Mulighetenes marked sluttbrukere presenterer seks ulike teknologiutviklingsbehov med mål om å skape spennende prosjekter
|
|
- Matias Ellingsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Versjon Vannbransjens innovasjonskonferanse Mulighetenes marked sluttbrukere presenterer seks ulike teknologiutviklingsbehov med mål om å skape spennende prosjekter Årets Mulighetenes marked er basert på gruppearbeid med utgangspunkt i indentifiserte teknologiutviklingsbehov. Tilsammen fem workshops gjennomføres. De innledes av problemeier/sluttbruker. Målet er å finne en felles plattform for videre prosjektarbeid og samarbeid mellom sluttbruker(e), teknologileverandør(er) og forskningsinstitusjon(er). Det gjennomføres i alt fem gruppearbeid fordelt over to omganger. Tidspunkt og tema er vist nedenfor. 14:20 15:10 1. Sensorer for online deteksjon av mikrober i råvann, behandlet vann og badevann. Ved Markus Rawcliffe, Nedre Romerike Vannverk (NRV) 2. Gjenbruk av ferskvann og behandling av avfallsstrømmer ved parasittbehandling. Ved Per Kosberg, Akvafresh. 3. Deteksjon av lekkasjer ved rørinspeksjon. Ved Jan Stenersen, Tromsø kommune 15:20 16:10 4. NO-Dig-Separering. Ved Frode Hult, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten 5. Smarte systemer i vannbransjen hva er potensialet? Ved Arnhild Krogh og Kjetil Furuberg, Norsk Vann. Nærmere beskrivelse av gruppearbeidene og teknologiutviklingsbehovene 1. Sensorer for online deteksjon av mikrober i råvann, behandlet vann og badevann Utvikling av utstyr for hurtig deteksjon av relevante mikrober i vann Bakgrunn: Det stilles stadig strengere krav til sikkerhet i den offentlige vannforsyningen. Aktivitet i tilsigsområdene til vannverkenes inntak vil kunne påvirke den bakteriologiske vannkvaliteten, og gi endrede driftsbetingelser for vannbehandlingen. Det samme er tilfellet for badevann, der det ligger en forventning i befolkningen til oppdatert informasjon om badevannskvaliteten. Behov/beskrivelse av utfordringen: I Norsk Vanns teknologiutviklingsprosjekt har det blitt identifisert en rekke aktuelle behov innenfor det samme området. Sluttbrukerne ønsker å komme i kontakt med fagmiljø som ser muligheten for å utvikle sensorer for online deteksjon av mikrober i råvann, behandlet vann og badevann.
2 Det antas at det ikke nødvendigvis er mulig å utvikle utstyr for deteksjon av alle relevante mikrober. I den sammenheng er det ønskelig med modeller som gir korrelasjon mellom målte parametere og andre aktuelle mikrober. Teknologiutviklingsbehovet ligger i ønske om rask deteksjonstid og nøyaktig angivelse av verdi ved lave konsentrasjoner. Fredrikstad kommune, HIAS IKS, NRV IKS, Oslo kommune, Vestfold Vann IKS Markus Rawcliffe, NRV IKS, tlf , markus.rawcliffe@nrva.no Ønsker dialog med: Utviklere av teknologi og utstyr 2. Deteksjon av lekkasjer ved rørinspeksjon Målet med prosjektet er å finne lekkasjer på vannledningsnettet samtidig som avløpsnettet filmes. Mange avløpsledninger filmes inni for å finne ut av tilstanden, ved å også ha utstyr for å lytte etter lekkasjer på nærliggende vannledninger får man dobbelt opp, både en tilstandskartlegging av avløpsledningen og en deteksjon av lekkasje på vannledningen. Dette vil bli en vinn-vinn situasjon der man har en betalingsvillig aktør, men mest av alt vil tiltaket antagelig være en betydelig milepæl i arbeidet med å redusere vanntapet på vannledningsnettet. Kanskje det største enkelttiltaket må mange tiår? Det er også et betydelig marked utenlands som har stor interesse for dette der kostnadene med vanntap er mye større. Bakgrunn: Vann-bransjen i Norge har ikke alltid fokus på vannlekkasjer som noe akutt problem, men likevel viser KOSTRA-tall at gjennomsnittlig vanntap i norske kommuner ligger rundt 30 %. Her ligger Norge på toppen av listen i Europa. Sett i et bærekraft perspektiv er dette ikke bra. Mange kommuner har i mange år hatt lekkasjesøk høyt på agendaen, men man kan stille spørsmål på om for hver lekkasje som man finner så oppstår det en ny en pga. aldrende ledningsnett. Det bør derfor ses på andre metoder, særlig metoder som kan benyttes i sammenheng med oppgaver man allerede utfører i dag. Et tankekors i den sammenheng er at man ved lytting av lekkasjer i dag kan høre en vannlekkasje fra overflaten og 2-3 m ned i bakken. Den som lytter etter lekkasjen vil samtidig ofte ha veistøy i bakgrunnen som vanskeliggjør denne oppgaven. Dette er tidskrevende arbeid og det er begrenset antall km som lyttes opp i Norge pr. år. Behov/beskrivelse av utfordringen: Men hva annet kan man gjøre. Jo, sett i forhold til tradisjonell lytting etter vannlekkasjer filmer vi betydelig flere km med avløpsledninger kanskje rundt 10 ganger lengre strekninger. Der nede i avløpsledningen er man samtidig ikke 2-3 m fra vannledning, men mer sannsynlig cm fra denne. Det er begrenset med støy, mesteparten fra vann som skvulper i avløpsledningen. Hva om man kunne montere en mikrofon på filmtraktor og lytte etter vannlekkasjer mens man filmer avløpsledningen. Her trenger man ikke planlegge mere, utstyret kan tilpasses, eksisterende programvare som benyttes for filming kan antagelig utvides/utvikles. Det som trengs er kunnskap om lydprofiler (dette finnes også i noen fagmiljø) samt koordinering av eksisterende aktører. Tromsø kommune, Oslo kommune, Jan Stenersen, Tromsø kommune, tlf , jan.stenersen@tromso.kommune.no
3 Ønsker dialog med: Leverandører innen levering av filmtraktorer/-biler (ULEFOSS, IBAK, IPEK, RICOH. DACON), programvare (ROSIM, DACON) filmutstyr, mikrofonteknologi og akustikk (SINTEF m.fl.) samt bransjeforening til filmentreprenører (RIN). 3. Gjenbruk av ferskvann og behandling av avfallsstrømmer ved parasittbehandling. Bakgrunn: I konseptet til Akvafresh med behandling av parasitter på laks med avsaltet vann, så kunne Akvafresh tenke seg å utfordre og invitere til en felles satsing på en større totalløsning. I vedlagte skisse ser vi for oss at vi har en produksjonsenhet (kjernen Akvafresh) som produserer avsaltet vann nær bruksområdene. Det er skissert ulike måter å bruke det avsaltede vannet. Det er en gevinst i seg selv å få produsert vannet der du trenger det. Men vann koster. Det er også utfordringer på utslipp av brukt behandlingsvann. Behov/beskrivelse av utfordringen: Akvafresh kunne tenke seg å invitere andre til å se på gjenbruk av ferskvannet og oppkonsentrering av avfallstrømmene. Dette må integreres som en helhetlig løsning sammen med avsaltningsanlegget. På mange måter snakker vi om en ny form for RAS, men ikke med dens nivåer på resirkulering. Eksempelvis kan dette innebære Design resirkuleringssløyfe Partikkel og grovrensing resirkstrøm Finrensing av sirkulert vann, for eks UF Design av blandingsteknikk mellom RO og UF Vannkvalitet, lufting, CO2 fjerning, O2 tilsats Oppkonsentrering av avfallsstrøm (type Salsnes+) Logistikkløsning for avfallet. Akvafresh Per Kosberg Tlf: Epost: per.kosberg@akvafresh.no Ønsker dialog med:
4 4. NO-Dig-Separering Å komme opp med innovativ og gjennomførbar metodikk og teknologi i praksis for gravefri separering av fellessystemer. Bakgrunn/behov/beskrivelse av utfordringen: Store deler av norske og internasjonale byer og tettsteder har avløp fellessystem i sine mest sentrale sentrumsområder. De er lagt i en tid hvor dette var det dominerende systemvalget for avløpstransportsystemer. Fellessystemer transporterer mye vann, og de kan forårsake betydelige utslipp av avløpsvann til resipienter under nedbør, da de er konstruert med regnvannsoverløp. De siste tiårene har vannsektoren arbeidet intensivt med å redusere utslipp gjennom ledningsfornyelse og kapasitetsøkning på både transportsystemer og renseanlegg, bekkeåpninger og lokal overvannshåndtering. Utslipp fra regnvannsoverløp blir vi imidlertid ikke kvitt ved opprettholdelse av fellessystemet. Brukerkravene fra befolkning og myndigheter til god vannkvalitet, også i sentrum av byer og tettsteder, fordrer at vi gjør vårt ytterste for å redusere utslipp til resipienter. Kjelleroversvømmelser i områder med kapasitetsproblemer er tidvis også et betydelig problem med fellessystemet, først og fremst for den berammede part. I 2017 er det uholdbart at private og næringslivskunder skal oppleve tilbakeslag fra overbelastede fellessystemer. Vann- og avløpsnett er av DSB definert som kritisk infrastruktur. Det er samfunnets grunnmur og av svært stor betydning for folkehelse og miljø. I sine langtidsplaner har svært mange norske og internasjonale byer og tettsteder separering av fellessystem som hovedtiltak for systemvalg. Dette gir betydelige gevinster i form av å legge ned overløp, få færre kjelleroversvømmelser, mindre fremmedvann med transport- og rensekostnader, bedre rensegrad på renseanlegg (og renere utslippsvann), moderne avløpssystemer i bytransformasjonsområder, og vi kan få separert (og fornyet) stikkledninger for eiers regning (jf. FL 22). På den måten kan vi som bransje oppfylle utslippstillatelser, forurensningsforskriften og vannforskriften, samt gi et svært godt servicenivå for innbyggerne. Men, dette er kostbart, og det er krevende. Å grave opp i sentrumsgater med biltrafikk, bane og all annen nedgravd infrastruktur over avløpsledninger er svært krevende, for ikke å si uaktuelt i mange tilfeller. For å kunne tilnærme seg dette på en annen måte, både praktisk og kostnadseffektivt, vil en separering av fellessystem uten å grave være revolusjonerende. Vi ønsker å se på muligheten for en «no-dig-separering». En praktisk og kostnadseffektiv måte å løse dette på vil ikke bare ha stor verdi lokalt, regionalt og nasjonalt, men også internasjonalt. Det vil være svært innovativt og gi stor merverdi for byer og tettsteder i verden, ikke minst den sosiale og miljømessige dimensjonen. Problemstillinger som må vurderes og hensyntas er blant annet: Muligheter og begrensninger i å øke dimensjonen på eksisterende fellesledning (forholdet til omkringliggende infrastruktur, grøftemasser, stein/fjell m.m.) Tekniske løsninger for å etablere to nye ledninger i gammel fellesledning, herunder problemstillinger og løsninger for å knytte til hhv. spillvann og overvann (taknedløp, sluk, m.m.) Dimensjoneringskriterier og krav til kapasitetsreserver for å håndtere klimaendringer og ekstremnedbør Kumløsninger. Videreutvikle, effektivisere og dokumentere metoder for No-digutbedring av kummer ved ivaretakelse av en «no-dig-separering» I det nasjonale kompetansesenteret på Ås/NMBU er det også foreslått en FOU/Innovasjonsdel. Vi har nå tilgjengelig et testområde på Ås i prosjekt «NoDigChallenge», som handler om gravefri tilkobling av stikkledninger på vann.
5 Kunne et FOU-prosjekt om «no-dig-separering» tenkes koblet som et oppstartprosjekt i regi av kompetansesenteret, og kanskje inspirere til videreutvikling av et ledningsnettmiljø på NMBU, hvor det følger forskningsmidler, leverandørbidrag og leverandørutvikling, universitetsbidrag, bidrag fra vannbransjen m.m.? Er dette noe vi kan utvikle videre? Dette bør diskuteres i workshopen på Innovasjonskonferansen. Kommunene Oslo, Bergen og Trondheim ønsker en no-dig-utvikling som forhåpentligvis vil gi dette en større påvirkning på markedet. De norske leverandørene er i dag i stor grad handelsledd, mens utviklingsenhetene sitter i utlandet. Sluttbrukerne fra de tre største kommunene ønsker å påvirke denne bransjen til å utvikle mer (lednings)teknologi i Norge, ved å illustrere markedet som kunne åpne seg dersom slike løsninger var tilgjengelig. Hvilke typiske dimensjoner er det sluttbrukerne har størst behov for å bytte ut en eksisterende fellesledning med separat spillvann og overvann? Slike tall vil være viktig å signalisere når det gjelder å motivere leverandørbransjen. Og utvikles teknologien for én type dimensjon er veien videre kort for videreutvikling av andre dimensjoner. En måte vil kunne være å gå sammen og rigge opp en ny innovativ utviklingsanskaffelse av samme type som vi har i «No Dig Challenge». I den grad det er behov for uttesting, kunne dette kanskje dette skje i regi av kompetansesenteret på NMBU. Til diskusjon i workshopen: Hvilke dimensjoner tenker vi først og fremst på for å hjelpe leverandørene ett skritt på veien? Skal vi rigge opp til en ny innovativ utviklingsanskaffelse a-la NoDigChallenge? Bør vi legge til rette for FoU-utvikling på konferansesenteret på Ås; og i forlengelsen av dette; bør dette prosjektet være en pilot i dette og la prosjektet gå i regi av kompetansesenteret? Oslo kommune, Bergen kommune, Trondheim kommune Frode Hult, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, tlf frode.hult@vav.oslo.kommune.no Ønsker dialog med: Teknologiutviklere, forskere, leverandører, entreprenører, konsulenter, bedrifter, myndigheter og utdanningsinstitusjoner 5. Smarte systemer i vannbransjen hva er potensialet? Beskrive potensialet for bruk av smarte systemer til å få bedre drift og optimalisering av distribusjonssystemer i vannbransjen. Det utarbeides et notat på bakgrunn av workshopen som vil være et viktig grunnlag for videre arbeid og prosjekter på området. Bakgrunn: Kan fremtidens løsninger innen digitalisering benyttes innen vannbransjen? Kan oljesektorens løsninger for sensorteknologi anvendes for vannbransjen? Hva er potensialet for bruk av selvlærende og smarte systemer? Behov/beskrivelse av utfordringen: Innen store distribusjonssystemer samles det inn mye data, men disse blir i liten grad benyttet fordi det kreves gode systemer for bearbeiding og tolkning av dataene. Systemer for analyse og operasjonalisering av store datamengder er nødvendig. Videre er det viktig å ha gode loggere/sensorer og måle på de riktige parametrene. Her er det store muligheter for utvikling.
6 Selvlærende og smarte systemer vil være svært nyttig. Her har vannbransjen et stort potensiale. Sikkerhet i disse systemene må vurderes og håndteres. Mange av de store kommunene og interkommunale selskapene har pekt på dette som et prioritert område for teknologiutvikling. Men det er behov for å bearbeide problemstillingene noe mer før prosjektene defineres. Workshopen er et steg på veien til konkrete prosjekter hvor flere store kommuner/iks vil stå som oppdragsgivere. Arnhild Krogh, Norsk Vann, tlf , arnhild.krogh@norskvann.no Ønsker dialog med: Leverandører og teknologibedrifter/-klynger som har erfaring med slike systemer, og kan bidra i dialog om videre arbeid/prosjekter innenfor dette feltet.
FoU-strategi og FoU-behov i VAV. Frode Hult, seksjonsleder, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, VAnnforsk-seminar, Oslo,
FoU-strategi og FoU-behov i VAV Frode Hult, seksjonsleder, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, VAnnforsk-seminar, Oslo, 18.01.2017 Hvorfor en FoU-strategi? Være i forkant proaktive Identifisere og prioritere
Detaljer-Arbeidet i teknologiutviklingsnettverket til Norsk Vann -Finansieringsmuligheter for FoUI i vannbransjen
-Arbeidet i teknologiutviklingsnettverket til Norsk Vann -Finansieringsmuligheter for FoUI i vannbransjen Ingun Tryland VAnnforsk nettverkstreff og seminar Oslo, 28. november, 2017 Stort investeringsbehov
DetaljerNytt fra Norsk Vann. RIN Årsmøte med temadager 24.august Arnhild Krogh, Norsk Vann
Nytt fra Norsk Vann RIN Årsmøte med temadager 24.august Arnhild Krogh, Norsk Vann Revidert rapport klar - 234 Revidert rapport 150 235 Tilstandsvurdering og klassifisering av ledninger for utvelgelse Dataflyt
DetaljerÅrskonferanse september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett:
Årskonferanse 5.-6. september 2017 Kompetansebehov innen ledningsnett: Hva er de sentrale utfordringene framover? Bransjens satsing på et nasjonalt kompetansesenter møter dette behovene? Per Øystein Funderud,
DetaljerSlik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt
Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt Tema for presentasjonen 1. Fornying VA- hvorfor? 2. Vannledninger i Kristiansund alder, type,
DetaljerBehov og muligheter for innovasjon og teknologiutvikling. Arnhild Krogh, Norsk Vann
Behov og muligheter for innovasjon og teknologiutvikling 1 Arnhild Krogh, Norsk Vann Flere arenaer Leverandørutviklingsprogrammet Sluttbrukergruppa for teknologiutvikling Anbefaling om videre arbeid og
DetaljerNytt fra arbeidet i teknologiutviklingsnettverket til Norsk Vann
Nytt fra arbeidet i teknologiutviklingsnettverket til Norsk Vann Ingun Tryland Driftsassistanseseminaret 2018 Hamar, 16. januar 2018 Teknologiutviklingsnettverket i Norsk Vann Består av de 10 største kommunene
DetaljerNy Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI
Ny Norsk Vann rapport Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet Ulf Røysted COWI 25.10.2016 Hva med overvann? Hva med masseberegninger/stofftransport? Avløpsanlegg består av ledningsanlegg, pumpestasjoner
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerFremdriften med separering av VA-nettet
Fremdriften med separering av VA-nettet Artic Entrepreneur 2017 Simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 18.jan 2017 Et fellesavløpssystem - Prinsippskisse Separatavløpssystemet - Prinsippskisse
DetaljerTre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.
Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp
DetaljerHelhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll
Helhetlig optimalisering av transportsystem og renseanlegg ved bruk av online styring og kontroll Harsha Ratnaweera Professor, Norges miljø og biovitenskapelige universitet Mer regn Ł mer overløp og flom
DetaljerTeknologiutviklingsprosjektet i Norsk Vann
Teknologiutviklingsprosjektet i Norsk Vann Ingun Tryland GVD-juleseminar Vikersund, 7. desember 2017 Stort investeringsbehov i norsk vannbransje 280 mrd. kr neste 25 år, for å: 1. Håndtere befolkningsvekst
DetaljerLeverandørutviklingsprogrammet, innovasjon og teknologiutvikling
1 Leverandørutviklingsprogrammet, innovasjon og teknologiutvikling Flere arenaer Leverandørutviklingsprogrammet Sluttbrukergruppa for teknologiutvikling Workshop 27.januar for veien videre VAnnforsk 34
DetaljerFREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER
FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER BEHOVSDOKUMENT CASE RAMSTADFELTET Figur 1: Utdrag Bærum kommune, simulering av 200 årsregn med klimafaktor 1,4. Illustrasjon v/ LINK
DetaljerAktuelle utfordringer i vannbransjen hva skjer og hva må vi sammen gjøre framover? Einar Melheim, Norsk Vann
Aktuelle utfordringer i vannbransjen hva skjer og hva må vi sammen gjøre framover? Einar Melheim, Norsk Vann 1 2 Vannbransjen Vi klarer oss ikke uten 3 norskvann.no > kompetanse > arbeidsgrupper i Norsk
DetaljerMye er på gang for å få fart på teknologiutvikling og innovasjon i Vannbransjen. Ingun Tryland VAnnforsk seminar,
Mye er på gang for å få fart på teknologiutvikling og innovasjon i Vannbransjen Ingun Tryland VAnnforsk seminar, 28.11.2018 Investeringsbehov 280 mrd. kr 2016-40 ØHåndtere befolkningsvekst ØInnfri strengere
Detaljerbedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS
bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig
DetaljerTeknologiutviklingsnettverket Status, planer og strategi fremover
Teknologiutviklingsnettverket Status, planer og strategi fremover Ingun Tryland Seminar Vannforeningen 11. april 2018 Vannprisen 2018 Vi er på overtid må finne fremtidsrettede løsninger så fort som mulig
DetaljerFagtreff 7 februar BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann
Fagtreff 7 februar 2017 BÆREKRAFT mål og videre arbeid Arne Haarr, Norsk Vann 1 HVORFOR 2 Vi skylder kommende generasjoner å vedlikeholde og utvikle en infrastruktur som er bedre enn den vi selv overtok,
DetaljerTeknologiutvikling i vannbransjen - en satsning fra sluttbrukerne. Kjetil Furuberg, VAnnforsk
Teknologiutvikling i vannbransjen - en satsning fra sluttbrukerne 1 Kjetil Furuberg, VAnnforsk 18.01.17 Barrierer/hindringer 2 Tradisjonelt en konservativ bransje. Langsom fornyelse av teknologi Rammevilkår
DetaljerØkonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet
Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet Helen Karstensen, VA-seksjonen i Multiconsult Agenda Fremmedvannsproblematikken Årsaker og kilder til fremmedvann Konsekvenser av fremmedvann Økonomiske
DetaljerHva gjør Norsk Vann for å øke kompetansen i VA-Norge
Hva gjør Norsk Vann for å øke kompetansen i VA-Norge Hallingtreff 2017 Arnhild Krogh, Norsk Vann Aktuelle innsatsområder: Litt om kompetansebehov i bransjen Norsk Vanns kursvirksomhet ADK-ordningen, VA-miljøblad
DetaljerNasjonal dugnad for ledningsfornyelse: DiVA
Nasjonal dugnad for ledningsfornyelse: DiVA Tenke nytt og handle! VA bransjen er tradisjonelt sett ikke den mest innovative bransjen som finnes det har ikke skjedd så revolusjonerende mye de siste to tiårene
DetaljerFinansieringsbehov i vannbransjen
Norsk Vann prosjekt 2016-2017 Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040 Norsk Vann fagtreff 7.- 8.februar 2017 Ved May Rostad, Kinei AS Finansieringsbehov-prosjektet Innhold: Investeringsbehov 2016-2040
DetaljerOverholdelse av rensekrav hva gjør Norsk Vann? Arne Haarr 28 august 2017
Overholdelse av rensekrav hva gjør Norsk Vann? Arne Haarr 28 august 2017 Norsk Vann Våre medlemmer dekker ca. 95% av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, SF, driftsassistanser Tilknyttede medlemmer
DetaljerHvorfor sanere vann og avløpsnett?
Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind
DetaljerEco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16
Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 2016 Utstyr som benyttes for a lokalisere innlekk - oveløp og andre VA hendelser Eco-Link AS, hvem er det? Hvorfor måle, registrere, logge, overvåke i VA sektoren? Hvordan
DetaljerTo kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
DetaljerLedningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig?
SSTT, Oslo 2016 Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig? 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Nei. Men vi har erkjent utfordringene. Og vi er i gang med jobben. Men vi må skru opp tempoet.
DetaljerBedre samordning av ledninger i grunnen: Hva er på gang og hvordan kan det løse utfordringer i kommunene?
VA-dagane på Vestlandet 2013 Bedre samordning av ledninger i grunnen: Hva er på gang og hvordan kan det løse utfordringer i kommunene? 1 Toril Hofshagen, Norsk Vann Ledningsnettet er «på veg opp av grøfta»
DetaljerLedningsfornyelse i norske kommuner
Hallingtreff 2016 Ledningsfornyelse i norske kommuner 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Holder kommunene høyt nok tempo? Nei, ikke på landsbasis 2 Status nasjonalt (KOSTRA 2014) 43.800 km komm. vannledninger
DetaljerNasjonalt senter for vanninfrastruktur
Nasjonalt senter for vanninfrastruktur Fagtreff RIN, 15. august 2019 Sjur Tveite En sentral pådriver og partner for senteret! www.vannsenter.no 2018 Nasjonalt senter for vanninfrastruktur 2017 Nasjonalt
DetaljerHvordan kan sluttbruker komme på offensiven teknologisk?
Hvordan kan sluttbruker komme på offensiven teknologisk? VAVs pågående arbeid med en FoUstrategi Frode Hult, seksjonsleder, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, Norsk Vanns årskonferanse, Trondheim, 07.09.2016
DetaljerRetningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune
Retningslinjer for separering Norsk vannforening 06.11.2017 Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Innledning Tolkningen internt i VAV av hvor, når og hvordan det skal separeres er ulik.
DetaljerDriftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold
Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000
DetaljerNasjonalt senter for vanninfrastruktur : Hva kan man tilby anleggsbransjen?
Nasjonalt senter for vanninfrastruktur : Hva kan man tilby anleggsbransjen? Sjur Tveite, prosjektleder --------------------- Arctic Entrepreneur, 23. januar 2019 Mye! Store oppgraderingsbehov og etterslep
DetaljerBehov for satsing på vannog avløpsinfrastrukturen: Hvorfor og hvordan?
Arctic Entrepreneur 2016 Behov for satsing på vannog avløpsinfrastrukturen: Hvorfor og hvordan? 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Hvorfor må vi satse? Vi klarer oss ikke uten 2 Norge: Et krevende land for
DetaljerParallellsesjon 18. juni 2019 Løsninger under bakken
Parallellsesjon 18. juni 2019 Løsninger under bakken Moderator: Reidar Kveine, Bærum kommune Referent: Fredrik Forsberg Ellingsen og Hans Holtbakk Thoresen, Bærum kommune Innspill og diskusjonspunkter:
DetaljerAlternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge
Norsk vann - Fagtreff Hvordan redusere forurensningstap og innlekking i avløpsnettet Gardermoen, 9. februar 212 Avlastning av avløpsvann i regnvannsoverløp: På ledningsnettet eller på renseanlegget: Hva
DetaljerPlanlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh
Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur
DetaljerLedningsnett. Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov. Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ. Hjelpemidler på ledningsområdet
Ledningsnett Gjenanskaffelsesverdi Investeringsbehov Fornyelsestakt - HVA ER RIKTIG NIVÅ Hjelpemidler på ledningsområdet 1 Presentasjon av arbeidsgrupperapport DISKUSJON Trond Andersen Norsk Vann Litt
DetaljerTEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett
TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,
DetaljerGravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning. Borghild Folkedal, Hawle Water Technology VA-DAGENE SØRLANDET
Gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning Sigurd FREMTIDENS Grande, Oslo VAVANBORING Borghild Folkedal, Hawle Water Technology VA-DAGENE SØRLANDET 11.04.18 Hva er NoDig Challenge? Førkommersiell
Detaljer- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no
Detaljer(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.
(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.
DetaljerDIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning
The image part with relationship ID rid2 was not found in the file. DIVA digitalt verktøy for VA-forvaltning FoU-samarbeide for utvikling av en ny type forvaltningsstøtte for utarbeidelse av hovedplaner
DetaljerRegnbyge 3M. Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring. Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU
Regnbyge 3M Nedbørmåling, sensorer og modeller for overvåking og styring Dag Lauvås- Drammen kommune Oliver Dimovski- ROSIM Harsha Ratnaweera- NMBU Regnbyge 3M 1 Klimaendringer Mer og oftere regn è mer
DetaljerVA-konferansen mai 2017
Norsk Vann prosjekt 2016-2017 Finansieringsbehov i vannbransjen 2016-2040 VA-konferansen 10.-11.mai 2017 Driftsassistansen i Møre og Romsdal Ved May Rostad, Kinei AS Finansieringsbehov-prosjektet Innhold:
DetaljerHva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007
Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet
DetaljerAvløpshåndtering Drammen kommune
Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen
DetaljerBærekraft i vannbransjen framover. Hva og hvordan? Arne Haarr 1 november 2017
Bærekraft i vannbransjen framover. Hva og hvordan? Arne Haarr 1 november 2017 Norsk Vanns vedtekter: 3 Forma l: «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og
DetaljerOvervannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus
Overvannshåndtering i byer og tettsteder Fagsamling NVE 19.September 2018 Stjørdal dr.ing, Kim H. Paus (kimh.paus@asplanviak.no) Fremtidens by (1900)? Fremtidens by (2018)? Oslo 2018 Bergen 2018 Trondheim
DetaljerOvervann og myndighet
Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann
DetaljerTrondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett
Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Kriterier for utskifting av ledningsnett Husk å presentere deg Trondheim kommune Temaer: 1. Parametre som legges til grunn for utskifting/rehabilitering 2.
DetaljerNASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA
NASJONAL DUGNAD FOR LEDNINGSFORNYELSE: Digital VA-forvaltning - DIVA Herman Helness, SINTEF, og Anette Kveldsvik Desjardins, Asplan Viak Trender og behov Trender: - Befolkningsøkning og urbanisering -
DetaljerBærekraft: Fra nasjonal strategi til lokale mål. Tromsø Jørgen Fidjeland
Bærekraft: Fra nasjonal strategi til lokale mål Tromsø 5.9.2018 Jørgen Fidjeland Bærekraft Vi må dekke dagens behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoners mulighet for å dekke deres - Se helheten
DetaljerHva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007
Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune
DetaljerDrift av avløpsledningsnett
TEKNA KONFERANSE www.teknakurs.no/intconf Drift av avløpsledningsnett fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold 6. og 7. mai 2014, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen
DetaljerNytt fra Norsk Vann. NoDig konferansen 2018 Lillestrøm 3.mai. Arnhild Krogh
Nytt fra Norsk Vann NoDig konferansen 2018 Lillestrøm 3.mai Arnhild Krogh Stort investeringsbehov i norsk vannbransje Tilpasse til et endret klima Håndtere befolkningsvekst Innfri strengere kvalitets-
DetaljerVår visjon - Rent vann til folk og fjord
Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig
DetaljerFoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg
Norsk Vann Fagtreff 21. 22. oktober 2014 Regnbyge 3M FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg Kaia Bing, NMBU Regnbyge 3M Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Prosjekt:
DetaljerDisponering av overvann i fremtidens byer
Disponering av overvann i fremtidens byer 13.Okt 2017 Seminar Norsk Vannforening Blågrønn infrastruktur mer enn bare overvann? dr.ing, Kim H. Paus kimh.paus@asplanviak.no Avløpssystemet Separatsystem SEPARATSYSTEM
DetaljerHvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune
Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune Remi André Stople FOU-ansvarlig vanndistribusjon og avløpstransport Tlf: 409 05 966 Remi.stople@bergen.kommune.no
DetaljerVAnnforsk 28.nov Gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning
VAnnforsk 28.nov 2017 Gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning Borghild Folkedal Lars Edvard Stange Folkedal Oslo Kommune, Vann- og Avløpsetaten Fornyelse og saneringsbehov i vannbransjen Nasjonale
DetaljerGravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning. Grande, Oslo VAV RÖK 2018,
Gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning SCHAKTFRIA Sigurd SERVISANSLUTNINGAR Grande, Oslo VAV FÖR VATTEN UPPHANDLING Borghild Folkedal, OG Hawle TEKNISK Water Technology LØSNING RÖK 2018, 14.03.18
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING
DetaljerNorsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040
Norsk Vann rapport 223/2017 Finansieringsbehov i vannbransjen frem mot 2040 May Rostad Kinei AS Utviklingsarbeid i Vannbransjen Vannforeningen 11-4-2018 Innhold Hovedutfordringene som skal løses Investerings-
DetaljerETABLERING AV TEST-/OPPLÆRINGSFELT FOR INTELLIGENTE VA-LEDNINGSNETT
ETABLERING AV TEST-/OPPLÆRINGSFELT FOR INTELLIGENTE VA-LEDNINGSNETT På styremøte i Norsk Vann august 2014 ble det luftet ideen om å etablere et test-/opplæringsfelt for intelligente VA-ledningsnett i tilknytning
DetaljerTilknytningsbestemmelser i Tromsø
Tilknytningsbestemmelser i Tromsø Vedtatt av Tromsø kommunestyre 29. mai 1996 Gyldig fra og med 1. juni 1996 TIL DET STORE SEG KOBLE Å SYSTEMET Tromsø kommune, Vann- og avløp Innholdsfortegnelse: side
DetaljerFoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg
VA-yngre seminar Lillehammer 5. 6. mai 2015 Regnbyge 3M FoU-prosjekt for optimalisering av transportsystem og renseanlegg Kaia Bing, NMBU Regnbyge 3M Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Prosjekt:
DetaljerUtfordringsbildet noen tanker.. Kjetil Furuberg og Arnhild Krogh, fagtreff
Utfordringsbildet noen tanker.. 1 Kjetil Furuberg og Arnhild Krogh, fagtreff 25.10.16 Dagens meny Det store bildet vannbehandling Sykdomsforekomst i norsk vannforsyning Noen betraktninger - utkast til
DetaljerÅRSBERETNING I årsmøtet 2013 ble det fattet vedtak om å etablere VAnnforsk som en selvstendig forening.
ÅRSBERETNING 2013 VAnnforsk har i 2013 arbeidet videre med å synliggjøre muligheter for FoU innen vann og avløp. Både inn mot bevilgende myndigheter og mot bransjen. Støtte til utarbeidelse av søknader
DetaljerDemonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017
Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune Fagtreff Norsk Vann 2017 1 FoU7 Casestudie Formål -Testing av guiden Studien skal gi tilbakemelding på alle aspekter av guiden/verktøykassen 2 3 Hovedplan
DetaljerMEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I
MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg
Detaljer«Vann på avveie» - Innovative løsninger.
Stikkledninger: Ansvar og teknisk utforming. «Vann på avveie» - Innovative løsninger. Onsdag 15. mai 2013 arve.hansen@asplanviak.no Private ledninger =. Hovedledninger Innomhus Stikkledninger Bunnledninger
DetaljerVEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp
Side 1 av 7 VEDLEGG 3. Lillehammer kommune. Til høringsutkast Hovedplan vann og avløp 2014-2018. Målsettinger i hovedplan høringsutkast VS. vann og helse, vedtatt av regjeringen 22. mai 2014. Nasjonale
DetaljerOvervann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten
Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering
DetaljerHÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?
HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo
DetaljerFornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp
Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller
DetaljerNorsk Vann årskonferanse 2013
Norsk Vann årskonferanse 2013 Klimatilpasningsarbeidet i kommunene m/eksempler fra Bergen Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune Norsk Vann 020913 MSekse 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den
DetaljerOvervann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp
Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...
DetaljerSeparering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder
Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring
DetaljerOppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utredning av en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen
Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Utredning av en norsk modell for et program for teknologiutvikling i vannbransjen Line Ø. Angeloff, FHI, VAnnforsk fagseminar 28.11.18 Oppdrag - mandat Store
DetaljerHåndtering av overvann i kommunens plansystemer
Håndtering av overvann i kommunens plansystemer Ole Petter Skallebakke Fredrikstad kommune 12.02.2018 Vannforeningen, Miljødirektoratet, Oslo Alle mann til pumpene! Norsk Vann Interesseorganisasjon for
DetaljerSiste nytt fra Norsk Vann. Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann
Siste nytt fra Norsk Vann Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Erstatter: Forfatterkollegium Kap Kapittel-tittel Ansv. forfatter Forfattere: Oddvar Lindholm, UMB Arve Heistad, UMB Gunnar Mosevoll, Skien
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerTilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet
Tilstandskartlegging og fornyelse av ledningsnettet Seniorforsker Jon Røstum Jon.Rostum@sintef.no Teknologi for et bedre samfunn 1 KOSTRA: årlig fornyelse pr 2012 Avløp 0,48 % Vann - 0,66 % Nasjonalt mål
DetaljerFakta om vannledningene våres
Fakta om vannledningene våres En av de største utfordringene Norge har når det gjelder infrastruktur er ledningsnettet. Det har et stort vedlikeholdsbehov. For at vi ikke skal sende regningen videre til
DetaljerLEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR GEIR R. HANSEN
LEKKASJELYTTING PLANLEGGING, METODER OG UTSTYR 13.09.2017 GEIR R. HANSEN Vanntapsprosjekt Organisering av arbeidet Prosjektleder Overordnet planlegging og oppfølging Innkjøp av utstyr og videreutvikling
DetaljerSAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
DetaljerEU prosjektet DESSIN. Hvordan vurdere lokal behandling av overløp mot oppgradering av sentralt system?
EU prosjektet DESSIN Hvordan vurdere lokal behandling av overløp mot oppgradering av sentralt system? Herman Helness Forskningsleder SINTEF Vann og miljø herman.helness@sintef.no 1 Innhold Litt om DESSIN
DetaljerOvervannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.
Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer
DetaljerTeknologiutviklingsbehov. Hans Thoresen, januar 2017
Teknologiutviklingsbehov Hans Thoresen, januar 2017 Lekkasjelytting Pumpestasjon Gravemaskin Rammeavtaler Kommunegården Vannledning Hovedplaner Drift og beredskap Kolsås bassenget Plan og investering OvervannVAMS
DetaljerOslos overvannsstrategi i praksis
Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?
DetaljerVelkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014
Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.
DetaljerVA-systemet om 50 år noen refleksjoner
Anleggsdagene 2014 Framtidens VA-systemer VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Tom A. Karlsen 1 Utfordringer i dag 20 50 % lekkasjer både på vann- og avløpsledninger? Lav fornyelsestakt Mangelfulle reservevannforsyninger
DetaljerAMBISIØSE OG FREMTIDSRETTEDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR VEKST,KLIMAENDRINGER OG STRENGE VANNKVALITETSMÅL
AMBISIØSE OG FREMTIDSRETTEDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR VEKST,KLIMAENDRINGER OG STRENGE VANNKVALITETSMÅL NORSK VANNs fagtreff 7-8 februar 2017 v/ Simon Haraldsen, Utgangspunktet for vår myndighetsutøvelse
DetaljerVelger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? v/ Dag Lauvås, VA-virksomheten, Drammen kommune
Moderne innkjøp av ledningsfornyelse Har vi nok fagfolk med kompetanse? Kan vi gjøre innkjøpene smartere? Velger vi ut de riktige prosjektene for ledningsfornyelse? Hallingtreff 13. 15. januar 2016 v/
DetaljerHva ønsker Tromsø kommune av inspektørene. Arne Christian Vangdal Leder Kundeservice og marked
Hva ønsker Tromsø kommune av inspektørene Arne Christian Vangdal Leder Kundeservice og marked Vann og avløp i Tromsø 75.000 kunder 1,5 millioner kundekontakter daglig 867 kilometer ledninger ca. 8000 kummer
Detaljer