende - og regulerende tiltak må tas i bruk ved skoler dersom krysnings- eller annen elevaktivitet skulle tilsi dette. - Sikre av- og påstigningsplasser bør fortsatt prioriteres. Det bør vurderes å legge disse plassene i en viss distanse til skolene. 7.5 Sykkelsatsing Nasjonal sykkelstrategi: Målet for en nasjonal sykkelstrategi er at det skal bli tryggere og mer attraktivt å sykle. Andelen sykkeltrafikk i «sykkelbyer» skal økes med 50%. Dessuten er målsettingen at sykkeltrafikken i Norge skal øke fra 4 til 8% uten at antall ulykker øker. Antatt helsegevinst for befolkningen og forbedringer av miljø i byer og tettsteder er hovedargumentasjon for sykkelsatsingen. Region sør bevilger mer enn 400 millioner kroner i neste planperiode( ) på sykkeltilrettelegging gjennom fysisk tiltak og informasjon. Mandal og Grimstad er plukket ut som sykkelbyer i våre fylker. Regionen forplikter seg dessuten innen 2009 til å lage planer for et sammenhengende sykkelvegnett i halvparten av regionens 25 byer/tettsteder med mer enn 5000 innbyggere. Sykkelbyene stimuleres med midler, samtidig som der stilles krav til at sykkelbyene medvirker i planlegging og gjennomføring 23

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Strategiplan for trafikksikkerhet

Strategiplan for trafikksikkerhet Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2010-2013 Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2014-2017 VEST-AGDER Vest-Agder FYLKESKOMMUNE fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Utgiver: Vest-Agder

Detaljer

Strategiplan for trafikksikkerhet

Strategiplan for trafikksikkerhet Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2010-2013 Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2014-2017 VEST-AGDER Vest-Agder FYLKESKOMMUNE fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune 2 Utgiver: Vest-Agder

Detaljer

Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder 2011

Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder 2011 Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Aust-Agder 2011 Tiltaksplan for trafikksikkerhet for Aust-Agder 2011 Tiltaksplanen for trafikksikkerhet for Aust-Agder 2011 er basert på Strategiplanen for trafikksikkerhet

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Strategiplan for trafikksikkerhet

Strategiplan for trafikksikkerhet Strategiplan for trafikksikkerhet Agderfylkene 2010-2013 VEST-AGDER Vest-Agder FYLKESKOMMUNE fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Utgiver: Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune, 2010 Foto:

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen

Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Lars Inge Haslie, Statens vegvesen Ulykker 2014 Motorsykkel fra 2004-2013 Ulykkesutvikling 1. august 2013 10 drepte på MC 1. august 2014 17 drepte på MC 17 drept i 15 ulykker Økt eksponering 20 grader

Detaljer

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015

STRATEGIPLAN. for politiets trafikktjeneste 2012 2015 STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015 Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2006-2015 En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Arbeidsdokument Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUSTAGDER 2015 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 Kontaktpersoner i Setesdal Lensmann Terje

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares»

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Trygg trafikk Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Arild Ragnøy Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Litt

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk Forebyggende arbeid Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 Utgave: 2 Dato: 2014-02-19 Tilgjengelighetsanalyser Rapport 2: Befolkning og transportnettverk 2030 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

Årsrapport 2014 - Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla

Årsrapport 2014 - Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla 2014 Årsrapport 2014 - Nullvisjonen i Søgne, Songdalen og Vennesla ÅRSRAPPORT 2014 N ULLVISJONEN I D ATO PÅ NYHETSBREV Trafikksikkerhetsplaner for Søgne, Songdalen og Vennesla er ferdig! Kommunene Søgne,

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN Birkenes kommune TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN 2010-2013 Vedtatt: juni 2010 1 INNHOLD 1.0 Bakgrunn og formål s. 3 2.0 Planarbeidet 2.1 Gjennomførte tiltak i perioden 2000-2007 s. 3 2.2 Gjennomførte tiltak i

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04

Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Oppdragsgiver: Kruse Smith Entreprenør AS Oppdrag: 533711 Detaljreguleringsplan for sykehjem på Klyvejordet i Porsgrunn kommune Dato: 2014-07-04 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Lars Krugerud

Detaljer

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder

Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder Sammendrag: Bruk av reduserte fartsgrenser i byer og tettsteder TØI rapport 1401/2015 Forfattere: Torkel Bjørnskau, Astrid H. Amundsen Oslo 2015 72 sider Statens vegvesens NA-rundskriv 05/17 fra 2005 gir

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål

Detaljer

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Vegloven Rikspolitiske retningslinjer Håndbøker Rammeplan for avkjørsler Avkjørsle frå offentleg veg

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST?

Guro Berge. Sykkelbysamling Region vest Mai 2015. Hva skjer i BEST? Guro Berge Sykkelbysamling Region vest Mai 2015 Hva skjer i BEST? Mål i NTP Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange Bedre by Halvere antall drepte

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport:

Oppdragsbeskrivelsen sier følgende om det som angår sykkeltransport: Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Begynn med føreropplæringen allerede nå! Begynn med føreropplæringen allerede nå! Ulykkesrisiko Som du ser på bildet under er bilførere i alderen 18-24 år den mest ulykkesutsatte gruppen. Selv om antall drepte i trafikken

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 www.vfk.no INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 5.4.1 5.4.2 6. 7. 7.1 7.2 Innledning...3 Organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg...3 Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet...3

Detaljer