MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 90/12 11/1807 Salg av nye herredshuset SAKSLISTE 91/12 11/1810 TBRT-IKS Mandat prosjektgruppe eierbrøk og selskapsavtale 92/12 12/273 Trafikksikkerhetstiltak i Torvmarkvegen m.m. - I starten av møtet vil golfklubben orientere om sine planer framover. - Det antas et forholdsvis kort møte derfor er det ikke bestilt middag. Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 90/12 Salg av nye herredshuset Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 125/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Formannskapets innstilling 1)Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å inngå skriftlig avtale med Klæbu Fellesråd om bruksrett til nye herredshuset på følgende vilkår: bruksretten gjelder fra og forutsetter at Fellesrådet overtar driftsansvaret for bygget, inklusive alle drifts- og vedlikeholdskostnader avtalen om bruksrett gjelder inntil Fellesrådet har skaffet seg alternative lokaler, dog ikke ut over bruksretten gir Fellesrådet rett til å benytte bygget til kirkelige formål, samt utlån/utleie til formål godkjent av Fellesrådet. avtalen om bruksrett kan sies opp av kommunen dersom pliktig drift og vedlikehold ikke utføres, eller av Fellesrådet dersom behovet opphører. Oppsigelsesfrist avtales mellom partene. 2)Avtalen skal være utformet innen den Kommunestyret gir Klæbu Fellesråd en akseptfrist til Dersom Fellesrådet ikke finner å kunne akseptere avtalen innen den angitte frist, gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å legge bygget ut for salg til høystbydende. Formannskapets behandling Medlem Gro Merete Ulstad ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Ulstad for å være inhabil i saken, jfr. forvaltningsloven 6 e. Ulstad fratrådte under behandling av saken. Frode Gerhardsen tiltrådte. Medlem Kai Nordseth ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Nordseth for å være habil. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1)Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å inngå skriftlig avtale med Klæbu Fellesråd om bruksrett til nye herredshuset på følgende vilkår: bruksretten gjelder fra og forutsetter at Fellesrådet overtar driftsansvaret for bygget, inklusive alle drifts- og vedlikeholdskostnader Side 2 av 11

3 Sak 90/12 avtalen om bruksrett gjelder inntil Fellesrådet har skaffet seg alternative lokaler, dog ikke ut over bruksretten gir Fellesrådet rett til å benytte bygget til kirkelige formål, samt utlån/utleie til formål godkjent av Fellesrådet. avtalen om bruksrett kan sies opp av kommunen dersom pliktig drift og vedlikehold ikke utføres, eller av Fellesrådet dersom behovet opphører. Oppsigelsesfrist avtales mellom partene. 2)Avtalen skal være utformet innen den Kommunestyret gir Klæbu Fellesråd en akseptfrist til Dersom Fellesrådet ikke finner å kunne akseptere avtalen innen den angitte frist, gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å legge bygget ut for salg til høystbydende. SAKSUTREDNING Vedlegg Utskrift av sak 11/00004 Klæbu Fellesråd i møte Bakgrunn Herredshusene ( nye og gamle) er vedtatt solgt av det forrige kommunestyret. I forbindelse med behandlingen av kommuneplanen vedtok formannskapet i møte : «Salg av nye herredshuset utsettes inntil Før juli 2011 presenteres en egen sak om vederlagsfri overtakelse av det nye herredshuset til menighetsrådet på visse vilkår.» Saksopplysninger Saken har deretter vært drøftet flere ganger i dialog mellom Fellesrådet og kommunen. Fellessrådet har også på eget initiativ utredet rehabilitering av bygget, men uten at man totalt sett har nærmet seg en konklusjon eller avgjørelse. Verdivurdering: Basert på vedtaket om salg ble det i mai 2012 gjennomført to uavhengige meglervurderinger av byggets markedsverdi. Vurderingene anslår byggets markedsverdi til å ligge mellom 2, 6 og 3,3 mill kr. Alternativer for framtidig eierskap og drift: I utredningen av saken, og også som en del av dialogen opp mot Fellesrådet, har følgende alternativer vært drøftet: 1. At kommunen selger bygget til markedspris, avsetter salgsinntektene i investeringsfond uten klausul, og at menigheten tilbys erstatningslokaler for de aktiviteter som i dag er lokalisert til bygget i nærværende skolebygg etter skoletid. 2. At kommunen selger bygget til markedspris, avsetter kjøpesummen til et framtidig menighetssenter, og at menigheten tilbys erstatningslokaler for de aktiviteter som i dag er lokalisert til bygget i nærværende skolebygg etter skoletid. 3. At Fellesrådet kjøper bygget til en symbolsk pris, for deretter å bygge det om for eget bruk, eller i kombinasjon med boliger for utleie. 4. At Fellesrådet får bruksrett til bygget mot å overta det fulle drifts-og vedlikeholdsmessige ansvaret i en avgrenset periode. Årlige driftskostnader: Side 3 av 11

4 Sak 90/12 Årlige driftsutgifter beløper seg til ca kr. Beløpet er basert på regnskapstall for 2011 og forbruk pr I dette beløpet er følgende utgifter tatt med: strøm og oppvarming, forsikringer, kommunale avgifter, renovasjon og vaktmestertjenester. I tillegg må det påregnes brukt kr. i gjennomsnitt pr år til nødvendig vedlikehold. Forholdet til Klæbu Fellesråd: I formannskapets møte er følgende protokollert: «Fordi huset er vedtatt solgt ber rådmannen om avklaring fra formannskapet om hvorvidt man ønsker huset solgt på vanlig måte basert på tidligere vedtak, hvorvidt man ønsker en ny sak fremlagt for vurdering av alternative løsninger nå eller om man ønsker at rådmannen forholder seg avventende inntil menighetens komite tar et initiativ overfor kommunen. Rådmannens anbefaling er at det fremlegges en ny sak for formannskapet i møte , og at innspill fra menighetsrådet mottatt innen den innarbeides i saksframlegget. Formannskapet ga sin tilslutning til rådmannens anbefaling.» Ovenstående er oversendt Klæbu Fellesråd til uttalelse. Saken ble behandlet i møte Utskrift av behandlingen følger saken som vedlegg. Følgende momenter trekkes fram i forhold til menighetens behov for lokalene: at ansvaret for kristendomsundervisningen er flyttet fra grunnskolen til menighetene økningen i folketallet (antall menighetsmedlemmer) at selve kirkebygget har klare begrensninger i forhold til aktiviteter, og at nye herredshuset med sin nærhet representerer et nødvendig alternativ Utredningen konkluderer med følgende: «Vurderingen av Klæbu menighets behov for lokaler må ses i sammenheng med behovet for nødvendige suppleringsfasiliteter for kirkebygget. Kirkestua i «Nye herredshuset» er med sin nærhet til kirka grunnleggende for opprettholdt undervisning og aktivitet inntil bedre og varig løsning er på plass.» Følgende vedtak ble fattet: «Ovenstående oversendes kommunen som innspill i saken. Fellesrådet ber om at «Nye herredshuset ikke blir lagt ut for salg foreløpig og ønsker å drøfte konklusjonene i samarbeidsforumet snarest mulig.» Drøfting av de ulike alternativene for framtidig eierskap og drift: 1.Kommunalt salg og erstatningslokaler: Erstatningslokaler er vurdert. Det viser seg vanskelig å kunne imøtekomme rådets krav til nærhet til kirken med det tilbud kommunen kan presentere som mulige erstatningslokaler. På den annen side vil aktiviteter som ikke krever nærhet til kirken kunne gjennomføres i kommunens skolebygg. 2. Kommunalt salg: Dette vil kunne representere et betydelig kommunalt tilskudd til realisering av et nytt bygg, men Fellesrådet vil fortsatt måtte låne betydelige beløp for å fullfinansiere et slikt prosjekt. Det er vanskelig å se andre enn kommunen som en betydelig årlig tilskuddsyter for å kunne betjene låneporteføljen. 3. Fellesrådet som kjøper: Side 4 av 11

5 Sak 90/12 Alternativet er så vidt vurdert i forbindelse med utredningen av saken. Ombyggingskostnader og kostnader til rehabilitering vil bli så store at leieinntektene ikke vil kunne forsvare en slik investering. Et slikt alternativ vil også betinge en kommunal tilbakekjøpsklausul. 4.Avtale om bruksrett; En avtale om bruksrett vil gi Fellesrådet nødvendig tid til å planlegge framtiden samtidig som tilbudet til opplæring og aktiviteter i umiddelbar nærhet til kirken kan opprettholdes. For kommunen betyr det et årlig bortfall av drifts- og vedlikeholdsutgifter i størrelsesorden kr ,- som kan omprioriteres til fordel for andre bygg med betydelig vedlikeholdsetterslep. Vurdering Rådmannen mener at den beste løsningen hadde vært å selge bygget på det åpne markedet, og legger i den vurderingen særlig vekt på følgende forhold: byggets alder og etterslep på vedlikeholdssiden at kommunen selv ikke lenger har behov for bygget årlige driftsutgifter at et salg vil gitt kommunen ytterligere egenkapital til planlagte investeringer, alternativt at salgssummen, helt eller delvis, kunne gått inn som et kommunalt bidrag til et framtidig menighetssenter Rådmannen innser imidlertid at denne løsningen, i hvert fall i overskuelig framtid, vanskelig lar seg kombinere fullt ut med de behov som Fellesrådet har dokumentert i forhold til aktiviteter og lovbestemte tjenester som dåpsopplæring og konfirmantundervisning. Rådmannen foreslår derfor som en mellomløsning at Fellesrådet gis bruksrett til bygget mot at rådet overtar det fulle økonomiske og driftsmessige ansvaret. Økonomiske og administrative konsekvenser Ved et salg vil det genereres egenkapital til framtidige investeringer i størrelsesorden 2,6 til 3,3 mill kr. For begge alternativer, salg eller bruksavtale, slipper kommunen årlige driftsutgifter i størrelsesorden kr. Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 5 av 11

6 Sak 91/12 TBRT-IKS Mandat prosjektgruppe eierbrøk og selskapsavtale Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 91/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling Saken legges fram i møtet. SAKSUTREDNING Vedlegg Mandat prosjektgruppe eierbrøk og selskapsavtale, e-post av Side 6 av 11

7 Sak 92/12 Trafikksikkerhetstiltak i Torvmarkvegen m.m. Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 92/12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret ber om at framlagt skisse for trafikksikkerhetstiltak datert legges til grunn for videre detaljplanlegging og gjennomføring. I tillegg innarbeides følgende: Opphøyd gangfelt i Lauvåsvegen, ved krysset med Torvmarkvegen Ny fartshump i Torvmarkvegen sør for krysset med Lauvåsvegen rumlefelt tas ut Gjerde sør for bommen i gangstien fra Haugamyrvegen ned til Torvmarkvegen Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling (ny) Kommunestyret ber om at framlagt skisse for trafikksikkerhetstiltak datert legges til grunn for videre detaljplanlegging og gjennomføring. I tillegg innarbeides følgende: Opphøyd gangfelt i Lauvåsvegen, ved krysset med Torvmarkvegen Ny fartshump i Torvmarkvegen sør for krysset med Lauvåsvegen rumlefelt tas ut Gjerde sør for bommen i gangstien fra Haugamyrvegen ned til Torvmarkvegen SAKSUTREDNING Vedlegg Tidligere vedlegg: 1. Rapport dat Tiltaksplan dat Kostnadsoverslag dat Nye vedlegg: 4. Alternativ skisse med rekkverksløsning dat Kostnadsoverslag, dat Nytt alternativ med rekkverksløsning, skisse dat Side 7 av 11

8 Sak 92/12 Saksopplysninger Saken ble første gang lagt fram for formannskapet i møte Formannskapet vedtok å utsette behandlingen. Nedenfor er tidligere saksopplysninger gjengitt. Deretter er det gjort rede for arbeidet med saken siden forrige behandling, og lagt fram en del nye vurderinger. Tidligere saksopplysninger Ved behandlingen av forslaget til detaljregulering av Lauvåsen FUS barnehage vedtok kommunestyret i møte bl.a. følgende: Kommunestyret ber rådmannen utrede alternativer for trafikale løsninger for myke trafikanter for strekningen ny barnehage til krysset Torvmarkvegen/Fylkesveg 921, innen I investeringsbudsjettet for er det avsatt i alt 1,2 mill. kr til tiltak i Torvmarkvegen. Dette er fordelt med kr i 2012, i 2014 og i Med utgangspunkt i forutsetningene ovenfor ble det satt i gang arbeid med en reguleringsplan for området. Norconsult ble engasjert til å bistå i arbeidet. Varsel om oppstart ble sendt ut i februar i år. Det foreligger nå en tiltaksplan og rapport fra arbeidet, samt et kostnadsoverslag for aktuelle tiltak se vedlegg 1-3. Rapporten konkluderer med å anbefale tiltak som kan gjennomføres innenfor rammene i gjeldende reguleringsplaner. Bl.a. følgende foreslås: Eksisterende kantstein langs fortau skiftes ut, slik at vist høyde blir 18 cm Oppstramming av krysset Lauvåsvegen/Torvmarkvegen, utvidelse av fortau og etablering av gangfelt med nedsenket kantstein i kryssingsområdet Fartshump på rettstrekningen nord for kryss med Lauvåsvegen Rumlefelt på fortau og veg sør for krysset med Lauvåsvegen, samt rumlefelt på fortau ovenfor avkjørsel til boliger øst for Torvmarkvegen Oppstramming av område med avkjørsel til boliger øst for Torvmarkvegen med utviding av fortau Nye lysmaster Justering av tverrfall nord for dagens gangfelt på en strekning på 60 m Det anbefales høy drift- og vedlikeholdsstandard av fartsdempende tiltak, slik at de fungerer som forutsatt Rapporten gjør rede for prosessen, oppsummer og kommenterer innkomne merknader og innspill, og inneholder vurderinger av aktuelle tiltak. Nye saksopplysninger Under formannskapets drøfting ble det særlig satt fokus på behovet for et bedre skille mellom biltrafikken og de myke trafikkantene. Rekkverksløsning forslag med breddeutvidelse Som grunnlag for sakens videre behandling ble Norconsult bedt om å se nærmere på en løsning med rekkverk, bl.a. med sikte på å klarlegge hvordan dette virker inn på plassering av gjerder og tomtegrenser foran boligtomtene på østsida av Torvmarkvegen. Det ble også bedt om en vurdering av hvordan dette påvirker kostnadene. Side 8 av 11

9 Sak 92/12 Det ble i første omgang tatt utgangspunkt i følgende: I størst mulig grad skal inngrep i de bratteste partiene på vestsida av Torvmarkvegen unngås Rekkverket mellom kjørevegen og gang- og sykkelvegen krever et areal med bredde 0,75 m Gang- og sykkelvegen må av hensyn til brøyting ha en minimumsbredde på 3 m, mellom rekkverk og gjerder Kjørevegen beholder sin opprinnelige bredde på 6 m Norconsult utarbeidet på denne bakgrunn en ny tegning og et nytt kostnadsoverslag se vedlegg 4 og 5. Løsningen medfører ifølge Norconsult behov for erverv av vel 400 m 2 grunn fra private tomter. Av kanskje større betydning er hvordan løsningen virker inn på plassering av gjerder og reduksjon av opparbeidet hageareal. Der det er trangest, dvs. foran Torvmarkvegen 6 A og B, må eksisterende gjerde flyttes inntil 1 m. Foran Torvmarkvegen 6 C ser det ut til at gjerdet må flyttes noe mindre, ca. 0,6-0,7 m. Norconsult er skeptisk til å etablere rekkverk på kun en del av strekningen. Utfordringen ligger i at syklister kan kjøre på rekkverk. Rekkverksavslutningene blir viktig i denne sammenheng. Kostnadene er beregnet til ca. kr eks. mva, og er bl.a. basert på at kjørevegen blir liggende som i dag, med unntak av at det utføres tiltak på en 60 m strekning for å rette opp tverrfall. Overslaget er ikke kvalitetssikret, og omfatter heller ikke grunnerverv. Som det er gjort rede for i Norconsults tidligere rapport (vedlegg 1, kap. 3), kan et alternativ være å utvide vegen mot vest. Dette vil medføre skjæring i terrenget og behov for støttemur, og kreve geoteknisk vurdering p.g.a. vanskelige grunnforhold. Det er foreløpig ikke klarlagt om det fins tidligere undersøkelser eller vurderinger i samme område, og som kan benyttes som grunnlag for en slik vurdering. Rekkverksløsning forslag med minimal/ingen breddeutvidelse I møte med Norconsult ble mulighetene for å unngå inngrep på de tilgrensende tomtene gjennomgått. Det er svært trangt i området, og reduksjon av tomteareal vil være konfliktfylt, med muligheter for forsinkelser og at kommunen må ta i bruk ekspropriasjon. Det ble konkludert med at det kan være forsvarlig å legge følgende forutsetninger til grunn: Kjøreveg med 5,5 m bredde og kantstein på begge sider (Statens vegvesens Håndbok 017 samleveg i boligområder, Sa1) ytterligere reduksjon anbefales ikke p.g.a. trafikkmengden En liten justering av kjørevegtraseen mot vest på deler av strekningen Areal for rekkverk reduseres til 0,5 m bredde Areal for gang- og sykkelveg, mellom rekkverk og gjerde mot boligtomtene, avsettes med bredde 3 m (som før) Gjerde mot boligtomtene flyttes ikke, eventuelt flyttes i svært liten grad Forslag til løsning følger vedlagt, jf. vedlegg 6. Denne vil antagelig ikke medføre behov for å flytte gjerder mot boligtomtene. Ifølge Norconsult er det litt forskjell på ortofoto og kart. Ved Side 9 av 11

10 Sak 92/12 prosjektering må det derfor foretas innmålinger av gjerde, kantstein og terreng på begge sider der det er trangest. Fartsreduserende tiltak Ved formannskapets drøfting i september ble det også satt spørsmålstegn ved forslaget til rumlefelt. I denne sammenheng er Norconsult bedt om kommentar til følgende to forslag: Ny fartshump i Lauvåsvegen, mellom kryssene med Klokkarvegen og Torvmarkvegen Ny fartshump i Torvmarkvegen ovenfor (sør for) krysset med Lauvåsvegen, til erstatning for rumlefelt Norconsult har her pekt på at hump i utgangspunktet ikke anbefales for strekninger der stigningen er over 7 %. På strekninger med 30 km/t, ingen busstrafikk eller få tunge kjøretøy, kan grensen fravikes. Stigningen i Lauvåsvegen ligger på om lag 7 %. Utfordringen ligger i at vegbanen kan være glatt på vinterstid. Dette innebærer krav til god strøing for å få god framkommelighet. Ved befaring er det konstatert at det vil være forsvarlig å kombinere hump med gangfeltet ved krysset (opphøyd gangfelt). I Torvmarkvegen vil stigningen være større enn 7 % der rumlefeltet er plassert, men man vil ikke få vikeplikt i motbakke. Stigningen begynner etter kryss. Dette forsvarer bruk av hump. Norconsult trekker med bakgrunn i TØIs Trafikksikkerhetshåndboken fram at rumlefelt reduserer antall personskadeulykker med ca. 33 % og antall materiellskadeulykker med ca. 25 %. Ved en gitt trafikkmengde reduserer humper antall personskadeulykker med ca. 40 %. Fra Norconsult gis det ellers uttrykk for at de er enig i at rumlefelt ikke vil fungere vinterstid, og at humper da vil være et bedre alternativ. Humper har derimot en meget begrenset effekt på syklistenes hastighet, mens rumlefelt hever oppmerksomheten for syklisten mer enn det reduserer hastigheten. Gangsti fra Haugamyrvegen til Torvmarkvegen Ved befaring i området er det konstatert at gangstien fra Haugamyrvegen ned til Torvmarkvegen er bratt, og at åpning ved siden av stien og bommen nederst i bakken gir mulighet for aking og annen ferdsel i stor fart ut på Torvmarkvegen. Dette er trafikksikkerhetsmessig uheldig, og bør hindres med et gjerde sør for bommen. Dette er tidligere ikke tatt med i tiltaksplanen. Vurdering Tiltaksplanen har nå vært gjennom en ganske grundig og detaljert vurdering. Slik den nå framgår av skissen i vedlegg 6, mener rådmannen at den ivaretar formannskapets tidligere signaler på en god måte. En kjørevegbredde på 5,5 m gir muligheter for at de fleste biler kan møtes uten større problem, i tillegg til at dette senker farten. Ut fra gjennomgangen ovenfor anbefales at følgende løsninger legges til grunn for videre planlegging og gjennomføring: Rekkverksløsning i tråd med skisse datert Opphøyd gangfelt i Lauvåsvegen, ved krysset med Torvmarkvegen Ny fartshump i Torvmarkvegen sør for krysset med Lauvåsvegen rumlefelt tas ut Gjerde sør for bommen i gangstien fra Haugamyrvegen ned til Torvmarkvegen Side 10 av 11

11 Sak 92/12 I forbindelse med prosjekteringen må det inngås avtaler med berørte grunneiere i den grad det er nødvendig. De forutsatte endringer har imidlertid minimale konsekvenser, og medfører ubetydelige endringer av gjeldende reguleringsplaner. Økonomiske og administrative konsekvenser Foreslåtte tiltak (vedlegg 6) er ikke kostnadsberegnet konkret, men antas å medføre utgifter i størrelsesorden 1,2-1,3 mill. kr eks. mva. Justering av vegen og et nytt lyspunkt trekker opp kostnadene, mens andre elementer trekker ned. Det siste har først og fremst sammenheng med at gjerde ikke må flyttes, og at det er lite behov for å endre fortausarealet. Behovet for utskifting av kantstein kan være en usikkerhet. En mer omfattende oppgradering og breddeutvidelse er i opprinnelig rapport antydet til en samlet kostnad på 2,9 mill. kr, ut fra en løpemeterpris på kr Norconsult har sett på dette senere, og meldt tilbake at det kan være rom for ca. 20 % reduksjon, dvs. til ca. 2,3 mill. kr. Det er imidlertid noe usikkerhet i dette p.g.a. grunnforholdene. Uansett er det tale om en betydelig forskjell sammenlignet med kostnadene for de tiltakene som er foreslått. Godkjent utbyggingsavtale med Lauvåsen FUS barnehage AS vil bidra til delvis dekning av utgiftene (kr ). Ellers må kostnadene dekkes gjennom avtaler med andre utbyggere, og gjennom trafikksikkerhetstilskudd og kommunal egenandel. Side 11 av 11

12 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Flatmo Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Salg av nye herredshuset Rådmannens innstilling 1)Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å inngå skriftlig avtale med Klæbu Fellesråd om bruksrett til nye herredshuset på følgende vilkår: bruksretten gjelder fra og forutsetter at Fellesrådet overtar driftsansvaret for bygget, inklusive alle drifts-og vedlikeholdskostnader avtalen om bruksrett gjelder inntil Fellesrådet har skaffet seg alternative lokaler, dog ikke ut over bruksretten gir Fellesrådet rett til å benytte bygget til kirkelige formål, samt utlån/utleie til formål godkjent av Fellesrådet. avtalen om bruksrett kan sies opp av kommunen dersom pliktig drift og vedlikehold ikke utføres, eller av Fellesrådet dersom behovet opphører. Oppsigelsesfrist avtales mellom partene. 2)Avtalen skal være utformet innen den Kommunestyret gir Klæbu Fellesråd en akeseptfrist til Dersom Fellesrådet ikke finner å kunne akseptere avtalen innen den angitte frist, gir kommunestyret rådmannen fullmakt til å legge bygget ut for salg til høystbydende. SAKSUTREDNING Vedlegg Utskrift av sak 11/00004 Klæbu Fellesråd i møte Bakgrunn Herredshusene ( nye og gamle) er vedtatt solgt av det forrige kommunestyret. I forbindelse med behandlingen av kommuneplanen vedtok formannskapet i møte : «Salg av nye herredshuset utsettes inntil Før juli 2011 presenteres en egen sak om vederlagsfri overtakelse av det nye herredshuset til menighetsrådet på visse vilkår.» Saksopplysninger Saken har deretter vært drøftet flere ganger i dialog mellom Fellesrådet og kommunen. Fellessrådet har også på eget initiativ utredet rehabilitering av bygget, men uten at man totalt sett har nærmet seg en konklusjon eller avgjørelse. Verdivurdering: Basert på vedtaket om salg ble det i mai 2012 gjennomført to uavhengige meglervurderinger av byggets markedsverdi. Vurderingene anslår byggets markedsverdi til å ligge mellom 2, 6 og 3,3 mill kr. Alternativer for framtidig eierskap og drift: I utredningen av saken, og også som en del av dialogen opp mot Fellesrådet, har følgende alternativer vært drøftet:

13 1. At kommunen selger bygget til markedspris, avsetter salgsinntektene i investeringsfond uten klausul, og at menigheten tilbys erstatningslokaler for de aktiviteter som i dag er lokalisert til bygget i nærværende skolebygg etter skoletid. 2. At kommunen selger bygget til markedspris, avsetter kjøpesummen til et framtidig menighetssenter, og at menigheten tilbys erstatningslokaler for de aktiviteter som i dag er lokalisert til bygget i nærværende skolebygg etter skoletid. 3. At Fellesrådet kjøper bygget til en symbolsk pris, for deretter å bygge det om for eget bruk, eller i kombinasjon med boliger for utleie. 4. At Fellesrådet får bruksrett til bygget mot å overta det fulle drifts-og vedlikeholdsmessige ansvaret i en avgrenset periode. Årlige driftskostnader: Årlige driftsutgifter beløper seg til ca kr. Beløpet er basert på regnskapstall for 2011 og forbruk pr I dette beløpet er følgende utgifter tatt med: strøm og oppvarming, forsikringer, kommunale avgifter, renovasjon og vaktmestertjenester. I tillegg må det påregnes brukt kr. i gjennomsnitt pr år til nødvendig vedlikehold. Forholdet til Klæbu Fellesråd: I formannskapets møte er følgende protokollert: «Fordi huset er vedtatt solgt ber rådmannen om avklaring fra formannskapet om hvorvidt man ønsker huset solgt på vanlig måte basert på tidligere vedtak, hvorvidt man ønsker en ny sak fremlagt for vurdering av alternative løsninger nå eller om man ønsker at rådmannen forholder seg avventende inntil menighetens komite tar et initiativ overfor kommunen. Rådmannens anbefaling er at det fremlegges en ny sak for formannskapet i møte , og at innspill fra menighetsrådet mottatt innen den innarbeides i saksframlegget. Formannskapet ga sin tilslutning til rådmannens anbefaling.» Ovenstående er oversendt Klæbu Fellesråd til uttalelse. Saken ble behandlet i møte Utskrift av behandlingen følger saken som vedlegg. Følgende momenter trekkes fram i forhold til menighetens behov for lokalene: at ansvaret for kristendomsundervisningen er flyttet fra grunnskolen til menighetene økningen i folketallet (antall menighetsmedlemmer) at selve kirkebygget har klare begrensninger i forhold til aktiviteter, og at nye herredshuset med sin nærhet representerer et nødvendig alternativ Utredningen konkluderer med følgende: «Vurderingen av Klæbu menighets behov for lokaler må ses i sammenheng med behovet for nødvendige suppleringsfasiliteter for kirkebygget. Kirkestua i «Nye herredshuset» er med sin nærhet til kirka grunnleggende for opprettholdt undervisning og aktivitet inntil bedre og varig løsning er på plass.» Følgende vedtak ble fattet: «Ovenstående oversendes kommunen som innspill i saken. Fellesrådet ber om at «Nye herredshuset ikke blir lagt ut for salg foreløpig og ønsker å drøfte konklusjonene i samarbeidsforumet snarest mulig.» Drøfting av de ulike alternativene for framtidig eierskap og drift: 1.Kommunalt salg og erstatningslokaler:

14 Erstatningslokaler er vurdert. Det viser seg vanskelig å kunne imøtekomme rådets krav til nærhet til kirken med det tilbud kommunen kan presentere som mulige erstatningslokaler. På den annen side vil aktiviteter som ikke krever nærhet til kirken kunne gjennomføres i kommunens skolebygg. 2. Kommunalt salg: Dette vil kunne representere et betydelig kommunalt tilskudd til realisering av et nytt bygg, men Fellesrådet vil fortsatt måtte låne betydelige beløp for å fullfinansiere et slikt prosjekt. Det er vanskelig å se andre enn kommunen som en betydelig årlig tilskuddsyter for å kunne betjene låneporteføljen. 3. Fellesrådet som kjøper: Alternativet er så vidt vurdert i forbindelse med utredningen av saken. Ombyggingskostnader og kostnader til rehabilitering vil bli så store at leieinntektene ikke vil kunne forsvare en slik investering. Et slikt alternativ vil også betinge en kommunal tilbakekjøpsklausul. 4.Avtale om bruksrett; En avtale om bruksrett vil gi Fellesrådet nødvendig tid til å planlegge framtiden samtidig som tilbudet til opplæring og aktiviteter i umiddelbar nærhet til kirken kan opprettholdes. For kommunen betyr det et årlig bortfall av drifts- og vedlikeholdsutgifter i størrelsesorden kr ,- som kan omprioriteres til fordel for andre bygg med betydelig vedlikeholdsetterslep. Vurdering Rådmannen mener at den beste løsningen hadde vært å selge bygget på det åpne markedet, og legger i den vurderingen særlig vekt på følgende forhold: byggets alder og etterslep på vedlikeholdssiden at kommunen selv ikke lenger har behov for bygget årlige driftsutgifter at et salg vil gitt kommunen ytterligere egenkapital til planlagte investeringer, alternativt at salgssummen, helt eller delvis, kunne gått inn som et kommunalt bidrag til et framtidig menighetssenter Rådmannen innser imidlertid at denne løsningen, i hvert fall i overskuelig framtid, vanskelig lar seg kombinere fullt ut med de behov som Fellesrådet har dokumentert i forhold til aktiviteter og lovbestemte tjenester som dåpsopplæring og konfirmantundervisning. Rådmannen foreslår derfor som en mellomløsning at Fellesrådet gis bruksrett til bygget mot at rådet overtar det fulle økonomiske og driftsmessige ansvaret. Økonomiske og administrative konsekvenser Ved et salg vil det genereres egenkapital til framtidige investeringer i størrelsesorden 2,6 til 3,3 mill kr. For begge alternativer, salg eller bruksavtale, slipper kommunen årlige driftsutgifter i størrelsesorden kr. Saken har ingen administrative konsekvenser.

15

16

17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 210 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ TBRT-IKS Mandat prosjektgruppe eierbrøk og selskapsavtale Rådmannens innstilling Saken legges fram i møtet. SAKSUTREDNING Vedlegg Mandat prosjektgruppe eierbrøk og selskapsavtale, e-post av

18

19

20 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L12 &86 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/ Trafikksikkerhetstiltak i Torvmarkvegen m.m. Rådmannens innstilling (ny) Kommunestyret ber om at framlagt skisse for trafikksikkerhetstiltak datert legges til grunn for videre detaljplanlegging og gjennomføring. I tillegg innarbeides følgende: Opphøyd gangfelt i Lauvåsvegen, ved krysset med Torvmarkvegen Ny fartshump i Torvmarkvegen sør for krysset med Lauvåsvegen rumlefelt tas ut Gjerde sør for bommen i gangstien fra Haugamyrvegen ned til Torvmarkvegen SAKSUTREDNING Vedlegg Tidligere vedlegg: 1. Rapport dat Tiltaksplan dat Kostnadsoverslag dat Nye vedlegg: 4. Alternativ skisse med rekkverksløsning dat Kostnadsoverslag, dat Nytt alternativ med rekkverksløsning, skisse dat Saksopplysninger Saken ble første gang lagt fram for formannskapet i møte Formannskapet vedtok å utsette behandlingen. Nedenfor er tidligere saksopplysninger gjengitt. Deretter er det gjort rede for arbeidet med saken siden forrige behandling, og lagt fram en del nye vurderinger. Tidligere saksopplysninger Ved behandlingen av forslaget til detaljregulering av Lauvåsen FUS barnehage vedtok kommunestyret i møte bl.a. følgende: Kommunestyret ber rådmannen utrede alternativer for trafikale løsninger for myke trafikanter for strekningen ny barnehage til krysset Torvmarkvegen/Fylkesveg 921, innen I investeringsbudsjettet for er det avsatt i alt 1,2 mill. kr til tiltak i Torvmarkvegen. Dette er fordelt med kr i 2012, i 2014 og i Med utgangspunkt i forutsetningene ovenfor ble det satt i gang arbeid med en reguleringsplan for området. Norconsult ble engasjert til å bistå i arbeidet. Varsel om oppstart ble sendt ut i februar i år.

21 Det foreligger nå en tiltaksplan og rapport fra arbeidet, samt et kostnadsoverslag for aktuelle tiltak se vedlegg 1-3. Rapporten konkluderer med å anbefale tiltak som kan gjennomføres innenfor rammene i gjeldende reguleringsplaner. Bl.a. følgende foreslås: Eksisterende kantstein langs fortau skiftes ut, slik at vist høyde blir 18 cm Oppstramming av krysset Lauvåsvegen/Torvmarkvegen, utvidelse av fortau og etablering av gangfelt med nedsenket kantstein i kryssingsområdet Fartshump på rettstrekningen nord for kryss med Lauvåsvegen Rumlefelt på fortau og veg sør for krysset med Lauvåsvegen, samt rumlefelt på fortau ovenfor avkjørsel til boliger øst for Torvmarkvegen Oppstramming av område med avkjørsel til boliger øst for Torvmarkvegen med utviding av fortau Nye lysmaster Justering av tverrfall nord for dagens gangfelt på en strekning på 60 m Det anbefales høy drift- og vedlikeholdsstandard av fartsdempende tiltak, slik at de fungerer som forutsatt Rapporten gjør rede for prosessen, oppsummer og kommenterer innkomne merknader og innspill, og inneholder vurderinger av aktuelle tiltak. Nye saksopplysninger Under formannskapets drøfting ble det særlig satt fokus på behovet for et bedre skille mellom biltrafikken og de myke trafikkantene. Rekkverksløsning forslag med breddeutvidelse Som grunnlag for sakens videre behandling ble Norconsult bedt om å se nærmere på en løsning med rekkverk, bl.a. med sikte på å klarlegge hvordan dette virker inn på plassering av gjerder og tomtegrenser foran boligtomtene på østsida av Torvmarkvegen. Det ble også bedt om en vurdering av hvordan dette påvirker kostnadene. Det ble i første omgang tatt utgangspunkt i følgende: I størst mulig grad skal inngrep i de bratteste partiene på vestsida av Torvmarkvegen unngås Rekkverket mellom kjørevegen og gang- og sykkelvegen krever et areal med bredde 0,75 m Gang- og sykkelvegen må av hensyn til brøyting ha en minimumsbredde på 3 m, mellom rekkverk og gjerder Kjørevegen beholder sin opprinnelige bredde på 6 m Norconsult utarbeidet på denne bakgrunn en ny tegning og et nytt kostnadsoverslag se vedlegg 4 og 5. Løsningen medfører ifølge Norconsult behov for erverv av vel 400 m 2 grunn fra private tomter. Av kanskje større betydning er hvordan løsningen virker inn på plassering av gjerder og reduksjon av opparbeidet hageareal. Der det er trangest, dvs. foran Torvmarkvegen 6 A og B, må eksisterende gjerde flyttes inntil 1 m. Foran Torvmarkvegen 6 C ser det ut til at gjerdet må flyttes noe mindre, ca. 0,6-0,7 m. Norconsult er skeptisk til å etablere rekkverk på kun en del av strekningen. Utfordringen ligger i at syklister kan kjøre på rekkverk. Rekkverksavslutningene blir viktig i denne sammenheng.

22 Kostnadene er beregnet til ca. kr eks. mva, og er bl.a. basert på at kjørevegen blir liggende som i dag, med unntak av at det utføres tiltak på en 60 m strekning for å rette opp tverrfall. Overslaget er ikke kvalitetssikret, og omfatter heller ikke grunnerverv. Som det er gjort rede for i Norconsults tidligere rapport (vedlegg 1, kap. 3), kan et alternativ være å utvide vegen mot vest. Dette vil medføre skjæring i terrenget og behov for støttemur, og kreve geoteknisk vurdering p.g.a. vanskelige grunnforhold. Det er foreløpig ikke klarlagt om det fins tidligere undersøkelser eller vurderinger i samme område, og som kan benyttes som grunnlag for en slik vurdering. Rekkverksløsning forslag med minimal/ingen breddeutvidelse I møte med Norconsult ble mulighetene for å unngå inngrep på de tilgrensende tomtene gjennomgått. Det er svært trangt i området, og reduksjon av tomteareal vil være konfliktfylt, med muligheter for forsinkelser og at kommunen må ta i bruk ekspropriasjon. Det ble konkludert med at det kan være forsvarlig å legge følgende forutsetninger til grunn: Kjøreveg med 5,5 m bredde og kantstein på begge sider (Statens vegvesens Håndbok 017 samleveg i boligområder, Sa1) ytterligere reduksjon anbefales ikke p.g.a. trafikkmengden En liten justering av kjørevegtraseen mot vest på deler av strekningen Areal for rekkverk reduseres til 0,5 m bredde Areal for gang- og sykkelveg, mellom rekkverk og gjerde mot boligtomtene, avsettes med bredde 3 m (som før) Gjerde mot boligtomtene flyttes ikke, eventuelt flyttes i svært liten grad Forslag til løsning følger vedlagt, jf. vedlegg 6. Denne vil antagelig ikke medføre behov for å flytte gjerder mot boligtomtene. Ifølge Norconsult er det litt forskjell på ortofoto og kart. Ved prosjektering må det derfor foretas innmålinger av gjerde, kantstein og terreng på begge sider der det er trangest. Fartsreduserende tiltak Ved formannskapets drøfting i september ble det også satt spørsmålstegn ved forslaget til rumlefelt. I denne sammenheng er Norconsult bedt om kommentar til følgende to forslag: Ny fartshump i Lauvåsvegen, mellom kryssene med Klokkarvegen og Torvmarkvegen Ny fartshump i Torvmarkvegen ovenfor (sør for) krysset med Lauvåsvegen, til erstatning for rumlefelt Norconsult har her pekt på at hump i utgangspunktet ikke anbefales for strekninger der stigningen er over 7 %. På strekninger med 30 km/t, ingen busstrafikk eller få tunge kjøretøy, kan grensen fravikes. Stigningen i Lauvåsvegen ligger på om lag 7 %. Utfordringen ligger i at vegbanen kan være glatt på vinterstid. Dette innebærer krav til god strøing for å få god framkommelighet. Ved befaring er det konstatert at det vil være forsvarlig å kombinere hump med gangfeltet ved krysset (opphøyd gangfelt). I Torvmarkvegen vil stigningen være større enn 7 % der rumlefeltet er plassert, men man vil ikke få vikeplikt i motbakke. Stigningen begynner etter kryss. Dette forsvarer bruk av hump.

23 Norconsult trekker med bakgrunn i TØIs Trafikksikkerhetshåndboken fram at rumlefelt reduserer antall personskadeulykker med ca. 33 % og antall materiellskadeulykker med ca. 25 %. Ved en gitt trafikkmengde reduserer humper antall personskadeulykker med ca. 40 %. Fra Norconsult gis det ellers uttrykk for at de er enig i at rumlefelt ikke vil fungere vinterstid, og at humper da vil være et bedre alternativ. Humper har derimot en meget begrenset effekt på syklistenes hastighet, mens rumlefelt hever oppmerksomheten for syklisten mer enn det reduserer hastigheten. Gangsti fra Haugamyrvegen til Torvmarkvegen Ved befaring i området er det konstatert at gangstien fra Haugamyrvegen ned til Torvmarkvegen er bratt, og at åpning ved siden av stien og bommen nederst i bakken gir mulighet for aking og annen ferdsel i stor fart ut på Torvmarkvegen. Dette er trafikksikkerhetsmessig uheldig, og bør hindres med et gjerde sør for bommen. Dette er tidligere ikke tatt med i tiltaksplanen. Vurdering Tiltaksplanen har nå vært gjennom en ganske grundig og detaljert vurdering. Slik den nå framgår av skissen i vedlegg 6, mener rådmannen at den ivaretar formannskapets tidligere signaler på en god måte. En kjørevegbredde på 5,5 m gir muligheter for at de fleste biler kan møtes uten større problem, i tillegg til at dette senker farten. Ut fra gjennomgangen ovenfor anbefales at følgende løsninger legges til grunn for videre planlegging og gjennomføring: Rekkverksløsning i tråd med skisse datert Opphøyd gangfelt i Lauvåsvegen, ved krysset med Torvmarkvegen Ny fartshump i Torvmarkvegen sør for krysset med Lauvåsvegen rumlefelt tas ut Gjerde sør for bommen i gangstien fra Haugamyrvegen ned til Torvmarkvegen I forbindelse med prosjekteringen må det inngås avtaler med berørte grunneiere i den grad det er nødvendig. De forutsatte endringer har imidlertid minimale konsekvenser, og medfører ubetydelige endringer av gjeldende reguleringsplaner. Økonomiske og administrative konsekvenser Foreslåtte tiltak (vedlegg 6) er ikke kostnadsberegnet konkret, men antas å medføre utgifter i størrelsesorden 1,2-1,3 mill. kr eks. mva. Justering av vegen og et nytt lyspunkt trekker opp kostnadene, mens andre elementer trekker ned. Det siste har først og fremst sammenheng med at gjerde ikke må flyttes, og at det er lite behov for å endre fortausarealet. Behovet for utskifting av kantstein kan være en usikkerhet. En mer omfattende oppgradering og breddeutvidelse er i opprinnelig rapport antydet til en samlet kostnad på 2,9 mill. kr, ut fra en løpemeterpris på kr Norconsult har sett på dette senere, og meldt tilbake at det kan være rom for ca. 20 % reduksjon, dvs. til ca. 2,3 mill. kr. Det er imidlertid noe usikkerhet i dette p.g.a. grunnforholdene. Uansett er det tale om en betydelig forskjell sammenlignet med kostnadene for de tiltakene som er foreslått. Godkjent utbyggingsavtale med Lauvåsen FUS barnehage AS vil bidra til delvis dekning av utgiftene (kr ). Ellers må kostnadene dekkes gjennom avtaler med andre utbyggere, og gjennom trafikksikkerhetstilskudd og kommunal egenandel.

24 Klæbu kommune Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Tiltaksplan og kostnader Oppdragsnr.:

25 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Rev. 0 Dato: Beskrivelse: Torvmarkvegen - Tiltaksplan og kostnader Utarbeidet: jhsve Fagkontroll RIL Godkjent ASBJ/EIM Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 2 av 24

26 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Innhold 1 Bakgrunn Formål Åpent møte - merknader Merknader Konklusjon 10 2 Dagens situasjon Torvmarkvegen - skoleveg Trafikkmengde Behov 13 3 Alternativ som er vurdert og forkastet Utvidelse av dagens fortau og oppsetting av rekkverk Etablere egen gang-/sykkelveg på østsida av bebyggelsen 17 4 Trafikksikkerhetstiltak Vurderte trafikksikkerhetstiltak 19 5 Tiltak og kostnader Tiltak som tas med i tiltaksplan Kostnader av tiltak 22 6 Kilder og vedlegg 24 n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 3 av 24

27 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Sammendrag For Torvmarkvegen i Klæbu kommune er det utarbeidet en tiltaksplan for gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Anbefalte tiltak: a) Eksisterende kantstein langs fortau skiftes ut, slik at vist høyde er 18 cm. b) Oppstramming av Lauvåskrysset og utvidelse av fortau. Etablering av gangfelt med nedsenket kantstein i kryssingsområdet. Det settes opp skilt foran gangfelt. c) Rumlefelt på fortau og veg sør for kryss med Lauvåsvegen, samt rumlefelt på fortau sør for avkjørsel til boligområde og undergang. På fortau legges det inn rumlefelt over en strekning på 10 m, mens det legges til grunn 20 m på vegstrekningen. d) Etablering av hump på rettstrekningen nord for kryss med Lauvåsvegen. Ved ny hump/kryss settes det opp en ekstra lysmast på vestsiden av vegen. En ekstra lysmast settes opp vest for dagens opphøyde gangfelt. e) Oppstramming av område med avkjørsel til boligområde øst for Torvmarkvegen med utviding av fortau. f) Utskifting av farts-soneskilt. g) Justering av tverrfall nord for dagens gangfelt på en strekning på 60 m. h) Kartskisse med frisiktlinjer opptegnet for kryss med Lauvåsvegen og for avkjørsel til boligområde i øst. Det stilles krav til maksimal høyde på beplanting innenfor frisiktsområde. i) Generelt er det viktig med høy drift- og vedlikeholdsstandard av fartsdempende tiltak, slik at de fungerer som forutsatt. Det er påpekt at det er problem vinterstid knyttet til glatte fortau og veg, samt smal vegbane pga. brøytekanter. God vinterdrift et viktig og bør prioriteres. Kostnad De totale prosjektkostnadene ekskl. mva. er på om lag kr for de foreslåtte tiltakene. n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 4 av 24

28 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 1 Bakgrunn 1.1 FORMÅL Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for del av Torvmarkvegen ble sendt ut , med følgende ordlyd: "Formålet med planen er først og fremst å gjennomgå trafikkforholdene i området, og vurdere tiltak som kan bedre sikkerheten. Bl.a. vil vi vurdere en mindre utvidelse av Torvmarkvegen for å oppnå bedre skille mellom biltrafikk og gang- og sykkeltrafikk. Alternativt vil vi se på mulighetene for en ny gang- og sykkelveg øst for husrekka som ligger nærmest Torvmarkvegen. Tiltak i krysset mellom Lauvåsvegen og Torvmarkvegen vil også bli vurdert" 1.2 ÅPENT MØTE - MERKNADER Det ble avholdt åpent møte angående planen , og frist for innspill og merknader til planen var Figur 1: Oversiktskart som viser planavgrensning n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 5 av 24

29 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Det kom inn merknader fra: NVE, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Guro Øfstedal, Eldrerådet, Haugamyra velforening, MERKNADER Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Innspill 1 "Når reguleringsplanforslaget sendes til ettersyn må det vare lagt ved geoteknisk dokumentasjon som viser at det planlagte tiltaket ikke vil øke skredfaren for omkringliggende bebyggelse og anlegg. Sikkerhetskravene framgår av kapittel 7 i byggteknisk forskrift, TEK10, med tilhørende veiledning." Klargjøring av innspill Etter mottatt innspill ble det avholdt et eget møte med NVE 23. mai 2012 for å få avklart hva som kreves i forbindelse med en reguleringsplan i området. Tydeliggjøring av krav i forbindelse med planlegging i området: Planområde ligger utenfor definert kvikkleiresone i nord. Det betyr ikke at planområde er "friskmeldt", men at det kreves dokumentasjon av grunnforholdene dersom det skal gjøres terrenginngrep i området. NVE har ingen krav til løsningen der det kun skal gjennomføres mindre trafikksikkerhetstiltak, som ikke medfører inngrep i areal langs vegen. For alternativ som krever skjæring av terreng og oppsetting av mur, bes det om at det sjekkes ut hva som er gjort av geotekniske registreringer i området tidligere. Dersom det ikke er tilfredsstillende registreringer i området bør det gjennomføres 3 boringer langs Torvmarkvegen der eventuelle inngrep skal utføres. Vurdering: Tiltaksplanen inneholder ikke tiltak som vil medføre inngrep i sideareal langs vegen. Det kreves derfor ingen nye grunnundersøkelser i området. n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 6 av 24

30 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Innspill 2 "Det er positivt at Klæbu kommune ønsker å bedre trafikksikkerheten og Fylkesmannen har ingen merknader til selve arealbruken, universell utforming og samfunnssikkerhet." Innspill 3 "For å sikre at et positivt tiltak for å bedre trafikksikkerheten ikke medfører støyulemper for tilgrensende beboere, er det viktig at det tas hensyn til støysituasjonen i området i den videre planleggingen. I planbeskrivelsen må det derfor vurderes om endring av kryssløsninger og bygging av gang- og sykkelveg vil medføre planering av terreng, utvidelse av vegareal eller andre terrengbearbeidelser som gjør at eksisterende boligbebyggelse blir mer utsatt for støy. Dersom det er grunn til å tro at støynivået i området øker som følge av byggingen, må det gjøres støyberegninger i det aktuelle området og avbøtende tiltak må sikres gjennom plankart og bestemmelser." Vurdering Et av tiltakene som foreslås er rumlefelt foran kryss med Lauvåsveien. Rumlefeltet er over en kort strekning (20 m). Fartgrensen er 30 km/t og det er 11 m fra nærmeste bolig til kjøreveg. Rumlefelt kan gi noe økt støy, mens en fartsreduksjon vil kunne gi mindre støy. Gitt at den faktiske hastigheten reduseres fra 40 til 30 km/t kan støynivået fra personbiler reduseres med inntil 3-4 db ifølge beskrivelse i Tiltakskatalog.no. I Trafikksikkerhetshåndboken er det vist til undersøkelser av støy fra fem forskjellige typer rumlefelt, hvor støynivå varierte mellom 1,6 og 3,7 db, der nedfreste riller bidro med høyest støynivå. Tiltakene som foreslås vil ikke medføre vesentlig endring i støynivå, som innebærer krav om støyberegning i området. For å redusere støynivå bør det imidlertid vurderes rumlefelt som gir minst mulig støy. Innspill 4 "Det må vurderes om eksisterende eller tidligere virksomhet i området kan ha medført forurensning i grunnen. Dersom det er grunn til å tro at det er forurensning i grunnen må det tas inn bestemmelser som sikrer tilfredsstillende håndtering av forurenset masse. Fylkesmannen viser også til at eksisterende veggrunn og asfalt regnes som forurenset masse og må deponeres på godkjent deponi." Vurdering Det vurderes som lite sannsynlig at tiltakene vil medføre behov for deponering av forurensede masser. Klæbu kommune må imidlertid påse at dette kravet ikke fravikes, dersom det viser seg et behov for deponering av masser ved utførelse av tiltakene. Dette må innarbeides i kontrakt med entreprenør. n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 7 av 24

31 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Sør-Trøndelag fylkeskommune, Innspill 5 "Så vidt vi kan se fra kulturminneregisteret, er det ikke registrert automatisk fredede kulturminner innen området. Selv om dette registeret er noe mangelfullt, vurderer vi det til å være relativt liten risiko for at planen vil komme i konflikt med slike. Vi minner imidlertid om den generelle aktsomhetsplikten etter 8 i kulturminneloven. Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne), må en stanse arbeidet og varsle fylkeskommunen." Vurdering Innspill tas til etterretning. Guro Øfstedal, Innspill 6 Kommentar knyttet til NY gang og sykkelvei øst for husrekka. Det er et lite oversiktlig trafikkbilde der i dag, og det har vært flere nesten ulykker mellom oss som bor i rekkehusene og unger som kommer i stor fart på sykkel eller spark. Vi som bor der må jo fortsette å bruke gang og sykkelstien som bilvei for å komme oss ut. Det må være bedre å fortsette a ha veien som før, men ha en fysisk sperring mellom fortau og bilvei, og flere fartsdumper. Vurdering Alternativ med gang-/sykkelveg øst for dagens boliger er forlatt. Foreslåtte trafikksikkerhetstiltak er knyttet til dagens veg- og fortauløsning. Eldrerådet, Innspill 7 "Varsel om oppstart av arbeid med reguleringsplan for del av Torvmarkvegen: Eldrerådet tar varselet til orientering. Haugamyra velforening, Innspill 8 "Nedre del av Torvmarkvegen må utbedres." "På vinterstid har vi et problem med at biler som kjører oppover kjører inn mot midten av vegen pga brøytekanten og i perioder med dårlig brøyting. Resultatet er at biler som kjører nedover kjører n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 8 av 24

32 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 oppå fortauet for å unngå møtende trafikk. Vi har sett og målt at biler har kjørt 1,35 m inn på fortauet og dette setter barn/unge og andre myke trafikanter i trafikkfarlig situasjoner." Torvmarkvegen må utvides minst 50cm, noe annet vil bare "lappe" på problemet Vegen heller "feil" vei ned mot fartsdumpen, dette må rettes opp Man må lage en drenering slik at ikke vann, slaps og snø ikke legger seg på oppsiden Vurdering Torvmarkvegen er 6 m bred, og har langsgående fortau med bredde på 2,5 m. Eksisterende vegbredde vurderes god nok og tilfredsstiller vegnormalkrav for en samleveg. Problemet som tas opp er knyttet til vinterdrift med brøyting og strøing. En løsning er å stille krav knyttet til hvordan brøyting skal foregå og at vegen prioriteres for strøing pga. skoleveg og mange skolebarn i området. Dette må ivaretas i kommunens planer for vinterdrift. Dagens veg er feil dosert på en strekning på 60 m ved hump. Det foreslås å rette opp vegens helning, slik at den tilfredsstiller standardkrav. Innspill 9 "Krysset Lauvåsvegen og Torvmarkvegen" "Dette krysset er meget trafikkfarlig og må utbedres. Det har vært minst 3 ulykker her uten at det har vært noen alvorlige personskader. Problemet er at Torvmarkvegen heller ganske mye inn mot krysset og dette medfører at biler og barn/unge på sykkel/spark har stor fart inn mot krysset og greier ikke å stoppe for biler fra høyre dvs Lauvåsvegen. Mange biler fra Lauvåsvegen har også for stor fart idet det er nedoverbakke fra Lauvåsvegen inn mot krysset selv om det er 30km fartsgrense og disse bilene forventer at bilene fra venstre overholder vikeplikten. Dette skjer ikke alltid og når trafikkøkningen fra Lauvåsvegen vil "10dobles" i fremtiden vil dette bli et mye større problem som det MÅ finnes en løsning på. Det er kommunens ansvar å sørge for trafikksikkerheten på kommunale veger. Vurdering Det er flere tiltak som foreslås i forbindelse med krysset. Tiltakene skal bidra til å få ned farten i området, bedre synlighet i krysset med frisiktsoner, belysning og tiltak som øker aktsomhet i krysset for både kjørende og syklister. Innspill 10 "Parkeringskaos i Lauvåsvegen" "Slik parkeringsområdet og vegen inn til dette området er utformet frykter vi at resultatet vil bli at mange foreldre vil parkere på Lauvåsvegen/fortauet ved henting/bringing av barn. Å tro noe annet er bare å lure seg selv. Det har i alle år vært et generelt parkeringsforbud langs Lauvåsvegen og fortauet, helt siden hoppbakkens glansdager. Dette forbudet ble ytterligere innskjerpet etter den tragiske dødsulykken i Lauvåsvegen i Det er totalforbud mot parkering på fortauet og langs vegen. n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 9 av 24

33 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Vanligvis vil det gjennom året være 4-6 dager som barnehagen inviterer til foreldremøte, foreldrekaffe, frokoster, feiringer osv hvor "alle" foreldrene skal parkere sine biler, biler. Hvor skal man så parkere disse bilene? Det er rett og slett ikke plass! Det SKAL være fri ferdsel i Lauvåsvegen, Klokkarvegen og Torvmarkvegen. Vurdering For de dagene med maksimal trafikk kan barnehagen henstille til at de foreldrene som bor i nærområdet går eller sykler til arrangementet. For andre vil nærmeste parkeringsplass med en viss størrelse ligge ved skolen, som ligger vel 350 m fra barnehagen. Innspill 10 Utbedring og utvidelse av Lauvåsvegen "Problemet er som følger: om vinteren når det er brøytekanter og "dårlig" brøytet trekker biler som kjører nedover inn mot midten av vegen. Noen biler som kjører oppover/innover kjører inn på fortauet for unngå skader på felger og dekk. Dette er en realitet i dagens trafikkbilde og dette problemet vil bli vesentlig større og verre i fremtiden idet trafikkmengden "10dobles" både oppover og nedover. Det hører med til dette problemet at fortauet ikke alltid brøytes skikkelige og det dermed er vanskelig å se fortauskanten og fortauet. Å utsette skolebarna og andre myke trafikanter for denne risikoen er uakseptabelt. Det er vårt krav og ønske at Lauvåsvegenutvides med minst 50 cm for å redusere risikoen for trafikkuhell og bedre trafikksikkerheten for myke trafikkanter." Vurdering Lauvåsvegen er 6 m bred, og har langsgående fortau med bredde på 2,5 m. Eksisterende vegbredde vurderes god nok og tilfredsstiller vegnormalkrav for en samleveg. Problemet som tas opp er knyttet til vinterdrift med brøyting og strøing. En løsning er å stille krav knyttet til hvordan brøyting skal foregå og at vegen prioriteres for strøing pga. skoleveg og mange skolebarn i området. Dette må ivaretas i kommunens planer for vinterdrift. 1.4 KONKLUSJON Etter vurdering av innspill og merknader, samt befaring i området med Statens vegvesen ble det vurdert at flere av trafikksikkerhetstiltakene som anbefales å ta videre ikke krever ny reguleringsplan. Trafikksikkerhetstiltakene kan gjennomføres innenfor det regulerte vegarealet, og det settes ikke i gang grunnundersøkelser eller støyberegning i området. I møte med Klæbu kommune ble det avklart at det ikke fremmes ny reguleringsplan i området. Norconsult skal lage en tiltaksplan for trafikksikkerhetstiltak med tilhørende kostnader. n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 10 av 24

34 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 2 Dagens situasjon 2.1 TORVMARKVEGEN - SKOLEVEG Det er boliger som i dag har biladkomst via Torvmarkvegen. Klæbu kommune har vurdert at fortettingsmuligheter i området kan gi ytterligere boliger. Skoleelever i området kan benytte enten Torvmarkvegen eller Haugamyrvegen til Sørborgen skole. Det er vel 72 pst av boligene i området, hvor Torvmarkvegen er naturlig valg som skoleveg. Ny barnehage i Lauvåsvegen vil få 4 avdelinger med i størrelsesorden 70 barn (antallet avhenger av fordeling små-store barn). Det legges foreløpig til grunn 10 ansatte i barnehagen. Sørborgen skole Sørborgen skole har 430 elever og 39 ansatte lærere ved skoleåret Skolefritidsordningen, SFO er et tilbud til alle fra 1. trinn til og med 4. trinn. I skoleåret 2011/2012 er det registrert 253 elever fra 1. trinn til og med 4. trinn, hvorav 159 elever benytter tilbudet om SFO. Elevene ved Sørborgen skole får tillatelse til å sykle til skolen fra 5. trinn. Det innebærer at det totalt er 177 elever, som kan benytte sykkel til og fra skolen. Elever på 1. trinn som bor mer enn 2 km fra skolen, har rett til gratis skyss. Fra 2. trinn til 10. trinn har alle med lengre skoleveg enn 4 km rett på gratis skyss. I tillegg vil elever med farlig reiseveg, sykdom/skade eller funksjonshemming ha rett på gratis skyss. Det var 106 elever som hadde tilbud om gratis skyss til skolen i skoleåret 2011/ Kilde n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 11 av 24

35 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Figur 2: Utsnitt av kommuneplanen i Klæbu. Torvmarkvegens planutstrekning vist med rød sirkel. 2.2 TRAFIKKMENGDE Torvmarkvegen er 6 m bred, og har langsgående fortau med bredde på 2,5 m. Fartsgrense er 30 km/t på alle veger i området. Torvmarkvegens planområdet avgrenses av fv. 921 i nord og Lauvåsvegen i sør. I nord er det etablert en undergang under fylkesvegen med adkomst fra Torvmarkvegen. Den samme adkomsten benyttes til boligene øst for Torvmarkvegen samt for de som skal til/fra busstopp ved fylkesvegen. Fv. 921 har en gjennomsnittstrafikk (ÅDT) på om lag 3500 kjøretøy pr. døgn. Det har ikke vært gjennomført trafikktellinger på det kommunale vegnettet. For å kunne estimere dagens gjennomsnittstrafikk i Torvmarkvegen benyttet gjennomsnittsbetraktninger knyttet til turproduksjon pr. bolig fra Statens vegvesens håndbok 146 Trafikkberegninger. For en bolig varierer bilturproduksjonen fra 2,5 til 5 bilturer. Med dette utgangspunktet vil dagens gjennomsnittstrafikk i Torvmarkvegen ligge i spennet mellom kjøretøy i døgnet. Med n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 12 av 24

36 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 ytterligere utbygging av 50 boliger vil gjennomsnittstrafikken unne øke med maksimalt 250 kjøretøy i døgnet. Etablering av ny barnehage vil gi økt biltrafikk i området. Økningen av trafikk til området vil variere ut i fra hvor barna og ansatte er bosatt. Dersom alle barna bor andre steder i kommunen vil hvert barn bidra med maksimalt 4 bilturer. I tillegg vil ansatte også bidra med økt biltrafikk. Det innebærer en økning på maksimalt 300 kjøretøy pr. arbeidsdag/ukedag. I ny situasjon med etablering av flere boliger og barnehage vil maksimal gjennomsnittstrafikk i Torvmarkvegen ligge på 2300 kjøretøy pr. døgn. I følge Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 (RVU 2009) foretok befolkningen i gjennomsnitt 3,30 reiser pr. dag, og 52 prosent av alle reiser som bilfører. Sammen med de reisene som foretas som bilpassasjer utgjør reiser med bil to av tre reiser. I følge Statistisk sentralbyrå er det i ,2 personer pr. privathusholdning i Sør-Trøndelag. Basert på dette vil Torvmarkvegen ha en gjennomsnittstrafikk på 1790 kjøretøy pr. årsdøgn. Dette samsvarer med det maksimale trafikkestimatet basert på 5 bilturer pr. bolig. 2.3 BEHOV Det er et ønske om å etablere et bedre skille mellom gående/syklister og biltrafikk. På vinterstid er det et problem at vegbane og fortau ikke har et tydelig skille. Brøytekanter fører til smalere kjøreveg, og det hender at biler benytter fortau ved møtende trafikk. I tillegg er det en fare for at gående glir ut i kjørebane ved mangelfull strøing. I og med at Torvmarkvegen også er skoleveg er det et ønske om å lede elever inn på fortau og undergang. Det er i samme området et opphøyd gangfelt, som skal ivareta eksisterende "snarvei" mellom boliger langs Haugamyrvegen og busstopp. Dagens veg er feil dosert i sving ved opphøyd gangfelt. Vegens tverrfall er i feil retning i forhold til retning på sving. Dette merkes spesielt godt på vinterstid, når vegen er glatt. Eks på dosering: profil feil dosering, 2,7 % tverrfall i motsatt retning enn retningen på svingen profil feil dosering, 3.7 % I dag er sikten mellom Torvmarkvegen og Lauvåsvegen dårlig, pga. høy vegetasjon i kryssets frisiktsone. Krysset mellom Lauvåsvegen og Torvmarkvegen må vurderes spesielt, og utbedres for å øke trafikksikkerheten for alle trafikantgrupper. Syklister kommer i stor fart nedover Torvmarkvegen, og mange overholder ikke høyre-vikepliktsregel for trafikk fra Lauvåsvegen. Barnehage med 4 avdelinger, med plass til ca. 70 barn og med ca. 15 ansatte, skal settes opp utenfor planområde ved Lauvåsvegen. Dette gir økt personbiltrafikk i Lauvåsvegen og Torvmarkvegen. I forbindelse med utbygging av barnehagen er det stilt krav til å vurdere trafikksikkerhetstiltak fra barnehagen og til krysset med fv n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 13 av 24

37 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Figur 3: Kryssområde med fylkesveg med avkjørsel til boliger samt adkomst til undergang for gående og syklende mot skolen. Nederste bilde viser opphøyd gangfelt som mangler oppmerking. n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 14 av 24

38 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Figur 4: Bilder tatt fra Lauvåsvegen og kryss med Torvmarkvegen n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 15 av 24

39 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 3 Alternativ som er vurdert og forkastet 3.1 UTVIDELSE AV DAGENS FORTAU OG OPPSETTING AV REKKVERK Fysisk skille mellom fortau og veg med rekkverk krever ekstra vegareal. Det må minimum settes av 0,75 m til rekkverk (monorail). Avslutning av rekkverk i begge ender er en utfordring. Den valgte løsningen må være godt synlig, slik at ikke syklister kjører på rekkverk og skader seg. I tillegg bør fortaubredden utvides til 3,0 m (øke med 0,5 m) for å legge til rette for snøbrøyting. Løsningen tilpasses best mulig til eksisterende vegareal og minst mulig belastning på naboene. Utvidelse på vestsida av vegen kan medføre skjæring i terrenget og behov for støttemur på vel 100 m. Dette krever geoteknisk vurdering pga. vanskelige grunnforhold. En utvidelse på østsiden av vegen gir derimot inngrep i små, opparbeidede hager, og fortau vil komme svært nær veggene på rekkehusbebyggelsen. Andre negative konsekvenser: ledegjerde er dyrt og vanskelig å vedlikeholde, er farlige å kjøre på og hindrer sikt framkommelighetsproblemer for syklende ved stor gangtrafikk utrygghet for gående ved hurtig sykling, som kan minskes ved bygging av sykkelveg med fortau Ledegjerder BØR derfor kun settes opp der det er nødvendig å lede fotgjengere og syklister mot ønskede kryssingssteder. Positive konsekvenser: fysisk skille mellom biler og myke trafikanter fjerner risikoen for at bilister bruker fortau ved passering av store kjøretøy fjerner risikoen for at gående og syklister kommer overraskende ut i kjørebane Det er ikke valgt å gå videre med denne løsningen. Det er i dag en fartsgrense på 30 km/t, og syklister kan i utgangspunktet benytte kjørebanen. For å redusere faren for ulykker vil et viktig tiltak være å få bilister og syklister til å holde fartsgrensen. Et av tiltakene for å redusere risikoen ved sykling til og fra skolen er å bevisstgjøre elever på hvilke regler som gjelder ved sykling i trafikken. n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 16 av 24

40 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Kostnaden knyttet til oppsett av monorail ligger på kr/lm. Dette gir en kostnad på om lag kr kun for oppsett av rekkverk. I tillegg kommer kostnader knyttet til breddeutvidelse av veg og fortau. Ved å legge til grunn en løpemeterpris på kr for hele utbedringen inklusive rekkverk, vil totalkostnaden for ombygging av 290 m av vegen ligge på om lag 2,9 mill. kr. 3.2 ETABLERE EGEN GANG-/SYKKELVEG PÅ ØSTSIDA AV BEBYGGELSEN Det ble skissert opp en løsning med bygging av ny gang-/sykkelveg på om lag 75 m. Ny løsning foreslås å krysse Lauvåsvegen, ligge på fylling over et dalsøkk ved Lauvåsvegen og benytte bruke dagens atkomstveg til boligene i nord. Det er utfordrende å få til en god kryssløsning med Lauvåsvegen. Boligene har inngangsparti og lekeområde mot atkomstveg. Gang-/sykkelvegløsningen vil kunne medføre konflikt med lekende barn og syklister i god fart. I tillegg vil biler kjøre til/fra boligene. I dag er det kun en avkjørsel på strekningen inn på fortauet. Ny situasjon for syklister og gående vil medføre flere avkjørsler, i tillegg til kjøring på gang-/sykkelveg. Klæbu kommune har valgt å ikke gå videre med løsningen pga. innspill fra beboere og foreløpig vurdering av at kostnad og nytte. Trafikksikkerheten bedres ikke i vesentlig grad. Det er utfordringer knyttet til kryss med Lauvåsvegen, avkjørsler øker og en må passere barnas lekeområde ved husrekkene. I tillegg vil det fortsatt være utfordring knyttet til avkjørsel ved undergang i nord. n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 17 av 24

41 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 Figur 5: Alternativ som er vurdert, men forkastet n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 18 av 24

42 Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Torvmarkvegen Trafikksikkerhetstiltak Revisjon: 0 4 Trafikksikkerhetstiltak 4.1 VURDERTE TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Et av de viktigste trafikksikkerhetstiltakene er å få redusert den virkelige hastigheten til skiltet hastighet på 30 km/t. Lavere fart gir færre og mindre alvorlige ulykker. Det er ikke nødvendig å lage egen sykkelveg eller sykkelfelt i en gate/veg når trafikken er liten og hastigheten lav. Eksempel på fysiske fartsdempende tiltak Humper bør legges hver m ved 30 km/t. Statens vegvesen anbefaler humper hver 75 m. Ved etablering av humper kan uykkesrisiko reduseres med vel 40 pst. Opphøyd gangfelt reduserer biltrafikkens hastighet. Eksisterende gangfelt utbedres, samt etablering av ekstra belysning. Rumlefelt består av striper av vegmerkingsplast eller striper nedfrest i asfalten på tvers av vegen, og benyttes der farten ønskes redusert eller der hvor en ønsker å vekke oppmerksomheten. Ulykkesrisiko i kryss med rumlefelt kan reduseres med inntil 20 pst. Oppstramming av kryss ved utvidelse av fortau I tillegg kan farten reduseres ved innsnevring av kjøreveg og sideforskyvninger av kjørefelt. Dette er ikke vurdert som aktuelle tiltak for Torvmarkvegen. Figur 6: Eksempelskisse på sirkelhump fra HB 072 Fartsdempende tiltak n:\512\19\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\torvmarkveien\ rapport torvmarkvegen.docx Side 19 av 24