Altinn Revidert nyttekostnadsanalyse 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Altinn Revidert nyttekostnadsanalyse 2010"

Transkript

1 Altinn Revidert nyttekostnadsanalyse 2010 Prosjekt: Prosjektnummer: Prosjekteier: Prosjektleder.: Altinn gevinstrealisering Erik Fossum Edvard Pedersen Versjon 1.1 Dato: Utarbeidet av: Altinn gevinstrealisering Ansvarlig: Edvard Pedersen Sist oppdatert:

2 Sammendrag I forbindelse med beslutningen om investering i Altinn II ble det bestemt at alle framtidige investeringer i Altinn skal baseres på samfunnsøkonomisk positive nyttekostnadseffekter. Tjenestene i Altinn må derfor kunne dokumentere samfunnsøkonomisk gevinst. Denne rapporten er en revidert nyttekostnadsanalyse med bakgrunn i den som ble utarbeidet i mai Se Altinn II Nytte-kostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan fra mai I analysen er det benyttet estimater for mest sannsynlig (determistiske) verdi av nytte- og kostnadsvirkninger. For hensyntagelse av usikkerhet og dermed bruk av forventede verdier, vises til usikkerhetsanalyse utført av Metier. Revisjonen viser at potensielle tjenesteeiere har kommet svært ulikt i arbeidet både med å konkretisere tjenestene og med å vurdere hvilke effekter de vil medføre. Flere antatte nyttekostnadseffekter er av den grunn ikke verdsatt. De 24 tjenestene som er vurdert i den reviderte nyttekostanalysen gir en netto nåverdi på ca 9,1 milliarder kroner for analyseperioden og en årlig gevinst på 1,4 milliarder kroner ved full effekt i Gevinstene er fordelt mellom offentlig sektor, næringslivet og privatpersoner. Av estimerte gevinster vil 38 % tilfalle offentlig sektor, 31 % næringslivet og 31 % privatpersoner. Fra den første analysen ble lagt fram i 2008 har det kommet til 16 nye konkrete tjenester og dette gir en økning i dokumenterte nytteeffekter målt i netto nåverdi på ca 8,1 milliarder kroner fra Den årlige nytten ved full effekt har økt fra 340 MNOK i 2008 analysen til MNOK. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette ikke er direkte sammenlignbart fordi forutsetningene for analysen er endret. For de opprinnelige tjenestene fra 2008 viser den reviderte analysen at årlig gevinst er redusert og investeringsbehovet for de konkrete tjenestene har økt. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at analysen fra 2008 var basert på langt grovere estimat og at endringer i enkelte tjenester gir store utslag på total gevinst. Med nye forutsetninger lagt til grunn viser likevel analysen positiv utvikling i netto nåverdi for de konkrete tjenestene. Årsaken til dette er forutsetningen om økt levetid fra 10 til 15 år 1. I tillegg til de 24 navngitte tjenestene har det siden 2008 kommet til en rekke nye tjenester som ennå er på idéstadiet. For å kunne si noe om gevinstpotensialet på disse tjenestene har Metier estimert netto nåverdi i samme analyseperiode ved å forutsette 1 ny samhandlingstjeneste og 4 nye innsendingstjenester realisert per år fra 2012 utover de 24 navngitte tjenestene. De verdsatte virkningene består i stor grad av redusert tidsbruk til registrering, færre manuelle arbeidsoppgaver, reduserte portokostnader og redusert drift og vedlikehold av enkeltstående tjenester og datasystemer. Besparelsen i form av mindre manuelle arbeidsoppgaver er den klart største gevinsten, både for tjenesteeier og for brukere av tjenesten. Årsaken til dette er at basisalternativet til flere av tjenestene er papirbaserte og manuelle løsninger. Det er stor sannsynlighet for at disse tjenestene ville fått en elektronisk versjon selv uten en Altinn IIinvestering gjennom parallelle investeringer hos tjenesteeiere. Erfaring tilsier at kostnaden ved å etablere flere enkeltstående løsninger ville hatt en vesentlig større kostnad enn Altinn II. Det ville 1 Usikkerhetsanalyse av nyttekostnadsestimater (Altinn Metier 2010)

3 heller ikke ha gitt mulighet for synkronisering av offentlig sektor i samme grad som Altinnløsningen gir. Gjennom denne revisjonen har flere tjenesteeiere meldt at de har unnlatt å gjennomføre parallelle anskaffelser i påvente av Altinn II. I tillegg til verdsatte virkninger vil Altinn II-investeringen føre til betydelige ikke-verdsatte effekter. De ikke verdsatte effektene som er konkretisert i denne analysen viser at vurderte tjenester vil føre til mer effektiv datainnsamling i offentlig sektor gjennom en sikkerhetsmessig bra løsning med positive miljøgevinster. Brukere av tjenestene vil oppleve det offentlige som mer tilgjengelig med tjenester som er forenklet og mer koordinert. Dette vil i neste omgang gi økt brukerglede, forbedret omdømme og økt tillit til offentlig sektor og kunne medføre en positiv effekt på medarbeidergleden i offentlige etater. Forbedret datakvalitet vil i tillegg bidra til bedre beslutningsgrunnlag både i offentlig og privat sektor. Analysen viser at tjenestene som er vurdert vil samsvare med definerte samfunnsmål om en mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eforvaltning og forenklinger i næringslivet og gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor. I forhold til effektmålene for Altinn IIsatsingen viser den reviderte nyttekostnadsanalysen at tjenesteeierne er lojale mot beslutningen om å benytte Altinn, noe som gir ønsket samfunnsøkonomisk effekt. Imidlertid viser analysen også at utsettelser kan medføre betydelig tapt nytte og at dette er viktig å ta med seg i det videre arbeidet med utviklingen av Altinn og for tjenesteierne i realisering av nye tjenester.

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 1 BAKGRUNN OG MANDAT ORGANISERING AV GEVINSTREALISERINGSARBEIDET MÅL FOR DEN REVIDERTE NYTTEKOSTNADSANALYSEN PROSESS OG KVALITETSMÅL AVGRENSNINGER BESKRIVELSE AV ALTINN OG TJENESTENE OM ALTINN TJENESTER I ALTINN NYTTEKOSTNADSANALYSE BESKRIVELSE AV TJENESTENE I ANALYSEN Opprinnelige tjenester Nye potensielle tjenester VERDSATTE VIRKNINGER Vurdering av endringer i forutsetninger SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE NYTTEKOSTNADSANALYSE IKKE-VERDSATTE VIRKNINGER OPPSUMMERING AV NYTTEKOSTNADSANALYSEN VIDERE ARBEID MED GEVINSTREALISERING I ALTINN KONKRETE TILTAK I GEVINSTREALISERINGSARBEIDET REFERERTE DOKUMENTER Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse for Altinn v3.0 Altinn II Nytte-kostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan (Brønnøysundregistrene, Altinn II prosjektet mai 2008) Programstyringsdokument (Brønnøysundregistrene, Altinn II prosjektet, januar 2008) Altinn II Behovs- og alternativanalyse (Brønnøysundregistrene, Altinn II prosjektet, februar 2008) Usikkerhetsanalyse av nyttekostnadsestimater Altinn II (Metier 2010)

5 1 Bakgrunn og mandat Ved beslutningen om å investere i Altinn II ble det bestemt at alle framtidige investeringer i Altinn skal baseres på samfunnsøkonomisk positive nyttekostnadseffekter. Tjenesteeierne i Altinn må derfor kunne sannsynliggjøre samfunnsøkonomisk gevinst for sine tjenester. Brønnøysundregistrene har fått en koordinerende funksjon i forhold til gevinstrealisering for Altinn. Dette inkluderer både å legge til rette for best mulig rapportering samt å sikre at gevinster følges opp på tvers av etatsgrenser og mot publikum. Tjenesteeierne har selv ansvar for gevinster som er knyttet til en og samme etat. Denne rapporten er en revidert nyttekostnadsanalyse med bakgrunn i den som ble utarbeidet i mai Se Altinn II Nytte-kostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan fra mai Organisering av gevinstrealiseringsarbeidet Den nye Altinn-løsningen gir muligheter for å ta ut betydelige gevinster i form av reduserte kostnader og økt kvalitet i samhandlingen mellom privat og offentlig sektor. I Programstyringsdokumentet for Altinn-satsingen 2 trekkes det fram at Altinn skal bidra til effektivisering og gevinstuttak på følgende områder: Både brukerne og forvaltningen skal kunne ta ut gevinster i form av blant annet reduserte kostnader knyttet til drift, effektivisering av administrative prosesser og rutiner, bedre tilpassede forretningsprosesser og nye inntekter Det skal tilbys nye og utvidede tjenester som gir gevinster for brukerne i form av forbedret servicenivå og lavere kostnader for tilgang til data Oppfyllelse av politiske mål med sikte på å oppnå positive effekter for samfunn og økonomi Disse gevinstene oppnås ikke uten at det legges til rette for det. En forutsetning for å ta ut gevinstene er at løsningen blir brukt. Det er i dag den enkelte tjenesteeier som har ansvar for å ta ut nytteeffekter og utarbeide gevinstrealiseringsplaner på eget område. Dagens ordning videreføres i de tilfeller der tiltak og gevinster kan knyttes til en og samme tjenesteeier. Ved gevinster som kommer på tvers av etater og sektorer er det vanskelig å plassere ansvaret hos én etat. I slike tilfeller er det behov for at noen har et mer overordnet perspektiv og tar ansvar for å identifisere og følge opp sentrale gevinster som kommer på tvers av sektorer og etater. I rapporten Altinn II infrastruktur gevinstrealisering (desember 2008) ble et system for rapportering av gevinster av Altinn presentert, se figur under. 2 Programstyringsdokumentet (Versjon 1.2), datert Side 1

6 Depter NHD/FAD Gevinstrapport Gevinstrapport Gevinstrapport Gevinstrapport (tverrsektoriell og samlet ) Næringsliv Evalueringer/ Brukerundersøkelser Tjenesteeiere Tjenesteeiere Tjenesteeiere BR/DIFI Figur 1: Forslag til system for rapportering av gevinster av Altinn (Altinn II Infrastruktur gevinstrealisering) Følgende rolle- og ansvarsdeling er forankret og godkjent av tjenesteeierne 3 ; Hver enkelt etat har ansvar for å utarbeide et beslutningsgrunnlag for egne tjenester og ansvar for å realisere egne gevinster For hver tjeneste skal det utformes en gevinstrealiseringsplan fra den enkelte etat/ kommune. BR har utviklet en mal med en veileder til dette arbeidet Rapporteringen skal følge linjeprinsippet i offentlig sektor, med rapportering av gevinster fra etat til eget fagdepartement, og derfra til NHD/FAD. NHD/FAD videreformidler deretter resultater til BR/DIFI, for deretter å bli oppsummert i jevnlige rapporter fra BR/DIFI En mal for gevinstrapportering utarbeides av BR/DIFI BR og DIFI vil ha en støttefunksjon, og vil blant annet utarbeide maler, og være pådriver og rådgiver. De vil også ha et spesielt fokus på å identifisere og realisere tverrsektorielle gevinster BR vil avholde møter etter behov, med tema som utforming av beslutningsgrunnlag og realisering av gevinster innen etatens ansvarsområde BR vil i tillegg ha behov for en egen kontaktperson innad i etatene og eksisterende ALF (Altinn lokalforvaltning) vil ivareta denne rollen BR/DIFI vil utarbeide en samlet gevinstrealiseringsrapport for Altinn i jevnlige intervaller, ut fra etatenes rapporterte gevinster og de overordnede gevinstene som BR/DIFI har ansvaret for I samarbeid med DIFI (og SSØ) vil det etableres et faglig nettverk for gevinstrealisering BR vil ha overordnet ansvar for måling av gevinster hos næringslivet gjennom brukerundersøkelser og evalueringer, DIFI tilsvarende for offentlig sektor og privatpersoner En koordinerende funksjon som skal sikre at gevinster følges opp på tvers av etatsgrenser og mot publikum ble formelt etablert ved Brønnøysundsregistrene Altinn Nytte/kostnadsanalyse (2008) Side 2

7 1.2 Mål for den reviderte nyttekostnadsanalysen Beslutningsgrunnlaget for Altinn II ble lagt fram våren 2008 i rapporten Altinn II Nyttekostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan. Siden den gang har det skjedd endringer i form av at enkelte tjenester er forsinket eller satt på vent, samtidig som en rekke nye tjenester fra både eksisterende og potensielt nye tjenesteeiere har kommet til. Første versjon av Altinn II ble lansert , et drøyt halvår etter planen, og det er i forbindelse med denne lanseringen at det er behov for en oppdatering av nyttekostnadsvurderingene knyttet til Altinn-investeringen. Formålet med denne revisjonen har vært å gi en statusrapport for arbeidet med gevinstrealisering knyttet til Altinn. I dette ligger: (i)status for de opprinnelige tjenestene/tjenesteeierne i henhold til gevinstplan vedtatt i forbindelse med regjeringens beslutning om å gjennomføre Altinn II investeringen i juni 2008 i forhold til framdrift samt vurderinger av risiko og usikkerhet (ii) Identifisere nye potensielle tjenester/tjenesteeiere og vurdere av nytte/kostnad i henhold til tjenestebeskrivelse I tillegg til å gi en samlet status på de konkrete tiltakene skal prosjektet gi anbefaling i forhold til videre arbeid prioriterte tiltak og forslag til arbeidsform. En usikkerhetsanalyse utført av Metier på Brønnøysundregistrenes bestilling vil være et supplement til prosjektets leveranse. Effektmål Effektmålene knyttet til Altinn er første gang angitt i Programstyringsdokumentet 4. Her vises det til at målene for Altinn-satsingen er å oppnå positive effekter for samfunnet gjennom at: tjenesteeiere realiserer sluttbrukertjenester i den nye Altinn-løsningen som gir konkrete nytteeffekter for offentlig og privat sektor sluttbrukertjenestene tas i bruk av brukerne Målene for Altinn-satsingen angis derfor som effekter som totalt sett skal oppnås innenfor planperioden. For Altinn-satsingen innebærer dette at oppfølging av samfunns- og effektmål skjer etter at Altinn II-prosjektet har sikret at nye avtaler er på plass, og ny løsning er etablert og tatt i bruk. Altinn II-prosjektet og de øvrige aktivitetene som beskrives i programstyringsdokumentet skal legge grunnlaget for at målene med Altinn-satsingen kan nås. Sammenheng mellom samfunnsmål, effektmål og resultatmål er illustrert i figur 2, og nærmere beskrevet under. 4 Altinn satsingen Programstyringsdokument versjon 1.2, datert (kapittel 3.2) Side 3

8 Samfunnsmål: Økt ressurseffektivitet i samfunnet Mer kostnadseffektiv offentlig sektor Forbedringer i næringslivet gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor Effektmål Reduserte kostnader til manuell behandling i offentlig sektor Reduserte direkte kostnader i offentlig sektor Bedre tilgjengelighet og kvalitet på offentlige tjenester Reduserte kostnader til manuell behandling i privat sektor Reduserte direkte kostnader/økte inntekter i privat sektor Resultatmål Nye drifts- og applikasjonsforvaltningskontrakter for Altinn Ny plattform og kontrakt for videreutvikling av tjenester i Altinn Mer effektiv Altinn brukerservice Figur 2: Sammenhengen mellom samfunnsmål, effektmål og resultatmål Samfunnsmål Altinn-satsingen skal bidra til å realisere samfunnsmålet Økt kostnadseffektivitet i samfunnet, herunder bidra til: Mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eforvaltning Forenklinger i næringslivet gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor Samfunnsmålene vil bidra til oppnåelse av de politiske målene: Norge skal være ledende i verden på å tilby elektroniske tjenester fra offentlig sektor, både mot næringsliv og innbyggere Ved å ta elektroniske løsninger i bruk skal offentlig sektor effektiviseres slik at ressurser kan frigjøres til å styrke velferdstilbudet Ved å ta elektroniske løsninger i bruk skal næringslivet få redusert sine administrative byrder knyttet til gjennomføring av offentlig regelverk Offentlig sektor skal unngå parallelle investeringer knyttet til produksjon og tilgjengeliggjøring av tjenester Altinn II Nytte-kostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan (mai 2008) og Altinn II Behovs- og alternativanalyse (februar 2008) er sentrale dokumenter i forhold til å definere forventninger og potensial knyttet til effekter fra investeringen. 1.3 Prosess og kvalitetsmål Prosjektet har jobbet tett med tjenesteeierne for å sikre prioritet og forankring. Det er gjennomført møter samt løpende oppfølging gjennom telefon og e-post. Dette har vært en tidkrevende prosess og har, sammen med utsettelse av Altinn II, resultert i at prosessen har tatt lengre tid enn planlagt. Fokuset på kvaliteten på arbeidet har hatt en klar prioritet i forhold til framdrift. Ved senere revisjoner er det likevel forventet at arbeidet vil være mindre tidkrevende som følge av at dokumentasjon av gevinster kommer inn tidlig i behovsanalysen for nye tjenester i Altinn. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5, videre arbeid med gevinstrealisering i Altinn. Side 4

9 Gjennom prosessen er det utarbeidet verktøy og maler for å sikre at kvaliteten på dataene som legges til grunn for analysen er forankret og gjennomarbeidet hos tjenesteeier/potensiell tjenesteeier. Videre er analysene vurdert opp mot hverandre slik at estimatene i størst mulig grad bygger på et sett av felles forutsetninger. Se kapittel 3.1. Gjennom en strukturert og detaljert tilnærming er det også lagt til rette for senere revisjoner/målinger av realiserte effekter. 1.4 Avgrensninger Prosjektets formål har vært å revidere den foreliggende nyttekostnadsanalysen. Denne analysen fokuserer i hovedsak på effektmålene for Altinn-satsingen mens øvrige samfunnsmål i mindre grad blir belyst. Prosjektet har basert seg på data fra tjenesteeierne med utgangspunkt i utsendt mal for utfylling og veileder. Prosjektet har foretatt en kritisk gjennomgang av data fra tjenesteeier og vært en diskusjonspartner for flere av tjenesteeierne, men det er viktig å påpeke at det er tjenesteeier selv som har framskaffet alle data. Rapporten har ikke fokusert på gevinster for kommuner og fylkeskommuner. Side 5

10 2 Beskrivelse av Altinn og tjenestene 2.1 Om Altinn Hvert år fyller norsk næringsliv ut en rekke skjema for å dekke det offentliges behov for informasjon. Som et tiltak for å minske den offentlige rapporteringsbyrden er overgang til elektronisk rapportering et satsningsområde innen offentlig nærings- og IT-politikk. I 2002 gikk Skattedirektoratet, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene sammen for å lage en internettportal for offentlig innrapportering. Portalen ble lansert i desember 2003 under navnet Altinn, og har vært i full drift siden. Siden den gang har til sammen 30 etater og kommuner blitt med i Altinn-samarbeidet, og over bedrifter har gått over fra papirbasert til elektronisk innlevering av offentlige skjema gjennom Altinn. Over 50 millioner skjema har gått gjennom Altinn siden starten og Altinn utvides stadig med nye brukervennlige tjenester. Altinn er myndighetenes løsning for innrapportering og dialog med næringslivet. Alle tjenester fra det offentlige til næringslivet skal gjøres tilgjengelige her. Målet er at næringslivet bare skal behøve å forholde seg til én nettportal for all rapportering og kommunikasjon med forvaltningen. Fokuset har gradvis endret seg fra innrapportering i begynnelsen av Altinn I til å sørge for at Altinn er en fremtidsrettet plattform for elektronisk kommunikasjon og samhandling på tvers av aktører. I fremtiden skal felles rapportering og tilbakemelding være tilpasset bedriftenes forretningsprosesser, uavhengig av myndighetenes inndeling i etater og forvaltningsnivåer. For å muliggjøre dette oppdateres nå løsningen til en mer fremdriftsrettet plattform. Arbeidet med Altinn II startet i I programstyringsdokumentet for Altinn II angis overordnet samfunnsmål slik: Altinn II-satsingen skal bidra til å realisere samfunnsmålet Økt kostnadseffektivitet i samfunnet, herunder bidra til: Mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eforvaltning Forenklinger i næringslivet gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor Samfunnsmålene vil bidra til oppnåelse av de politiske målene: Norge skal være ledende i verden på å tilby elektroniske tjenester fra offentlig sektor, både mot næringsliv og innbyggere Ved å ta elektroniske løsninger i bruk skal offentlig sektor effektiviseres slik at ressurser kan frigjøres til å styrke velferdstilbudet Ved å ta elektroniske løsninger i bruk skal næringslivet få redusert sine administrative byrder knyttet til gjennomføring av offentlig regelverk Offentlig sektor skal unngå parallelle investeringer knyttet til produksjon og tilgjengeliggjøring av etjenester Side 6

11 Som tjenestenav skal Altinn være tilbyder av offentlige fellestjenester som kan gjenbrukes på tvers av offentlige enheter. Tjenestene som tilbys gjennom Altinn kan produseres lokalt hos Altinn eller hos en tredjepart. Altinn vil operere som et samlende punkt for disse tjenestene, for å tilfredsstille en enhetlig infrastruktur for offentlige IT-tjenester. Altinn II vil også være portaluavhengig; tjenestene kan presenteres i andre portaler selv om de blir utviklet ved hjelp av komponentene i Altinn. Den viktigste funksjonaliteten som ligger i Altinn i dag er: Informasjon om lovverk, skjema og plikter Innlogging via utbredte autentiseringsløsninger Innrapportering Forhåndsutfylling av skjema fra sentrale registre og etatenes egne registre Meldingspostkasse for tilbakemelding til brukerne om saksgang, resultater osv. Oppbevaringsløsning for brukernes egne innsendinger og meldinger Altinn er tilgjengelig for alle borgere, og de kan velge å benytte ulike deler av Altinn på ulike måter. Brukerne har tilgang til Altinn både via en egen portalløsning og egne sluttbrukersystemer, dersom dette systemet har integrasjon mot Altinn. Typiske brukergrupper av sluttbrukerløsningen er: Person som representerer seg selv som privatperson (for eksempel innsending av selvangivelsen) Person som representerer sin egen virksomhet (for eksempel innsending av årsoppgjør) Person som representerer en virksomhet Person som representerer en av etatene som deltar i Altinn-samarbeidet Altinn II versjon 1.0 ble lansert den , et halvt år etter opprinnelig plan. Versjon 2.0 ventes å komme i produksjon november Versjon 1.0 innebærer etablering av en grunnmur bestående av teknisk plattform og standardløsninger, blant annet skjemaløsning og arbeidsflytløsning. En ny tjenesteutviklingsløsning leveres for utvikling og tilgjengeliggjøring av elektroniske sluttbrukertjenester. Av nye tjenestetyper lanseres en formidlingstjeneste, og med versjon 1.0 vil eksisterende funksjonalitet overføres til den nye løsningen. Det vil også arbeides med oppsett, integrering og konfigurering. Versjon 2.0 vil ha noen mere omfattende endringer, der det blant annet vil bli støtte for to nye tjenestetyper: samhandlingstjeneste og forbedret innsynstjeneste. Løsningen skal også bygges ut til å kunne behandle sensitive personopplysninger og støtte for splitt av data. Splitt av data vil si at innsendelser fra brukere kan deles opp for oversending av ulike deler til flere ulike mottakere. 2.2 Tjenester i Altinn Tabellen under beskriver de ulike tjenestetypene i Altinn, både de som allerede eksisterer i dag, og tjenester som kommer med Altinn II. Side 7

12 Tjenestetype Innsendingstjenester Meldingstjenester Beskrivelse Dette er foreløpig den vanligste Altinn-tjenesten. Skjema som er utviklet og presentert i Altinn fylles ut i portalen (etter innlogging) eller gjennom et sluttbrukersystem hos brukeren, signeres og sendes inn. Påbegynte og innsendte innsendingstjenester kan oppbevares på brukernes hovedside i Altinn. Svardata sendes tjenesteeier. Tjenesteeier kan også legge skjemaet klart i den enkelte brukers arbeidsliste og varsle om frister og lignende. En innsending kan bestå av et skjema, et knippe skjema med innbyrdes avhengigheter og/eller filvedlegg (oppgavesett). Offentlige virksomheter sender informasjon/melding til brukers hovedside i Altinn. Meldingene støtter HTML og vedlegg. Brukeren kan varsles med e-post eller SMS om at informasjon er gjort tilgjengelig for innsyn eller behandling. Tjenesteeieren får informasjon om hvilke utsendte meldinger som er åpnet og kan eventuelt kreve at brukeren bekrefter mottaket innen en fastsatt frist. Meldingene kan oppbevares på sluttbrukerens hovedside i Altinn i en fastsatt periode, eventuelt slettes av brukeren. Innsynstjenester Lenketjenester Formidlingstjenester Etatene kan gjøre informasjon i egne registre (for eksempel saksbehandlingsløsninger eller elektroniske saksarkiv/saksmapper) tilgjengelig for den enkelte brukeren eller dennes representant. Innlogging via Altinn for tjenester på andre nettsteder. Brukeren kan nå tjenesten fra virksomhetens egne nettsteder og fra Altinn, men må uansett innom Altinn for autentisering og eventuell autorisasjon. Tilbakemelding til brukeren kan gis via Altinns meldingstjeneste. Grad av integrasjon mellom Altinn og det eksterne nettstedet kan variere fra tjeneste til tjeneste. Altinn benyttes som formidlingssentral mellom offentlige virksomheter og mellom offentlige og private virksomheter, når store datavolumer skal formidles. For denne tjenesten utvikles det ikke presentasjon i portalen. Informasjon hentes fra virksomhetens saksbehandlingsløsninger/registre og distribueres til en eller flere offentlige eller private mottakere gjennom Altinn. Samhandlingstjenester En samhandlingstjeneste består av flere tjenester som knyttes sammen til en enhetlig prosess mellom en eller flere sluttbrukere og en eller flere offentlige virksomheter. Prosessen kan gå over tid og ulike aktører kan utføre sine steg en eller flere ganger. Tabell 1: Beskrivelse av de ulike tjenestetypene i Altinn Side 8

13 3 Nyttekostnadsanalyse Altinn II-løsningen vil ha store virkninger for samfunnet. Investeringen påvirker offentlige etater, næringslivet og privatpersoner i form av både reduserte kostnader og økt kvalitet på tjenestene. Potensielle tjenesteeiere har ulik framdrift i arbeidet både med å konkretisere tjenestene og å vurdere hvilke effekter de vil ha. Flere virkninger er derfor ikke verdsatt. Årsaken til dette er både at dette så langt i beskrivelsen av tjenestene ikke er prioritert, og at det er virkninger som er vanskelige å verdsette. Det vil først gis en kort presentasjon av tjenestene som inngår i analysen. Den videre analysen er så delt i to ulike deler. Den første tar for seg verdsatte virkninger i form av estimerte nytte- og kostnadseffekter. Her gis først en beskrivelse av totale verdsatte virkninger og deretter en sammenligning med opprinnelig analyse fra Den andre delen gir en beskrivelse av identifiserte ikke-verdsatte virkninger. 3.1 Beskrivelse av tjenestene i analysen Opprinnelige tjenester Under gis en kort presentasjon av de ulike tjenestene som lå til grunn for den opprinnelige nyttekostnadsanalysen for Altinn II, vedtatt i NAV og Arbeidstilsynet, Melding om yrkesskade Målet for den elektroniske tjenesten er å effektivisere innrapportering av yrkesskade til NAV og Arbeidstilsynet, samt å effektivisere informasjonsflyten mellom NAV og Arbeidstilsynet. I korte trekk består yrkesskademeldingen av et skjema som fylles ut i ulike varianter og sendes samlet til NAV som videresender til ulike andre offentlige mottakere. Det er totalt fem ulike mottakere av meldingene, men analysen er basert på at det kun er NAV og Arbeidstilsynet som er omfattet av ordningen. Dersom flere etater kommer til forventes gevinstene å øke. Gevinstene av tjenesten er i sin helhet knyttet til reduserte kostnader for mottak og registrering av meldinger. Ordningen forutsetter ny skjemamotor, støtte for sensitiv informasjon og splitt av data til flere mottakere, noe som vil si at tjenesten må vente på Altinn II versjon 2. Når det gjelder tidshorisont for realisering av løsning og effekter er denne svært usikker. Dette er blant annet avhengig av en intern tilpasning av systemer hos NAV. I analysen er det antatt samme periodisering som i foregående analyse, men lagt inn en utsettelse på ett år med blant annet bakgrunn i utsettelsen av Altinn II. Skattedirektoratet (SKD), edialog i forbindelse med dødsfall Dødsfallsdialogen er en av flere edialoger som SKD planlegger å realisere i Altinn II versjon 2. En edialog vil bestå av flere ulike tjenestetyper og flere etater i samspill om en tjeneste ut mot bruker. Dødsfallsdialogen skal søke å samordne alle prosesser relatert til et dødsfall i en dialog. Store deler av nytten ligger i å få presentert informasjon i sammenheng på ett sted sammen med samordnende elektroniske tjenester. De foreløpige kvantifiserte nyttevurderingene er basert på brukernytte og nytte for finansinstitusjoner. Det er ikke forsøkt å kvantifisere nytten for deltagende etater i forkant av denne analysen, men det anses som sannsynlig at etatene også vil kunne ta ut gevinster. Dette vil bli vurdert i et forprosjekt. Side 9

14 Rammeverket for å bygge edialoger forutsettes anskaffet gjennom Altinn II versjon 2. Utviklingen av selve dødsfallsdialogen og hovedprosjekt kan tidligst starte opp i 2013, en forskyvning i forhold til analysen fra Dette skyldes behovet for å utrede edialogene i et eget forprosjekt, og dagens budsjettmodell som tilsier at en først kan be om midler til utvikling fra SKD vil i tillegg ha betydelige investeringskostnader knyttet til eget mottaksprosjekt for Altinn. Disse kostnadene er inkludert i analysen. Statistisk Sentralbyrå (SSB) Formidlingstjenester SSB mottar løpende kopier av registerdata fra flere forskjellige institusjoner og etater. Det gjelder for eksempel ligningsdata fra SKD, informasjon fra Folkeregisteret, import-/eksport fra Toll- og Avgiftsdirektoratet, utdanningsopplysninger fra universiteter og høgskoler, etc. Dataene overføres nå via leid linjekapasitet. SSB planlegger å overføre disse transaksjonene til Altinn. Arbeidet med å overføre transaksjonene til Altinn vil foregå i perioden 2011 til IDUN I alt skal ca 160 spørreskjema som i dag ligger i SSBs egen innrapporteringskanal IDUN overføres til Altinn i perioden 2010 til Dette er utvalgsundersøkelser. SSB prøver å minimere utvalgene pga belastningen på oppgaveavgiveren. I løpet av 2010 vil en ny koordinert metode for utvalgstrekking bli introdusert NORSAMU. KOSTRA Rapportering fra stat og kommuner til SSBs og Kommunaldepartementets statistikker. I alt skal ca 60 spørreskjema som i dag ligger i SSBs egen innrapporteringskanal KOSTRA overføres til Altinn i perioden I alt berøres ca 2500 rapportører. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), Rapportering fra konsesjonsbelagte virksomheter Dette omhandler en samlet nyttekostnadsvurdering for bruk av Altinn for rapportering fra konsesjonsbelagte virksomheter. Innenfor forvaltning legger KLIF opp til å automatisere pliktig innrapportering fra konsesjonsbelagt industri. KLIF har utviklet to skjema for dette, ett for tradisjonelle industriutslipp og ett for CO 2 -rapportering. For begge ordningene benyttes nå kun Altinn og papirmetoden er i utgangspunktet avviklet. KLIF mottar også miljødata fra andre kilder, bl.a. SSB som delvis bruker Altinn. Tjenesten er forventet etablert i Altinn i løpet av Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring Norsk havbruksnæring er en kunnskapsbasert næring som har utviklet seg til å bli verdens ledende eksportør av laks og ørret. Næringen representerer store verdier med hensyn til eksportinntekter (19 milliarder kroner i 2006), arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Havbruksdata skal fremme effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring og har tre hovedmål; forenklet rapportering for oppdretterne, effektivisering for offentlige og private som oppdretterne rapporterer til og bedre statistikkgrunnlag for havbruksnæringen. Havbruksdata har informasjonsutveksling mellom etater, og informasjonsutvekslingen kan økes til å omfatte flere data og flere etater. Havbruksdata er et frivillig samarbeid mellom flere offentlige etater og private aktører i havbruksnæringen som i dag baserer seg på Altinn I plattformen. Ny og forbedret funksjonalitet i Altinn II vil bety forbedrede tjenester og mulig flere potensielle nye tjenester innen Havbruksdatafeltet, som for eksempel grunndatautveksling mellom etater. Tidspunktet for implementering av tjenestene i Altinn II er noe Side 10

15 usikkert, men i analysen er det tatt utgangspunkt i at tjenestene starter implementering i 2010, med full virkning fra Brønnøysundregistrene (BR), Samordnet registermelding på ny skjemamotor Brønnøysundregistrene benytter i dag Altinn til autentisering og autorisasjon av brukere til sin elektroniske løsning for registrering av enheter og foretak, i tillegg til signering av melding og kommunikasjon med innsender. Videre plan er å realisere hele løsningen for registrering av enheter og foretak i Altinn. Før dette gjøres gjennomføres det nå en forstudie der det skal utredes om og hvordan dette kan realiseres i Altinn. Denne forstudien skal avsluttes i løpet av Videre utredning av tjenesten vil også inneholde en revidert nyttekostnadsanalyse. Avhengig av forstudiens konklusjoner kan dette realiseres i Altinn i 2014, noe som er en forskyving i planene fra analysen i Nye potensielle tjenester Under gis en kort beskrivelse av nye konkrete tjenester som er lagt til grunn for den reviderte nyttekostnadsanalysen. Brønnøysundregistrene, Produkter og tjenester Dette er et prosjekt der flere ulike tjenester fra Brønnøysundregistrene skal legges ut i Altinn, blant andre elektronisk signert firmaattest og panteattest, egne roller, årsregnskap med videre. Dette er produkter og tjenester som i dag kan bestilles manuelt fra Brønnøysundregistrene. Tidsplanene for implementering av disse tjenestene i Altinn-løsningen strekker seg fra februar til juni Det er her forutsatt at % av avgivelsen på egen enhet vil gå gjennom Altinn. Prosentsatsen vil gjennom den neste 10-årsperioden øke opp mot 100 %. Senter for statlig økonomistyring (SSØ), Elektronisk datafangst I forhold til sammenlignbare virksomheter benytter SSØ og SSØ sine kunder mye tid på datafangst. Tilgjengelig og anvendt teknologi gir i dag positive muligheter som SSØ ikke utnytter. Det benyttes unødig store ressurser på å få transaksjoner korrekt inn i løsning for lønn- og personal. Dagens situasjon er preget av papirskjema og mye dobbeltregistrering. Det benyttes mye tid på å korrigere feil data i blanketter som kommer inn til SSØ for registrering. Kopi av bilag sendes til det enkelte regionkontor som grunnlag for manuell registrering av transaksjoner. Ut fra dette ønsker man å vurdere effektene og mulighetene med elektronisk datafangst. Hovedmålet med tjenesten er å effektivisere datafangst ovenfor interne og eksterne brukere, og redusere tid benyttet på manuell korreksjon av mottatte transaksjoner. Gjennom bruk av nye løsninger og endring i dagens prosesser vil det være mulig å oppnå positive gevinster for staten totalt sett. Bruk av elektroniske verktøy vil gjøre at tiden benyttet til manuell registrering og kontroll av data reduseres. Integrasjon med arbeidsflyt vil medføre en raskere prosess enn i dag. Man ønsker å komme i en situasjon hvor data registreres elektronisk med en gang samtidig som kvaliteten på mottatte data økes. Utvikling av tjenesten vil foregå i 2010/2011, men er forbundet med noe usikkerhet da endelig prosjektplan ikke er vedtatt. Felleskontoret for LO- og NHO-ordningene, Elektronisk søknad om avtalefestet pensjon Altinn skal benyttes til å innhente opplysninger fra arbeidsgiver i forbindelse med at arbeidstaker har søkt Felleskontoret (FK) om avtalefestet pensjon (AFP). Søknadsskjema sendes elektronisk fra arbeidstaker via NAV (din pensjon) til FK. Søknad om AFP krever utfylling fra arbeidsgiver om arbeidsforhold, opplysning om tariffavtale, stillingsprosent, lønn etc. Arbeidsgiver fyller ut skjema og sender tilbake til FK. Videre skal Altinn benyttes til å informere arbeidsgiver om FKs vedtak. Dette vil gi store administrative besparelser både for arbeidsgivere og Felleskontoret. Tjenesten er Side 11

16 implementert i 2010 på Altinn I-plattformen som en direkte konsekvens av utsettelsen av Altinn II versjon 1. Tjenesten viser kostnadene Felleskontoret fikk på grunn av utsettelsen av Altinn II gjennom de kostnadene som kommer til ved en re-implementering på Altinn II- plattformen. SKD, NAV, SSB og BR, EDAG elektronisk dialog med arbeidsgiver EDAG er et samarbeidsprosjekt mellom SKD, NAV, SSB og BR. En forstudie utarbeidet i 2009 skisserer en ny felles løsning for kommunikasjon mellom arbeidsgivere og offentlige myndigheter innenfor området ansettelser, lønn, trekk og skatt. EDAG tar utgangspunkt i arbeidsgivers ansettelses- og lønnsprosesser og er basert på toveis elektronisk kommunikasjon mellom arbeidsgiver og myndigheter. Ordningen innebærer at arbeidsgiver avgir et oppdatert sett med opplysninger om hver enkelt ansatt ved hver avlønning. Disse opplysningene vil erstatte en lang rekke ordninger der arbeidsgiver i dag må avgi informasjon om ansatte og lønn, inkludert oppgave til Aa-registeret, lønns- og trekkoppgave, terminoppgave, inntektsopplysninger til NAV og SSB, samt opplysninger om utleggstrekk i lønn. Forstudien indikerer en en stor potensiell samfunnsgevinst. Et forprosjekt er nå under gjennomføring. Ordningen innebærer tilpasning av regelverk og prosesser på en rekke områder. Vedtak om innføring av ordningen og start av et hovedprosjekt er tidligst antatt å kunne skje i Altinn vil i en slik ordning benyttes til toveis dataformidling mellom arbeidsgiver og etater. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), Elektronisk faktura Elektronisk faktura er et prosjekt i regi av DIFI der målet er å pålegge bruk av elektronisk faktura i det offentlige. Delmål er at statlige etater og helseforetak skal være i stand til å motta faktura elektronisk på standardformat per , og at de per skal motta alle faktura på elektronisk standardformat. Det tas sikte på pålegg til næringsvirksomheter å sende elektronisk faktura på dette formatet til offentlig sektor. Elektronisk faktura vil benytte Altinn som formidler av disse fakturaene mellom aktørene. Utvikling av løsningen er ventet å starte 2010, med antatt pilotdrift sommeren Dataflytprosjektet, Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket Dataflytprosjektet består av et partnerskap med følgende aktører: Norges Bondelag, Norsk Bondeog småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, SpareBank 1 SR-Bank, Sparebank 1 Midt-Norge og Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). I tillegg er Daldata AS og Agrodata AS sentrale samarbeidspartnere i prosjektet og deltar i prosjektgruppa sammen med Tine, Nortura, Norges Bondelag og NILF. Aktørene i landbruksnæringen må forholde seg til krav om rapportering fra ulike aktører, noe som medfører dobbeltrapportering og ressursbruk knyttet til systemløsninger og standarder. Målsettingen er både å effektivisere datautvekslingen og å ta ut nytteeffekter knyttet til beslutningsstøtte for sentral dataflyt i landbruket. Regnskaps-, avregnings-, dyreflyt- og fakturainformasjon er vurdert i analysen. Informasjonsflyten gir beslutningsgrunnlag hos de enkelte næringsaktørene og deres rådgivere, i forvaltningen, i forskningssammenheng og hos bank- og finansinstitusjoner. Ved å koordinere og standardisere rapporteringen vil merkostnad knyttet til rapportering reduseres. Gjennom bruk av Altinn for informasjonsoverføring, og ved å la de aktuelle aktørene hente eller motta informasjon derfra, unngås mange parallelle system og dobbeltrapportering, samtidig som offentlig rapportering ivaretas. Det er usikkert når utviklingen av løsningen vil starte, men det antas at arbeidet kan startes opp i Statens Vegvesen (SVV), Autosys I forbindelse med nytt saksbehandlingssystem hos SVV (Autosys) planlegges det å etablere en rekke nye tjenester i Altinn. Disse forventes å bli implementert i tidsperioden Side 12

17 Gjennomføre obligatorisk opplæring Tjenesten innbefatter obligatorisk innrapportering av informasjon om gjennomført obligatorisk opplæring via nettet, enten direkte fra opplæringsinstitusjoners administrative systemer eller enkeltvis. Innmelding til elektronisk register eliminerer manuelt system med kontroll av elevenes kursbevis hvilket både gir sikrere data og mindre fusk hos elevene. Gjennomføre praktiske prøver Målsetningen for tjenesten er å forenkle og effektivisere booking av timer til praktisk førerprøve ved at publikum selv kan bestille eller avbestille time på nettet. Samtidig vil det være en kobling opp mot trafikkskoler slik at også godkjent skolebil blir reservert. Registrere eierskifter for kjøretøy Målet med tjenesten er at alle ordinære eierskifter skal kunne tilrettelegges av partene direkte i en selvbetjeningsløsning på nett, og dermed unngå oppmøte på trafikkstasjonene eller innsending av salgsmeldinger fysisk i posten. Dette muliggjør raskere og sikrere gjennomføring av eierskifter for brukerne, og reduksjon av saksbehandlingstid og tidsforbruk hos Statens vegvesen. Administrere førerkort Målet med tjenesten er å forenkle prosessene knyttet til administrasjon av førerkort. Tjenesten innebærer at publikum ikke behøver å møte på trafikkstasjonene i en del av disse sakene, samt raskere ekspedering av slike saker. 1. Søke om førerkort - Elektronisk søknad via nettet. Sju ulike behovstyper identifisert (førerkort første gang, fornyelse, utvidelse, innbytte utenlandsk, duplikat, navneendring, midlertidige kjøretillatelser) med omfattende underinndeling (førerkortklasser, opprinnelsesland). 2. Tjenesten håndterer søknad og regelsjekk ved behov for endringer i førerkortet. Full systemstøtte er mulig. Forutsatt sikker identifisering og mottatt innsendt førerkort i posten kan man åpne for at publikum kan få skiftet ut sitt førerkort uten oppmøte hos politiet eller trafikkstasjon. Utskrift av midlertidig kjøretillatelse kan gjøres hjemme når SVV har mottatt gammelt kort. 3. Melding av tap av førerkort: Forutsatt sikker identifisering kan man åpne for at publikum kan få bestilt et duplikat uten oppmøte hos politiet eller trafikkstasjon. Utskrift av midlertidig kjøretillatelse kan gjøres hjemme. Forvalte opplæringsinstitusjoner (Trafikkskoler etc.) Intensjonen med tjenesten er å gjøre det mulig for opplæringsinstitusjonene å registrere informasjon om seg selv på nett. I tillegg skal de melde inn informasjon om ansatte (roller, utdannelse mv) samt utstyr og kjøretøy (data kan hentes fra kjøretøyregisteret). Dette innbefatter også innsending av dokumentasjon. For enkelte av opplæringsinstitusjonene er det aktuelt å pålegge dem bruk av denne selvbetjeningstjenesten for dette arbeidet. Når løsningen foreligger vil dette også være aktuelt for enkelte andre typer opplæringsinstitusjoner. Statens Innkrevingssentral (SI), Elektronisk samhandling Målet med Elektronisk samhandling (ELSA) er å redusere behovet for utskrift, postforsendelse, manuell registrering og skanning av begjæringer og forliksklager, som oversendes fra prosessfullmektig til alminnelig namsmann. Tilsvarende ved retur av saksinformasjon og beslutninger fra namsmannen og tilbake til prosessfullmektige. ELSA-løsningen åpner for Side 13

18 muligheten til elektronisk overføring og automatisk innregistrering i SIAN 5, av nødvendige datafelter i begjæringer og forliksklager fra prosessfullmektig. Elektronisk retur av saksnummer og namsbok er også inkludert. Dette er ikke en tjeneste som er utviklet i Altinn. All utvikling av tjenesten er gjort på SI-interne systemer, og Altinn skal kun benyttes til formidling av filer mellom prosessfullmektig og SI. Tjenesten forventes etablert i løpet av 2010 / NAV, Sykemelding Det sendes i dag ca 3,5 millioner sykemeldinger per år. Sykemelding sendes i dag elektronisk fra legene til NAV, denne analysen baserer seg på en helautomatisert prosess mellom lege, NAV og arbeidsgiver/privatperson med registrering av sykemelding og arkivering av sykemeldinger hos NAV. 3.2 Verdsatte virkninger Denne analysen omfatter 24 konkrete tjenester. Realisering av flere av de 24 tjenestene forutsetter gjennomføring av større utviklingsprosjekter der bruk av Altinn inngår som en del av konseptet. Analysen forutsetter at disse prosjektene blir gjennomført med antatt nytteeffekt også der det pt. ikke foreligger beslutningsunderlag eller er fattet vedtak om gjennomføring. Det er den samlede antatte gevinsten ved gjennomføring av disse utviklingsprosjektene som inngår i analysen. Enkelte tjenesteeiere har flere tjenester som er vurdert felles. For mer utfyllende informasjon om de enkelte tjenestene, se kapittel 3.1. Forutsetninger for nyttekostnadsanalysen: Nytte- og kostnadseffekter er vurdert som differansen mellom utvikling av Altinn II og løsninger i denne og basisalternativet (alternativ 0). Basisalternativet legger til grunn en Altinn-løsning uten andre endringer enn det som var besluttet i 2008 og at tjenesteeiernes egne løsninger ikke videreutvikles utover det som allerede er besluttet. En mer utfyllende beskrivelse av dette finnes i Behovs- og alternativanalyse fra januar Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter fra SSØ refererer til en levetid på IKT-prosjekter i intervallet 5 til 15 år. Altinn II er et større program og er mindre konkurranseutsatt enn de fleste andre IKT-prosjekter. Det er også grunnlag for å anta at prosjektet gir nyttevirkninger knyttet til varig kompetanseheving både i Altinn-organisasjonen og hos de enkelte tjenesteeierne. Dette er faktorer som gjør det rimelig å anta en relativt lang levetid for prosjektet. Med bakgrunn i dette og vurderinger fra tjenesteeierne, er analyseperioden for nyttekost satt fram til 2026 noe som innebærer en levetid på 15 år for den nye Altinn II løsningen fra ferdigstillelse. Investeringer og nytteeffekter knyttet til de enkelte tjenestene vil oppstå på ulike tidspunkt i denne perioden. Kalkulasjonsrenten er fastsatt i henhold til Finansdepartementets retningslinjer beskrevet i rundskriv R-109/2005 og består av en risikofri kalkulasjonsrente lik 2 % samt et risikotillegg. For et normalt offentlig tiltak skal et risikotillegg på 2 % benyttes. Det er derfor valgt en kalkulasjonsrente lik 4 %. Der tjenesteeier ikke har oppgitt noen timepris er en timepris på 500 NOK per arbeidstime (inkludert alle kostnader for arbeidsgiver) benyttet som utgangspunkt for beregningene. For privatpersoner er en timepris på 300 NOK benyttet. Bakgrunnen for dette er at det antas at 5 SIAN (Statens Innkreving Alminnelig Namsmannsak) er et saksbehandlerverktøy for namsmannsapparatets arbeidsoppgaver i forbindelse med den sivile rettspleien på grunnplanet. Side 14

19 denne tiden består både av ren fritid og fortrengt arbeidstid. Det har vært ønskelig å behandle de ulike tjenestene i nyttekostnadsanalysen i henhold til samme forutsetninger. Samtidig er årsverkskostnaden for ulike arbeidstakere svært ulik, og kostnaden oppgitt fra tjenesteeier er derfor benyttet der dette er oppgitt. Alle gevinster og kostnader er i 2010 kroner eksklusiv mva. I analysen er det benyttet estimater for mest sannsynlig (determistiske) verdi av nytte- og kostnadsvirkninger. For hensyntagelse av usikkerhet og dermed bruk av forventede verdier, vises til usikkerhetsanalyse utført av Metier. Som beskrevet i Veileder i samfunnsøkonomiske analyser fra Finansdepartementet, bør kostnaden ved skattefinansiering av offentlige tiltak inkluderes i analysen. Det er benyttet en skattekostnad på 20 øre per krone på offentlige nytte- og kostnadseffekter. Dette betyr at en gevinst på 1,0 MNOK for en offentlig etat vil økes med 20 % til 1,2 MNOK i nyttekostnadsanalysen. En tilsvarende gevinst for en privat aktør, vil ikke justeres og virkningen vil være 1,0 MNOK i analysen. Der tjenesteeier ikke har utført en ny vurdering av periodisering av nytte- og kostnadseffektene etter analysene i 2008, er effektene utsatt ett år på grunn av forsinkelsene i etablering av Altinn II. Abonnementskostnader i Altinn er ikke inkludert i beregning av effekter for hver enkelt tjeneste. Investeringskostnaden ved etablering av Altinn II samt forskjellen i drifts- og forvaltningskostnad ved Altinn II i forhold til basisalternativet er vurdert samlet i analysen. Tabellen under viser årlig gevinst, investeringsbehov og netto nåverdi for de 24 tjenestene vurdert i analysen, kostnaden for Altinn II samt samlet netto nåverdi. Årlig gevinst Investering Netto nåverdi Sum tjenester Kostnader for Altinn II 939 Netto nåverdi av Altinn II Tabell 2: Nytte- og kostnadseffekter av Altinn II. Mest sannsynlige verdier i MNOK. Analyseperioden er Årlig gevinst viser de årlige nytteeffekter minus driftskostnader når ny løsning er implementert og full effekt kan realiseres. Tjenestene som er vurdert i denne analysen vil gi en årlig gevinst på MNOK ved full effekt i Kontantstrømutviklingen pr år vises i grafen under. Her er også kostnaden ved Altinn hensyntatt. Side 15

20 Kontantstrøm per år (MNOK), ikke neddiskontert Figur 3: Netto kontantstrøm per år. Ikke neddiskontert. De verdsatte virkningene består i stor grad av etablering av nye og enklere prosesser for samhandling mellom etater og myndigheter. Dette vil føre til redusert tidsbruk ved registrering, færre manuelle arbeidsoppgaver, reduserte portokostnader og redusert drift og vedlikehold av enkeltstående tjenester og datasystemer. Besparelsen i form av mindre manuelle arbeidsoppgaver er den klart største gevinsten. Årsaken til dette er at basisalternativet til flere av tjenestene er papirbaserte og manuelle løsninger. Det er stor sannsynlighet for at disse tjenestene ville fått en elektronisk versjon selv uten en Altinn II-investering gjennom paralelle investeringer hos tjenesteeiere. Erfaring tilsier at kostnaden ved å etablere flere enkeltstående løsninger ville hatt en vesentlig større kostnad enn Altinn II. Det ville heller ikke ha gitt mulighet for samhandling av offentlig sektor i samme grad som Altinn-løsningen gir. Gevinstene er fordelt mellom offentlig sektor, næringslivet og privatpersoner. Av estimerte gevinster vil 38 % tilfalle offentlig sektor, 31 % næringslivet og 31 % privatpersoner. Forutsetningene som ligger til grunn og hva de enkelte tjenesteeierne har prioritert å kartlegge legger premissene for denne fordelingen. Det er grunn til å tro at potensialet innenfor alle tre områdene er større og at ikke alle gevinstene er estimert. 31 % 38 % Offentlig sektor Næringslivet Privatpersoner 31 % Figur 4: Gevinstene fordeler seg mellom offentlig sektor, næringslivet og privatpersoner Investeringskostnadene består av investerings-, endrings- og omstillingskostnader for ny løsning. Kostnadene er relatert til utvikling og drift av nye systemer og løsninger samt opplæring av de ansatte. Tjenestene som er vurdert har samlet en investering lik 981 MNOK. Dette viser at investeringen for tjenestene er mindre enn ett års gevinst ved fullt effektuttak. Tidspunkt for Side 16

Altinn Gevinstrealisering. Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen, 7.3.2012

Altinn Gevinstrealisering. Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen, 7.3.2012 Altinn Gevinstrealisering Leif Skiftenes Flak og Edvard Pedersen, 7.3.2012 1 Tjenesteeiere i Altinn Samarbeidet Pr. 15.09.2011, 38 tjenesteeiere 2 Intern effektivisering off. sektor Altinn nøkkelen til

Detaljer

Altinn Gevinstrealisering. Altinn-dagen 31.8.2009

Altinn Gevinstrealisering. Altinn-dagen 31.8.2009 Altinn Gevinstrealisering Altinn-dagen 31.8.2009 1 Altinn - nøkkelen til eforvaltning i verdensklasse Altinn målhierarki Samfunnsmål: Økt ressurseffektivitet i samfunnet Mer kostnadseffektiv offentlig

Detaljer

Altinn II - prosjektet. Cat Holten Oslo 31.august 2009

Altinn II - prosjektet. Cat Holten Oslo 31.august 2009 Altinn II - prosjektet Cat Holten Oslo 31.august 2009 1 Agenda Altinn II prosjektet. Når, hvem og hvorfor? Noen rammer Hva er nytt, og når kommer det? 2 Når? D&AF etter nye avtaler 1. ver. 2. ver 1.1.

Detaljer

Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn

Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn BRØNNØYSUNDREGISTRENE Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse i Altinn Altinn Gevinstrealisering 12/1/2009 1 Bakgrunn I forbindelse med satsingen i Altinn som en felles offentlig løsning, er Brønnøysundregistrene

Detaljer

Hva kan Altinn gjøre for deg? NOKIOS, Trondheim 21.september 2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene

Hva kan Altinn gjøre for deg? NOKIOS, Trondheim 21.september 2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene Hva kan Altinn gjøre for deg? NOKIOS, Trondheim 21.september 2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene Agenda Hva kan du bruke Altinn til? Viktig funksjonalitet Ikke funksjonelle fordeler Hva må du gjøre?

Detaljer

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.?

e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? 1 e-dialoger Framtidens eforvaltning eller.? NOKIOS 21. September 2011 Rune Gløersen Fagdirektør, IT og statistiske metoder Statistisk sentralbyrå 1 Utvikling i bruken av ALTINN SAM- HANDLE SAM- ORDNE

Detaljer

Mindre skjemavelde, sikrere tall

Mindre skjemavelde, sikrere tall Mindre skjemavelde, sikrere tall Fra 1. januar 2015 vil det bli enklere å være arbeidsgiver. Da endres og samordnes innrapporteringen om ansatte og deres inntekt til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå.

Detaljer

Digitalt førstevalg og felleskomponenter

Digitalt førstevalg og felleskomponenter Digitalt førstevalg og felleskomponenter Ark2011 Cat Holten Brønnøysundregistrene Agenda Altinns arkitektur i fugleperspektiv Nye utfordringer ved økt modenhet Problemstillinger til diskusjon Ark 2011

Detaljer

Altinn løsningsalternativer dataflyt i landbruket. Per Otto Garsjø Oslo - 2010

Altinn løsningsalternativer dataflyt i landbruket. Per Otto Garsjø Oslo - 2010 Altinn løsningsalternativer dataflyt i landbruket Per Otto Garsjø Oslo - 2010 1 Innledning Denne presentasjonen inneholder en overordnet beskrivelse av hvordan Altinn kan benyttes for dataflyt i landbruket

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011

RANK reduksjon av næringslivets kostnader. Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 RANK reduksjon av næringslivets kostnader Møte Brukerforum Vestfold 19. oktober 2011 Bakgrunn for prosjektet Det er høyt fokus på å redusere næringslivets kostnader ved å etterleve krav fra offentlige

Detaljer

Altinn for fagsystemleverandører

Altinn for fagsystemleverandører Altinn for fagsystemleverandører Altinndagen 29. august 2012 Rolf Jacobsen 1. Altinn plattformen 2. Viktigheten av system til system forståelse 3. Fellesløsninger 4. Pådrivere i videreutviklingen av Altinn

Detaljer

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen?

Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? Opplever næringslivet at det samarbeides på tvers i forvaltningen? NAV SKD Altinn Regelhjelp SSB Min Side Brreg Standardkostnadsmod ellen Elmer eid Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

AP226 Use Case Diagram - SBL

AP226 Use Case Diagram - SBL AP226 Use Case Diagram - SBL Use Case Diagram Figuren under (Figur 1) viser en oversikt over alle use case for Sluttbrukerløsningen i Altinn 2 versjon 1. Den innerste firkanten inneholder alle use case

Detaljer

Integrasjon Altinn. 31. august 2009 Morten Græsby

Integrasjon Altinn. 31. august 2009 Morten Græsby Integrasjon Altinn 31. august 2009 Morten Græsby 1 Formål Gi en grunnleggende oversikt over muligheter for integrasjon mot den nye Altinn-løsningen Fokus på integrasjon mot Altinn tjenester: Sluttbrukersystem

Detaljer

Konferanse om elektroniske tjenester i offentlig sektor Oslo 01. juni 2010

Konferanse om elektroniske tjenester i offentlig sektor Oslo 01. juni 2010 Hva løser Altinn? Konferanse om elektroniske tjenester i offentlig sektor Oslo 01. juni 2010 Avdelingsdirektør Roar Olsen, - avdeling for nasjonal e forvaltning og infrastruktur (AEI) Hva løser Altinn?

Detaljer

Samhandlingsforum - gevinstrealisering

Samhandlingsforum - gevinstrealisering Samhandlingsforum - gevinstrealisering 7 mars 2012 Arne Thorstensen, Skattedirektoratet Innhold i presentasjonen SKDs status Altinn I 2008: SKDs merverdi med Altinn II ( tverrsektoriell orientering) 2008:

Detaljer

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand

Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang. Altinndagen - Hallstein Husand Altinn, Difi og MinSide. Samarbeid og grenseoppgang Altinndagen - Hallstein Husand To aktører med roller for felles offentlige eforvaltningsløsninger. Altinn (BR) eid og MinSide (Difi) Videreutvikling

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Gevinstrealiseringsplan e-handel

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE> Gevinstrealiseringsplan e-handel Dokument 1.4.1.a Dokumentansvarlig: DFØ Forfatter: DFØ Dato opprettet: 09.02.11 Dato sist endret: 17.07.2012 Filnavn: 1.4.1.a - Gevinstrealiseringsplan e-handel_

Detaljer

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Innhold Hvem er jeg? Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Legeerklæring om

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige

Dagens agenda. Det store bildet. Tre hovedelementer i arbeidet med utvikling av IKT i det offentlige Infrastrukturer og samhandling i offentlig sektor - Det store bildet INF 3290 4 oktober 2010 Endre Grøtnes, Difi (endre.grotnes@difi.no) Dagens agenda Kort om Difi Samordning og fornying i det offentlige

Detaljer

edialog NOKIOS 13 15 okt 2009 Sesjon 2A Prosessorienterte løsninger på tvers av offentlige virksomheter

edialog NOKIOS 13 15 okt 2009 Sesjon 2A Prosessorienterte løsninger på tvers av offentlige virksomheter edialog NOKIOS 13 15 okt 2009 Sesjon 2A Prosessorienterte løsninger på tvers av offentlige virksomheter Arne Thorstensen Programleder Er@ programmet i Skattedirektoratet Presentasjonen Hva er en edialog?

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012

Kristian Bergem. Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Kristian Bergem Direktoratet for forvaltning og IKT 05.11.2012 Regjeringens mål Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene Norge skal ligge i front internasjonalt 2 På

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

Elektroniske MEG! Hvordan Difi bidrar til utvikling av elektroniske tjenester. Servicekonferansen 2010

Elektroniske MEG! Hvordan Difi bidrar til utvikling av elektroniske tjenester. Servicekonferansen 2010 Elektroniske MEG! Hvordan Difi bidrar til utvikling av elektroniske tjenester Servicekonferansen 2010 Lise Nilsen lise.nilsen@difi.no no Difi skal: Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke

Detaljer

Videreutvikling på lønnsområdet

Videreutvikling på lønnsområdet Videreutvikling på lønnsområdet Kundeforum 2011 06.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Innhold Statens fellestjeneste for lønnsog personaladministrasjon Kundeinvolvering Endringsønsker Utviklingsprosjekter

Detaljer

Hovedprosjekt. Bluegardendagene 24.oktober 2012. Åge Andresen, Skatteetaten. Gjør det enkelt å oppfylle opplysningsplikten til NAV, SKD og SSB

Hovedprosjekt. Bluegardendagene 24.oktober 2012. Åge Andresen, Skatteetaten. Gjør det enkelt å oppfylle opplysningsplikten til NAV, SKD og SSB Hovedprosjekt Gjør det enkelt å oppfylle opplysningsplikten til NAV, SKD og SSB Bluegardendagene 24.oktober 2012 Åge Andresen, Skatteetaten 2 Takk for sist! Noe har da skjedd siden sist, blant annet: Stortinget

Detaljer

Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår

Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår Enhetsregisteret Utviklingsplan 2016 Første halvår Endringer i denne versjon Tiltaket felles løsning for «Innrapportering for frivillig sektor» er ferdig utviklet og er tatt ut av planen. Tiltaket «Løsning

Detaljer

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor

Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor Nye felles løsninger for eid i offentlig sektor BankID konferansen 2010 Tor Alvik Tor.alvik@difi.no Difi skal Bidra til å utvikle og fornye offentlig sektor Styrke samordning og tilby fellesløsninger Målet

Detaljer

Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge?

Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge? Hvordan få fart på digitaliseringen av Norge? Brønnøysundregistrenes og Altinns rolle i den elektroniske samhandlingen Direktør Lars Peder Brekk 13.02.2014 Brønnøysundregistrene har TRE bærebjelker ORDEN

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Statens legemiddelverk. Generelt om Altinn. EYRA - Digital samhandling med Statens legemiddelverk

Statens legemiddelverk. Generelt om Altinn. EYRA - Digital samhandling med Statens legemiddelverk Statens legemiddelverk Generelt om Altinn EYRA - Digital samhandling med Statens legemiddelverk 10467siwox 03.05.2012 Innhold Hva er Altinn?... 3 Hvorfor benytte Altinn?... 3 Videre utviklingsplan for

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Nordisk statsregnskapssjefmøte Island 2011 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Ekonomistyrelsen i varje land 11.10.2011 Senter for statlig

Detaljer

edialog -NOKIOS 13-15 okt 2009 -Sesjon 4A grenseløs samhandling Arne Thorstensen Programleder Er@ programmet

edialog -NOKIOS 13-15 okt 2009 -Sesjon 4A grenseløs samhandling Arne Thorstensen Programleder Er@ programmet edialog -NOKIOS 13-15 okt 2009 -Sesjon 4A grenseløs samhandling Arne Thorstensen Programleder Er@ programmet edialog NOKIOS sesjon 4A Agenda presentasjon edialog Hvorfor gjør SKD dette? Hva går det ut

Detaljer

Altinns grensesnitt mot sluttbrukersystemer - Status og nyheter. 2012-08-27, Morten Græsby, Altinn

Altinns grensesnitt mot sluttbrukersystemer - Status og nyheter. 2012-08-27, Morten Græsby, Altinn Altinns grensesnitt mot sluttbrukersystemer - Status og nyheter 2012-08-27, Morten Græsby, Altinn Altinns grensesnitt mot sluttbrukersystemer - Status og nyheter Gjennomgang endringer for sluttbrukersystem

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Smart integrasjon i offentlig sektor

Smart integrasjon i offentlig sektor Smart integrasjon i offentlig sektor En konseptuell tilnærming Rolf Jacobsen, Fagdirektør ved Brønnøysundregistrene Produktsjef Altinn Integrasjonsdagene i Halden, 4-5. september 2014 Noen eforvaltnings

Detaljer

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften

Regjeringens digitaliseringsprogram. Statssekretær Tone Toften På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Statssekretær Tone Toften Servicekonferansen 25. oktober 2012 En forvaltningsreform Mål: Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle

Detaljer

Trafikkstasjon på nett

Trafikkstasjon på nett Trafikkstasjon på nett Utvikling av selvbetjeningsløsninger for publikum og næringsliv Erfaringer med bruk av offentlige felleskomponenter Sjefingeniør Ketil Moen Vegdirektoratet Om våre tjenester og om

Detaljer

Altinn informasjonsdag. Erik Fossum Oslo 31.august 2009

Altinn informasjonsdag. Erik Fossum Oslo 31.august 2009 Altinn informasjonsdag Erik Fossum Oslo 31.august 2009 1 Historien bak Altinn Alternativ innrapportering 2001 2003 2005 2006 2007 2008 2009 Avgiverløsningen (Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene)

Detaljer

Samarbeid for digitalisering av Norge

Samarbeid for digitalisering av Norge Samarbeid for digitalisering av Norge Brønnøysundregistrenes og Altinns rolle i den elektroniske samhandlingen Direktør Lars Peder Brekk 25.04.2014 Brønnøysundregistrenes tre bærebjelker ORDEN FORENKLING

Detaljer

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre

Detaljer

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15 Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune

Detaljer

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?

Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk

Detaljer

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012

Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Stig Hornnes Rådgiver - FAD 19. April 2012 Bort fra papir Innbyggerne skal få én digital postkasse varsel på sms eller e-post slippe å oppgi opplysninger flere ganger trygg og god elektronisk ID offentlige

Detaljer

Fakturering etter 01.07.2012

Fakturering etter 01.07.2012 MIRROR ACCOUNTING AS Fakturering etter 01.07.2012 Det du bør vite om det elektroniske handelsformatet (EHF) INTRODUKSJON OM ELEKTRONISK HANDELSFORMAT (EHF) Utveksling av dokumenter elektronisk mellom virksomheter

Detaljer

Forhåndsstilte spørsmål

Forhåndsstilte spørsmål Forhåndsstilte spørsmål Hvor mange Aksesspunkter og meldingsformidlere finnes i dag? Ett Aksesspunkt er under etablering i Norge. (Pilot: Ehandelsplattformen v/ Capgemini). Det ikke finansielle nettverket

Detaljer

// Mamut Business Software Nyheter i Mamut Business Software og Mamut Online

// Mamut Business Software Nyheter i Mamut Business Software og Mamut Online // Mamut Business Software Nyheter i Mamut Business Software og Mamut Online Innhold Nyheter i Mamut Business Software versjon 18.0 2 Netthandel 2 Regnskap 2 Salg 4 Systemforbedringer 5 Nyheter i Mamut

Detaljer

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Cash Mangement Dagen 2009 DnB NOR 23. september 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Offentlig innkreving initiativ til samhandling

Offentlig innkreving initiativ til samhandling Offentlig innkreving initiativ til samhandling NOKIOS 2009 Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Trondheim, 13. 15. oktober Per Waage direktør Hva skal jeg si noe om? 1. Hvem er Statens innkrevingssentral

Detaljer

Dataflyt og beslutningsgrunnlag. Forprosjekt

Dataflyt og beslutningsgrunnlag. Forprosjekt Dataflyt og beslutningsgrunnlag Forprosjekt Innhold 1. Bakgrunn for forprosjekt 2. Målgruppe 3. Krav til bondens beslutningsgrunnlag 4. Dagens dataflyt og fokusområder for prosjeketet 5. Formål for forprosjektet

Detaljer

A-ordningen. Etatenes fellesforvaltning blir tjenesteeier i Altinn

A-ordningen. Etatenes fellesforvaltning blir tjenesteeier i Altinn Arbeidsgivere og andre opplysningspliktige skal rapportere lønns og inntektsopplysninger gjennom a-ordningen. A-ordningen er et samarbeid mellom NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. Altinn.no/aordningen

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer Utfordringer og løsninger på offentlig II INF3290 17. oktober 2014 Endre Grøtnes Direktoratet for forvaltning og IKT endre.grotnes@difi.no Hva er spesielt med å utvikle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

Beste praksis Bergen kommune 2011. steinar.carlsen@bergen.kommune.no

Beste praksis Bergen kommune 2011. steinar.carlsen@bergen.kommune.no Beste praksis Bergen kommune 2011 steinar.carlsen@bergen.kommune.no Fokusområder elektroniske tjenester 2011» IKT Strategi Bergen kommune 2011-2014» Digitalt førstevalg» Nye tjenester:» Produksjonssatt

Detaljer

Altinnkurs for kommuneansatte og revisorer. Trondheim 17. oktober 2011 - Tips og råd om praktisk bruk av Altinn

Altinnkurs for kommuneansatte og revisorer. Trondheim 17. oktober 2011 - Tips og råd om praktisk bruk av Altinn Altinnkurs for kommuneansatte og revisorer. Trondheim 17. oktober 2011 - Tips og råd om praktisk bruk av Altinn Altinn brukerservice - Tlf: 75006000, e-post: support@altinn.no Ivar Husevåg, Brønnøysundregistrene,

Detaljer

Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter. Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder

Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter. Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder Gevinstrealisering i offentlige IT-prosjekter Leif Skiftenes Flak, Ph.D Leder for institutt for informasjonssystemer Universitetet i Agder Innhold Bakgrunn for tema Hva er gevinstrealisering? Hva er (offentlige)

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis

Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis Bruk av samfunnsøkonomiske analyser i praksis Innlegg SSØ-dagen 18. januar Espen Frøyland, seksjonssjef analyse og evaluering, SSØ og Edvard Pedersen, prosjektleder Altinn II, Brønnøysundregistrene Innhold

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet Nærings- og handelsdepartementet 1 Nærings- og handelsdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet bevilgning Regnskap Overført til

Detaljer

Erfaringer med bruk av

Erfaringer med bruk av Erfaringer med bruk av Behov for eid på høyere sikkerhetsnivå? 08. desember 2009 Arbeid med MinID Lånekassen Statistikk Antall innlogginger til Dine sider Nettsøknader / søknadsinnkomst Gjennomførte tiltak:

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Dataflyt og beslutningsstøtte betydning i Trøndelag for norsk landbruk Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand, TFOU Prosjektpresentasjon

Detaljer

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon Prosjekt E-skjema fase 3 Kundeinformasjon 03.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda Bakgrunn En løsning for eksterne Gevinster Løsningen i hovedtrekk Krav og kostnader Informasjon og utrulling

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for Altinn Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket

Tjenestebeskrivelse for Altinn Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket BRØNNØYSUNDREGISTRENE Tjenestebeskrivelse for Altinn Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket Utarbeidet i samarbeid mellom Dataflytprosjektet, Ernst & Young og Brønnøysundregistrene

Detaljer

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi

Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Hvorfor digitalisere innkjøpsprosessen? Knut Riise Seniorrådgiver, Difi Fra: Omfattende papirdokumentasjon i tilbud Til: Innsending av elektroniske dokumenter Til: Utveksling av strukturert informasjon

Detaljer

NAVs erfaringer med automatisering

NAVs erfaringer med automatisering Den norske dataforening // ARK 2014 // 18. november 2014 NAVs erfaringer med Petter Hafskjold Sjefsarkitekt NAV IKT Innhold Et blikk inn i NAVs hverdag 456 kontorer 400 mrd. kr./år 19 000 ansatte 52 stønadsordninger

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid Side 1 Senter for statlig økonomistyring Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Detaljer

Selvbetjening av tjenester

Selvbetjening av tjenester Selvbetjening av tjenester Elektronisk samhandling mellom bruker og NAV HelsIT, Trondheim 23. september 2008 Tron Kallum, Arbeids- og velferdsdirektoratet Litt fakta om NAV 280 milliarder 1,3 millioner

Detaljer

SERES og Tjenesteutvikling i Altinn. Geir Jevne Semantiske dager 7.juni 2011

SERES og Tjenesteutvikling i Altinn. Geir Jevne Semantiske dager 7.juni 2011 SERES og Tjenesteutvikling i Altinn Geir Jevne Semantiske dager 7.juni 2011 Brønnøysundregistrene En etat under Nærings- og handelsdepartementet Brønnøysundregistrene hadde 562 ansatte i 2010 Behandlet

Detaljer

Endringer i versjon 14.1

Endringer i versjon 14.1 Endringer i versjon 14.1 Endringsnummer Endring Brukskvalitet 14165 Liste over aktører man representerer. Brukere som representerer mange aktører ønsker å kunne skrive ut denne listen til excel for å få

Detaljer

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING

TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNYING TERTIALRAPPORT 3 2013 DIGITAL FORNING for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark,

Detaljer

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT

PROSJEKTPLAN HOVEDPROSJEKT Prosjektnamn: Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Start: 010407 Slutt: 311207 Helge Møller, Reisemål Hardanger Fjord AS Venatio AS v/ Tom Nøvik 1. Bakgrunn og hensikt De fleste reiselivsdestinasjonene i

Detaljer

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013

Felleskomponenter. Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Felleskomponenter Samhandlingsarena - Semicolon 2 Bjørn Holstad 16.9.2013 Målbildet i st. meld. 17 (2006) Forslag til fellestjenester og felleskomponenter Autentisering (eid) og autorisering Samtrafikknav

Detaljer

Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv.

Høringsuttalelse - Endringer i byggesaksforskriften Reglene om sentral godkjenning mv. Skattedirektoratet notat Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Dato 30.09.15 Vår referanse 2015/809307 Deres reseranse Journalnr.: 15/2941 Fra Skattedirektoratet Kopi Høringsuttalelse - Endringer

Detaljer

Endringer i versjon 14.1

Endringer i versjon 14.1 Endringer i versjon 14.1 Endringsnummer Endring Brukskvalitet 14165 Liste over aktører man representerer. Brukere som representerer mange aktører ønsker å kunne skrive ut denne listen til excel for å få

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 17.9.2014 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn På Skates

Detaljer

Innføring av obligatorisk, elektronisk faktura i staten ( AGFA-rapport av 25 mars 2008)

Innføring av obligatorisk, elektronisk faktura i staten ( AGFA-rapport av 25 mars 2008) Innføring av obligatorisk, elektronisk faktura i staten ( AGFA-rapport av 25 mars 2008) Rapportens anbefalinger Eforum i Standard Norge, 18 sep 08 - Knut Øyvind Granli Mandat Arbeidsgruppen skal vurdere

Detaljer

Digitalt førstevalg Norge

Digitalt førstevalg Norge Digitalt førstevalg Norge Den norske regjeringen har en strategisk målsetning om at fornying av offentlig sektor skal være mer velferd og mindre administrasjon. Ett virkemiddel for å redusere omfanget

Detaljer

Samordning, samarbeid og samhandling

Samordning, samarbeid og samhandling Samordning, samarbeid og samhandling IKT som virkemiddel for effektivisering og bedre tjenester i og med offentlig forvaltning - Hvordan møter vi utfordringene? Statssekretær Tone Toften Fornyings-, administrasjons-

Detaljer

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen Bedre og billigere virksomhetsstyring Direktør Marianne Andreassen Innhold Utfordringer IKT/E-forvaltning og gevinstrealisering Resultatmålinger Risikostyring Avslutning Utfordringer Nordisk velferdsmodell

Detaljer

Innføring av elektronisk skattekort. Altinndagen, 29. august 2012

Innføring av elektronisk skattekort. Altinndagen, 29. august 2012 Innføring av elektronisk skattekort Altinndagen, 29. august 2012 Bakgrunn & status Alle ønsker seg elektronisk skattekort Regjeringen Arbeidsgivere og arbeidstakere Skatteetaten EDAG Elektronisk skattekort

Detaljer

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret

Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret E L M E R ENKLERE OG MER EFFEKTIV RAPPORTERING Middelthuns gate 27, Postboks 5250 Majorstua, N-0303 Oslo Anbefalinger om videreutvikling av Oppgaveregistret Rapport fra ELMER-prosjektet 24. juli 2001 Et

Detaljer

Autentisering av ansatte

Autentisering av ansatte Autentisering av ansatte Øivind Grinde, Difi Norstella eid fagutvalg 20.3.2014 Strategi for ID-porten Mandat Levere en strategi med besluttbare tiltak og løsningsalternativer på identifiserte områder.

Detaljer

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen

Felles gevinstmetodikk i. Kongsbergregionen Felles gevinstmetodikk i SuksIT Kongsbergregionen Alle IKT-prosjekter i Kongsbergregionen skal benytte felles gevinstmetodikk m/ følgende maler: 1. Mal for prosjektvurdering (vurdere om prosjektet skal

Detaljer

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog

Visma SuperOffice. Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Visma SuperOffice Effektiviserer bedriftens salg og kundedialog Utvid Visma Business med en markedsledende CRM-løsning Et godt økonomisystem hjelper bedriften med å ha kontroll på kostnadene. Et godt verktøy

Detaljer

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden

Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bilag 1: Beskrivelse av Bistanden Bakgrunn Alle Norges fylkeskommuner og Oslo kommune har gått sammen om anskaffelse av nytt skoleadministrativt system. Vigo IKS er en sammenslutning av fylkeskommunene

Detaljer

Altinn II Funksjonell spesifikasjon Sluttbrukerløsningen (SBL)

Altinn II Funksjonell spesifikasjon Sluttbrukerløsningen (SBL) Altinn II Funksjonell spesifikasjon Sluttbrukerløsningen (SBL) Innhold 1 Om dette dokumentet... 4 2 Innledning... 5 2.1 Hva er Altinn?... 5 2.2 Tjenester i Altinn... 6 2.3 Overordnet funksjonalitet...

Detaljer

bygning ByggSøk gir større service til innbyggerne, men hva må kommunen gjøre? -hva må kommunen gjøre? Statens bygningstekniske etat Hvor er vi?

bygning ByggSøk gir større service til innbyggerne, men hva må kommunen gjøre? -hva må kommunen gjøre? Statens bygningstekniske etat Hvor er vi? bygning Plan- og byggesaksseminar i Tromsø, 2.-3. febr.-09 Rose Byrkjeland. Statens bygningstekniske etat Hvor er vi? ByggSøk gir større service til innbyggerne, men hva må kommunen gjøre? Forankre i ledelsen

Detaljer

Hvordan komme i gang med Altinn? Roy Horn serviceleder i Altinn Sentralforvaltning 31.08.09

Hvordan komme i gang med Altinn? Roy Horn serviceleder i Altinn Sentralforvaltning 31.08.09 Hvordan komme i gang med Altinn? Roy Horn serviceleder i Altinn Sentralforvaltning 31.08.09 1 Hovedmål med presentasjonen Hvordan komme i gang med Altinn for? 1. Nye potensielle tjenesteeiere 2. Leverandører

Detaljer

... Viktige momenter for strategidokumentet

... Viktige momenter for strategidokumentet Viktige momenter for strategidokumentet Rammebetingelser Strategiplanen er et styrende dokument. Den er retningsgivende og overordnet, og beskriver målsetninger og tiltak som skal iverksettes i planperioden.

Detaljer

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen

for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Faseplan for prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter planleggingsfasen Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer: Saksnummer: Versjon 1.0 11.11.2015 Behandlet dato: Behandlet

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Direktorat for forvaltning og IKT. Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes

Direktorat for forvaltning og IKT. Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes Direktorat for forvaltning og IKT Statens Dataforum, 2. oktober 2007 Jørund Leknes Direktoratet for forvaltning og IKT blir opprettet 1. januar 2008 1. juli ble Statskonsult AS nedlagt og interimorganisasjon

Detaljer