Litt klokere etter alge-mate

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Litt klokere etter alge-mate"

Transkript

1 1- b.,

2 AKTUELT gi skets L!!. *---B & St Litt klokere etter alge-mate I at Framdeles mange sprrsmål ubesvart, men litt klokere I ble de, oppdretterne som var med pi al~e-matet suthetsgraden i sjraen rundt fisken og fiskednid. En surhetsgrad under 45 fnirer til alurniniumsk&ntrasjonen i sjnien niker. I i I reai - Noe skjedde med hjeuene av ~~~-sentebt og or da- et som skjer ved en aiuminuimsforuland Fiskeoppdretterlag rensning, er at dette stoffet hindrer oksygenopptaket til fisken. Flere av deltakerne DB matet hevdet at fnir fisken dade maie et eler annet ha siijeda med-hjelle- Ine. Det holder ikke B fotidare fiskedniden med at fisken har fatt i seg noen partikler, fordi laksen som gbr opp i elvene far i seg store mengder partikler. Diskusjonsmtatet om diadelighet blant oppdrettsfisk i vestlandstjordene pb grunn av alger, ble hddt i Fiseridirektoratet 15. juni. Med pa matet var både forskning, forvaltning, veterinærtjenesten og oppdrettsnaringen. Oceanor hadde tatt pmver av sjnien kort tid etter fiskedraden inntraff. De konkluderer med at det ikke var gift som tok knekken pa fisken. En grei opplysning for oppdretteme B ta med seg er at det viste seg at fisk som gikk pi3 sulting, klarte seg bedre enn den andre fisken i anlegget. Uenige om årsaken h. 1.m.- pr. m -2k. ll.an.-(44mwl sbb*bluii; qbmu ba m. 7m. m Etter at oppdrettere i Osterfjorden, Masfjorden og DaIsfjorden totait hadde mistet 130 tonn fisk etter &t oppdretteme mente var en invasjon av giftige alger, bie det fra andre hold hevdet at fiskedsden hadde sammenheng med aluminiumforurensning fra elvene. P& matet kom det fram at det ikke hadde væit unormal mye alger eller giftige alger i nærheten av anlegge ne som hadde mistet fisk pi3 det tidspunkt fiskedniden hadde inntruffet. Leder ved Matre Havbruksstasjon, Ole Tonissen, sa i sitt innlegg at det Wi var flere Brsaker til at fisken hadde dradd. Han opplyste at fowk Havbniksstasjonen hadde gjort, viste at det var en sammenheng mellom endring i saitinnhoidet og Prosjekt om aluminium En oppsummering av det som kom fram under matet, var at en vet for lite om fiskednid og aluminiumsforurensning. Dedor har Oceanor na startet et prosjekt for B finne ut mer om denne problemstillingen. Forsikringsselskapene er svært interessert i alle former for virkemiddel for B hindre fiskednid og store utbetalinger til oppdretterne. De blir derfor med skonomisk i prosjektet.

3 INNHOLD CONTENTS Li klokare etter algemate - A bit wiser after algae meeting 2 Stonnsllen sveivar laksen under &i farlege algene - 43iomIIen~ cranks ihe salmon under the dangems algae 5 - Stor intemme for kamskjelloppdrett - Great interest in Scallop faming 7 Silddjedmed: Nye produkt - Effektivisering - Kvalitet Hening OiMeal: - New Products - More effecient - Qualiiy - m m -mm-- 11 Press på sikldjefabrikkene i Rogaland -- PRBSUB on-- uerring tkimies in glala land -l7, r SikkmjalindusMen mot år 'The Hemmng Oil-industry towards year 2000 Månedstatistikken - Staiistics Rekord for Nor Rshing 94 - Record for Nor Fishing 94 I1A: Oversikt og status - ISA (Infectr'ws salmon anaemia): Survey and status Brisling og sild p4 Skagerrakkysten vinteren Sprat and Herring on the coasts of Skagerrak the winter of 1993# 23 Vekst og krise i fiskeri-norden - Growth and crises of the Nordic fisheries Spanias og Portugal integrasjon i EUs fiskeripolitikk - Spain and Portugals integration to the EU's fishery politics 30 Petroleumsvirksomheten og fiskeriene - The Petroleum actkity and the fisheries 31 J-meldinger - Laws and reguiations Lgn og Imyve - New licenses 33

4 AKTUELT F- - f Wh. d 1994 Egenkontroll i fiskeflåten Norges Fiskariag har s0rget for A fil utarbeidet en mal for indring av et system for egenkontroll i tiskeflliien. Deite har skjedd i nært samarbeid med Fskeridirektoratets Kontroliverk. Slike systemer er mdvendige for alle bedrifter som produserer for eksport til EU, i tillegg til at de er pailagt EUs egne fiskebedriiter, aukspnshaller og fabrikkskip. Hensikten er A sikre de sunnhetsmessige, helsemessige og hygeniske sider ved produktene. Den nye -egenkontrolimalen* er allerede dictribuert til alle fiskefatt~y som er pahgt innfering av egenkmbdlsystem. Innfaringen av egenkontroll skjedde i forbindelse med etableringen av EUs indre marked fra 1. januar Konsekvensen var en vesentlig omleggi av kvalitetskontdlen av bl-a. fisk og fiskevamr. Med den nye egenkontrollen blir en &rre del av kontrollansvaret werfiart - t i C M v varer som skal eksporteres til EU. Egenkontroilsystemet er basert pil et system utviklet i USA, og som tas i bruk av stadig flere land Mde i %r-amerika og Østen, samt i land som USA, Canada og Island. Krav om kvalitetssiktingsystemer blir innfart i stadig flere land som Norge handler eller konkunerer med. Det er dermed en farste fonnsebiing som ma oppfylles for A fa lov til A eksportere til vedkommende land. Samtidig vil en systematisk kontroll av aktivitetene i bedriften og& kunne bidra til forbedret bnnsomhet. =Egenkontrollmalen* er utformet med bakgrunn i eksempler fra ombordproduksjon av filet. I tillegg er det laget dkaite flytskjema for farby som drifter med autoline og ringnot. Prosjektet er finansiert ved midler avsatt til effektiviseringstiltak i fiskeriavtalen, og midler fra Fskerinæringens Felles Kompetansestyre. Den nye malen for egenkontdlsystemer -dibu-fiskadeg-til demsomdtte anske den. ' 1. Norsk iwmraimanakk er den eneste publikajon som Mg og samiet gir syste matiserte sammendrag av de mange lover og bestem- I melser som vedmrer myet, seilasen og fisket. Aktuelle data blir hvert Ar ajourfart for Almanakken av de institu joner som stoffet sorterer under. 2 De Qrlige utgaver av.;norsk Fiskaralmanakkn anskaffes til bruk ombord i de fleste dekkede fiske-yer over fot. Almanakken~ nautiske tabeilsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. 3. Oppi= og utsiyr. De 64 granne sider er et særtrykk av *Den norske ALmanakkn med b1.a. klokkeslett for flo og fjære hver dag i 10 havner kysten pl langs (og med minuttdifferanse for 126 mellomsteder). - Innslag ellers er fargeplansjer for fyrlyskarakterer og sjamerker, og for identifikasjonslys og signalflagg. - Tabeller gir månedata for de store nordlige fiskefelter. - På de gule sidene står de ajourferte sjeveisregler både i komplett utgave og i kommentert sammendrag (de tidige utgaver av Fiskaraimanakken dekker påbudet om at ajohrt utgave av Sjaveisreglene skal finnes ombord i alle dekkede farbyer). - Sidetall totalt ca Norsk fisk ar almanakk^ utgis av Seiskabet for de norske Fieriers Fremme. Uigaven for 1995 er i ubmtt rekkefeige. Tekniske data og andre opplysninger om annonser EBs ved henvendelse til Deres w eller direkte til Selskabets forlegger. Annonsebestilling mottas nå for 1995-utgaven. Annonser i sori/hnitl. Annonser med gul, bld eller red tilleggsfarge. Annonser i firfargetrykk IWSrBWS BERGEN - TELEFON TELEFAX

5 OPPDRETT Stormøllen sveivar laksen under dei farlege algane NR b VAKSDAL: - Får vi ein time på oss kan vi senke notan nedover i merden og på den måien tvinga laksen under de, farlige algene som måtte være på veg, smiler Steinar Audestad hos Stonnirllen oppdretisanlegg på Vaksdal. Men få, oppdretta l ' V Om lag kroner pr. merd Systemet kostar om lag kroner pr. merd i snitt. Noko mindre for sma merder og noko meir for strarre merrfer. Om det er prisen dler mangelen pa mynsle med systemet som er Arsaka til at det bene er Stmllen som har systemet. skal vera usagt. PA eit informasjonsmrate for 8-10 oppdre<l tarar i Osterfjorden var interessa til systemet blant sb godt m alle dei frammette oppdre heller laber. 7 I fjor haust fekk Stormøllen pnava systemet, som går ut pa A sveiva nettet i merden så langt ned i sjøen at laksen vert tvinga under dei fariege algane som matte vera pa veg. Cana Mann i Aita har na tatt patent pa systemet. Fisken stanga i toppnettet Dei pmvde systemet først i ei merd med tusen regnbogeaure. Nettet vart seinka ned til IS15 meter. Heilt utan problem gjekk det ikkje, sidan fisken berre stod å stanga i toppnettet og nekta A gå djupare. Men etter kort tid vart auren -overtalt- til å gå ned til meters djup. - Med unntak av denne meir eller mindre bagatellmessige episoden har alt gatt knirkefritt. Fleire gonger har vi seinka nettet utan at fisken har reagert på det. Vi frykta at fisken skulle verta stressa og slutta A eta, men fisken At minst like mykje pa 15 meters djup som dei gjorde heilt øvst i sjøen, opplyser Audestad til Fiskets Gang. Dat er berre ii letna pi fortryiiinqane og sveiva. Enkelt, iadd og greitt.

6 OPPDRETT grunn av giftige algar. Vi er ikkje i tvil om at for mange utsette oppdrettsanlegg kan denne investeringa lena seg, seier Steinar Audestad. Har teke patent i Noreg Carrna Mann i Alta har no teke norgespatent p& systemet, og dagleg leiar Charles KArstad i verksemda opplyser til Fiskets Gang at dei er i ferd med & sakja patent i Atte andre land. - Det kostar nokre hundre tusen, men vi har SA stor tru pa at dette er nok0 oppdrettarane treng, at vi er villjuge til A satsa. Den som ikkje satsar noko, kan heller ikkje rekna med B f& vinna noko, smiler Kårstad. - Fleire ga utrykk for skepsis til systemet. Ein oppdrettar sa han kanskje kunne vera interessert, men han ville venta eit 4r med A montera syste met. Kort tid etter mnrtet mista han all fisken sin pa Ved Stodlen sitl oppdratttanlegg i Vaksdal sveivar Steinar Audestad (t.h.) og Arna Drangdg reii og sla nota ned i sjmn og tvingar fisken eiter, og denned under dei farlege algane.

7 ~ 2 - OPPDRETT Stor interresse for kamskjell-oppdrett 4 -b L4 NR uivikies ei betydeteg lqrstnæring hm i landet. 50 penranar har alt meld si interesse. S e l i ulviklinga står Bygarden Klekkeri. Som er d godt som uian kenlairranse i Nord-Europa. den kommune, Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet gått saman i det som har fått namnet akamskjellprosjektet~. Kamskjell seld her i landet er anten importert eller hausta av naturlege førekomster. Dette skjer ved dykking. Det er i ferste rekke Taroskjell NS (tk ) i Roan kommune i Ser-Trøndelag som har stnrrst mynsle med sal av ferske. levende kam- - Kystområdene langs Vestlandet og Trendelag er skjell (Peden maximus). Denne verksemda kjem som skapte til oppdrett - ikkje berre av laks, men ogdi skjell. Derfor har fylkeskommunane ftd Rogaland i sør til Nord-Tmndelag i nord, 0ygar- til å vera ein viktig i brikke i den vidare aktiviteten for utvikling av oppdrett og sal av kamskjell på verdsmarknaden. - A.:, -. -,. d..-.. :-.L c-" L ,.: , = p ; :... -.,.. '--'.<"t ,; &>--.L Marinbiolog Siri Hanson held neye ovenriki over dei ulike mane alger som seinare vert mat for kamskjella ved klekkeriet pa Ronp i Byparden.

8 OPPDRETT NR Ikkje godt nok for Bioblarin Det byrja svært arleg for BioMarin NS. Overlevinga i larvefasen vart så darleg dei farste to Ara at verksemda dtte fa tilskot fr& NFFR og DU i 1990 og 1991 for A bysa problema. Verksemda greidde A fa opp overlevinga på larvestadiet og av lien yngel, men hadde ikke ressurser til A viderebre arbeidet. Varen 1991 matte selskapet innstilla all verksernd og vart avvikla Aret etter. Samme Ar kjapte Øygarden kommune utstyret i Mekkeriet og starta eit tiltalcs- og utviklingsprosjekt med fodl A produsera yngel av stort kamskjell. Suksess for Øygarden Klekkeri Og marknaden for kamskjell er svært stor. Berre i Frankrike vert det Adeg konsumert tonn karnskjell, der starstedelen vert importert frd Japan og Canada. Det er særieg den franske marknaden som er interessant for dei framtidige norske kamskjell-oppdrettarane., For låg overleving l Men vegen fra egg til cm store kamskjell som er khre for marknaden, er lang og trang. For at det skal kana seg A produsera yngel, treng ein stabil og bg overleving. Verksemda BiMarin A/S byrja i 1985 med A uivikia metoder for industriell produksjon av skjellyngel. Fram til 1987 vart arbeida gjennomfart ved Institutt for marinbidogi ved Universitetet i Bergen, og finansiert i samarbeid med det &verande NFFR og NTNF. Mdlom 10 og 12 millionar kroner vart bmkt til utvildingsprosjekt. Resultata var så gode at det vart etablert eit pilotldekkeri i 1987 for storskala produksjon av kamskjellyngel. Klekkeriet vart lagt til Rong i Øygarden. Marinbiolog Sin Hanson, som også er miljavernleiar i Øygarden kommune, vart satt til A leia prosjektet. Resultata er opplaftande. Malet var A produsera salsklare yngel i Dei greidde Med andre ord har Øygarden klekkeri funne opp skriften pa yngelproduksjon av kamskjell-yngel, og verksemda vil i Ara framover heilt sentral i vidareutvikling av kamskjelloppdrett. Den som skal starta matskjellproduksjon av karnskjell, bør vera tolmodig. Det tek tre til fire Ar far kamskjellet har vakse seg stor, nok til A seljast som matskjell. Meir hyggeleg lesing er nok forutgiftene. I motsetnad til laksen, der fdrutgiftene utgjer om lag halvparten av driftskostnadane, er foret til kamskjell i bunnkultur - planteplankton - framleis gratis. 50 påmeldte til etablerardelen Utrekningar som er gjort, viser at for dei som har eit Meg utsett p& yngel, blir fortenesta kroner i eit nomalar nb ein haustar. I kvart av dei deitakande iylkane har det vom halde informasjorismcater, der tilsaman 150 personar har vist interesse for kamskjell-oppdrett. Av desse har meir enn 50 meldt seg på til etablerardelen som skal fare fram til at det vert etablert fleire kamskjelhreiksernder. Fleire av desse 50 har alt kamskjell-konsesjon. - Av dei som har meld seg til etabierardelen skal vi plukka ut tilsaman 24 fd Rogaland i srar til

9 OPPDRET Nord-Tnandeiag i nord som f8r vera med pa etablerarkurset. Og utveljinga skjer pa om lag same mate som for ei vanleg oppdrettskonsesjon. Utdanning og mynsle, økonomisk tryggleik og val av lokalitet står sjahrsagt heiit sentrait, opplyser Thoroif Magnesen. NR Må ha suksess i stor skala - Har du tru på at kurset endar med at det vert etablert karnskjelloppdrettsverksemdei? - Ja, eg har stor tru på det. SpesieR dersom Forsknings&- det vil satsa meir pa oppdrett av kveite og kamskjell. Yngelproduksjonen er nøkkelen til suksess innan kamskjell-oppdrett. Dette har vi hatt suksess med i liten skala. Eg er overtydd om at det gar bra også i sior skala. av kamskjell skal verta ei viktig næring p& Vestlandet, haper og trur Thorolf Magnesen, som leiar utviklinga av yngelproduksjonen i &amskjellprosjektet*.

10 AKTUELT mi Viggo Jan Olsen fortsetter som fiskeridirektgr Fiskeridirektar Viggo Jan Olsen er i statsråd beskikket som fiskeridirektør i to Br fra 1. oktober 1994 til 30. september Stillingen er en Bremålsstilling for seks Ar, med adgang til fornyet tilsetting. Viggo Jan Olsen meldte sin interesse for B fortsette som fiskeridirekbr i to Ar. Viio Jan Oh, f0dt 1937, er utdannet sivilekonom fra Norges Handelsh0yskole. Etter endt utdanning arbeidet han i Fiskeridirektoratet. I perioden 1967 til 1979 var han frarst salgssiyresekretær i Norges Rhfiskelag, videre adm.dir. i Norges Levendefisklag, adm.dir. i Norges Fiskeriforskningsdd og generalsekretær i Norges Fiskarlag. Fra 1979 til 1985 var Olsen assisterende fiskeridirektar, i var han fiskeridd i London og fra 1. oktober 1988 har Viggo Jan Olsen vært beskikket.com fiskeridirektar. I Fiskerikonferanse i Vesterålen Myre i Vesterålen er vertskap for en to dagers fiskerikonferanse som finner sted den 15. og 16. juli. ~Fiskerikonferansen -94~ i Øksnes har satt seg som mål å skape innsikt i fiskerinæringens betingelser det kommende tiår. Sentrale aktører med ulike ståsteder i norsk fiskerinæring er invitert til å <<stikke kursen,. for fremtiden. Deltakerne på konferansen inviteres til å <<korrigere kursen*. med egne synspunker i debatten som etterfølger innledningene. Tema under konferansen på Myre er g4.jlfordringer og muligheter for fiskerinæringen= og uorganisasjonsstrumur i fiskerinæringen*. Fiskerikonferansen i Øksnes arrangeres i forbindelse med Øksnesdagan -94, en bredt anlagt familie-festival som har til malsetting å presentere kommunens kultur- og næringsliv. Arrangementet inneholder et rikholdig program med aktiviteter for hele familien, og gar av stabelen i perioden juli. 'i' m 1 Leder i Norges Fiskarlag, Einar Hepw, er blant dem som har takket ja til å =dikke kursen. under ireni fiskeiikonferanse i flksnes. : b

11 Nye produkt - effektivisering - kvalitet I november 1963 ble alt salg av norsk sildemel og -olje samlet på en hånd gjennom opprettelsen av Norsildmel. Organisasjonen ble etablert som salgs- og markedsfmingsorganisasjon etter samlet enighet blant næringens utavere; mere og fabrikker. I vår var det tid for en litt forsinket oppsummen3g av de ferste 30 årene. I sildoljenæringen råder kravet om nye produkter, stadig effektivisering og satsing på kvalitetsprodukt. Dagens administremnde d i ~, k i l ~ ~ r - seth, mener de firrste 30 årene har vist at samlingen i 1963 var riktig: - Norge er verdens ledende på kvalitetsprodukter fra pelagiske ressurser. Sildemelindustrien i Norge er i dag organisert med en samlet markedsfering, gjennom en frivillig ordning der alle fabrikkene er med. Handelsmonopolet ble opphevet for noen år siden. Norges Sildesalgslag kjøper og selger pelagisk fisk på det internasjonale markedet. Norsildmel sitter på lagerbeholdningene av mel og olje og selger dette, på vegne av fabrikkene, til kjøperne, i første rekke forfabrikantene. Norsk sildemelindustri er effektiv og satser på kvalitetsprodukter. - Vi er veldig små på verdensmarkedet og våre enheter er små i forhold til konkurrentene. Vi satser på høykvalitetsprodukter og nisjemarkeder. LT-mel er vårt flaggskip, et kvalitetsmel som kjøperne er villige til å betale mer for enn standardmel. LT-mel gir oppdretterne raskere vekst, eller sagt på en annen måte: Mer laks pr. forenhet, sier Aarseth. Rafnnert sildolje I flere år har forskere knyttet til sildoljenæringen, i første rekke Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF), forsøkt å finne et høyverdig kvalitetsprodukt av sildoljen. Problemet med herding av sildoljen er at prosessen tar bort de =gode* stoffene, men ikke smaken og lukten. Nå har de greid det. ' - Vi har utviklet en prosess som tar bort smaken og lukten, mens vi beholder det sunne innholdet, som omega-3 fettsyrer. Problemet fremover blir å introdusere produktet i matvareindustrien. Enkelte margarinprodusenter satser 100 prosent pi3 vegetabilske oljer. Vi er i dialog med enkeite produsenter for å få dem til å satse på sildoije i stedet for vegetabilske oljer. Vi mener det h r være i markedet for renset oije. Men det tar tid og økonomiske ressurser 6 arbeide inn et nytt marked, sier Aarseth. Ikke redd EU - Når det gjelder EU og salgsorganisasjoner, er vi veldig rolige. I verdensm8lestokk er vi små med 3,s prosent av verdens produksjon av sildemel og 7,s prosent pa olje. Et kjennetegn ved norsk sildemelnæring er små fabrikkenheter og større kjøperenheter. Ved et eventuelt medlemskap i EU er det bliit hevdet at organisasjoner som Norsildmel ikke er forenlig med forbudet mot prisamarbeid. Vi.har, etter avtalen ble klar, diskutert dette med eksperter og fsler oss sikre p6 at vi far et unntak fra regelen om prissamarbeid. Et videre poeng som taler til vår fordel, er at kjøperne av sildemel ønsker at vi skal beholde posisjonen som salgsorganisasjon. Vi er her også etter ønske fra våre kjøpere. Vi er smidige. effektive og er i stand til å ta raske beslutninger. Mye av leveringene innen sildemel og -olje skjer etter =Just in times-metoden. Der har vi fordelen med Norsildmel som kan handle på vegne av hele næringen og sikre kundene leveringer når de trenger det, slår Aarseth fast. Det har vært en del diskusjon om EU vil tillate at organisasjoner som Norsildmel, Norges Sildesalgslag og salgslagene for kviiisk har en framtid i unionen. I prinsippet skal all handel skje på fritt grunnlag og prissamarbeid blir sett på som et hinder for fri konkurranse. Formelt er det også forbud mot oppmaling av fisk i EU. Men i realiteten blir ikke dette håndhevet. EU-landet Danmark har fire store sildoljefabrikker som produserer tonn mer i året enn de 14 norske. Aarseth frykter heller ikke at EU vil pålegge Norge å endre sin politikk med hensyn til foredling av fisk. - Norge er i en særstilling når det gjelder forealing av pelagiske ressurser. Vi har store forekomster av Norsk vårgytende sild (NVG-sild) som må finne sin anvendelse. I følge avtalen har vi fått en

12 Administrerende direkter Arild P. Aarseth ser hamover mot nye 30 gode år for Norsildmel. overgangsordning innenfor oppmalingsforbudet med åpning for forlengelse. Vi mil bare werbevise EU om at produkt fra sildemelindustrien er hpiyverdige kvalitetsprodukt, som trengs for utviklingen av norsk fiskeoppdrett. Deite inngår i en verdiill næringskjede fra pelagisk fisk via sildemelfabrikkene og forfabrikkene til ferdig laks. Mel og olje er like verdifulle som konsumfisk. Det er økonomiske krefter som til sluit styrer uhriklingen. Vil markedet ha vate produkter vil de fa dem, sier Aarseth. Færre fabrikker - utvidet marked Norsk sildemel er verdens beste. De 14 fabrikkene, som er spredt fra Egersund til Vadsa, produserer Arlig ca tonn mel og vel tonn olje. Det drives kontinuerlig produktutvikling, det søkes mot mest mulig rasjonell drift og nye markeder vinnes. Samtidig er det minsl fire fabrik- annet i Skotland ker for mye, mener man innen næringen. - Antall enheter vil gå ned og bør gå ned fram mot år Om det er riktig å etablere nye fabrikker, vil jeg ikke konkret gå inn på. Det kan være riktig dersom en ny, effektiv fabrikk erstatter to gamle. Kommer den i tillegg til de andre uten utvidet råstoffgrunnlag, er det galt, mener Aarseth. Det kan virke som et paradoks at det vil bli færre fabrikker i tiden framover samtidig som prognosene tilsier at det vil bli produsert mellom 400 og tonn opprettslaks her i landet i år 2000, en økning på bortimot 100 prosent, og eksporten av LT-mel øker på grunn av stor utenlandsk interesse. Den store økningen i oppdrettsnæringen tilsier at det må produseres minst dobbel så mye f8r som det gjøres i dag, og som forskningssjef Nils Urdahl i SSF sier; laksen vil aldri bli vegetarianer. Den må ha for fra sildemelnæringen. Utviklingen av LT-mel (Lav temperatur-mel) har ført til økende etterspørsel i utlandet etter norsk kvalitet. - Vi ser nå at andre oppdrettsnasjoner er mere interressert i våre produkter, blant og Irland. Vi satser også på å levere mel til foring av Sea brass i id del havet, Yellow tale i Japan og reker i andre deler av Asia. Et viktig marked framover vil være sildemel som menneskemat. Det har vært satset pa dette før, men den satsingen var kanskje gal. Vi satser nå pa utvikling av bedre produkter og annen markedsforing og det er interesse i bade Asia og USA. I Asia er sildemel brukt som bestandel i snacks. Men det kreves enn& produktutvikling og en solid markedsføring. Det tar lang tid a lære opp et marked til å etterspørre et nytt produkt, sier Aarseth. Det ser ganske lyst ut for norsk sildemelindustri og Aarseth mener at Norsildmel også i fremtiden vil være den som skal handle med verden på vegne av norske fabrikker. - Vår oppgave er å skape størst mulig verdi for vår næring. Det mener vi at vi har klart gjennom de første 30 årene, sier Arild P. Aarseth.

13 Press på sildoljefabrikkene i Rogaland I lepel av de siste 30 irene er antollei sildoljeiabdk- Irer i Norge blhl kitig rediisert. Det totale anbll fabrikker var oppe i 150, spredt langs hela kysten. I dag er del 14 igjen. Tre av disse ligger i Egemand. Dette gjar Eflemnd til sildoljeby nummer en i Norge. N8 hykter Norges starste Rdreribavn ai minsi en fabrildr kan fanvinne. Rosessen for RbdJbggilp av fim minke sildoljefabrikker w i gang. hevderdetdaerhullihodet&byggeenny,som i& SO prosent starre kapasbt FiesubW blir, hevder skepokeme. ~~ lumkurwdfet. Likevel er den nyefab&kenved Kam sundet sikret levering fra femte dag ved at fiskerne i Rogahnd og Sumhordland endter den nye fablwenvelkommen. De tre fabrikkene i Egersund har forebpig overlevd raseringen p& 60- og 70-tallet, takket vaem solid tilgang p& r&toif. Da silden uteble var Roga- L lands industrit&erflgte straks p& pietten og lever- - te annen industrifisk til & tre fabrikkene i Egersund og den ene pa Karnipry, Aakrehavn Sildolje fabrik. NB er det vedtatt at den sistnevnte skal flyttes fra hhamn til Karmsundet Finansieringen er i orden, med statte fra SND. Fabrikkeieme har ment at flytting, eller nedlegging er eneste alternativ. Et nybygg i Kamisundet Mir ikke ubetinget snsket vehmmen i næringen. Av de 14 fabrikkene som er i drift i dag, biar fire legges ned, mener man innen næringen. Enkelte De tre fabrikkene i Egersund; fabrikk, Sildefisksmes Fabilddag (Silfas Egersund) og RytteMc Fabrild<er, tar Mig imot 2.7 mic iiihektdbr. De harensamletkapasbtpb hl i degnet Boranot hl av detie blir omdannet U LTinei. Dette er et h q h l i i akt OPpdretEsriiwngen mper. SildoljefabrildæneiEgersunderveldreve2ogEgeiswd Skbl'jvardenfersteihndetmprodusette LTmel. -Detstaftetmedforseksprodukspni1980,og gret etter var det full produksjon. Fram n var vi~p&rnarkedet,mendefiestenorske

14 SILDOL JEIMEL fabrikker har kommet til. Egersundfabrikkene sitter nå med omlag 40 prosent av markedet av LTmel i Norge, sier administerende direktar Odd Smnrrholm i Egersund Sildoljefabrikk. - A INFORMERER HAV - UV - MIWØ Hvem skal vekk? Hvor skal det legges ned fabrikker? Ingen kan tvinges. Silfas kontrollerer 5 av de 14 fabrikkene. Resten er eid av familiegrupper eller andre konstellasjoner. Det beste, mener enkeite innen Silfas, vil være at noen av de private forsvinner og at Silfas overtar de resterende, slik at alle gjenværende fabrikker i Norge blir eid ogleller kontrollert av Silfas. De tre nordligste fabrikkene, Silfas Vadse, KS Tromsø Fiskeindustri AS & Co og AS Jevik Sildolje & Kraftforfabrikk er de mest utsatte. Fabrikken i Vadm får statlige tilskudd, men står stille fordi dens viktigste råvare, lodda, mangler. Loddefangstene ved Jan Mayen blir levert pa Hel- geland og Vestlandet. I Det spekuleres og& om det bør legges ned en fabrikk i Egersund, selv om alle tre går godt. Egersund er pa mange mater en mensterby innen fiskerinæringen. Det drives et utstrakt samarbeid mellom de enkelte fiskeribedriftene og mellom fiskerinæringen og de lokale myndighetene. De tre sildoljefabrikkene er ikke noe unntak. - Det er god kontakt mellom fabrikkene i Egersund. Til en viss grad fordeler vi tilgangen på råstoff mellom oss. Har en fabrikk fåit inn for mye i forhold til døgnkapasiteten, tar den straks kontakt med en annen av fabrikkene for å hare om denne har mulighet til A ta unna toppene, sier Smerholm. b4 A HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Nordsj~sild-bestanden sterkt redusert - bra med lodde ved IslandIJan Mayen - Det internasjonale havforskningsr8d (ICES) kan f~rebels ikkje gje noke kvotedd for Nordsj6sikl for Gytebestanden er sidan 1989 redusert med omlag femti prosent, og naem seg no grensa for kva forskarane reknar for bidogidc grense med omsyn til reknittering. I fjor registrerte forskarane &rieg indiiuell vekst hos Nordsjmrsilda, og pga usikkerheit om knatt d8sleg vekst vil Det intemasjonale &d for havforskning vente til hausten med B gje konkret kvotealdding for Det seier forskar Ingolf Mngen, som var representant p4 metet i Den korniteen for fiskeriforvaltning (ACFM) i Havforsiaiingsr&W i Kabenhavn mai. Den reduserte individuelle veksten hos Nordsjesiida er ei vesentleg Brsak til den 19.afoge nedgangen i gytebestanden. I tillegg har fisket i fieire &r vare betydeleg sterre enn tiirmde kvotar. Mellom anna er det fanga mykja smld i indwtrmhmet i For lodda ved IsiandiJan Mayen ser bestandssihiaspnen ut til B vera tilfredsstillande, seier Ingolf Rattingen -og Havfordaiii har kome med eit ferebeis totalkvotedd p& tonn samla for som-et 1994 og vintawddmet 1995.

15 %ILD01 JEIMEL Sildemjølindustrien mot år 21,0 NR *Rosil 2000æ, er sililemjnlindustriens eige valspr& i dei hekiiske gra mot å m f - tet. I byrjinga av juni markerte saliorganisasjonen Norsildmel siit 30 gis jubileum med ein konieraiws i Bergen om framtida for denne næringa. Deltakarane på konferaasen representerte nimrlmmskjeda som siidemjulinduebien er samaiwett av - pelagisk W, sildemjaifabrildrsr, filrfabrikantar og lakseoppdrettarar. - Kvar star vi og kvar gar vi? er sentrale sporsmal som blei tatt opp pa konferansen Positive, prognosar gar ut pa at deler av den nemnde - næringskjeda vil oppleva ein formidabel vekst dei neste 5-6 ara medan andre vil sta roleg. eller ga tilbake. Veksten er spadd innan oppdrettsnæringa med eit nodvendig haleheng til forfabrikantane Sildemj~lfabrikkane vil truleg bli enda færre mot artusenskiftet I tillegg kjem ein eventuell konflikt med EUs regelverk i samband med forbod mot prissamarbeid Vidare vil presset pa ressursane vera avgjerande for utviklinga Dagens situasjon er usikker Lodda er sa godt som borte fra Barentshavet, nordsjosilda er i sterk ubalanse. det same gjeld nordsjomakrell For NVG-sild er situasjonen forebels opplyitande men dersom den igjen byrjar a vandre mellom Noreg og Island kan framandflatar plukka den opp pa vegen I det sakalla SrnutthaVet Fursnarane frjktar?ettc>pp dettei, os ett ukontrollert sildefiske vil raskt ta knekker 3a srore deler a\ bestander Dette? i skapa LISI 4-9 -ist~ffqr Irniqq frr C, r]pm~yii n1 jctr F" - r)pr~v-";.-r,.--;. t.3. -Aq++ 4 l-4c,.a- --T I. LdRd lu 5 3~ 1JV d9 Jt: C v r i ;U CiI ier3ii nnin icrqr rnpqr~tt~n;fri?? \ I ri 'r ~ ~ i j r7e1 i n ~ leste 10 ara - Nnrrk nopdr~ttrnpring Pr PI mnrl~rn~ n-ring starta for ar sidan Kina har drive oppdrett i ar men ingen kan mala seg med Noreg i vekst innan nzringa Kvantiimet av laks har auka her i landet med tonn i aret sidan 1992 og arets produksjon er rekna til omlag tonn Dette tilsvarar ein arleg vekst pa 20 prosent I ar 2000 kan vi koma opp i ein produksjon pa over tonn laks i Noreg Dette vil setja store krav til ei sikker levering av for I Europa vil totalproduksjonen ved artusenskiftet vera 1 million tonn Dette krev 1.2 million tonn for og 4-5 millionar tonn fisk som rastoff Det betyr a betra ressurssituasjonen meinte Paul Birger Torgnes generalk sekretær i Norske Fiskeoppdretteres Forening Krav frå forprodusentane Kostnadene pr. kg laks har gatt ned dei siste ara kosta det 37 kroner og 9 ore a produsera eit kilo laks var dette kome ned i 28 kroner og 11 ore. Malet er ein produksjonspris pa 15 kroner kiloet. For a få dette til krevst kostnadskutt i alle ledd. Forfabrikantane. som er hovedkundane til sildemjolfabrikantane. meiner det største kuttet bor koma pa mjolsida. Direktør Atle Eide i f6rfabrikanten Skretting AS signaliserte enda tøffare prisforhandlingar med Norsildmel i framtida. - Vekst i oppdrettsnæringa medforer Iagare kostander for a tilfredstilla etterspurnaden. Skal vi levere for til riktig pris. ma vi kjope mjol til lagare pris. Veksten ma bli stimulert gjennom stadig betre utnytting av foret - Iagare forfaktor og det betyr lagare pris pa mjolet. sa Eide. Tre sentrale skikkelser ved konferansen i Bergen Fra venstre styreformann Hans Petter Kuppernæs. Norsildmel stalssekretær Otto Gregussen i Fiskeridepartementet og leneralsekretær Paul Birqer Torgnes I NFF Eide grunngav sitt syn med at oppdrettsnæringa framtida vil bli arbeidsplass nummer en pa kvsten pa grunn av den enorme veksten ein ventar. Dette vil utvilsamt ogsa gje store utviklingspotensiale ogsa for sildemjolindustrien. Vi er berre sa vidt komne i gang. For næringa samla ligg det eit enormt potensiale for dei som er fyrst ute. Ei skikkeleg satsing vil gje mange nye arbeidsplassar. meinte Eide.

16 M~IYEDSTATISTIKKEN Forelspig oversikt over ilandfsrt kvantum pr. april 1994 Nord for 62" N Andre områder Nordsjøen1 Skagerrak 7,396 sei 40,6% sild 9,6% annet Tabell 1 Alletallinindvekt Torsk Lodde Sild Apni 1994 Til og med apd 1994 Totalt Nordforw" Nowenl Andre t.0.m. t.0.m. omwr SkaClerrak omader') april 1994 april 1993 Torsk MO Hyce Sei Uer &ocme LangelMBhnge Bl&v&e O Vassild O PigghB O Lodde m 149YAl SiM (M a) O Bri~rmg... O O O Maloell... O O 4240 O Kolmule O O 199 1( Øyep8i O O Tobk O O Reker ICC l) Inkldem fangster tait ved Jan Mayen. Island. Fæmyane, Vest av Skottland. 0st-Gmnknd og NAFO.

17 AKTUELT Rekord for CA Nor Fishing, F- - # NR Interessen for Nor Fishing 94 må sies å vaere upåldagelig. Alle innendm utstillinosplasser er fullstendig fullbooket og årets messe blir den dmte i historien. Over 800 bedrilter fra 30 land har meldt sin ankomst. Selv om det ilrke er plass til flere strmnmer fortsatt bestillingen på og det opereres nå med venteliste. For å fb plass iii hele spekteret av firmaer og institusjoner er utearealet fordoblet i forhold til messen i Seminarpmgram- --metqr-nkldart og.de tte semiitarene gåralle på Royal Garden Hotell i sentrum av Trondheim. om Norsk fiskeindustri i en internasjonal sammenheng. Torsdag 11. august er avsatt til seminar om ansvarlig ressursutnyttelse, under tittelen: Ansvarlig høsting av maritime ressurser. Fletim standsforvaltning - fisk og sjøpattedyr. Denne seminardelen blir ledet av professor Tor Rsdseth ved Universitetet i Bergen, formann for forskningsprogrammet; Flerbestandsforvaltningen. Den færayske fiskeridirektøren, Kjartan Hoydal, skal innlede seminaret med selve problemstillingen om en ansvarlig høsting av havets ressurser. Videre blir det foredrag av norske og danske havforskere om det vitenskapelige grunnlaget for ressursforvaltningen. Anangørene av Nor Fishing 94 mener den sterke interessen for årets messe er grunnlagt av den generelt gode utviklingen i den norske fiskerinæringen ble et rekordår for norsk fiskerieksport med en totaleksport for 16.4 milliarder kroner. Arrangørene ser heller ikke bortifra at fokuseringen på norsk fiskerinæring i utlandet har bli ekstra stort på grunn av EU-forhandlingene. Fisk var det vanskeligste punktet ved siden av landbrukssektoren. Utstillerne i og utenfor Nidarehallen i dagene 9. til 13. august representerer 30 forskjellige land og de kommer både fra fangst, tilvirker, selger- og kjøpersiden. Også fra besøkende venter arrangørene stor pågang. Det er ventet at fagfolk vil være hlnom fiiesse0mrådet i løpet av fem dagene. Snart er det tid for rigging av Fiskeridirektoratets populæra kieledisk på Nor Fishinu 94. (Foto: Sigbjem Lomelde). Ressurser og ~Mklhgsmuiigheter Siste seminardag, fredag 12. august, skal ta for Seminarer med solid faglig tyngde er et viktig inn- seg den russiske fiskeriflilten og hvilke muligheter slag under fiskerimessene i Trondheim. I år er det en fornying og modernisering av denne Mten kan tre seminardager med tre ulike tema. Onsdag 10. gi norsk næringsliv. Dette seminaret har innledere august er avsatt til innlegg og debatt om eventuell bade fra Russland og Norge. Blant annet skal verdiskapning i norsk fiskerinæring. Denne delen viseministeren i den russiske fiskerikomiteen innblir gjestet av fiskeriminister Jan Henry T. Olsen lede om russisk fiskeripolitikk som holder foredra^ med tittelen: Fremfiden for norsk tkke"n&ng-- Verdskapning og arbeidsplasser. Instituttleder Hans Frost fra Fiskeriøko- - nomisk Institutt i Esbjerg, Danmark, skal innlede t ---

18 AKTUELT Foreslår fast ordning for s ~k etter omkomne på havet - Det er godt at vi nå har fått en gjennom- kompetansen det anser nødvendig i den gang av spersmal knyttet til søk etter enkelte sak. omkomne fiskere og sjøfolk på havet. Rap- De viktigste retningslinjene for fondsstyret porten blir sendt ut til høring, og deretter bør være at søk etter omkomne må være behandlet med sikte på å etablere en fast og realistisk og ønsket av de nærmeste pårøtilfredsstillende ordning, sier fiskeriminister rende. Det skal være god kommunikasjon Jan Henry T. Olsen. med pårørende og overlevende ved red- Fiskeriministeren fikk fredag overlevert ningsaksjoner og cøk etter omkomne, og rapporten fra arbeidsgruppa som har vurdert pårørende må informeres om muligheten for disse splrrsmålene. Gruppa foreslir at staten sermoniell markering selv om omkomne ikke påtar seg et meransvar sett i forhold til i dag er funnet. Det bør vurderes å innføre stannår det gjelder søk etter omkomne på havet, dardsermonier for å markere at et liv er og at det etableres en ordning for dette. Rer- avsluttet på havet. På lokalplanet hr det inntallet mener at ordninga i første omgang bør ahides en beredskap for å følge opp ettergjelde omkomne fiskere, mens mindretallet latte og overlevende i forbindelse med fiskevil ha en ordning som omfatter sjøfolk fra fart- båiforlis. øy i NOR- og NIS-registrene. Det er enighet Arbeidsgruppa har hatt representanter fra om at ordninga avgrenses til hovedrednings- Fiskeridepartementet, Justisdepartementet, sentralenes operasjonsområder. Utenriksdepartementet, Norges Fiskarlag, Arbeidsgruppa foreslår at cøk etter Norges Fiskarkvinnelag og Norsk Sjømannsomkomne finansieres med statlige bevilg- forbund. Underdirektør Magnhild Bjørseth, ninger, eventuelt over Fiskeriavtalen. Bruker- Fiskeridepartementet, har vært leder. Grup bidrag og bidrag fra andre utredes nærmere. pa har under arbeidet innhentet ekspertise De bevilgete midlene går inn i et fond og det utenfra. Det gjelder b1.a. etisk/teologisk oppnevnes et fondsstyre som gis myndighet bistand og bistand fra eksperter på ettersøtil å ta avgjørelser om srak etter omkomne. kingsoperasjoner og bruk av undervannstek- Fondsstyret skal knytte til seg den faglige nologi i den forbindelse. I L L r Endring i torskereguleringa Fiskeridepartementet har fastsatt endringer i forskrift om regulering av fisket etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62. graden i For de som fisker innenfor fartøykvoteordninga i &r er det fastsatt konkurransekvoter for perioden 22. august til 31. desember. Disse kvotene øker fra maksimalt 3.8 tonn for de minste fartøyene til maksimalt 63,8 tonn for de stcarste fartrayene som er omfattet av ordninga, de mellom 27 og 28 meter. Fiskeridi- rektøren kan stoppe fisket når den samlede konkurransekvoten for denne perioden er beregnet oppfisket. De som fisker innenfor maksimalkvoteordninga i år kan fiske innenfor en gruppekvote på tonn (inklusiv den såkalte bufferkvoten). Av hensyn til samiske interesser kan farby under 10 meter hjemmehrende i Nord- Troms og Finnmark fortsette fisket innenfor de fastsatte maksimalkvoter, selv om gruppekvoten pa tonn beregnes tatt.

19 OPPDRETT ILA: Oversikt og status NR. d 1994 Are Nylund og Curt Endresen, Institutt for Fisken og Mann Biologi, Universitetet i Bergen, N-5020 Bergen Isrstehahrdelav1993ogfsrstehahrdel av 1994 haren stadig kunnet lese pktander som; */U er a M er dk- &erthn,sounar~tnlui,mesides erird&etvkuaip. aiakserdeneineste njk som nunmes av ILA» Disse urildige p8standene har i stor grad f&t seg uimotsagiphtiiossavatdeaharforekommeq fierenyeulbruddaviiai~tldstom; atenbeskivelseavilavkusetblepip sentert sommersn 1993; og at det har vaert p8vist at vinrset ogsd -kmign#segiwietdetkanderforsynes mdvendiidgi en oversikt over den kunnskap som etter iiere h forskning pb sykaxmnen~qwg~og inwmsjm&ilaerutenmienvkwrsykdom, den er langt fra ubydde2 ag virusetkanfonnereseghosbmelaks ogmret~ogs8hog~lakse- w- I I hulen, svullen og blodig lever og mitt, bledninger i tarm, og punktblsdninger pa fettet i bukhulen. Flere av disse sykdomstegnene er vanlige også ved andre sykdommer enn ILA. Det er derfor ikke urimelig A tro at ILA fantes i Norsk lakseoppdrett lenge før 1984, men at sykdommen var kamuflert av andre sykdommer som f.eks. kaldtvannsvibnose. Litteraturen pa kaldtvannsvibriose synes A gi slike indikasjoner. De første forssk med eksperimentell smitte, dvs ovearing av IiA fra syk til fisk laks, ble Historikk Infeksiøs lakseanemi (IIA) har i flere år vært et økende problem i Norsk lakseoppdrett syntes det imidlertid som om denne utviklingen var snudd etter at en tidligere hadde startet opp et aktivt forebyggende arbeid mot sykdommen. Bedre kunnskap om smitteveier for ILA og aktiv bruk av denne, samt nedslakting av smittet fisk (egstamping out,,), må uten tvil få hovedæren for denne positive utviklingen. Nye utbrudd i 1994, også i områder hvor en tidligere ikke har påvist ILA (Finnmark), synes likevel å indikere at håpet om å utrydde sykdommen er urealistisk. ILA har kun vært påvist på laks i oppdrett i Norge og ble offisiett påvist første gang sommeren 1984 i et smoltanlegg på Vestlandet. Basert på sykdomsbildet hos fisken hadde en først mistanke om n Hitrasyken (Kaldtvannsvibriose), men det var ikke mulig A isolere bakterier fra den syke fisken og behandling med antibiotika reduserte ikke dødeligheten. ILA er karakterisert ved alvorlig anemi og høy dødelighet. I tillegg kommer andre sykdomstegn som utstående øyne, veske i buk- ILA-syk fisk med hudbladninger og svullen buk. Indre forandringer hos ILA-syk fisk. I

20 OPPDRETT utfrart i november D i forsskene gav de ferste at en hadde filit en ny smittsom hksesykdom inn i Norsk oppdrett. I tiden eiter 1987 har en rekke smitteforcek bekreftet at ILA kanoverfraresfraiisktilfiskog atsmittestoffet er mindre enn 200 nm (= 2x10-7 m). %rrdsen tilsier at agens sannsynligvis er et virus & en ikke Icjenner s& d bakterier dler parasitter. I I Bildet vksr lever fra IlA-qk Ildr, dm levwcellem er idelagt og kun Llodwllena er tileake. I den ferste tiden etter at ILA ble pbvist gikk sykdommen under navnet -Bremnes syndromet*, oppkalt efter stedet hvor den feist ble påvist. Senere har den vært gitt andre navn, blant annet SAS (Salmon anemia syndrome), men etter protester fra et ikke ukjent flyselskap ble dette navnet tatt ut av bruk Me ISA (Infectious salmon anaemia) internasjonalt godkjent som det rette navnet p& IIA. vi I tiden etter 1987 har en rekke miljraer arbeidet med A fremskaffe kunnskap om ILA. Det har blant annet vært brukt mye tid og ressurser pa å identifisere og isolere agens. Dette -det har i hovedsak vært utfrart ved Veterinærinsthttet og ved universitetene i Tromc~i og Bergen. En rneng- & informasjon foreligger, men dessverre er ikke alt publisert i tilgjengelige tidskifter. I tillegg kommer at pa tross av at det har vært opprettet en koordineringsgruppe for ILA-forskningen i Norge har hfomasjmsfiyten og koordinering av innsats, ikke vært god nok. Det er likevel klart at forskningsrnilj0enes innsats har fremskaffet en stor mengde verdifull kunnskap for bekjempelse og fordning av sykdommen. En har idag forhokisvis gode kunnskaper om hvilke fysinlogiske forandringer som i laks smittet med Ilk Dette er informasjon som er verdifull for arbeidet med og isolere smittestoffet I tillegg vil slik kunnskap kunne være av betydning for behandling av sykdommer. Det vil likevel frare for langt B ga inn pa disse forskningsresultatene i denne adkkelen. Her vil det kui Mi tatt med noen av den informasjon som klart indikerer hvilke smittestoff som fodrsaker ILA. Vev fra ILA-syk laks inneholder smittestoff. Det har blant annet vaert vist at blod, lever, milt, nyre, tarm og slim fra syk laks kan benyttes til A smitte frisk fisk. I tillegg kommer, som tidlire nevnt, at smittestoffet kan ga gjennom filter med SA d Winger at bakterier og parasitter er utelukket. Det en da sitter igjen med er virus og toksiner lgifter (samt noe som kalles for primer - gir blant annet sykdom hos sau). Det at sykdommen kan averferes gang pil gang og at frisk fisk som holdes i samme kar som smittet fisk og& Mir syk, synes B utelukke toksinerlgifter. Hvis smittestoffet fra ILA-syk fisk eksponeres for klor eller eter så kan det ikke lengre gi sykdom hos fisken. Dette er typisk for en rekke kappekledde virus, dvs virus som er omgitt av en fettleselg membran. Nakne virus (eks. IPN virus) og prioner påvirkes ikke i samme grad av feitieselige stoffer. Smittestoffet pavirkes også av temperatur. ph, ozon, formaiin og mekanisk stress pb en slik måte at det er rimelig å tro at en har med et kappekledd virus 4 gjere. Eksperimentell smitte har vist at tiden fra injeksjon av smitte til fisken begynner å &, er svært temperaturavhengig. Ved 3 C tar det ca 35 dager mens det ved 12 C kun gdr ca 13 dager. I tillegg til temperatur vil og& mengden virus som injiseres i fisken være med B avgjere tiden &t tar fra smitte til begynnende &delighet I oppdrettanlegg kan det derfor ga svært lang tid fra smitten kommer inn i anlegget til en far merkbar het pga IIA. Anlegget vil i denne perioden kunne utgjnrre et smitteresewoir og vil representere en fare for villfisk og nærtliggende anlegg for lakseoppdrett ble det igangsatt et prosjekt hvor m&t

21 OPPDRETT var å identifisere smittestoffet som forarsaket ILA. På denne tiden trodde en at mde eller hvite blodceller var mabller for det agens som gav IiA (de færreste forskere, som arbeidet med ILA, var i tvil om at det dreide seg om et virus). Tidligere hadde en del forskjellige viruslignende partikler i vev fra ILA-syk laks, men ingen av disse forekom i et slim antall at en med sikkerhet kunne fastslil at agens var pavist. Det dreide seg i hovedsak om enkeltpartikler og hvor disse var forskjellige fra fisk til fisk. I 1992-prosjektet ble frisk laks smittet med ILA og i tillegg beholdt en frisk laks som kontroll grup per. Det bie tatt pnerver fra fisken hver andre dag. I de smittede gruppene utviklet det seg ILA og det meste av fisken diade innen en måned. Fisken i kontdlgruppen forble frisk. Analyse av prsvene fra kontrollfisk og smittet fisk viste at store mengder virus (kun en iype partikler) var tilstede i den ILA-syke laksen, mens virus ikke var tilstede i kontroll fisken. Til analyse av prmene ble det benyitet et elektronmikroskop (EM) som gir en en krarrelse som gjar det mulig A se virus. Bruk av EM er vanlig innen virus diagnostikk og gir helt mdvendige karakterer for identifisering av virus, AuoF-de-pri-ernigav virus er form, stpirrelse og type formering. I Men etter at IIA viruset har laks fra en rekke anlegg med IiA bli undersakt og det samme viruset er funnet i den syke fisken. ILA viruset er i historisk materiale fra IiAsyk laks. Det kan, pa bakgrunn av den informasjon en idag rår over, ikke lengre være tvil om at grsaken til ILA er identifisert. ILA forårcakes av et kappekledd virus med en Wrrelse på 100 nm. Viruset formerer seg ved å knoppe av fra endotelcellene i fiskens blodkar. I tillegg har det store mengder av viniset i fiskens hvite blodceller. Det har imidlertid, &I langt, ikke vært mulig A vise at viruset og& kan formere seg i disse cellene. En rekke faktorer er av betydning for spredning av ILA fra anlegg med syk laks til frisk fisk. Spredning kan blant annet skje via; blod, slo, avfraring, urin og slim fra syk fisk, transport av syk fisk i bmnnbåt, vann og avfall fra slakterier, transport og salg av smittet srnoit, bruk av felles personell. I tillegg kommer at lakselus kan spre ILA fra laks til Vim Smittespredning I et studium av ILA-syk laks har viruset vært påvist i alle organer og vev; i slim, hud, muskulatur, tarm, hjerte, hjernen, nyre, urin og gonader (rognsekk), for å nevne noen. Dette betyr at viruset også er tilstede i sinryd fisk og at denne kan være smittmg for frisk laks. Ved transport og saig av ILA-smittet laks bar en derfor ha dette klart for seg slik at en unn* spredning av viniset til & omldder hvor sykdommen ikke er pwst Bbd fra ILA-syk laks, lagret ved WC, er fortsatt smittefarlig etter 4 dager. Slaktet laks, som er hgret IQBlig for transport og salg, kan fnlgdg inne hoide intakt smittestofi etter ai den er kommet f m tii forbruker. Selv om smittefaren er minimal bar likevel dagens praksis med nedslakting og salg av ILA-smittet laks nytt. Nedfrysning fur salg eller myking av slik fisk, vil sannsynligvis være å anbefale. Det er vin at lakselus er en vikiig spreder av ILA-viruset. Fotografiet viser lus med lakseblod i tarmen. laks. Lusen som hopper fra fisk til fisk, kan feste seg til en vert på utsiden av merden, smitte denne, og bli transportert til et nytt anlegg hvor den smitter ny fisk På grunn av fortynningseffekten vil passiv smiite gjennom shvann sannsynliis være av Men betydning for spredning mellom anlegg. I et anlegg hvor ILA-smitten er kommet

22 OPPDRETT NR inn, vil dim, avfraring, urin og lakselus, alle kunne være viktige faktorer for videre oppsmitting av anlegget. Naturlige resernoir for ILA En forutsetning for å kunne utrydde en sykdom er at det ikke finnes naturlige reservoir for sykdommen eller at disse reservoir eventuelt kan fjernes. Frem til idag har ingen klart å påvise ILA viruset hos vilffisk. Det er likevel svært naivt å tro at viruset ikke kan forekomme hos ville laksefisk Den mest sannsynlige kilde til smitte av oppdrettsfisk er nettopp vilffisk. Det betyr imidlertid ikke at vimset har vært et problem for vill-laks langs Norskekysten, men når laksen holdes i høyt antall i små volum er mulighet for epedemier tilstede. I tillegg vil et smittet lakseoppdrett representere et ekstremt smittereservoir for omddet og muligheten for at viruset skal utvikle hayere virulens oker. populasjoner vil smittede ind~deraskt bli fjernet og mindre virulente utgaver av viruset bli favorisert. En har flere eksempler på slike endringer av sykdomsorganismers virulens. Flere fiskearter har vært undersøkt med henblikk på mottakelighet for ILA. Ut fra disse forsrakene vet en at viruset ikke gir sykdom hos disse artene. Det er likevel klart at ILA-viruset kan formere seg i sjøsrret og brunsrret. Ut fra de foreliggende studier synes det imidlertid som om ørretten i liten grad blir påvirket av viruset. Ørret som er smittet med ILA får en klar senking av blodprocenten etter smitte, men denne er tilbake til det nomiale igjen etter ca 30 dager. Det kan likevel ikke utelukkes at immunforsvaret hos fisken svekkes etter en infeksjon. Førsøk med ørret indikerer at ILA-viruset er nøytralisert ca 45 dager etter smitte. I et forsøk med sjø-srret ble imidlertid viruset påvist SA sent som 7 måneder etter smitte. Fisken, som ble holdt på fullt sjøvann, var begynt å kjennsmodne og viste klare tegn på at den ikke var.fornøyd, med tingenes tilstand. Det kan være at kombinasjonen av kjønnsmodning og fultt sjøvann har representert et stress for fisken, dvs svekket fisken imrnunforsvar, slik at ILA-viruset igjen har begynt å formere seg. Virus kan nemlig ligge i celler (etter nøytralisering) og hvis verten svekkes vil de igjen kunne begynne A formere seg. Det er trolig dette som har skjedd i dette tiifellet. Kjønnsmodning og virusformering, er en lite heldig kombinasjon. Det er nettopp i forbindelse med kjønnsmodning at ørreten trekker inn i elvemunningen, hvor det er brakkvann, før den begynner vandringen opp eiven. Dette omddet er samtidig der hvor sjansene er ctørst for at ørreten skal mate laks. I tillegg kommer at lakselusen, som kan overføre IIA, ikke er særlig begeistret for brakkvann og den vil pmve å ahoppe av* for å finne en ny vert. Muligheten for overføring av smitte er alt& tilstede. På denne bakgrunn er det derfor ikke vanskelig å anbefale at ressurser benyttes til å klarlegge om det finnes naturlige reservoir for ILA viruset og hvor langs kysten de eventuelt er Iokaiiirt. Jxagnostikk Krav fra mottakerland for Norsk laks og fra naturforvaltningen i Norge, gjør at arbeidet med å utarbeide en rask og sikker diagnostikk for ILA er hqt prioritert. Sykdommen kan på en sikker dte diagnostiseres ved hjelp av elektronmikroskop, men denne metoden er svært aheidskrevende og de diagnostiske laboratorier for fiskesykdommer har ikke slikt utstyr tilgjengelig. De mest vanlige metoder for diagnistisering av fiskevirus er ; dyrking i cellekuiturer og påvisning av agens ved hjelp av antistoff. l tillegg kan en, når en kjenner virusets arvestoff, benytte en metode som kalles for nukleinsyre hybridiisenng. Den siste metoden er utelukket da en ikke kjenner virusets arvestoff. Dyrking av nye virus er ingen enkel oppgave og det at mucellene for viruset er endotelceller fra vertens blodkar, gjør ikke oppgaven enklere. Mil- Jaene i Bergen, Oslo og Tromsø har i lengre tid forsøkt å dyrke viruset og aferske rykter* kan tyde på at miljøet i Osio har klart oppgaven. På alle tre stedene har en benyttet celler fra laksens nyre. Hvilke celler en har klart å isolere og kultivere for dyrking av viruset er imidlertid uklart, men det kan dreie seg om alt fra makrofager (hvite blodceller) til blodkarenes endotel celler. Dyrking av ILA-viruset vil være et viktig steg i retning av en sikker diagnostikk. I tillegg vil en kunne få rene løsninger med virus som kan benyttes til tillaging av antistoffer, og til karakterisering av viruset. Antistoffene kan si3 benyttes til rask og sikker diagnostikk av sykdommen. Sluttkommentar Virusforskning er svært ressurskrevende og det kan synes som om det har vært brukt mye penger på denne type sykdomsforskning innen fiskehelse. Tar en imidlertid i betraktning den betydning som eksport av laks har for Norges økonomi og for arbeidsplasser i distrikts-norge. kan en likevel hevde at innsatsen har vært for liten. Særlig er det oppdrettsindustrien og farmaseutiske firmaer som ikke har vært sitt ansvar bevisst. Det hele økonomiske ansvar for denne forskningen har vært lagt på den norske stat mens næringen har vært forbausende fraværende (NB: Det finnes noen få hederlige unntak). Konklusjonen må derfor bli at forskerne, med svært begrensede midler, har gjort et hederlig siykke arbeid. Det er fortsatt et stykke frem til dlet, men veien er sannsynligvis ikke lang. Norsk industri med interesser i oppdrett bør derfor våkne opp hvis de ønsker å være med på siste etappe mot mål (det er som kjent etter målpassering at premiene deles ut).

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb Sak 19/215 Orientering om fisket etter breiflabb 1. Sammendrag Den norske totalfangsten av breiflabb har etter 21 hatt en jevn, kraftig nedgang. I 214 var totalfangsten på ca. 2 3 tonn. Det er 4 tonn mindre

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa Esri norsk brukerkonferanse Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 06.02.14 Svein Andersland ...Akvator AS... Konsulentfirma på

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-272-2002 3 Bergen, 16.12.2002 TO/EW FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 2003

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre

Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre Status havbruksforvaltning i fylkeskommunen og veien videre Cecilie Flatnes Myklebust Rådgivar akvakultur Regional- og næringsavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune Kva er ei fylkeskommune? Før rikssamlinga

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere!

SFSK-INFO. Ordet fritt - ved fylkesleiar Gunn Sande SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE. Senterkvinnene. gjer fylket til ein endå betre plass å vere! SENTERKVINNENE I SOGN OG FJORDANE Å R G A N G 2 0 1 3 N R. 3 2 5. 1 0. 2 0 1 3 ningslaust å gjere masse arbeid for å få l noko som vi meinar er eit bra opplegg dersom dei vi lagar det for ikkje bryr seg/prioriterar

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks FHF-900800 Gjelleprosjekt aug2012-apr2015 NFR-233858 MultifacGillHealth apr2014-mar2017 Anne-Gerd Gjevre, Jannicke Wiik-Nielsen, Mark Powell * og Duncan Colquhoun

Detaljer

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen

Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Kor mange blir vi i Hordaland? Fylkesordførar Tom-Christer Nilsen Verden 2050 1400 Befolkningsendring 1200 1000 800 600 400 200 0-200 5000000 BNP/Etterspørselsvirkning 4000000 3000000 2000000 1000000

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Kartlegging av marint restråstoff i Troms

Kartlegging av marint restråstoff i Troms Rapport 22/2012 Utgitt mai 2012 Kartlegging av marint restråstoff i Troms Thomas A. Larsen og Ingelinn E. Pleym Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen,

Detaljer

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk?

Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Trenger vi mer eller mindre forsøksfisk? Nasjonal plattform for alternativer Renate Johansen renate.johansen@veths.no Ja, vi trenger mer forsøksfisk for å løse

Detaljer

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ +HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ 7RUHÃ+nVWHLQÃRJÃ%ULWÃ+MHOWQHVÃ 2JVnÃLÃÃKDUÃKHOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃVWRUWÃVHWWÃY UWÃJRGÃ /DNVHOXVÃHUÃIRUWVDWWÃHQÃDYÃGHÃYDQOLJVWHÃLQIHNVMRQVV\NGRPPHQHÃPHQÃ DQJUHSÃDYÃGHQQHÃSDUDVLWWHQÃLÃODNVHRSSGUHWWÃNRQWUROOHUHVÃLÃGDJÃYHGÃKMHOSÃ

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Nyheitsbrev frå Havfront AS

Nyheitsbrev frå Havfront AS SIDE 1 NUMMER 1 Nyheitsbrev frå Havfront AS 10.01.2015 Havfront, framoverlent og uredde I dette nummeret 1 Havfront, framover lent og uredde 1 Nor-Fishing 2014 2 Prototypetesting i september 2 Prototype

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV

VAL AV PILOTPROSJEKT FOR SAMARBEID MELLOM VIDAREGÅANDE SKULAR OG LOKALT NÆRINGSLIV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200600700-17 Arkivnr. 135 Saksh. Gilberg, Einar Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 20.06.2006 22.06.2006 VAL AV PILOTPROSJEKT

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer