TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014"

Transkript

1 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE

2 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale hovedmål 4.0 Hovedutfordringer og satsingsområder 4.1 Risikoforhold Ulykker med myke trafikanter 4.2 Utforkjøringsulykker 4.3 Møteulykker 4.4 Risikoadferd Fart 4.5 Risikogrupper Unge bilførere 4.6 Lokale utfordringer og satsingsområde 5.0 Vegsystem og trafikktall mm. 6.0 Problemanalyse 6.1 Ulykkessituasjon Ulykkessituasjon Oppsummering forsikringsskadeulykker Ulykkeskostnader 6.5 Trygghet i trafikken 7.0 Handlingsplan (generell del) 7.1 Organisatoriske tiltak 7.2 Fysiske tiltak 7.3 Trafikantrettede tiltak 22/7-11 rtc

3 Side INNLEDNING Kommunen utarbeidet sin første trafikksikkerhetsplan (TS-plan) i 1995 og var i første rekke en prioritering av fysiske tiltak. I senere år er det vedtatt TS-planer for og Trafikksikkerhetsplan for Andebu kommune er en videreføring av TS-plan I ny plan har også fysiske tiltak prioritert, men det forsøkes også å vise et helhetsbilde av trafikksikkerhetssituasjon i kommunen (og Vestfold fylke). Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å øke kommunens fokus og innsats i trafikksikkerhetsarbeidet for å redusere antall ulykker og skadegrad. I tråd med Nullvisjon er fokus i trafikksikkerhetsarbeidet satt på de alvorlige ulykkene, med drepte og hardt skadde. I Andebu kommune er antall alvorlige ulykker lavt sett i forhold til å benytte disse som tallgrunnlag for spesifikke ulykkesanalyser. På bakgrunn av dette er det også hentet materiell vedr. ulykkesbildet fra TS-plan for Vestfold Det er imidlertid viktig at også utrygghetsfølelsen, spesielt hos myke trafikanter, blir vektlagt. For å få ned antall ulykker og alvorlighetsgraden i ulykkene, er det viktig at alle aktører deltar aktivt. Kommunen rår over mange virkemidler og spiller en sentral rolle i TS-arbeidet. Kommunen har ansvar for de kommunale veiene både når det gjelder planlegging, bygging/ utbedring og vedlikehold. Teknisk sektor spiller her en viktig rolle. Kommunen som planmyndighet er gjennom arealplanleggingen med på å bestemme hvordan lokalsamfunnet skal utvikles. Innbyggerne tar ofte i første omgang kontakt med egen kommune med krav om forbedringer, og det er først og fremst på det lokale plan at den store allmennheten er engasjert. Det gjelder å utnytte dette engasjementet på en konstruktiv måte. Barnehage, skole, kultur og helsesektorene er også viktige arenaer i kommunen, hvor det arbeides med trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsplanen for Andebu kommune har flere funksjoner: - Formidle informasjon om dagens bilde av trafikksikkerheten - Påvirke innbyggere til å delta aktivt i trafikksikkerhetsarbeidet - Påvirke sentrale aktører til å engasjere seg og bevilge nødvendige midler - Gi klare strategiske retningslinjer for trafikksikkerhetsarbeidet - Danne bedre grunnlag for budsjettmessige prioriteringer - Sette fokus Folkehelse ved tilrettelegging av trygge veier og økt andel av gående/syklende - Sette fokus på klima og energi ved tilrettelegging av miljøvennlig transport (gående/ syklende, kollektivt mv) 1.1 Lokal nullvisjon Teknisk utvalg har i sitt møte vedtatt at Nullvisjonen skal innarbeides som et verdigrunnlag i Andebu kommunes trafikksikkerhetsplan med følgende ordlyd: Vi kan ikke akseptere at mennesker blir drept eller får varige eller alvorlige skader i trafikken i Andebu. 1.2 FOLKEHELSE - Trygge lokalsamfunn Trygge lokalsamfunn er et WHO-konsept og en systematisk måte å jobbe med ulykkes- og skadeforebygging på. Konseptet er ikke kun et spørsmål om trafikksikkerhet, men går under

4 Side 4 Folkehelseparaplyen og er et totalkonsept for trygghet i lokalsamfunnet. Det kan handle om å forebygge skader som lårhalsbrudd, voldsskader blant barn og unge, drukningsulykker, familievold eller andre samfunnsforhold som handler om trygghet/utrygghet. Gjennom dette konseptet utvikles mye god sikkerhetskultur. Det foregår mye og bra skadeforebyggende arbeid i Vestfold i dag. En er likevel overbevist om at det fremdeles er mulig å redusere antallet ulykker og skader betydelig, og at vi i Vestfold kan få en langt tydeligere sikkerhetsprofil. Det er i denne sammenheng viktig at arbeid med sikkerhet og folkehelse gis høy prioritet, og det må jobbes metodisk og systematisk. Skader som følge av ulykker og vold er et av våre største folkehelseproblemer. Hvert år forårsaker skader store lidelser for enkeltmennesker, samtidig som samfunnet påføres store kostnader ved sykebehandling, rehabilitering og omsorg. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Vestfold er av den oppfatning at det skadeforebyggende arbeid i Vestfold vil være tjent med å inngå partnerskapsavtaler i folkehelsearbeidet og at hver kommune vil få et mer strukturert og systematisert sikkerhetsarbeid ved å bli godkjent etter modellen Trygge lokalsamfunn. Økt andel av gående/syklende gir positiv effekt for innbyggernes folkehelse og trafikksikre veier er en forutsetning for dette. Andebu kommune fokusere på Folkehelse og Trygge lokalsamfunn og ser trafikksikkerhet som et naturlig tema i dette arbeidet. 1.3 Klima- og energi Kommunen arbeideri disse dager med ny klima- og energiplan, hvor det bl.a. fokuseres på temaet: Samordnet areal- og transportplanlegging. Ved god arealplanlegging kan vi legge til rette for å redusere transportbehovet, styrke miljøvennlig transport, regulere biltrafikken og øke miljøvennlig bilbruk. Her er det viktig å tenke rasjonelle transportløsninger ved arealplanlegging og gi gode og reelle alternativ til bruk av egen bil. Hensiktsmessige g/s-veier/-stien mv. med lett og sikker adkomst til sentrum/skole/ barnehage/idrettsanlegg, uten bil, er derfor viktig. 2.0 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER: Nullvisjon er en visjon om et transportsystem som ikke krever liv eller gir varige skader. Regjeringen har lagt nullvisjon til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge og Nasjonal transportplan (NTP) for gir føringer for dette arbeidet fremover. For å følge opp nullvisjon er det i planen satt ett etappemål om at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst en tredjedel innen 2020, sammenliknet med gjennomsnittet i årene I TS-plan for Vestfold er det nasjonale målet innarbeidet og innebærer at: Antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra gjennomsnittlig 57 per år til maksimalt 40 per år i Vestfoldtrafikken innen 2020.

5 Side KOMMUNALE HOVEDMÅL: De to utvalgte hovedmål for trafikksikkerhetsarbeidet i Andebu kommune er følgende: Gjennomsnittlig antall drepte og hardt skadde skal reduseres med 30 % innen 2020 Antall drepte/hardt skadde sammenliknet med gjennomsnittet i årene For å nå dette målet vil man være svært avhengig av innsats fra andre veieiere, som Fylkeskommunen/Statens Vegvesen, i tillegg til kommunens innsats. Dette pga. at hovedtyngden av alle ulykker skjer på fylkesvegene. Dette målet er iht. nasjonal målsetting og Fylkeskommunal TS-plan Trafikkopplæringen i skoler/barnehager og informasjon om trafikksikkerhet til innbyggerne skal styrkes Dette hovedmålet er valgt fordi opplæring i skole/barnehage og informasjonsarbeid overfor innbyggerene er områder hvor kommunen selv har en mulighet til å påvirke resultatet. Dette målet er vanskeligere å måle resultat av, men tiltakene i handlingsplanen bygger opp under dette hovedmålet og gjennomføring av tiltakene vil bety en styrking av dette arbeidet. 4.0 HOVEDUTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER God kunnskap om risikoforhold og årsaker til alvorlige ulykker og hendelser er avgjørende for kvaliteten på trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeidet utvikles derfor på bakgrunn av risikoanalyser, dybdeanalyser, evaluering av gjennomførte tiltak og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeide. Hovedutfordringen i planperioden blir å oppnå en fortsatt reduksjon av antall drepte og hardt skadde i perioden der mange av de mest kostnadseffektive og mest virkningsfulle tiltakene allerede er tatt i bruk og langt på vei utnyttet. For å komme videre i TS-arbeide vil det være viktig å løse utfordringene knyttet til ulykkestyper, trafikantgrupper og type atferd som er mest utsatt eller fører til flest ulykker med drepte og hardt skadde. Hovedutfordringene for trafikksikkerhetsarbeidet i Vestfold framkommer av kunnskap om de alvorlige ulykkene. Statistikk over alle personskadeulykker og dybdeanalyser av alle dødsulykkene i Region sør gir god kunnskap om ulykkesbildet i Vestfold. HOVEDUTFORDRINGENE ER GRUPPERT PÅ FØLGENDE VIS: Risikoforhold typer ulykker som medfører alvorlig skade Risikoatferd typer adferd som medfører alvorlig skade Risikogrupper spesielle grupper som er utsatt for alvorlig skade

6 Side 6 Hovedutfordringer for bedre trafikksikkerhet i Vestfold for perioden Risikoforhold Risikoadferd Risikogrupper Ulykker med myke trafikanter Fart Unge bilførere Utforkjøringsulykker Rus og helse MC og moped Møteulykker Bilbelte Eldre, 75+ Anlegg, drift og vedlikehold Trøtthet og uoppmerksomhet Enkelte innvandrergrupper Systemutforming Manglende erfaring/ kunnskap Yrkestransport Det er ett område under hver av gruppene med hovedutfordringer som vi mener skal få spesiell fokus neste fireårsperiode. Dette er: Ulykker med myke trafikanter Fart Unge bilførere 4.1 RISIKOFORHOLD ULYKKER MED MYKE TRAFIKANTER Til tross for at det over tid har vært en nedgang i antall drepte og hardt skadde blant gående og syklende, har denne trafikantgruppen fortsatt en betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd per km enn de som kjører bil. Eldre fotgjengere er særlig utsatt. Det er sentrale mål om at andelen som sykler og går skal økes. Sykkelandelen skal økes fra dagens 4-5 % til 8 % innen Satsing på syklende og gående er også begrunnet i mål om å styrke folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet. Det er et mål at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen (ca. 60 % i dag). Både ulykkesbildet og mål om økt andel gående og syklende, gjør det viktig å satse på trafikksikkerhet for gruppen myke trafikanter

7 Side 7 Aktuelle fysiske tiltak er sikring av kryssingspunkter for gående og syklende, mer bruk av 30km/t og 40km/t som fartsgrenser i tettbygde strøk, inspeksjon av g/s-ruter med påfølgende strakstiltak for trafikksikkerhet og fremkommelighet, utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk, siktutbedring i kryss og avkjørsler, bedre veibelysning. Mennesker lærer og påvirkes gjennom hele livet, og trafikkopplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. Gode trafikantholdninger fra barne- og ungdomsårene må opprettholdes gjennom informasjon og kunnskapsformidling. Det arbeides sentral for en ytterligere styrking av trafikkopplæring i samsvar med intensjonen i læreplanene for grunnopplæringen i Kunnskapsløftet. I den nye læreplanen for grunnskolen er trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema med klare kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. 4.2 Utforkjøringsulykker Utforkjøringsulykkene utgjør ca. 30 % av alle dødsulykkene i Vestfold. Høy fart og kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en avgjørende årsak til en betydelig andel av ulykkene. Videre er manglende bruk av bilbelte, en avgjørende årsak til at utforkjøringsulykkene ender med døden. Aktuelle tiltak: utforming og omfang av siderekkverk, ettergivende master, profilert kantlinje, utbedring eller skilting av overraskende og farlige kurver, mykgjøring av sideterrenget, fartskontroller, holdnings og informasjonstiltak (fart, rus, belte) med mer. 4.3 Møteulykker I Vestfold har andelen alvorlige møteulykker blitt redusert i de seneste årene hovedsakelig pga utbygging av ny firefelt E18 gjennom fylket. Andre hovedveger har også møteulykker slik at det fortsatt vil være aktuelt med tiltak mot denne typen ulykker. Møteulykkene utgjør 22 % av alle dødsulykkene i Vestfold. Svært mange møteulykker skyldes uoppmerksomhet som for eksempel sovning, sykdom, bruk av mobiltelefon og liknende. Aktuelle tiltak: Midtrekkverk på to- og trefelts veger, økt bruk av merket sperreområde/midtmarkering, bruk av fartsgrenser som i større grad er tilpasset nullvisjonen, bruk av punkt- og strekningsbasert automatisk trafikkontroll (ATK), fartskontroller, holdnings- og informasjonstiltak (trøtthet, sykdom, mobilbruk..) med mer. 4.4 RISIKOADFERD - FART Kjørefartens innvirkning på ulykkesrisiko og ulykkesomfang er solid dokumentert. Ni av ti mennesker overlever en påkjørsel i 30km/t. Økes farten til 50km/t vil kun to av ti fotgjengere overleve sammenstøtet. Sjansen er stor for å overleve en sidekollisjon i inntil 50km/t og en frontkollisjon i inntil 70km/t. Ved høyere hastigheter reduseres denne sjansen betraktelig.

8 Side 8 Sannsynligheten for å dø i en frontkollisjon øker dramatisk når farten er over 70km/t, selv i en ny og kollisjonssikker bil. Vitale indre organer tåler ikke belastningen i en slik kollisjon. Dersom du akkurat klarer å stanse foran en hindring etter å ha kjørt i 80km/t, ville en fart på 90km/t gjort at du hadde truffet hindringen i 50km/t. Selv en liten fartsøkning gir altså store utslag på bremselengde og Andelen som overtrer fartsgrensene er i dag uakseptabelt høy. Analyser Statens vegvesens ulykkesgrupper viser at høy fart er medvirkende årsak i 54 % av dødsulykkene i Region sør. hvilken fart du har i kollisjonsøyeblikket. Dette er bakgrunnen for en omfattende nasjonal fartskampanjen som skal pågå i de nærmeste årene. Fart, rus og ekstremadferd i trafikken har ofte en sammenheng med andre kriminelle handlinger. Kriminalitetsbekjempelse og trafikksikkerhetsarbeid bør derfor sees i sammenheng. Aktuelle tiltak: streknings ATK (automatisk trafikkontroll), fartskontroller, kampanjer, informasjons- og holdningsarbeid, større fokus på vurdering av vandel med erverv av førerkort og tap av førerretten, av forbud mot bruk av kjøretøy/inndragning av kjennemerke og vognkort, stille høyere krav til de som har tapt førerretten (for eksempel egen opplæring) før de får den tilbake igjen. 4.5 RISIKOGRUPPER UNGE BILFØRERE Det er forventet at målrettede opplærings-, informasjons- og kontrolltiltak mot høyrisikogrupper og trafikkfarlig atferd vil gi en betydelig reduksjon i antall drepte og hardt skadde. Ungdom i aldersgruppen år er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Til tross for at aldersgruppen år bare utgjør 14 prosent av befolkningen, er gruppen involvert i hele 30 prosent av alle ulykkene på landsbasis. I Vestfold har det vært en nedgang i drepte og hardt skadde i alle aldersgrupper fra perioden til på ca. 20 prosent. For ungdomsgruppene er det en svært positiv

9 Side 9 utvikling med omtrent en halvering av hardt skadde og drepte i aldersgruppen år. Den store nedgangen har skjedd blant 18 og 19-åringene som bilførere og passasjerer. Fortsatt er det viktig å satse på de unge, da de tross en positiv utvikling fortsatt er overrepresentert i alvorlige ulykker. Tiltak kan være: forbedre og utvikle føreropplæringen, bedre forståelsen for betydningen av mengdetrening, tilrettelegge for samarbeid mellom den offentlige skole og trafikkskolene, og for at flere offentlige skoler skal kunne tilby trafikalt grunnkurs i tilknytning til skolene, strengere prikkbelastning av førere med førerkort på prøve, vurdering av andre krav i prøveperioden, som f.eks. kjøring med p-skilt, kampanjer som Si ifra!, Jentenes trafikkaksjon og målrettet arbeid mot russen. (Opplysninger hentet fra TS-plan for Vestfold ) 4.6 LOKALE UTFORDRINGER OG SATSINGSOMRÅDER I Andebu kommune er det registrert 2 personskadeulykker (syklister) med myke trafikanter i 5-årsperioden , men det bør allikevel være fokus på denne trafikantgruppen i tråd med utviklingen i Vestfold. Dette er også på bakgrunn av det skal være trygt å gå/sykle langs veiene i kommunen og for å styrke folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet. 49 % av ulykkene er utforkjøringsulykker, 16 % er kryssende kjøreretning og 16 % samme kjøreretning. 45 % av alle som er skadd i ulykker, er i aldersgruppen år Tallene for Andebu viser at vi har mye av de samme utfordringene som ellers i Vestfold og spesielt mye utforkjøringsulykker (sannsynligvis for høy fart) og ungdomsulykker.

10 Side VEGSYSTEM OG TRAFIKKTALL mm. Vegnettet består av fylkesveier (tidligere riksveier) som hovedveier mellom de tre sognene i kommunen, Andebu, Høyjord og Kodal og byene Sandefjord/Tønsberg. Fylkesveiene gjennom Andebu er FV 305 Kodalveien, FV 306 Dalsroaveien/Nesveien, FV 307 Andebuveien/Vestre Andebu vei og FV 312 Andebuveien/Høyjordveien. Veisystemet i Andebu består for øvrig av kommunale veger (hovedsakelig i boligfeltene) og noe private veier. Det er FV 312 fra kommunegrensa mot Stokke til krysset med FV 307 på Gravdal, samt RV 307 videre til Andebu sentrum som har størst trafikk. Her er ÅDT (årsdøgntrafikk dvs. det antall biler som gjennomsnittlig trafikkerer vegstrekningen på ett døgn) på ca og Dessuten er FV 305 mellom Kodal og Sandefjord sterkt trafikkert med ÅDT på ca Kommunen har i gjeldene kommuneplan er prognose på 1,5 % i befolkningsvekst, som medfører et innbyggertall opp mot ca i Hovedtyngden av innbyggerne vil bosette seg i boligområder i tettstedene. Valg av utbyggingsområder gjøres i arealplanleggingen og transportbehov (privat/kollektiv) og klima er viktige moment i denne sammenheng. Økt trafikk er en av konsekvensene ved økt innbyggertall. 6.0 PROBLEMANALYSE: 6.1 Ulykkessituasjonen I løpet av siste 5-årsperiode har det vært til sammen 43 personskadeulykker i kommunen. Totalt er 58 personer skadd, men ingen drepte, 11 hardt skadde og 47 lettere skadde. Gjennomsnittlig har det vært 9 personskadeulykker med 12 skadde pr. år. Til sammen er det 11 personer som er blitt hardt skadd. Gjennomsnittlig er det 2,2 alvorlig skadde pr. år Nesten alle ulykkene (88 %) skjer på fylkesvegene. 49 % av ulykkene er utforkjøringsulykker, 16 % kryssende kjøreretning og 16 % er samme kjøreretning. Personbiler er den kjøretøygruppen som dominerer ulykkesbildet. Bilførere/passasjerer utgjør 54 % av de hardt skadde og 81 % av lettere skadde. Det er 10 personer med alvorlig skade i motorsykkel-/mopedulykker eller 17 % av ulykkene. Gjennomsnittlig skjer det 2 ulykker med motorsykkel/moped pr. år. 45 % av alle som er hardt skadd er i aldersgruppen fra år.

11 Side 11 I forhold til NULLVISJONEN er antall drepte/hardt skadde i 5-årsperiodene og , redusert fra 1,4 til 1,1 per år. 6.2 Ulykkessituasjonen I løpet av 10-årsperioden har det vært til sammen 89 personskadeulykker i kommunen. Totalt er 121 personer skadd/drept, hvorav 2 drepte, 16 hardt skadd og 103 lettere skadd. Gjennomsnittlig har det vært 9 personskadeulykker med 12 drepte/skadde pr. år. Til sammen er det 18 mennesker som er blitt drept/hardt skadd. Gjennomsnittlig er det 1,8 ulykker med drepte/hardt skadde pr. år. Utviklingen i antall personskadeulykker viser seg å være stabil med 8-9 ulykker pr. år i siste 10-års periode. Antall drepte/skadde er også stabilt med pr. år. I forhold til NULLVISJONEN er antall drepte/hardt skadde vært stabil på 2,0 pr. år fra 10-årsperioden til Oppsummering forsikringsskadeulykker ( i parentes) Totalt er det registrert 945 (1 065) forsikringsskadetilfeller i 5 års perioden, dvs. gjennomsnittlig 189 (213) tilfeller (eller involverte parter) pr. år. Forsikringsskadetypen rygging (eneulykker) er det flest av med 20 % (24 %) av skadetilfellene og deretter eneulykker (rygging) med 17 % (19 %). Erstatningsbeløp i 5-årsperioden er antydet til ca. 15 millioner kr. Det var gjennomsnittlig 170 forsikringstilfeller pr. år i , 213 per år i , mens det i siste 5-årsperiode er redusert til 189 skadetilfeller pr. år. 6.4 Ulykkeskostnader Samfunnsøkonomisk representerer trafikkulykkene i kommunen store kostnader og årlig er disse ulykkeskostnaden i størrelsesorden 25 mill.kr. 6.5 Trygghet i trafikken For å kartlegge innbyggernes oppfatning av trygghet i trafikk i kommunen ble dette tatt med i Barnetråkkregistreringene i 1999, samt at spørreundersøkelser ble foretatt. Det ble sendt ut spørreskjema til barne- og ungdomsskolene, FAU, barnehagene og div. organisasjoner. Det bør vurderes en ny gjennomgang med Barnetråkkregistreringer, samt en sikkerhetsrevisjon av eks. gang/sykkel-veier. Selv om disse opplysningene ikke er oppdatert senere år, vil vi anta at hovedinntrykket er det samme med at den største opplevde utryggheten er på de mest trafikkerte fylkesveiene (Fv 305, 306, 307 og 312). Ca. 80 % av utrygghetsstrekninger og punkter var på fylkesveier ca. 20 % på kommunale veger.

12 Side 12 Mange av utrygghetspunktene dreier seg om bussholdeplasser, spesielt for skolekretsene Høyjord og Kodal dominerer dette. Det er ikke så rart da flesteparten av barna tar skolebuss til Høyjord (ca. 80 %) og en del av barna til Kodal (ca. 30 %). Ellers går ønsket om gang- og sykkelveg, bedre veilys og utbedring av kryss, sikt, krappe kurver etc. igjen for alle skolekretsene. Det er senere opparbeidet enkelte ventelommer på Fv 305 Kodalveien og Fv 307 Vestre Andebu vei, samt busslomme på Fv 609 Håskenveien. For å øke tryggheten er det også anlagt/oppgradert veilys langs Trollsåsveien, Tollehaugveien, Askjemveien, Håskenveien og Vestre Andebu vei. 7.0 HANDLINGSPLAN (Generell del) Handlingsplan inneholder en oversikt over foreslåtte organisatoriske, fysiske og trafikkantrettede tiltak. Handlingsplanen inneholder tiltakslister som konkret viser de prioriterte tiltak førstkommende år, med hvem som er ansvarlig for gjennomføring og kostnadsanslag. Handlingsplanen skal rulleres årlig. TS-planens generelle del gjelder for 4-års perioden 2011 til 2014 og skal evalueres ved slutten av planperioden. Handlingsplanen omfatter generelle tiltak innen følgende grupperinger: 7.1 Organisatoriske tiltak Dette er tiltak som skal bidra til å sette fokus på trafikksikkerhet i saksbehandlingen (bl.a. i areal- og transportplaner, folkehelse og trygge lokalsamfunn) og forplikte til internt tverrfaglig samarbeid om trafikksikkerhet i kommunen. 7.2 Fysiske tiltak Dette er tiltak som eks. 30-soner og humper, fysisk utbedring av kryss, kryssningspunkter, skolenes nærområder, bygging av fortau og gang-sykkelveger m.m. På fylkesveinettet er det viktig at kommunen påvirker Fylkeskommunen/Statens vegvesen til å bevilge midler til effektive tiltak. På det kommunale vegnettet må kommunen selv gjøre en innsats.

13 Side Trafikantrettede tiltak Dette er tiltak som retter seg mot trafikantene for å prøve å bedre trafikkunnskapen, samt å påvirke trafikantenes adferd i trafikken. Opplæring i skole og barnehage er her viktig, samt formidling av informasjon. Økt fokus på folkehelse og trygge lokalsamfunn er også viktig i denne sammenheng. Tiltak i skolen - primært barneskolen Eksempler kan være samarbeidsprosjektet Aktive skolebarn (flere barn kan gå til skolen), praktisk gå- og sykkelopplæring i skolen, hjelmbruk mm. Ungdom Ungdom er den aldersgruppen som har høyest ulykkesrisiko i trafikken. Tiltak bør bidra til å styrke ønsket adferd, samtidig som det i større grad arbeides målrettet mot de gruppene som søker betydelig risiko og har en farlig adferd i trafikken. Innsatsen må i størst mulig grad prioriteres slik at det er mulig å være tilstede der ungdommen er (idrettsklubber, fritidsklubber og spesielle ungdomsmiljø der bilkjøring er en viktig sosial virksomhet). Politiets deltagelse lokalt er svært viktig i det målrettede arbeidet mot ungdomsgruppene. Oppfølging av sentrale/regionale (fylkets) satsing/føringer Kommunen kan for eksempel bidra til at sentrale kampanjer og informasjon får forsterket effekt. Kommunen er en viktig formidlingskanal - kan skaffe kontaktpersoner og opparbeide nettverk. Eksempler på satsingsområder er: Bilbelte- og fartsaksjoner, sikring av barn i bil, Barnas trafikklubb, sikkerhetskurs for eldre mv. Aksjoner i boligområder For eksempel tiltak for sikt i kryss/avkjørsler, kjør sakte etc. Årlig aksjon, utforme et opplegg, engasjere vel/boligområder. Det vises til vedlagte handlingsplan.

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2015 Rehabilitering av veilys på Kurland 0 1 Innhold 1. Innledning... 2 2. Ulykkessituasjonen... 3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet... 6 4. Holdningsskapende arbeider... 6 4.1.

Detaljer

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte

Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Trafikksikkerhet Nord-Trøndelag - med nullvisjonen i sikte Nullvisjonen innebærer at vi skal forebygge tap av liv og helse gjennom å begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre En visjon vi strekker oss mot i trafikksikkerhetsarbeidet 2 Personskadeulykker

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET

Kommunedelplan. for TRAFIKKSIKKERHET Kommunedelplan for TRAFIKKSIKKERHET Øyer, den 26.02.2010 Etter vedtak i Øyer kommunestyre, Sak 10/10 den 25.02.2010 121211 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Øyer kommune Handlingsprogram 2010 2013 Øyer, 09.02.2010

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 Fotograf: Lars Christian Frilseth 0 1 Innhold 1. Innledning...2 2. Ulykkessituasjonen...3 3. Mål for trafikksikkerhetsarbeidet...5 4. Holdningsskapende arbeider...6 4.1. Trafikkopplæring

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017

KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 KOU 04-2013 Trafikksikkerhet 2014 2017 Oktober 2013 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN VESTFOLD 2014 2017 www.vfk.no INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 5.1 5.2 5.3 5.4 5.4.1 5.4.2 6. 7. 7.1 7.2 Innledning...3 Organisering av fylkets trafikksikkerhetsutvalg...3 Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet...3

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017

Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017 Januar 2014 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland 2014-2017 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen... 3 2 Ulykkessituasjonen

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for medierådgiving, planlegging, forhandling og formidling knyttet til kampanjer Dokumentets dato: 19.02.2013 Saksnummer: 2013003509 B.1. Kravspesifikasjon

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR SELBU KOMMUNE 2011-2015 Innhold 1. Innledning... 3 2. Visjon og målsetting... 4 2.1. Visjon... 4 2.2. Delmål... 4 3. Organisering... 5 3.1. Politisk organisering... 5 3.2. Administrativ

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus

Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus 2011 2014 Innhold 1.0 Innledning 4 Om Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) 5 Aktører i trafikksikkerhetsutvalget 5 2.0 Utfordringer 7 2.1 Ulykkessituasjonen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015

Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015 Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2012 2015 Vedtatt i sak 118/12 av kommunestyret den 1. november 2012 INNHOLD FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 2. FØRINGER FOR NY PLAN... 5 3. PLANPROSESS... 6 4. ORGANISERING

Detaljer

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9

Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Klart vi kan! T R A F I K K S I K K E R H E T S P L A N 2 0 1 3-2 0 1 9 Vedtatt av Skiptvet kommunestyre 10.12.2013 Innledning Gjeldene trafikksikkerhetsplan for Skiptvet kommune har gått ut og det er

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane

Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane Trafikksikkerheitsarbeid med fokus på kampanjane TS-konferanse i Bergen Thorbjørn Thiem 15. november 2012 kampanjekoordinator 2003 1 Ulukkessituasjon i Region vest Omlag 40 drepte og 200 hardt skadde/

Detaljer

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Førerkort klasse B ny læreplan 2005 Evaluering av endringer i ulykkesinnblanding, kjøreatferd og holdninger Fridulv Sagberg Transportøkonomisk institutt Den nasjonale føreropplæringskonferansen, Trondheim

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011

Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Trafikksikkerhetsplan for Sandefjord kommune 2008-2011 Vedtatt av plan- og utbyggingsutvalget 02.04.08 Forord Sandefjord kommune ved kommunalteknisk planavdeling har engasjert Rambøll Norge AS til å bistå

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid

Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid basert på dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2009 Arild Nærum, Statens vegvesen Veg- og transportavdelingen region sør Om dybdeanalyser av dødsulykker

Detaljer

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL

BERLEVÅG KOMMUNE. Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Innhold: Vedtatt kommunestyret 17.12.2009 STRATEGIDEL BERLEVÅG KOMMUNE Kommunedelplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Innhold: STRATEGIDEL 1. Innledningog overordnede målsettinger 2. Status 3. Målsettinger HANDLINGSDEL 4. Handlingsplan 5. Prioritering 1 1.

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune

Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune Trafikksikkerhetsplan 2012-15 Kongsberg kommune Vedtatt i Kongsberg Kommunestyre 30.11.11 INNHOLD FORORD... 3 1. INNLEDNING...4 2. GENERELT OM KONGSBERG KOMMUNE...4 3. ULYKKESSITUASJONEN I KONGSBERG...7

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i kommunestyret 24.6.2013 for planperiode 2013 2016 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Trafikksikkerhet 2011

Trafikksikkerhet 2011 Trafikksikkerhet 2011 Innhold 1. Presentasjon av NAF 2. Eget emne NAF er Norges største forbrukerorganisasjon med mer enn 526 medlemmer og en omsetning på over MNOK 800 i 2010 Visjon Vi skal gjøre Norge

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5

FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 MÅLSTRUKTUR... 4 1.0 MÅL... 4 2.0. ANSVAR... 4 3.0. SAMFUNNSØKONOMISKE BETRAKTNINGER... 5 4.0. ULYKKESANALYSE... 6 4.1. ULYKKESANALYSE, GENERELT FOR FYLKET.... 6 4.2. ULYKKESANALYSE,

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast for planperiode 2013 2016 29.04.2013 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for planen... 3 1.2 Medvirkning... 4 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore og Uvdal kommune...

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013

LEKA KOMMUNE. TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 LEKA KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN m/tiltaksplan 2013 17.1.2013 Kilder: Statens vegtilsyn-dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2011- Region midt TØI (trafikkøkonomisk institutt) Rapport 1053C/2010

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg.

Forord. I arbeidet med Trafikksikkerhetsplanen har Rambøll Norge vært engasjert som rådgiver, og rapporten er skrevet av Grethe Myrberg. Forord Asker er en av kommunene i landet som har størst biltetthet, samtidig som en sterk befolkningsvekst gjør at bilbruken øker tilsvarende. I alt seks kommunale veier har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2011 2013FTU. Trykking trafikksikkerhetsplan (2. gang, grunnet feil på forsiden)

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2011 2013FTU. Trykking trafikksikkerhetsplan (2. gang, grunnet feil på forsiden) HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2011 2013FTU Trykking trafikksikkerhetsplan (2. gang, grunnet feil på forsiden) Innhold 1 Sammendrag 3 2 Innledning 5 2.1 Hensikt med planen 5 2.2 Planprosessen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares»

Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april. «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Trygg trafikk Trafikksikkerhetskonferansen 2016 Oslo kongressenter 12-13 april «Færre mister livet i trafikken, men ikke alt kan forklares» Arild Ragnøy Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Litt

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006 2015

Nasjonal transportplan 2006 2015 Nasjonal transportplan 2006 2015 Hovedgrep for å bedre sikkerheten i vegsystemet fram til 2015 - grunnlag for videre arbeid med trafikksikkerhetsstrategien i NTP 2006-2015 Transport- og trafikksikkerhetsavdelingen

Detaljer

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Høringsutkast av 28. mai 2015 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hvorfor og hvordan jobbe med trafikksikkerhet... 5 2.1. Ansvar...

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12

Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 01/12 Oslo kommune Bydel Østensjø bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 01/12 Møte: Bydelsutvikling, Miljø- og Kulturkomite Møtested: Plenumssal 4. etg. Ryensvingen 1 Møtetid: mandag 13. februar 2012 kl. 18.30

Detaljer

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2006-2015 En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Arbeidsdokument Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Leirfjord kommune

Plan for trafikksikkerhet Leirfjord kommune o 2015-2018 Plan for trafikksikkerhet Leirfjord kommune Leirfjord skal være en kommune der alle aldersgrupper kan oppleve at de bor i et trygt og godt miljø Innhold Kapittel 1... 2 Innledning... 2 Kapittel

Detaljer

Trafikksikkerhet 2010-2013

Trafikksikkerhet 2010-2013 KOMMUNAL OFFENTLIG UTREDNING 2009:3 Kommunale utredninger (KOU) skal gi et godt faglig grunnlag for politiske og administrative vedtak. En utredning kan for eksempel belyse utvikling og utfordringer knyttet

Detaljer

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune

Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2016 2019 Sarpsborg kommune Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Hvorfor og hvordan jobbe med trafikksikkerhet... 5 2.1. Ansvar... 5 2.2. Kommunal trafikksikkerhetsgruppe...

Detaljer

SAMMENDRAG. Oppbygging av planen, evaluering og rullering Planen består av følgende deler:

SAMMENDRAG. Oppbygging av planen, evaluering og rullering Planen består av følgende deler: SAMMENDRAG Planens bakgrunn og funksjon: Våren 1997 vedtok Stortinget i en stortingsmelding om Norsk Vei - og Veitrafikkplan at det skulle settes som et krav at kommunene utarbeider en trafikksikkerhetsplan

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Trafikksikkerhetsplan Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2005/5026 - /Q80 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN

TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN Birkenes kommune TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN 2010-2013 Vedtatt: juni 2010 1 INNHOLD 1.0 Bakgrunn og formål s. 3 2.0 Planarbeidet 2.1 Gjennomførte tiltak i perioden 2000-2007 s. 3 2.2 Gjennomførte tiltak i

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011

HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Handlingsplan for trafikksikkerhet i HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2009-2011 Vedtatt i kommunestyret 17.12.2008 Trafikksikkerhetsplan Del 2 1 Handlingsplan for trafikksikkerhet i Oppbygging

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 Beregnet til Nedre Eiker kommune Dokument type Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Dato September 2015 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN NEDRE EIKER KOMMUNE 2015-2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 4 2. Aktører i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen!

Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008. Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! Orientering om UAG arbeidet generelt og 130 tungbilulykker i Norge 2005-2008 Leder for UAG Region vest Hans Olav Hellesøe Sikrere sammen! UAG Hva er det? Undersøker alle dødsulykker i trafikken fra 1.1.2005

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret den 24.02.2011 i sak 8/11 2 INNHOLD Forord....s.3 Vedlikehold av planen...s.3 Del 1. Generelt om trafikksikkerhet..s.4 Generelt om Gausdal kommune..s.5

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak.

Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Ole Jørgen Lind. Statens vegvesen. Norge 10.06.2014 NVF. Nordisk trafikksikkerhetsforum. Reykjavik 4.-5. juni 2014 Trafikksikkerhet for eldre. Ulykkesutvikling og forslag til tiltak. Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013.

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.

NOTAT. Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN. Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06. NOTAT Til: Espen Johannesen. ATPA AS Kopi Fra: Rolf Hillesøy, Asplan Viak AS Dato: 21.06.2013 Dramsveien studentboliger Trafikkvurdering BAKGRUNN Studentsamskipnaden i Tromsø planlegger å bygge nye studentboliger

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune

Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune Trafikksikkerhetsplan for Asker kommune 2011-2014 Trafikksikkerhetsplan Asker kommune Side 2 (40) FORORD Jeg observerer nesten daglig farlige situasjoner skriver en bekymret småbarnsfar om trafikkforholdene.

Detaljer

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll

Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll Til: Terje Tollefsen (terje.tollefsen@envirapro.no) Kopi: Rune Westgaard, Rambøll Fra: Elin Børrud, Rambøll 1350000714 Kiwi Harestua trafikkanalyse 15. januar 2014 Rambøll er bedt om å lage en enkel trafikkanalyse

Detaljer