[2-11] SI magasinet. Skal redusere sykehusinfeksjoner 31. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2011

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF April 2011 [2-11] SI magasinet Skal redusere sykehusinfeksjoner 31 Skamroste SI 6-7 Forskningssjef med vyer Hjerterehabilitering 36-37

2 Innhold SI-magasinet 2/11 3 Leder Vår 3 Schjelderupseminar Helse og verdighet 4 Møte med Grethe Fossum: Bred samhandlingserfaring 6 HSØ-direktør Bente Mikkelsen Utrolig imponert over SI 8 Prosjekt Psykisk helsevern Styret godkjente opplegget 10 Ola E. Dahl har tatt fatt Forskningsfreak med store vyer 14 Pasient- og brukerombudet Får flest henvendelser om kvalitet 16 Pilot på Lillehammer og Elverum Internett for pasienter 17 Pasientnettet Gir pasientene sykehusskole, helseinformasjon og Facebook 18 Prosjekt «Gravid og i jobb» Oppfølging av gravide arbeidstakere 21 Barn av psykisk syke Gruppetilbud til barn OG voksne 22 Anoreksiposten på Reinsvoll: Resultatene vekker oppsikt 24 Prøver å reduserer uønsket deltid Forsiktig optimisme i Elverum 26 Sjette ISPS-konferanse Psykose og psykoterapi hva hjelper? 28 SI i nyhetene Innblikk i avisenes nyhetsoppslag 30 Nytt tilbud i kantinene Ta-med-hjem-middag 31 Ett av HSØs fem 2011-mål: Skal redusere sykehusinfeksjoner 32 Rusbehandlingen på Sørlihaugen Ulike behov for kvinner og menn 34 Fotinnsmøring for demente «Et øyeblikk av lykke» 36 Hjerterehabiliteringen på Gjøvik Bare positive tilbakemeldinger 38 Aktiv mot kreft med flott gave Gjøvik fikk «Pustrom» for kreftpasienter 40 Fokus på folkehelse De gode valgene er billige 42 Klinisk etikk-komite Ønsker flere saker 44 Brukerrådets side De eldres situasjon Forsidebildet: Bedre håndhygiene er det enkelttiltak som kan gi størst effekt i infeksjonsbekjempelsen. Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon simagasinet@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon / Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / trond.tendo.jacobsen@ sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef: Britt Haugen Telefon / Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon / Redaksjonen avsluttet 22. mars Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Ide-Trykk. Opplag: ISSN: ISSN (trykt utgave) ISSN (elektronisk utgave)

3 Leder: Vår VM i Oslo ble en norsk maktdemonstrasjon av de store, der Norge som nasjon tok i overkant av medaljer. Hver tredje medalje gikk til en norsk utøver. Svært mange av de som presterte best og tok med seg gjevt metall i mesterskapet har hatt oppvekst langt unna de mer urbane strøk. Northug, Bjørgen, Rønning og ikke å forglemme Johaug, var ansvarlig for 15 av Norges 20 medaljer. Alle disse er gode ambassadører for de rurale verdiene. Hvordan har man nådd disse målene? Blant mange faktorer kan disse være noen: Det har vært villighet til å samle mye kompe - tanse på noen færre steder. Det er eksempelvis NTG (Norges Toppidrettsgymnas) som vi har to stykker av i Innlandet (Lillehammer og Kongs vinger). Som et suplement finner vi treårig løp med utdanningsprogram for idrettsfag ved flere videre - gående skoler. Godt utdannede og erfarne ledere i form av trenere og administratører Naturgitt klima Enkel tilgang på spisskompetanse gjennom Olympiatoppen Gode miljøer med fokus på å gjøre hverandre gode Og sikkert mye «fokus på arbeidsoppgavene». Også arrangementsmessig viste Norge at dette kan gjøres på en god måte. Erfaringene fra Lille ham - mer 1994 lå til grunn for mange av de valgene som ble gjort med hensyn til å strukturere og organisere på en effektiv måte. Det mer urbane trekket med trikk og baner sviktet dog da helgebegrepet falt ut. Sykehuset Innlandet trenger noe av denne lærdommen og erfaringen inn i organisasjonen når vi fortsetter arbeidet med Strategisk Fokus. Det vil være viktig å hente fram det beste fra Lillehammer 1994, det beste fra organiseringen og utviklingen av toppidrettsutøvere og sikre god ressurstyring. Det vil gi gode og langsiktge løsninger som også vil gi befolkningen de rette helsetjenestene innenfor våre egne sjukehusområdegrenser. Og i hvilken sammenheng har ovenstående refleksjoner med tittelen på denne lederartikkelen å gjøre? Fint lite. Bare minner om at det er på denne tiden av året at nye relasjoner skapes, nytt liv etableres, og det er Holmenkollenstafett. Hva mer? Snart er det klart for den første mc-turen. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirektør «Sykehuset Innlandet trenger noe av denne lærdommen og erfaringen inn i organisasjonen når vi fortsetter arbeidet med Strategisk Fokus.» Årets Schjelderupseminar: Helse og verdighet En rekke spennende temaer blir belyst når årets Schjelderupseminar på Lillehammer (7. og 8. juni) ser på helse og verdighet fra flere vinkler. Med «Hvilket grunnstoffer er helse laget av?» drar professor Per Fugelli det hele i gang, fulgt av viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus Tove Strand som spør: «Plass for likeverd og verdighet i en sykehushverdag med store omstillinger?» Så går det slag i slag fram til professor, seksjonsoverlege ved divisjon Gjøvik og leder av rådet for legeetikk, Trond Mar kestad, sammen med Marie Aakre oppsummerer rundt temaet «Verdighet, makt og penger». Påmelding og program Seminaret arrangeres i samarbeid mellom SI, Hamar bispedømme og Nansen skolen. Påmeldingsfrist 25. mai. Fullstendig program og på - melding på: Side 3 SI magasinet 2/2011

4 Samhandlingsdirektør Grethe Fossum: Bred samhandlingserfaring Jeg synes jobben som samhandlingsdirektør er utrolig spennende, sier samhandlingsdirektør Grethe Fossum. Med halve yrkeslivet som politiker og halve som byråkrat har samhandling vært et must. Samhandler: Jeg har samhandlet i hele mitt yrkesaktive liv, både som politiker og byråkrat, sier SIs nye samhandlingsdirektør. Av: Trond Tendø Jacobsen Til SI kom hun fra rådmannsjobben i Grue, før det var hun assisterende rådmann i Kongsvinger. Jeg har alltid interessert meg for samhandling, sier hun. Det fikk hun i fullt mon testet ut som komiteleder på Stortinget, der hun måtte samhandle med seks partier for å prøve å komme frem til felles syn, når det var mulig. Det var det ikke alltid. Som rådmann var det viktig å få de ulike avdelingene i kommunen til å samhandle. Nettverkssykehuset De samme utfordringene er det jo i Sykehuset Innlandet. Her må det samhandles både innad i divi - sjonene og på tvers i nettverkssykehuset. I målsettingen for det samhandlingsarbeidet jeg skal lede er ett av punktene: «Sikre god samhandling og koordinering i SI mellom geografiske og fagdivisjoner». Men i startfasen er hovedfokuset på å etablere gode samhandlingsrutiner med de 49 kommunene SI forholder seg til. Ja, det er 51 når vi regner med nabokommunene i Fjellregionen. Med SIs desentraliserte struktur vil det være ekstra viktig å etablere smidige og gode felles maler for samarbeid. Flotte år i Kongsvinger Grethe Fossum kom til Sykehuset Innlandet i 2007, som divisjonsdirektør i Kongsvinger. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk den muligheten, selv om jeg ikke hadde helsefaglig bakgrunn. Jeg ble tatt imot på en helt fantastisk måte, og møtte mennesker som er svært dedikerte for det de jobber med. Årene der ga meg svært mye, sier hun. Men sykdom gjorde at jeg etter hvert ikke klarte å jobbe mer enn 60 prosent, så jeg kunne ikke lenger fullt ut gi det jobben krever. Så da jeg fikk tilbud om å begynne som samhandlingsdirek - tør var jeg ikke særlig i tvil. Det er i utgangspunktet en 60 prosent stilling. Men jeg har gått inn i den med hud og hår, så den effektive prosenten bør jeg vel ikke snakke høyt om. For som sagt, er dette en jobb som passer godt til den bakgrunnen jeg har, sier hun. Hun begynte i den nye jobben 1. desember. Samhandlingsreformen Nå er det fullt fokus på å legge til rette for samhandlingsreformen. Alle de kommunale samhandlingskonsulentene er invitert til et møte på Honne der vi skal finne ut av hvor vi er i prosessen, hva vi driver med, hvor vi er i systemet, og hvor vi skal. I neste fase skal det lages en «Handlingsplan med konkrete samarbeidstiltak». I disse planene, som vil være regionale, blir det lagt til rette for et søm - løst pasientforløp, slik at pasientene til enhver tid vil vite hvem som har ansvar, enten det er hjemkommunen eller sykehuset. Det er jo pasientene dette dreier seg om. At de skal få enda bedre tilbud, at kommunene bedre skal settes i stand til å ta seg av flere av de som har mindre alvorlige plager. 10 regionale helseplaner Det har vært hensiktsmessig å etablere samarbeidet gjennom 10 helseregioner i Innlandet, og lage egne helseplaner for hver av regionene, som tar opp i seg de utfordringene som finnes i hver region og mel lom regionene og sykehuset. Det vil være prak tisk ugjørlig for oss å forholde oss til 51 kom muner, sier hun. Felles maler Derfor jobber jeg nå, sammen med regionrådene og Kommunenes Sentralforbund, med å utarbeide forslag til felles maler for de regionale helseplanene. Det legges fra sykehusets side opp til at hver av divisjonene får hovedansvar for samar - beidet med fra en til tre helseregioner, forteller hun. Det er viktig å bli enig om maler for de ulike samarbeidsformene. Det vil gjøre det praktiske arbeidet smidigere og mer forutsigbart. Side 4 SI magasinet 2/2011

5 Flere stillinger Mange kommunene har ansatt prosjektledere som skal ivareta samhandlingsprosessen, mens syke husdivisjonene har minimale administrasjonsressurser til dette. Det er viktig at også de har ressurser til å jobbe med slike oppgaver. Derfor vil det bli søkt om midler fra Helsedialog til finansiering av slike stillinger. Det er ikke nødvendigvis snakk om hele stillinger, og det bør være åpning for at de største divisjonene får større stillingsbrøker enn de mindre, mener hun. Min målsetting er at disse stillingene skal være på plass 1. august, og at de regionvise helseplanene som de da går i gang med skal være ferdige ved årsskiftet. De ulike regionene kan ha ulike måter å gjøre dette på, jeg har sagt til kommunene at de selv må bestemme hvordan de vil forholde seg til sykehuset på, men det er viktig at det skjer på regional basis. Ulike kulturer Gjennom min yrkesmessige bakgrunn har jeg tyde lig sett hvor ulike kulturene i sykehuset og i kommunene er. Som politiker var jeg med å innføre NAV-reformen, og var som rådmann med på å gjennomføre den. Og jeg har sett hvor vanskelig det er når disse nivåene har to ulike måtene å nærme seg problemene på. Derfor ønsker jeg ikke at dette skal bli en ny NAV-reform. Og derfor er jeg veldig opptatt av at vi skal lytte til hverandre. Lavest mulig nivå Signalet til kommunene er at vi må bli enige om en mal for samarbeidet. Men innholdet i handlingsplanene kan være forskjellig, og måten samarbeidet organiseres på kan også være forskjellig. Noe av det sentrale er at pasientene skal ha behandling på lavest mulig nivå, men det skal ikke gå på bekostning av kvaliteten. All erfaring viser at det er bra å bli behandlet hjemme, når det er mulig. Alt som kan gjøres for å forhindre sykehusinnleggelse er bra for pasientene og for samfunnsøkonomien. Dette er en vinn vinn-situasjon. Snubletråder Hva er de største snubletrådene for samhandlingen? Det tror jeg er den økonomiske modellen, som foreløpig ikke er avklart. Jeg tror også det kan bli vanskelig å skaffe tilstrekkelig med fagfolk til kommunene. Jeg vet ikke om de finnes. Ellers så tror jeg at samhandlingsreformen får størst effekt der avstandene er store, sier hun. Samhandlingsdirektør: Stortingsmelding 47, om samhandlingsreformen, ligger i bunnen for det arbeidet Grethe Fossum har tatt fatt på. Side 5 SI magasinet 2/2011

6 Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF: Utrolig imponert over SI Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, var raus med rosen over utviklingen i Sykehuset Innlandet da hun møtte sykehusets lederteam på Gjøvik 7. mars. Hun møtte SI-lederne for å bli bedre kjent med de utfordringene SI har, men startet med en stor verbal rosebukett. på 400 millioner kroner, det var snudd til et overskudd på 40 millioner i 2009 og 180 millioner i fjor. I år er det budsjettert med et overskudd på 140 millioner kroner. Det som vil være avgjørende er at stillingsbudsjettet ikke sprenges, sa viseadministrerende direk - tør Torgeir Strøm. Det er viktig å holde et sterkt fokus på utviklingen i antall stillinger. Fem mål Møtet på Gjøvik dekket mange temaer. Det ble lagt stor vekt på de fem målene Helse Sør-Øst har fast - satt for hele foretaksgruppen (se egen sak, med vekt på sykehusinfeksjoner). Sykehusinfeksjoner utgjør halvparten av alle skader sykehuset påfører pasienter, og erstatning etter slike infeksjoner utgjør en vesentlig del av pasientskadeerstatningen som utbetales. Ahus har klart å redusere infeksjonene til under tre prosent. Det å klare det samme er nå det store målet for resten av helseregionen. Ny intensivavdeling: Under rundturen i sykehuset ble det også gitt en orientering om den nye intensivavdelingen, som skal åpnes i mai. Avdelingssjef Odd Ingar Toresen tok Bente Mikkelsen, Morten Lang-Ree og styreleder Bente Holm Mejdell(t.v.) med inn i det tilsynelatende kaotiske byggeområdet, og pekte og fortalte. Av: Trond Tendø Jacobsen Når økonomien går bra, går alt bra, sa hun. Og med en svær PowerPoint-rosebukett som bakgrunn sa hun; at nå er Sykehuset Innlandet det sykehuset vi viser til. Dere hadde det beste økonomiske resultatet i hele Helse Sør-Øst i 2010! Dere har gjennomført en snuoperasjon som alle andre helseforetak i HF er er imponert over. Det er ekstra imponerende på grunn av den desentraliserte strukturen og de store avstandene. Viktig å gjøre strukturvalg Men hvis dere skaffer dere økonomisk handlingsrom uten å vite hvordan sykehuset skal utvikles er jeg redd dere kan skusle bort en unik mulighet. Derfor, sa hun, er det viktig at det gjøres valg om framtidig struktur. Det er ikke så farlig om målet ligger 10 eller 15 år fram i tid men det er viktig at vegen pekes ut, sa hun. Den positive økonomiske utviklingen sto i fokus for møtet. For få år siden hadde SI et underskudd Dialog Divisjonsdirektør Øyvind Graadal tok opp et ønske i tilknytning til de fastsatte kvalitetsmål. Han mante at pasienter lett kan velge feil når de bruker fritt sykehusvalg og kun benytter ventetid som kriterium. Kort ventetid kan være er signal om at tilbudet er lite etterspurt, det gir ingen kvalitetsgaranti. Ventetid alene gir pasienter et dårlig grunn lag for valg, sa han. Bente Mikkelsen var enig. Det ble også reist spørsmål om fordelingen av legehjemler, og hevdet at dette var en ordning som ikke fungerte. Systemet er ikke riktig, det har aldri fungert etter hensikten, sa Mikkelsen. Tynset neste gang SI Tynset er det eneste av innlandssykehuset Bente Mikkelsen til nå ikke har besøk. Men det kan det snart bli en forandring på. For før hun forlot Gjøvik ba hun om å få besøke Tynset, og det lovet Morten Lang-Ree å ordne. Side 6 SI magasinet 2/2011

7 Møte med ledergruppen Dialysetilbudet i Sykehuset Innlandet, behovet for helikopterbase i Mjøsområdet og forberedelsene til fedmeoperasjoner på Gjøvik var blant teamene som ble belyst da Helse Sør-Øst-direktør Bente Mikkelsen nylig besøkte sykehuset på Gjøvik. De som deltok på møtet på Gjøvik var foruten administrerende direktør Bente Mikkelsen, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Steinar Martinsen og administrerende direktør Morten Lang-Ree også SIs to viseadministrerende direktører Torgeir Strøm og Hans Iver Børresen, de fleste divisjonsdirektørene, samhandlingsdirek - tør Grethe Fossum, sentrale tillitsvalgte, foretakshovedverneombudet Ole Ø. Bach, lederen av sykehusets brukerråd Trond Hilmersen og Torkel Bache, tidligere Hamarlege som nå sitter i Helse Sør-Østs brukerråd. Tredelt Møtet var tredelt. Først gikk man gjennom mål og status for helseregionens fem mål, dernest orien - terte divisjonsdirektør for Prehospitale tjenester Aage Westlie om utfordringene i hans divisjon. Avdelingsoverlege Sigmund Lavik orienterte om status og målsetting for fedmeoperasjoner, som det nå arbeides for å gjenoppta ved sykehuset på Gjøvik. Dette er en følge av at Sykehuset Innlandet er tildelt områdefunksjon for fedmeoperasjoner. Det er tidligere gjennomført fedmeoperasjonene på Gjøvik, som et pilotprosjekt, der pasientene ble utredet ved Aker. Nå vil sykehuset på Gjøvik få ansvaret for hele prosessen, hele forberedelsesprosessen, utredning, operasjon og etterkontroller. Nettverksykehus Under overskriften «SI det samhandlende nettverksjukehuset» orienterte divisjonsdirektør Randi Mølmen ved divisjon Lillehammer om struktur og utfordringer for dialysetilbudet i SI. Nå er det for første gang aktuelt å etablere er fast tilbud, med en til to plasser, ved et sykehjem på Raufoss. Det er sykehusene på Lillehammer og Elve rum som er dialysesentrene i SI. Ved SI Kongs - vinger, som faglig er tilknyttet divisjon Elverum, er antall plasser nylig utvider fra fem til ti, ved LMS (lokalmedisinsk senter) Otta er det seks plasser og ved LMS Valdres på Fagernes er det fem. Det er besluttet å opprette et slikt tilbud på Gjøvik, men en mangler så vel utstyr som bemanning. Ny luftambulanse Divisjonsdirektør Aage Westli orienterte som nevnt om utfordringene i divisjon Prehospitale tjenester. De store avstandene gir spesielle utfordringer. Det er også slik at folkerike områder i Mjøsregionen og nordøstover i Hedmark er dårlig dekket av luftambulansene, flytiden er for lang. Det er luftambulansene på Ahus, Ål og Dombås som i dag betjener Innlandet. Vi kommer ikke unna et helikopter til, sa Westlie. Hvor vil du ha helikopterbasen, spurte Mik - kelsen. Ved det nye sykehuset, sa han, og pekte mot Moelv-området. Under rundturen i sykehuset gikk turen innom AMK-sentralen. Der fikk en ved selvsyn demon - strert den sårbare ambulansedekningen. Der var det også en tydelig tilbakemelding: Vi trenger en ny helikopterbase! Klar melding: Under besøket på AMK-sentralen på Gjøvik fikk Bente Mikkelsen klar beskjed om at det er nødvendig med en ny helikopter - base i Innlandet, her får hun og administrerende direktør Morten Lang-Ree orientering. Side 7 SI magasinet 2/2011

8 Prosjekt Psykisk helsevern : Styret godkjente opplegget Etter at styret på februars siste dag godkjente opplegget for prosjekt Psykisk helsevern ble der formelle arbeidet med prosjektet startet dagen etterpå 1. mars. Prosjektet er en følge av den situasjonen som oppsto i etterkant av bekymringsmeldingene fra Helsetilsynet og Konsernrevisjonene i fjor høst. Av: Trond Tendø Jacobsen Styret godkjente prosjektdirektivet, som detaljert beskriver målsetting og organisering. Og det ba om å bli holdt løpende orientert om utviklingen i prosjektet, og at det på styremøtet 1. juli legges fram en rapport om fremdrift og foreløpige resultater. Ingerlise Ski er prosjektleder, og vil få med seg en prosjektgruppe med representanter for de ulike sentralsykehusavdelingene i divisjonen, for DPS - ene og BUPene, foruten to brukerrepresentanter, to divisjonstillitsvalgte og divisjonshovedverneombudet. Videre er det to referansegrupper, en som representerer de interne fagmiljøene og en med representanter for praksiskonsulentene og primærhelsetjenesten. Sykehusets ledergruppe, forsterket med to fore takstillitsvalgte og brukerrepresentanter og fore takshovedverneombudet utgjør prosjektets styringsgruppe. Hovedmål Det er definert seks hovedmål: 1. Prosjektet skal gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i struktur og faglig innhold i tjen es ten, herunder fordeling av oppgaver og ansvar mellom sentralsykehus- og lokal syke - hus funksjoner samt fordeling av sentralsykehusfunksjoner mellom SI Reinsvoll og SI Sanderud. 2. Prosjektet skal evaluere og eventuelt foreslå endringer i ledelses- og organisasjonsmodellen for divisjonen innenfor rammen av de overordnede føringer og budsjettmessige rammer. 3. Prosjektet skal vurdere/utarbeide forslag til til - pasninger av driften til vedtatte ressursrammer. Driftstilpasningene skal foregå i tre budsjettår fra og med Side 8 SI magasinet 2/2011

9 Godkjente: Prosjektleder Ingerlise Ski orienterte styret om forslaget til prosjektdirektiv. Styret godkjente det, og ba om løpende tilbakemeldinger om framdriften. 4. Prosjektet skal utarbeide områdeplaner for hen - holdsvis tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern i tråd med styre - sakene og i Helse Sør-Øst RHF. 5. Prosjektet skal bidra til oppfølging av Helsetilsynets konkrete bekymringsområder i notat av 24. november i fjor 6. Prosjektet kan ta initiativ til utredning og oppfølging av andre utfordringsområder som ledelse og ansatte i divisjonen mener er relevante. Delmål Med utgangspunk i hovedmålene skal det utar bei - des delmål om milepælsplaner på alle seks områd - ene, etter denne malen: Hovedmål 1: For å fastslå gjeldende føringer og premisser for det videre arbeidet skal prosjektet gjennomgå divisjonens styringsdokumenter. Og det skal utarbeides en oversikt over gjeldende nasjonale og regionale føringer og premisser for faglig utvikling innenfor psykisk helsevern, og bygge forslag til endringer og forbedringer på disse. Hovedmål 2: Prosjektet skal evaluere ledelses- og organisasjonsmodellen for alle avdelinger i divi - sjonen og eventuelt foreslå forbedringer av model - lene. Det skal spesielt vurderes tiltak som vil bedre samhandlingen internt og sikre en sømløs pasientbehandling, herunder vurdere behovet for stedlig ledelse ved SI Reinsvoll og SI Sanderud. Hovedmål 3: Det skal utarbeides plan for arbeidet med driftstilpasninger som vil sikre en forutsigbar og tilfredsstillende budsjettprosess for 2012-budsjett og senere budsjetter. Hovedmål 4: Prosjektet skal i samråd med divi - sjonsdirektøren utpeke fagansvarlig for foretakets arbeid med områdeplanen for tverrfaglig spesiali - sert rusbehandling og bidra til at arbeidet med planen gjennomføres i tråd med føringen fra Helse Sør-Øst, og tilsvarende for områdeplanen innenfor psykisk helsevern. Hovedmål 5: Divisjonsdirektørenen skal utarbeide en oversikt over åpne avvik fra Helsetilsynets til - syn i Eventuelle gjennomgående og felles tema tikk i avvikene skal systematiseres for oppfølging i prosjektet. Det skal settes fokus på avdelingenes meldekultur og avvikshåndtering for å bi dra til organisatorisk læring slik at avdelinger og enheter kan lære av hverandre. Hovedmål 6: Prosjektet skal fortløpende og på eget initiativ vurdere om andre områder og prob - lemstillinger skal være en del av prosjektarbeidet. Eventuell utvidelse av prosjektet skal godkjennes av styringsgruppen. Tilsvarende skal det også vur - dere innspill fra ledere, tillitsvalgte og brukere om andre områder og problemstillinger skal være en del av prosjektarbeidet. Det understrekes at prosjektet ikke skal gå inn i klare driftsoppgaver. Frister 15. april og 15. mai Innen 15. april skal det utarbeides milepælsplaner og konkrete delmål. For hovedmål 3 og 5 er fristen 15. mai. Første fase i prosjektet er avsluttet i og med styrebehandlingen 28. februar, i neste fase (i mars og april) skal en blant annet oppnevne repre - sentanter til prosjektorganisasjonen og utarbeide en kommunikasjonsplan for informasjon til og in - volvering av ledere, ansatte, tillitsvalgte og bruker. Den videre faseinndelingen vil framkomme i de enkelte milepælsplanene. Mye godt arbeid Administrerende direktør Morten Lang-Ree presiserte i tilknytning til framlegget av denne saken det fokuset bekymringsmeldingene har satt på divisjonen ikke gir et dek - kende bilde av den faglige virksom - heten i divisjonene. Det gjøres mye godt arbeid. Beskrivelsene i bekymringsmeldingene og budsjettutfordringene gjør at en lett kan sitte igjen med et negativt inntrykk av divi sjon - en. Derfor finner jeg det riktig å foreta denne klargjøringen, sier han i saksframlegget for styret: «Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet holdet høy faglig standard, har høy kompetanse og det arbeides målrettet og kontinuerlig med kvali - tetsforbedrende tiltak. Dette har også gitt resultater i form av at flere tilsyn fra ekstern myndighet har vært gjennomført uten at det er blitt avdekket avvik.» Det er allikevel svært viktig å ta tak i de bekymringene og avvikene som eksterne tilsynsmyndigheter av - dekket, understreker han. Stor medieinteresse: Det var stor medieinteresse for styremøtet, med unntak av Glåmdalen var alle dagsavisene i Hedmark og Oppland representert. Side 9 SI magasinet 2/2011

10 Forskningssjef Ola E. Dahl: Svære, ubrukte potensialer Forskningssjef Ola E. Dahl har god tro på en forskningsboom i Sykehuset Innlandet. Det ligger et svært, ubrukt potensiale her, mener han. Den første tiden i den nye jobben vil han bruke til å orientere seg, til å reise rundt til de største enhetene. Av: Trond Tendø Jacobsen Han ser ingen grunn til at vi i SI skal stå med lua i hånden. Da er det ingen som ser oss. Vi må fortelle om oss selv, vise oss fram, drive merkevare mar - kedsføring blant akademiske sentre og industrien. Det var slik han selv vant et navn på den internasjonale forskningshimmelen. Som nevnt i forrige nummer av SI-Magasinet har han en visjon om å stimulere til den han karak teri - serer som «grasrotforskning». Drukner i papir Og jeg vil så langt det er mulig unngå å bidra til økt byråkratisering. Byråkratiet på forskningssiden øker og øker, man pålegges mer og mer papir arbeid. Dette er i ferd med å destimulere mange potensielle unge forskere. De mister motet når de får forelagt alle papirer og i søknader som må fylles ut. Det er ikke tvil om at SIs nye forskningssjef har store vyer, og gjennom sitt omfattende internasjonale arbeid har han etablert et uvurderlig kontaktnett, kloden rundt. Nå håper han at noe av dette kan knyttes mot prosjekter i Innlandet. De første følerne er allerede lagt ut. Må vise oss fram! Av: Trond Tendø Jacobsen Skal vi oppnå noe i Innlandet må vi vise oss fram. Det er ingen som kommer til oss, banker på døra og spør om vi kunne tenke oss å begynne med noe sammen med dem; har dere noe som er interessant for oss? Gjør du ikke det, er det ingen som kjenner forskningen din. Man kan være en meget dyktig forsker, men hvis du ikke eksponerer dine resultater inter - nasjonalt er det knapt andre enn de du forsket sammen med som vet hvilke interessante resultater du og gruppen din har kommet frem til. Det er trist. Det er blitt skjebnen til mange fremragende forskere, som hadde fortjent så mye mer. De har ikke sett hvor viktig markedsføringen av forskningsresultater er, og har blitt gående og slite frem og tilbake mellom hjem, kontor og forskerlabben. Og slik kan fremragende forskning blitt oversett og aldri komme pasientene til gode. Forsømte muligheter Mulighetene til å reise ut og eksponere seg er med noen hederlige unntak forsømt i Norge. I alle årene jeg har vært ut og reist har jeg ikke møtte mange nordmenn. Hvis vi markedsfører oss godt vil andre få øynene opp for det vi driver med. Det ene drar det andre med seg; ulike miljøer møtes på kongresser. Så er det en dag en som sier; «kan du tenke deg å være med i dette eller dette prosjektet, eller sitte i den eller den vitenskapskomiteen», og slik tar det ene det andre. Akkurat det har Ola E. Dahl erfart. Det startet med at jeg skrev en artikkel som vakte ev viss interesse i industrien. Jeg fikk hjelp med å eksponere dataene jeg hadde, og så rullet hjulene videre. Det er viktig å gripe de mulighetene som byr seg og bli en del av et internasjonalt nettverk som dekker ditt felt. Snøballen rullet Dahls første forskningsfelt var bensement toksi - sitet, det vakte ikke så stor interesse utenfor en engere ortopedisk krets. Men forskningen om kring perioperativ død brakte meg inn i trombose feltet. Klinisk startet det med en nysgjerrighet rundt det at enkelte pasienter døde på operasjonsbordet. Jeg begynte å forske rundt dette, og så etter hver at dette ikke bare var Side 10 SI magasinet 2/2011

11 Store vyer: Forskningssjef Ola E. Dahl har store vyer og et smittende engasjement. Kontakter: Jeg håper å knytte mitt kontaktnett for innlandsforskningen, sier han. Er med der det skjer: Ola E. Dahl er med der det skjer, her i Japan. et toksisk problem, men at det også var et trom - botisk problem. Jeg fortsatte å forske både i labo - ratoriet og i kliniske trials og etter hvert så vi langtidsperspektivene i patofysio logien og de klin - is ke hendelsene. Den første langtidsstudien om nytten av tromboseprofylakse hos ortopediske pasienter ble etter hvert en norm for utvikling av nye antitrombotiske legemidler og et «must» for at industrien skulle henge med å få sine preparater godkjent. Etter hvert har jeg fått ganske god oversikt, satt bitene sammen i et puslespill, og ser nå helheten som er ganske spennende, og med store kliniske og samfunnsmessige konsekvenser. Og siden har snøballen rullet. Side 11 SI magasinet 2/2011

12 Forskningsfreak med store vyer Jeg er mer enn normalt opptatt av forskning, sier SIs nye forskningssjef, Ola E. Dahl. Jeg representerer freakerne, sier han. Det tror vi så gjerne. Hans forskningsengasjement er stort, ubetinget, altoppslukende. Her er et lite utsnitt fra CV-en: Har sittet i vitenskapskomiteen i EFORT (European Federation of National Associatons of Orthopaedics and Trau - ma tology) og i ISTH (The International Society on Thrombosis and Haemostosis, og sitter fortsatt i vitenskapskomiteen i MLRD (The Mediterranean League thromboembolic diseasessis and Haemostasis). Han har vært executive director i ISTF (International Surgical Trombosis Forum) og har de siste årene vært knyttet til Trombose Research Institute i London. ISTF: I 2007 hadde ISTF møte i Firenze. Av: Trond Tendø Jacobsen Hans internasjonale CV er imponerende. Intet mindre. Hans publiseringsliste er lang, han har holdt vitenskaplige foredrag på alle kontinenter, i flere dusin land, sittet i, og sitter i, en rekke komiteer og bords. Nei, det er ingen grå forskermus som har overtatt stafettpinnen etter Per Farup. Jeg er generert ut fra det hematologiske forskningsmiljøet i Oslo, og fikk tidlig interesse for å dra dette over mot det kirurgiske miljøet, forteller han. Må være der det skjer Det er nødvendig å være der de viktige indu - strielle og akademiske forskermiljøene er, det er i utlandet. Det er der de viktige kontaktene og kontraktene treffes. Min internasjonale anseelse og rolle har blitt bygget opp år for år, gjennom mange år, sier han. I medisinsk underholdningsbransje Mitt område har vært blodproppforskning, til dels også toksikologisk forskning. Jeg har gjennom mitt internasjonale engasjement truffet «stjernene» innen det som gjerne beskrives som den medi sins - ke underholdningsbransjen. Er du en del av denne bransjen? Ja, du kan nok si det. En ting er hva vi skriver i våre formelle papirer, der skal alle detaljene med, og bak disse skal det være protokoller som er enda mer detaljerte. Men når du skal holde foredrag er settingen en helt annen. Det er det viktig å være klar over. Da bør du formulere deg enkelt, og slik at publikum husker det. Vi må gjøre som Walt Disney enkelt, be gripelig, og ikke grave oss ned i detaljer og vanskelige begreper. Det hører andre fora til. Til hører - ne må få et noen enkle «bring home message» så de husker hva som er essensen. Avgjørende med nettverk Mange, undertegnede inkludert, vet lite om hva dette internasjonale engasjementet dreier seg om. Det å skape nettverk innenfor akademia, industri og myndighetspersoner er helt vitalt, både for ens egen oppdatering og kunnskapsnivå og Side 12 SI magasinet 2/2011

13 I Tyrkia: Dette er fra en konferanse i Istanbul. for å bli tatt med i regningen. Du må dyrke dette miljøet, det kommer ikke til deg. Du må vise deg jevnlig, det forventes at du kommer, at du tar roller som arrangør og leder av sesjoner, at du presenterer noe selv, at du bedømmer abstracts og artikler. Du sier ikke nei. Vi er alle avhengig av hverandre og en god dugnadskultur. Fornuftig samarbeid Du er ikke redd for å ha tett kontakt med indu - strien? For å drive på dette feltet kan du ikke la være å ha kontakt med industrien. Noen kolleger mener det er galt å ha slike kontakter. På meg virker det absurd. Vi kommer ikke fra at det er industrien som produserer medisiner, proteser og medisinsk teknisk utstyr, alt vi benytter, alt vi trenger. Skal de kunne utvikle dette må de få kunnskap fra oss, det er fornuftig å utvikle dette i et samarbeid og finne en balanse som begge parter er tjent med, sier han. Lang, lang liste Listen over Ola E. Dahls internasjonale opptredener er så lang at dette bare kan gi et lite glimt av kongresser/symposier og hva det nå kalles, der han har vært aktiv del - taker, i form av innlegg, sesjonsleder m.v.: 2000: Jaipur i India, Indian Orthopaedic Assiciation. 2003: Sendal i Japan: International Symposium on Pulmonary Thromboembolism. 2005: Sidney, 2008 Athen og Warszawa. 2009: Konferanse i Kranj i Slovenia (Prof Ola E. Dahl: Dabigatr - ran in orthopedic surgery. summary of the phase III trials) Videre: Syd Afrika, Brasil, Japan, Tsjekkia, Mexico, Milano, Firenze, Wien, Thessaloniki Oppslag: Sist sommer var det er større oppslag om Ola E. Dahls forskning i Orthopaedics today. Side 13 SI magasinet 2/2011

14 Spørsmål rundt kvalitet er den hyppigste årsaken til at pasienter eller pårørende tar kontakt med pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. Det går fram av ombudets årsmelding. Flest henvendelser om kvalitet Av: Trond Tendø Jacobsen Forsinket eller feil diagnose og behandling, medi - sinering og pasientskade er årsak til en rekke henvendelser. Mange pasienter opplever helseper - sonellet som lite omsorgsfulle. Det er også mange henvendelser om helsepersonellets oppførsel, går det fram av meldingen. Begrepet mange bør sees i lys av at det i fjor til sammen kom 907 henvendelser til ombudet, som gjaldt både spesialist- og kommunehelsetjenesten (innbefattet fastleger, legevakt og fysioterapi), og at Sykehuset Innlandet i fjor hadde mer enn pasientkontakter. Det var en betydelig økning i antall henvendelser i fjor, fra 759 til 909. Dette skyldes at ombudet var bedre bemannet. Dermed var det mulig å ta imot flere henvendelser og bistå brukerne mer aktivt. Det har vært et mål å løse sakene på lavest mulig konfliktnivå, de tas derfor like gjerne opp muntlig som skriftlig. Ankepunkter Pasientombudet har en rekke ankepunkter i forhold til de tjenestene SI gir: Flere pasienter mener de ikke får tilstrekkelig helsehjelp, og at fristen for behandling blir satt for langt fram i tid. Det pekes på manglende konti - nuitet på grunn av utstrakt vikarbruk, og at informasjon fra pasienter blir overhørt. Ombudet har mottatt flere klager på overmedisinering og sterke bivirkninger fra pasienter innen psykisk helsevern. For de fleste pasientene som blir innlagt i psykisk helsevern er det kort liggetid, og oppholdet går i stor grad ut på medi - sinering for å dempe de alvorligste symptomene. Mange blir derfor skrevet ut med en omfattende medikamentliste og blir i liten grad fulgt opp av psykiatre ved DPS, hevdes det. Pasientsikkerhet Pasient- og brukerområdet viser til en sak der en sykehuslege gjentatte ganger har vært i Helsetilsynet søkelys «uten at det har fått følger for legens virksomhet som pasientbehandler ved sykehuset». Det er ikke snakk om en enkeltstående glipp, men gjentagende faglig slurv, hevdes det. Videre heter det: «Ombudet har i flere saker sett at pasientenes sikkerhet ikke blir tilstrekkelig ivare - tatt og det kan ikke aksepteres. Legenes sterke stillingsvern, nære relasjoner mellom kolleger og an svarsfraskrivelse kan være årsaken til at pasient - sikkerhet ikke har tilstrekkelig fokus i disse vanskelige sakene.» Pasientombudet: Spørsmål rundt kvalitet er den hyppigste årsaken til at pasienter eller pårørende tar kontakt med oss sier Sandra Fahre, pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland. Side 14 SI magasinet 2/2011

15 Hva er bakgrunnen? Hva er bakgrunnen for at pasienter og pårørende henvender seg til ombudet? 440 saker gjaldt i 2010 behandling og oppfølging (265 i 2009), 162 dreide seg om rett til helsehjelp (132). Flere Pasientskade/komplikasjon 117 (115) Medvirkning/samtykke 28 (14) Informasjon 60 (37) Taushetsplikt 10 (2) Journal 22 (37) Tvang 9 (3) Fagområder Delt på fagområder er dette de største gruppene: Kirurgi 114 (66 i 2009) Medisin 95 (72) Psykisk helsevern for voksne 65 (54) Ortopedi (kirurgi på skjelett og muskler) 58 (67) Gynekologi/føde 23 (33) I gruppen ukjent/annet var det 70 (68) Divisjonene Slik fordelte det seg på de enkelte divisjonene: Divisjon Elverum-Hamar 122 (124) Divisjon Gjøvik 75 (58) Divisjon Kongsvinger 27 (17) Divisjon Lillehammer 53 (68) Divisjon Tynset 10 (6) Divisjon Prehospitale tjenester 34 (4) Divisjon Psykisk helsevern 62 (62) Divisjon Habilitering og rehabilitering 10 (6) Videre gjaldt 70 henvendelser Oslo universitetssykehus (49), 3 Ahus (3) og 24 andre sykehus i Helse Sør-Øst (12). Forslag til tiltak På bakgrunn av henvendelsene fra pasienter og pårørende har ombudet lagt fram en rekke forslag til endringer. Dette er noen av dem: Informasjon om pasientreiseordningen må gjøres mer tilgjengelig. Telefonhenvendelser møtes av lange talebeskjeder og flere valgmulig - heter. Dette gjør tjenesten utilgjengelig for store brukergrupper, blant annet fremmedspråklige, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Pasienter i LAR (legemiddelassistert rusbehandling) må få bedre hjelp for andre helseproblemer enn rusmisbruk. I psykisk helsevern må det gis bedre oppfølging av medisinering. Psykiatre i DPS må være tilgjengelige for revurdering av medisinering for å hindre at pasienter blir gående på for store doser eller feil medisin over lengre tid. Reaksjonssystemet rettet mot helsepersonell er ikke tilstrekelig til å beskytte pasientene mot behandlingssvikt. Tvang må reduseres og kvalitetssikres, og det må i langt større grad tas i bruk forskningsbaserte alternativer til tvang. Sykehuset Innlandet må få bedre rutiner og praksis for å skaffe pasienter oppfølging hos spesialist til rett tid ved fravær og ubesatte stillinger. Ulike årsaker: Forsinket eller feil diagnose og behandling, medi sin - ering og pasientskade er årsak til en rekke henvendelser til pasientombudet. (Illustrasjonsfoto). Side 15 SI magasinet 2/2011

16 Internett for pasienter: Dette var kjempeflott! Han strålte fra øre til øre, Simon Slemmen fra Fræna, da han som den aller første fikk prøve det nye tilbudet som nå testes ut på barneavdelingene på Lillehammer og Elverum internett for pasienter. av lokale nettverk. For å dekke de aktuelle områdene på Lillehammer er det montert tre lokale nettverk, for vi må også ha med skolen, sier han. Kuult: Kuuul, sier Simon Slemmen da Jacob Grundt og Randi Tollersrud demonstrerer de nye mulighetene som internett for pasienter gir. Fulgte visitten på Skype Moderne internetteknologi har ved hjelp av medbrakt utstyr for lengst gjort sitt inntog på sykehuset. Så når det nå etableres digitale nettverk tilpasser sykehuset seg et behov som i stor grad allerede er der. Ved hjelp av medbrakt mobilt bred - bånd og Skype ble en legevisitt ved barneavdelingen for en tid siden overført til en far et sted i Gud - bands dalen. Slik kunne han følge med «på direkten» på det som ble sagt og gjort under visitten. Av Trond Tendø Jacobsen For noe kjedeligere enn å i ligge i ei sykehusseng med gipset bein når resten av klassen er på leirskole på Dombås, det finnes vel nesten ikke for en niendeklassing? Men med en liten PC åpner det seg plutselig uante muligheter. Med ett ble sykehussenga en sosial arena. Simon var sammen med de andre i klassen da han gjorde ett hopp som var litt høyere og litt lenger enn det burde vært, i hvert fall falt han forkjært og havnet på barneavdelingen i Lillehammer med brukket bein. Timene blir så usigelig lange og kjedelige, og programmene på vegg-tv en er ikke alltid de mest spennende. Men med en PC kan jeg holde kontakt med venner, være på Facebook, og You Tube... Så når assistentlege Jacob Grundt fortalte om det nye tilbudet, og han fikk prøve den medbrakte ipad en lyste den uheldige fræningen opp. Men han fikk ikke prøve det så lenge, for neste dag ble han kjørt til sykehuset i Molde, ikke vet vi om det er internettmuligheter for pasienter der. Barneavdelingene først De to barneavdelingene tester nå ut et tilbud som etter hvert også kan komme ved andre sykehusavdelinger. Det er ganske stort press på å få utvidet tilbudet sier IKT-virksomhetsarkitekt Fred Mor - ten Solbakken, blant annet fra pasienthotellet i Elverum. Utvidelser vil blant annet kreve installasjon Initiativtaker Assistentlege Jacob Grundt er ildsjel og initia tiv - taker. Både på barneavdelingen her i Lille ham - mer, og i Elverum, er det stor interesse for dette. I tillegg til at prosjektet gir trådløs nettilgang til pårørende og barn/ungdom får vi også er trådløst nett til ansatte. Behovene for pårørende og større barn er todelt, sier Grundt, for ikke å si tredelt; Dels åpnes det muligheter til å finne helseinformasjon på nettet, om den sykdommen barnet har. For de litt større barna er det en rekke helseinformasjonssteder som er spesielt tilrettelagt for barn, i SI vil det også bli utviklet egne spesialtilpassede sider. De enkelte brukerne tildeles brukernavn og passord for en dag eller en uke. Bedre skoletilbud Barn i skolealder som er på sykehuset lenge, eller har mange opphold, som spesielt kreftpasienter kan ha, vil ha behov for nettilgang for å gjøre skolearbeid. Det finnes veldig mye læreressurser på nettet. Det underskriver lærer Randi Tollersrud. Dette er svært viktig for å kunne drive en god og mest mulig effektiv skoleundervisning i dag, sier hun. Vi har til en viss grad kunne benyttet nettet også tidligere, men nå blir mulig - hetene betydelige bedre. Det er flere langliggende barn. Noen ligger lenge etter kirurgiske inngrep, noen kan ligge i strekk i mange uker, barn med kreft ligger ofte lenge, og i flere omganger, også barn med spiseforstyrrelser og diabetes kan ha lange opphold. Foreldre følger ofte barn tett, ekstra lange opphold blir det for foreldre til de svært tidligfødte, de kan i noen tilfeller bli på sykehuset i to tre måneder. I tillegg til at det nå åpnes for at pasienter og pårørende kan ha med sitt eget utstyr vil det også bli anskaffet noen PC-er til utlån. Besøket hos Simon forteller at behovet i stor grad er tredelt; det er liten tvil om at spesielt de litt større barna nok vil bli ivrige brukere av sosiale medier. Side 16 SI magasinet 2/2011

17 Gir pasientene sykehusskole, helseinformasjon og Facebook Pasientnettet på sykehusene i Elverum og Lillehammer gir pasientene tilgang til sårt tiltrengte tjenester som Facebook, Twitter og personlige blogger. Men det som møter pasienter som logger på, er Sykehuset Innlandets nye barne- og ungdomssider, med lenker til helsefaglige kunnskapskilder, underholdning og pasientinformasjon. Først og fremst gir pasientnettet en mulighet til å følge skoleundervisning via grunnskolenes nettbaserte tjenester, sier Fred Morten Solbakken, virksomhetsarkitekt i Sykehuset Innlandet. SIs InnoLab Pasientnettet er et prosjekt fra InnoLab, SIs nye laboratorium for utvikling av brukertilpassede, tekniske løsninger. Det er i dag mye snakk om behovsdrevet innovasjon i helsetjenesten i følge Innomed defineres det slik: «Behovsdrevet innovasjon handler om å kartlegge og forstå brukerens eksisterende og ikke-erkjente behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, prosesser og organisasjonsformer.» Pasientnettet er i så måte et konkret svar på et eksisterende, erkjent behov for å komme på nett. For mange pasienter er en skikkelig internetttilgang helt avgjørende for å kunne ha et mest mulig sosialt liv, blant annet gjennom tilgang til Facebook, Twitter, blogger, og andre sosiale tjenester. Med Pasientnettet kan også pasientene bruke Skype for å kommunisere med venner og familie dette har vært etterspurt av mange, forteller Fred Morten Solbakken. Helseinformasjon I prosjektgruppen for Pasientnettet sitter også barnelege Jacob Grundt. Han sier hovedfokuset er god, nettbasert helseinformasjon, og læreressurser i samarbeid med sykehusskolen. Vi mener dette er et viktig skritt for å hjelpe våre pasienter til styrket medvirkning til egen helsehjelp. For å assistere dem, har vi utarbeidet en lenkesamling til helseressurser for barn og voksne på internett, samt en samling lenker til skole rela - terte læreressurser, sier Grundt. ipad-er til utlån Foreløpig kan private datamaskiner, telefoner, ipader eller andre enheter benyttes, men prosjektet vil etter hvert tilby låneenheter til de som trenger det. Administrerende direktør Morten Lang-Ree har allerede forært avdelingen to ipad-er, som blir tilgjengelige for utlån i løpet av april. En bieffekt av prosjektet er at trådløst internett nå også er tilgjengelig for avdelingens leger, som har stor nytte av rask tilgang til internettbaserte ressurser for kunnskapsstøtte i klinisk arbeid, som Kunnskapsegget, Helsebiblioteket og Smitte vern håndbok. Barne- og ungdomssider: SIs nye barne- og ungdomssider er det første som møter pasienter som logger på Pasientnett. Her finner du kvalitetssikrede kunnskapskilder, lenker til læreressurser, og lenker til gode nettressurser for underholdning og helseinformasjon. God veileder: Doktor Tryggwebb er en trygg og god veileder gjennom fasene før, under og etter narkose. Narkoswebben er en tjeneste fra Universitetssjukehuset Karolinska, og mønstergyldig for hvordan helsevesenets barne- og ungdomssider kan se ut. Av: Geir Kristian Lund Side 17 SI magasinet 2/2011

18 Bedre oppfølging av gravide arbeidstakere: Prosjekt «Gravid og i jobb» Prosjektet «Gravid og i jobb» har siden oppstart i mai 2010 fulgt tjue gravide i divisjon Elverum-Hamar. Erfaringene etter et drøyt halvår er veldig positive, sier en stolt jordmor og prosjektleder Vigdis Jensen. Målet med prosjektet er, etter modell fra divisjon Tynset, å tilrettelegge arbeid og arbeidsplassen slik at den gravide kan stå lenger i jobb. Fakta: Svangerskapspenger Svangerskapspenger brukes i stedet for sykemelding når mor ikke kan jobbe pga fare for skade på det ufødte barnet. Aktuelle nettsider: Av: Britt Haugen Etter NAV sine beregninger, er om lag 7 % av kvinnelige arbeidstakere under 40 år til enhver tid gravide. For divisjon Elverum-Hamar innebærer dette at 27 årsverk til enhver tid går i «lykkelige omstendigheter». Resultat fra andre liknende prosjekter viser at sykefravær kan reduseres betydelig med relativt små tilpasninger for den gravide. Et samarbeid Divisjon Elverum-Hamar har latt seg inspirere av gode resultater både fra Tynset og andre plasser i landet og med forankring i AMU ble prosjekt «Gravid og i jobb» opprettet våren Divi - sjons ledelsen er representert i styringsgruppa og prosjektgruppa består av representanter fra ledelse, tillitsvalgte og NAV. Opprettelsen av prosjektet stemmer godt overens med anbefalingene i Almlidutvalgets rapport, (NOU :13 ), om at oppfølging av gravide innenfor helse og omsorgs sektoren bør prioriteres, sier prosjektleder Vigdis Jensen. Selv om Arbeidsmiljøloven ( 4-6) regulerer arbeidsgivers plikt til aktivt å tilrettelegge arbeidet og arbeidsplassen etter den enkeltes forutsetninger, er det viktig at vi får kontakt med den gravide så tidlig som mulig, understreker Jensen. På den måten kan hun og hennes leder sammen finne gode løsninger for å fortsette i jobb lengst mulig. Som arbeidstaker har du samme plikt til å ta annet og mer egnet arbeid hvis ditt nåværende arbeid kan være belastende for deg. Erfaringer så langt 20 gravide har så langt vært involvert i prosjektet. Tilretteleggingen skal være individuell. Noen har hatt mange tiltak, andre få. Enkelte tiltak er omfattende, mens andre er bare påminning som å huske å få i seg nok drikke, sier Jensen. Fritak fra nattevakter er det mest brukte enkelttiltaket. For noen settes tiltakene inn allerede når graviditeten gjøres kjent, for andre er det noe som tilpasses senere i svangerskapet. Mulige tilpasninger kan for eksempel være flere pauser, fritak for belastende oppgaver og tunge løft og tilpasset turnus, forteller Vigdis Jensen. Hun starter med å ha en samtale med den gravide, deretter gjennomføres tre samtaler mellom den gravide, hennes leder og jordmor for å finne beste mulige tilpassing. De gravide er svært opptatt av å ikke ligge andre til last, sier hun. Tempo er den største utfordringen og til tider kan det være vanskelig for den gravide å henge med. Dette kan løses ved ekstra inneleie eller å flytte den gravide over på dagtid hvor det er større bemanning. Erfaring fra tidligere prosjekt er at disse prosjektene også har en positiv effekt for andre arbeidstakere. Det gir også lederne uttrykk for i sin foreløpige evaluering. De beskriver at holdninger fra kolleganene er støttende og forståelsesfulle. Men vi må erkjenne at ikke alle er like fornøyde, erfaringene varierer, sier Jensen. For å holde fokus oppe inviterer hun nå alle gravide til temalunsjer en gang i måneden, oppstart i april. Svangerskapspenger Arbeidsgiver er pliktig til å tilrettelegge for gravide som ikke kan være i ordinær jobb fordi det kan utgjøre en «fare» for barnet. Divisjonen har synliggjort dette i en egen «gravidpolitikk» med pro se dyre for oppfølging av gravide ansatte. Hvis det ikke er mulig å tilrettelegge godt nok, blir du permittert fra jobben og mottar svangerskapspenger. Dette er en ytelse som utbetales fra NAV, men forskutteres fra SI på samme måte som syke - penger. Ved svangerskapspenger bruker den gravide ikke av sykepengeperioden og taper heller ikke feriepenger på ordningen. Hun taper heller ikke noen rettigheter hvis hun skulle bli syk i etterkant av sitt svangerskap. Både jordmor og lege kan skrive ut svangerskapspenger, avslutter Jensen. Positiv effekt: Erfaring fra tidligere prosjekt er at disse prosjektene også har en positiv effekt for andre arbeidstakere. Det gir også lederne uttrykk for i sin foreløpige evaluer ing. De beskriver at holdninger fra kollegaene er støttende og forståelsesfulle. Men vi må erkjenne at ikke alle er like fornøyd, erfaringene varierer, sier Jensen. Side 18 SI magasinet 2/2011

19 Hjelpepleier Lene Lundsbakken var den første som ble fulgt gjennom prosjektet. Vi møter henne sammen med leder på sterilsentralen på SI Hamar Anne Line Halstensen en dag i januar. Med seg har hun sin lille nyfødte. Selv om du tror du ikke har noe å lære eller at dette ikke angår meg, så kan det plutselig oppstå situasjoner som du ikke er forberedt på fordi du er spesiell følsom under svangerskapet, sier Lene. Første gravide i prosjektet Informasjon om prosjektet på et avdelingsmøte var opptakten til at jordmor og prosjektleder Vigdis Jensen allerede i august tok kontakt med Lene selv om hun ikke hadde termin før i desember, forteller avdelingssykepleier Anne Line Halstensen. Lene ble nysgjerrig, og lurte på hva hun kunne få hjelp til. Ikke angret en dag Samtalen med Vigdis fikk meg til å tenke gjennom hvilke utfordringer jeg kunne møte. Hos oss er kveldsvaktene tunge og stressende i og med at vi er alene og må rydde og løfte containere på opptil 10 kg, sier Lene. Det kan til tider være veldig travelt på operasjonsstua, og det kan være en terskel å spørre andre om hjelp. Vi ble derfor anbefalte å søke NAV om tilretteleggingstilskudd, blant annet for å få hjelp på de travleste tidene på døgnet og ikke minst til løft. Fysioterapeut i HMS i SI, Rudi van Oevelen, satte meg på sporet til å tenke alternative løsninger. Blant annet fant jeg hjelpemidler slik at jeg kunne skyve i stede for å løfte og at det er lov å spørre om hjelp. Og, ikke minst, kanskje var det noe som også kunne stå til neste dag... God kollegastøtte Lene skryter av et godt miljø. Samholdet både mellom de fire på sterilsentralen, og de ansatte på operasjonsstua er helt spesielt. Alle ville ta i et tak, jeg fikk nesten ikke lov å løfte, sier Lene. Ikke noe rart, svarer Anne Line, du er så positiv og hjelpsom selv at alle ønsker å gi noe tilbake. De som jobber på operasjon tar over på natt og helg, derfor er alle godt kjent med arbeidsoppgavene og hva det innebærer, sier Anne Line. Mottoet har vært at her bør vi finne løsninger og forebygge i stedet for å reparere. Andre har derfor også hatt nytte av hvordan tilrettelegging kan bidra til å gjøre hverdagen enklere selv om du ikke er gravid, forteller Lene. Se på andre løsninger Tilretteleggingstilskudd dekker ikke de faktiske utgiftene, men med et godt samarbeid og ikke minst åpenhet i avdelingen kan en finne løsninger bare en er oppmerksom, sier Anne Line. I vår situasjon var Førstemann: Lite vet lille Didrik at han og mamma Lene Lundsbakken var de første som fikk anledning til å være med i prosjektet «Gravid og i jobb». Både Lundsbakken og avdelingssykepleier Anne Line Halstensen er veldig godt fornøyd med at det settes fokus på at arbeidsplassen tilrettelegger for at den gravide kan stå lenger i jobb. det mange senvakter som skulle dekkes, og det er ikke bare å få tak i vikarer som vil arbeide noen timer på ettermiddagen og i tillegg kan det arbeidet som kreves på en sterilsentral. Det er mange spesielle oppgaver og stort ansvar. Vi var heldig og fikk kontakt med en dyktig vikar tidlig. Nå er det hun som ivaretar jobben mens Lene er i permisjon. Lene har bare gode minner fra tiden som svanger på jobb. Helt i begynnelsen fikk jeg tilbud om å komme senere på jobb hvis jeg ikke var i form, men dette benyttet jeg meg ikke av, sier hun. Jeg var så heldig at jeg var sprek og kunne jobbe til fjorten dager før jeg gikk ut i fødselspermisjon og selv om det er godt å være hjemme, gleder jeg meg til å komme på jobb igjen, sier den nybakte mammaen. Tips: Forebygg vanlige plager Sett ned tempoet i hverdagen Lytt til kroppens behov for mer hvile og søvn Snakk med din leder om behov for flere pauser og andre tilpasninger Begrens løfting Bruk gode sko Spis sunn mat og drikk vann (unngå brus og søtsaker) Fysisk aktivitet har en gunstig virkning både på mors kropp og sinn, på fødselsforløpet, på tiden etter fødsel og på barnet i magen. Av: Britt Haugen Side 19 SI magasinet 2/2011

20 God tilvekst: Avdelingssykepleier Unni Lommerud (t.v.) viser stolt fram avdelingens nye tilskudd som har fått plass på veggen på pauserommet. Snart må vi utvide bildekollasjen med tre til. Ingrid Lykkeslet venter sitt barn i mai. Veldig positive erfaringer Sykepleier Ingrid Lykkeslet arbeider på ortopedisk avdeling i Elverum. I mai venter hun sitt tredje barn. De to første svangerskapene var greie. Nå sliter jeg med rygg- og bekkenplager og har nettopp kommet tilbake på jobb etter en «timeout» på to uker, forteller hun. Seniordans med komplikasjoner: Petra Rivenes fra Våler har tilbakelagt åtte døgn på ortopedisk avdeling etter at hun falt på vei til seniordansen. Her får hun gode råd av sykepleier Ingrid Lykke slet før hun skal på rekreasjon. Seks uker uten å få belaste foten er en utfordring for den som er glad i en dans! Av: Britt Haugen Både lege og jordmor anbefalte meg redusert stilling og at jeg må lære å ta vare på meg selv; spise regelmessig, drikke bra og ikke minst tømme blæra (gå på do). Ingrid er vant med å trene og blir litt utålmodig når hun ikke får «dosen» sin, forteller hun. Derfor gjør hun øvelsene i heftet «Gravid og i jobb». Jeg trives ute i avdelingen, men i helgene har jeg vært teamleder fordi det har vært for tungt å være med i stell. Kollegaene iler til og passer på at jeg ikke løfter tungt eller tar de tyngste pasientene, de er enestående. Jeg stortrives og vil gjøre alt jeg kan for å jobbe lengst mulig, sier Ingrid. Samarbeid, trivsel og faglig oppdatering Avdelingssykepleier Unni Lommerud skryter av de ansatte på de to ortopediske postene; du skjønner, vi begynner å få trening med graviditeter. I løpet av de siste to årene har vi fått sju barn og tre nye er på vei. Alle de som har født har ønsket å jobbe så lenge som mulig. Ønsketurnus, fokus på arbeidsmiljø og fagutvikling står sentralt hos avdelingssykepleieren med mange års erfaring som tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund. I tillegg til ledererfaring har jeg i mange år hatt fokus på lover og regler og det har vært greit å ta med seg inn i prosjektet. Sammen med kollega Anki Kjærnet har hun siden avdelingen ble omorganisert for fire år siden kontinuerlig jobbet med arbeidsmiljø og fagutvikling; det er viktig å aldri slippe fokus, sier hun. Resultatet ser vi gjennom fornøyde ansatte og ikke minst pasientene våre. Side 20 SI magasinet 2/2011