whi Bergvesenet BV 3880 Trondheim Rapport over Esna Grube Trondheim Elektrisitetsverk Malm/metall Kis

Transkript

1 whi Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 3880 Trondheim Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tittel Rapport over Esna Grube Forfatter Dato Bedrift Trondheim Elektrisitetsverk Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartblad 1: kartblad Tydal Sør - Trøndelag Trondheimske Fagområde Dokument type Forekomster Historisk Geologi Råstofftype Emneord Malm/metall Kis Sammendrag

2 13. september1956. TrondheimElektrisitetsverk, Trondheim. Rapport over Esna Grube. Gruben blev befaret sammen med herr direktdr Hustad den 21. august Til orienteringforelå endel dokumenterhvorav fremgår følgende : Historik : Ifølge bergmeaterholmsensrapport av 1. mai 1891 har gruben vært i drift i 2 perioder. Den er først drevet av Tydal Verk årene , og der blev da produsertav ca tonn oppkjbrt masse som gav ca tonn smeltemalm 4 ca. 6.5 % Cu. ca tonn utskeldetmalmholdiggodedca. 1.36% Cu. foruten ca. 14 % graberg, nvilket gir en total gjennomsnittpå ca Cu. 2den driftsperiode: Gruben sees i 1890 a eies av firmaa. Huitfeldt& Co. som drev ut av gruben år tonn ameltemalm å ca. 8.0 Cu. 635 tonn vaskemalm å ca. 5.55>:Cu. 103 tonn berg gjennomsnitt og i mars tonn ameltemalm 4 ca. 8.0 % Cu. 137 tonn vaskemalm å ca. 5.35% Cu. 28 tonn berg 3i2== gjennomsnitt ååwå=if Det sies i dolmsensrapport at det var Huitfeldtsdnake å selge forekomsten til et engelsk firma, og at han dnsker en engelsk ekspert over for å se på forekomsten. Det foreliggerogså et notat å en elsk, hvorav fremgår at der ør foretatt en inngåendeprøvetakningav grubens forskjelligepartier. Som rimelig er viser analysenav denne prevetakningenlavere gehalt enn

3 det produsertegods,i gjennomsnitt2.105;cu. - uten at det er mulig å vite hvilkemengderde forskjelligeanalyserrepresenterer.en analyse fra"veinin no. 1. skaft"holdende12.114;cu. er da ikkemedtatt ovenståendesummariskeberegning. Der foreliggerogsåanalyseav 192.6tonnmalm som antageliger prøveskibningertil Englandholdendei gjennomsnittca. 5.7%Cu. I allt synesdet å være drevetut av gruben9.880tonngods, som gav 8.540tonn ameltemalm,vaskemalmog utakeidermalmmed gjennomanittca Cu, samt ca. 1340tonn uholdigberg. BergmesterS.A.Backesrapporttil Eana Grubeselskabav 25.juli1893 : Det fremgårav en aksjefortegnelse at der i 1892 er dannetet interessentskab- "EanaGrube"- av Trondhjemsborgere som har tegnet 20 aksjer4 kr Der forelåforslagog beregningerfor anleggog driftav gruben fra bergmesterholmsen. Imidlertidblev det besluttetå undersdke feltetndiereved diamantboring,som blev foretattdels fra selvegruben med m.borhulog fra dagenmed m. 3 borhullansat i nordligretningfor gruben1 reap.80,50og 110 m. avstandfra denne, syneså ha gittpositivtresultat,men dessverremangleranalysereaultater,hvilketjo 1 vesentli grad redusererverdienav boringene. Boringenei grubenakalha konstatertkobbermalmi resp.7 m. og 9.2 m.s mektighetundergrubensdypeatepunkt,samtat malmenfortsatte6.5 m. lagretningenmot nord. Hullnr. 4 i dagenboret80 m. NV for sjakten40 m. dypt angiveså ha gått gjennomet 10m.mektigmalmfdrendebelteanboretpå 28.5m. dyp. Det bemerkesat rapportenforeliggeri 2 eksemplarer,hvoravdet ene er rettetog supplertmed penn og blekk. Opprindeligvar retningenfra sjakteranført som Hullnr m. nord for sjakten40 m. dypt angiså ha truffetmalm / 2 lag pa tilsammen2.4 m., hvorav2 m. "pukkmalm". Hullnr m. nord for sjakten40 m. dypt angirmalmimpregn " mektigtruffetpå 6 m. dyp samtpå 39 m. dyp noget"ldelmalm og pukkmalm".-boring100 m. syd for sjaktensleså ha vist sporav malm på 5 m. dyp. Det vedliggerrapportenen kartskisse1 1 : 400 utførtav stigerjohnsendatert1892.

4 Det foreliggervidere et utkast tiloverenskomstmed engelske interessenterdatert 1896 om bortleie av gruben, utenat det kan sees å være kommet til forretning. Direktør Larsons rapport av 25/8-1900til R6rod Verks direksjon : Gruben var da vannfyllt. Rapportenkankluderermed at gruben under visse betingelserkan være drivverdig. Eana Grubeselskapgir år 1907 R6ros Kobberverkhåndgivelsepi gruben ifølge adm. direktør A. Gatz skriv til overdireksonen 12/ Direksjonenforeslåryderligereundersøkelseav gruben. Videre fremgår av skriv av 15. og 25. mars 1907 fra berging_. hk en sønn av bergmeateren- til Esna Grubeselskabat der har vært diskutertå t6mme gruben og oppta drift igjen. Sansynligvishar R6roe Kobberverkpå denne tid overtatt gruben idet det fremgår av berging. Daghkes skriv til R6ros Kobberverkav 26. mai, 3. juli, 26. septemberog 9. oktobersamt 14. oktober 1907 at R6ros Kobberverkbekoster lensningav gruben og setter igang tiltak for videre unders6kelserog drift under Bachkes ledelse. Imidlertidkom der i 1907 et kraftig tilbakeslagi kobberprisensom gikk ned fra 94 til 64 for B.S.copper. Etter befaring av overdirektørgetz blir arbeidet nedlagt i oktober Til 0.A. Bachkes rapport av 3. juli 1907 bemerkesat den skisse som Bachke har tegnet pg.l. ikke stemmermed S.A. Bachkes rapport av 1893 idetborhullenes angitte beliggenhetdifferererbetydelig. Det er ikke mulig å vite hva som er rett, men jeg har gått ut fra at det beriktigede eksemplarav Bachkes rappoa av 1893 er korrekt. Tilsist foreliggeret Xtintraktautkast av 1918 om overdragelse av Esna Grube fra R6ros Kobberverktil A.Huitfeldt& Co. Eena Grube er beliggendei et flatt og myret terreng mwr dammen for:essandsjøen. Ved mitt besøk ved Gruben var denne vannfyllt,og kunne ikke inspiseres. Grubeåpningenvar omgitt av ganske vidstrakte,lave berghalder,hvor utskeidetgoda og gråberg fra grubedriftenvar opplagt. Det blev opplyst at ganake meget sten var bortkj6rtfra haldene for 4 fylle t6mmerkistenefor Essandajbdammen. En stor del av haldestenen var mere ellermindre impregnertmed kobberkis- oftest sammen med magnetkis - tildelsi striper - antagelig bergarts lagringer. Endel pr6ver blev tatt til analyse., som viste seg å holde Cu. gjennomsnittet liggerdog sikkert-lavere.

5 4 Geologi: Bergartenør dele hornblendeskiferdls kvartsit eller hornblende impregnerti kvartsit. En i 1907 påbegynt synk ca. 200 m. N/G for gruben var tydeligvis stoppet før den nådde ned til malmen. Her saes akifringenmed ca. 20 nordlig fald. et stenbruddanalagsvisca. 500 m. N/U for gruben såes skifringen å ha ca. 40 fald mot nord. Tiltrods for at der både har foregått en grubedrifther og desuten undersbkelsesarbeide1 form av diamantboringer,er det for tiden vanskeligå uttale noget om verdien av feltet, 1det dør ikke foreligger analyser fra de fåtalligediamantboringer. Den malmen som ør brutt, synes imidlertidå ha vært fra en stokkformetanrikningav et malmførendelag, som efter S.A. Bachkes rapport synes å bre seg videre i nordlig retning, og med svakt fald mot nord. Dette Skal være konstatertved 3 borhull - som fbr nevnt, - hvorav det ene med hele 10 m. mektig malm. Såfremt man her kan pavise en stbrre kvantitetav god kobbermalm,har man nu med tidens malkoppberednings-og tranoportteknikksamt muligheterfor krafttilgang, og under fortsattgode kobberpriser,helt andre chanser for en lønnsomgrubedriftpå dette avsides sted enn man hadde for år siden. Kobbermalmav denne type lar seg nu forholdsvislett konsentrere med små tap - t. eks. fra 2% til ca. 20',eller høyere. Som et bipradukt vil man få magnetkismed innholdt i ren tilstand en ca. 38% svovel og 62% jern. em denne kan tenkes å bli et salgsproduktmed de forholdsvis hoye tranaportomkostninger,som man ma regne med, er usikkert og vil avhenge av fremt1denskonjunkturer. Efter mitt skjønn er feltet meget 1nterassantog bør undersokes nwrmere fbr man eventueltbdelegger chansen for utvindingav mulig verd1- full malm ved en oppdemning,som kan tenkes dnskelig av kraftreguleringshensyn. Jeg ville anse det naturl1gå foreta undersbkelserpå følgende måte : Der bores efter samråd med bergkyndig,3 d 4 borhull med tilsammen ca m. Kostendeantas ca. 40 kr. pr. m. Når resultatetforeligger- tas standpunkttil om dette or positivt eller ei. I siste fald kan saken eventueltoppgis. Er resultatetpositivt slik at der påvises en fortsettelsemed verdifuld malm - kan eventueltboringenesuppleres. Man bor derefter overveie om feltet skal undersbkeeved geofysiake

6 målinger,som eventueltvil kunnegi opplyaningerom feltetsutstrekning og begrenening,men som ikke kan gi opplysningom masseog kvalitet. De geofysiskeundersøkelservil vesentl1gvmretil nytteved å indikerehvorledesden evnetueltfortsattediamantboringbør fortsettes 5) Etter boringer foretattsom punkt1-3 kan den videreundersökelse av felteteventueltoverlatestil et interessertgrubeselskap. Jeg vedleggeren enkel kartskissepå grunnlagav de gamlerapportene, som viseroatrentligbeliggenhet av borhullog skjerp1 forholdtil gruben. Vedlegg.

7 4%0 ar. arez/az 94 az. ag eas/onr/en S.or dro s,*i. lo 4to: atro 21-38,Oa, aralat Cereciennain ce.25,,is.07 toir avsest. ra-sanci gre.aer 0 Yes taa n a...r.74/»)",0 agneaf /Lt or Spor ose az<p/a7 + Sh/ssa /. /aa a Ace.7,4o/c,.9/ Bergnsfer Groodae.? inz>s,adve 424.-et-d- tst-t_ 417.7: / 9 n % 0 SAJert