PINGVINEN. Stians kamp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PINGVINEN. Stians kamp"

Transkript

1 PINGVINEN HELSEMAGASINET Nr årg. 9 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Stians kamp Han skadet milten stygt i et uheldig skihopp. Mamma Merete Berg Gundersen opplevde alle foreldres mareritt. Men avansert operasjonsteknikk reddet Stian. Kongens fortjenestmedalje Super Maria Ny pasientsikkerhetskampanje Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

2 LEDER I trygge hender Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender har pågått nasjonalt i over ett år. Nå er vi ved Universitetssykehuset Nord-Norge i gang med å gi den full oppmerksomhet. I disse dager sendes det ut en spørreundersøkelse til klinikere som blant annet skal kartlegge hvordan du som medarbeider i UNN forholder deg til pasientsikkerhet, og i hvilken grad dine holdninger preges av rutiner og prioriteringer. Dette skal danne grunnlag for hva UNN skal gå i gang med av tiltak og forbedringer for å styrke pasientsikkerheten i fremtiden. Pasientsikkerhet går ut på å forhindre uønskede hendelser og skader i helsetjenesten. Pasientsikkerhet har fått større oppmerksomhet de siste årene, men er ikke noe nytt. Hippocrates, legekunstens far, formulerte det grunnleggende prinsippet «først, gjør ikke skade» for over 2000 år siden. En undersøkelse fra 2010 ved alle norske helseforetak indikerer at omkring 16 prosent av norske sykehuspasienter pådrar seg en skade som følge av behandlingen de mottar, eller manglende behandling. Når det i tillegg dokumenteres gjennom internasjonal erfaring at halvparten av skadene sannsynligvis kan unngås, er det uansvarlig ikke å ta tak i dette. Skader som kan unngås er eksempelvis feilmedisinering, sykehusinfeksjoner og enkelte komplikasjoner i forbindelse med kirurgi. Men ikke alle skader som oppstår i helsetjenesten er mulige å unngå. Noen skader består av ventede bivirkning av en ellers virkningsfull behandling. Skaden vil da være ubetydelig i forhold til sykdommens ubehandlede utfall. I kampanjeperioden skal alle landets sykehus kartlegge forekomst av pasientskader i egen virksomhet. Formålet med målingene er å skape et grunnlag for forbedringer over tid. For å vite hvor mange pasienter som skades, undersøker alle helseforetak i Norge pasientjournaler for å avdekke pasientskader. Helseforetakene benytter samme, standardiserte prosedyre for strukturert journalundersøkelse; Global Trigger Tool (GTT). GTT er en internasjonalt anerkjent prosedyre som ser etter kriterier for pasientskade i et tilfeldig utvalg pasientjournaler. Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN har allerede tatt tak i pasientsikkerhet godt anført av klinikksjef Magnus P. Hald. Han har gjennomført dialogmøter om pasientsikkerhet ved alle 12 sengeposter, og anbefaler dette som metode for å gi temaet oppmerksomhet der pasientkontakten foregår. Det er veldig meningsfullt å snakke med medarbeidere om dette fordi de er så engasjert i virksomheten og i et trygt og godt arbeidsmiljø. Magnus Hald fremholder at pasientsikkerhetsvisittene identifiserte utfordringer som skal følges opp av enhetene i samarbeid med seksjon, avdeling og klinikk. Dialogmøter om pasientsikkerhet skal ikke være en engangsforeteelse, men del av en kontinuerlig forbedringsprosess, fastslår han. Jeg oppfordrer alle som får en e-post med anmodning om å delta i spørreundersøkelsen om pasientsikkerhet til å bruke noen minutter på å svare. Det vil gi verdifull informasjon om hva vi skal ta tak i for å utvikle en god pasientsikkerhetskultur ved UNN i årene som kommer. Hilde Pettersen, Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Renate Alsén Øvergård thomas Schanche Fotografer Lars-Åke Andersen stian Klaussen karl Inge Punsvik line Dahl Annonser: Tips: Jan Fredrik Frantzen Pasientsikkerhet Reisend Pasientsikkerhetskampanjen I trygge forbedringspunkter. av denne type problematikk. Gjennom visittene fant de noen hender er i gang. I Vi fant ut at det stort sett er gode rutiner når det gjelder medikamenthåndtering, samt på kultur og avviks den forbindelse er det meldinger. På andre områder, som gjennomført dialogmøter for eksempel enkelte kompetansefelt, om pasientsikkerhet synes det å være et forbedringspotensial. Mange av klinikkens arealer ved Allmennpsykiatrisk er også gamle og slitte, noe som kan klinikk. gå ut over pasientsikkerheten. Røyking ble også tematisert det fremkom renate alsén øvergård tekst blant annet at det ble røykt på enkelte roy-morten østerbøl foto sengeposter der det var forbudt både for pasienter og ansatte. Klinikksjef Magnus P. Hald har sammen med klinikkrådgiver Carl-Erik Westgren Begrepsavklaring gjennomført dialogmøter om pasientsikkerhet ved alle de tolv sengepostene ulike aspekter ved begrepet pasientska Det var også en del diskusjoner rundt som er tilknyttet Allmennpsykiatrisk der. klinikk. Hvis man for eksempel får store Vi laget vårt eget opplegg for bivirkninger av et medikament, er det dialogmøter med utgangspunkt i da en pasientskade? Flere medikamenter som brukes i psykiatrien gir uttalt konseptet «Pasientsikkerhetsvisitt», og reiste rundt til Harstad, Narvik, Storsteinnes, Nordreisa og Silsand, slik at ha gode rutiner i sengepostene i forhold tendens til vektøkning. Det er viktig å vi fikk snakket med alle sengepostene. til informasjon om dette og dessuten Dette i tillegg til tilsvarende møter med fokus på betydningen av et balansert klinikkens sengeposter i Tromsø. Det kosthold og fysisk aktivitet, sier Hald. viste seg at opplegget ga en fin ramme Pasientsikkerhetsvisittene er nettopp for en meningsfull samtale med ansatte avsluttet. Identifiserte utfordringer skal ved de forskjellige sengepostene, sier følges opp av enhetene i samarbeid Hald. med seksjon, avdeling og klinikk. Dialogmøter om pasientsikkerhet skal ikke være en engangsforteelse, men del av en kontinuerlig forbedringsprosess, mener Hald. Økt bevissthet I trygge hender er en treårig kampanje som skal redusere antallet pasientskader og forbedre pasientsikkerheten i Norge. Ett av målene med pasientsikkerhetsvisitter er å øke bevisstheten blant de ansatte rundt pasientsikkerhet. Samtalene varte i halvannen time. I forkant ble det sendt ut informasjon om visitten med hensyn til bakgrunn og opplegg, samt temaer som skulle diskuteres. Det var forskjellig hvem som møtte opp ved de ulike sengepostene, alt fra ledelsen til større grupper av ansatte. Vi fikk god innsikt i hvordan folk jobber rundt omkring. De ansatte har et reflektert forhold til hvordan de arbeider, men de gjør gjerne ting på ulike måter ved de forskjellige sengepostene. Men det er heller ikke et mål at alt skal bli ensrettet. Somatikk versus pyskiatri Hald poengterer at i psykiatrien tenker de sikkerhet på en annen måte enn innenfor somatikken. Våre pasienter kan være syke på en slik måte at de kan representere en fare for seg selv og i enkelte tilfeller også for personalet i sengeavdelingen. Vi arbeider med å trygge begge parter. For eksempel må vi ha et fokus på selvmordsfare og selvskading og håndtering De ansatte har vært veldig positive til at vi har hatt fokus på pasientsikkerhet. Når vi har reist rundt til sengepostene så har vi møtt mange ansatte som er veldig engasjert i virksomheten og i et trygt og godt arbeidsmiljø, sier klinikksjef ved Allmennpsykiatrisk klinikk, Magnus P. Hald Kartlegge Denne måneden sendes det ut en undersøkelse om helsepersonells holdninger til pasientsikkerhet. Einar Bugge oppfordrer alle ansatte i UNN til å svare på denne. Undersøkelsen skal avdekke hvordan de ansattes holdninger er til pasientsikkerhet, og hvordan det står til hos oss. Vi skal finne ut av hvordan de ansattes holdninger preges av rutiner og prioriteringer, sier sjef på Fag- og forskningssenteret, Einar Bugge. Dette skal gjøres i hele landet og er en del

3 PINGVINEN mai e i sikkerhet Vi fikk god innsikt i hvordan folk jobber rundt omkring. r pasientsikkerhetskulturen av pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Hensikten er å øke pasientsikkerheten, redusere forekomsten av skader og skape varig forbedring. Nasjonale tall fra 2010 viser at 16 prosent av pasientene ved norske sykehus ble utsatt for en skade. Internasjonale erfaringer viser at halvparten av skadene sannsynligvis kan forebygges. Erfaringsmessig dreier det seg i hovedsak om feilmedisinering og infeksjoner. Hver helsearbeider har nok gode holdninger, men likevel ser vi at det svikter. Det gjelder alt fra håndhygiene til blanding av sivilt tøy og legefrakk, til å ha på seg klokker og ringer. Undersøkelsen vil bli sendt ut på e-post, og UNN er opptatt av høy svarprosent. Derfor vil det trekkes ut et nettbrett i premie. Første undersøkelse skal gjøres nå. Om to år skal det gjøres en ny måling, informerer Bugge. Styringsgruppa for pasientsikkerhetskampanjen: Fra venstre sjef for Akuttmedisinsk klinikk Jon Mathisen, sjef for Medisinsk klinikk Markus Rumpsfeld, sjef for Rehabiliteringsklinikken Jorun Støvne Pettersen, sjef for Allmennpsykiatrisk klinikk Magnus Hald, sjef for Operasjon- og intensivklinikken Eva-Hanne Hansen, sjef for Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken Arthur Revhaug, viseadministrerende direktør Marit Lind, sjef for Hjerte- og lungeklinikken Rolf Busund, sjef for Diagnostisk klinikk Gry Andersen, sjef for Nevro- og ortopediklinikken Jens Munch-Ellingsen, sjef for Barne- og ungdomsklinikken Elin Gullhav, administrerende direktør Tor Ingebrigtsen og sjef på Fag- og forskningssenteret Einar Bugge.

4 4 PINGVINEN mai 2012 Aktuelt Brox er på vakt Per i dag har jeg startet på min pensjonisttilværelse, men ulike aktiviteter tar allerede mye av min tid, forteller ny leder for Støtteforeningen for Harstad sykehus, Håkon Brox. Ny leder for Støtteforeningen for Harstad sykehus, Håkon Brox, stiller seg undrende til at fødeavdelingen må stenge i juli. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto Tidligere har vi opplevd at fødeavdelingen har blitt lagt ned på sommeren, men da har argumentet vært dårlig økonomi. Nå er det kommet utsagn om at det ikke er kvalifisert personell til å gjøre jobben. Dette er litt underlig og vi vil naturligvis følge det opp i støtteforeningen, forteller Brox som tok over ledervervet 21. mars. Kjernesaker En av de viktigste sakene for støtteforeningen i tiden fremover blir å følge med på konsekvensene av samhandlingsreformen. Kommunene tilføres nå midler til å ligge i førstelinje på samme måte som sykehusene. Spørsmålet er om dette vil gå ut over sykehuset, noe vi ikke kan akseptere hvis det blir tilfelle, understreker Brox. En annen prioritert sak er ambulansetjenesten og arbeidet med få et eget ambulansehelikopter stasjonert ved UNN Harstad. Per i dag er sør-regionen dårlig dekket på dette området. Sterkt skadde må ofte fraktes med helikopter til Tromsø eller Bodø. Derfor trenger vi et eget ambulansehelikopter her i Harstad. Bred bakgrunn Brox har vært ordfører i Skånland i to perioder for partiet Høyre. Han har lang erfaring innen økonomi og rådgivning. Blant annet har han vært yrkesoffiser i hæren, prosjektleder for det samiske senteret Várdobáiki og han er styreleder for Haraldvollen Røde Kors-senter. Jeg var ikke tvil da jeg fikk spørsmålet om å bli leder for Støtteforeningen for Harstad sykehus. Forhåpentligvis kan jeg bidra med både min erfaring og nettverket mitt. Jeg må også få sagt at det er en veldig fin gjeng i styret, understreker Brox og legger til: Hovedagendaen min er å orientere folk om hva som skjer på Harstad sykehus. Jeg vil ikke bruke ordet «vaktbikkje», men jeg kommer til å følge nøye med på hva som skjer på sykehuset! Fakta: Sommerstengt Fødeavdelingen ved UNN Harstad må holde stengt i fire uker fra og med 2. juli i år UNN har ikke, til tross for intensive søk i hele Norden, klart å skaffe nok kompetente vikarer for de faste gynekologene i forbindelse med sommerferieavviklingen Gravide og primærhelsetjenesten vil få detaljert informasjonsmateriell For spørsmål ta kontakt med Informasjonsvakta, telefon Oppgradert på ultralyd Jordmor Bodil Eilertsen i Narvik har tatt videreutdanning innen ultralyddiagnostikk. Hun er opptatt av at alle gravide skal ha samme tilbud, uansett hvor de bor. renate alsén øvergård tekst karl inge punsvik foto Ultralydundersøkelse har vært et tilbud til alle gravide i Norge siden 1980-tallet. Tidligere var det bare gynekologer som utførte denne type undersøkelse. Men fra 1997 ble det etablert et eget ultralydstudium for jordmødre ved Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM) tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU). Eilertsen er en av seks jordmødre ved UNN som har fullført dette studiet. Gravide i Narvik bør få det samme tilbudet som andre steder. Det er ikke bare den fysiske undersøkelsen som betyr noe, men det helhetlige tilbudet, hvor ultralyd har en sentral plass. Det er en fordel at jordmødrene som følger opp de gravide gjør disse rutineundersøkelsene, slik at det blir mest mulig kontinuitet i tilbudet, sier Eilertsen. Medisinsk formål Ultralydundersøkelse er et tilbud som inngår i den alminnelige svangerskapsomsorgen. Alle gravide får et tilbud rundt uke 18 til uke 20 i svangerskapet. De aller fleste takker ja til dette. Undersøkelsen har først og fremst et medisinsk formål. Dette innebærer en gjennomgang av foster og livmor for å få informasjon om termindato, antall foster, morkakens plassering samt fosterets anatomi og utvikling. Men de fleste foreldre setter også pris på å se ultralydbilder, forteller Eilertsen. I tillegg omfatter undersøkelsen samtale og utvelgelse av hvem som Jordmor Bodil Eilertsen utfører ultralyddiagnostikk på gravide Mariell Solvang. har behov for utvidet oppfølging i svangerskapet. Satsningsområde Det var i 2009 Eilertsen tok den ettårige utdannelsen ved NSFM. Studiet var omfattende og inkluderte blant annet fag som matematikk, fostermedisin og ultralydfysikk for å kunne forstå ultralydbølgene. De første fire månedene foregår studiet på heltid i Trondheim. Praksisdelen tok Eilertsen på fosterdiagnostisk avdeling ved UNN Tromsø. I mange år hadde jeg lyst til å ta denne utdanningen. Jeg så tidlig at jordmors plass i dette tilbudet var viktig, noe som også ble forsterket gjennom studiet. Kvinneklinikken ved UNN har gjort dette til et satsningsområde, forteller Eilertsen. Godt samarbeid Foruten Eilertsen har ei jordmor i Harstad og fire i Tromsø tatt den samme utdannelsen. Det faglige samarbeidet dem i mellom er godt. Jeg kan ta en telefon til jordmødrene og legene på ultralyd i Tromsø når jeg måtte lure på noe eller ønsker ytterligere undersøkelser. Det gjør hverdagen lettere, og gjør det mulig for oss å drive med fosterdiagnostikk på små steder, sier hun.

5 PINGVINEN mai STUDENTEN Rød medisinstudent Medisinstudent Ingeborg Steinholt er fylkestingspolitiker for partiet Rødt. Hobbyer har hun ikke tid til. Ingeborg Steinholt kommer fra en legefamilie og skulle ikke inn i helsevesenet. En arbeidsperiode på et sykehjem førte likevel politikeren til medisinstudiet. renate alsén øvergård tekst roy-morten østerbøl foto Men først tok hun noen omveier. Sosialantropologi og historie ga ikke mersmak, og hun begynte så å jobbe på sykehjem. Det trivdes hun med og begynte på sykepleien i Oslo. I løpet av andre året sluttet hun. Jeg syntes patologi og anatomi var interessant, og innså at dette var noe jeg ville gå videre med. Derfor ble det medisin i stedet. Jeg lengta tilbake til Nord-Norge, og trivdes ikke på Høgskolen i Oslo, så derfor valgte jeg å begynne her på Universitetet i Tromsø. Her er det 100 studenter på kullet i motsetning til 500 som det var i Oslo. Derfor er det også bedre oppfølging av studentene her, sier Steinholt. Har studiet svart til forventningene? Første året var ikke spesielt spennende. Da var det mye bio-kjemi. Det er noen år siden jeg hadde realfag på skolen, så det var hardere å sette seg inn i det igjen enn jeg trodde. Andre året inneholder mer relevante kliniske ting som man ser for seg at man blir å få bruk for i arbeidslivet. Har du noen planer for hva du skal gjøre etter studiet? Jeg ser for meg at jeg blir allmennpraktiker i en liten kommune i Nordland. Jeg tror jeg kommer til å trives med det. Jeg ønsker å jobbe tett på menneskene på et lite sted, hvor jeg forhåpentligvis får bedre tid til pasientene. Du jobber på sykehuset ved siden av studiene? Ja, jeg jobber på geriatrisk avdeling som pleieassistent. Der har vi et bra arbeidsmiljø, og jeg lærer mye. Jeg anbefaler absolutt andre medisinstudenter å ta jobb her ved siden av studiet. Alle hadde hatt nytte av å jobbe i pleie en stund. Du er politisk aktiv for partiet Rødt. Er helsepolitikk noe du brenner ekstra for? Før studiene jobbet jeg som heltidspolitiker, og jeg sitter nå for Rødt på fylkestinget i Nordland. Jeg synes nok ikke foretaksmodellen som sykehusene styres etter er den beste måten å styre på, med et stort demokratisk underskudd. Dette er en markedspolitisk modell hvor pasientene har en stykkpris. Man bør ikke tjene penger på syke folk, men få faste overføringer fra staten. Slik det er nå skaper det mye uro i sykehusene. Det er ikke til pasientenes beste at det hele tiden er diskusjoner om lokalsykehusene og avdelinger, avslutter den engasjerte studenten. Coop-medlemmer får penger tilbake! Navn: Ingeborg Steinholt Alder: 27 år Studerer: Medisin andre året i Tromsø Fra: Sandnessjøen Liker: Turer på Kvaløya Aktiv: Sitter på fylkestinget i Nordland for Rødt Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Som medlem i Coop er du medeier. Det betyr at du får 2% kjøpeutbytte på alt du handler i Coop-butikkene, rett inn på din medlemskonto. I Coop-butikkene har vi i tillegg faste medlemsrabatter og spesielle medlemstilbud, og vi har også en rekke samarbeidspartnere hvor medlemmene våre får rabatter. Vi har gode rentebetingelser ved sparing i Coop Nord. Er du ikke medlem? Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Les mer om Coop-medlemsskap på Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Du kan også Det spare lønner penger seg å være i Coop Coop-medlem! til konkurransedyktig rente. Kontakt Coop Nord på tlf: Det lønner seg å være Coop-medlem! Din lokale språkpartner Telefontolking Fremmøtetolking Oversetting TOLKING (Døgnbemannet) Ingen hastetillegg Ingen administrasjonskostnader Ordinær åpningstid mandag-fredag Krisevakt natt/helg (hvilende) Sjøgata 39, 9008 Tromsø. Faks Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post:

6 6 PINGVINEN mai 2012 Hovedsak Coiler blødninger 11 tøff Røntgenlege Zeiad Al-Ani og Merete Berg Gundersen holder rundt Stian som hadde et uheldig skihopp.

7 PINGVINEN mai e timer Tidligere var dette en type skade der man måtte fjerne milten Røntgenlege Zeiad Al-Ani Et uskyldig fall ble veldig dramatisk for 12 år gamle Stian Berg Gundersen. Stødige hender og bittesmå metall-coiler ble redningen hans. Thomas Schanche Tekst Lars Åke Andersen Foto Onsdag 21. mars 2012 kl : Selnes skole legger skidagen til den mer kuperte Slettaelva skole, en kort kjøretur lengre nord på Kvaløysletta. Det er en perfekt vindstille dag for aktiv lek i snøen med sol og null grader i skyggen. Som en fin oppladning til påsken tester syvendeklassingen Stian Berg Gundersen ut de nye skiene sine sammen med klassekameratene. Fakta: Miltskader Milten er spesielt viktig for barns immunforsvar og i dannelsen og nedbrytingen av blodceller Milten er det organet som skades hyppigst ved stumpe skader mot mageregionen Hyppigste årsak er denne typen miltskader er fall, sykkelvelt og akeulykker Nesten alle miltskader kan i dag behandles ved coil-embolisering Coil-embolisering Embolisering er en metode for å tette blodårer gjennom innføring av små partikler eller coiler Coiler er små metalltråder - ofte bestående av platina - som føres inn i blodårene gjennom et kateter Avløst inne i blodåren krøller coilen seg opp og tetter blodåren Coilene har ofte en ujevn overflate som gjør at blodåren raskere lukkes og forblir tett Kl : Jeg prøvde meg på et lite skihopp. Bakken var ikke spesielt bratt og hoppet var lite. Dette hadde jeg gjort mange ganger før, så jeg var ikke redd. Alle som har hoppet på langrennsski vet at det ofte ender med fall. Det kom ikke som et sjokk på noen at skituppene til Stian sopte snøen og sendte gutten i bakken. I følge Stian ble lærere og elever først bekymret når de så hvordan han reagerte. Jeg fikk skikkelig vondt på venstre side av overkroppen. Vannvittig vondt! Og det gikk ikke over heller. Da ringte læreren mamma. Kl : Mamma Merete Berg Gundersen hadde tilfeldigvis fri da læreren ringte. Det var en ekkel telefon å få. Ikke hadde jeg bil den dagen, så jeg måtte låne bil av niesa mi for å hente Stian. Ulykken høres kanskje ikke spesielt alvorlig ut. Men ingen kjenner gutten sin bedre enn mamma. Stian er en skikkelig tøffing. Siden han var en smårolling har jeg knapt sett ham gråte, og han klager nesten aldri. Nå skjelte han meg ut fordi jeg ville kle av ham på overkroppen for å sjekke skadene. Han insisterte på klippe opp s

8 s 8 PINGVINEN mai 2012 Hovedsak Coiler blødninger klærne. Der og da var det tydelig for meg at dette var alvor. Merete ringer etter hjelp. De får time på Sentrum legekontor i Austadbygget. Kl : Akuttlegen virket veldig profesjonell. Stian hadde ingen synlige skader, men legen mistenker straks skade på milten, forklarer Merete. Kl : UNN blir kontaktet. 15 minutter senere sitter mor og sønn på akuttmottaket. Merete forteller om en hektisk stemning i lokalet. Det var uvanlig mange beinbrudd den dagen. Men en av sykepleierne så at Stian hadde store smerter, så han fikk en seng. Stian klager fortsatt på at det gjør like vondt. Han trenger litt hjelp for å komme seg på do, der ser han noe rart. Tisset var helt oransjefarget! Da jeg fortalte det, gikk ikke lang tid før vi dro videre til en annen avdeling. Kl : Stian undersøkes før ultralyd. Irritasjon i mellomgulvet tyder på indre blødninger. Kl : Ultralyd bekrefter antakelsene til legene. Merete følger med på skjermbildene. Store deler av milten var ødelagt. Jeg skjønte ikke hvor alvorlig det var, selv om jeg hele tiden fikk god informasjon fra helsepersonell. Alt jeg kunne konsentrere meg om var Stian. Fra nå av ble Stian observert kontinuerlig. Jeg skjønte at det gikk mot operasjon. Kl : Stian undersøkes med CTskanning. Pappa Jan Erik Gundersen har ankommet. Kl : Stian henvises til røntgenavdelingen for operasjon. Anestesilege er allerede tilkalt. Røntgenlege i spesialisering, Zeiad Al-Ani og overlege på røntgenavdelingen, Kåre Christian Nordhus, var hjemme på 30 minutters tilkallingsvakt da Stian ankom avdelingen. Nordhus forklarer at teamet hadde svært god informasjon om Stians tilstand da de kom på jobb. Med trenede hender gir ultralyd Kåre Christian Nordhus demonstrerer hvordan de små coilene som stoppet blødningene i Stians milt, ble ført gjennom et kateter via lysken. god informasjon på kort tid. CTskanning er mer tidkrevende, men gir et mye klarere bilde av situasjonen. Al-Ani ser omfattende skader på CTskanningen. Det var skade av grad 4 på milten, der grad fem er en ødelagt milt. Tidligere var dette en type skade der man måtte fjerne milten. Stian var klinisk stabil, men på grunn av blodtapet var det en fare for at han kunne gå i sjokk dersom det ikke ble gjort et inngrep. Kl : Stian har en sengeliggende puls på 90, som er høyt for en sengeliggende liten gutt. Men han er ikke i akutt fare. Inngrepet blir derfor forberedt som normalt. Radiografer kommer på plass. Sammen med foreldrene blir han beroliget med at inngrepet er en prosedyre teamet har veldig god rutine på. Stian blir gitt narkose og vasket. Kl : Inngrepet er i gang. Nordhus forklarer at de gikk inn i høyre lyske med et kateter på en og en halv millimeter i diameter, gjennom hovedpulsåren i magen og inn i miltpulsåren. Når vi kom fram med kateteret tok vi to til tre bilder i sekundet for å få oversikt over skadde blodårer. I utkanten av milten, der blodårene er tynnere, gikk vi videre med et kateter på under en millimeter i diameter. Teamet sendte så tynne metallstrenger gjennom kateteret og frem til hver enkelt skadd blodåre. Her ble de bøyd til en liten «coil» som stoppet blødningene, forklarer overlegen. CT-skanningen viser at fire femtedeler av Stians milt er ødelagt. Fv: Zeiad Al-Ani og Kåre Christian Nordhus redder ofte pasienter med kompliserte indre blødningsskader ved hjelp av coil-embolisering.

9 PINGVINEN mai Det er avgjørende å tette alle nettverk av blodårer som leder inn i det skadde området. Hensikten er å stoppe sirkulasjonen til den delen av milten som er ødelagt. På Stian brukte vi totalt 31 coilere som var mellom to og fire millimeter. En coil som ble ødelagt fikk Stian med seg hjem, legger Nordhus til. Overlegen kan berolige med at den friske delen av Stians milt kommer til å gjøre det den skal i fremtiden. Milten er spesielt viktig for barns immunforsvar og i dannelsen og nedbrytingen av blodceller. Når man blir eldre er den mindre viktig. Den krymper faktisk med alderen, forklarer overlegen. Det var et sjokk at de ikke hadde solgt skiene. Jeg foreslo å brenne dem Stian Berg Gundersen (12) Kl : Operasjonen er avsluttet, og utstyret trekkes ut. Kl : Stian våkner på bordet før han blir kjørt til oppvåkningen. Alt har fungert i henhold til planen. For legene gjenstår bare etterarbeidet. Nordhus har likevel noen tanker om hvordan familien Gundersen må ha hatt det. Foreldrene virket ganske fattet i den vanskelige situasjonen de var i. Jeg har også en tolvåring, og forestiller meg at jeg ville vært langt mer oppkavet. Dagen etter: Om mamma og pappa virket fattet, kan Merete opplyse om at det i så fall bare var utenpå. Jeg skjønner ikke helt hvordan vi kom oss gjennom det døgnet. Alt var bare kaos. Vi sov med et øye åpent den natten. Vi lovet å være der da han våknet og det var vi. Merete forteller at helsepersonellet gjorde alt de kunne for å dempe sjokket og redselen. Som pårørende ble vi veldig godt tatt vare på. På oppvåkningen møtte vi noen fantastiske mennesker, som tok seg tid til å forklare det vi ikke hadde fått med oss dagen i forveien. Legene tok seg også tid til å sette seg ned med Stian, slik at han også ble beroliget. Seks dager senere: På barneavdelingen fikk Stian brev fra alle i klassen. De skrev at han er kul og at han ikke måtte være like tøff neste gang i skibakken. I følge Stian er det ikke noen fare for det. Det var fantastisk å komme hjem fra sykehuset etter nesten en uke. Men jeg ble sjokkert av å se skiene i gangen! Jeg trodde de hadde solgt dem etter det som skjedde. Jeg foreslo å brenne dem, men mamma har visst en plan om at jeg skal bruke dem til neste år. Stian har fått beskjed om holde seg unna vilter fysisk aktivitet ut skoleåret. Det er selvfølgelig kjedelig, men han har planene klare for hva han skal gjøre når han blir helt friskmeldt. Da skal jeg spøle av gårde på sykkelen. Så skal jeg på laksefiske med bestefar og pappa på Loppa. Og jeg skal få den største fisken! Stian blir helt frisk etter noen måneder med forsiktig aktivitet. Sommeren skal nytes med sykling og fisking.

10 10 PINGVINEN mai 2012 Aktuelt I 100 med ny hjerteklaff Som pasient nummer 100 fikk Ragnar Evensen (87) ny aortaklaff ved hjelp av en relativt ny metode. UNN har dermed utført flest slike operasjoner i landet. renate alsén øvergård tekst roy-morten østerbøl foto Ved UNN Tromsø har de holdt på med kateterbasert implantasjon av aortaklaffer siden høsten I begynnelsen ble metoden sett på som kontroversiell og eksperimentell. Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten mente blant annet at langtidsvirkningene ikke var godt nok dokumentert. Vi kunne ikke se bort fra det faktum at pasienter med symptomatiske forsnevringer av aortaklaffen, eller såkalt aortastenose, har en dårligere prognose enn mange pasienter med alvorlig kreftsykdom. Aortastenose er en hjertesykdom hvor det går fort nedover, og blant dem med de alvorligste symptomene vil cirka halvparten være døde i løpet av ett år. Men jeg var overbevist om at dette ville være et godt alternativ til en stor pasientgruppe som stod uten noe tilbud, sier Rolf Busund, klinikksjef ved Hjerte- og lungeklinikken. Nesten fire år etterpå kan de se tilbake Overlege Rolf Busund og Ragnar Evensen i samtale noen dager etter operasjonen. Jeg føler meg bra i forhold til det jeg har gått gjennom. Det er beundringsverdig at dere gjør slikt for oss gamle mennesker, sier Evensen til klinikksjefen. på gode resultater. Ett år etter inngrep er 87 prosent av pasientene i live, og de aller fleste beskriver en betydelig forbedring av tilstanden. Inngrepet er kun ment for personer over 75 år som ikke kan få åpen hjertekirurgi. De som blir tilbudt en slik operasjon må ha forventet levetid på minst ett år, være mentalt oppegående og bo hjemme. I snitt har vi operert cirka 25 i året, men vi ser at behovet er økende. Dette er en økonomisk utfordring da klaffene er dyre og det ennå ikke er innført refusjonsordning for behandlingen. Pingvinen skrev i 2009 om en av de første pasientene som fikk kateterbasert implantasjon av aortaklaffer. Ragnar Evensen fra Hansnes i Karlsøy kommune er en av dem som har fått denne type operasjon. Han ble første gang hjerteoperert i Den gang fikk han åpen operasjon. Han ble fortalt at klaffen ville vare i år. Nå har det gått 17 år, så jeg var forberedt på at den måtte skiftes ut. Jeg begynte å bli dårlig i pusten igjen, og kunne ikke gå mer enn 100 meter før jeg måtte stoppe og hvile. Da jeg var på kontroll, fikk jeg beskjed om at hjertet mitt var dårlig og at det måtte gjøres noe, forteller Evensen. Pingvinen møter han fire dager etter operasjonen. Da er han opp og går i korridorene ved UNN. Jeg er bedre i pusten igjen. Den behandlingen jeg har fått her er beundringsverdig. De har tatt så godt vare på meg, forteller han. Aortastenose, som er betegnelsen på hjertesykdommen det er snakk om, betyr at åpningen i hjerteklaffen blir mindre og mindre. En slik innsnevring i aortaklaffen gjør at hjertet bruker mer krefter på å pumpe blod, og etter hvert svikter. Inngrepet går ut på at vi fører inn en ny hjerteklaff, en såkalt TAVI-klaff, via brystveggen eller lysken. Vi utfører et lite snitt og bruker et kateter til å føre klaffeprotesen på plass ved hjelp av røntgengjennomlysing og ultralyd, forklarer Busund. Inngrepet tar en drøy time og er et betydelig mindre kirurgisk traume for pasienten enn en åpen operasjon. Nå håper Busund at denne type inngrep skal komme inn under en refusjonsordning slik som i våre naboland. Operasjonene er dyre. I år er det 20 slike inngrep på budsjettet vårt. Per i dag opererer vi enda flere. Behovet er der. Men en klaff koster kroner forteller han.

11 PINGVINEN mai Akutteam for de minste Onsdag 6. juni arrangeres Barne-BEST kurs ved UNN Harstad. Da kan flere lære mer om mottak og stabilisering av alvorlig syke barn. Roy-Morten Østerbøl Tekst Stian Klaussen Foto Få har mye erfaring med dette, men når vi jobber systematisk i team blir vi bedre til å takle utfordrende situasjoner med barn, forteller Rolf Arne Iversen, konstituert overlege på anestesiavdelingen ved UNN Harstad. Barne-BEST kurset omhandler mottak av barn med alvorlige skader og sykdom, som for eksempel hjertestans, blodforgiftning, drukning eller hjernehinnebetennelse. Frivillig tiltak Bakgrunnen for kurset er opprettelsen av nye traumeteam i Helse Nord. I den forbindelse har man også sett behovet for egne team for alvorlig syke barn. Men barneteam er ikke et krav til sykehusene som det er med traumeteam. Hvert enkelt sykehus bestemmer selv om de vil ha det eller ikke. Vi arrangerer dette som et resultat av et lokalt initiativ. Her i Harstad har vi ikke barnelege i fast vaktordning, men ambulerende barnelege to-tre dager i uka. Derfor har vi behov for et eget barneteam i alvorlige situasjoner forklarer Iversen. Øvelser Selve kurset er tredelt: teori, praksis og forelesninger om aktuelle tema. Teoridelen og forelesningene er åpent for alle interesserte på sykehuset. I den praktiske deler vi inviterte deltakere i to team som får prøve seg på konkrete øvelser på akutten, forteller Iversen. Etter planen skal barneteamet ved UNN Harstad bestå av åtte personer: overlege, assistentlege og turnuslege på medisinsk avdeling, anestesilege og anestesisykepleier, sykepleier fra akutten og intensiven, samt en bioingeniør. Nye BYGG I UNN Nybygg skaper alltid store forventninger til oppgradering av alt fra rom, bedret funksjonalitet og nytt utstyr. Spesielt vil alle som husker tilbake til innflyttinga i Breivika i 1991 huske hvor mye nytt og flott utstyr som fulgte med. Situasjonen med nybygget og rehabiliteringa av A-fløya vil nok bli litt annerledes. Forprosjekteringen av A-fløya er ferdig og skal vedtas i UNN-styret i juni. Inkludert i forprosjektet er også utstyrsprogrammet for prosjektet. Oppgradering av rom, funksjonalitet og etablering av nye funksjoner vil bli ivaretatt, men i forhold til utstyr er situasjonen annerledes enn ved å bygge et helt nytt sykehus. Vi vil ha mye utstyr som er godt og som dekker funksjonen når flyttinga skjer. Det skal vi selvsagt fortsette å bruke. Der vi etablerer nye funksjoner må vi kjøpe nytt utstyr til å dekke nye behov. Men der vi tenker at nytt utstyr kan være med på å forbedre funksjonaliteten, eller være med på å oppgradere tilbudet i det nye bygget må vi veie disse behovene mot utstyrsbehovet i sykehuset for øvrig. Nybygg fører ikke til av vi får «friske» midler tilført fra staten. Helse Nord og UNN må bruke sine egne investeringsmidler, egenkapital og lånemidler til å finansiere bygg og utstyr. Det blir derfor viktig å se utstyr til den nye A-fløya i sammenheng med utstyrbehov for resten av sykehuset. Kort sagt: det som kan gjenbrukes skal gjenbrukes, det som må nyanskaffes skal kjøpes, men der vi ønsker oss nytt skal det sees opp mot det totale utstyrsbehovet for UNN. Tor-Arne Hanssen Utbyggingssjef Stiftelsen BEST Bedre og systematisk teamtrening Opprettet i 1997 Målet er bedre ledelse, kommunikasjon og samarbeid rundt alvorlig skadde pasienter gjennom tverrfaglig opplæring av team lokalt på sykehusene Sjekk mer på bestnet.no Barne-BEST utvalget ved UNN Harstad. Fra venstre assistentlege på medisin Trude Mortensen, konstituert overlege Rolf Arne Iversen, spesialsykepleier på intensiven Lena Torbergersen og assistentlege på medisin Maria Serafia Fjellstad. Sykepleier på akutten Martin Gustavson var ikke tilstede da bildet ble tatt.

12 12 PINGVINEN mai 2012 Aktuelt Med lytting på timeplanen Musikkterapeutene Marte Lie Noer og Alfhild Gruvstad tilbyr musikk som et pusterom for pasientene. Nå videreutdanner de seg i faget. Renate alsén øvergård tekst og foto Gruvstad finner seg godt til rette i en oransje saccosekk. Klassisk musikk strømmer fra en høyttaler like ved. Det er snakk om ro og avspenning; om å finne et pusterom, men også om vitalisering. Musikken kan bli et trygt følge til indre bilder. Til hva du sanser her og nå og hvilke følelser og erfaringer det vekker. Men musikken bidrar ikke bare til bearbeiding. Den bidrar like gjerne til at man henter opp egne ressurser, forteller Lie Noer ved Barne- og ungdomsklinikken (BUK). Hun og Gruvstad er i gang med utdannelsen: The Bonney Method of Guided Imagery and Music (BMGIM). Det dreier seg om veiledet avspenning som forberedelse til lytting av primært klassisk musikk. Utdannelsen kan beskrives som en musikkreise og foregår i en terapeutisk setting enten individuelt eller i gruppe. Pusterom I Pusterommet på alderspsykiatrisk sengepost møtes pasienter i gruppe sammen med musikkterapeut Gruvstad og sykehusprest Magne Klingsheim en gang i uka. Etter musikkreisen gis det mulighet til å reflektere og dele erfaringer om det man har opplevd. Vi ønsker å presisere at musikkterapeuten er tilstede under musikklytting uten å styre de som reiser med musikken, sier Gruvstad. Det handler ikke om at man skal hente opp alt som har vært eller er vanskelig, men finne krefter i seg selv og tåle å være her og nå, sier Lie Noer. Ved Regionsenter for spiseforstyrrelser som er et av stedene hun jobber, har hun «pusterom» både for ungdommer og foreldre. Lie Noer forteller om hvordan musikken kan gi en opplevelse av omsorg, og det å hente fram gode minner. Vuggesanger er eksempel på dette. Musikk kan være et speilbilde på ulike erfaringer i livet. Inviterer til foredrag BMGIM er en treårig videreutdanning med samlinger i Oslo og København, og inneholder en omfattende klinisk praksis. Utdanningslederen er musikkterapeuten Torben Moe. I juni skal en samling gjennomføres på Åsgård, UNN Tromsø. I den forbindelse vil Moe holde et foredrag om BMGIM-metoden. Vi håper mange UNN-ansatte finner veien til dette foredraget, oppfordrer musikkterapeutene. For Gruvestad var det en gammel drøm å gjennomføre dette kurset. Hun sier at de også vil tilby musikkterapi Musikkterapeutene Marte Lie Noer og Alfhild Gruvstad utdanner seg innen BMGIM. Dette er en terapeutisk prosess hvor man bruker musikk for å skape et miljø hvor en kan oppleve personlig innsikt og veiledning i forhold til sine utfordringer og livserfaringer. utenfor det som er deres vanlige målgrupper. Vi inviterer nysgjerrige UNNansatte til å ta del i dette, og tilbyr gratis prøvetimer. Vi UNNer alle avspennende og vitaliserende musikklytting. Foredrag 6. juni Musikkterapeut Torben Moe holder foredraget «Anvendelse av den musikkterapeutiske metode Guided Imagery and Music (GIM) i voksenpsykiatrien» Klokken 13:30 i festsalen på Åsgård sykehus, UNN Tromsø Tromsø Kåret til årets vekstbedrift i Nord Norge i 2011 Telefon: Faks: E-post: TOTALLEVERANDØR AV FISK OG SKALLDYR En overnatting på Bardufosstun eller Bardufoss Hotell Et bad i Polarbadet Badeland med sklie, motstrøm, boblebad, tyrkisk badstue, ulike basseng, kafé, 1- og 3-meter, solarium, veggkunst og Theema s Thai Spa. Nært til overnatting og flotte ski- og turløyper. Familiepakke inntil 4 personer kun kr 1.600,- Booking: Bardufosstun tlf Bardufoss Hotell tlf Bardufosstun Bardufoss Hotell

13 PINGVINEN mai MAT & HELSE Lege mot strømmen Kurt Hermansen betegnes som en perfeksjonist, og tilbyr seg nå å få sykkelen din til å skinne igjen. Sykkelfixen Kurt Hermansen er en racer på å reparere og bygge sykler. Derfor var det helt naturlig at han skulle åpne sykkelverksted. renate alsén øvergård tekst roy-morten østerbøl foto I strøkne lokaler ved siden av gartneriet på Åsgård finner vi Hermansen s sykkelverksted. 26. april var det åpning av det nye verkstedet, men det betyr ikke at Kurt Hermansen er ny i bransjen. I 2009 begynte han med sykkelreparasjoner på Åsgård. Da holdt han til på turlageret. Det ble for tungvint. Lageret var trangt og ikke hadde jeg vann der heller. I januar i år fikk vi tilslag på lokaler på verkstedet ved gartneriet, forteller han. Her skal han ta seg av kulturavdelingens 20 sykler og ha service og reparasjoner på disse. Avdelingen leier ut sykler til pasienter og ansatte. I tillegg er det ti sykler til utleie ved UNN i Breivika og ti på Færingen. Men Hermansen s sykkelverksted er ikke bare for folk tilknyttet UNN. Det er også åpent for privatpersoner. Jeg ser over syklene gratis, og så får kunden en pris på det som må gjøres. En del ting lønner det seg å skifte ut, som for eksempel bremseklosser. Det dyreste er gaffelen. Han har ribbet en del sykler opp gjennom årene og har dermed tilgang på et lite lager med deler. Hermansen har også bygd opp en del sykler. Her henger den første sykkelen jeg bygde opp. Den fant jeg påkjørt. Bare ramma og gaffelen er original, sier han og viser fram en gul sykkel som henger på veggen på verkstedet. Fakta Hermansen s sykkelverksted får du kontakt med via telefon: Verkstedet er åpent ut sesongen. Åpningen ble behørig feiret med kake på verkstedet. Bak fra venstre: Steinar Simonsen, Nils Brox, Knut Schreuder, Ove Lintvedt, Stein Kanck og Kurt Hermansen. Foran: Ronny Nergård og Ellinor Ramberg. Overlege Karl Jensen i Harstad går midt i mot statens kostholdsråd. Han mener de er feil. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST STIAN KLAUSSEN FOTO Jeg har slitt med overvekt i mange år som et resultat av feilaktige kostholdsråd fra staten. På egenhånd har jeg derfor studert ernæring grundig i flere år, sier Karl Jensen. Han er kommet frem til at et kosthold basert på sterk begrensning av sukker og korn, spesielt glutenholdig, gir helsegevinst hos de fleste; altså et kosthold basert på lavkarbo i tråd med Fedon Lindberg, Sofie Hexenberg og Dag Viljen Poleszynski. Forskning som Monika-undersøkelsen ved WHO, viser at de i Europa som har best helse bor i de landene der man spiser mest animalsk mettet fett, eksempelvis Frankrike og Sveits. Dårligst helse har man i land og befolkninger som har stor andel av korn og sukker i kostholdet. Se for eksempel forskning av Walter Willett ved Harvard School of Public Health. Det gir indisier på at det ikke er for mye mettet animalsk fett som er hovedproblemet med kostholdet vårt. Problemet er for mye sukker og korn, samt hurtigmat. Hvilke helsegevinster oppnår man? Lavkarbo gir som regel god trivsel, reduksjon av overflødig væske og fett i kroppen, stabilt blodsukker og godt immunsystem. Tar du opp helseråd i dine konsultasjoner? Ja, jeg finner det naturlig. Eksempelvis ved overvekt og snorking. Eller hvis man for eksempel har sure oppstøt eller slim i halsen, så er det lurt å redusere sukker og glutenholdig mel. Reflux (sure oppstøt. journ. anm) kan i høyeste grad påvirkes ved riktig ernæring. Alle leger har et samfunnsansvar for å opprettholde god helse blant befolkningen, og da er det en rett og en plikt å sette seg inn i forebyggende tiltak. Det gjelder for eksempel kunnskap om trening, ernæring og miljøgifter. Tar ikke de fleste leger kosthold nok på alvor? Leger i dag praktiserer i et miljø som domineres av legemiddelindustrien. legetidsskrifter, forskning og legers videre utdanning tilrettelegges og finansieres av legemiddelindustrien. Behandling med legemidler fremheves mens forebyggende behandling bagatelliseres under medisinstudiet. I et slikt miljø er det ikke rart at kunnskap og interesse om ernæring er fraværende. Hva med sukkerforbruket blant folk? Hvitt sukker består av 50 prosent fructose og 50 prosent glucose. Glucose i store mengder vil føre til ustabilt blodsukker, spesielt hvis man ikke er fysisk aktiv. Man har imidlertid blitt mer interessert i fructose den senere tid, fordi det skader kroppen på ulike måter, Blant annet øker det insulin resistens. Fructose er ti ganger mer reaktiv enn glucose når det gjelder å reagere med og skade protein i kroppen. Leveren er det eneste organet som kan forbrenne dette, og den behandler fructose som et gift stoff på lik linje med alkohol. Leveren skades hvis vi inntar for mye fruktose. Resultatet kan bli fett-lever. Epigenetikken vår, som til dels går i arv, kan påvirkes negativt, og derved også helsen til neste de generasjoner. Hva har du selv oppnådd med kostholdsendring? Jeg har gått ned ti kilo, fått bortfall av pustestopp, bedre søvn, færre infeksjoner, lavere kolesterol og bedre mage- og tarmfunksjon. Jensen anbefaler disse nettsidene: mercola.com, ppnf.org, leangains.com, og iform.no.

14 14 PINGVINEN mai 2012 Portrettet Super Maria Du vet kanskje at Maria Serafia Fjellstad er lege. Men når hun går hjem fra jobb så venter en liste med oppgaver som kan ta pusten fra de fleste. renate alsén øvergård tekst stian klaussen foto Fjellstad er lege på medisinsk avdeling ved UNN Harstad, hun er leder i Harstad Venstre og sitter i kommunestyret, hun er leder av menighetsrådet, tillitsvalgt på jobben, småbarnsmor, og hun spiller volleyball. Enhver kan bli svett bare av å lese lista overfor, men ikke Maria. Hun synes det er givende. Jeg er lett å engasjere og blir lett revet med. Jeg finner det naturlig at man ønsker å engasjere seg i hverdagen sin. Det er jo en selv som skal bestemme over sin egen hverdag og jobben sin, og det blir raskt mindre spennende hvis man er en etternøler, sier hun. Det begynte i Trondheim da hun var medisinstudent. Der var hun aktiv i studentpolitikken. Hun tok også et friår og arbeidet som tillitsvalgt ved NTNU og satt i konsernstyret i studentsamskipnaden. På dette tidspunktet var jeg ikke partipolitisk aktiv. Det kom senere. For meg handler det om et ideologisk valg. Navn: Maria Serafia Fjellstad Alder: 29 år Utdannelse: Medisinstudiet ved NTNU i Trondheim Sivil status: Samboer, sønnen Sverre (3), sønn nummer to på tur Fritid: Spiller bedriftsvolleyball, er med i en lesering, trener squash, zumba og aerobic, går turer i skog og mark Veldig sjeldent om enkeltsaker. Jeg har tro på frihet for den enkelte, og tror på det å ta vare på hverandre. Den sosialliberale ideologien forener dette. Da Fjellstad var yngre prøvde hun hardt å finne et annet parti å være enig med. Poenget for unge Fjellstad var å være uenig med sin far som satt som leder for Venstre i Harstad. Men, nei. Det ble Venstre. I dag er datter leder, far styremedlem og varaordfører i Harstad. Han er fornøyd nå ja. Men det fungerer veldig greit å ha de rollene selv om vi er far og datter, sier hun og ler. Hun har fulgt i sin fars fotspor på flere områder. På 80-tallet satt han som leder av menighetsrådet. I dag er det Maria som har denne rollen. Kristendommen er en del av barnetroen som hun har med seg. At kirka skal bli et rom for flere er noe hun er opptatt av. Mange tror det kun er rom i kirka for de som kommer hver søndag, og dem som har levd livet på den og den måten. Men det er ikke den trua jeg har. Derfor har vi sett til sjømannskirka. Under Festspillene hadde vi et lignende opplegg som de har rundt omkring i verden. Vi hadde konsert og mange kom for å spise lørdagsgrøt. Vi kjører samme opplegget i år og håper å ha samme profil hele året. Fjellstad har også tro på statskirkereformen. Hvis vi skiller stat og kirke, så tror jeg det hadde blitt en fornyelse for kirka. Da hadde man tatt et personlig valg istedenfor å bli tatt et valg for, mener hun. På spørsmålet om hva som er hennes hjertesak som politiker, får man til svar at ordet hjertesak liker hun ikke. Man er engasjert i det man holder på med der og da. Men de områdene der jeg har mest å bidra er innenfor helse og utdanning, nettopp fordi jeg har kompetanse på disse områdene. Men det betyr ikke at jeg ikke engasjerer meg i andre ting. Nylig har hun vært med på å legge ned fem skoler i Harstad-området. Det karakteriserer hun som vondt. Ingen i Harstad har lyst til å legge ned skoler, men kommunebudsjettet har millioner kroner i underskudd. Hvis vi hadde brukt ostehøvelprinsippet og kuttet på lærere hadde heller ikke det blitt bra. Det er så enkelt som at hvis Jeg er lett å engasjere og blir lett revet med. man ikke har penger på kortet, så kan man heller ikke handle på butikken. Men jeg tror vi har fått til en bra løsning likevel, siden det var en del tomme skolepulter rundt omkring, sier hun. Som lege på lokalsykehuset vekker også arbeidsplassen engasjement. Det er viktig at lokalsykehusene bevares, og da må vi fortsette å bevare de funksjonene vi har og passe oss for «storebror» i Tromsø. Vi har nok en kronisk lillebror-lidelse. Har ikke alle lillebrødre det? Og at de for eksempel skal stenge fødeavdelingen i juli er jeg imot. Selv blir hun akkurat «berget». Fjellstad skal ha sitt andre barn i begynnelsen av juni og slipper turen til Tromsø eller Narvik for å føde. Fra før av har hun en tre år gammel gutt. Til høsten gifter hun seg med barnas far, harstadværingen Martin som hun traff som student i Trondheim. Du vet; i Trondheim har de kjærestegaranti, spøker hun. Han er sivilingeniør i Statoil. Hun er imot oljeutvinning i Vesterålen og Lofoten. Du kan tenke deg hvordan det er rundt middagsbordet når vi begynner å snakke om det, kommenterer hun. Han som jobber i Statoil vil at oljen skal opp framfor å bevare naturen, mens jeg har et klart standpunkt på å bevare fisk og natur framfor oljeuttak. Men ellers snakker vi fint lite om politikk. En av grunnene til at de kom tilbake til Harstad var den nordnorske naturen. Og nærhet til familiene. Jeg savner Trondheim, men jeg lurer på om det er mer studentlivet jeg savner enn selve byen. Vi blir nok i Harstad. Her har vi familiene våre, noe som er viktig når vi har barn. Og vi har naturen. I Harstad er det i Folkeparken og på en eller annen topp at du treffer folk. Byen er stor nok for den som benytter seg av tilbudene som er her. Miljøet på sykehuset trives hun også med. Det er gode læremestre her, og et godt faglig miljø å lære i. Hun er i gang med å spesialisere seg innen indremedisin. Hjerte og nyre har hun størst faglig interesse for, men det kan bli hva som helst. Hun er åpen for det meste. Akkurat nå har hun engasjert seg i Barne-BEST utvalget ved sykehuset. Vi skal ha en kursdag i juni der vi skal trene på å ta imot alvorlig syke barn. Det er ikke dem vi oftest får inn til akuttmottaket. Derfor er det kanskje ekstra viktig at vi er parat i de situasjonene når de kommer, sier hun. Også her har Fjellstad engasjert seg og vært aktiv ifølge hennes kolleger. Det er ikke det at hun er spesielt engasjert i barn hun er like engasjert i alle pasienter, sier hun. Hun lar seg lett rive med og føler hun utvikler seg selv i møte med andre, så vel som at hun ønsker å utvikle ting til det bedre. Jeg skulle ønske flere lot seg rive med av saker de er opptatte av. De kommer når det gjelder enkeltsaker. Alt er en del av det større bildet. Med et kort tidsperspektiv får man ikke forandret så mye. Man må være tilstede lenge, sier Fjellstad.

15 PINGVINEN mai

16 med dansere fra Hollywood musikk av lars «PoPPa lars» sandness halogalandteater.no REGI Jon Tombre MED Huy Le Vo, Iren reppen, marius LIen, morten svartveit, bjørn-tore «btee» HILmarsen, nicolai «mini» López, rayan «reveal» casicas, raymond michael «nastyray» mora, Jeffrey «machine» mccann, bao andre «bboy bao» nguyen, christopher «chrix» WaLLe URPReMIeRe 19. APRIL 19.APRIL 25.MAI 2012 SCENE VEST

17 Sykepleien februar 9. februar (01.02.) (01.02.) UNIVERSITETET I I TROMSØ UiT Nasjonal konferanse Harstad/Bjarkøy juni 2012 LEGEVAKT, AKUTTMEDISIN OG SAMHANDLING I I DISTRIKTENE Bo med høy standard! FJELLMØTE Legg ditt neste møte til landsdelens største og mest populære fjelldestinasjon. Vi tilbyr: Nye møtelokaler - med panoramautsikt Friske teamaktiviteter Meget god restaurant Høy standard overnatting T: E: Panoramautsikt! Arrangør: Nasjonalt Arrangør: senter for for distriktsmedisin (NSDM) ved Universitetet Nasjonalt senter i Tromsø, i for distriktsmedisin akuttmedisinsk (NSDM) klinikk ved ved Universitetet i Tromsø, akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i (UNN) og og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Akutteamet i Bjarkøy i kommune. Akutteamet i Bjarkøy kommune. Tid: Torsdag fredag juni 2012 Sted: Tid: Torsdag Grand Nordic fredag Hotell 15. Harstad juni 2012 Sted: Grand Nordic Hotell Harstad Program: Konferansen Program: vil vil presentere og og drøfte framtidige modelleler Konferansen for for organisering vil presentere av av legevakt og og drøfte og akuttmedisinsk framtidige modeller for organisering av legevakt og akuttmedisinsk samhandling og teamtrening. Man vil ha samhandling og og teamtrening. Man vil vil ha ha særlig fokus på på utfordringene i distriktskommuner i og og grisgrendte særlig fokus på utfordringene i distriktskommuner strøk. og grisgrendte Det vil vil bli bli mange strøk. Det korte vil presentasjoner, bli mange korte rikelig tid tid til til presentasjoner, diskusjon og og to to rikelig paneldebatter tid til diskusjon der nøkkelpersoner og to fra fra paneldebatter statlige helsemyndigheter, der nøkkel personer Kommunenes fra statlige sentralforbund, helsemyndigheter, Legeforeningen Kommunenes og og Sykepleierforbundet sentral forbund, vil vil delta. Nærmere Legeforeningen opplysninger, og Sykepleierforbundet detaljert program og vil og link delta. til til elektronisk Nærmere påmelding opplysninger, finnes detaljert her: program og link til elektronisk påmelding finnes her: Målgruppe: Leger, Målgruppe: sykepleiere, ambulansefagarbeidere og og andre personellgrupper Leger, sykepleiere, som ambulansefagarbeidere er er involvert i organisering i og andre og og kvalitetssikring personellgrupper av av legevakt som er involvert og og akuttmedisinsk i organisering arbeid. og kvalitetssikring av legevakt og akuttmedisinsk arbeid. Sosialt program/utflukter: Det Sosialt vil vil bli bli program/utflukter: eventyrlige til til Bjarkøy og og øyriket omkring Det vil bli med eventyrlige innlagte måltider utflukter og til og rikelig Bjarkøy mulighet og øyriket for for uformelle omkring faglige med innlagte diskusjoner. måltider og rikelig mulighet foruformelle faglige diskusjoner. Konferanseavgift: Påmelding Konferanseavgift: før før mars kr kr 2.900, etter mars kr kr Påmelding før 28. mars kr 2.900, etter 28. mars Beløpet kr inkluderer lunsj, kaffe, te te og og frukt over to to møtedager samt festmiddag og og transport tur/retur, Røkenes Beløpet gård. inkluderer Konferanseavgiften lunsj, kaffe, og egenandel frukt over to ved utflukter møtedager er er subsidiert samt festmiddag av av NSDM og og transport tur/retur, Akutteamet Røkenes gård. i Bjarkøy. i Konferanseavgiften og egenandel ved utflukter er subsidiert av NSDM og Akutteamet i Bjarkøy. uit.no/tavla uit.no/tavla 1/2 1/2 side - -(97,5 x x mm) uit.sykepleien Faktura adresse er: er: NSDM v/ v/ Per Per Baadnes Universitetet Tromsø, 9037 Tromsø Ivar Ivar J. J. Aaraas Professor, Leder Nasjonalt senter for for distriktsmedisin Universitetet i Tromsø i Telefon: / jobbnorge.no jobbnorge.no

18 18 PINGVINEN mai 2012 Aktuelt Forskningsgevinst Helse Nord har satset mer på forskning de siste årene. Det lønner seg. Nye tall tyder på økt forskningsproduksjon ved UNN. Roy-Morten Østerbøl Tekst og foto I 2011 kom det ut 22 doktorgrader og 310 vitenskapelige publikasjoner fra UNN. Det er nesten hundre flere publikasjoner enn året før. Jeg synes det er godt å se at mer penger fører til økt forskningsaktivitet. Dette er bra fordi forskning gir oss ny kunnskap og skal komme pasienter og samfunnet til gode, sier Sameline Grimsgaard. Hun er leder for klinisk forskningsavdeling på Fag- og forskningssenteret UNN Tromsø. Grimsgaard tar imidlertid et lite forbehold i jubelen over forskningsøkningen. Tidligere var nye doktorgrader og andre forskningspublikasjoner registrert i NIFU-step. Nå har UNN fått et nytt system med navn Current Reseach Information System in Norway (CRIStin). Dette er et vitenskapelig publiseringssystem for både UNN og Universitetet i Tromsø. Noe av forskningsøkningen kan muligens tilskrives overgangen til CRIStin. Klassifikasjonssystemet fungerer litt annerledes nå, og det kan være med på å gjøre tallene litt bedre i år, sier Grimsgaard og understreker samtidig betydningen av UNNs samarbeid med Universitetet i Tromsø. Vi jobber godt og aktivt sammen. Her i Nord-Norge er avstandene store og vi er ikke så mange. Derfor er En fornøyd Sameline Grimsgaard til høyre, sammen med rådgiver ved NST Lone Smelror og rådgiver på klinisk forskningsavdeling Vidar Anderssen. De har ansvaret for det nye forskningsregistreringssystemet CRIStin. det ekstra viktig at vi samler oss om ressursene og trekker med de små helseforetakene i arbeidet. Sammen om utfordringene, sammen om løsningene Det er tittelen når Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten inviterer til konferanse i Tromsø. renate alsén øvergård tekst roy-morten østerbøl foto Konferansen går av stabelen den 31. mai. Da er samhandling og brukermedvirkning to av hovedtemaene. Innføring av samhandlingsreformen medfører store utfordringer, og her settes det fokus på hva den faktisk innebærer. Vi skal også snakke om brukerens vurdering av egen bedring og hvordan vi tar dette med i arbeidet med kvalitetsutvikling. Der får vi blant annet foreleser fra Sverige som skal snakke om pasientrelaterte mål. Dette handler om hvordan pasienten opplevde at behandlingen virket, og ikke bare helsepersonellets vurdering. Det er på mange måter opplagt at dette er viktig, men slik tilbakemelding er ikke systematisert, sier Anne Høye. Hun er leder for registreringsenheten på Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Hun lover mange gode foredragsholdere, og håper så mange som mulig møter opp på konferansen. Det er viktige problemstillinger som blir belyst, og man bør gripe sjansen når det blir arrangert en slik konferanse i vår region, sier hun. Anne Høye er fornøyd med at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i år legger sin nasjonale årskonferanse til UNN Tromsø.

19 PINGVINEN mai Helge Ulrichsen mottok nylig kongens fortjenestemedalje i sølv for sitt virke ved UNN Harstad. Fikk kongens fortjenestmedalje Overlege Helge Ulrichsen har vært med på å bygge opp behandlingen for diabetes- og nyrepasienter ved UNN Harstad. Det ble det fortjenestmedalje i sølv for. renate alsén øvergård tekst stian klaussen foto I slutten av april ble han tildelt medaljen på rådhuset i Harstad. Ordfører Marianne Bremnes fikk æren av å dele ut kongens påskjønnelse for arbeidet som Ulrichsen har gjort ved sykehuset. Nei, hvorfor jeg fikk den skjønner jeg vel heller ikke sjøl, sier han beskjedent. Hva stod det i begrunnelsen for tildelingen? Arbeidet med å bygge opp omsorgen for pasienter med nyresykdommer og utviklingen av et godt tilbud til de med diabetes, ble spesielt poengtert. Det ble også vektlagt at jeg har jobbet mye. Men ærlig talt; jeg har bare holdt på med noe jeg liker og det er ikke soloprosjekter jeg har utført, sier Ulrichsen. Etter spesialistutdanning ved Rikshospitalet kom bodøværingen til Harstad i Den gang var det ikke dialysebehandling i Harstad eller Narvik. Alle pasientene måtte reise til Tromsø. Behandlingen her ble gradvis bygd opp i samarbeid med UNN Tromsø. Vi foretar alle utredninger her i Harstad fram til nyretransplantasjon og vi utreder nye nyre-givere. Etter operasjonene som finner sted på Rikshospitalet i Oslo, tar vi også oppfølgingen av disse pasientene hos oss, forteller Ulrichsen. Nå har vi en velfungerende dialyseavdeling i Harstad med dedikerte og flinke medarbeidere, forteller han. Uviklingen av diabetesomsorgen har også vært positiv. I samarbeid med diabetessykepleiere er diabetesbehandlingen blitt svært god i Harstadområdet. Vi har et tett samarbeid med primærhelsetjenesten og pasientforeningen. De første årene ble også barn med diabetes behandlet i Harstad, men dette er nå overtatt av barneavdelingen ved UNN Tromsø. De samarbeider med vår diabetessykepleier som også har undervisning i barnehager og skoler, sier Ulrichsen I sitt virke har Ulrichsen vært opptatt av å bidra til å opprettholde kvaliteten og miljøet i medisinsk avdeling. Pasienten i sentrum blir lett en floskel, men her har det alltid vært lagt ned mye energi i å leve opp til den. Å få arbeide i et slikt miljø gir ekstra stimulans og arbeidslyst. Det er trist, men riktig av hensyn til ungdommen, å forlate en så flott arbeidsplass. Ulrichsen er nå pensjonert. Likevel vikarierer han ofte i sin gamle jobb som avdelingsoverlege på medisinsk avdeling. Jeg har ikke rukket å smake på pensjonistilværelsen ennå. Men nå flytter vi snart til Svolvær der kona mi er fra.

20 ANNONSE ANNONSE Vertshuset Skarven as består av Skarven kro, sjømatrestauranten Arctandria, Biffhuset, Skarven Bar og Skarven Kulinariske Teater Skarven Kulinariske Teater ble etablert i 2004, blant annet for å holde kokkekurs, bidra med hjelp til bedrifter og organisasjoner som ville prøve ut sine produkter, og for at kokkene ved Vertshuset Skarven skulle få en arena for å eksperimentere med nye retter På Skarven Kulinariske Teater kan man holde kokkekurs for bedrifter og vennegjenger, møter og private arrangement. Skarven Kulinariske Teater har et selskapslokale med plass til 40 personer ANNONSE Joakim Kvam (f.v.), Thoralf Utsi og Gunnar Jensen er tre av kokkene på Skarven Kulinariske Teater. Teatret er åpent for bedrifter eller vennegjenger som ønsker et kokkekurs, og har også et selskapslokale for private tilstelninger. Festforestilling på bestilling ANNONSE På Skarven Kulinariske Teater kan du selv ta regien for hva som skal skje på kjøkkenet. Resultatet blir uansett en kulinarisk opplevelse. Her på Skarven Kulinariske Teater opererer vi ikke med åpningstider. Vi åpner dørene når det er interesse, enten det er på dagtid eller på kveldstid. Mye av bakgrunnen for teateret er at det skal være løs snipp og eksperimentelt, en kjøkkentjeneste som er morsom, forteller Gunnar Andersen ved Vertshuset Skarven. Egne kokkekurs Uformell stemning, god takhøyde og leken tilnærming til matfaget er premissene som skal gjøre firmafesten eller kokkekurset til en opplevelse som sitter i for de som deltar. På Skarven Kulinariske Teater kan deltakerne selv avgjøre om kjøkkenet skal preges av stram regi, eller improvisasjon. Teatret er en flott arena for bedrifter å arrangere kokkekurs for ansatte eller kunder. Teaterchef`en er sjef på kjøkkenet og for at han kan holde oversikten og lære bort triksene sine, kan vi ikke ha flere enn 16 personer på kjøkken samtidig. Dersom det er flere må de andre sysselsettes med øl-, vin-, cognac- eller andre kurs mens kjøkkengjengen holder på. Deltakerne på kjøkkenet deles opp i tre lag, som hver har ansvaret for forrett, hovedrett og dessert. Maten kan være hentet fra våre menyer, eller kan bestemmes ut fra deltakernes ønsker. Det vanlige i slike settinger er at bedriftene velger å ha et øl- eller vinkåseri i starten som er tilpasset menyen, forteller Andersen. Selskapslokale Kokkekursene er populære blant vennegjenger, og utdrikningslag har også blitt holdt her. Prisene varierer fra 850 kroner og opp, og da har man to kokker til disposisjon. For den prisen er man garantert god atmosfære og smakfull mat. Det blir en spesiell stemning når man står og samarbeider på kjøkkenet. Tilbakemeldingene fra deltakerne er overveldende, poengterer Andersen. Teatret har et eget amfi, hvor deltakerne sitter og får informasjon fra kokkene og et selskapslokale med plass til 40 personer. Selskapene som booker seg inn her er ikke låst til noen av menyene på huset. Vi serverer det som kundene ønsker, enten det er 12 retters menyer, boknafisk eller biff. Utvikle seg selv og andre Scenen på det kulinariske teatret i tredje etasje over Skarven sto klar i 2004, og var i første omgang ment å være et fristed for Skarvens kokker hvor de kunne eksperimentere med nye råvarer, smaker og kombinasjoner sammen med gjester og andre som ville prøve. Vi så at det andre steder i Norge var marked for mer lekne kjøkken, hvor matprodusenter kunne samarbeide med kokker for å teste ut nye oppskrifter. Så langt har vi samarbeidet både med fiskeoppdrettere, landbruket, potetprodusenter, ukeblad og magasin, Eksportutvalget for fisk og andre aktører. Nye retter med råvarer som potet og andre grønnsaker, flyndre, laks, kveite, kje, geit, hval og sel har blitt testet ut. Kokkene våre får med det anledning til å utvikle både seg selv og deltakerne på kokkekursene, oppsummerer Gunnar Andersen. Skarvens Kulinariske Teater leies også ut til firmaer og organisasjoner med egne kokker som gjerne vil demonstrere og teste sine produkter, eller som vil arrangere egne kurs for sine kunder eller medlemmer. ANNONSE ANNONSE

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Svenn A. Nielsen. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Merknad Jan Eivind Pettersen Medlem Meldt forfall

Svenn A. Nielsen. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Merknad Jan Eivind Pettersen Medlem Meldt forfall PRESSEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Rica Hotel Bergen Dato: 13. og 14.11.2012 Tid: 09:00-10.00 (13.12.på Haukeland) og 9:00-13:30 (14.12.2012) Faste medlemmer

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland

Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Saksnr Utvalg Møtedato 28/2012 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.03.2012 Saksbehandler: Jorunn Lægland Virksomhetsrapport februar 2012 STYRESAK Innstilling til vedtak 1. Styret ved Universitetssykehuset

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Vennebrev - august og september 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia

Vennebrev - august og september 2007 Helen og Bjarte Andersen - Etiopia Kjære dere! Nå har hele familien vært samlet i Jinka en stund og det er deilig. Juliana har startet i tredje klasse og er godt fornøyd med det. Dette semesteret er det Toril Bø som er reiselærer til Jinka,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014

Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell. Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Evaluering Nordlandssykehuset HF sin organisasjonsmodell Styremøte Nordlandssykehuset HF 20. februar 2014 Bakgrunn og formål Evalueringen baserer seg på vurdering av måloppnåelse av kriteriene satt i styresak

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS

BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS BARNE-BEST VED HAMMERFEST SYKEHUS ÅRSMELDING 2009 ÅRSMELDING 2009 Barne-BEST utvalget ved Hammerfest sykehus gir med dette en beskrivelse av året 2009 til oppdragsgivere, kollegaer og interesserte. BAKGRUNN

Detaljer

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet

Kvinners erfaringer med å rammes av TTC. Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Kvinners erfaringer med å rammes av TTC Rønnaug Moen Dahlviken Kardiologisk overvåkning OUS Rikshospitalet Bakgrunn Sykdomsbilde Forveksles med hjerteinfarkt Brystsmerter og dyspnè Syncope, kardiogent

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Åsgård, møterom Fyrhuset Dato: 11.9.2013 Tid: 09:00-14.30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Utplassering» i allmennpraksis

Utplassering» i allmennpraksis Utplassering» i allmennpraksis look to Oslo? PRAKSIS-PLASS Oslo 96 Integrering: mellom ulike fagområder, spesielt mellom basalfag og kliniske fag, som et mottrekk mot en tiltakende fragmentering og spesialisering

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14.

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14. MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 19.3.2014 Tid: 08:30-14.50 Faste mer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 10.2.2016 Tid: 9:00-15.

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 10.2.2016 Tid: 9:00-15. Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: UNN Tromsø, Administrasjonens møterom D1-707 Dato: 10.2.2016 Tid: 9:00-15.50 MØTEPROTOKOLL Navn Funksjon Representerer Jorhill Andreassen

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Partiprogram 2015-2019 MOSKENES

Partiprogram 2015-2019 MOSKENES Partiprogram 2015-2019 MOSKENES moskenes Moskenes Høyre Moskenes Høyre jobber ikke for folket, men med folket. Vi er et lyttende parti, vi skal stimulere til økt trivsel og sammen skal vi gjøre Moskenes

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

Historien om et godt menneske

Historien om et godt menneske Birger Emanuelsen Historien om et godt menneske Roman Til mine søstre Hei Thomas, Det føles veldig rart å skrive til deg. Tror aldri jeg har skrevet brev før. Men det er det eneste som passer. Jeg håper

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 8.5.2013 Tid: 9:00-15:45

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 8.5.2013 Tid: 9:00-15:45 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 8.5.2013 Tid: 9:00-15:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom, Tromsø Dato: 8.12.2011 Tid: 09:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen Leder Olav Helge

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen 3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer