Altinn Revidert nyttekostnadsanalyse 2010

Transkript

1 Altinn Revidert nyttekostnadsanalyse 2010 Prosjekt: Prosjektnummer: Prosjekteier: Prosjektleder.: Altinn gevinstrealisering Erik Fossum Edvard Pedersen Versjon 1.1 Dato: Utarbeidet av: Altinn gevinstrealisering Ansvarlig: Edvard Pedersen Sist oppdatert:

2 Sammendrag I forbindelse med beslutningen om investering i Altinn II ble det bestemt at alle framtidige investeringer i Altinn skal baseres på samfunnsøkonomisk positive nyttekostnadseffekter. Tjenestene i Altinn må derfor kunne dokumentere samfunnsøkonomisk gevinst. Denne rapporten er en revidert nyttekostnadsanalyse med bakgrunn i den som ble utarbeidet i mai Se Altinn II Nytte-kostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan fra mai I analysen er det benyttet estimater for mest sannsynlig (determistiske) verdi av nytte- og kostnadsvirkninger. For hensyntagelse av usikkerhet og dermed bruk av forventede verdier, vises til usikkerhetsanalyse utført av Metier. Revisjonen viser at potensielle tjenesteeiere har kommet svært ulikt i arbeidet både med å konkretisere tjenestene og med å vurdere hvilke effekter de vil medføre. Flere antatte nyttekostnadseffekter er av den grunn ikke verdsatt. De 24 tjenestene som er vurdert i den reviderte nyttekostanalysen gir en netto nåverdi på ca 9,1 milliarder kroner for analyseperioden og en årlig gevinst på 1,4 milliarder kroner ved full effekt i Gevinstene er fordelt mellom offentlig sektor, næringslivet og privatpersoner. Av estimerte gevinster vil 38 % tilfalle offentlig sektor, 31 % næringslivet og 31 % privatpersoner. Fra den første analysen ble lagt fram i 2008 har det kommet til 16 nye konkrete tjenester og dette gir en økning i dokumenterte nytteeffekter målt i netto nåverdi på ca 8,1 milliarder kroner fra Den årlige nytten ved full effekt har økt fra 340 MNOK i 2008 analysen til MNOK. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at dette ikke er direkte sammenlignbart fordi forutsetningene for analysen er endret. For de opprinnelige tjenestene fra 2008 viser den reviderte analysen at årlig gevinst er redusert og investeringsbehovet for de konkrete tjenestene har økt. Her er det imidlertid viktig å være oppmerksom på at analysen fra 2008 var basert på langt grovere estimat og at endringer i enkelte tjenester gir store utslag på total gevinst. Med nye forutsetninger lagt til grunn viser likevel analysen positiv utvikling i netto nåverdi for de konkrete tjenestene. Årsaken til dette er forutsetningen om økt levetid fra 10 til 15 år 1. I tillegg til de 24 navngitte tjenestene har det siden 2008 kommet til en rekke nye tjenester som ennå er på idéstadiet. For å kunne si noe om gevinstpotensialet på disse tjenestene har Metier estimert netto nåverdi i samme analyseperiode ved å forutsette 1 ny samhandlingstjeneste og 4 nye innsendingstjenester realisert per år fra 2012 utover de 24 navngitte tjenestene. De verdsatte virkningene består i stor grad av redusert tidsbruk til registrering, færre manuelle arbeidsoppgaver, reduserte portokostnader og redusert drift og vedlikehold av enkeltstående tjenester og datasystemer. Besparelsen i form av mindre manuelle arbeidsoppgaver er den klart største gevinsten, både for tjenesteeier og for brukere av tjenesten. Årsaken til dette er at basisalternativet til flere av tjenestene er papirbaserte og manuelle løsninger. Det er stor sannsynlighet for at disse tjenestene ville fått en elektronisk versjon selv uten en Altinn IIinvestering gjennom parallelle investeringer hos tjenesteeiere. Erfaring tilsier at kostnaden ved å etablere flere enkeltstående løsninger ville hatt en vesentlig større kostnad enn Altinn II. Det ville 1 Usikkerhetsanalyse av nyttekostnadsestimater (Altinn Metier 2010)

3 heller ikke ha gitt mulighet for synkronisering av offentlig sektor i samme grad som Altinnløsningen gir. Gjennom denne revisjonen har flere tjenesteeiere meldt at de har unnlatt å gjennomføre parallelle anskaffelser i påvente av Altinn II. I tillegg til verdsatte virkninger vil Altinn II-investeringen føre til betydelige ikke-verdsatte effekter. De ikke verdsatte effektene som er konkretisert i denne analysen viser at vurderte tjenester vil føre til mer effektiv datainnsamling i offentlig sektor gjennom en sikkerhetsmessig bra løsning med positive miljøgevinster. Brukere av tjenestene vil oppleve det offentlige som mer tilgjengelig med tjenester som er forenklet og mer koordinert. Dette vil i neste omgang gi økt brukerglede, forbedret omdømme og økt tillit til offentlig sektor og kunne medføre en positiv effekt på medarbeidergleden i offentlige etater. Forbedret datakvalitet vil i tillegg bidra til bedre beslutningsgrunnlag både i offentlig og privat sektor. Analysen viser at tjenestene som er vurdert vil samsvare med definerte samfunnsmål om en mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eforvaltning og forenklinger i næringslivet og gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor. I forhold til effektmålene for Altinn IIsatsingen viser den reviderte nyttekostnadsanalysen at tjenesteeierne er lojale mot beslutningen om å benytte Altinn, noe som gir ønsket samfunnsøkonomisk effekt. Imidlertid viser analysen også at utsettelser kan medføre betydelig tapt nytte og at dette er viktig å ta med seg i det videre arbeidet med utviklingen av Altinn og for tjenesteierne i realisering av nye tjenester.

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 1 BAKGRUNN OG MANDAT ORGANISERING AV GEVINSTREALISERINGSARBEIDET MÅL FOR DEN REVIDERTE NYTTEKOSTNADSANALYSEN PROSESS OG KVALITETSMÅL AVGRENSNINGER BESKRIVELSE AV ALTINN OG TJENESTENE OM ALTINN TJENESTER I ALTINN NYTTEKOSTNADSANALYSE BESKRIVELSE AV TJENESTENE I ANALYSEN Opprinnelige tjenester Nye potensielle tjenester VERDSATTE VIRKNINGER Vurdering av endringer i forutsetninger SAMMENLIGNING MED TIDLIGERE NYTTEKOSTNADSANALYSE IKKE-VERDSATTE VIRKNINGER OPPSUMMERING AV NYTTEKOSTNADSANALYSEN VIDERE ARBEID MED GEVINSTREALISERING I ALTINN KONKRETE TILTAK I GEVINSTREALISERINGSARBEIDET REFERERTE DOKUMENTER Veileder til skjema for tjenestebeskrivelse for Altinn v3.0 Altinn II Nytte-kostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan (Brønnøysundregistrene, Altinn II prosjektet mai 2008) Programstyringsdokument (Brønnøysundregistrene, Altinn II prosjektet, januar 2008) Altinn II Behovs- og alternativanalyse (Brønnøysundregistrene, Altinn II prosjektet, februar 2008) Usikkerhetsanalyse av nyttekostnadsestimater Altinn II (Metier 2010)

5 1 Bakgrunn og mandat Ved beslutningen om å investere i Altinn II ble det bestemt at alle framtidige investeringer i Altinn skal baseres på samfunnsøkonomisk positive nyttekostnadseffekter. Tjenesteeierne i Altinn må derfor kunne sannsynliggjøre samfunnsøkonomisk gevinst for sine tjenester. Brønnøysundregistrene har fått en koordinerende funksjon i forhold til gevinstrealisering for Altinn. Dette inkluderer både å legge til rette for best mulig rapportering samt å sikre at gevinster følges opp på tvers av etatsgrenser og mot publikum. Tjenesteeierne har selv ansvar for gevinster som er knyttet til en og samme etat. Denne rapporten er en revidert nyttekostnadsanalyse med bakgrunn i den som ble utarbeidet i mai Se Altinn II Nytte-kostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan fra mai Organisering av gevinstrealiseringsarbeidet Den nye Altinn-løsningen gir muligheter for å ta ut betydelige gevinster i form av reduserte kostnader og økt kvalitet i samhandlingen mellom privat og offentlig sektor. I Programstyringsdokumentet for Altinn-satsingen 2 trekkes det fram at Altinn skal bidra til effektivisering og gevinstuttak på følgende områder: Både brukerne og forvaltningen skal kunne ta ut gevinster i form av blant annet reduserte kostnader knyttet til drift, effektivisering av administrative prosesser og rutiner, bedre tilpassede forretningsprosesser og nye inntekter Det skal tilbys nye og utvidede tjenester som gir gevinster for brukerne i form av forbedret servicenivå og lavere kostnader for tilgang til data Oppfyllelse av politiske mål med sikte på å oppnå positive effekter for samfunn og økonomi Disse gevinstene oppnås ikke uten at det legges til rette for det. En forutsetning for å ta ut gevinstene er at løsningen blir brukt. Det er i dag den enkelte tjenesteeier som har ansvar for å ta ut nytteeffekter og utarbeide gevinstrealiseringsplaner på eget område. Dagens ordning videreføres i de tilfeller der tiltak og gevinster kan knyttes til en og samme tjenesteeier. Ved gevinster som kommer på tvers av etater og sektorer er det vanskelig å plassere ansvaret hos én etat. I slike tilfeller er det behov for at noen har et mer overordnet perspektiv og tar ansvar for å identifisere og følge opp sentrale gevinster som kommer på tvers av sektorer og etater. I rapporten Altinn II infrastruktur gevinstrealisering (desember 2008) ble et system for rapportering av gevinster av Altinn presentert, se figur under. 2 Programstyringsdokumentet (Versjon 1.2), datert Side 1

6 Depter NHD/FAD Gevinstrapport Gevinstrapport Gevinstrapport Gevinstrapport (tverrsektoriell og samlet ) Næringsliv Evalueringer/ Brukerundersøkelser Tjenesteeiere Tjenesteeiere Tjenesteeiere BR/DIFI Figur 1: Forslag til system for rapportering av gevinster av Altinn (Altinn II Infrastruktur gevinstrealisering) Følgende rolle- og ansvarsdeling er forankret og godkjent av tjenesteeierne 3 ; Hver enkelt etat har ansvar for å utarbeide et beslutningsgrunnlag for egne tjenester og ansvar for å realisere egne gevinster For hver tjeneste skal det utformes en gevinstrealiseringsplan fra den enkelte etat/ kommune. BR har utviklet en mal med en veileder til dette arbeidet Rapporteringen skal følge linjeprinsippet i offentlig sektor, med rapportering av gevinster fra etat til eget fagdepartement, og derfra til NHD/FAD. NHD/FAD videreformidler deretter resultater til BR/DIFI, for deretter å bli oppsummert i jevnlige rapporter fra BR/DIFI En mal for gevinstrapportering utarbeides av BR/DIFI BR og DIFI vil ha en støttefunksjon, og vil blant annet utarbeide maler, og være pådriver og rådgiver. De vil også ha et spesielt fokus på å identifisere og realisere tverrsektorielle gevinster BR vil avholde møter etter behov, med tema som utforming av beslutningsgrunnlag og realisering av gevinster innen etatens ansvarsområde BR vil i tillegg ha behov for en egen kontaktperson innad i etatene og eksisterende ALF (Altinn lokalforvaltning) vil ivareta denne rollen BR/DIFI vil utarbeide en samlet gevinstrealiseringsrapport for Altinn i jevnlige intervaller, ut fra etatenes rapporterte gevinster og de overordnede gevinstene som BR/DIFI har ansvaret for I samarbeid med DIFI (og SSØ) vil det etableres et faglig nettverk for gevinstrealisering BR vil ha overordnet ansvar for måling av gevinster hos næringslivet gjennom brukerundersøkelser og evalueringer, DIFI tilsvarende for offentlig sektor og privatpersoner En koordinerende funksjon som skal sikre at gevinster følges opp på tvers av etatsgrenser og mot publikum ble formelt etablert ved Brønnøysundsregistrene Altinn Nytte/kostnadsanalyse (2008) Side 2

7 1.2 Mål for den reviderte nyttekostnadsanalysen Beslutningsgrunnlaget for Altinn II ble lagt fram våren 2008 i rapporten Altinn II Nyttekostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan. Siden den gang har det skjedd endringer i form av at enkelte tjenester er forsinket eller satt på vent, samtidig som en rekke nye tjenester fra både eksisterende og potensielt nye tjenesteeiere har kommet til. Første versjon av Altinn II ble lansert , et drøyt halvår etter planen, og det er i forbindelse med denne lanseringen at det er behov for en oppdatering av nyttekostnadsvurderingene knyttet til Altinn-investeringen. Formålet med denne revisjonen har vært å gi en statusrapport for arbeidet med gevinstrealisering knyttet til Altinn. I dette ligger: (i)status for de opprinnelige tjenestene/tjenesteeierne i henhold til gevinstplan vedtatt i forbindelse med regjeringens beslutning om å gjennomføre Altinn II investeringen i juni 2008 i forhold til framdrift samt vurderinger av risiko og usikkerhet (ii) Identifisere nye potensielle tjenester/tjenesteeiere og vurdere av nytte/kostnad i henhold til tjenestebeskrivelse I tillegg til å gi en samlet status på de konkrete tiltakene skal prosjektet gi anbefaling i forhold til videre arbeid prioriterte tiltak og forslag til arbeidsform. En usikkerhetsanalyse utført av Metier på Brønnøysundregistrenes bestilling vil være et supplement til prosjektets leveranse. Effektmål Effektmålene knyttet til Altinn er første gang angitt i Programstyringsdokumentet 4. Her vises det til at målene for Altinn-satsingen er å oppnå positive effekter for samfunnet gjennom at: tjenesteeiere realiserer sluttbrukertjenester i den nye Altinn-løsningen som gir konkrete nytteeffekter for offentlig og privat sektor sluttbrukertjenestene tas i bruk av brukerne Målene for Altinn-satsingen angis derfor som effekter som totalt sett skal oppnås innenfor planperioden. For Altinn-satsingen innebærer dette at oppfølging av samfunns- og effektmål skjer etter at Altinn II-prosjektet har sikret at nye avtaler er på plass, og ny løsning er etablert og tatt i bruk. Altinn II-prosjektet og de øvrige aktivitetene som beskrives i programstyringsdokumentet skal legge grunnlaget for at målene med Altinn-satsingen kan nås. Sammenheng mellom samfunnsmål, effektmål og resultatmål er illustrert i figur 2, og nærmere beskrevet under. 4 Altinn satsingen Programstyringsdokument versjon 1.2, datert (kapittel 3.2) Side 3

8 Samfunnsmål: Økt ressurseffektivitet i samfunnet Mer kostnadseffektiv offentlig sektor Forbedringer i næringslivet gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor Effektmål Reduserte kostnader til manuell behandling i offentlig sektor Reduserte direkte kostnader i offentlig sektor Bedre tilgjengelighet og kvalitet på offentlige tjenester Reduserte kostnader til manuell behandling i privat sektor Reduserte direkte kostnader/økte inntekter i privat sektor Resultatmål Nye drifts- og applikasjonsforvaltningskontrakter for Altinn Ny plattform og kontrakt for videreutvikling av tjenester i Altinn Mer effektiv Altinn brukerservice Figur 2: Sammenhengen mellom samfunnsmål, effektmål og resultatmål Samfunnsmål Altinn-satsingen skal bidra til å realisere samfunnsmålet Økt kostnadseffektivitet i samfunnet, herunder bidra til: Mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eforvaltning Forenklinger i næringslivet gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor Samfunnsmålene vil bidra til oppnåelse av de politiske målene: Norge skal være ledende i verden på å tilby elektroniske tjenester fra offentlig sektor, både mot næringsliv og innbyggere Ved å ta elektroniske løsninger i bruk skal offentlig sektor effektiviseres slik at ressurser kan frigjøres til å styrke velferdstilbudet Ved å ta elektroniske løsninger i bruk skal næringslivet få redusert sine administrative byrder knyttet til gjennomføring av offentlig regelverk Offentlig sektor skal unngå parallelle investeringer knyttet til produksjon og tilgjengeliggjøring av tjenester Altinn II Nytte-kostnadsanalyse og gevinstrealiseringsplan (mai 2008) og Altinn II Behovs- og alternativanalyse (februar 2008) er sentrale dokumenter i forhold til å definere forventninger og potensial knyttet til effekter fra investeringen. 1.3 Prosess og kvalitetsmål Prosjektet har jobbet tett med tjenesteeierne for å sikre prioritet og forankring. Det er gjennomført møter samt løpende oppfølging gjennom telefon og e-post. Dette har vært en tidkrevende prosess og har, sammen med utsettelse av Altinn II, resultert i at prosessen har tatt lengre tid enn planlagt. Fokuset på kvaliteten på arbeidet har hatt en klar prioritet i forhold til framdrift. Ved senere revisjoner er det likevel forventet at arbeidet vil være mindre tidkrevende som følge av at dokumentasjon av gevinster kommer inn tidlig i behovsanalysen for nye tjenester i Altinn. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5, videre arbeid med gevinstrealisering i Altinn. Side 4

9 Gjennom prosessen er det utarbeidet verktøy og maler for å sikre at kvaliteten på dataene som legges til grunn for analysen er forankret og gjennomarbeidet hos tjenesteeier/potensiell tjenesteeier. Videre er analysene vurdert opp mot hverandre slik at estimatene i størst mulig grad bygger på et sett av felles forutsetninger. Se kapittel 3.1. Gjennom en strukturert og detaljert tilnærming er det også lagt til rette for senere revisjoner/målinger av realiserte effekter. 1.4 Avgrensninger Prosjektets formål har vært å revidere den foreliggende nyttekostnadsanalysen. Denne analysen fokuserer i hovedsak på effektmålene for Altinn-satsingen mens øvrige samfunnsmål i mindre grad blir belyst. Prosjektet har basert seg på data fra tjenesteeierne med utgangspunkt i utsendt mal for utfylling og veileder. Prosjektet har foretatt en kritisk gjennomgang av data fra tjenesteeier og vært en diskusjonspartner for flere av tjenesteeierne, men det er viktig å påpeke at det er tjenesteeier selv som har framskaffet alle data. Rapporten har ikke fokusert på gevinster for kommuner og fylkeskommuner. Side 5

10 2 Beskrivelse av Altinn og tjenestene 2.1 Om Altinn Hvert år fyller norsk næringsliv ut en rekke skjema for å dekke det offentliges behov for informasjon. Som et tiltak for å minske den offentlige rapporteringsbyrden er overgang til elektronisk rapportering et satsningsområde innen offentlig nærings- og IT-politikk. I 2002 gikk Skattedirektoratet, Statistisk Sentralbyrå og Brønnøysundregistrene sammen for å lage en internettportal for offentlig innrapportering. Portalen ble lansert i desember 2003 under navnet Altinn, og har vært i full drift siden. Siden den gang har til sammen 30 etater og kommuner blitt med i Altinn-samarbeidet, og over bedrifter har gått over fra papirbasert til elektronisk innlevering av offentlige skjema gjennom Altinn. Over 50 millioner skjema har gått gjennom Altinn siden starten og Altinn utvides stadig med nye brukervennlige tjenester. Altinn er myndighetenes løsning for innrapportering og dialog med næringslivet. Alle tjenester fra det offentlige til næringslivet skal gjøres tilgjengelige her. Målet er at næringslivet bare skal behøve å forholde seg til én nettportal for all rapportering og kommunikasjon med forvaltningen. Fokuset har gradvis endret seg fra innrapportering i begynnelsen av Altinn I til å sørge for at Altinn er en fremtidsrettet plattform for elektronisk kommunikasjon og samhandling på tvers av aktører. I fremtiden skal felles rapportering og tilbakemelding være tilpasset bedriftenes forretningsprosesser, uavhengig av myndighetenes inndeling i etater og forvaltningsnivåer. For å muliggjøre dette oppdateres nå løsningen til en mer fremdriftsrettet plattform. Arbeidet med Altinn II startet i I programstyringsdokumentet for Altinn II angis overordnet samfunnsmål slik: Altinn II-satsingen skal bidra til å realisere samfunnsmålet Økt kostnadseffektivitet i samfunnet, herunder bidra til: Mer kostnadseffektiv offentlig sektor gjennom bruk av eforvaltning Forenklinger i næringslivet gjennom effektiv samhandling med offentlig sektor Samfunnsmålene vil bidra til oppnåelse av de politiske målene: Norge skal være ledende i verden på å tilby elektroniske tjenester fra offentlig sektor, både mot næringsliv og innbyggere Ved å ta elektroniske løsninger i bruk skal offentlig sektor effektiviseres slik at ressurser kan frigjøres til å styrke velferdstilbudet Ved å ta elektroniske løsninger i bruk skal næringslivet få redusert sine administrative byrder knyttet til gjennomføring av offentlig regelverk Offentlig sektor skal unngå parallelle investeringer knyttet til produksjon og tilgjengeliggjøring av etjenester Side 6

11 Som tjenestenav skal Altinn være tilbyder av offentlige fellestjenester som kan gjenbrukes på tvers av offentlige enheter. Tjenestene som tilbys gjennom Altinn kan produseres lokalt hos Altinn eller hos en tredjepart. Altinn vil operere som et samlende punkt for disse tjenestene, for å tilfredsstille en enhetlig infrastruktur for offentlige IT-tjenester. Altinn II vil også være portaluavhengig; tjenestene kan presenteres i andre portaler selv om de blir utviklet ved hjelp av komponentene i Altinn. Den viktigste funksjonaliteten som ligger i Altinn i dag er: Informasjon om lovverk, skjema og plikter Innlogging via utbredte autentiseringsløsninger Innrapportering Forhåndsutfylling av skjema fra sentrale registre og etatenes egne registre Meldingspostkasse for tilbakemelding til brukerne om saksgang, resultater osv. Oppbevaringsløsning for brukernes egne innsendinger og meldinger Altinn er tilgjengelig for alle borgere, og de kan velge å benytte ulike deler av Altinn på ulike måter. Brukerne har tilgang til Altinn både via en egen portalløsning og egne sluttbrukersystemer, dersom dette systemet har integrasjon mot Altinn. Typiske brukergrupper av sluttbrukerløsningen er: Person som representerer seg selv som privatperson (for eksempel innsending av selvangivelsen) Person som representerer sin egen virksomhet (for eksempel innsending av årsoppgjør) Person som representerer en virksomhet Person som representerer en av etatene som deltar i Altinn-samarbeidet Altinn II versjon 1.0 ble lansert den , et halvt år etter opprinnelig plan. Versjon 2.0 ventes å komme i produksjon november Versjon 1.0 innebærer etablering av en grunnmur bestående av teknisk plattform og standardløsninger, blant annet skjemaløsning og arbeidsflytløsning. En ny tjenesteutviklingsløsning leveres for utvikling og tilgjengeliggjøring av elektroniske sluttbrukertjenester. Av nye tjenestetyper lanseres en formidlingstjeneste, og med versjon 1.0 vil eksisterende funksjonalitet overføres til den nye løsningen. Det vil også arbeides med oppsett, integrering og konfigurering. Versjon 2.0 vil ha noen mere omfattende endringer, der det blant annet vil bli støtte for to nye tjenestetyper: samhandlingstjeneste og forbedret innsynstjeneste. Løsningen skal også bygges ut til å kunne behandle sensitive personopplysninger og støtte for splitt av data. Splitt av data vil si at innsendelser fra brukere kan deles opp for oversending av ulike deler til flere ulike mottakere. 2.2 Tjenester i Altinn Tabellen under beskriver de ulike tjenestetypene i Altinn, både de som allerede eksisterer i dag, og tjenester som kommer med Altinn II. Side 7

12 Tjenestetype Innsendingstjenester Meldingstjenester Beskrivelse Dette er foreløpig den vanligste Altinn-tjenesten. Skjema som er utviklet og presentert i Altinn fylles ut i portalen (etter innlogging) eller gjennom et sluttbrukersystem hos brukeren, signeres og sendes inn. Påbegynte og innsendte innsendingstjenester kan oppbevares på brukernes hovedside i Altinn. Svardata sendes tjenesteeier. Tjenesteeier kan også legge skjemaet klart i den enkelte brukers arbeidsliste og varsle om frister og lignende. En innsending kan bestå av et skjema, et knippe skjema med innbyrdes avhengigheter og/eller filvedlegg (oppgavesett). Offentlige virksomheter sender informasjon/melding til brukers hovedside i Altinn. Meldingene støtter HTML og vedlegg. Brukeren kan varsles med e-post eller SMS om at informasjon er gjort tilgjengelig for innsyn eller behandling. Tjenesteeieren får informasjon om hvilke utsendte meldinger som er åpnet og kan eventuelt kreve at brukeren bekrefter mottaket innen en fastsatt frist. Meldingene kan oppbevares på sluttbrukerens hovedside i Altinn i en fastsatt periode, eventuelt slettes av brukeren. Innsynstjenester Lenketjenester Formidlingstjenester Etatene kan gjøre informasjon i egne registre (for eksempel saksbehandlingsløsninger eller elektroniske saksarkiv/saksmapper) tilgjengelig for den enkelte brukeren eller dennes representant. Innlogging via Altinn for tjenester på andre nettsteder. Brukeren kan nå tjenesten fra virksomhetens egne nettsteder og fra Altinn, men må uansett innom Altinn for autentisering og eventuell autorisasjon. Tilbakemelding til brukeren kan gis via Altinns meldingstjeneste. Grad av integrasjon mellom Altinn og det eksterne nettstedet kan variere fra tjeneste til tjeneste. Altinn benyttes som formidlingssentral mellom offentlige virksomheter og mellom offentlige og private virksomheter, når store datavolumer skal formidles. For denne tjenesten utvikles det ikke presentasjon i portalen. Informasjon hentes fra virksomhetens saksbehandlingsløsninger/registre og distribueres til en eller flere offentlige eller private mottakere gjennom Altinn. Samhandlingstjenester En samhandlingstjeneste består av flere tjenester som knyttes sammen til en enhetlig prosess mellom en eller flere sluttbrukere og en eller flere offentlige virksomheter. Prosessen kan gå over tid og ulike aktører kan utføre sine steg en eller flere ganger. Tabell 1: Beskrivelse av de ulike tjenestetypene i Altinn Side 8

13 3 Nyttekostnadsanalyse Altinn II-løsningen vil ha store virkninger for samfunnet. Investeringen påvirker offentlige etater, næringslivet og privatpersoner i form av både reduserte kostnader og økt kvalitet på tjenestene. Potensielle tjenesteeiere har ulik framdrift i arbeidet både med å konkretisere tjenestene og å vurdere hvilke effekter de vil ha. Flere virkninger er derfor ikke verdsatt. Årsaken til dette er både at dette så langt i beskrivelsen av tjenestene ikke er prioritert, og at det er virkninger som er vanskelige å verdsette. Det vil først gis en kort presentasjon av tjenestene som inngår i analysen. Den videre analysen er så delt i to ulike deler. Den første tar for seg verdsatte virkninger i form av estimerte nytte- og kostnadseffekter. Her gis først en beskrivelse av totale verdsatte virkninger og deretter en sammenligning med opprinnelig analyse fra Den andre delen gir en beskrivelse av identifiserte ikke-verdsatte virkninger. 3.1 Beskrivelse av tjenestene i analysen Opprinnelige tjenester Under gis en kort presentasjon av de ulike tjenestene som lå til grunn for den opprinnelige nyttekostnadsanalysen for Altinn II, vedtatt i NAV og Arbeidstilsynet, Melding om yrkesskade Målet for den elektroniske tjenesten er å effektivisere innrapportering av yrkesskade til NAV og Arbeidstilsynet, samt å effektivisere informasjonsflyten mellom NAV og Arbeidstilsynet. I korte trekk består yrkesskademeldingen av et skjema som fylles ut i ulike varianter og sendes samlet til NAV som videresender til ulike andre offentlige mottakere. Det er totalt fem ulike mottakere av meldingene, men analysen er basert på at det kun er NAV og Arbeidstilsynet som er omfattet av ordningen. Dersom flere etater kommer til forventes gevinstene å øke. Gevinstene av tjenesten er i sin helhet knyttet til reduserte kostnader for mottak og registrering av meldinger. Ordningen forutsetter ny skjemamotor, støtte for sensitiv informasjon og splitt av data til flere mottakere, noe som vil si at tjenesten må vente på Altinn II versjon 2. Når det gjelder tidshorisont for realisering av løsning og effekter er denne svært usikker. Dette er blant annet avhengig av en intern tilpasning av systemer hos NAV. I analysen er det antatt samme periodisering som i foregående analyse, men lagt inn en utsettelse på ett år med blant annet bakgrunn i utsettelsen av Altinn II. Skattedirektoratet (SKD), edialog i forbindelse med dødsfall Dødsfallsdialogen er en av flere edialoger som SKD planlegger å realisere i Altinn II versjon 2. En edialog vil bestå av flere ulike tjenestetyper og flere etater i samspill om en tjeneste ut mot bruker. Dødsfallsdialogen skal søke å samordne alle prosesser relatert til et dødsfall i en dialog. Store deler av nytten ligger i å få presentert informasjon i sammenheng på ett sted sammen med samordnende elektroniske tjenester. De foreløpige kvantifiserte nyttevurderingene er basert på brukernytte og nytte for finansinstitusjoner. Det er ikke forsøkt å kvantifisere nytten for deltagende etater i forkant av denne analysen, men det anses som sannsynlig at etatene også vil kunne ta ut gevinster. Dette vil bli vurdert i et forprosjekt. Side 9

14 Rammeverket for å bygge edialoger forutsettes anskaffet gjennom Altinn II versjon 2. Utviklingen av selve dødsfallsdialogen og hovedprosjekt kan tidligst starte opp i 2013, en forskyvning i forhold til analysen fra Dette skyldes behovet for å utrede edialogene i et eget forprosjekt, og dagens budsjettmodell som tilsier at en først kan be om midler til utvikling fra SKD vil i tillegg ha betydelige investeringskostnader knyttet til eget mottaksprosjekt for Altinn. Disse kostnadene er inkludert i analysen. Statistisk Sentralbyrå (SSB) Formidlingstjenester SSB mottar løpende kopier av registerdata fra flere forskjellige institusjoner og etater. Det gjelder for eksempel ligningsdata fra SKD, informasjon fra Folkeregisteret, import-/eksport fra Toll- og Avgiftsdirektoratet, utdanningsopplysninger fra universiteter og høgskoler, etc. Dataene overføres nå via leid linjekapasitet. SSB planlegger å overføre disse transaksjonene til Altinn. Arbeidet med å overføre transaksjonene til Altinn vil foregå i perioden 2011 til IDUN I alt skal ca 160 spørreskjema som i dag ligger i SSBs egen innrapporteringskanal IDUN overføres til Altinn i perioden 2010 til Dette er utvalgsundersøkelser. SSB prøver å minimere utvalgene pga belastningen på oppgaveavgiveren. I løpet av 2010 vil en ny koordinert metode for utvalgstrekking bli introdusert NORSAMU. KOSTRA Rapportering fra stat og kommuner til SSBs og Kommunaldepartementets statistikker. I alt skal ca 60 spørreskjema som i dag ligger i SSBs egen innrapporteringskanal KOSTRA overføres til Altinn i perioden I alt berøres ca 2500 rapportører. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), Rapportering fra konsesjonsbelagte virksomheter Dette omhandler en samlet nyttekostnadsvurdering for bruk av Altinn for rapportering fra konsesjonsbelagte virksomheter. Innenfor forvaltning legger KLIF opp til å automatisere pliktig innrapportering fra konsesjonsbelagt industri. KLIF har utviklet to skjema for dette, ett for tradisjonelle industriutslipp og ett for CO 2 -rapportering. For begge ordningene benyttes nå kun Altinn og papirmetoden er i utgangspunktet avviklet. KLIF mottar også miljødata fra andre kilder, bl.a. SSB som delvis bruker Altinn. Tjenesten er forventet etablert i Altinn i løpet av Fiskeri- og kystdepartementet (FKD), Effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring Norsk havbruksnæring er en kunnskapsbasert næring som har utviklet seg til å bli verdens ledende eksportør av laks og ørret. Næringen representerer store verdier med hensyn til eksportinntekter (19 milliarder kroner i 2006), arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Havbruksdata skal fremme effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring og har tre hovedmål; forenklet rapportering for oppdretterne, effektivisering for offentlige og private som oppdretterne rapporterer til og bedre statistikkgrunnlag for havbruksnæringen. Havbruksdata har informasjonsutveksling mellom etater, og informasjonsutvekslingen kan økes til å omfatte flere data og flere etater. Havbruksdata er et frivillig samarbeid mellom flere offentlige etater og private aktører i havbruksnæringen som i dag baserer seg på Altinn I plattformen. Ny og forbedret funksjonalitet i Altinn II vil bety forbedrede tjenester og mulig flere potensielle nye tjenester innen Havbruksdatafeltet, som for eksempel grunndatautveksling mellom etater. Tidspunktet for implementering av tjenestene i Altinn II er noe Side 10

15 usikkert, men i analysen er det tatt utgangspunkt i at tjenestene starter implementering i 2010, med full virkning fra Brønnøysundregistrene (BR), Samordnet registermelding på ny skjemamotor Brønnøysundregistrene benytter i dag Altinn til autentisering og autorisasjon av brukere til sin elektroniske løsning for registrering av enheter og foretak, i tillegg til signering av melding og kommunikasjon med innsender. Videre plan er å realisere hele løsningen for registrering av enheter og foretak i Altinn. Før dette gjøres gjennomføres det nå en forstudie der det skal utredes om og hvordan dette kan realiseres i Altinn. Denne forstudien skal avsluttes i løpet av Videre utredning av tjenesten vil også inneholde en revidert nyttekostnadsanalyse. Avhengig av forstudiens konklusjoner kan dette realiseres i Altinn i 2014, noe som er en forskyving i planene fra analysen i Nye potensielle tjenester Under gis en kort beskrivelse av nye konkrete tjenester som er lagt til grunn for den reviderte nyttekostnadsanalysen. Brønnøysundregistrene, Produkter og tjenester Dette er et prosjekt der flere ulike tjenester fra Brønnøysundregistrene skal legges ut i Altinn, blant andre elektronisk signert firmaattest og panteattest, egne roller, årsregnskap med videre. Dette er produkter og tjenester som i dag kan bestilles manuelt fra Brønnøysundregistrene. Tidsplanene for implementering av disse tjenestene i Altinn-løsningen strekker seg fra februar til juni Det er her forutsatt at % av avgivelsen på egen enhet vil gå gjennom Altinn. Prosentsatsen vil gjennom den neste 10-årsperioden øke opp mot 100 %. Senter for statlig økonomistyring (SSØ), Elektronisk datafangst I forhold til sammenlignbare virksomheter benytter SSØ og SSØ sine kunder mye tid på datafangst. Tilgjengelig og anvendt teknologi gir i dag positive muligheter som SSØ ikke utnytter. Det benyttes unødig store ressurser på å få transaksjoner korrekt inn i løsning for lønn- og personal. Dagens situasjon er preget av papirskjema og mye dobbeltregistrering. Det benyttes mye tid på å korrigere feil data i blanketter som kommer inn til SSØ for registrering. Kopi av bilag sendes til det enkelte regionkontor som grunnlag for manuell registrering av transaksjoner. Ut fra dette ønsker man å vurdere effektene og mulighetene med elektronisk datafangst. Hovedmålet med tjenesten er å effektivisere datafangst ovenfor interne og eksterne brukere, og redusere tid benyttet på manuell korreksjon av mottatte transaksjoner. Gjennom bruk av nye løsninger og endring i dagens prosesser vil det være mulig å oppnå positive gevinster for staten totalt sett. Bruk av elektroniske verktøy vil gjøre at tiden benyttet til manuell registrering og kontroll av data reduseres. Integrasjon med arbeidsflyt vil medføre en raskere prosess enn i dag. Man ønsker å komme i en situasjon hvor data registreres elektronisk med en gang samtidig som kvaliteten på mottatte data økes. Utvikling av tjenesten vil foregå i 2010/2011, men er forbundet med noe usikkerhet da endelig prosjektplan ikke er vedtatt. Felleskontoret for LO- og NHO-ordningene, Elektronisk søknad om avtalefestet pensjon Altinn skal benyttes til å innhente opplysninger fra arbeidsgiver i forbindelse med at arbeidstaker har søkt Felleskontoret (FK) om avtalefestet pensjon (AFP). Søknadsskjema sendes elektronisk fra arbeidstaker via NAV (din pensjon) til FK. Søknad om AFP krever utfylling fra arbeidsgiver om arbeidsforhold, opplysning om tariffavtale, stillingsprosent, lønn etc. Arbeidsgiver fyller ut skjema og sender tilbake til FK. Videre skal Altinn benyttes til å informere arbeidsgiver om FKs vedtak. Dette vil gi store administrative besparelser både for arbeidsgivere og Felleskontoret. Tjenesten er Side 11

16 implementert i 2010 på Altinn I-plattformen som en direkte konsekvens av utsettelsen av Altinn II versjon 1. Tjenesten viser kostnadene Felleskontoret fikk på grunn av utsettelsen av Altinn II gjennom de kostnadene som kommer til ved en re-implementering på Altinn II- plattformen. SKD, NAV, SSB og BR, EDAG elektronisk dialog med arbeidsgiver EDAG er et samarbeidsprosjekt mellom SKD, NAV, SSB og BR. En forstudie utarbeidet i 2009 skisserer en ny felles løsning for kommunikasjon mellom arbeidsgivere og offentlige myndigheter innenfor området ansettelser, lønn, trekk og skatt. EDAG tar utgangspunkt i arbeidsgivers ansettelses- og lønnsprosesser og er basert på toveis elektronisk kommunikasjon mellom arbeidsgiver og myndigheter. Ordningen innebærer at arbeidsgiver avgir et oppdatert sett med opplysninger om hver enkelt ansatt ved hver avlønning. Disse opplysningene vil erstatte en lang rekke ordninger der arbeidsgiver i dag må avgi informasjon om ansatte og lønn, inkludert oppgave til Aa-registeret, lønns- og trekkoppgave, terminoppgave, inntektsopplysninger til NAV og SSB, samt opplysninger om utleggstrekk i lønn. Forstudien indikerer en en stor potensiell samfunnsgevinst. Et forprosjekt er nå under gjennomføring. Ordningen innebærer tilpasning av regelverk og prosesser på en rekke områder. Vedtak om innføring av ordningen og start av et hovedprosjekt er tidligst antatt å kunne skje i Altinn vil i en slik ordning benyttes til toveis dataformidling mellom arbeidsgiver og etater. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), Elektronisk faktura Elektronisk faktura er et prosjekt i regi av DIFI der målet er å pålegge bruk av elektronisk faktura i det offentlige. Delmål er at statlige etater og helseforetak skal være i stand til å motta faktura elektronisk på standardformat per , og at de per skal motta alle faktura på elektronisk standardformat. Det tas sikte på pålegg til næringsvirksomheter å sende elektronisk faktura på dette formatet til offentlig sektor. Elektronisk faktura vil benytte Altinn som formidler av disse fakturaene mellom aktørene. Utvikling av løsningen er ventet å starte 2010, med antatt pilotdrift sommeren Dataflytprosjektet, Elektronisk informasjonsflyt og beslutningsgrunnlag i landbruket Dataflytprosjektet består av et partnerskap med følgende aktører: Norges Bondelag, Norsk Bondeog småbrukarlag, Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri, Landkreditt, Gjensidige, SpareBank 1 SR-Bank, Sparebank 1 Midt-Norge og Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). I tillegg er Daldata AS og Agrodata AS sentrale samarbeidspartnere i prosjektet og deltar i prosjektgruppa sammen med Tine, Nortura, Norges Bondelag og NILF. Aktørene i landbruksnæringen må forholde seg til krav om rapportering fra ulike aktører, noe som medfører dobbeltrapportering og ressursbruk knyttet til systemløsninger og standarder. Målsettingen er både å effektivisere datautvekslingen og å ta ut nytteeffekter knyttet til beslutningsstøtte for sentral dataflyt i landbruket. Regnskaps-, avregnings-, dyreflyt- og fakturainformasjon er vurdert i analysen. Informasjonsflyten gir beslutningsgrunnlag hos de enkelte næringsaktørene og deres rådgivere, i forvaltningen, i forskningssammenheng og hos bank- og finansinstitusjoner. Ved å koordinere og standardisere rapporteringen vil merkostnad knyttet til rapportering reduseres. Gjennom bruk av Altinn for informasjonsoverføring, og ved å la de aktuelle aktørene hente eller motta informasjon derfra, unngås mange parallelle system og dobbeltrapportering, samtidig som offentlig rapportering ivaretas. Det er usikkert når utviklingen av løsningen vil starte, men det antas at arbeidet kan startes opp i Statens Vegvesen (SVV), Autosys I forbindelse med nytt saksbehandlingssystem hos SVV (Autosys) planlegges det å etablere en rekke nye tjenester i Altinn. Disse forventes å bli implementert i tidsperioden Side 12

17 Gjennomføre obligatorisk opplæring Tjenesten innbefatter obligatorisk innrapportering av informasjon om gjennomført obligatorisk opplæring via nettet, enten direkte fra opplæringsinstitusjoners administrative systemer eller enkeltvis. Innmelding til elektronisk register eliminerer manuelt system med kontroll av elevenes kursbevis hvilket både gir sikrere data og mindre fusk hos elevene. Gjennomføre praktiske prøver Målsetningen for tjenesten er å forenkle og effektivisere booking av timer til praktisk førerprøve ved at publikum selv kan bestille eller avbestille time på nettet. Samtidig vil det være en kobling opp mot trafikkskoler slik at også godkjent skolebil blir reservert. Registrere eierskifter for kjøretøy Målet med tjenesten er at alle ordinære eierskifter skal kunne tilrettelegges av partene direkte i en selvbetjeningsløsning på nett, og dermed unngå oppmøte på trafikkstasjonene eller innsending av salgsmeldinger fysisk i posten. Dette muliggjør raskere og sikrere gjennomføring av eierskifter for brukerne, og reduksjon av saksbehandlingstid og tidsforbruk hos Statens vegvesen. Administrere førerkort Målet med tjenesten er å forenkle prosessene knyttet til administrasjon av førerkort. Tjenesten innebærer at publikum ikke behøver å møte på trafikkstasjonene i en del av disse sakene, samt raskere ekspedering av slike saker. 1. Søke om førerkort - Elektronisk søknad via nettet. Sju ulike behovstyper identifisert (førerkort første gang, fornyelse, utvidelse, innbytte utenlandsk, duplikat, navneendring, midlertidige kjøretillatelser) med omfattende underinndeling (førerkortklasser, opprinnelsesland). 2. Tjenesten håndterer søknad og regelsjekk ved behov for endringer i førerkortet. Full systemstøtte er mulig. Forutsatt sikker identifisering og mottatt innsendt førerkort i posten kan man åpne for at publikum kan få skiftet ut sitt førerkort uten oppmøte hos politiet eller trafikkstasjon. Utskrift av midlertidig kjøretillatelse kan gjøres hjemme når SVV har mottatt gammelt kort. 3. Melding av tap av førerkort: Forutsatt sikker identifisering kan man åpne for at publikum kan få bestilt et duplikat uten oppmøte hos politiet eller trafikkstasjon. Utskrift av midlertidig kjøretillatelse kan gjøres hjemme. Forvalte opplæringsinstitusjoner (Trafikkskoler etc.) Intensjonen med tjenesten er å gjøre det mulig for opplæringsinstitusjonene å registrere informasjon om seg selv på nett. I tillegg skal de melde inn informasjon om ansatte (roller, utdannelse mv) samt utstyr og kjøretøy (data kan hentes fra kjøretøyregisteret). Dette innbefatter også innsending av dokumentasjon. For enkelte av opplæringsinstitusjonene er det aktuelt å pålegge dem bruk av denne selvbetjeningstjenesten for dette arbeidet. Når løsningen foreligger vil dette også være aktuelt for enkelte andre typer opplæringsinstitusjoner. Statens Innkrevingssentral (SI), Elektronisk samhandling Målet med Elektronisk samhandling (ELSA) er å redusere behovet for utskrift, postforsendelse, manuell registrering og skanning av begjæringer og forliksklager, som oversendes fra prosessfullmektig til alminnelig namsmann. Tilsvarende ved retur av saksinformasjon og beslutninger fra namsmannen og tilbake til prosessfullmektige. ELSA-løsningen åpner for Side 13

18 muligheten til elektronisk overføring og automatisk innregistrering i SIAN 5, av nødvendige datafelter i begjæringer og forliksklager fra prosessfullmektig. Elektronisk retur av saksnummer og namsbok er også inkludert. Dette er ikke en tjeneste som er utviklet i Altinn. All utvikling av tjenesten er gjort på SI-interne systemer, og Altinn skal kun benyttes til formidling av filer mellom prosessfullmektig og SI. Tjenesten forventes etablert i løpet av 2010 / NAV, Sykemelding Det sendes i dag ca 3,5 millioner sykemeldinger per år. Sykemelding sendes i dag elektronisk fra legene til NAV, denne analysen baserer seg på en helautomatisert prosess mellom lege, NAV og arbeidsgiver/privatperson med registrering av sykemelding og arkivering av sykemeldinger hos NAV. 3.2 Verdsatte virkninger Denne analysen omfatter 24 konkrete tjenester. Realisering av flere av de 24 tjenestene forutsetter gjennomføring av større utviklingsprosjekter der bruk av Altinn inngår som en del av konseptet. Analysen forutsetter at disse prosjektene blir gjennomført med antatt nytteeffekt også der det pt. ikke foreligger beslutningsunderlag eller er fattet vedtak om gjennomføring. Det er den samlede antatte gevinsten ved gjennomføring av disse utviklingsprosjektene som inngår i analysen. Enkelte tjenesteeiere har flere tjenester som er vurdert felles. For mer utfyllende informasjon om de enkelte tjenestene, se kapittel 3.1. Forutsetninger for nyttekostnadsanalysen: Nytte- og kostnadseffekter er vurdert som differansen mellom utvikling av Altinn II og løsninger i denne og basisalternativet (alternativ 0). Basisalternativet legger til grunn en Altinn-løsning uten andre endringer enn det som var besluttet i 2008 og at tjenesteeiernes egne løsninger ikke videreutvikles utover det som allerede er besluttet. En mer utfyllende beskrivelse av dette finnes i Behovs- og alternativanalyse fra januar Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter fra SSØ refererer til en levetid på IKT-prosjekter i intervallet 5 til 15 år. Altinn II er et større program og er mindre konkurranseutsatt enn de fleste andre IKT-prosjekter. Det er også grunnlag for å anta at prosjektet gir nyttevirkninger knyttet til varig kompetanseheving både i Altinn-organisasjonen og hos de enkelte tjenesteeierne. Dette er faktorer som gjør det rimelig å anta en relativt lang levetid for prosjektet. Med bakgrunn i dette og vurderinger fra tjenesteeierne, er analyseperioden for nyttekost satt fram til 2026 noe som innebærer en levetid på 15 år for den nye Altinn II løsningen fra ferdigstillelse. Investeringer og nytteeffekter knyttet til de enkelte tjenestene vil oppstå på ulike tidspunkt i denne perioden. Kalkulasjonsrenten er fastsatt i henhold til Finansdepartementets retningslinjer beskrevet i rundskriv R-109/2005 og består av en risikofri kalkulasjonsrente lik 2 % samt et risikotillegg. For et normalt offentlig tiltak skal et risikotillegg på 2 % benyttes. Det er derfor valgt en kalkulasjonsrente lik 4 %. Der tjenesteeier ikke har oppgitt noen timepris er en timepris på 500 NOK per arbeidstime (inkludert alle kostnader for arbeidsgiver) benyttet som utgangspunkt for beregningene. For privatpersoner er en timepris på 300 NOK benyttet. Bakgrunnen for dette er at det antas at 5 SIAN (Statens Innkreving Alminnelig Namsmannsak) er et saksbehandlerverktøy for namsmannsapparatets arbeidsoppgaver i forbindelse med den sivile rettspleien på grunnplanet. Side 14

19 denne tiden består både av ren fritid og fortrengt arbeidstid. Det har vært ønskelig å behandle de ulike tjenestene i nyttekostnadsanalysen i henhold til samme forutsetninger. Samtidig er årsverkskostnaden for ulike arbeidstakere svært ulik, og kostnaden oppgitt fra tjenesteeier er derfor benyttet der dette er oppgitt. Alle gevinster og kostnader er i 2010 kroner eksklusiv mva. I analysen er det benyttet estimater for mest sannsynlig (determistiske) verdi av nytte- og kostnadsvirkninger. For hensyntagelse av usikkerhet og dermed bruk av forventede verdier, vises til usikkerhetsanalyse utført av Metier. Som beskrevet i Veileder i samfunnsøkonomiske analyser fra Finansdepartementet, bør kostnaden ved skattefinansiering av offentlige tiltak inkluderes i analysen. Det er benyttet en skattekostnad på 20 øre per krone på offentlige nytte- og kostnadseffekter. Dette betyr at en gevinst på 1,0 MNOK for en offentlig etat vil økes med 20 % til 1,2 MNOK i nyttekostnadsanalysen. En tilsvarende gevinst for en privat aktør, vil ikke justeres og virkningen vil være 1,0 MNOK i analysen. Der tjenesteeier ikke har utført en ny vurdering av periodisering av nytte- og kostnadseffektene etter analysene i 2008, er effektene utsatt ett år på grunn av forsinkelsene i etablering av Altinn II. Abonnementskostnader i Altinn er ikke inkludert i beregning av effekter for hver enkelt tjeneste. Investeringskostnaden ved etablering av Altinn II samt forskjellen i drifts- og forvaltningskostnad ved Altinn II i forhold til basisalternativet er vurdert samlet i analysen. Tabellen under viser årlig gevinst, investeringsbehov og netto nåverdi for de 24 tjenestene vurdert i analysen, kostnaden for Altinn II samt samlet netto nåverdi. Årlig gevinst Investering Netto nåverdi Sum tjenester Kostnader for Altinn II 939 Netto nåverdi av Altinn II Tabell 2: Nytte- og kostnadseffekter av Altinn II. Mest sannsynlige verdier i MNOK. Analyseperioden er Årlig gevinst viser de årlige nytteeffekter minus driftskostnader når ny løsning er implementert og full effekt kan realiseres. Tjenestene som er vurdert i denne analysen vil gi en årlig gevinst på MNOK ved full effekt i Kontantstrømutviklingen pr år vises i grafen under. Her er også kostnaden ved Altinn hensyntatt. Side 15

20 Kontantstrøm per år (MNOK), ikke neddiskontert Figur 3: Netto kontantstrøm per år. Ikke neddiskontert. De verdsatte virkningene består i stor grad av etablering av nye og enklere prosesser for samhandling mellom etater og myndigheter. Dette vil føre til redusert tidsbruk ved registrering, færre manuelle arbeidsoppgaver, reduserte portokostnader og redusert drift og vedlikehold av enkeltstående tjenester og datasystemer. Besparelsen i form av mindre manuelle arbeidsoppgaver er den klart største gevinsten. Årsaken til dette er at basisalternativet til flere av tjenestene er papirbaserte og manuelle løsninger. Det er stor sannsynlighet for at disse tjenestene ville fått en elektronisk versjon selv uten en Altinn II-investering gjennom paralelle investeringer hos tjenesteeiere. Erfaring tilsier at kostnaden ved å etablere flere enkeltstående løsninger ville hatt en vesentlig større kostnad enn Altinn II. Det ville heller ikke ha gitt mulighet for samhandling av offentlig sektor i samme grad som Altinn-løsningen gir. Gevinstene er fordelt mellom offentlig sektor, næringslivet og privatpersoner. Av estimerte gevinster vil 38 % tilfalle offentlig sektor, 31 % næringslivet og 31 % privatpersoner. Forutsetningene som ligger til grunn og hva de enkelte tjenesteeierne har prioritert å kartlegge legger premissene for denne fordelingen. Det er grunn til å tro at potensialet innenfor alle tre områdene er større og at ikke alle gevinstene er estimert. 31 % 38 % Offentlig sektor Næringslivet Privatpersoner 31 % Figur 4: Gevinstene fordeler seg mellom offentlig sektor, næringslivet og privatpersoner Investeringskostnadene består av investerings-, endrings- og omstillingskostnader for ny løsning. Kostnadene er relatert til utvikling og drift av nye systemer og løsninger samt opplæring av de ansatte. Tjenestene som er vurdert har samlet en investering lik 981 MNOK. Dette viser at investeringen for tjenestene er mindre enn ett års gevinst ved fullt effektuttak. Tidspunkt for Side 16