2/09 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 28. Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper s. 2

Transkript

1 FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 2/09 Årgang 28 Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper s. 2 Vest Tank-ulykken en kommuneleges opplevelser s. 11 Forumets årlige konferanse i Tønsberg s et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Foto: Dreamstime.com

2 Oslo kommunes nye kretsløpsbaserte avfallssystem Prosjekt EGE 2010: Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper Av Henning Gøhtesen, Spesialkonsulent Miljørettet helsevern, Bydel Søndre Nordstrand, Oslo kommune Illustrasjon av ny ovnslinje på Klemetsrud forbrenningsanlegg I Oslo kommune har bystyret vedtatt å innføre et kretsløpsbasert avfallsystem innen 1. desember Dette innebærer at matavfall fra byens befolkning skal utsorteres, gjenvinnes og gi miljøvennlig biogassdrivstoff til 235 busser årlig og biogjødsel til lokalt jordbruk. Videre skal plastemballasje materialgjenvinnes og kapasiteten for å energigjenvinne restavfall utvides. I tillegg vurderer man å bygge et biobrenselanlegg som skal produsere fornybar energi fra treflis og annet rent biobrensel. Ett av to eksisterende forbrenningsanlegg som Energigjenvinningsetaten (EGE) i Oslo kommune i dag driver, er plassert på Klemetsrud i Bydel Søndre Nordstrand. Det er her man planlegger de største utvidelsen i forbindelse disse tiltakene. Prosjektet kalles EGE 2010, og man er av den oppfatning at den planlagte utbyggingen vil gi en mer effektiv og miljøvennlig avfallsbehandling med positive miljøeffekter både globalt og lokalt. Prosjektet vil øke materialgjenvinningen av Oslo-innbyggernes avfall, redusere Oslos totale utslipp av klimagassen CO 2 og redusere lokal luftforurensning fra små oljefyrkjeler. Videre har Hafslund Fjernvarme startet arbeidet med å knytte sammen de to fjernvarmesystemene i Oslo. I løpet av sommeren 2009 vil dette arbeidet være ferdigstilt, og da vil Oslo ha ett stort fjernvarmenett som blir forsynt med fornybar energi fra ulike steder i byen. Planprosessen I forbindelse med prosjektet har man startet planprosessen i forhold til å etablere nytt optisk utsorteringsanlegg, nytt biogassanlegg samt utvide forbrenningskapasiteten med en ny tredje ovnslinje på Klemetsrud i Bydel Søndre Nordstrand. Bydelen er høringsinstans i denne type plansaker, og vi får derfor oversendt planer til uttalelse. Arbeidet med utvidelsen av forbrenningskapasiteten startet for en del år tilbake, og den ble konsekvensutredet etter gammel KU-forskrift. De øvrige delene av prosjektet er ikke konsekvensutredet. Det er liten tvil om at tiltakene vil bidra til reduksjon av CO 2 utslipp og lokal luft- 2

3 forurensning i Oslo, og således vil være et bra miljøprosjekt. Likevel har bydelen vært klar på at dette er et prosjekt hvor det er viktig at man også vurderer eventuelle lokale helse- og miljøkonsekvenser. Allerede i dag gir dagens anlegg store ulemper for omgivelsene i form av bl.a. lukt og støy. Derfor har vi ment at når man nå planlegger en investering på over 2 milliarder kr i nye anlegg, så bør man også se tiltaket i et helhetlig perspektiv før man realiserer et anlegg nær store boligområder med flere tusen mennesker. Gjeldende reguleringsplan for området er fra 1981 og har kommunalteknisk anlegg (avfallsbehandlingsanlegg/ fjernvarmesentral) som reguleringsformål. Reguleringsbestemmelsene i planen er lite omfattende og går i hovedsak på byggegrenser og volumer. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har konkludert med at de planlagte byggetiltakene som skal til for å etablere biogass og sorteringsanlegg, ligger innenfor reguleringsplanen for Klemetsrud. Det kreves derfor ingen planendring, og dermed utløses det heller ikke krav til ny konsekvensutredning, bortsett fra at det må søkes om dispensasjon for overskridelse av regulert grense for bebyggelse mot øst. Dette er etter bydelens oppfatning en feil vurdering sett opp mot gjeldene planlovverk med spesifikk henvisning til Forskrift om konsekvensutredning. Vår vurdering har vært at tiltakshaver gjemmer seg bak gjeldene reguleringsplan for området som knapt inneholder reguleringsbestemmelser. Utvidelse av forbrenningsanlegget til å omfatte biogassreaktorer der det produseres metangass og biogjødsel med industrielt omfang, går etter vår vurdering langt utover gjeldene plan. For bydelen har det virket som om tidsaspektet samt økonomiske hensyn har veid tyngre enn å tilrettelegge for gode løsninger som skaper minst mulig sjenanse eller ulempe for bomiljøet. Vi har ment at ulike alternative plasseringer må vurderes samt at viktige planhensyn må avklares gjennom ny reguleringsplan med tilhørende planprogram og KU. På denne måten vil man få fram et bedre fakta- og vurderingsgrunnlag for å velge best mulig løsninger, noe som også er hovedintensjonen i planlovgivningen. Nærmiljøutredning Etter stort press fra bydelen over lengre tid, bestemte Oslo kommune til slutt at man skal gjennomføre en såkalt nærmiljøutredning for å belyse hvilke konsekvenser dette anlegget vil kunne få for omgivelsene. Ordet nærmiljøutredning er nok brukt for å omgå KU-begrepet i planlovgivningen, med dets krav til innhold og prosess. Selv om bydelen hele tiden har ment at dette er et KU-pliktig tiltak, og at det er dette vi primært ønsker, så ser vi det som positivt at man til slutt har gitt delvis etter for presset, og gjennomført en utredning av forholdene. De nærmiljøfaktorene som EGE har vurdert relevante og som er analysert i nærmiljøutredningen, er lukt, helseskader, støy, trafikk og estetikk, (naturmiljø, landskap og friluftsliv). Nærmiljøutredningen har hatt spesiell fokus på luktulemper, og det er bl.a. gjennomført et fagseminar (Design Review) knyttet til lukt der alle gjennomførte delutredninger og foreslåtte designløsninger er gjennomgått og kommentert av rådgivere fra Norge, Sverige og Danmark med spesiell kompetanse på lukt. Det er også gjennomført en 3. parts verifikasjon av luktog luftbehandlingsløsninger av en uavhengig gruppe konsulenter. Videre har SINTEF i Trondheim, på oppdrag fra EGE, gjennomført en dialogprosess med naboer hvor de har kunnet komme med sine innspill og bekymringer rundt Klemetsrudanlegget og de fremtidige utvidelsene. Rapporten er nå ferdig og skal opp til politisk behandling i bystyret. I rapporten konkluderes det med at anleggene allerede i dag er en belastning i nærmiljøet. Det er spesielt episoder med lukt og støy som påvirker nærmiljøet. Lukt er den faktoren som vil ha størst konsekvens på nærmiljøet også etter utbyggingen av ny forbrenningslinje og nytt sorteringsanlegg. Etablering av ny ovnslinje vil innebære at anleggets visuelle inntrykk vil øke. Videre vil det være større risiko for luktsjenanse i nærmiljøet dersom et nytt biogassanlegg etableres, og risikoen for uønskede hendelser med luktsjenanse i innkjøringsfasen av anlegget vil være vesentlig. Dersom hendelser med lukt oppstår vil en større andel av befolkningen i nærmiljøet kunne oppleve sjenerende lukt enn i dagens situasjon. Rapporten peker også på at Miljøstyrelsen i Danmark anbefaler en misteavstand fra biogassanlegg til boligområder på 500m. På Klemetsrudanlegget er avstanden fra dagens forbrenningsanlegg til nærmeste bolig ca. 160m. Innenfor en radius på 500m ligger boliger samt en del skoler og institusjoner, bl.a. skole med plass til 1500 elever. Det er derfor en betydelig befolkningsmengde i nærområdet som kan bil berørt av utbyggingen. Den dialogprosessen som har vært gjennomført med naboer indikerer også at usikkerhet og bekymring knyttet til å bo så nær et stort industrianlegg, er en vel så stor belastning som de målbare belastningene, (lukt, utslipp, støy, trafikk og estetisk uttrykk). 3

4 EGEs vurdering basert på nærmiljøutredningen er at biogassanlegget anbefales lokalisert på et annet mer egnet areal enn Klemetsrud. Dette på grunn av risiko for at hendelser med lukt kan berøre store befolkningskonsentrasjoner i nærmiljøet. Etter EGEs vurdering kan risiko for disse hendelsene ikke elimineres da arealknapphet på Klemetsrud gjør det vanskelig å etablere optimale løsninger for utforming av anlegg og logistikk. Man arbeider derfor nå med utredning av alternativ lokalisering av biogassanlegget. Konklusjon Bydel Søndre Nordstrand er svært fornøyd med at EGE har tatt arbeidet med denne nærmiljøutredningen alvorlig. Den belyser betydelige konsekvenser som er viktige å få på bordet i forkant av beslutningsprosesser i plansaker av denne typen. Selv om beslutningen tas sentralt i bystyret, så foreligger det nå faglige anbefalinger og tungtveiende grunner for ikke å legge biogassanlegget til Klemetsrud. Sånn sett har bydelens arbeid over tid med å påpeke viktigheten og nødvendigheten av grundige vurdering av konsekvensene nyttet. Selv om vi ikke har fått gjennomslag for utarbeidelse av ny reguleringsplan med tilhørende KU, så har tiltakshaver gjort en utredning som tar for seg mange av momentene og temaene som ville vært relevante i en KU, og som nå mest sannsynlig fører til at deler av det planlagte anlegget må etableres andre steder. Som nevnt innledningsvis planlegger i tillegg Hafslund fjernvarme et biobrenselsanlegg i samme område som skal forsyne fjernvarmenettet med bioenergi. Anlegget vil kunne produsere 500 millioner kwh fornybar varme pr år i tillegg til 140 millioner kwh fornybar elektrisitet som blir levert inn på elnettet i Oslo. Dersom denne planen realiseres blir det et enormt anlegg hvor det er behov for store og tunge bygningskonstruksjoner. Tiltaket krever reguleringsendring og KU, og bydelen har akkurat mottatt planinitiativet. Også denne saken vil få tett oppfølging fra bydelen i tiden fremover. Klemetsrud forbrenningsanlegg 4

5 - et tidsskrift fra Forum for miljø og helse Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefremmende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndigheter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Informasjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig journalistikk forankret i formålsparagrafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat. Ansvarlig redaktør: Erik A. Aschjem Redaksjonsgruppe: Randi Haugen Hanne Herrman Svein Kvakland Reidun Ottesen Lise Støver Ann Kristin Ødegaard Utgiver: Forum for miljø og helse Bydel Grorud c/o Ann Kristin Ødegaard Ammerudveien OSLO Telefon: E-post: fmh@fmh.no Hjemmeside: Produksjon/trykk: Grafisk senter, Trondheim kommune/fagtrykk Trondheim AS L E D E R Vest Tank-ulykken en lokal, nasjonal og global sak Det har nå gått langt over to år siden den voldsomme eksplosjonen i Sløvåg i den lille kommunen Gulen i Sogn og Fjordane. Saken ble omtalt på lederplass i Miljø & helse også i nr. 3/07, da med forsiktig støtte til kommunelegen og mild kritikk av sentrale myndigheters mangelfulle involvering. I dette nummeret tar vi saken opp igjen. Og denne gangen er det på sin plass å forsterke støtten til kommunelegen og til dels kritikken av sentrale myndigheter. Vi har vært så heldige å få kommunelegen i Gulen til å skrive en artikkel om sin opplevelse av ulykken og det som hendte i dagene, ukene og månedene etterpå. Hans opplevelser er selvsagt subjektive og får stå for hans regning. Men det er liten tvil om at det har vært uklare ansvarsforhold og mangelfull koordinering hos de aktuelle sentrale myndighetene, som Statens forurensningstilsyn, Folkehelseinstituttet, Kystverket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap m.fl. I ettertid har det kommet fram mange graverende opplysninger om aktiviteten som førte til eksplosjonen. To norske medier har vært aktive med å finne ut av hendelsen og det som har skjedd i forkant. NRK Brennpunkt hadde et eget program om saken i juni 2008 og har fulgt det opp siden. Og Bergens Tidende har engasjert seg med mange artikler over tid. I tillegg til at saken har avdekket mangler i den sentrale forvaltningen, så har den også vist at distrikts- Norge ikke er så viktig politisk. Det tok over ett år før miljøvernministeren fant det bryet verdt å dra til Gulen, og det skjedde etter Brennpunkt-programmet. Prinsippet i Norge er at ansvaret for håndtering av ulykker og kriser er plassert lokalt, og så skal man derfra søke den hjelp som er nødvendig. Det er et godt prinsipp så lenge det er innenfor hva som er overkommelig. Men det er helt urimelig at en liten kommune med en enslig kommunelege skal håndtere en hendelse som dette uten at nasjonal kompetanse og ressurser bidrar på eget initiativ. Saken viser også at Norge er et lite land i verden. Eksplosjonen var ikke et rent ulykkestilfelle som følge av uheldige omstendigheter som det er vanskelig å forutse. Bakteppet for hendelsen er kyniske forretningsfolk som i stor grad driver på feil side av etiske og juridiske grenser i en globalisert verden. De samme stoffene som ble levert til Gulen, ble av det samme selskapet i august 2006 dumpet på en åpen fylling i Elfenbenskysten. Der døde minst 14 mennesker og flere hundre ble skadet. I sommer ble det inngått forlik som omfattet tusenvis av berørte mennesker, men uten at selskapet vedgikk skyld. Det hører med til historien at avfallet som havnet i Gulen i forkant ble forsøkt levert i flere andre land, som nektet å ta det imot. Økokrim har tiltalt ledelsen i Vest Tank. Rettssaken starter i Nordhordaland Tingrett 2. november. Det skal bli interessant å følge fortsettelsen. Fra innholdet: Badevannskvalitet - Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv...s. 8 Har kjøkkenkvern en plass i kommunenes håndtering av våtorganisk avfall?.s. 19 Nyttig og grundig oppdatering om strålevern...s. 25 Globale klimagevinster vs. lokale helse- og miljøulemper...s. 2 5

6 Barnehager og smittevern nye faglige råd Av Øistein Løvoll, Karin Rønning og Hans Blystad, Folkehelseinstituttet. Fra Folkehelseinstituttet har utarbeidet nye faglige råd om smittevern i barnehager. Rådene tar for seg de fleste sider av smittevern i barnehager. Rådene er også i noen grad relevante for de laveste trinn i barneskolen. I 1996 ga Folkehelsa i en MSIS-rapport råd om syke barn og barnehage. Det ble samtidig, og i samarbeid med Helsetilsynet, utarbeidet en plakat til bruk i barnehager. Her ble det først og fremst gitt råd om når barn bør holdes hjemme fra barnehage av smittevernhensyn. Etter hvert har flere av rådene blitt endret. Endringene er blitt omtalt i MSIS-rapporter, i nyere utgaver av Smittevernhåndboka samt i sykdomsomtaler på Folkehelseinstituttets nettsider. Vi har lenge signalisert at vi ville komme med ny samlet oppdatering av rådene. Det har kommet mange ønsker om dette fra helsetjenesten. Endelig er nå en ny samlet oversikt klar. I tillegg til oppdaterte råd om når barn bør holdes hjemme fra barnehagen av smittevernhensyn, har vi også valgt å ta med flere andre aspekter av smittevern i barnehager. De faglige rådene om barn og barnehager vil være eget temakapittel i den reviderte Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. Anbefalingene om når syke barn bør holdes hjemme fra barnehagen har vært til høring i aktuelle fagmiljøer. Emner som dekkes i publikasjonen er: aktuelt lovverk smittevernlegens rolle generell hygiene mathygiene håndhygiene og bruk av desinfeksjonsmidler kontakt med dyr anbefalinger når syke barn bør holdes hjemme fra barnehagen Rådene kan lastes ned på Folkehelseinstituttets nettsider ( Vi omtaler her som eksempler fra de nye faglige rådene - to temaer som det har vært stor diskusjon og usikkerhet om i kommunene. Øyekatarr Smittevernråd vedrørende øyekatarr (konjunktivitt) har vært omdiskutert. Rådene er blitt endret en del siden Folkehelseinstituttet har erfart at tidligere råd er blitt strengt fortolket av barnehagene. Dette har medført unødvendig høy grad av eksklusjon fra barnehage, unødvendige legebesøk og foreldrefravær fra jobb. Selv svært milde tegn på øyekatarr har medført eksklusjon. I våre endrede råd legger vi oss på linje med rådene i Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (2008). Ved mild til moderat øyekatarr er det ikke smittevernmessig grunnlag for eksklusjon fra barnehagen. Ved kraftig øyekatarr med rikelig pussdannelse anbefales at barnet holdes hjemme inntil pussdannelsen har avtatt, eller til behandling har vært igangsatt. Det blir fortsatt i stor grad skjønn som vil måtte legges til grunn, men vi håper endringen bedre vil forhindre unødvendige eksklusjoner fra barnehagen og legebesøk. Håndhygiene og bruk av desinfeksjonsmidler Barn og ansatte i barnehagen bør gjennomføre håndhygiene før de spiser og lager mat og etter toalettbesøk. Ansatte gjennomfører i tillegg håndhygiene etter bleieskift og stell, og etter tørking av snørr og andre sekreter. Er hendene synlig skitne gjennomføres håndhygiene ved å vaske hendene med flytende såpe og rennende lunkent vann. Barna tørker seg deretter med engangs papirhåndklær eller de bruker egent håndkle som de ikke deler med andre. Er hendene ikke synlig skitne, kan barn og ansatte gjennomføre håndhygiene ved å bruke et alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel i stedet for håndvask. Alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel kan også brukes i tillegg til håndvask etter gjennomført håndvask med såpe og vann og etter at hendene er tørket. Hånddesinfeksjonsmidler er vanlig salgsvare. Det er opp til den enkelte barnehage å avgjøre hvilke håndhygienerutiner som skal innføres. Ved innføring av alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler som rutine for barna bør foreldre informeres. En studie fra Sverige publisert i 2008 viste at bruk av hånddesinfeksjon med etanol i tillegg til håndvask med 6

7 Forum for miljø og helse søker ny redaktør for tidsskriftet Miljø & helse er et fagtidsskrift for miljø, helse og samfunn. Tidsskriftet blir gitt ut 4 ganger i året. Forum for miljø og helse er medlem av Fagpressen og Fagpressens retningslinjer for forholdet mellom redaktør og utgiver legges til grunn for avtalen med ny redaktør. Vi søker en person som har lyst på en ny utfordring. Det er ingen krav til journalistfaglig erfaring eller kompetanse. Det er imidlertid viktig å ha god kunnskap om miljørettet helsevernfeltet. Vi kan tilby en spennende stilling som gir et bredt faglig kontaktnett og god oversikt over hva som skjer innen miljørettet helsevern. Stillingen tilsvarer anslagsvis ca. 10% av full stilling, med varierende arbeidsmengde gjennom året. Stillingen kan med fordel kombineres med en faglig stilling innen miljørettet helsevern. Utarbeidelse av hvert nummer skjer i nært samarbeid med en redaksjonsgruppe bestående av engasjerte fagfolk. Avtroppende redaktør og redaksjonsgruppen vil bistå med nødvendig opplæring. Redaktøren får en godtgjøring per utgitte nummer av Miljø & helse. Har du lyst til å vite mer? Kontakt Erik Aschjem, tlf / eller Ann Kristin Ødegaard, tlf / Informasjon om FMH og Miljø & helse finnes på: En enkel søknad kan sendes på epost fmh@fmh.no. Frist 31. oktober 2009 såpe og vann minsket sykefraværet blant barna med 12 %. Det er ikke påvist resistensutvikling mot alkoholer hos mikrober som følge av bruk av sprit til desinfeksjon. Det er heller ingen fare for at spriten skal absorberes gjennom hud eller inhaleres og gi rus ved hånddesinfeksjon. Alkoholbaserte hånddesinfeksjonsmidler må oppbevares forsvarlig. Bruk av de faglige rådene Rådene er primært utarbeidet for helsepersonell som skal gi råd om smittevernspørsmål relatert til barnehager. Vi håper de vil bli nyttige for alle som har ansvar for å gi råd til foreldre når deres barn er syke, og for dem som har ansvar for å gi smittevernråd til barnehager. Mange ønsker nok en ny oversiktlig plakat lik den som ble laget i Rådene er imidlertid nå blitt så omfangsrike og til dels kompliserte at vi ikke finner det praktisk å lage ny plakat. Vi vil oppfordre landets kommuneoverleger til å legge til rette for at helsepersonell og barnehager blir godt kjent med anbefalingene og at de blir fulgt opp på en god og hensiktsmessig måte. 7

8 Badevannskvalitet - Erfaring med bruk av EUs badevannsdirektiv Av Tone Høysæter, Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune Klassifisering Den hygieniske badevannskvaliteten overvåkes ved 38 av Oslos friluftsbad. Oppdaterte målinger av innholdet av tarmbakterier publiseres ukentlig på Oslo kommunes internettsider gjennom sommersesongen. Overvåkingen skjer gjennom et samarbeid mellom Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten, bydelene og Helse- og velferdsetaten. Ved gjentakende dårlig vannkvalitet, vurderes det å fraråde bading. I 2007 ble det i tillegg til den ordinære overvåkingen, foretatt parallelle analyser av den ene hygieniske indikatoren i de norske normene, TKB, og de hygieniske indikatorene i EU-direktivet, E. coli og Intestinale enterokokker. Dette ble gjort for å sammenligne kategoriseringer etter norske normer 1 og EUs badevannsdirektiv 2 med tanke på å benytte EUs kategorier. Disse analysene viste meget god korrelasjon (0,975) mellom TKB og E.coli, og for 2008 klassifisert Oslo kommune badeplassene etter EUs klasser, men basert på TKB-analyser. For å forenkle fremstillingen har vi valgt å klassifisere badeplassene som ikke oppnår tilstrekkelig kvalitet i henhold til EU-direktivet som dårlig. Bruk av EU-direktivets kategorier gir færre klassifiseringer i klassen God og flere i klassen Utmerket og Dårlig. Dermed gir EU-direktivets klasser etter 1 Folkehelseinstituttet, FRILUFTSBAD - BADEVANN: Vedlegg til Rundskriv IK-21/94. Gjeldende fra 1. juli DIRECTIVE 2006/7/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND THE COUNCIL of 15 February 2006 concerning the management of bathing water quality and repealing Directive 76/160/EEC. vår oppfatning, en tydeligere indikasjon på vannets kvalitet. Klassifisering av badeplassene etter EUs badevannsdirektivs grenser viser at vannkvaliteten på Oslos badeplasser stort sett er veldig god: 28 av de 38 badeplassene klassifiseres som utmerket, 5 som god, 1 som tilstrekkelig og 4 som dårlig. Årsaken til at 4 av badeplassene klasssifiseres som dårlig, og at bading tidvis må frarådes på disse, er hovedsakelig overløp av kloakk i forbindelse med intense nedbørsepisoder. Badeplassene klassifisert som dårlig, følges opp med ukentlige vannprøver, og det samme vurderes for de som klassifiseres som tilstrekkelig og god. Badeplassene klassifisert som utmerket overvåkes månedlig. Klassifisering Oslofjorden (basert på ) Badeplass Norske normer EU Sollerudstranda Dårlig Dårlig Hydrostranda Dårlig Dårlig Paradisbukta Utmerket Utmerket Huk (ved restaurant) Utmerket God Solstranda, Huk God Utmerket* Hovedøya God God Gressholmen God Utmerket Rambergøya Utmerket Utmerket Langøyene Utmerket Utmerket Skinnerbukta, Malmøya Utmerket Utmerket Solvik, Malmøya Utmerket Utmerket Ulvøya Utmerket Utmerket Katten Utmerket Utmerket Nordstrand bad God Utmerket Fiskvollbukta God God Hvervenbukta God Tilstrekkelig Ormsund Utmerket Utmerket* Klassifisering ferskvann (basert på ) Badeplass Norske normer EU Bogstadvannet Utmerket Utmerket Sognsvann Utmerket Utmerket Kapteinsputten Utmerket Utmerket Trollvann Utmerket Utmerket Årvolldammen God Utmerket* Vesletjern, Rødtvet God Utmerket Steinbruvann Utmerket Utmerket Badedammen, Grorud God Utmerket Svarttjern, Romsås Dårlig Dårlig Lutvann Utmerket Utmerket Ulsrudvann Utmerket Utmerket Nøklevann God Utmerket Skraperudtjern Utmerket Utmerket Stensrudtjern God Utmerket Grinidammen God Utmerket* Strømsdammen Utmerket Utmerket Grønvollterskelen, Akerselva Utmerket Utmerket Brekkedammen, Akerselva God Utmerket Stilla, Akerselva God God Svensenga, Akerselva God God Nydalsdammen, Akerselva Dårlig Dårlig * Færre prøvesesonger enn 4. 8

9 Vest Tank ulykka 24. mai 2007 aktivitet og vurderingar gjort av Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sogn og Fjordane Av fylkeslege Petter Øgar, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Dette notatet skildrar Fylkesmannen og Helsetilsynet i Sogn og Fjordane sine aktivitetar og vurderingar i samband med og i etterkant av ulykka ved Vest Tank i Sløvåg Tankeksplosjonen mange oppgåver, mange med ansvar Tankeksplosjonen ved Vest Tank sitt anlegg i Sløvåg utløyste ei rekke oppgåver som skal ivaretakast av ulike offentlege instansar: Akutt ulykkeshandtering: Redde liv og helse, brannsløkking, hindre/ta hand om akutt forureining, informasjonsformidling. Instansar med ansvar: politi, brannvesen, helsetenesta, kommunen, Kystverket, Statens forurensingstilsyn (SFT), Mattilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Etterforsking for å finne årsak til ulykka og om nokon ikkje har etterlevd lovverket. Instansar med ansvar: politi, SFT, kommunen. Oppfølging av personar som har vore utsett for alvorleg stress og som kan stå i fare for å utvikle seinreaksjonar. Instansar med ansvar: helsetenesta kommunen. Overvaking av forureiningssituasjonen. Instansar med ansvar: SFT, Mattilsynet. Overvaking av miljøet med tanke på negative helseeffektar. Instansar med ansvar: kommunen, Mattilsynet Fylkesmannen sine roller og ansvar Det synest føremålstenleg å dele hendinga inn i to fasar; den akutte ulykka og fasen etterpå der dei miljørelaterte helseproblema var dominerande. Fylkesmannen hadde direkte kontakt med politiet under akuttfasen. Fylkesmannen hadde ikkje her noko rolle utover å syte for ei gjensidig orientering i forhold til politiet. Dersom omfanget av ulykka hadde vorte større, kunne det vere aktuelt for Fylkesmannen å bistå med å sikre tilstrekkeleg med ressursar til krisehandteringa. Ulykkesstaden ligg og forholdsvis nær tre kommunar i Hordaland, som kunne vere leverandørar av ressursar, samstundes som dei var sårbare for akutt forureining. I fasen etter den akutte ulykka har fylkesmannen fleire og ulike roller: Rådgjeving og rettleiing innafor sine kompetanseområde. I dette tilfelle var rådgjeving innafor miljøretta helsevern og krisehandtering mest relevant. Innafor miljøretta helsevern vil dette seie rettleiing i tolking av lovverket og faglege råd. Fylkesmannen sin fagkompetanse i miljøretta helsevernspørsmål er avgrensa, så vi vil ofte måtte vise til andre, relevante fagorgan der Folkehelseinstituttet er det viktigaste. Fylkesmannen er klageinstans i vedtak fatta etter kap. 4a i kommunehelsetenestelova. Det medfører at fylkesmannen ikkje kan gi konkrete råd med omsyn til kva vedtak som bør fattast utan at fylkesmannen vert ugild som klageinstans. Miljøvernavdelinga har oppgåver som grip inn på området for miljøretta helsevern, men her er det ei arbeidsdeling med SFT. Den aktuelle verksemda (Vest Tank) er definert som SFT sitt ansvarsområde. Fylkesmannen har ei samordningsrolle i høve andre offentlege myndigheiter. Denne samordningsrolla vert utøvd av fylkesmannen sjølv eller assisterande fylkesmann og er den einaste rolla som gir mynde til å kalle inn partane til eit møte, men den inneber ikkje mynde til å instruere andre. Helsetilsynet i fylket har eit tilsynsansvar i forhold til om kommunen oppfyller pliktene sine innafor det miljøretta helsevernet, slik dei går fram av kapittel 4a i kommunehelsetenestelova med tilhøyrande forskrift. Fylkesmannen sine aktivitetar Nokre dagar et ter ulykka var t Fylkesmannen, gjennom media, 9

10 gjort kjent med at fleire menneske i Sløvågområdet hadde fått helseplager som vart relatert til utslepp etter eksplosjonen på Vest Tank. I ettermiddagssendinga blei det i NRK Sogn og Fjordane gjennom representant for SFT og kommunelegen i Gulen skapt eit inntrykk av at ingen tok ansvar for å utgreie og handtere situasjonen vidare i eit miljøretta helsevernperspektiv. Fylkesmannen kontakta Folkehelseinstituttet om morgonen med førespurnad om dei kunne gje faglege råd, og kven som eventuelt var rette person å kontakte. Umiddelbart etterpå ringte vi ordføraren i Gulen og gjorde henne merksam på kommunen sitt ansvar og kommunen sine verkemiddel etter kapittel 4a i kommunehelsetenestelova og forskrift om miljøretta helsevern. Ho fekk og namn på person ved Folkehelseinstituttet kommunen kunne kontakte for å få faglege råd, evt tilvising til andre faginstansar. Det vart vidare gjort greie for kva Fylkesmannen kunne bidra med. Fylkesmannen hadde seinare ei rekke kontaktar med kommunen, mest gjennom Audgunn Løklingholm i rådmannen sin stab bad vi om eit snarleg notat om situasjonen noko vi fekk I e-post vart det igjen gjort greie for kva fylkesmannen kunne bidra med, og kommunen vart beden om å ta stilling til kva hjelp dei ønskte. Fylkesmannen var vidare med på møte med ulike offentlege instansar i Gulen vart Helsetilsynet i Sogn og Fjordane kjent med at kommunelegen hadde teke ferie. Vi skreiv same dag eit brev til kommunen der vi bad om å få tilbakemelding frå kommunen på e-post innan om kven som tok i vare den medisinsk-faglege rådgjevinga i kommunelegen sitt fråvær. Vi bad og om ei kort og konsis orientering om kva Folkehelseinstituttet og kommunen har vorte einige om i høve vurdering av prøver, eventuelt behov for supplerande prøver og eventuelle tiltak i høve innbyggjarane, herunder framdriftsplanen dykkar i høve dette. Helsetilsynet i Sogn og Fjordane hadde i tida etter dette regelbunden kontakt med kommunen gjennom e-post og telefon for å sikre at der var tilfredstillande framdrift i arbeidet. Av seinare kontaktar kan nemnast telefonmøte mellom fylkesmann Oddvar Flæte og ordføraren 11.07, orienteringsbrev frå kommunen og deltaking på folkemøte Vurdering av eigen innsats Fylkesmannen måtte vurdere kva rolleprofil vi skulle velje og korleis vi skulle løyse oppgåva innafor denne profilen. I utgangspunktet satsa vi på råd og rettleiing. Vi var og villige til å gje konkrete råd sjølv om det ville gjere oss ugilde som klageinstans i eventuelle seinare klagesaker. Det problemet kunne løysast ved å nytte ein setjefylkesmann. Vi hadde jamn kontakt med kommunen, men let det vere opp til kommunen å bestemme kor mykje hjelp dei ville ha. Tilsyn var ikkje eit naturleg verkemiddel i starten, men vi såg føre oss at det ville vere aktuelt på eit seinare tidspunkt. Vi måtte likevel gå inn som helsetilsyn då vi fekk informasjon om at kommunelegen skulle på ferie utan at det var ein medisinsk fagleg erstattar på plass. Dette løyste seg greitt. Det vart drøfta om fylkesmannen burde gjere bruk av samordningsrolla si, men kommunen ønskte å handtere dette sjølve, og vi avventa utviklinga. I ettertid meiner vi val av rolleprofil var rett, men vi burde truleg vore meir pågåande med å yte prosesshjelp til kommunen utover det dei sjølv bad om, mellom anna ved at vi hadde reist ut på besøk til kommunen på eit tidleg stadium. Dersom det då hadde vorte avdekka behov for samordning frå fylkesmannen si side, og kommunen ynskte det, ville vi nok ha kalla inn til møte med alle aktuelle partar på eit tidlegare tidspunkt. Samla vurdering Fleire faktorar avgjer i kva grad ein lukkast med å løyse oppgåvene ved ei slik hending på ein tilfredsstillande måte, mellom anna: Kunnskap og semje om ansvars- og oppgåvedelinga mellom dei ulike involverte instansane Førebuing: kunnskap, organisering, sikring av tilgang på ressursar, øving. Fungerande kriseleiing som mellom anna sikrar føremålstenleg samhandling, koordinering og informasjonsutveksling mellom dei ulike instansane Faktisk tilgang på ressursar og kompetanse Ut ifrå den kunnskapen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i dag, er den opplagt største svikten ved handteringa av Vest Tank ulykka at ingen tok eit koordinerande leiaransvar i oppfølginga etter den akutte ulykka. Kommunen er etter vårt syn den naturlege instansen til å ta eit slikt ansvar, men det føreset at kommunen har tilstrekkeleg generell 10

11 krisehandteringsevne og har tilgang til anna nødvendig spesialkompetanse den aktuelle krisa/hendinga krev. I denne saka har det svikta både når det gjeld å koordinere innsatsen, dele informasjon og å bruke dei ulike instansane sin kompetanse til å stille relevante spørsmål. Ut ifrå dei opplysningane som kom fram på møtet hos DSB , låg det allereie frå dag ein føre opplysningar som gjorde at Folkehelseinstituttet kunne ha sagt kva helseplagar som måtte forventast dersom dei hadde vorte spurt og hatt tilgang på opplysningane. Den andre hovudkonklusjonen etter Vest Tank ulykka er at styresmaktene bør sjå nærare på korleis det står til med det miljøretta helsevernet i landet, ikkje minst i alle dei små kommunane. Det er grunn til å frykte at stoda på dette området er lite tilfredsstillande. Vidare planlagt aktivitet frå fylkesmannen si side Fylkesmannen har allereie ein strategi for sitt vidare arbeid med å styrke beredskapsevna til kommunane generelt og innanfor helse- og sosialsektoren spesielt. Denne vil vi følgje opp, og strategien er ikkje endra som følgje av Vest Tank ulykka. Fylkesmannen vil vidare i løpet av hausten 2007 kartlegge korleis situasjonen er for det miljøretta helsevernet i kommunane i fylket gjennom ei spørjegransking, og Helsetilsynet i Sogn og Fjordane vil gjennomføre eit tilsyn med det miljøretta helsevernet i Gulen. Vest Tank-ulykken en kommuneleges opplevelser Av Tommy Norman, kommunelege i Gulen kommune Kort summert så eksploderte to tanker i Vest Tanks avsvovlingsanlegg 24. mai Til stor lykke gikk det ikke menneskeliv. Fire måneder før var også 22 menneskeliv i livsfare da to bensintanker var nær ved å gå i lufta på grunn av en rekke lovbrudd. Jeg fikk beskjed om at tankene innholdt 13 dager etterpå ringte det flere mødre konsentrert NaOH og HCL. De to skal til meg og var oppriktig bekymret. De forøvrig ikke blandes (IMDG Koden og barna kastet opp og opplevde hodepine, kvalme, øyne, hals etc. Folkehelsa gir Warning pga trykkøkning og deretter reaksjon). Jeg ringte så giftsentralen som fortalte at dette kunne singa snarest (Et meget dårlig råd). Det sa at vi måtte kvitte oss med foruren- gi sår hals, irriterte øyne og hoste. ble avtalt et møte dagen etter mhp. Folkehelseinstituttet bekreftet dette å dekke til tankgården pga. lukt og og beroliget med at plagene ville være seinere fjerning. Her var Vest Tank og over i løpet av to uker. Johny Birkeland Transport meget samarbeidsvillige. Tonnevis av jernsulfat og Jeg undersøkte og tok opp anamnese av bark ble kastet over og noen biler tok alle de som jobbet rundt anlegget ca 1-2 vekk massene. Det ble lovet at alt skulle timer etter eksplosjonen Jeg har jo sett være vekke i løpet av 14 dager. mange slike eksplosjoner på TV i både Norge og utland, og kan ikke huske at Vanskelig prøvetaking jeg har lest om noen helsefare med røyk. Dagen etter fikk NRK nyss i saken og livet Jeg fant i det vesentlige sjokkskader til en gammel Helserådsordfører ble tøft. hos de ansatte. Puls på over 100 en til Vest Tank beroliget meg med at de skulle to timer etterpå, mye nervøs latter osv. ta alle tenkelige prøver fra masser og lufta, hvilket de også gjorde. Hundrevis Mannskap og befolkning syke av prøver ble tatt, men svarene kom Båten Karen Knutsen lå ved kaia ca veldig tregt. Viktige prøver ble ødelagt. 100 meter fra eksplosjonen. Kapteinen Over 99 % av prøvene var normale eller ringte meg opp seks dager etterpå og knapt målbare. Befolkningen opplevde ønsket seg et legebesøk. Den Filippinske stadig flere symptomer og ingen trodde representanten sa at flere av mannskapet var blitt syke. De slet med hode- slik Erstad (Karl Jan Erstad, rådgiver for at det bare var vaskevann på tankene pine, søvnløshet, såre halser og hoste. Vest Tank. Red.anm.) hevdet (gjorde I tillegg var flere blitt engstelige. Det det også på radioen og i avisa ringte da en klokke om at her var det ) stoffer som hadde passert blod/hjernebarrieren og at det var en fare for Jeg må si at mitt første møte med alle akkumulering. departementene hadde jeg sett fram 11

12 til. Masse kunnskap, så nå skulle jeg få hjelp. Alle fortalte hva de kunne og at de ikke hadde noen myndighet til å hjelpe Gulen. Vi kunne ikke selv ta prøver for mange millioner uten å vite om hva vi skulle lete etter. Ikke en eneste telefon fra departementer med et godt råd eller hjelp. Naboen til Vest Tank ringte og sa at drikkevannet smakte gummi og luktet diesel. Det gjør det fortsatt Jeg tok da selv prøver på fenoler og dioksider. Erstads prøver viste 0,00 et eller annet mht. fenoler. Mine viste 0,3 hos Hans og 0,5 (som er grenseverdi, som også er for høy i følge eksperter) 6 kilometer unna. Da var tvilen bekreftet. Er dette manipulering? Er dette kjeltringer? Skal slike menn virkelig få etterforske seg selv? SFT! Hva ble så funnet i og rundt anlegget? Phenoler + PAH + Merkaptaner + Bensen + Flyktige Aromater + TPH + Kreosoler + Xylener + Kvikksølv + Zink + Arsen + Bisulfidforbindelser. Kadmium er ikke målt og H 2 S gikk i vasken. Dårlig faglig støtte Da dukket den beroligende nyheten opp om båten Probo Koala. Flere døde og syke på Elfenbenskysten. Her viste Der Speigel fram en konfidensiell faks fra Kapteinen, som visste at det var kjemisk avfall ombord. Søster skipet Probo Emu hadde vært og losset hos Vest Tank. Hvert eneste nytt symptom som dukket opp ble for meg et problem og jeg ble ikke beroliget av Folkehelsa som da svarte at det kunne de forklare, men bare i etterkant. Jeg kuttet samarbeidet. Tull å fortelle om nye 20 symptomer for å få høre det er som ventet, (neseblødning, hudutslett, mistet smaken, åndenød og utrolig trett). Her snakker jeg om tøffe trauste karer som måtte avbryte arbeidet for å gå heim å legge seg. Fortvilete foreldre. Hadde jeg visst om alle symptomene som kom, ville frykten langt på vei lagt seg. Oppbakkingen besto heller av 95 % med kritikk. Lokale undersøkelser av symptomer Etter tre uker skjønte jeg at hvis alle de plager som var meddelt meg (via- via) stemte, så hadde jeg et problem. Tok så en spørreundersøkelse til alle som bodde rundt Sløvåg for å få litt mer fakta enn alle ryktene. Dette ble uført av Soneleder i hjemmesykepleien Therese Asheim (telefon og personlig oppmøte) ca fem uker etter eksplosjonen. Vi spurte da om: Irritasjon i øyne Irritasjon i hals Hodepine Søvnvansker Ilt/ubehag i halsen Generelt uvel Hoste Redusert smaksopplevelse Kvalme Oppkast (De fleste var veldig tydelige på at oppkast og kvalme var to forskjellige ting.) Uvel Sykemeldt Røyker Og anna Resultatet var verre enn fryktet. Ca 67 % av besvarelsene hadde symptomer. Det viste seg at sekken anna var nær 40 %, og det ble da naturlig med et nytt spørreskjema over ett år seinere. Da skulle luktplagene være over og folk friske? Jeg la til noen ekstra spørsmål pga erfaring etter de samme spørsmål som ble stilt et år i forveien: Utslett Tappet for energi Energi som forandrer seg fra dag til dag Neseblødning Smerter i brystet Tung i pusten Hudutslett Av de med symptomer hadde 80 % det fortsatt! Vi kjenner til akkumulering. Så midt under den første spørreundersøkelse opplevde Therese at mange mistet smaken. Man drakk Cognac uten å kjenne aromaen. Nytt Helly Hansen regntøy, som hang utendørs mange kilometer unna, var avfarget, gult ble helt hvitt. Nasjonale undersøkelser av helseeffekter Miljøvernministeren sa så i møte med Formannskap og departementer at Norge hadde nok penger til å undersøke saken. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen fulgte opp med at alt skulle gjøres. Om jeg ville til Karolinska / England / Danmark for å etterprøve ting så var det helt greit. Jeg spurte da om støtte via NIVA / Ammehjelpen om prøver fra ammende barn mht. akkumulering av gifter. Dette stilte Helsedirektøren seg positiv til. Søknaden ble så sendt Helsetilsynet og videresendt Helse Vest / Yrkesmedisinsk Institutt. Jeg har i så henseende ikke hørt noe, men vet at hvis dette skal gå av Instituttets budsjett så blir det nei. Yrkesmedisinsk Institutt i Bergen som startet masseundersøkelsen av Sløvågs arbeidere / beboere / kontrollgruppe etter ønske fra Helsetilsynet og kontrollgrupper har et budsjett på 22 millioner. Det er i ekstraordinær Stortingsprop. bevilget 2,5 millioner. Håper at de får fortsette? På grunn av seinskader 12

13 som kreft etc. bør slike undersøkelser fortsette i 15 år. I alle fall knyttes opp mot Kreftregisteret / Dødsregisteret (med dødsårsak) etc Fenoler kan gi elefanthud etter 5 år og kreft etter 7 år. Fenoler har uheldige effekter på reproduksjonen. Når man leser årsrapporter fra Oljedirektoratet / Petroleumstilsynet, så er langtidseffekter hudplager, kreft, åndedrett (fibrose) og uheldige effekter på reproduksjonen. Redusert ereksjon kan være et tidlig tegn. Det er påfallende mange oljearbeidere som bestiller Viagra. Fire til fem studier (med kort observasjonstid) viser at oljearbeidere, og da spesielt innen tank, får en overhyppighet av akutt myelogen leukemi. Her burde de første 1500 oljearbeiderne vært fulgt mht. uførhet og dødsårsak i følge advokat Ambjørndalen. Gjerne sammenlignet med tidligere klassekammerater. Venezuelaoljen har mye mer svovel enn den norske. Les gjerne Oljemarerittet i Dagbladet. Studier viser at løsemidler / kvikksølvforbindelser (når man gjorde rent en tank fra Ekkofisk bestående av 9 celler, fant man 90 kg kvikksølv bare i en celle). I tillegg har Kadmium og høy konsentrasjon av H 2 S og fenoler uheldige effekter på reproduksjonen. Husk at hvis oljen er i fast form så må den steames for å få den opp og hva man da har fått i seg i dampform kan man bare spekulere i. Om man drikker kvikksølv vil den trolig komme ut naturlig (anbefales ikke). Det er i gass / dampform den er farlig. Så når regjeringen bevilger en milliard til å heve ubåten ved Fedje, så synes det meg underlig at ofrene for norgeshistorien største giftutslipp (Oddekalv) står i fare for miste 85 % av et allerede nøkternt budsjett. Merkaptaner og akkumulering 200 ppm med Merkaptaner gir brystsmerter, 20 ppm i 10 dager gir det samme. Så kjent lukta i over 1 år gir? Det var vel 60 til 80 tonn merkaptaner på tankene. Konsentrasjonen var 1000 ganger høyere enn datablad og konsesjonsvilkår. Trolig var merkaptankonsentrasjonen som Coker Gasoline lasset i Houston ca 8000 ppm. Seniorrådgiver Ingvil Smines i Olje og Gass invasjon Norge skriver i 3 utgave av Olje og Gass februar 2008 at utslippene av miljøfarlige kjemikalier er redusert med 97 %. Det som var på Vest Tank kom mye fra utlandet. Må si at jeg er bekymret for brannfolka. Flere timer med heftig eksponering uten maske. Brannfolk med over 30 års erfaring hadde aldri vært med på noe slikt. Klær inkl. støvlene luktet like ille etter mange vaskinger og ble tilslutt kastet. Ved vaskeriet i Masfjorden fikk de ansatte symptomer og Arbeidstilsynet karakteriserte arbeidstøyet som risikoavfall. Hellandsjø fikk rett. Han bestilte en rapport fra Memo og den skulle vi brukt. Dekket til alt og kraftige kullfiltre inntil vi kunne fjernet alt samtidig. Vi fjernet litt etter litt med stadig bevegelse og omrøring, hvilket tilsetter oksygen til massene. Dette setter da i gang termiske og kjemiske reaksjoner. Slikt sprer forurensning og kan i visse tilfeller produsere aerosoler som er meget lungegiftige. Slike emisjoner fra området inkl utstyr som er i bruk, kan mangedobles hvis man bruker vakumsuging. Det var seks uker med sol. Merkaptaner / Tiolalkohol trenger 25 grader til emisjon. Stoffer og effekter Når jeg ser hvilke konsentrasjoner H 2 S det var om bord i en tank fra Ekkofisk, så blir det vanskelig å forstå at et avsvovlingsanlegg ikke finner noe. Andre i samme bransje finner for mye kadmium. Vi fant ikke noe. Med så mye sink og klor burde det blitt sink-klorid? Å ta prøver flere uker og måneder etterpå var ikke optimalt. Her burde SFT, Kystverket og DSB vært på banen straks. De skulle selv tatt prøver. Tilgang til adekvate prøverør skal finnes i Norge og være tilgjengelig i løpet av timer. Akutte plager: Sjokk, irriterte øyne, irritert halser, ilt i brystet, hoste og hodepine. Løsemiddelaffeksjoner: Vi snakker om løsemiddelskader hvis man utsettes for merkaptaner i mer enn 24 timer. Dette kan gi hodepine, kvalme, sår hals, uopplagt, brekninger, redusert smak og føle seg tappet for energi. Sensibilisering: Gjenkjenning som ved allergi. Får man kontakt med til dels små konsentrasjoner av disse løsemidlene / gasser / irritanter / gifter vil kroppens kjemiske sanseapparat kunne gi åndenød, slimdannelse, snue, hodepine, tretthet og irriterte øyne. NB Mange vil ikke ha noe problem med lukta. De venner seg faktisk til den, mens andre blir syke ved relativt svake konsentrasjoner og lider man fra før av astma / lunge / hjertesykdommer så vil plagene forsterkes. Langtidseffekter: Lengre eksponering av løsemidler/miljøgifter kan gi redusert hukommelse, redusert konsentrasjon, diffuse muskelsmerter, hudutslett, en tretthet som ikke går vekk og i verste fall kreft. Kvelegasser: Dette er gasser som reagerer på vannet i slimhinner og danner da irriterende / etsende forbin- 13

14 delser som forårsaker de toksiske effekter. Avhengig av hvor tørr gassen er og hvor lett den reagerer på fuktighet, vil en få en irritasjon i henholdsvis øvre eller nedre deler av luftveiene. Etsende stoffer: Den etsende effekten på slimhinner er størst ved lutforgiftninger. Ved syreforgiftninger vil proteiner denatureres og delvis beskytte mot dypere etsninger. Toksisiteten er mer avhengig av konsentrasjonen enn mengden. Fenoler gir i tillegg systemiske effekter. Konsentrert kaustisk soda NaOH kan gi arrvev og strikturer. Stygge halser, spesielt ved drikking. Petroleumsdestillater: Består vanligvis av alifatiske hydrokarboner (og litt aromatiske). Kan gi lokale effekter i lungene.de interfererer med surfactant slik at alveoleveggen blir instabil og delvis faller sammen. I tillegg foreligger en irritasjon (alveolitt) som trolig kan forklare tendensen til bronkospasme og intra-alveolar, ødemer, eksudasjon og blødninger. Petroleumsprodukter er svært lipidløslige og har stor affinitet til CNS, hvor de har en deprimerende effekt. Kjemi og betraktninger Kjemi er komplisert, og det er mye usikkerhet: Går fenoler sammen med jern? Bilde av all rusta inne i tanken fra BT. Går fenoler sammen med syre? Plumbo eller klorin sammen med fenoler smeller. Kan tiolalkoholer ta opp kvikksølv? Hvorfor blir det målt fenoler i grenseverdier (som er satt for høyt) 6 km unna? Har noen andre målt kadmium? Er det greit med for mye PCB spes i myra rundt? Skal den finnes i olje? Hva er løsemidler og hva betegnes nå som miljøgifter? Er det mulig å ekstrahere ut svovel fra mange skip, for så ikke å kunne måle det? 70% av de involverte hadde plager. Folkehelseinstituttet kalte det stress (leses hypokondere). Tidligere oljearbeidere har nå tatt ut sak mot Philips. Sikkert bare stress? Giardia-ofre (kjenner noen). Også bare stress? Acrylnitritt? Ammoniak som forråtner gir metangass. H 2 S tar testosteron. Visse utsatte sliter med høye skilsmissetall. H 2 S går i lungene. Alle prøver ødelagt i Danmark! H 2 S dannes når sulfider reagerer med syrer og ved forråtnelse. Blandet med oksygen er den eksplosiv. HCl blir brukt til å rengjøre rustfrie tanker. Svovelsyre fordamper og blir knallgass (80% av stålet ble svart). Emblem forsnakket seg på TV Trond Emblem (Styreleder for Vest Tank. Red.anm.) fortalte om fenoler + lut + syre + fenoler og svovelsyre. Saltsyre løser opp rust og kan angripe metall. Da dannes hydrogengass og om det også er tilgang til oksygen, får du knallgass. Kvikksølvdamp kan gi kroniske forgiftninger og etseskader. I hele tatt vil gasser som slippes ut under høyt trykk i lukkete rom kunne gi en eksplosjon. Bhopal ulykken lærte oss det. Jeg er ikke sikker på at en sprengstoffekspert hadde klart å sprenge av et tungt svært tak fra tanken og fått det til å fly 300 meter ut i havet. Så til slutt Jeg er ingen toxikolog eller kjemiker. Ting som her er skrevet kan følgelig inneholde feil. Saken er for stor for en kommunelege. Jeg ble systematisk feilinformert. Vest Tank drev med ting de ikke hadde konsesjon på. Med unntak av noen privat telefoner så har det ikke vært mye hjelp å få. Sist jeg så på kontoen Miljørettet Helsevern (utstyr etc.) var den på 1000 kroner og det kommer du ingen vei med. Dioksid prøvene kostet kroner stykket. Vi snakker her om mange millioner. La det være helt 100 % klart at her må Norge ha et akutteam, klar til straks utrykning. Ta prøver og informere publikum, og da saklig. Rådet fra Folkehelseinstituttet om at vi ikke trengte å bruke masker skulle jeg aldri ha fulgt. Arbeidere som ryddet selve tankgården fikk beskjed om å bruke maske. I ettertid hadde de bare halvparten så mange plager tross sterk eksponering, som de andre som bodde inntil syv km unna. Jeg håper at Yrkesmedisinsk Institutt får fortsette med sine viktige helseundersøkelser, og da mener jeg i en eller annen form i minst 15 år framover. Dette fordi langtidseffekter kommer etter mange år. Helsetilsynet vil avslutte dette om syv år. Håper også at NIVA får midler slik at ammende kan følges mhp. eventuell akkumulering (Dette har jeg søkt om). Folkehelsa bør tilby Støvlunge (rtg) undersøkelse av alle impliserte, for eksempel hvert tredje år i mange år framover. Jeg håper at SFT har tatt alle adekvate prøver av de tankene som fortsatt har innhold fra begge bedriftene i området (Dette har jeg bedt om skriftlig). Skjer dette på nytt, et sted i verden, så vil en smørbrødliste med for eksempel symptomer og senskader være til stor hjelp for noen. 14

15 Tiltalt etter Vest Tank Fra bt.no, Trond Emblem, Jostein Berland og Karl Jan Erstad er tiltalt for miljøkriminalitet etter eksplosjonen ved Vest Tank. Etterforskningen har avdekket at det skjedde en nesten-eksplosjon fem måneder før det til slutt skjedde. Nestenulykken skjedde som en følge av rensingen av coker-bensin, lavkvalitets-bensin som Vest Tank mottok fra oljehandelsselskapet Trafigura. Tiltalt for miljøkriminalitet Økokrim har tatt ut tiltalen mot de tre: Trond Emblem var styreleder for det tidligere Vest Tank. Jostein Berland var daglig leder. Karl Jan Erstad var innleid som kjemisk konsulent. Han var personen som utarbeidet prosessen for å behandle det giftige svovelavfallet. Det var denne prosessen som førte til eksplosjonen i mai Den alvorligste tiltalen gjelder tidligere styreleder Trond Emblem, og omfatter både miljøkriminalitet, økonomisk utroskap og forsikringsbedrageri. Advokat John Christian Elden er forsvarer for den daglige lederen i selskapet, Jostein Berland. - Min klient er tiltalt for noen mindre alvorlige forhold, men han finner tiltalen uriktig og nekter skyld. Tiltalen bygger på feil faktum og vil bli belyst i retten fra denne side, sier Elden til bt.no. Erkjenner ikke straffskyld Trond Emblem erkjenner ikke straffskyld for noen av punktene i tiltalen. - Han reagerer selvfølgelig på at det er tatt ut tiltale mot ham for dette. Spesielt reagerer han på punktene som dreier seg om forsikringssaken. Vi mener dette bygger på et uriktig faktum, som det med enkle midler går an å dokumentere er feil. Så når det gjelder den delen av tiltalen ser vi for så vidt frem til en rettssak, slik at dette kan belyses på en riktig måte, sier forsvarer Per Magne Kristiansen. Også Karl Jan Erstad, som var leid inn som rådgiver av Vest Tank, nekter straffskyld. - Jeg er overrasket over at jeg som innleid rådgiver er tiltalt i denne saken. Min rolle har vært å gi faglige råd til bedriften, men jeg har ikke hatt noen myndighet til å ta beslutninger. Dermed mener jeg det er urimelig å ta ut tiltale mot meg for forhold som ligger utenfor min rolle og myndighet, sier Erstad. Han påpeker at beslutningen om å tømme tanken for avfall etter rensing av coker gasoline allerede var tatt, og at han i en intern prosjektgruppe ga råd om hvordan det burde gjøres. - Vi mente, etter å ha gjort tester, at metoden som ble brukt var trygg. I ettertid er det jo lett å se at det var feil, men på tross av kritikken i etterkant ser jeg fortsatt på dette som et hendelig uhell, sier han. Erstad mener tiltalebeslutningens troverdighet svekkes av flere faktiske feil. - I tiltalepunktet mot meg beskrives blant annet skadefølger for flere personer på industriområdet som har opptrådt mot Vest Tanks klare instruksjoner om sikkerhetsforanstaltninger for å unngå skader etter eksplosjonen, sier Erstad. Gulen-ordfører gleder seg Ordføreren i Gulen er glad for at saken skal opp for retten. - Det er viktig at saken blir fulgt opp av rettsvesenet. Har de gjort noe galt, bør de absolutt straffes, og straffes ordentlig. Man skal ikke kunne driver forretning på denne måten, og slippe unna, hvis det er gjort noe galt, sier ordfører Trude Brosvik til NTB. Eksplosjonen førte til akutt utslipp av sot og stoffer som hydrokarboner, svoveldioksid og sulfider i form av omfattende røyk fra brannen. I Økokrims begrunnelse for tiltalen legges det blant annet vekt på følgene av eksplosjonen: «Utslippet medførte blant annet kraftige betennelsesreaksjoner på slimhinner, kvalme og hodepine for personer som oppholdt seg i nærheten av bedriften. I tillegg har, fra eksplosjonen og frem til i dag, et tohundretalls personer i Gulen og Masfjorden kommuner i ulik grad hatt helseplager som følge av utslippet,» skriver Økokrim i en pressemelding. Forsikringssvindel Emblem er også tiltalt for forsikringssvindel: To tanker ble kjøpt inn for 3,7 millioner kroner av hans eget selskap - noe som ga Vest Tank en ekstrakostnad. Etter eksplosjonen prøvde han å få utbetalt forsikringspenger for mer dobbelt så mye som tankene hadde kostet, ifølge tiltalen. Økokrim skriver også at de ansvarlige ved tankanlegget, Emblem og Berland, satte liv og helse i fare. Tanker som ikke var godkjent ble brukt til å både oppbevare og behandle bensinprodukter. I tillegg er selskapet Alexela Sløvåg 15

16 AS, som overtok Vest Tank AS i august 2007, ilagt en bot på 2 millioner kroner for brudd på forurensningsloven, arbeidsmiljøloven og brann- og eksplosjonsvernloven. Dette gjelder handlinger begått før eksplosjonen i mai 2007, ifølge NTB. Selskapet har ikke avgjort om forelegget vil bli vedtatt. - Vi tar til etterretning at vi har fått dette forelegget, og vil gå dypere inn i begrunnelsen for det før vi tar noen avgjørelse, sier administrerende direktør Håkon Ivarson i Alexela Sløvåg. Han mener uansett forelegget på to millioner kroner er for stort. - For det første er ikke dette forhold som vi har forårsaket. For det andre har Alexela påtatt seg formidable kostnader med å rydde opp etter det som skjedde, noe som kanskje ville blitt det offentliges ansvar hvis ikke Alexela hadde gått inn på den avtalen. I tillegg føler vi at vi har spilt med åpne kort overfor Økokrim, og bidratt med så mange opplysninger om det vi har funnet at vi føler det burde ha vært vektlagt i formildende retning, sier Ivarson. Lanserer strategi mot radon Pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet Regjeringen legger i dag fram en nasjonal strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge. Nest etter aktiv røyking er radon den viktigste årsaken til utvikling av lungekreft, sier statssekretær Ellen Birgitte Pedersen i Helse- og omsorgsdepartementet. Målet med den nasjonale strategien er at radonnivåene i alle typer bygninger og lokaler skal ligge under gitte grenseverdier, samtidig som radoneksponeringen i Norge reduseres så mye som praktisk mulig. Strategien skal gjennomføres i femårsperioden Kan løses Det er beregnet at radon i Norge er medvirkende årsak til cirka 300 lungekreftdødsfall i året. Sammen med Sverige og Finland, er Norge blant de landene i verden med høyest gjennomsnittlig konsentrasjonen av radon i inneluft, sier statssekretær Ellen Birgitte Pedersen. Hun understreker at geologiske forhold og det kjølige norske klimaet gjør at Norge er spesielt utsatt. Men radonproblemet kan løses på en kostnadseffektiv måte, mener Pedersen. Radon forekommer i alle slags bygninger og lokaler, og en effektiv forebygging mot radonrisiko innebærer derfor at radon reduseres på flere fronter og av ulike aktører. Klare målsetninger Strategien er et redskap for styring og koordinering av det radonforebyggende arbeidet i flere sektorer. Det er fastsatt et todelt mål: For det første er det et mål at alle bygninger skal komme under gitte grenseverdier for radon. For det andre er det et mål å senke radonkonsentrasjonene så mye som praktisk mulig, altså også under grenseverdien, der nivåene med enkle grep kan bli langt lavere. Begrunnelsen for dette er at all reduksjon av radoneksponering gir helsegevinst, også på nivåer under grenseverdiene. Den nasjonale strategien inneholder også punkter om arbeid med radon i arealplanleggingen, ved oppføring av nye bygninger og i eksisterende boliger. Videre ser en på blant annet barnehager og skoler og arbeidslokaler, samt lokalsamfunn med særlig alvorlige radonproblemer. Det tas sikte på at Statens strålevern skal opprette en koordineringsgruppe som skal følge opp strategien. Gruppen vil ha deltakere fra sektorer med virkemidler på radonområdet, og vil gjennom strategiperioden kunne løfte frem og foreslå radonforebyggende tiltak. Strategien baserer seg på en rapport fra en arbeidsgruppe ledet av Helseog omsorgsdepartementet, med deltakere fra Miljøverndepartementet, Arbeidstilsynet, Statens bygningstekniske etat, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og Oslo kommune. Statens strålevern fungerte som sekretariat i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens rapport vil danne grunnlag for oppfølging av den nasjonale strategien. 16

17 Nytt om navn Hensikten med spalten Nytt om navn er at leserne bedre skal kunne følge med på de endringene som skjer i fagmiljøene rundt omkring. FMH vil også informere om de nye medlemmene Forumet får. Spalten blir akkurat så innholdsrik, nyttig og interessant som tilgjengelige opplysninger gjør den. Derfor oppfordres alle til å informere redaksjonen eller sekretariatet i FMH nå man får kjennskap til aktuelle endringer. Det kan for eksempel være hvem som begynner eller slutter i en stiling (også permisjoner), hvem som tar hva av etter- og videreutdanning, hva som skjer av omorganiseringer i kommuner og bedrifter etc. Opplysningene vi kan presentere Marianne Langedal har blitt sammen i saker som gjelder miljø- denne gangen er: miljøsjef i Trondheim kommune og miljørettet helsevern og håper fra at storby -samlingene i FMH- Nina Søndmør er ansatt i Hamar regi vil fortsette og få et konkret kommune Hun har innhold. (Foto: Laila Andresen) fra 4. mai tidligere Bente Rød-Karlsen sluttet i januar Hun jobbet med i sin 20% stilling i miljørettet jobber med miljørettet helsevern i Sandefjord kommune miljørettet helsevern for å begynne i full stilling i helsevern Arbeidstilsynet. for Hamar, forurensning og avfall i Mona Fredriksen Tranvåg sluttet Løten enheten som hun nå skal lede. 1. juni i miljørettet helsevern og Stange kommune. Nina er Marianne sier at det er godt i Sandefjord kommune for å utdannet næringsmiddelteknolog å ha med seg erfaringen som begynne i miljørettet helsevern i fra Trondheim og har tidligere leder i FMH, når hun nå skal Vestfold, Re kommune. jobbet ved Tine, og siste året hos ta fatt på lederoppgaver i Gerd Solli ble overført til en 100% Nycomed. Nina tok over stillingen arbeidssituasjonen. Marianne er stilling i miljørettet helsevern i etter Egil Johansen. opptatt av at byene jobber bedre Sandefjord kommune fra august. Nytt nettsted: pandemi.no Av Svein Kvakland I forbindelse med vårens influensaepidemi er det opprettet et nytt nettsted: er helsemyndighetenes nettsted om pandemisk influensa i Norge. Sidene oppdateres av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet På nettstedet vil helsemyndighetene gi løpende informasjon til befolkningen og helsetjenesten om influensa A (H1N1) (svineinfluensa). Her finner du råd om hva du kan gjøre for å redusere smittefare og hva du bør gjøre dersom du tror du kan være smittet. I tillegg finnes reiseråd og informasjon om hvordan man kan stelle syke hjemme. Pandemi.no gir også nyttig informasjon for å lage beredskapsplaner. 17

18 Nytt styre i FMH På årsmøtet under årskonferansen i mai ble følgende styre valgt: Ann Kristin Ødegaard, helsekonsulent i Bydel Grorud Oslo kommune Svein Kvakland, hygieneingeniør Molde kommune Astrid Rutherford, leder/smittevernoverlege, miljørettet helsevern i Indre Østfold Kristin Tørum, helsekonsulent i Alta kommune, Eva Rizi, MHV konsulent, Miljørettet helsevern i Vestfold Annonsér i Karina Dølerud, helse og miljøkonsulent i Tromsø kommune, Ole Anton Engen, fagansvarlig støy i Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Stillingsannonser Salg av produkter, tjenester mm. Kunngjøringer Send e-post til fmh@fmh.no for annonser i tidsskriftet Åpen gård og besøksgårder Av Svein Kvakland Skal du arrangere Åpen gård, eller drive Besøksgård bør du ta kontakt med Mattilsynets distriktskontor for råd og veiledning. Det finnes noen formelle krav knyttet til framvisning av dyr og servering av mat og drikke. Dette er kunnskap som også vil være nyttig for en del naturbarnehager og andre. Mens Mattilsynet har fokus på de formelle kravene som skal overholdes ved framvisning av dyr og ved servering av mat og drikke, gir Veterinærinstutittet råd om dyrevern og tiltak mot overføring av smitte mellom dyr og mennesker. Folkehelseinstituttet presenterer råd til publikum som skal besøke dyra og minner også om hvor viktig det er å vaske hendene etter kontakt med dyr. Mye av denne informasjonen er samlet på Mattilsynets hjemmesider: Se under tema Dyr og Åpen gård og besøksgård. I tillegg til direkte lenker til aktuelt regelverk finnes det også henvisninger til Folkehelseinstituttet råd til publikum gårdsbesøk og smittevern og Veterinærinstituttet råd om dyrevelferd og tiltak mot overføring av smitte mellom dyr og mennesker. Kontakt mellom mennesker og dyr kan være til gjensidig glede. Foto: Fra 18

19 Har kjøkkenkvern en plass i kommunenes håndtering av våtorganisk avfall? Av Knut Bakkejord, Stabsenhet for byutvikling i Trondheim kommune Håndtering av matavfall via kommunale avløpsnett kan være en god løsning hvis alt ligger til rette for det. Det er viktigst at det er etablert gode avløpssystemer og renseanlegg som er i stand til å ivareta både hensynet til resipient og bevarelsen av ressurser i matavfallet. I slike tilfeller kan kommunene godkjenne bruk av kjøkkenkverner. I Trondheim kommune er håndtering av matavfall i avløpsnettet en dårlig løsning. Hovedsakelig skyldes det tilstanden for avløpsnettet og de muligheter som eksisterer gjennom to renseanlegg som ligger et stykke fra hverandre. For å kunne utnytte ressursene godt nok i matavfallet er det ikke heldig at anleggene bare har mekaniske og mekanisk-kjemiske rensetrinn. Dagens løsning med forbrenning av matavfall og utnyttelse av energien i et fjernvarmesystem er en god løsning. Hvis matavfallet skal sorteres ut bør det være med tanke på å produsere biogass til drivstoff. Dette er kun aktuelt hvis det er mulig å få til et nytt anlegg hvor det også inngår industrielt avfall. Bakgrunn Mange kommuner vurderer hva som er riktig å gjøre med våtorganisk avfall. Våtorganisk avfall er en samlebetegnelse for en rekke typer avfall, bl.a. matavfall fra husholdninger, storhusholdninger og dagligvarehandel, industrielt avfall, kloakkslam og gjødsel. Våtorganisk avfall inneholder store mengder næringsstoffer som kan utnyttes som jordtilskudd eller gjødsel. Hvis det våtorganiske avfallet behandles i egnede behandlingsanlegg (bl.a. forbrenning med energiutnyttelse og anaerobe utråtningsanlegg med biogassproduksjon) er det mulig å ta ut betydelige mengder energi. Når det bygges behandlingsanlegg for våtorganisk avfall er det viktig å se på helheten. Mens alle kommuner har matavfall og noe kloakkslam er det ikke så mange kommuner som har industrielt avfall. I kommuner uten næringsmiddelindustri kan det være aktuelt å sambehandle matavfall og kloakkslam, evt også gjødsel. I kommuner med næringsmiddelindustri er det viktig å se på muligheten for å behandle avfall fra næringslivet (f.eks. slakteriavfall) sammen med matavfall. Når man vurderer hvilke fraksjoner som kan behandles sammen må det tas hensyn til både hva slags type og hvor mye avfall som er tilgjengelig. Videre om det fins et marked for aktuelle sluttprodukter og om anlegg er økonomisk realiserbare. I den senere tid er det også blitt vanlig å sette opp miljø- og klimaregnskap for de alternative valg. Det er strenge krav til utnyttelse av biorest fra kloakkslam. Hvis man blander inn matavfallet vil de strenge kravene gjelde alt materialet. Dette kan føre til betydelige problemer med å finne avsetning for restprodukter. Hvordan avfallet skal samles opp og transporteres er også svært viktig for det samlede resultat. Hvis matavfallet skal behandles i egne anlegg, må det samles inn via avfallsbeholdere og egne innsamlingskjøretøy. Hvis matavfallet skal behandles sammen med kloakkslam kan det samles inn gjennom kloakknettet. Da trengs det en avfallskvern på kjøkkenet. Såkalt kjøkkenkvern er ikke en behandlingsmåte for våtorganisk avfall, men kan sees på som en måte å samle opp og å klargjøre matavfall fra husholdninger for transport gjennom kloakknettet til et renseanlegg for kloakk eller samlet avløpsvann. Kommunale avløpsnett er bygd ut over lang tid. Store byer har ofte svært gamle avløpsledninger og fellessystem, dvs system hvor kloakk renner sammen med overvann. Disse systemene er dimensjonert for å ta avløpsvann, samt en del av overvannet. Ved store regnskyll har ikke dette systemet nok kapasitet til å transportere alt vannet fram til renseanlegget, og det er utslippspunkter til bekker og elver underveis. Dette er ikke et godt utgangspunkt for transport av kvernet matavfall. Mindre byer og distriktskommuner kan ha både nyere og bedre avløpssystem som er egnet for en slik transport. 19

20 Renseanlegg for kommunalt avløpsvann er som regel bygd og dimensjonert for en forventet mengde kloakk og overvann. Renseteknologi er tilpasset avløpsvannets beskaffenhet og resipienten som avløpsvannet renner ut i. Kommuner som har utslipp til Oslofjorden og til innlandsresipienter har strenge krav til rensing og bruker gjerne både kjemiske og biologiske rensetrinn. Kommuner som har utslipp til gode fjord- og kystresipienter fra Rogaland og nordover nøyer seg med mekaniske eller mekanisk-kjemiske rensetrinn. Dette har stor betydning for hvor mye partikulært materiale som kan håndteres i renseprosess og hvor mye av matavfallsressursen som er mulig å ta vare på. Mens biologiske rensetrinn kan ta vare på ca. 90 % av det organiske materialet vil et mekanisk rensetrinn kun ivareta ca. 30 % av slikt materiale. Det organiske materialet som blir igjen i et mekanisk rensetrinn er i tillegg grovt partikulært og lite tilgjengelig for biogassproduksjon. På grunn av at mange kommuner har mangelfulle avløpssystemer og ikke egnede renseanlegg er det tatt inn i forurensningsforskriften et generelt forbud mot bruk av kjøkkenkverner. Den enkelte kommune kan imidlertid dispensere fra denne bestemmelsen. Hva skjer i Trondheim? I Trondheim kommune er det bygd to renseanlegg for avløpsvann. Avløpsvann består av kloakk og overvann fra fellessystemer. I kommunen er det fortsatt ca. 50 % fellessystem. Renseanleggene ligger på hver sin side av byen og det er ca. 7 km mellom anleggene. På det ene anlegget er det utbygd mekanisk-kjemisk rensing, mens det andre anlegget så langt har kun mekanisk rensing. Kloakkslam fra anleggene behandles i hvert sitt utråtningsanlegg og det produseres biogass og en restfraksjon som egner seg som jordtilskudd. Biogass brukes lokalt begge steder. På det ene anlegget benyttes overskuddsgass i en varmesentral tilknyttet byens fjernvarmenett, mens man ved det andre anlegget leverer overskuddsgass til brannøvelser. Isolert sett er det funnet gode løsninger for restprodukter fra de to renseanleggene basert på at den primære hensikt har vært å rense kloakk. Det meste av det våtorganiske avfallet fra husholdninger i Trondheim kommune er matavfall som i dag følger restavfallet inn i en forbrenningsovn ved Heimdal Varmesentral. Varmen utnyttes i et godt utbygd fjernvarmesystem. Plukkanalyser av avfall fra husholdninger utført høsten 2007 viser at det årlig oppstår ca tonn våtorganisk avfall. Bystyret i Trondheim behandlet i november 2007 en ny avfallsplan for kommende 10 år. I et av punktene i vedtaket blir Rådmannen bedt om å utrede utsortering av matavfall mtp produksjon av biogass til drivstoff. I Trondheim kommune er det 3 aktuelle måter å håndtere matavfall på: 1. Forbrenning med energiutnyttelse, dvs. dagens måte. 2. Biologisk behandling med tanke på produksjon av biogass og jordrest. Matavfall behandles alene eller sammen med annet industrielt våtorganisk avfall (for eksempel slakteriavfall). 3. Biologisk behandling med tanke på produksjon av biogass og jordrest. Matavfall blandes med kloakkslam og behandles ved etablerte anlegg for håndtering av kloakkslam. Matavfallet kan enten males opp med kjøkkenkvern og sendes via avløpsnettet eller transporteres til kloakkslamanlegget med renovasjonskjøretøy. Hva bestemmer hvilken behandlingsmåte som er riktig i de enkelte kommuner? Hva som er best er avhengig av en rekke forhold: Mengder og typer avfall Kapasitet og muligheter for å benytte eksisterende anlegg Ressursutnyttelse, herunder energiproduksjon og ivaretakelse av næringsstoffer Miljøforhold Hygiene, helseforhold Økonomi, bedrifts- og samfunnsøkonomi Anleggslokalisering, nærmiljø Aktuelle transportveier Når kan kommunene satse på kjøkkenkvern? Kjøkkenkvern er kun aktuelt dersom det er mulig å håndtere matavfallet gjennom avløpssystemet og hvis man klarer å ivareta ressursene i matavfallet på en tilfredsstillende måte. Ideelt sett bør valg av håndteringsmåte gjøres før man bygger avløpsnett og renseanlegg Det bør være en forutsetning at man har biologiske rensetrinn, evt. må det ikke ligge til rette for annen og bedre utnyttelse av ressursene i matavfallet. Bruk av matavfallskverner i kombinasjon med fellessystemer for avløpsvann med overløp til sårbare resipienter må unngås. Det bør være god avsetning for restprodukter i området. Håndtering av matavfall via avløpsnett må være økonomisk fordelaktig i forhold til alternativer. 20