Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, kommunestyresalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: Saksnr. Ordfører Varaordfører Rådmann Innhold 007/15 Kommunegården - tilbygg sykehjemsplasser 008/15 Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret , sak 047/ /15 Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret , sak 047/ /15 Gang- og sykkelveg, Namnå til Kirkenær - Forprosjekt 011/15 Deling av grunneiendom - 36/8 Dispensasjon fra detaljreguleringsplan, 012/15 Dispensasjon fra reguleringsplan - ny atkomstveg og parkering/snuplass Vestgarden hyttegrend 013/15 Forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat - høring 014/15 Hjorteviltplan /15 Riving av Sæterbrua 016/15 Høringsuttalelse - overføring av skatteoppkrever til staten 017/15 Samhandlingsreformen - reviderte avtaler 018/15 Høring - forenkling av utmarksforvaltningen 019/15 Omstilling og utvikling næringsliv i Solør - forprosjekt og forankring i Grue kommune Kirkenær, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 15/72 Sigbjørn Sæther Kommunegården - tilbygg sykehjemsplasser Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 007/15 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: 1. Byggingen av nye sykehjemsplasser bygges i henhold til alternativ Leder for komite for omsorg og miljø inngår i byggekomiteen. Sakens dokumenter: Plandokumenter Situasjonsplaner Framdriftsplan Herav som vedlegg: Plandokumenter Situasjonsplaner Framdriftsplan Saksopplysninger: Det vises til budsjettvedtak i kommunestyret hvor det ble bevilget 14,4 millioner til bygging av 8 nye sykehjemsplasser. Vurdering: Etter nøye vurderinger er det kommet fram til at den mest hensiktsmessige plassering av nye sykehjemsplasser vil være i forlengelse av dagens sykehjemsbygg mot syd (se vedlagte situasjonsplan). Det er prosjektert et bygg i 2 etasjer, noe som gir en kompakt og hensiktsmessige plassering med hensyn til byggeløsning og drift. I tillegg til vedtatte bygging av 8 nye plasser, er det vurdert et alternativ med 12 plasser. Dagens ventilasjonsanlegg i eksisterende sykehjem er klar for utskifting. Dette er et anlegg som har dårlig kapasitet og er dyrt i drift. Det er derfor lagt inn et komplett og nytt ventilasjonsanlegg i prosjektet. Dagens sykesignalanlegg er gammelt og kan ikke bygges ut. Prosjektet inkluderer et nytt anlegg. Anlegget vil være kompatibelt med det som finnes i omsorgsboliger i dag.

3 I følge vedlagt tidsplan vil all prosjektering og innhenting av tilbud være klart til feriestart Byggestart kan da påregnes i slutten av august. Dette er et gunstig starttidspunkt, og vil kunne gi en ferdigstillelse i juni Byggingen tilfredsstiller Husbankens krav til å få dekket 55 % av investeringene. Husbanken dekker ikke andelen for utskifting av det eksisterende ventilasjonsanlegget. Dette vil utgjøre for følgende alternativ: Alternativ 1. Alternativ 2. 8 nye plasser, areal 352 m² 12 nye plasser, areal 544 m² Kr ,- inkl. mva Kr ,- inkl.mva (kr ,- eks.mva) ( ,- eks.mva) Pris pr.plass: ,- Pris pr.plass : ,- Prisene baserer seg på kjente entreprenørpriser fra distriktet, samt Holte Byggsafe sin kalkulasjonsnøkkel. Inventar og utstyr, samt utendørsanlegg er ikke medtatt i prisen. Alternativ 1 er innenfor den økonomiske rammen vedtatt i Budsjett 2015 og Økonomiplan i tillegg til at det vurderes å være det mest hensiktsmessige rent driftsmessig og rådmannen foreslår dermed dette alternativet bygd. Det nedsettes en byggekomite og det foreslås at leder for komite for omsorg og miljø inngår i denne.

4 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12, PlanID , GNR-16/7 09/707 Johny Solvang Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret , sak 047/14. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 008/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k ; Kommunestyrets vedtak datert , saknr 047/14 opprettholdes. Klagene fra Per Rensmoen og Ann Kristin og Jon Vidar Kareliusson tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Sakens dokumenter: 1. Klage/brev fra Per Rensmoen, datert Klage/brev fra Ann Kristin Hermansen og Jon Vidar Kareliusson, datert Saksopplysninger: Kommunestyret i Grue egengodkjente den , saknr 047/14, områdereguleringsplanen for Kirkenær industriområde Nordre Del og ny omkjøringsveg. Kommunestyrets vedtak av planen ble kunngjort og fristen for merknader var 3 uker fra underretning om vedtaket var kommet fram. Vurdering: Nedenfor er det gitt et konsentrat av grunneiernes klager/erstatningskrav med kommentarer. Kommentarene er utarbeidet av siv.ark. Halvor Tangen i PLAN 1, på vegne av Grue kommune. For ordens skyld er tilsvarende gjengitt (med rødt) for de samme fra utleggelsen til offentlig ettersyn Innkomne klager/erstatningskrav kommentarer: 1. Per Rensmoen,

5 Per Rensmoen viser til saksframstillingen og kommunens innrømmelse av at rekreasjonsverdien blir sterkt forringet når det kommer veier på alle kanter. Han refererer til opplysningen om at eiendommen har ligget i kommuneplanen fra 1998 uten at han har blitt informert om dette. Hadde han visst det, hadde han forsøkt å selge eiendommen for lenge siden. Rensmoen refererer til kostnader han har hatt, herunder oppgradering av elektrisk anlegg til kr , renovering av kjeller for råte og innsig av vann til kr samt alle timene som er nedlagt for å holde hus og eiendom i god stand. Han blir opprørt av at Grue kommune ikke vil gi erstatning for verdiforringelsen og krever erstatning for den skaden de påføres. Rensmoen påpeker at det for døtrene som skal overta stedet, er en mager trøst at gjennomføring av prosjektet kan ligge en del fram i tid. Som situasjonen er nå, får de ikke solgt eiendommen. Kommentarer: Det er forståelig at Per Rensmoen reagerer. Det er imidlertid en kjensgjerning at plan- og bygningslovens (pbl) kap. 15 regulerer erstatningsspørsmålene og da i tråd med det som er referert i kommunens saksframlegg. Iht. pbl s 15-3, utløses ikke erstatningsplikt så lenge eiendommen er bebygd. Den vegen som direkte berører eiendommen, veg 4, er regulert som privat veg og det kan derfor ikke kreves innløsning på dette stadiet, jfr. pbl s Ved en senere iverksetting av reguleringsplanen med tilhørende erverv av eiendommen til utbyggingsformål, skal de aktuelle verdiene erstattes. At hus og eiendom holdes i ordentlig stand skal ikke slå negativt ut. Grue kommune varslet ikke enkeltgrunneiere ved kommuneplanbehandlingen i 1998, dette er da heller vanlig og slett ikke pålagt. Kommuneplanbehandling bekjentgjøres gjennom kunngjøringer, det holdes gjerne åpne møter, men hver enkelt må holde seg orientert om formål og løsninger. Når Rensmoen hevder at han ville ha forsøkt å selge hadde han bare visst om utbyggingsformålene og at han føler seg overkjørt kan dette bare registreres. Det utløser ikke noen reaksjoner fra kommunens side. Det ville for øvrig være naturlig for en eventuell kjøper å sjekke planstatus som viktigste første trinn ved vurdering av eventuelt kjøp. 1. Per Rensmoen, Per Rensmoen påpeker de negative konsekvensene som planen innebærer for hans eiendom gnr. 16 bnr. 53, ved at en ny veg legges i hagen og to andre traséer kommer i umiddelbar nærhet. Han har forståelse for ønsket om å endre trafikkbildet i Kirkenær sentrum, men ser meget negativt på verdiforringelsen hans eiendom påføres. Rensmoen vil få eiendommen taksert og krever erstatning. Han ser støyskjerming som en selvfølgelig oppfølging, men krever full kompensasjon dersom støysituasjonen gjør det utrivelig å oppholde seg på eiendommen. Han reiser også spørsmål om framkommelighet og tidsplan knyttet til prosjektet. Eiendommen benyttes i dag til rekreasjon og den har vært i familiens eie i 34 år. Rensmoen ber om svar på henvendelsen sin og signaliserer at advokat blir kontaktet hvis så ikke skjer. Kommentarer: Gnr. 16 bnr. 53 utgjør ca. 2,7 da og er i sin helhet foreslått regulert til næringsformål. Kjøreveg 4 ligger inntil eiendommen i nord, skjærer av hjørnet tett innpå huset i nordvest og fortsetter sørover inntil grensa i vest. I tillegg kommer at den nye omkjøringsvegen, benevnt Kjøreveg 1, ligger bare vel 50 m fra huset i nord. Eiendommen ble satt av til industriformål i Kommuneplan Grue vedtatt av Grue kommunestyre I denne inngikk også traséen for omkjøringsvegen, kalt ny fv. 404, der den nå foreslås regulert. Det var samme

6 formål i Kommuneplan Grue vedtatt Slik sett har arealbruken vært fastlagt i overordnet plan gjennom mange år. Dette forhindrer ikke at reguleringen slår negativt ut og at planens etappevise gjennomføring kan virke negativt. Rekkefølgebestemmelsene innebærer at omdisponeringen av dyrket mark skal skje sørfra og det kan dermed ventes at behovet for endret bruk i nord vil dra ut i tid. Byggingen av omkjøringsvegen, Kjøreveg 1, avhenger av store bevilgninger til planfri undergang og inntil denne er anlagt, er Kjøreveg 4 neppe aktuell. Kjøreveg 3 kan bli bygd ut trinnvis først som gren fra Kjøreveg 1 nord for Solør Bioenergi. Det vil dermed gå tid før helheten i vegsystemet er etablert. Inntil dette har skjedd, kan eiendommen benyttes som fritidsbolig, men som Rensmoen påpeker rekreasjonsverdien blir sterkt forringet når vegene kommer på alle kanter. Det utløses uansett ingen erstatnings- eller innløsingsplikt så lenge eiendommen er bebygd og den ikke berøres fysisk, jfr. pbl s Når Kjøreveg 4 bygges, berøres eiendommen og erstatningsplikt inntrer. Det kan videre bli behov for støyskjerm dersom omkjøringsvegen bygges for seg og beregninger viser at gjeldende støygrenser overskrides. 2. Ann-Kristin og Jon Vidar Kareliusson, Fam. Kareliusson ser flere positive sider ved reguleringen, bl.a. at de nå kan ha adkomstvegen for seg selv og at den farlige planovergangen kan bli erstattet. De snaut m 2 som går med, kreves kompensert i form av nytt areal slik at småbruket kan drives videre med dyrehold. Det nevnes igjen at Grue kommune skal ha opplyst at gjennomføringen av kommuneplanen ville ta tid, men at eventuelle inngrep ville bli erstattet. Familien er på vei til å selge eiendommen og framlegger kravet om erstatningsareal på snaue m 2 for å sikre aktuell kjøper det de selv ønsker. Kommentar: For denne eiendommen gjelder i prinsippet mye av det samme som over. Det kan anses fortjent å få tillagt areal tilsvarende det som går med til veggrunn og grønnstruktur. Eiendommen er imidlertid bebygd og hverken veggrunn eller grønnstruktur er regulert som offentlige anlegg/offentlig formål. Det følger derfor ikke noen direkte plikt til å erstatte framtidig tap av areal på dette stadiet, jfr. pbl s Dagens disponering av småbruket med f.eks. hestehold, kan opprettholdes inntil planens anlegg blir gjennomført. Formålene i planen er tilrettelagt for næring/kombinert virksomhet, men det er ingen selvfølge at småbruk med hestehold vil samsvare med dette på sikt. Dette forhindrer likevel ikke at eiendommen kan få tillagt f.eks m 2 gjennom private ordninger. Men noen plikt til å bidra fra kommunens side i så måte, kan ikke ses å være tilfelle. 9. Advokatfirmaet Elden for Jon Holmen og Ann-Kristin Kareliusson, Eiendommen gnr. 15 bnr. 80 er et småbruk på ca. 4 da. Det vises til at planforslaget vil få store konsekvenser for eiendommen og familien som bor der. Det hevdes at forslaget medfører tung trafikk på alle kanter av huset/eiendommen og videre at den ikke kan benyttes slik den brukes i dag. Familien har to voksne og fem barn i alderen 3 til 17 år. Det drives hestehold med luftegård som menes å måtte opphøre, arealene rundt egner seg heller ikke til dette. Trafikken vil forårsake støy og det hevdes at støyvegger og gjerder ikke vil avhjelpe situasjonen. Det pekes på at skoleveien og eiendommens nærområde blir preget av trafikkfare. Familien kjøpte eiendommen for 2 år siden og de sier at alt som er opparbeidet, ikke lenger kan benyttes som forutsatt. Jon Holmen har opplyst at han forut for kjøp var i kontakt med Grue kommune som skal ha uttrykt at det er liten sannsynlighet for at planen blir gjennomført. Det skal videre være opplyst at når forslaget realiseres, blir verdien som eiendommen

7 representerer, kompensert. Advokatfirmaet Elden avslutter med å motsette seg planforslaget på vegne av sin klient og oppfordrer til vurdering av alternative løsninger. Det ønskes samtidig dialog i forhold til alternativer herunder konkret opp mot en avtale om innløsing av eiendommen. Kommentarer: Det blir utvilsomt forandringer og mer trafikk rundt eiendommen når planen er fullt ut realisert. Kjøreveg 3 føres igjennom den østre delen og avskjærer ca. 650 m 2, i tillegg kommer at ca. 530 m 2 avsettes til grønnstruktur. Planen berører dermed snøtt m 2. I dag er ca. 300 m 2 båndlagt som veg med grøfter til naboeiendommen gnr. 15 bnr. 91. Etter planens gjennomføring behøves ikke lenger vegen til naboen, slik at ca. 150 m 2 kan nyttes fritt av grunneieren. Netto avståelse synes dermed å være ca m 2. Denne og de øvrige bebygde eiendommene i nærområdet ble, som før nevnt, avsatt til industri i kommuneplanen av Det samme er tilfelle med omkjøringsvegen. Reguleringen ble varslet med dette som grunnleggende elementer våren Det kan dermed ikke ha vært noen tvil om at eiendommen ville få nye veger i nærheten og at bruken over tid vil være industri. Det kan ikke bekreftes at Grue kommune har gitt andre opplysninger enn dette, men det kan ha oppstått misforståelser ettersom kommunen har gjort flere forsøk på å få til en føring av omkjøringsvegen i plan over jernbanen nord for Skaslien. Kjørevegene 3 og 4 blir liggende ca. 50 m fra bolighuset og omkjøringsvegen snøtt 100 m unna i nord. Dagens plankryssing er meget farlig og det kan derfor diskuteres om trafikksikkerheten i sum blir verre eller bedre etter gjennomføringen. Rekkefølgebestemmelsene innebærer at omdisponeringen til industri/blandet formål kommer til å skje sørfra. Det vil derfor ta en del år før omdisponeringene i den nordre delen av planområdet er aktuell. Familien bør kunne ha glede av det som er utført og tiltak kan fortsatt skje på eiendommen. De regulerte formålene blir imidlertid gjeldende og må hensyntas ved langsiktige disponeringer på eiendommen. Merknaden kan ikke tas til følge hva angår vurdering av alternative planløsninger, men Grue kommune gir gjerne løpende informasjon ut fra spørsmål om industriutviklingen og vegbyggingen. Planen i seg selv ser ikke ut til å innebære erstatningsplikt slik situasjonen er, og eventuell innløsning synes ikke aktuelt foreløpig. Sammendrag og konklusjon: Planen med bestemmelser er behandlet på en betryggende måte i h.h.t. gjeldende lovverk. For øvrig vises til kommentarene fra siv.ing. Halvor Tangen.

8 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12, PlanID , GNR-16/7 09/707 Ordføreren Områdereguleringsplan for Kirkenær Industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg - Klage på vedtak fattet i kommunestyret , sak 047/14. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 009/15 Formannskapet Innstilling: Ordføreren rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k ; Kommunestyrets vedtak datert , saknr 047/14 opprettholdes. Klagen fra Egil Goplen på vegne av beboere langs Fv 404 tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Sakens dokumenter: Klage/brev fra Egil Goplen, datert Saksopplysninger: Kommunestyret i Grue egengodkjente den , saknr 047/14, områdereguleringsplanen for Kirkenær industriområde Nordre del og ny omkjøringsveg. Kommunestyrets vedtak av planen ble kunngjort og fristen for merknader var 3 uker fra underretning om vedtaket var kommet fram. Vurdering: Følgende sammendrag og kommentarer er utarbeidet av siv.ark. Halvor Tangen i PLAN 1, på vegne av Grue kommune. Det er valgt å gå litt grundig til verks med bl.a. gjennomgang av Gert Berg Knudsens rapport av og ikke minst møtene som ble holdt i kjølvannet av denne. Tangen har referatet fra møtet og var selv med på møtet Samfunnsmedisin i Solør har gjort det de kunne, kommunen også, men det var ut fra rapportens konklusjon etter Tangens skjønn ikke grunnlag for ytterligere pålegg om undersøkelser. Enda mindre grunnlag er det vel egentlig nå ettersom Solør Bioenergi har gjort flere gode støytiltak siden møtene. Brev/klage frå Egil Goplen på vegne av beboere langs fv. 404 datert Egil Goplen åpner med å påpeke at naboer har gjort henvendelser med klager på støy fra industriområdet over flere år. Det vises til at Halvor Tangen fra firma Sjåtil & Fornæss AS (nå Plan1) overfor formannskapet opplyste at støyundersøkelsen som ble foretatt sommeren 2011 ikke hadde vist overskridelser av lovbestemte grenseverdier på de undersøkte

9 punktene. Goplen anfører at dette står i skarp kontrast til de daglige erfaringene og ber om å få tilsendt kopi av støykartleggingen det refereres til. Det hevdes at støyen til tider er så voldsom at det er ubehagelig å være utendørs og videre at den er godt hørbar inne med lukkede dører og vinduer. Goplen er kjent med støymålingene bl.a. ved hans hus og kontrollmålingene Han sier at målingene ble gjennomført under styring av driften ved industrianlegget. Samfunnsmedisinsk avdeling v/kommunelegen har bemerket at det er avdekket 14 forskjellige støykilder ved industriområdet og det bes derfor om en kartlegging av det totale støybildet før reguleringsplanen kan godkjennes. Egil Goplen sier at naboene stiller seg undrende til at dette kravet er blitt avvist på grunn av at høringsfristen er overgått, samtidig som forholdene er påpekt i brev av til ordfører og rådmann. Med henvisning til dette reises to spørsmål: 1) Hvem ivaretar innbyggernes helse, miljø og sikkerhet i slike saker? 2) Vil det bli utarbeidet støykart for de forannevnte 14 støykilder og eventuelt kommende støykilder? Egil Goplen kommenterer til slutt at fristene for krav om innløsing eller erstatning er tre år fra kunngjøring. På bakgrunn av kommunens og industriens håndtering av miljøforurensning, har han innvendinger mot tre-årsfristen. Ettersom det heller ikke finnes noen tidsplan for kommende utbygginger, kreves at det ikke fastsettes frist for erstatning eller innløsing. Goplen ber om en bekreftelse på dette og svar fra Grue kommune på henvendelsen. Kommentar: Det har gjennom årene vært flere innspill og stor oppmerksomhet knyttet til støyforholdene ved bedriftene innenfor industriområdet. På denne bakgrunn fikk Solør Bioenergi firmaet Berg Knudsen AS (et rådgivende firma innen automatisering og akustikk) til å gjøre konkrete støymålinger i juli og august Rapport ble avgitt Målingene ble foretatt på tre forskjellige steder, henholdsvis ca. 750 m, 850 m og 1200 m unna (sistnevnte ved Erik Goplens eiendom). De målte lydnivåene ligger lavere enn høyest tillatt på dagen og kvelden. På natt sier rapporten at det bare er drift ved forbrenningsanlegget og dette avgir ikke støy av vesentlig styrke. Konklusjonen er at samtlige myndighetskrav etter all sannsynlighet er oppfylt. Det var denne rapporten siv. ing. Halvor Tangen viste til i formannskapets møte Grue kommune ser det som positivt at Solør Bioenergi tok initiativ og bekostet undersøkelsen. Kommunen tar avstand fra kommentaren om at målingene ble gjennomført under styring av driften ved industrianlegget og går ut fra at de valgte målepunktene var relevante for å belyse situasjonen best mulig. Det kan opplyses at det etter at rapporten forelå, ble holdt møter om støyforholdene både og mellom representanter fra kommunen, Samfunnsmedisin i Solør og bedriftene. På bakgrunn av rapportens konklusjon fant ikke bedriftene å kunne gå videre med ytterligere undersøkelser. Det var heller ikke aktuelt å gjøre en form for støyanalyser for framtidige virksomheter, all den stund det ikke forelå konkrete holdepunkter for framtidige etableringer. I tillegg kom og dette blir ansett som viktigste virkemiddel framover etter bestemmelsene skal støyutslagene ikke overstige grenseverdiene i Klima- og miljødepartementets retningslinje T-1442/2012. Dette innebærer m.a.o. at nåværende og nye bedrifter må innrette sin virksomhet slik at støyutslagene holdes innenfor retningslinjenes krav. Det er også grunn til å nevne at Solør Bioenergi som trolig har stått får en vesentlig del av støybidragene, de senere årene jevnlig utfører støyreduserende tiltak. Bedriften opplyser at knuseverket er bygd helt inn. Det er etter et uhell våren 2013 montert en ny tørke av tysk fabrikat som støyer vesentlig mindre enn den som var der før. I sum forventes at dette sikrer

10 rapportens konklusjon om at det i dag er tilfredsstillende støyforhold i klagerens/klagernes omgivelser. Til Egil Goplens 2 spørsmål: 1) Samfunnsmedisin i Solør og Grue kommune ivaretar innbyggernes helse, miljø og sikkerhet i slike saker. Det har de også gjort i denne reguleringssaken, men det synes ikke å være grunnlag for ytterligere pålegg om undersøkelser slik situasjonen er. 2) Grue kommune vil ikke selv lage eller be bedriftene utarbeide støykart for de nevnte 14 støykildene og eventuelle kommende støykilder. Det vil imidlertid bli fulgt nøye opp hvordan støyforholdene utvikler seg og påsett at nye bedrifter ved etablering holder seg innenfor gjeldende bestemmelser. Ved nye etableringer settes for øvrig krav om at vedkommende tiltaks støyutslag skal dokumenteres. Til Egil Goplens anmodning om at frist for krav om erstatning eller innløsing ikke skal settes, må kommunen forholde seg til plan- og bygningslovens regler. 3-årsfristen er lovbestemt og hjemlet i plan- og bygningslovens kap. 15. Det kan ikke gis noen forlengelse av fristen ut over det som er kunngjort. Dersom forutsetningene i reguleringsplanen med bestemmelser brytes eller det skjer andre forhold som berører miljøet rundt industriområdet, er det selvfølgelig anledning når som helst til å ta dette opp som særskilte spørsmål.

11 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12 15/23 Johny Solvang Gang- og sykkelveg, Namnå til Kirkenær - Forprosjekt Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 010/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k : Forprosjektet G/S-veg Namnå til Kirkenær oversendes Statens vegvesen som underlag for ny detaljreguleringsplan G/S-veg Namnå Kirkenær. Sakens dokumenter: Brev datert fra Halvor Tangen i Plan 1 på vegne av Grue kommune, med vedlegg: Snittskisser, datert Kart 1-15 (nedfotografert), datert Notat vedr.: Gang- og sykkelveg Namnå Kirkenær datert Innspill til forprosjektet fra styringsgruppa for G/S-vei fra Namnå Barnehage til Kirkenær skole, datert Uttalelse fra Jernbaneverket, datert Saksopplysninger: Framtidig Gang- og sykkelveg fra Kirkenær til Namnå langs Rv 2 til avkjøring til Namnå, kryssing av jernbanen sør for bensinstasjon ble lagt inn i forslag til kommuneplan. Det ble foreslått noe justert trasè for gang- og sykkelveg mellom Kirkenær og Namnå beskrevet i ovennevnte punkt. Trasèen bestemmes gjennom regulering av Statens vegvesen. Statens vegvesen har uttalt at før vegvesenet setter i gang en reguleringsplanprosess må kommunen utarbeide et forprosjekt. Til dette arbeidet ble Halvor Tangen leid inn. Videre ble Styringsgruppa for G/S-vei fra Namnå Barnehage til Kirkenær skole invitert til å delta. Det ble enighet om at det avsettes 2 dager med ramme kr ,- der det - første dagen jobbes rundt bordet, diskuterer/fastlegger løsning med mulig alternativer på enkelte punkter, avdekker konflikter/muligheter og

12 - at Halvor Tangen andre dag rentegner for hånd og skriver et kort notat med definisjon av problemstillingene. Etter dette burde dere kunne ha mulighet for en bred, ryddig diskusjon internt og dernest kunne ta en gjennomgang med vegvesenet. Vurdering: Rådmannen anser at dokumentene inneholder tilstrekkelig (og mer enn det) med underlag slik at Statens vegvesen kan igangsette detaljplanarbeidet. Enheten for landbruk, næring og teknikk og Styringsgruppa ble enige om at fra Lille Grøset (12/10) og sørover til Byermoen skal gang- og sykkelvegen legges øst for jernbanelinjen. Dette som følge av uttalelse fra Jernbaneverket datert

13 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-36/8 14/525 Johny Solvang Deling av grunneiendom - 36/8 Dispensasjon fra detaljreguleringsplan, Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 011/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan slik at fradeling av 1,9 daa tilleggsareal, godkjennes som omsøkt. Sakens dokumenter: Utsnitt fra reguleringsplankart (M=1:2000). Situasjonskart M=1:1000 Saksopplysninger: Det søkes om en utvidelse av tomt nummer 13, innenfor reguleringsplanen for Bergesiden, del av gnr 36 bnr 8. På reguleringsplanen er arealet på tomta anslått til ca. 1,9 daa. Det omsøkte tilleggsarealet er på ca 1,9 daa. Parsellen ligger vest for og inntil regulert kjøreveg, midt i, på den vestre delen av reguleringsplanen Bergesiden, del av gnr.36 bnr.8, innenfor LNF-området skogbruk. Rune Skasberg på vegne av Vanebo Publishing AS, datert : Rune Skasberg på vegne av Vanebo Publishing AS, datert : Bakgrunnen for at vi ønsker en større tomt er som jeg skrev i søknaden å utnytte arealet bedre for kjøper av denne tomt. I tillegg er det av avgjørende betydning for fremdriften i prosjektet mtp omsetning. Så lenge dette ikke er til ulempe for naboer eller allmennheten for øvrig ser vi ingen problemer med å inngå en slik avtale med kjøper. Ift veien så er denne ennå ikke bygd lenger enn til denne tomten, og om dette er problematisk justeres tomten slik at den går inntil vegen (og ikke over vegen som tegnet inn i dag). Hedmark fylkeskommune, datert

14 Planfaglige forhold Fylkesdirektøren har ingen vesentlige planfaglige merknader til saken. Kulturvernfaglige forhold Nyere tids kulturminner: Tiltaket kommer ikke i konflikt med nyere tids kulturminner. Automatisk fredete kulturminner: Fylkeskommunen foretok arkeologisk registrering ved varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid for Bergesiden i Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Fylkesdirektøren har derved ingen merknader til søknaden ut fra hensynet til automatisk fredete kulturminner. Fylkesmannen i Hedmark, datert Vurdering: Rådmannen er enig i at det er uheldig å gi dispensasjon fra en ny reguleringsplan, men forstår søkere i deres argumentasjon mhb omsetning og tilrettelegging for utbygging av planområdet. Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli tilsidesatt. Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

15 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /333 Johny Solvang Dispensasjon fra reguleringsplan - ny atkomstveg og parkering/snuplass Vestgarden hyttegrend Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 012/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k; I medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 19-2 gis det dispensasjon fra reguleringsplan slik at atkomstvegen og parkeringsplassen kan legges som omsøkt. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 14 I Skogbrukssjef Steinar Østli Ausland Dispensasjon fra reguleringsplan Vestgarden Hyttegrend. 16 I Fylkesmannen i Hedmark Dispensasjon fra reguleringsplan - ny adkomstveg - Vestgarden Hyggegrend - Grue kommune 17 I Hedmark Fylkeskommune Svar - Ny atkomstveg - Vestgarden hyttegrend - dispensasjon fra reguleringsplan - Grue kommune. Herav som vedlegg: Utsnitt av reguleringsplan Saksopplysninger: Den nye atkomstvegen skal forlenges fra veg 3 gjennom ei tomt regulert som fritidsbebyggelse og areal regulert til friluftsområde, nordover til atkomstvegen som går fra Rotbergsvegen, sør for Østgarden mot eiendommene 117/21 og 117/37. Parkeringsplassen skal plasseres i enden av den omsøkte vegen på område regulert til friluftsområde. Den andre parkerings- og snuplassen skal plasseres under høgspentlinja på området regulert til fritidsbolig. Det søkes om dispensasjon fra reguleringsplan. Skogbruksjefen her, brev datert

16 Fylkesmannen i Hedmark, datert Fylkesmannen har vurdert saken og har ingen vesentlige merknader ut fra sine fagområder. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i 19-2 er oppfylt. Hedmark fylkeskommune, datert Planfaglige forhold Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av søknaden gjør en helhetlig vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk. I tillegg må faren for presedens vurderes. Dette må legges til grunn for vedtaket. Ut over dette har ikke fylkesdirektøren vesentlige planfaglige merknader til den foreliggende søknaden. Kulturvernfaglige forhold Nyere tids kulturminner: Tiltaket ligger i nærhet til tunet på Østgarden til Rotberget med en rekke verneverdige bygninger. Det er ikke konflikt med kulturminnene. Automatisk fredete kulturminner: Fylkesdirektøren har ingen merknader til søknaden vedrørende automatisk fredete kulturminner. Vurdering: Viser til skogbrukssjefens vurdering. Rådmannen anser at hensynene som ligger bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ( 1-1 og 3-1) ikke vil bli tilsidesatt. Gis dispensasjon vil ikke det ha negative konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

17 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-K12, TI-&13 15/38 Steinar Østli Ausland Forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat - høring Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 013/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune har følgende innspill til forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat: Grue kommune ønsker at det raskt blir tatt tak i grensemerkingen og informasjonstavlene. Statens naturoppsyn bør raskt gå over grensemerkingen for å sjekke at merkene er intakt, godt synlige og supplere ved behov. Det må tas initiativ til oppfrisking av informasjonstavlene og gjøre dem lettere tilgjengelige. Det bør settes opp skilt fra hovedveiene i nærheten som viser at det ligger et naturreservat i området. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 X X Høring - Gardsjøen naturreservat - forvaltningsplan Herav som vedlegg: Forslag til forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat. Saksopplysninger: Gardsjøen naturreservat i Grue kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon av 18. desember Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om de spesielle landskapsformene, vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Gardsjøen er først og fremst en viktig trekklokalitet for fugler som raster ved sjøen i forbindelse med vår- og høsttrekket. Noen få fuglearter hekker ved sjøen, blant annet krikkand, stokkand, enkeltbekkasin og sivspurv. I 2011 ble det laget et utkast til forvaltningsplan for Gardsjøen naturreservat av Oddmund Wold. Fylkesmannen har deretter supplert og oppdatert informasjonen, for å kunne ferdigstille forslaget til forvaltningsplan. Forslaget inneholder en beskrivelse av området med dets

18 verdier, samt aktuelle brukerinteresser og forslag til bevaringsmål og skjøtsel for å ta vare på verneverdiene. Høringsfrist: FREDAG Vurdering: Forvaltningsplanen inneholder retningslinjer for ulike brukerinteresser som motorferdsel, beite, grøfteløp og drenering, jordbruksvanning, kantsoner mot jordbruksarealer, skjøtsel og vedlikehold av flomverk, vedhogst, bygninger og andre tekniske innretninger og friluftsliv. Det er videre beskrevet bevaringsmål og tiltak for vannkvalitet, vegetasjon og fremmede arter. Etter vår vurdering synes forslag til forvaltningsplan for Gardsjøen å være godt gjennomarbeidet. Grue kommune ønsker at det raskt blir tatt tak i grensemerkingen og informasjonstavlene. Statens naturoppsyn bør raskt gå over grensemerkingen for å sjekke at merkene er intakt og godt synlige, samt supplere ved behov. Det må tas initiativ til oppfrisking av informasjonstavlene og gjøre dem lettere tilgjengelige. Det bør settes opp skilt fra hovedveiene i nærheten som viser at det ligger et naturreservat i området.

19 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-, GNR- 15/65 Stein Sorknes Hjorteviltplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 014/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune vedtar at utkastet til Hjorteviltplan sendes ut på høring. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: Utkast til høring: Hjorteviltplan Saksopplysninger: I Forskrift om forvaltning av hjortevilt er det satt krav om at kommunene skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på disse artene. I tilhørende rundskriv anbefales det at disse målsettingene bør utarbeides og vedtas gjennom kommunale planer. Planen er utarbeidet av viltansvarlig saksbehandler i kommunens administrasjon og er faglig forankret. Den skal også forankres politisk. Planen skal være et styringsdokument for hjorteviltforvaltningen i kommunen og skal legges til grunn ved utarbeidelse av framtidige bestandsplaner. Dette er en plan for alle de tre viltlevende hjorteviltartene i kommunen, men hovedvekten er lagt på den i de fleste sammenhenger viktigste arten, elgen. Det er viktig for kommunen å ha et godt og nært samarbeid og dialog med rettighetshavere, nabokommuner og overordnede myndigheter i dette arbeidet. Planen skal derfor ut på høring til relevante instanser og enkeltpersoner, og skal legges ut på kommunens nettside. Planen skal, med grunnlag i dagens status, gi mål og retningslinjer for forvaltningen av hjorteviltet i Grue. Planen skal også synliggjøre de viktigste utfordringene knyttet til forvaltningen av disse artene.

20 Planen gis status som temaplan og har en varighet på 12 år. Behovet for rullering av planen vurderes hvert 4. år. Vurdering: Saksbehandler mener planen er i tråd med hva en hjorteviltplan bør og kan inneholde.

21 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-Q14 15/69 Dag Haugen Riving av Sæterbrua Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 015/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Formannskapet går inn for å rive Sæterbrua. Den del av Sætervegen som ligger mellom Rv2 og Sæterbrua pløyes opp og legges til tilliggende landbrukseiendommer. Saken legges ut til høring i tidsrommet 4. mars 10. april Oppsittere og GIVAS IKS tilskrives. I tillegg legges varsling på Grue kommunes hjemmeside og Facebook. Sakens dokumenter: Tilstandsrapport fra Rambøll Epost- kommunikasjon med Jernbaneverket Kart over området Utdrag av veglova Herav som vedlegg: Tilstandsrapport fra Rambøll Epost- kommunikasjon med Jernbaneverket Kart over området Utdrag av veglova Saksopplysninger: Sæterbrua på Namnå har fått ødelagt ei bærende søyle og har vært stengt for kjørende i lang tid. Det er satt på en lask over bruddet slik at skaden ikke forverres, men noe må gjøres med brua. Kommunen har fått rapport både fra Jernbaneverket og konsulentfirmaet Rambøll vedrørende skaden, og det er kommet fram 3 alternativer til tiltak. Alternativ 1 Rive brua. Jernbaneverket har tilbudt seg å rive brua uten kostnader for kommunen. Denne løsningen vil imidlertid påføre GIVAS noen utgifter fordi de har en isolert vannledning med varmetråder hengende i brua. Denne vil bli fjernet sammen med brua og det må graves ny vannledning under jernbanen. Alternativ 2. Bytte ut den skadede søyla og la brua ellers være som den er.

22 Dette er anslått til å koste ca kr. GIVAS har tidligere muntlig uttrykt at de kan være med på et spleiselag for å få beholde brua, men det har aldri vært snakket om summer. Det anbefales da å senke tillatt akseltrykk fra 3 til 1,5 tonn. Det vil si at en vanlig personbil kan kjøre over, men ikke traktor av dagens standard. Dette vil dessuten bare være en kortsiktig løsning og anbefales ikke. Om få år må brua likevel rives eller totalrestaureres. Alternativ 3 Totalrestaurering av brua Kostnadsberegnet til kr med en usikkerhet på 25%. Det vil i verste fall si kroner, og selv om GIVAS skulle bidra med noe så blir denne summen kanskje større enn det som synes rimelig å betale for å beholde brua. Men da vil brua være holdbar i mange år, og om det blir godkjent å beholde 3 tonn akseltrykk så kan man kjøre over med en tom traktor. Men en traktor med plog eller harv bak vil bli for tung. Vurdering: Grue kommune har store og viktige investeringer til gatelys, grøfting og forsterkning av grusveger, samt opprusting av andre mindre bruer de neste årene. Ved å bruke pengene i investeringsbudsjettet på veg til dette, vil man hjelpe mange husstander. Brukes disse pengene til å restaurere Sæterbrua hjelper man bare noen få. Det er 5 husstander i den klyngen som ligger like øst for brua. Disse vil få litt lengre veg ut på Rv2, men om de skal nordover Rv2 fra Nybakk eller sydover Rv2 fra Namnå vil denne ekstra omvegen bli ubetydelig. Det kan være noen jordbrukere som kan få en omveg ved å måtte kjøre Trangsrudvegen 1 km lengre nord, men denne ulempen anses ikke for å være urimelig stor. Jfr tidligere beskrivelse av traktortrafikk. Rådmannen rår derfor at man følger alternativ 1 å rive brua. Leder for Vann/avløp hos GIVAS har også gitt muntlig tilslutning til denne løsningen. Forslaget legges ut på høring og sendes oppsittere og GIVAS IKS i tillegg til annonsering på kommunens hjemmesider og Facebook.

23 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-000, TI-&13 11/651 Turid J. Bjerkestrand Høringsuttalelse - overføring av skatteoppkrever til staten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 016/15 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slikt v e d t a k 1. Grue kommune går imot forslaget om en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen. 2. Grue kommune avgir høringsuttalelse slik det framgår under avsnittet Vurdering og avsnitt Høring. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 20 I Turid J Bjerkestrand Høringsbrev overføring av skatteoppkrevingen Utredning om Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten fra Skattedirektoratet med vedlegg. Forslag til organisering og lokalisering av arbeidsgiverkontrollen. Herav som vedlegg: 20 I Turid J Bjerkestrand Høringsbrev overføring av skatteoppkrevingen Saksopplysninger: Hovedpunkter i forslaget Finansdepartementet har sendt ut et høringsbrev datert om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Fristen for å komme med høringsuttalelser er Skatteoppkrevingen inkluderer innkreving, arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskapet. Bakgrunnen for forslaget er at regjeringen har satt i gang en rekke endringer som berører skatt, toll, avgift og innkrevingen av disse. Målet er å styrke innsatsen mot svart økonomi, bedre rettssikkerhet, redusert ressursbruk, forenkling for innbyggerne og bedre grensekontroll. Målet er å samle disse oppgavene innenfor Skatteetaten blant annet for å oppnå stordriftsfordeler og samordning med andre statlige enheter.

24 Ifølge høringsbrevet er ikke kommunal skatteinnkreving en naturlig kommunal oppgave, men er kjennetegnet ved stram regulering, liten grad av skjønn og sterkt behov for rettssikkerhet og likhet på tvers av kommunene. I kommuneøkonomiproposisjonen sluttet Stortinget seg til at oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar. Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen har vært utredet to ganger tidligere i 2004 og Begge gangene har Stortinget avvist forslagene. Forslaget innebærer at det blir behov for 526 færre årsverk på landbasis. I den nye statlige skatteoppkrevingen vil det være behov for 985. Det er med andre ord 1483 årsverk på området i dag. For Hedmarks del er det foreslått ett kontor som ivaretar skatteoppkreverens rolle, og som legges til Hamar med 25 årsverk hvorav 13 årsverk er arbeidsgiverkontroll. For de ansatte i dagens skatteoppkreverkontor (288 kontor), må det for hvert kontor/kommune gjøres en vurdering av om det skjer en virksomhetsoverdragelse. Tre kriterier må være oppfylt: 1) Det må skje en overføring av en selvstendig økonomisk enhet, 2. Overføringen må skje på grunnlag av avtale eller vedtak., 3. Virksomheten må ha bevart sin identitet etter overføringen. Det må gjøres individuelle vurderinger på hvert kontor omkring virksomhetsoverdragelse. Primærtilknytningskravet tilsier at kommunale arbeidstakere som utfører oppgaver knyttet til skatteoppkreverfunksjonen i hele sin stilling vil være omfattet av reglene om virksomhetsoverdragelse. Arbeidstakere har videre etter arbeidsmiljøloven 16-3 reservasjonsrett og kan motsette seg å få sitt arbeidsforhold overført til skatteetaten. Dette må hver kommune avklare. Det betyr at den ansatte ikke har noen stilling i kommunen og blir overtallig. Ansatte kan også velge å opprettholde sin arbeidsavtale med kommunen. Her er det vilkår som skal innfris blant annet vesentlige negative endringer for arbeidstakeren, og dersom det kan forventes en snarlig nedbemanning hos ny arbeidsgiver. Dersom det ikke foreligger virksomhetsoverdragelse vil de ansatte fortsatt være ansatt i kommunen. Framdrift Ifølge høringsbrevet vil statliggjøringen av skatteoppkrever skje fra Vurdering: Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region-/fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra

25 lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. KS mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. Høring: Rådmannen foreslår at følgende uttalelse sendes: Grue kommune mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. Følgende uheldige konsekvenser trekkes fram: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. Det er viktigere å sikre skatteoppkrevingen bedre gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på kr. vil øke til kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for

26 kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså i praksisikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, og samtidig at nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. Kompetansearbeidsplasser og kommunestruktur. Regjeringens forslag innebærer en betydelig sentralisering av arbeidsplasser. Samtidig pågår prosessen med kommunestruktur og med det oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Dette i seg selv innebærer at høringsforslaget og prosessen regjeringen legger opp til ikke har den nødvendige sammenheng. Desentralisering: Til sammen mellom 15 og 16 årsverk berøres av en eventuell statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen bare i Glåmdal. Tar man med et potensiale på inntil 3 årsverk til en regional arbeidsgiverkontroll forsvinner nærmere 19 kompetansearbeidsplasser. Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen