NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser"

Transkript

1 Nr NyhetsTIPS Tidsskrift for tidlig intervensjon ved psykoser NyhetsTIPS Nr

2 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose, og kommer ut to ganger i året. NyhetsTIPS kan også lastes ned fra våre nettsider Ansvarlig redaktør: Jan Ivar Røssberg, leder ved TIPS Sør-Øst: Redaktør: Kristine Gjermundsen, kommunikasjonsrådgiver Grafisk utforming: Lene Nyborg Jensen - Digitroll Foto forside: Åsa Maria Mikkelsen Trykk: Konsis Opplag: 1500 Nr ISSN: Bidragsytere i dette nummeret: Hilde Kristin Aam, TIPS konsulent Sykehuset Innlandet Torkild Berge, psykologspesialist/forsknings- og fagutviklingskoordinator, Distriktspsykiatrisk Senter Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus, leder av Norsk forening for kognitiv terapi Christine Paus Bjørnstad, TIPS teamet, Sykehuset Østfold Kristine Gjermundsen, kommunikasjonsrådgiver, TIPS Sør-Øst Marit Grande, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Inger Stølan Hymer, TIPS konsulent, Sykehuset Østfold Kjersti Karlsen, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst Liv Nilsen, spesialsykepleier/ stipendiat, TIPS Sør-Øst Jan Ivar Røssberg, leder, TIPS Sør-Øst Knut Taraldsen, psykologspesialist/spesialrådgiver, Atferdssenteret Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist, TIPS Sør-Øst TIPS Sør-Øst er et kompetansesenter i helseregionen Sør-Øst som har fokus på tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose. Kompetansesenteret skal bidra til at pasienter med førstegangspsykose i helseregionen får tilbud om en systematisk utredning og best mulig behandling. TIPS Sør-Øst har ansvar for å bygge et kompetansenettverk for psykoser i Helse Sør-Øst med knutepunkter ved helseforetak i regionen. Vi skal være kjernen i dette faglige kompetansenettverket. Vi mottar gjerne bidrag til NyhetsTIPS. Kontakt oss dersom du har en aktuell sak. Kontaktinformasjon: TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Fridtjof Nansens vei 12A 0369 Oslo Tlf: E-post: Hjemmeside: 2 NyhetsTIPS Nr

3 Innhold 04 LEDER NYTT FRA KOMPETANSESENTERET 05 Familien gjør en forskjell! FRA FORSKNINGEN 06 Kan kognitiv terapi forebygge psykose? Familien gjør en forskjell Et psykoedukativt flerfamilietilbud ved psykoselidelser FRA REGIONEN 08 Tidlig intervensjon i Oslo 10 Sykehuset Innlandet satser på implementering av psykosekunnskap 17 Ja, det nytter! FAMILIEARBEID 21 Familiebehandling ved psykisk lidelse i et historisk perspektiv BRUKERPERSPEKTIV 28 Hannah et liv i to virkeligheter IMPLEMENTERING 29 Hindringer for å implementere kognitiv terapi BOKDYKK 35 En dåre fri av Beate Grimsrud (2011) HVA SKJER 38 Oppstart av ny 2 årig utdanning: Tverrfaglig kognitiv terapi ved psykose 39 Den 8. nasjonale TIPS-konferansen i Trondheim 41 Kurs og seminarer 43 Konferanser NyhetsTIPS Nr

4 Leder Kjære leser! Velkommen til en ny utgave av NyhetsTIPS og nok en gang masse spennende lesestoff. Vi håper du finner flere av artiklene av interesse. Det skjer mye på tidlig intervensjonsfeltet i Norge for tiden. Flere og flere helseforetak ser nytten og behovet av å ha fokus på tidlig intervensjon og nye TIPS- team blir stadig etablert. Nytt i dette nummeret er en seksjon med Brukerperspektiv som vi nå skal bli enda tydeligere på også i NyhetsTIPS. I tillegg kan du lese om familiebehandling i et historisk perspektiv og om en ny undervisningsfilm om familiesamarbeid ved psykose. I Østfold ser man en solid økning i diagnostisering av de yngste pasientene etter satsning på oppbygging av psykosekunnskap i BUP feltet. NyhetsTIPS presenterer en sak på dette. Ellers har du kanskje hørt om de spennende resultatene fra TIPS 10 års undersøkelsen. Resultatene ble publisert i aprilnummeret av American Journal of Psychiatry (et av verdens mest anerkjente tidsskrifter innen psykiatri/psykologi). Resultatene viste at dobbelt så mange var recovered i tidlig oppdagelsesområdet som i de områdene som man oppdaget det på vanlig måte (kontrollområdene). Mer om ti års resultatene i TIPS kan du høre om på den nasjonale konferansen i Trondheim. Der vil Wenche ten Velden presentere hovedfunnene i 10 års oppfølgingen. Ja, det å komme tidlig til virker. I tillegg må imidlertid pasienter i en tidlig psykosfase få tilbud om optimal kunnskapsbasert behandling. Det er vel dessverre fortsatt sånn i store deler av landet at det i mange tilfeller er tilfeldig hva pasientene får av behandling. Vi håper de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet (som er på trappene) kan bøte på dette. Det er ingen enkel oppgave å få implementert optimale behandlingsmetoder. Det store spørsmålet er hvordan man kan få behandling som har vist seg virksomme over i klinikken. På TIPS Sør-Øst prøver vi etter beste evne å se på faktorer som kan være hindringer for dette. Litt av dette arbeidet kan du lese om i dette nummeret. Det er flere veier til Rom men å ha fokus på informasjonsvirksomhet, nettverksbygging, kompetanseheving, undervisning og forskning tror og håper vi kan bidra til implementeringen av effektive metoder. Ny nasjonal TIPS konferanse arrangeres igjen 6. og 7. september. Denne gangen er det Namsosmiljøet som står som arrangør. Konferansen arrangeres i Trondheim. Også denne gang er det blitt et variert og flott program. Vi håper å se så mange som mulig av dere der. Med ønske om god sommer fra oss i TIPS Sør-Øst. Jan Ivar Røssberg Leder TIPS Sør-Øst 4 NyhetsTIPS Nr

5 NYTT FRA KOMPETANSESENTERET Familien gjør en forskjell! Av Kristine Gjermundsen TIPS Sør-Øst har nylig laget en undervisningsfilm der det rollespilles et møte i en psykoedukativ flerfamiliegruppe. Familien Filmen gjør er et ledd en i kompetansesenterets forskjell arbeid Et psykoedukativt med å implementere flerfamilietilbud nye ved retningslinjer psykoselidelserfor psykosebehandling, der familiesamarbeid er en av de Fem ungdommer og familiemedlemmer rollespiller sammen med to gruppeledere et problemløsningsmøte i en psykoedukativ flerfamiliegruppe. behandlingsmetodene det er evidens for å gi tilbud om. En ung kvinne og hennes mor deler egne erfaringer med å ha deltatt i en psykoedukativ flerfamiliegruppe. Det psykoedukative familiesamarbeidet er et anbefalt behandlingstilbud i nye Nasjonale Forskning faglige retningslinjer har for utredning, vist solid behandling dokumentasjon og oppfølging av psykoselidelser på fra at det å Helsedirektoratet. Innspillingen er finansiert av TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF, involvere i samarbeid med familien Sykehuset Østfold som HF. en del av behandlingstilbudet Gruppeleder: Anne Fjell. TIPS Sør-Øst er Co-terapeut: svært Inger virksomt Stølan Hymer, Sykehuset for psykosepasienter. Østfold/TIPS Sør-Øst Mange med psykoseproblematikk INNHOLD har lite nettverk og er svært Bakgrunn for psykoedukativt familiesamarbeid i en flerfamiliegruppe avhengige Rollespill psykoedukativ av familiene flerfamiliegruppe sine. Gjennom et strukturert Samsnakk med informasjon om struktur behandlingstilbud Runde der pasient og familie involveres Problemvalg får Problemløsning familiene kunnskap om sykdommen og trening i å Samsnakk takle Erfaringer utfordringer fra deltagere i en flerfamiliegruppe i hverdagen. Ansvarlig for manus og innspilling: Anne Fjell, TIPS Sør-Øst Filmen Inger Stølan Familien Hymer, TIPS Sørgjør Øst/Sykehuset en Østfold forskjell HF viser eksempler Irene Norheim, Vestre Viken HF på hvordan et slikt familietilbud kan gis. Dette gjøres Produsent: Foto cover: Pål O. Nissen Åsa Maria Mikkelsen ved at fem ungdommer og deres familiemedlemmer, Design: Musikk: sammen Lene Nyborg med Jensen to gruppeledere, Du skulle vært et annet rollespiller sted - TIDEVANN et problemløsningsmøte i en psykoedukativ Tekst av Inger Hagerup. flerfamiliegruppe. I Digitroll AS Heidi Gjermundsen Broch og Terje Norum. tillegg viser filmen en ung kvinne og hennes mor som deler egne erfaringer med å ha deltatt i en psykoedukativ flerfamiliegruppe. Familien gjør en forskjell Et psykoedukativt flerfamilietilbud ved psykoselidelser Familien gjør en forskjell Et psykoedukativt flerfamilietilbud ved psykoselidelser Det psykoedukative familiesamarbeidet er et anbefalt behandlingstilbud i ny Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser fra Helsedirektoratet. Innspillingen er finansiert av TIPS Sør-Øst, Oslo universitetssykehus HF, i samarbeid med Sykehuset Østfold HF. dvd_omslag.indd Kontakt oss for mer informasjon om bestilling av filmen: E-post: NyhetsTIPS Nr

6 FRA FORSKNINGEN Kan kognitiv terapi forebygge psykose? Ny stor studie publisert i British Medical Journal Av Jan Ivar Røssberg En ny stor studie fra England har undersøkt om det er mulig å forebygge en psykoseutvikling hos personer som er i en psykoserisikofase (UHR/ARMS). De standardiserte kriteriene for å ha en psykoserisiko ble anvendt. Dette går på kortvarig periodiske psykotiske symptomer, psykosenære symptomer eller en genetisk risiko pluss psykososial forverring. Til nå er det seks studier som har sett på om det er mulig å forebygge en psykotisk lidelse hos pasienter som er hjelpsøkende og som er i en psykoserisikofase (1-6). Resultatene av disse har vært varierende. I den aktuelle studien ville Anthony P. Morrison (7) undersøke om det var mulig å forebygge en psykoseutvikling ved hjelp av kognitiv atferdsterapi. Morrison har tidligere gjort en mindre undersøkelse som antydet at det var mulig (2). Studien inkluderte 288 pasienter fra fem ulike områder i England. Intervensjonsgruppen fikk kognitiv terapi i tillegg til at de ble jevnlig monitorert for ulike symptomer. Kontrollgruppen ble bare monitorert. Resultatene viste ingen signifikant forskjell mellom disse to gruppene når det gjaldt overgang til psykose. Det var 6,9% som konverterte i intervensjonsgruppen og 9% i kontrollgruppen. Likevel var det slik at intensiteten og frekvensen av psykotiske symptomer var signifikant mindre i gruppen som fikk kognitiv terapi. Det var imidlertid ikke noen signifikant forskjell i stress og ubehag knyttet til de psykotiske symptomene mellom de to gruppene. Det var heller ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt symptomer på emosjonell dysfunksjon (angst, depresjon, selvfølelse). Et generelt interessant funn var at 67% av de inkluderte pasientene hadde en DSM IV diagnose. Hver tredje pasient ble ved inklusjon diagnostisert med en alvorlig depressiv lidelse. På mange måter viser resultatene det samme som tidligere intervensjonsstudier med denne pasientgruppen, nemlig at konversjonsraten er veldig lav. Det har vært en stor diskusjon i fagmiljøet omkring pasienter med en mulig psykoserisiko og ikke minst om psykoserisiko skal bli en egen diagnose i DSM IV. Denne studien peker på at det trengs mer forskning før vi kan si noe sikkert om denne pasientgruppen. Vi er avhengige av bedre kriterier før vi med større sikkerhet kan forutsi hvilke pasienter som konverterer eller ikke. Har du synspunkter eller kommentarer til denne artikkelen, eller andre artikler i NyhetsTIPS, imøteser vi gjerne din henvendelse, eller skriftlige bidrag. Vårt mål er at NyhetsTIPS skal stimulere til faglig diskusjon og debatt i psykosefeltet, og vi ønsker alle bidrag velkommen. E-post til redaksjonen: 6 NyhetsTIPS Nr

7 Referanser: 1. Addington, J., Epstein, I., Liu, L., French, P., Boydell, K. M., & Zipursky, R. B. (2011). A randomized controlled trial of cognitive behavioral therapy for individuals at high risk of psychosis. Schizophrenia Research, 125, Foto: Åsa Maria Mikkelsen 2. Morrison, A. P., French, P., Walford, L., Lewis, S. W., Kilcommons, A., Green, J., et al. (2004). Cognitive therapy for the prevention of psychosis in people at ultra-high risk. British Journal of Psychiatry, 185, Yung AR, Phillips LJ, Nelson B, Francey SM, PanYuen H, Simmons MB, Ross ML, Kelly D, Baker K, Amminger GP, Berger G, Thompson AD, Thampi A, McGorry PD. Randomized controlled trial of interventions for young people at ultra high risk for psychosis: 6-month analysis. J Clin Psychiatry Apr;72(4): Amminger GP, Schäfer MR, Papageorgiou K, Klier CM, Cotton SM, Harrigan SM, Mackinnon A, McGorry PD, Berger GE. Long-chain omega-3 fatty acids for indicated prevention of psychotic disorders: a randomized, placebocontrolled trial. Arch Gen Psychiatry Feb;67(2): McGorry PD, Yung AR, Phillips LJ, Yuen HP, Francey S, Cosgrave EM, Germano D, Bravin J, McDonald T, Blair A, Adlard S, Jackson H. Randomized controlled trial of interventions designed to reduce the risk of progression to first-episode psychosis in a clinical sample with subthreshold symptoms. Arch Gen Psychiatry Oct;59(10): McGlashan TH, Zipursky RB, Perkins D, Addington J, Miller T, Woods SW, Hawkins KA, Hoffman RE, Preda A, Epstein I, Addington D, Lindborg S, Trzaskoma Q, Tohen M, Breier A. Randomized, double-blind trial of olanzapine versus placebo in patients prodromally symptomatic for psychosis. Am J Psychiatry May;163(5): Morrison AP, French P, Stewart SL, Birchwood M, Fowler D, Gumley AI, Jones PB, Bentall RP, Lewis SW, Murray GK, Patterson P, Brunet K, Conroy J, Parker S, Reilly T, Byrne R, Davies LM, Dunn G. Early detection and intervention evaluation for people at risk of psychosis: multisite randomised controlled trial. BMJ Apr 5;344. NyhetsTIPS Nr

8 FRA REGIONEN Tidlig intervensjon i Oslo Av Tor Gunnar Værnes Det skjer for tiden en del spennende prosesser i Oslo-regionen når det gjelder tidlig intervensjon ved psykose (heretter kalt TI). Ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har ledelsen i Klinikk for psykisk helse og avhengighet vedtatt tiltak som ble foreslått i det såkalte prosjekt Redesign (av en arbeidsgruppe med fokus på psykose). Disse tiltakene innebærer blant annet at OUS skal dekke hele sitt opptaksområde når det gjelder poliklinisk TI-arbeid ved å ha to team for tidlig intervensjonsarbeid i sør: TIPS-teamet ved Søndre Oslo DPS (over 18) og TIPS Ung Oslo Syd (under 18), samt to team i nord: TI-team som utgår fra Josefinegate DPS og BUP Nord. Teamene i sør har vært på plass i flere år, og gjør mye godt og viktig tidlig intervensjonsarbeid allerede. I nord er situasjonen foreløpig den at det ennå ikke foreligger en organisasjonsstruktur som kan ivareta TI-arbeidet. Dette er man nå i ferd med å gjøre noe med, i alle fall på voksensiden. Ved Josefinegate DPS skal man nå starte opp et tverrfaglig TI-team med foreløpig fire ansatte (ikke fulle stillinger for alle disse), under ledelse av overlege og dr.med. John Engh. På BUP-siden i nord har man foreløpig ikke kommet i gang med planlegging av et TI-tilbud til de under 18 år. I tillegg til teamet ved Josefinegate DPS har man også ved Diakonhjemmet sykehus fått et sterkere fokus på tidlig intervensjon. En arbeidsgruppe ledet av psykologspesialist Morten Skiaker har fått i oppgave å utrede hvordan et TI-team bør organiseres ved Diakonhjemmet sykehus. Ved Vinderen DPS har Skiaker vært ansvarlig for å utarbeide en behandlingslinje for psykose, og man har i forbindelse med innføringen av denne klart å redusere varighet av ubehandlet psykose (VUP) fra en median på 51 uker i 2008 og 2009 til en median på 29 uker i Foreløpige tall viser en ytterligere nedgang i 2011, der medianen foreløpig ligger på 16 uker. Foreløpige planer tilsier at et TI-team kan driftes i et samarbeid mellom BUP Vest og Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen. Arbeidsgruppen anbefaler også et samarbeid med Lovisenberg sektor for om mulig å opprette et felles TI-team. I Lovisenberg sektor er det per dags dato ikke noe TI-team (tidligere team ved Tøyen DPS nedlagt). Ved TIPS Sør-Øst har vi vært opptatt av at tidlig intervensjonstilbudet i Oslo ikke får en klattvis karakter, men at det foregår etter en overordnet plan med en god koordinering mellom de ulike tjenestene. Derfor har vi tatt initiativet til at det dannes et Oslo-nettverk der representanter fra de ulike enhetene som driver med TI-arbeid eller som planlegger å gjøre det, kan møtes jevnlig for informasjons- og erfaringsutveksling, kunnskapsformidling, styrke samarbeidet og planlegge eventuelle sektorovergripende tiltak, som for eksempel informasjonsarbeid og TIPS-telefon. I høst ansettes en overlege i en nyopprettet stilling ved TIPS Sør-Øst, og det er planlagt at vedkommende skal ha et særlig ansvar for Oslo-regionen, noe som også innebærer å koordinere dette nettverket. Vi ønsker å ha kontaktpersoner ved alle relevante spesialisthelsetjenesteenheter i Oslo som kan komme i kontakt med den aktuelle pasientmålgruppen. Disse kontaktpersonene kan møtes jevnlig i nettverksmøter. Hittil har vi hatt to møter i 8 NyhetsTIPS Nr

9 Foto: Istockphoto.com dette nyoppstartede nettverket som i stor grad har blitt benyttet til gjensidig informasjonutveksling, og vi ser at det er betydelig interesse for et slikt nettverk. Dette nettverket tenkes bygd og organisert på samme måte og etter samme modell som Østfoldmodellen, som NyhetsTIPS tidligere har beskrevet. På samme måte leder Sykehuset Innlandet sitt arbeid med TIPS team, nettverk og kontakter i sitt helseforetak. Satsningen på nettverksmodellen ved Sykehuset Innlandet kan du lese om her i dette nummeret. NyhetsTIPS Nr

10 FRA REGIONEN Sykehuset Innlandet satser på implementering av psykosekunnskap På sykehuset i Gjøvik sitter omkring 50 mennesker samlet i det største auditoriet. Fagpersoner og leder ved Gjøvik DPS har viet dagen til et møte med TIPS konsulent ved Sykehuset Innlandet, Hilde Kristin Aam og TIPS Sør-Øst. Målet er å sette fokus på psykoseforståelse, se på hvordan man arbeider på sin enhet, få ny kunnskap og kanskje vurdere tilbudet man gir med et kritisk blikk? Men ikke minst er hensikten med samlingen å etablere faglige nettverk for utveksling og oppbygging av kompetanse på feltet, og god organisering av tjenestene slik at psykosepasienter ved helseforetaket skal få den optimale behandlingen de har krav på. Av Hilde Kristin Aam og Kristine Gjermundsen Samlingen på Gjøvik er den siste i en rekke DPS samlinger som har vært gjennomført ved Sykehuset Innlandet i 2011/2012. TIPS konsulenten ved helseforetaket, Hilde Kristin Aam har i samarbeid med sykehusledelse, ledere ved DPS ene og fagpersoner fra kompetansesenteret hatt ansvar for denne satsningen. Alle DPS ene har nå hatt lokale samlinger der det er satt av en hel dag til gjennomgang av målsettinger og tenkning rundt det å bygge gode, faglige psykosenettverk. I tillegg har dagene inneholdt faglige oppdateringer innen tidlig intervensjon ved psykose, og behandling. Samlingene har også hatt som mål å rekruttere inn TIPS kontakter til et faglig nettverk. TIPS kontakter er lokale representanter som skal ha et spesielt fokus på opplæringsbehov på sine enheter, de skal vite hvordan man jobber på sitt sted og hvordan arbeidet er organisert, vite hvor ressursene sitter og koordinere innspill og behov inn til ledelse og et sentralt TIPS team ved sykehuset. Samtidig vil de ha ansvar for å formidle informasjon tilbake til sine ledere og enheter. TIPS kontaktene vil ha en sentral rolle i implementeringen av psykosekunnskap og kunnskap om tidlig intervensjon i sykehusorganisasjonen. Vi spør TIPS konsulent Hilde Kristin Aam om hva som har vært de viktigste målsettingene med DPS satsningen ved sykehuset? - Det viser seg at DPS ene ved Sykehuset Innlandet har store forskjeller i sine behandlingstilbud. Enkelte DPS har egne psykoseenheter mens andre ikke har fokus på psykose i det hele tatt. Hovedmålsetningen har derfor vært å spre generell kunnskap om tidlig intervensjon ved psykose og psykoseutredning og -behandling til alle DPS ene. På sikt ønsker vi et mer likt helsetilbud hos alle DPS ene. Samtidig har vi (TIPS Sør-Øst og TIPS teamet) som målsetning å bygge opp et TIPS nettverk med TIPS kontakter fra de enkelte avdelingene. Etter endt undervisning får avdelingsleder i oppgave å skaffe to TIPS kontakter fra hver enhet, som 10 NyhetsTIPS Nr

11 får ansvar for at deres enhet opprettholder fokus på psykose i deres utrednings- og behandlingshverdag. Til sist er det også en målsetning at alle har et felles språk og en felles forståelse av hvordan oppdage tidlige tegn til psykose og hva psykose er. Dette vil igjen føre til bedre kommunikasjonsformer på tvers av avdelinger og mellom behandlingsapparatet, som igjen fører til en tryggere og tydeligere formidling overfor pasient og pårørende. - I denne satsningen har det vært et poeng å holde psykoseundervisningen ved hvert DPS. Vi ønsket å nå ut til alle ansatte, uavhengig av faglig bakgrunn. I samarbeid med avdelingslederne ble det bestemt at det beste for å lykkes med implementering var å holde kursene lokalt ved de enkelte arbeidsplassene. Avdelingslederne utnevnte en ansatt som jeg, TIPS konsulenten, skulle samarbeide med i forhold til utsendelse av program, påmelding, kurslokaler, IT og lunsj. Til sammen har godt over 200 DPS ansatte ved SIHF Divisjon psykisk helsevern deltatt på Psykoseseminar vinteren 2011 og vår I dag har vi 24 TIPS kontakter fordelt på fem DPS, henholdsvis DPS Lillehammer (Lillehammer og Otta), DPS Gjøvik (Gjøvik, Hadeland, Toten og Valdres), DPS Hamar (Hamar og Elverum), DPS Tynset og DPS Kongsvinger. Disse TIPS kontaktene deltok på et todagers TIPS nettverksseminar, hvor de fikk en gylden anledning til å bli enda bedre kjent med hvilken rolle de har tatt på seg, mer faglig påfyll og ikke minst stifte bekjentskap med andre TIPS kontakter. Vi håper at bekjentskapene på sikt fører til mer samarbeid på tvers av avdelinger, ikke minst mellom BUP og DPS, da dette ofte handler om mennesker i skjæringspunktet barne- eller voksenpsykiatri. Målsetningen med å sette opp psykoseseminar hadde ikke gått hvis ikke TIPS Sør-Øst så viktigheten av å stille opp der hvor den enkelte jobber. Kompetansesenteret har strukket seg langt i å nå ut til miljøterapeuter og behandlere. TIPS team er takknemlige for å ha et kompetansesenter som ser hvor viktig det er å reise ut og være tilstede der det skjer. Det har vært en tilsvarende satsning innen BUP ved Sykehuset Innlandet også. Kan du si litt om dette, og hva man har oppnådd her så langt? - Året 2009 satte vi inn ressurser for å øke kunnskapen om tidlig intervensjon ved psykose i BUP avdelingen. Dette ble mottatt med åpne armer fra ledelsen. Vi hadde den gang de samme målsetningene som vi nå har hatt overfor DPSene. Per dags dato har vi 23 TIPSkontakter med i TIPS nettverket. TIPS kontaktene er fordelt på 4 store BUP avdelinger, henholdsvis BUP Hedmark (Hamar, Elverum, Tynset og Kongsvinger), BUP Gjøvik (Gjøvik og Gran), BUP Lillehammer (Lillehammer og Otta) og BUP Døgn (Kringsjå, Seljelia, Elverum og Akutt). Sistnevnte har to enheter til hvor det i sin tid ble vurdert, i samarbeid med avdelingsleder, at det ikke skulle være TIPS kontakter. - TIPS kontaktene møtes til TIPS nettverksmøte en gang i halvåret. På møtene holdes det både et faglig innlegg og en åpen runde fra den enkelte TIPS kontakt sin enhet. Under runden sier de for eksempel noe om hvorvidt de opplever at psykose er et tema på deres enhet, hva de trenger mer faglig påfyll på, gode og dårlige samarbeidshistorier. De er også med på å tenke ut gode måter å samarbeide på tvers av avdelinger for å forbedre pasientflyten. Vi ser at dette er en fruktbar måte å kommunisere på innad i nettverket da det gir NyhetsTIPS Nr

12 alle enhetene en mulighet til å gi hverandre umiddelbare tilbakemeldinger på samarbeid. Ikke minst gir det mulighet til erfaringsutveksling på tvers av enheter og avdelinger til pasientene og de pårørendes beste. - Samtidig ser vi at satsningen har ført til økt henvendelse og henvisninger til Enhet for tidlig intervensjon ved psykose (TIPS Innlandet). Det ser ut til at BUP avdelingene tar raskere kontakt når de er usikre i forhold til deres pasienter. TIPS Innlandet har gått ut med at de har et lavterskeltilbud og ønsker å stille opp, enten om pasienten blir henvist inn eller at de reiser ut og gjør konsultasjoner i samarbeid med den enkelte BUP og pasientens behandler der. Igjen ser vi, ettersom tiden går, at dette medfører en del henvisninger hvor BUP ikke selv har gjort annet enn å ha uformelle samtaler med den enkelte. I kjølvannet av dette ser både BUP selv og vi at det er behov for at BUP selv gjør en psykosescreening for å sikre at de som henvises er mer i riktig målgruppe. På sikt kan ringvirkningen være mer felles forståelse og felles språk blant behandlere på tvers av avdelinger. Her har vi, dog, fortsatt en vei å gå. Det har også blitt tydeligere hvilke BUPer som allerede gjør en del av screeningen selv og hvem som ikke gjør det. I mange tilfeller ser dette ut til å ha med geografisk beliggenhet i forhold til sentralsykehuset og hvor tungt det er ledelsesforankret. Geografisk viser det seg at de som ligger nær sentralsykhuset og Enhet for tidlig intervensjon ved psykose (TIPS Innlandet), henviser raskere pasienten videre til vår enhet. Tilsynelatende lettvint, men ikke bra for pasienten og ei heller for kompetanseutviklingen i de enhetene dette angår. Hvordan har man forankret arbeidet i ledelsen ved helseforetaket? - Forankring i ledelsen er en utfordring, men vi (TIPS Sør-Øst og TIPS konsulenten) har presentert TIPS Sør- Øst sin nettverksmodell overfor Divisjonsråd, BUP- og DPS forum samt tett kontakt med avdelingsleder innen Avd. for psykosebehandling og rehabilitering. Modellen har blitt tatt i mot positivt. Samtidig tror jeg at det har vært viktig at vi lot ledelsen få mene noe om dette er en modell som kan passe vår Divisjon med HF Innlandet sine utfordringer. En viktig målsetning har hele veien vært å spille på lag med ledelsen. For å få til dette har to viktige momenter vært å kartlegge arbeidskultur og å lytte til innspill. Momentene ligger også til grunn for strategien og handlingene som legges underveis; la veien bli til mens man går! Det har også hele tiden vært et viktig moment å gå i tråd med, men samtidig også dytte litt på der jeg ser at ledelsen, TIPS teamet og TIPS nettverket er modne for å utfordres. - Nettverksmodellen er et godt eksempel. Satsningen rettet mot BUP var en gavepakke fra Østfoldmodellen som BUP-lederne her ivret etter å komme i gang med. Et TIPS nettverk med mange TIPS kontakter fra BUP og kun et par fra DPS og Rus var et skjevfordelt nettverk i forhold til hvor pasientene faktisk forflytter seg og er. Behovet for å få flere fra DPS med i nettverket medførte en satsning rettet mot dem fordi ledelsen selv så skjevfordelingen. I dag ser vi konturene av oppdagelsesteam ute i distriktene, hvor det kan sitte TIPS kontakter fra både DPS og BUP, og muligens helsesøster, som sammen kan holde øynene åpne for symptomer på psykoseutvikling. De kan også undervise kommunalt ansatte slik at de kan bli gode på å oppdage. Men som sagt: veien blir til mens vi går, og det er fortsatt viktig at vi går i takt med ledelsen. I disse dager er det et pågående prosjekt: Prosjekt , hvor hensikten er å se på hvordan vi kan omstrukturer 12 NyhetsTIPS Nr

13 HF Innlandet sitt helsetilbud innen psykisk helsevern. Flere økonomiske midler er sagt skal over til DPS. BUP skal styrkes mens sentralsykehusene må kutte. I dette scenarioet ser det ut til at det blir enda viktigere for TIPS teamet å videreutvikle TIPS nettverket med deres TIPS kontakter, nettopp for å møte en kommende økning i arbeidsoppgaver knyttet til utredning og behandling generelt, og spesielt innen tidlig intervensjon ved psykose. Hvordan vil du beskrive samarbeidet med din ledelse? - Frem til nå har ledelsen vært positive og samarbeidsvillige. Jeg ser, dog, at det er på tide med en ny dialog med ledelsen. De trenger tilbakemelding på hvordan gjennomføringen av DPS satsningen har gått, de bør være med på å si noe om hvordan vi kan opprettholde et fruktbart og nyttig TIPS nettverk og få skissert hvilket fokus TIPS teamet har nå og fremover. Et poeng har det også vært å få Divisjonsdirektøren med på et av nettverksmøtene. Vi lyktes i å få Gunn G. Bakke til å delta på og å introdusere første del av TIPS nettverksseminaret som ble avviklet i mai. Divisjonsdirektørens deltagelse gir et viktig signal overfor alle som jobber innen vårt fagfelt! Har man greid å etablere nettverk med TIPS kontakter ved de ulike enhetene - og hvordan har dere tenkt for å rekruttere? - Allerede etter vårt første informasjons- og utvekslingsmøte med Divisjonsråd var det flere avdelingsledere som raskt fant TIPS kontakter fra sin avdeling. Avd. for rusrelatert psykiatri og avhengighet har fra dag en, hatt TIPS kontakter med fra sin utredningsenhet. Enda vi ikke har hatt noen satsning mot deres avdeling. Men som tidligere nevnt, har vi i all hovedsak, rekruttert gjennom å sette opp undervisningsdager hvor vi har hatt en tydelig agenda: Gi økt faglig kompetanse innen tidlig intervensjon ved psykose og psykosebehandling generelt, samt å knytte til oss sentrale faglige personer i hver enhet som kan være TIPS kontakt inn i et nettverk. Etter endt psykoseseminar har det enkelte steder allerede meldt seg fagpersoner som ønsker å være TIPS kontakter, andre steder har vi holdt en dialog med avdelingsleder i etterkant. - Å representere sin enhet alene er sårbart, så vi har overfor ledelsen ytret ønske om to personer som kan spille på hverandre, samt at de har en faglig tyngde i sin enhet, eller at de har en indre motivasjon til å ta på seg oppgaven å være TIPS kontakt. TIPS kontaktene sin faglige bakgrunn spinner alt fra miljøterapeut til overlege, men de fleste er psykologer eller psykiatriske sykepleiere. Både TIPS teamet og TIPS nettverket består av mange erfarne fagfolk med både lang og kort fartstid. Når dette er sagt om TIPS kontaktene er det viktig å presisere at de alene ikke skal utføre all utredning og behandling av psykose i sin enhet. Det blir for sårbart! TIPS kontaktene skal, i samarbeid med sin ledelse, sikre og legge til rette for at alle i sin enhet har den kompetansen som skal til for å kunne oppdage, utrede og behandle psykose. De skal også sørge for at det er kort vei til ekspertise når det trengs. I dette arbeidet er TIPS teamet, som har ansvaret for TIPS nettverket, tette samarbeidspartnere til TIPS kontaktene og motsatt. TIPS nettverket blir et strategisk nettverk i forhold til å sikre at alle avdelinger og deres respektive enheter har kompetanse og gir et behandlingstilbud som denne pasientgruppen trenger. NyhetsTIPS Nr

14 Modell. TIPS Nettverk Sykehuset Innlandet HF Tips Sør-Øst Kompetansesenter Tips Konsulent Sykehuset Innlandet Hilde Kristin Aam Tips Team Sykehuset Innlandet Tips Kontakter BUP Hedmark Tips Kontakter BUP Gjøvik Tips Kontakter BUP Lillehammer Tips Nettverk Sykehuset Innlandet med TIPS kontakter fra alle enheter i BUP og VOP Tips Kontakter BUP Kongsvinger Tips Kontakter Døgn Tips Kontakter DPS Gjøvik Tips Kontakter DPS Lillehammer Tips Kontakt DPS Hamar Tips Kontakter DPS Tynset Tips Kontakter Avd. for akuttog korttidspsykiatri Tips Kontakter DPS Kongsvinger Tips Kontakter Avd. for psykosebehandling og rehab. Tips Kontakter Avd. for rusrelatert psykiatri og avhengighet Hvordan tenker dere videre nå for å opprettholde nettverket, videreutvikle modellen? - Det er en utfordring å opprettholde et nettverk som skal ha en effekt ut over de to nettverksmøtene vi arrangerer i året. I følge Kunnskapssenteret er det to faktorer som peker seg ut for å kunne si at et læringsnettverk er nyttig eller ei. Klarer vi å kombinere forelesning og egenaktivitet hos TIPS kontaktene er vi et stykke på vei i å lykkes. Kombinasjonen av disse viser seg å være sentral i slike nettverk. TIPS team har startet å utarbeide en behandlingslinje for Tidlig intervensjon ved psykose. I dette arbeidet vil vi trenge flere innspill fra de enkelte avdelinger og enheter. 14 NyhetsTIPS Nr

15 TIPS kontaktene er sentrale i dette arbeidet og vil gi de konkrete arbeidsoppgaver å jobbe med. Arbeidsoppgavene vil føre til at de må sette seg inn i de nye nasjonale retningslinjene som er på trappene og trekke med seg kolleger i arbeidet. Som TIPS konsulent ser jeg for meg et halvår med mye reising. Jeg ønsker å være tilstede der den enkelte TIPS kontakt jobber for å vise at TIPS teamet er opptatt av den jobben de gjør og hva deres arbeidsplass trenger. For å opprettholde deres motivasjon og hjelpe dem til å synliggjøre sin rolle på arbeidsplassen, er dette eneste riktige det neste halvåret. Skal de motiveres til å komme på nettverksmøter, må vi vise interesse og være tilstede for dem og deres enhet. - Det kommer også tydelig frem at det fortsatt er få som kan bruke kartleggingsredskapet PANSS. I samarbeid med TIPS kontaktene skal vi sette opp kurs på geografisk strategiske områder slik at vi kan nå flest mulig ansatte innen alle avdelinger i hele Innlandet. å ta tak i. Vi håper også at de gjennom dette fortsatt føler et sterkt engasjement for rollen og den jobben de gjør for mange barn, ungdom og unge voksne. Her er det snakk om å forhindre og korte ned lidelsestrykk for både pasienten og deres nettverk, slik at de kan opprettholde eller raskt gjenoppta sin hverdag. I Norge har vi nå en 10-års oppfølgingsstudie fra TIPS-prosjektet som belyser hvor viktig arbeidet med å komme tidlig til er for samfunnet økonomisk og for den enkelte personlig. Hva ser du for deg når du ser i krystallkulen? Om vårt nettverksarbeid i HF Innlandet til syvende og sist ender med etableringen av oppdagelsesteam bestående av BUP, DPS og helsesøstre rundt omkring i distriktene, gjenstår å se. Men slik retningen går i dag, er dette ingen umulighet! Veien blir til mens vi går! De nye nasjonale retningslinjene er i så måte et meget relevant redskap å ha med seg i ryggsekken! - Neste TIPS nettverksmøte vil vi sette fokus på hvordan undervise om psykose og tidlige tegn til psykose til kommuneansatte: helsesøstre, lærere, fastleger, barnevern med flere. Våre BUP representanter i TIPS teamet ser at dette i det lange løp bør være en oppgave for dem. Hvordan vi skal implementere dette vil vi sette fokus på det neste året. De ansatte i kommunene sitter og venter på å få denne kunnskapen, og de er våre viktigste samarbeidspartnere i det å kunne fange opp barn og unge som står i fare for å utvikle en psykose. - TIPS team håper at dette er både faglig interessante og spennende arbeidsoppgaver for TIPS kontaktene NyhetsTIPS Nr

16 Foto: Åsa Maria Mikkelsen 16 NyhetsTIPS Nr

17 FRA REGIONEN Ja, det nytter! I BUP Østfold har antallet barn og unge diagnostisert med en psykosespekterlidelse økt med 300 prosent fra perioden til perioden Hvordan skal man forstå en så voldsom økning, og representerer dette noe positivt eller negativt for de unge som har fått disse diagnosene? Av Kjersti Karlsen, Inger Stølan Hymer, Christine Paus Bjørnstad TIPS Sør- Øst satsning i BUP Som nevnt i flere artikler i tidligere utgaver av NyhetsTIPS har det inntil nylig vært lite oppmerksomhet rundt psykoser i barne- og ungdomsfeltet. Da TIPS Sør-Øst ble etablert, var det enighet om at vi skulle bidra til å styrke dette feltet, så fra høsten 2008 har dette derfor vært ett av våre hovedsatsningsområder. Mye av vårt arbeid har blitt formet under veis etterhvert som vi ble kjent med feltet og de ulike klinikkenes ønsker og behov for kompetanseheving. Ved oppstart av denne satsingen hadde vi som mål å satse på kompetanseheving innen tidlig intervensjon og høyrisikogrupper. Vi ønsket å bidra til at man kom tidlig til ved å opprette lavterskeltilbud i form av TIPSteam og TIPS-telefon i de ulike sykehusområdene. Kart og terreng må som kjent være noenlunde sammenfallende for at man skal nå sine mål, noe vi oppdaget at ikke var tilfelle. Internasjonale studier har på ulikt vis dokumentert at en stor andel av ungdom med allerede debuterte psykoselidelser (psykoser og affektive lidelser med psykose) ikke blir diagnostisert eller får tilbud om passende behandlingstiltak i tide (Leavey, Flexhaug & Ehmann, 2008). Noen ganger har unge gått med en psykose i flere år og oppdages først når de er blitt pasienter i psykisk helsevern for voksne. En rekke studier viser også at varigheten av ubehandlet psykose er lengre for ungdom enn for voksne (Schimmelmann, Conus, Cotton, McGorry & Lambert, 2007; Jeppesen et al., 2008). Det å komme sent til med behandling er forbundet med dårligere prognose hos voksne pasienter med psykose, noe som sannsynligvis også gjelder de som debuterer tidlig (Hegelstad et al., 2012). Det at ungdom med psykose ofte ikke oppdages så ut til å stemme også for klinikken her i Norge. I møte med forskjellige BUP er i helseregion Sør-Øst, møtte vi en rekke ulike utsagn som: Vi diagnostiser ikke den type lidelser her hos oss, via Ja, jeg skjønner at det er en schizofreni, men jeg orker ikke forholde meg til det, til Her hos oss vil vi gjerne lære mer om psykoser vi vet at vi statistisk sett har disse pasientene, men vi finner dem ikke. Vi fikk inntrykk av at feltet foreløpig ikke var helt modent for en satsning på tiltak for høyrisikogruppen først måtte vi bidra til at de som allerede hadde blitt syke ble oppdaget og tilbudt adekvat behandling. Våre tiltak i BUP ble da i første omgang å bidra til å heve kompetansen på psykoser slik at disse ungdommene ble oppdaget, diagnostisert og behandlet på en mer adekvat måte enn tidligere. NyhetsTIPS Nr

18 BUP-satsning i sykehuset Østfold I Sykehuset Østfold hadde vi i 2008 allerede en etablert TIPS-konsulent, Inger Stølan Hymer, som er TIPS Sør-Øst sin forlengede arm ut i Sykehuset Østfold. Der var grunnen beredt, og høsten 2008 var det klart for en offensiv satsning på kompetanseheving i BUP. I forkant av denne satsningen var det blitt jobbet systematisk med utarbeidelse av behandlingslinjer i sykehuset, og det var jobbet aktivt for å forankre forståelsen av kompetanseheving på psykoser hos ledere både i VOP og BUP. Høsten 2008 fikk alle seksjonsledere i BUP en kort opplæring i psykoser hos barn og unge, viktigheten av tidlig intervensjon og egnede utredningsinstrumenter. I januar 2009 deltok 96 BUP-ansatte på et heldags psykoseseminar som har blitt etterfulgt av diverse oppfølgingsundervisning. I november 2010 deltok 100 ansatte fra BUP på psykoseseminar. I tillegg er det tilbudt opplæring i ulike utredningsinstrumenter (Kiddie-SADS, SIPS og PANSS), og behandlere i BUP er blitt tilbudt konsultasjon i enkeltsaker ved behov. Parallelt med dette har det vært opprettet TIPS-team og TIPS-nettverk med representanter både fra VOP og BUP. TIPS-teamets funksjoner er å forvalte tidlig intervensjonstenkningen i tillegg til å bistå enkeltklinikker med utredning ved behov. TIPS nettverket er primært en arena for erfaringsutveksling. Pr bestod TIPSteamet av ni fagpersoner hvorav fire fra barne- og ungdomsfeltet. Beklageligvis har vi ikke iverksatt noe prosjekt for å måle effekten av disse tiltakene, men registerdata fra BUP kan gi oss en pekepinn på om dette har nyttet. Christine Paus Bjørnstad i TIPS-teaamet i Østfold har fått tilgang på dataene for antall diagnostiserte pasienter i BUP i perioden I treårsperioden før psykosesatsningen ( ) hadde 7 pasienter fått en psykosediagnose, mens tallet for treårsperioden etter at vi hadde begynt å satse ( ) var det satt en psykosediagnose på 26 pasienter i BUP. Dette tilsvarer en økning på 300 prosent. Økningen var størst for diagnosegruppene schizofreni, bipolar lidelse og akutt forbigående psykose. Tallene er små og det er begrenset hva man kan trekke av slutninger ut fra dem. Likevel gir de grunnlag for noen antakelser og hypoteser. En av antakelsene ut fra disse tallene er at økningen i diagnostisering skyldes innsatsen som er gjort i området. Behandlere har fått økt kunnskap om psykoser og økt trygghet i å sette diagnoser. Er det tilfelle, er neste spekulasjon om dette er et åk eller en fordel for de pasientene det gjelder. Er ungdommen tjent med å få en diagnose? En økning i antallet diagnostiserte på 300 prosent høres drastisk ut, og man kan spørre seg både hva dette skyldes, men ikke minst om det til syvende og sist representerer noe positivt for dem det gjelder. Først og fremst må det fremheves at diagnose og behandling ikke uten videre følger hverandre. Det er mulig at disse ungdommene har fått en diagnose, men ikke god psykosebehandling. Dersom behandlere ikke vet hvordan man skal møte vanskene, eller det ikke er tilrettelagt for å møte dette på en hensiktsmessig måte, kan man se for seg at konsekvensen av en diagnose kan være direkte negativ. Man får en diagnose med den stigmatisering det medfører, men ikke hjelp til å komme ut av det. Man kan også tenke at den økte forekomsten er en konsekvens av Rosenthaleffekten, at forventningene 18 NyhetsTIPS Nr

19 man har produserer en effekt i seg selv. Brillene man har på seg og det man har fremme i bevisstheten vil i stor grad forme hva man ser etter og hvordan man ser på det, og diagnostisering vil selvfølgelig preges av dette. Satsningen på psykoser i dette området kan med andre ord være et artefakt - noen kan hevde at psykosesatsningen har ført til at man har overdiagnostisert psykosene. Er dette tilfelle, kan man tenke seg at flere får en feilaktig diagnose og må slite med den stigmatiseringen diagnosen noen ganger kan medføre. Samtidig kan de som eventuelt er feildiagnostiserte risikere å bli tilbudt behandlingstiltak som blant annet medisiner som kan gi uheldige bivirkninger. Vi tror ikke dette er tilfelle. Tallene for forekomst av psykoser hos barn og unge er usikre. Insidensstudier på voksne viser stor variasjon i antallet nye tilfeller av schizofreni, men i gjennomsnitt anslås ca 15 pr (Mc Grath, Saha, Chant & Welham, 2008). Minst 20 prosent av tilfellene med schizofreni, sannynligvis flere, debuterer før 18 år (Bresnahan, Brown, Schaefer, Begg, Wyatt & Suss, 2000; Schimmelmann et al., 2007). Dette bør bety ca tre nye tilfeller av schizofreni i gruppen under 18 år pr innbyggere. I Østfold, med ca innbyggere skulle dette tilsi ca åtte nye tilfeller pr år av schizofreni - i tillegg kommer de andre psykosene. Med ni nye tilfeller av schizofreni i BUP Østfold i perioden , betyr det - hvis tallene over stemmer - at pr. i dag oppdages drøyt 1/3 av de nye tilfellene av schizofreni i Østfold. Det understrekes at det er en del usikkerhet rundt disse tallene. uoppdaget, og at det fremdeles er flere som ikke er oppdaget. Trolig er det også flere som får tett oppfølging på grunn av mistanke om psykose. Økningen i opp-dagelse på 300 prosent ser vi på som et resultat av at kompetansehevingstiltakene i forhold til økt oppdagelse har nådd frem. Det blir derfor viktig å satse videre for å sikre at enda flere oppdages, og ikke minst at de som oppdages også tilbys gode behandlingstiltak i tråd med evidensbasert psykosebehandling. Dette er spesielt spennende når man tar i betraktning at nyere forskning gir indikasjoner på at prognose ved debut i ungdomsalder slett ikke er så dårlig som tidligere antatt. Det tyder også på at ungdom profitterer bedre på tidlige intervensjonstiltak enn voksne (Amminger et al., 2011). Tar man dette i betraktning, er det grunn til å tro at man i Østfold har fanget opp og diagnostisert flere av de psykosetilfellene som tidligere ville vært NyhetsTIPS Nr

20 Referanser Amminger, G.P., Henry, L.P., Harrigan, S.M., Harris, M.G., Alvarez- Jimenes, M., Herrman, et al. (2011). Outcome in early-onset schizophrenia revisited: Findings from the Early Psychosis Prevention and Intervention Centre long-term follow up study. Schizophrenia Research, 131, Foto: Istockphoto.com Bresnahan, M.A., Brown, A.S., Schaefer, C.A., Begg, M.D, Wyatt, R.J & Suss, E.S. (2000). Incidence and cumulative risk of treated schizophrenia study. Schizophrenia bulletin, 26, Hegelstad,W., Larsen,T. K., Auestad, B., Evensen, J., Haahr, U., Joa, I. et al. (2012). Long-Term Follow-Up of the TIPS Early Detection in Psychosis Study: Effects on 10-Year Outcome. American Journal of Psychiatry. A ia :1 7. Jeppesen, P., Petersen, L., Thorup, A., Abel, M.-B., Øhlenschlæger, J., Christensen T.Ø., et al. (2008). The association between pre-morbid adjustment, duration of untreated psychosis and outcome in firstepisode psychosis. Psychological Medicine 38, Leavey, J. E., Flexhaug, M. & Ehmann, T. (2008). Review of the literature regarding early intervention for children and adolescents aged 0 15 experiencing a first-episode psychiatric disturbance. Early Intervention in psychiatry 2, McGrath, J., Saha, S., Chant, D. & Welham J. (2008). Schizophrenia: A Concise Overview of Incidence, Prevalence, and Mortality. Epidemiologic Reviews, 30, Schimmelmann, B. G., Conus, P., Cotton, S., McGorry, P. D. & Lambert, M. (2007). Pretreatment, baseline, and outcome differences between early-onset and adult-onset psychosis in an epidemiological cohort of 636 first-episode patients. Schizophrenia Research, 95, NyhetsTIPS Nr

21 FAMILIEARBEID Familiebehandling ved psykisk lidelse i et historisk perspektiv Av Liv Nilsen Det har alltid vært folk med psykiske lidelser, men det har i uendelig lang tid vært dårlig med hjelpen. De som sto de syke nær famlet i mørke (1 s.15). Sitatet er hentet fra Blakstads historie og kan være en illustrasjon på hvordan den sykes familie har strevd opp igjennom århundrene. En vet lite om hvordan de psykisk syke ble tatt hånd om i middelalderen, men en antar at de ble tatt hånd om av familien og at de ble behandlet svært dårlig (2). Den eldste formen for lovpålagt hjelp og støttetiltak for sinnssyke, vannføre og krøplinger finner vi i omtalt i Magnus Lagabøters landlov av Gårder og distrikter fikk i oppgave å sørge for mat og husvære for de psykisk syke der familien ikke kunne ivareta omsorgen selv eller for de som ikke hadde familie. Det var et legdsystem hvor en person kunne være bosatt fra uker til måneder på en gård, for så å flytte videre til neste gård. Det var opp til vertsfolker å bestemme hvordan oppholdet skulle være og det var ofte preget av kummerlighet. I løpet av middelalderen ser vi en utvikling der staten får større makt og hvor familiens ansvar blir redusert. Fra 1500 tallet fikk man ordninger med dårekister. Dårekistene var små avlukker hvor de farlige gale ble oppbevart og lenket fast og var nok en svar på en fortvilet situasjon hvor en både skulle verne seg selv og samfunnet mot den syke. Ordningen ble i noen grad iverksatt av familien selv eller det ble opprettet av det offentlige. På 1700-tallet ble det etablert oppbevaringssteder for gale, såkalte dollhus i Norge. Det demonologiske perspektivet Galskap ble ofte betraktet fra et demonologisk perspektiv. Det vil si læren om hvordan djevelen virker på jorden (3). Et slikt perspektiv var preget av mystikk og mange ble brent på bålet som hekser. Det demonologiske perspektivet har preget synet på psykisk sykdom, kanskje spesielt de med psykotisk lidelse, i mange trossamfunn helt opp til vår tid. Den syke er stort sett et offer for onde makter og sykdom ble sett på som straff. Dette synet kan sees i sammenheng med den tiden man levde i. Tiden var preget av et samfunn hvor hver og en måtte sørge for seg selv. Det var en tid med hardt arbeid og hvor en kan tenke at det daglige slitet Foto: Istockphoto.com NyhetsTIPS Nr

22 var i fokus. I de familiene der den syke kunne bidra i den daglige driften kunne de forbli hjemme, men der den sykes adferd var av en slik art at den var uhåndterlig var innestengning det eneste alternativet. Prestene og kirken har vært sentrale i behandlingen. De var lesekyndige, nøt stor respekt hos befolkningen, men de baserte sin kunnskap på en blanding av personlig erfaring, tradisjonell folkemedisin og datidens legebøker. Psykiatrien fødes i Europa På 1700 tallet kommer det også en dreining mot en medikalisering av samfunnet. Fenomener som tidligere hadde ligget utenfor medisinen, som galskap og forvirring, kommer nå gradvis under legens ansvarsområde. Det fører til at legens posisjon endres. På samme tid kan en si at psykiatrien ble født ute i Europa. Den italienske legen Vincenzio Chairugi ( ) introduserte en mer human reform i de psykiatriske sykehusene. Frem til da hadde de psykisk syke blitt oversett til tross for at både vitenskapen og medisinen gjorde store fremskritt på andre områder. I 1774 bidro han til at legge sui pazzi (sinnsykeloven) ble introdusert som den første lovregulering av sinnsyke i Europa. Det ble opprettet sykehus beskrevet som paternalistisk og byråkratisk, men også med omsorg for den psykiske syke. Pasienten skulle behandles med respekt. Det skulle ikke forekomme noen form for fysisk smerte og enhver form for tvangstiltak skulle utføres etter både humanistiske og datidens hygieniske prinsipper. Frisk luft, fysisk aktivitet og regelmessige bad ble innført. Når det gjelder besøk av familie og venner ble det beskrevet som ekstremt uklokt. I de tilfeller det var aktuelt krevde slike hendelser nøye overvåking og veiledning. Chairugis reform ble i stor grad oversett gjennom det 20 århundre, men beskrives som et landemerke i psykiatriens historie (4). På samme tid var Norge et bondesamfunn hvor størstedelen av befolkningen arbeidet i hjemmene. Tradisjonelt var husholdet basert på selvberging med mange krevende oppgaver. Etter årene fikk Norge et økonomisk oppsving som gjorde det mulig å bygge statsasyler. Det økonomiske oppsvinget skyltes en sterk vekst innen skipsfart, skipsbygging og trelast. Norge ble etter hvert en av de største sjøfartsnasjonene i verden, og nå vokste byene frem. Psykiatrien tar form i Norge Oppbygging av de norske asylene skyltes i stor grad påvirkninger fra Europa. Chairugi var nok den første til å sette behandling på dagsorden, men Esquirol utformet den første moderne sinnsykeloven i Frankrike i 1838 (2). Psykiatrien ble en egen disiplin hvor man betraktet sinnslidende som syke som trengte behandling. I Norge ville Herman Major og andre leger reformere sinnsykepleien og løsningen ble opprettelsen av de store asylene. Konsekvensene av en slik oppbygging var at man samlet en rekke pasienter på et sted. På den måten fikk legene en bedre oversikt og kunne lettere studere årsak og forløp. Asylene ble slik sett datidens kunnskapsbase. Samtidig begynte det norske samfunnet å forandre seg. Til nå hadde det vært preget av en paternalistisk holdning mellom bonden og hans husmenn og tjenestefolk. Nå skjedde en gradvis endring hvor avstanden mellom de sosiale lagene ble større. Slekt og nabolag ble mindre viktig og det ble en tydeligere klassedeling i samfunnet. Det oppstod allianser med en overklasse og arbeiderklasse i byene og løsarbeidere i bygdene. Nå ble utdanning, penger og karriere viktig. På samme tid ser man at staten ønsker 22 NyhetsTIPS Nr

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose. ..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose..begynnelsen til fortsettelsen og hvordan sikre daglig bruk Disposisjon Hva er en behandlingslinje Hvorfor behandlingslinjer

Detaljer

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd

Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd FRA REGIONEN Kasper vil ikke! - Men TIPS-teamet ved Sykehuset Østfold ved råd Det er ingen overdrivelse å si at det valfartes til Klinikk for psykisk helsevern ved Sykehuset Østfold for tiden. Hvorfor?

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon:

Strategiplan for 2013 2018. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser. TIPS Sør- Øst. Vår visjon: Strategiplan for 2013 2018 Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Vår visjon:! Strategiplan TIPS Sør-Øst 2013 2018! SAMMENDRAG: 3 OM TIPS SØR-ØST: 3 A) BAKGRUNN 3

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester

Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester Søknadsprosess for nasjonale kompetansetjenester Underskrevet, skannet søknad skal sendes elektronisk til eget helseforetak. Frist for dette er XXX. Helseforetaket vil deretter oversende innkomne søknader

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Schizofreni ulik utfordring i by og land?

Schizofreni ulik utfordring i by og land? Schizofreni ulik utfordring i by og land? Landskonferansen for sykepleiere innen psykisk helse og rus Drammen 5. juni Avdelingsleder Petter Bugge Søndre Oslo DPS - Oslo Universitetssykehus tidligere Nordfjord

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse

Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Familien som ressurs ved alvorlig psykisk lidelse Anne Fjell Spesialkonsulent, klinisk sosionom TIPS Sør Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose Oslo universitetssykehus Erkjennelse

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Behandlingslinje psykose

Behandlingslinje psykose Behandlingslinje psykose Etablering av behandlingslinje for psykose ved Diakonhjemmet sykehus (Vinderen DPS/ Psykiatrisk avdeling Vinderen): Utarbeidelse Implementering Erfaringer ved bruk Morten Skiaker,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

POP tur til Manchester

POP tur til Manchester Nr 5 2012 POP tur til Manchester Onsdag 24 Oktober dro en opplagt POP gjeng tidlig avgårde med fly fra Sola til Manchester. Her skulle vi være i 3 dager for kurs i kognitiv terapi. Været viste seg fra

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2010 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram 2007-2010 «Opplæring

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket!

Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Med ønske om en riktig god jul og et godt nytt år til alle i nettverket! Nyhetsbrev fra TIPS Øst Nr. 2 2006 Vil du vite mer om oss, besøk våre nettsider på www.ulleval.no/tips Program FagTIPS 19.01.2007

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Erfaringsrådgiver Morten A. Brodahl www.rop.no Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering

Detaljer

Årsrapport 2015. TIPS Sør-Øst. Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose. www.tips-kompetansesenter.no

Årsrapport 2015. TIPS Sør-Øst. Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose. www.tips-kompetansesenter.no Årsrapport 2015 TIPS Sør-Øst Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose www.tips-kompetansesenter.no Et hektisk men spennende år! 2015 har vært et hektisk, men spennende år der vi

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester

Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE. Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Organisering av Prosjekt PSYKIATRISK AMBULANSE Samarbeidsprosjekt mellom Divisjon Psykisk helsevern og Divisjon Prehospitale tjenester Først litt om bakgrunnen for prosjektet - Prosjektets mandat PROSJEKTETS

Detaljer

Standardiserte pasientforløp i psykiatrisk klinikk Samhandlingsmøte psykiatri 03.06.2015

Standardiserte pasientforløp i psykiatrisk klinikk Samhandlingsmøte psykiatri 03.06.2015 Standardiserte pasientforløp i psykiatrisk klinikk Samhandlingsmøte psykiatri 03.06.2015 Hilde Ranheim, Kvalitetsrådgiver Olga Marie Midtaune, Seksjonsleder Seksjon psykoser SL Agenda Satsningen på Standardiserte

Detaljer

Early Onset Schizophrenia

Early Onset Schizophrenia Psykoser i barne- og ungdomsfeltet Early Onset Schizophrenia Av Kjersti Karlsen Dagens evidens og kunnskap om viktigheten av fokus på tidlig debut ved psykoser betyr at vi som jobber innenfor psykisk helsevern

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten

Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst Tilsyn med spesialisthelsetjenesten Regional tilsynsplan 2011 Sør- Øst spesialisthelsetjenesten 02.02.2011 Område/fylke Virksomhet Tema Team Tidsrom Begrunnelse (ROSanalyse) Vestfold Egeninitierte Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg, nevrologisk

Detaljer

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til?

Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? Intern samhandling innen psykisk helsevern. Kan organisatoriske endringer hjelpe til? NSHs psykiatrikonferanse 14.10.04 Jørgen Brabrand Ass.divisjonsdirektør Sykehuset Innlandet HF Samhandling Avgjørende

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland

PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland PROSJEKTBESKRIVELSE: Barn som pårørende, DPS Ytre Helgeland 1. Innledning Ved DPS Ytre Helgeland har prosjektet Barn som pårørende som hovedmål å fange opp samt tilby

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2009 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram 2007-2010 «Opplæring

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

NR. 2-2008 NYHETSTIPS. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose

NR. 2-2008 NYHETSTIPS. Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose NR. 2-2008 NYHETSTIPS Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose BUP i fokus Tidlig intervensjon - organisering IEPA Melbourne 2008 NyhetsTIPS utgis av TIPS Sør-Øst regionalt kompetansesenter

Detaljer

Hjelp meg, det haster!

Hjelp meg, det haster! Section name Use these slide deck as a basis for your Designit slide decks. Oslo Universitetssykehus Hjelp meg, det haster! 2015 Oslo Universitetssykehus - TIPS Innhold Bakgrunn Prosessen Innsikten Oppsummert

Detaljer

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland. Samfunnsperspektiv Et inkluderende arbeidsliv er et svært viktig mål for regjeringen: De ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Modum Bads Samlivssenter HVA MED OSS? Et prosjekt om foreldrenes samliv i familier med barn med nedsatt funksjonsevne Bakgrunn for prosjektet: Modum Bad, Samlivssenteret, satte våren 2002 etter oppdrag

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid Gruppelederutdanning i kunnskapsbasert flerfamiliearbeid FLERFAMILIEGRUPPER Stavanger Universitetssjukehus PSYKIATRISK KLINIKK, UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSAVDELINGEN Institutt for kunnskapsbasert flerfamiliearbeid

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle

Detaljer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2012 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Opplæring til pasienter og pårørende Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer