UNIV RSITETET I TRO 50

Transkript

1 UNIV RSITETET I TRO 50 DET JURIDISKE FAKULTET SakJF Til: Fakultetsstyret Møtedato: Arkivref.: 2013/802 KDA000/ JF Rapportering til Utdanningsmeldinga 2011/2012 Innledning Den årlige rapporteringen av utdanningsvirksomheten har bakgrunn i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUT) krav om systematisk kvalitetssikring av utdanningene. Fakultetets rapportering danner grunnlag for Utdanningsmeldingen 201 1/ Universitetet i Tromsøs strategidokument for perioden angir de overordnede målene for kvalitetsarbeidet og rapporten utarbeides på bakgrunn av utdanningsstatistikk, funn fra interne og eksterne evalueringer og undersøkelser. Årets rapportering innehar i tillegg elementer fra rapportering om fleksibel utdanning og digital eksamen. Ellers vises det til at NOKUT våren 2012 gjennomførte en ny vurdering av UiT s kvalitetssikringssystem, og godkjente dette. Det juridiske fakultet skal rapportere til universitetsdirektøren innen 1. april vedrørende de viktigste utfordringerfakultetet har i arbeidet med utdanningskvalitet. Universitetsdirektøren har besluttet at rapportering til og behandling av utdanningsmeldinga skal følge samme modell som nå gjelder for forskingsmeldinga. Det vil si at universitetsstyret hvert år skal behandle utdanningsmeldinga om våren og ikke på høsten som tidligere, I likhet med forskingsmeldinga, skal en utvidet versjon av utdanningsmeldinga utarbeides hvert tredje år. I de to mellomårene skal det utarbeides en årsrapport som i hovedsak baseres på utdanningsstatistikk. Formål Formålet med det systematiske kvalitetsarbeidet er å utvikle kvaliteten i studietilbudene, og den årlige rapporteringen har til hensikt å gi beslutningsorganene et grunnlag for prioriteringer og styringssignaler for det videre arbeidet. Gode analyser på alle nivå i organisasjonen er et viktig redskap i dette arbeidet. Viktige funn i årets rapport Årets rapport viser at vi tilbyr relevante studieprogram og rekrutteringsgrunnlaget er godt. Det er gledelig å konstatere både gjennom egne evalueringer, og tilbakemeldinger fra studentene i ulike kanaler at studentene trives og mener det får et godt studietilbud ved fakultetet. Vi vil her trekke frem kåringen av landets beste utdanning som ble gjort vinteren 2012, av nettportalen Studiekvalitet.no. Studentdemokratiet fungerer godt, og bidrar til å kvalitetssikre studiet på en god måte. De største utfordringene for en videre utvikling av utdanningene er å få rekruttert personer til faste vitenskapelige stillinger innenfor de fagområdene vi selv har mangelfull kompetanse på. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2 UNIVERSITETET I TROMSØ U~T Studieutvalget behandlet rapportering til utdanningsmeldinga 2011/ møte , og fattet følgende vedtak i sak SU 25-13: Studieutvalget anbefaler vedlagte rapport for utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet studieåret 201 1/2012, med de endringer som fremkom på møtet. Administrasjonen har intet og tilføye, og legger frem forslag til rapportering til Utdanningsmelding 2010/2011. Vi foreslår følgende vedtak: Fakultetsstyret godkjenner vedlagte rapport for utdanningsvirksomheten ved Detjuridiske fakultet studieåret 2010/2011. Tr.msø.2013 He.t :ræ hus de.n / ~, / KirstiAndersen fakultetsdirektør Saksbehandler: studiesjef Kjersti Dahie Vedlegg: 1. Brev av vedrørende rapportering til utdanningsmeldinga 2011/ Rapportering fra Detjuridiske fakultet til Utdanningsmeldinga 2011/2012

3 UNIVERSITETET I TROMSØ Det juridiske fakultet Rapport vedrørende utdanningsvirksomheten ved Det juridiske fakultet Studieåret 2011/2012

4

5 Rapportering til Utdanningsmeldingen Det juridiske fakultet Det juridiske fakultet til byr følgende studieprogram: Masterstudiet i rettsvitenskap (5 - årig integrert masterutdanning, 300 sp) LLM- program i miljø og havrett (engelskspråklig masterprogram, 90 sp) Ph.d.-utdanning i rettsvitenskap (opplæringsdel, 30 SP Samt avhandling, 150 sp) Rapporten omfatter Status og analyser fra masterstudiet i rettsvitenskap og fra LL.M. in Law ofthe Sea og skal videreformidles til universitetsstyret innen Det skal ikke rapporteres på forhold tilknyttet ph.d. utdanningen I forbindelse med behandlingen av utdanningsmelding for 2010/2011 ble det av universitetsstyret gitt styringssignaler og tiltak, som enhetene skulle iverksette i løpet av Årets rapportering bygger på angitte styringssignaler og oppfølging av disse. Det presiseres at det er et særlig fokus på følgende områder: studiekvalitetsarbeid, læringsmiljø, eksamen og læringsresultater, gjennomføring og frafall, internasjonalisering og samarbeid med samfunns - og arbeidsliv. I tillegg er det fokus på studentrekruttering, internasjonalisering samt utvikling av studietilbudene. DEL 1: STATUS FOR OPPFØLGING AV TILTAK 1. Studiekvalitetsarbeidet ved Universitetet i Tromsø UiTs kvalitetssystemet er implementert ved fakultetet. Det samme gjelder for de fakultetsvise prosedyrebeskrivelsene. Fakultetet har også et system for ekstern evaluering av studieprogrammet der eksterne programsensorer gjennomfører evaluering av studieprogrammet med jevne mellomrom. 1.1 Masterstudiet i rettsvitenskap Ved avslutningen av hvert semester gjennomføres det samtalebaserte evalueringsmøter hvor avdelingsleder, to tillitsvalgte studenter på avdelingen, representanter fra JSU og administrasjonen deltar. Vi benytter oss av evalueringsskjemaer fra studenter og lærere på all undervisning. Utfordringer tilknyttet student og faglærerinvolvering: Det har vært utfordrende å få eksterne lærere til å benytte skjemaene. Selv om det er informert godt på forhånd har det vært problemer med å få denne rutinen like godt etablert hos denne gruppen av undervisningspersonell som hos egne lærere. Tiltak: Det skal informeres enda tydeligere i eget brev til de eksterne timelærerne om hvorledes evalueringsarbeidet foregår, og viktigheten av at dette gjennomføres. Det legges ut egen informasjon til eksterne lærere på våre nettsider Den enkelte timelærer skal få utdelt evalueringsskjemaer i det de ankommer fakultetet for å få gjestenøkkel/gjestekontor. Det legges ut evalueringsskjemaer i de undervisningsrommene som benyttes De tillitsvalgte studentrepresentanter skal etterspørre evaluering hos lærer, dersom slik ikke blir igangsatt.

6 Utfordringer knyttet til oppfolging og tilbakemelding til studentene De største utfordringene knyttet til oppfølging og tilbakemelding til studentene er å nå ut med informasjonen til samtlige. Vi har svært mange studenter og det vil naturlig nok være vanskelig å nå ut til alle. Tiltak: Aktiv bruk av Juridisk studentutvalg, tillitsmannsapparatet. Publiserer studieprogramrapportene på web og fronter. 1.2 L.L.M. in Law of the Sea Det gjennomføres samtalebaserte evalueringsmøter hvert semester. I tillegg benytter vi oss av evalueringsskjemaer fra studenter og lærere på all undervisning. Utfordringer tilknyttet student og fag lærerinvolvering: Pa dette studieprogrammet har utfordringen vært å få studentene til å bidra i evalueringsarbeidet. Studentene på programmet kommer i stor grad fra land utenfor Europa, der det ikke er tradisjon for å gi kritiske tilbakemeldinger på undervisning, undervisningsopplegg og lignende. Ulike evalueringsformer som questback, evalueringsmøter, skjema på seminarer har vært prøvd ut, uten at det har ført til flere og gode tilbakemeldinger. Tiltak: Fra 2012/2013 vil vi prøve å innføre evaluering av LL. M programmet fra en gang i semesteret til en gang i året. Vi vil prøve å legge dette til mellom eksamen og masteroppgaveskriving, slik at vi når å holde møte før studentene drar hjem. Vi vil prøve å gjeninnføre evaluering via Questback i forkant av møtet for å eliminere ubehaget studentene eventuelt må føle ved å evaluere en professor. Vi vil følge dette tett opp med påminnelser via Fronter og e-post. Utfordringer knyttet til oppfølging og tilbakemelding til studentene Utfordringene vi opplever med tilbakemelding til studentene ligger hovedsakelig i tidsbegrensningen studentene er ved universitetet. LL. M-studenter forlater som oftest Campus umiddelbart etter sist avlagt eksamen og skriver sine masteravhandlinger i sin hjem by. Tiltak: Sende ut informasjon direkte til enkeitstudentene umiddelbart dersom noen justeringer skjer underveis i studiet. Studieprogramrapportene skal offentliggjøres på web og i fronter. 2. Studiekvalitet og læringsmiljø 2.1. Læringsmiljø og individuell tilrettelegging Læringsmiljø Fakultetets har i de fleste læringsmiljøundersøkelser scoret høyt på godt læringsmiljø. I den siste Iæringsmiljøundersøkelsen fra 2011, erjusstudentene de studentene som er mest fornøyd med læringsmiljøet sitt og forholdene på campus. Selv om inntrykket er at det stort sett er et godt læringsmiljø, vil det være forhold rundt studiesituasjonen som er vanskelig for enkelte. Her vil vi trekke frem det store fokuset på karakterer som igjen bidrar til unødig ressursbruk på å gjenta eksamener som allerede er bestått (men med for dårlig 2

7 karakter), klage på eksamener, samt stort angst knyttet til eksamenssituasjonen. I sum bidrar dette til at læringsutbytte av eksamen ikke blir så stort som vi skulle ønske. Tiltak: Individuell tilrettelegging - Fortsette med å gi informasjon om klagestatistikk og gjentaksstatistikk som viser at svært få klarer å forbedre karakterer ved klage og ved gjentak. Slik informasjon gis hver høst til JSU, som videreformidler dette ut til studentene. - Ha fokus på god individuell veiledning via våre studieveiledere, samt fortsette samarbeidet med studentrådgivninga. Fakultetet har en egen kontaktperson som saksbehandler samtlige henvendelser om individuell tilrettelegging. I begynnelsen av hvert semester legges det ut melding i Fronter med informasjon om individuell tilrettelegging i studiehverdagen og om individuell tilrettelegging ved eksamen. Der opplyses det om hvem som er kontaktperson samt kontaktinformasjon til denne. I meldingen om individuell tilrettelegging under eksamen opplyses det i tillegg om søknadsfrist, formålet med individuell tilrettelegging, krav til dokumentasjon og kort om saksbehandlingen. Det lenkes også til Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø og til et informasjonsbrev studentene bes ha med til lege/sakkyndig instans. På samtlige orienteringsmøter informeres studentene om hvem som er kontaktperson og hva denne kan hjelpe til med. Dette opplyses også i velkomstheftet som deles ut til alle førsteavdelingsstudenter. I tillegg ligger det informasjonsbrosjyrer i Informasjonen pa fakultetet. Tiltak: For å synliggjøre muligheten enda bedre til å søke om individuell tilrettelegging vil det opprettes en egen mappe for dette i Fronter. Der vil all nødvendig informasjon om individuell tilrettelegging legges Implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Faku Itetet har im plementert kvalifikasjonsram meverket på våre studieprogram. Kvalitetssikring av implementeringen: Vi vil ha et kontinuerlig fokus på kravene etter kvalifikasjonsrammeverket også ved endringer eller opprettelse av emner, herunder ivaretakelse av den faglige sammenheng mellom studieplanene og emne-/fagplanene. Et særlig ansvar vil her ligge hos programstyret for studieprogrammene (Studieutvalget), som også var sterkt involvert i implementeringen av rammeverket. I studieprogrammene våre er enten mesteparten eller samtlige av fagene obligatoriske, og dette gjør arbeidet med kvalitetssikring av forholdet mellom emnebeskrivelsene og studieplanene mer oversiktlig og håndterbart. Fokus pa læringsmalene vil også være et fast punkt i kvalitetssikringsarbeidet ved fakultetet, i likhet med undervisning og andre tiltak. Et sentralt formål med kvalifikasjonsrammeverket er å klargjøre for studentene (og andre) hva de faktisk skal lære. Et viktig ledd i kvalitetssikringen vil derfor være å undersøke hvordan studentene og underviserne oppfatter utbyttebeskrivelsene, i hvilken grad de benyttes aktivt og om det rent faktisk er klart for dem hvilke(n) kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studentene skal inneha ved fullført avdeling/emne. Et tiltak for å ivareta kvalitetssikringen kan være å 3

8 endre på evalueringsskjemaene både for underviserne og studentene. På evalueringsskjemaet for underviser vil det da tas inn et eget punkt om underviserne hadde fokus på utbyttebeskrivelsen under planlegging av undervisningen. På evalueringsskjemaet for studentene vil det bli tatt inn et punkt om hvordan studentene opplevde undervisningen sett i forhold til de oppgitte læringsmålene. Temaet vil også bli et fast punkt i evalueringsmøtene som gjennomføres semestervis på samtlige avdelinger. Samsvar mellom undervisnings- og vurderingsformer og utbyttebeskrivelsene Samsvar mellom undervisning- og vurderingsformene og kravene etter emne /fagbeskrivelsene har vært i fokus på fakultetet også før kvalifikasjonsrammeverket, og vi har gjennomført et større arbeid med blant annet innføring av arbeidskrav som forbereder studentene på eksamen. En problemstilling vi har fokus på er om utbyttebeskrivelsene kan bli oversett av faglærer for undervisningen. Et tiltak for å sikre samsvar vil være å ta opp spørsmålet pa møtene mellom avdelingslederne og prodekan for utdanning. Avdelingslederne må informere faglærerne om at de i undervisningen skal ha fokus på utbyttebeskrivelsene, og at det naturlig skal være en sammenheng mellom utbyttebeskrivelsene og undervisningen samt eksamen. Utfordringer: Utfordringen vil være å nå ut med informasjon om endringene til de som underviser. Interne undervisere nås gjennom fakultetets ordinære informasjonskanaler, det vil sannsynligvis være mere problematisk å nå ut med budskapet til de eksterne lærerne. Tiltak: lnformasjonsskriv i forkant av undervisningen der det i informasjonen som sendes ut til underviserne ønsker administrasjonen å inkludere et punkt om at de må se konkret hen til utbyttebeskrivelsene når de planlegger undervisningen. Bruk av utbyttebeskrivelsene må på agendaen i alle kvalitetssikringsledd, samt eget punkt i evalueringsmøtene. 3 Eksamen og Iæringsresultater 3.1. Mangfold av eksamensformer og arbeidskrav Fakultetet gjennomførte en total omlegging av jusstudiet som en følge av implementeringen av Kvalitetsreformen. De største endringene gikk bla på å innføre flere nye eksamensformer. Det ble gjennomført en omfattende omlegging av eksamensformer fra kun å benytte skoleeksamener til å ta i bruk hjemmeeksamener, muntlig skoleeksamener samt masteroppgave. For å illustrere den store endringen i bruk av eksamensformer på jusstudiet, var det før omleggingen totalt 14 skoleeksamener i løpet av jusstudiet og etter omleggingen satt vi kun igjen med fem skoleeksamener. De nye måtene å tenke eksamen på ble støttet opp om, og supplert av nye arbeidskrav underveis i studieløpet, slik at studentene får anledning til a øve på de ulike eksamensformene før eksamen. Fakultet avholder eksamen ved studieårets slutt, der studentene kan prøves i hele studieårets fagområder avdeling har arbeidskrav som er obligatoriske deler av læringsaktivitetene. Arbeidskravene er utformet slik at studentene skal øve på de muntlige og skriftlige kravene som stilles i studiet. Muntlig presentasjon - arbeidskrav På 1., 2., 3. og 4. avdeling må alle studentene ha gjennomført og fått godkjent en muntlig presentasjon. Muntlig presentasjon er et obligatorisk arbeidskrav, som må være godkjent for 4

9 at studentene skal få avlegge skriftlig skoleeksamen på den aktuelle avdelingen. Presentasjonene, som holdes i seminarundervisningen, er 10-minutters framføringer, der tema er avtalt med seminarlederen. Presentasjonene er ment å fremme muntlig aktivitet og bedre den muntlige fremstillingsevnen blant studentene. De muntlige presentasjonene er også en sentral læringsfaktor med hensyn til de muntlige eksamener i studiet. Semesteroppgave - arbeidskrav Semesteroppgave er et obligatorisk arbeidskrav som skrives av studentene på 1., 2. og 3. avdeling. Pa linje med muntlig presentasjon, må semesteroppgaven være godkjent for at studentene skal få avlegge skriftlig skoleeksamen på den aktuelle avdelingen. Semesteroppgaven skrives over fem virkedager. Alle studentene får skriftlige tilbakemeldinger på besvarelsen sin. Studentene som ikke oppnår minstekravet for å få besvarelsen godkjent (en stipulert karakter D), får forbedre besvarelsen sin og levere på nytt, helt til minstekravet er oppnådd. Semesteroppgaven er en sentral del av skrivetreningen på studiet. Semesteroppgavene har fått samme omfang som den skriftlige delen av hjemmeeksamen, som er en eksamensform på 2., 3. og 4. avdeling, og er således en direkte øving til hjemmeeksamen. Praksis og praksisrapport - arbeidskrav På 4. avdeling må studentene gjennomføre en fire ukers obligatorisk praksisperiode. De må også få godkjent en praksisrapport. Slik som muntlig presentasjon og semesteroppgave må praksisperiode og rapport må være godkjent senest en uke før skoleeksamen på 4.avdeling. Praksisrapporten er et større skriftlig arbeid og er en sentral læringsfaktor med hensyn til å forberede seg til masteroppgaveskrivingen i siste studieår. Muntlig skoleeksamen 1. avdeling har muntlig skoleeksamen. Studentene får oppgitt oppgavetekst, og gis to dager til å forberede et framlegg for sensorene. Skriftlig skoleeksamen Skriftlig skoleeksamen er en eksamensform på alle avdelinger. De øker i omfang, fra fem til åtte timer, utover i studiet, som et ledd i a stille høyere krav til studentene. Hjemmeeksamen med muntlig prøve Hjemmeeksamen med muntlig prøve er en eksamensform på alle avdelinger, med unntak av første avdeling. Hjemmeeksamen avvikles over fem dager. Studentene gis en foreløpig karakter, og alle som har bestått den skriftlige delen blir innkalt til muntlig prøve. Under den muntlige prøven kan studentene både måtte diskutere besvarelsen sin og de kan høres i avdelingens pensum for øvrig. Etter muntlig prøve blir endelig karakter satt. Endelig karakter blir satt på bakgrunn av både den skriftlige delen og den muntlige prøven, og kan kun fravike den foreløpige karakteren med én karakter opp eller ned. Utfordringer Alle arbeidskravene er av en slik art at studentene får individuell tilbakemelding, dette innebærer at det til tider er svært resurskrevende å gjennomfører for et så stort antall studenter. Semesteroppgaven skiller seg likevel ut som særlig ressurskrevende i og med at samtlige studenter får skriftlige tilbakemeldinger gjennomgående i semesteroppgave besvarelsen sin samt en sluttvurdering. Studentene som ikke får den godkjent, får i tillegg en time veiledning, før de skal levere på nytt. Dersom de ennå en gang ikke får besvarelsen godkjent, får de på nytt kommentarer samt muntlig veiledning. Slik ordningen er i dag, er 5

10 det ikke satt begrensninger pa hvor mange ganger studentene kan levere for å få besvarelsen sin godkjent. På semesteroppgavene er det en relativt stor prosentandel som ikke får godkjent oppgaven i første forsøk. Denne prosentandelen står ikke i sammenheng med ressursbruken som settes inn på dette arbeidskravet. Dette ønsker vi å se nærmere på. Det store antall studenter som alle skal opp til muntligeksamen er svært ressurskrevende i form av at vi er avhengige av et stort antall sensorer som må fysisk være tilstede for å gjennomføre eksamen. (Fakultetet gjennomfører samtlige eksamener med en intern og en ekstern sensor). Likeledes krever det store administrative ressurser for å organisere denne eksamensformen. Omlegging av eksamensformene er ressurskrevende i form av at det stilles store krav til utforming av eksamensoppgaver, slik at disse blir egnet til bruk som muntlig skoleeksamen eller som hjemmeeksa men. Tiltak: - Gjennomgang og særlig evaluering av ordningen med semesteroppgaver - Fortsette og videreutvikle gode administrative rutiner for planlegging og gjennomføring av muntlig skoleeksamen Prosedyrebeskrivelser og rutiner for arbeidet med å overvåke karakterbruken på sine emner og studieprogram Det er innført som en fast rutine at eksamensperioden evalueres i sin helhet. Dette arbeidet ledes av prodekan for utdanning og med samtlige eksamensledere, samt representanter fra eksamensadministrasjon og studiesjef. Her gjennomgås all sensurstatistikk på samtlige eksamener. Formålet er å føre tilsyn med at fordelingen på karakterskalaen er innenfor normalen. Dersom avvik oppdages, forsøker man a analyserer funnene for å finne ut av hva årsaker til avvik kan være. Det er innført en egen rutine som gjelder tilsyn med karakterskalaen for klagesensur. Vi sender ut klageresultatene til de sensorene som var i opprinnelig kommisjon og til sensorene som var i klagekommisjonen. Dette for at sensorene skal kunne vurdere sin egen karaktersetting. Sensorkorpset oppfatter ordningen som nyttig, og har gitt fakultetet svært gode tilbakemeldinger på den nye rutinen. I tillegg er det utarbeidet rutiner for oppnevning av sensorer og sammensetning av sensorkorps, samt rutiner for sensorenes arbeid. 3.3 Fleksibel utdanning, herunder også bruk av digital eksamen. Fleksibel utdanning Høsten 2012 opprettet fakultetet et nytt videreutdanningsemne i barnerett. Emnet skal i stor grad være nettbasert, men med noen få samlinger pa campus. Fakultetet har fått tildelt kroner fra universitetet for utvikling av dette faget, gjennom midler i prosjektet Fleksibel utdanning ( ). Emnet skal utvikles gjennom 2013, og har planlagt oppstart våren Så vidt vi kjenner til vil det være det første nettbaserte videreutdanningsemnet i barnerett i Norge.

11 I tillegg arrangerer vi jevnlig videreutdanningsemnet i forvaltningsrett. Emnet er delvis fleksibelt ved at forelesningene er tatt opp og gjort tilgjengelig via Fronter. Det forventes at studentene ser disse før den første av i alt tre samlinger ä to dager. Fakultetet har gode erfaringer med denne modellen på videreutdanningsemnene, og det åpner for at samlingene kan fokusere mer på oppgaveløsning og større diskusjoner enn hva tilfellet ville vært dersom samlingene også skulle inkludert flere forelesningstimer. Vi ser fortløpende på muligheten for å videreutvikle dette tilbudet, herunder om flere elementer i undervisningen kan bli nettbaserte, men vil avvente erfaringene fra barnerettsfaget før det gjøres noen endringer her. I 2012 ble ett av valgemnene våre (lndigenous Peoples Rights) gjennomført ved at forelesningene ble tilbudt via Fronter (opptak), mens seminarene ble avholdt på campus. De av studentene som så forelesningene har gitt gode tilbakemeldinger til underviser på det. Utfordringen har vist seg å være å få studentene til å se forelesningene før de går pa seminarene, her skiller faget seg fra videreutdanningsemnet der en liknende modell er prøvd ut. Erfaringen vi trekker fra dette er at det nok må være en nærmere tilknytning mellom forelesninger, arbeidsoppgaver og seminar, f.eks. gjennom oppbygningen av en læringssti. Her vil vi imidlertid også avvente erfaringene fra barnerettsfaget før endringer foretas. For 2013 vil forelesninger bli avholdt på campus, og videoopptakene vil være et supplementstilbud. Digital eksamen Det har de senere år, og kanskje spesielt i 2012, vært et stort fokus på digital eksamen ved UiT. Fakultetet har i flere ar gjennomført hjemmeeksamen som digital eksamen, i tillegg til masteroppgaven. Videre blir alle skriftlige arbeidskrav samt øvingsoppgavene gjennomført digitalt. Vi har svært gode erfaringer med dette. I 2012 gjennomførte vi en pilot med digital skoleeksamen i spesialfaget JUR barnerett. Eksamen ble gjennomført på universitetets PCer, og studentene hadde ikke tilgang til andre hjelpemidler enn hva som er vanlig ved skoleeksamen. Gjennomføringen av eksamen gikk svært bra. Vi har gjennomført en evaluering av digital skoleeksamen blant studentene på spesialfaget, og samtlige som avla eksamen har besvart den. Alle var fornøyd med eksamensavviklingen i spesialfaget, og ønsker at denne muligheten eksisterte på flere fag. Per i dag setter de tekniske løsningene samt infrastrukturen grenser for hvilke fag vi kan tilby digital skoleeksamen i. For de store avdelingseksamenene vil det ikke være aktuelt med digital skoleeksamen før disse spørsmålene er løst. Dette er imidlertid ikke et arbeid fakultetet kan ta alene. Vi vet at UiT ser på disse spørsmålene, og det er et uttalt ønske at skoleeksamenene skal bli digitale. 4. Gjennomføring og frafall 4.1 Masterstudiet i rettsvitenskap Til studier der det er stort søker tilfang til et begrenset antall plasser, og der det i opptaksrunden benyttes overbooking egner FS rapporten FS seg dårlig. Dette fordi FS rapport tar utgangspunktet i de studenter som får tilbud om plass ved hovedopptaket den 20. juli, og ikke de som reelt sett starter opp på studiet. Fakultetet har valgt å skille mellom to typer frafall. Frafall f~studiet starter og frafall i løpet av studiet ut fra det reelle antall studenter som startet. 7

12 Frafall før studiet starter Som nevnt er FS rapporten er ikke egnet til å vise det reelle frafallet på studiet som sådan, men kan anvendes til å se på frafall før studiet starter. Masterstudiet i rettsvitenskap lyste ut 150 studieplasserved opptaket i søkerfikktilbud om plass, mens kun 126 studenter faktisk registrert seg ved semesterstart, se tabellen nedenfor Tabell i Program kull Antall Registrertv/ Frafallfør Planlagt %avik start semesterstart oppstart % opptakstall +1- FS Masterstudiet 201 i ,5 % ,0 % rettsvitenskap Masterstudiet ,0 % ,6 % rettsvitenskap For kull 2011 ser vi at det er et relativt stort avvik mellom planlagt opptakstall og registrerte studenter ved semesterstart. Dette viser at overbookingen med 151 studenter traff dårlig i Det var ikke tatt tilstrekkelig høyde for at man for 2011 lyste ut 50 flere studieplasser enn året før. Av samme tabell ser vi at frafall før oppstart utgjør 16,5 % for kull Etter en evaluering av opptaksprosedyrene etter opptaket, endret vi på prosedyrene i forkant av opptaket høsten Vi fortsatte bruken av overbooking og etterfylte fra ventelistene for å kompensere frafallet frem mot semesterstart. Tallene viser at denne omleggingen var vellykket og vi fylte opp studieplassene med god margin i Det er ikke gjort systematiske undersøkelser på frafall før studiestart, men erfaringsmessig vet vi at flere faller fra fordi de heller velger å takke ja til studier med høyere prioritet, konkurrerende studier eller jobbtilbud. Vi tror ikke frafallet før studiestart sier så mye om Tromsø som studiested, da dette frafallet sannsynligvis skjer før søker har flyttet til Tromsø. Frafall og I eller, forsinkelser i løpet av studiet Tabell 2 Program kull Planlagt Registrert Uteksaminert %avvikfra %avvik opptak semesterstart 201 i jf. DBH registrert ved +1- fra semesterstart planlagt +1- opptak Masterstudiet ,0 % 32, % rettsvitenskap Masterstudiet % 11,% rettsvitenska p Til tabell 2 ser vi at det er stor forskjell om man beregner avvik fra de som reelt startet på kullet, eller om man beregner dette fra det antall man hadde planlagt skulle starte på kullet. Vi ser at det er stort avvik fra planlagt opptak til registrert ved semesterstart. På kull 2006 et traff overbookingstallene dårlig. Frafall før studiestart var på 32 %. På den annen side er det større samsvar mellom de som reelt sett startet på kullet, og som ble uteksaminert etter fem år. Her var frafallet på bare 7 %. På kull 2007 traff overbookingstallene noe bedre. Frafall før studiestart var pa il %. På den annen side er det mindre samsvar mellom de som reelt sett startet på kullet, og som ble uteksaminert etter fem år. Her var frafallet pa hele 28 %. Hva disse svingningen skyldes er vanskelig å si, men vi ser at det fremdeles er noen av de som startet i 2006 og 2007 som enda har aktiv studierett. Forsinkelsene skyldes eksempelvis stryk til eksamen, gjentak av eksamen, samt permisjoner.

13 Tallene viser at det å kun benytte overbooking alene kan være problematisk og langt mindre treffsikkert enn det var tidligere. Derfor vil det bli interessant å se om de endrede opptaksrutinene, samt bruk av suppleringsopptak vil gjøre forholdet mellom planlagt opptak og uteksaminerte kandidater mere i samsvar. Tiltak for å forhindre frafall før semesterstart Aktiv bruk av sosiale medier (facebook), og våre nettsider i tiden fra studentene har fått tilbud om studieplass og frem til semesterstart. Ha en beredskap for å svare på spørsmål og yte god sørvis til de som er tilbudt plass. Tiltak for å hindre frafall i løpet av studiet God oppfølging av enkeltstudenter, både administrativt, faglig og sosialt. Trekke inn studentorganisasjonene ved fakultetene til å bistå i dette arbeidet. Bidra til lav terskel for å ta kontakt dersom problemer i studiehverdagen oppstår. Samarbeide og benytte studentrådgivninga i dette arbeidet, ved kursing av studenter, og ansatte eller bare ved å videreformidle at tilbudet finnes. Tilrettelegge for studenter med særskilte behov, slik at de får en mulighet til å fullføre studiet de har startet pa. 4.2 L.L.M in Law of the Sea LL:M programmet er et engelskspråklig mastergradsstudium på 90 sp. Første kull 2008 ble uteksaminert høsten Frafall før studiet startet Program kull Antall start Registrert vi Frafall før Planlagt % avik FS semesterstart oppstart % opptakstall +/- LL.Min % 15 13% Law ofthe Sea Til tabell 1. ser vi at det er et avvik på 2 studenter (13 ~ i forhold til de som takket ja til stud ieplassen. Siden kullene er så små vil hver student utgjøre en stor prosentandel i tallmaterialet. Vi tok imidlertid kontakt med diss studentene og fikk vite at arsaken til at de ikke startet etter planen var sykdom og famillære forhold i hjemlandet. Frafall og I eller, forsinkelser i løpet av studiet Tabell 2 Program kull Planlagt Registrert Uteksaminert %avvikfra %avvik opptak semesterstart 2010jf. DBH registrert ved +/-fra semesterstart planlagt +1- opptak LL.Min % Law ofthe Sea

14 Til tabell 2 ser vi at det er stor forskjell om man beregner avvik fra de som reelt startet pa kullet, eller om man beregner dette fra det antall man hadde planlagt skulle starte på kullet. Vi ser at det ikke var frafall eller forsinkelser for studentene på kull 2009, mens frafallet før studiestart var på 20%. 5. Internasjonalisering Det juridiske fakultet har publisering av engelskspråklige studietilbud høyt på prioriteringslisten og jobber kontinuerlig med å overholde UTAs satte publikasjonsfrister. Utfordringer: Utfordringer knyttet til publisering av emner er de svært tidlige fristene. Dersom emnene skal fortsette uforandret er det ingen problem knyttet til publiseringsfristen, men dersom det skal foretas endringer i emnebeskrivelsen har vi svært knapt med tid. Etter Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UIT dels, kapittel 2 skal em nekatalogen for hele neste studieår (både høst- og vårsemesteret) publiseres 1. mars. Dette er svært tidlig med tanke på endringer i emner som skal arrangeres til høsten, og ikke gjennomførbart for emner som arrangeres våren etter. Vi er klar over at emnekatalogen publiseres med en merknad om at varkatalogen ikke er komplett før 1. september, men også dette er svært tidlig og kan være problematisk å få til. Alle endringer i emnebeskrivelsen må behandles av programstyret, og de har normalt sett ikke møter før 1. september. Dermed må alle endringer for vårsemesteret vedtas våren før. De fagansvarlige må da planlegge eventuelle endringer for neste års emnebeskrivelse samtidig som de gjennomfører emnet. Endringer som eksempelvis er ønsket pga erfaringer fra undervisning og/eller eksamen kan komme såpass sent i semesteret at man ikke vil nå det siste møtet i programstyret. Da må faget arrangeres med eksisterende emneplan neste vår, og først to år etter får man de ønskede endringene iverksatt. Dette fremstår som en uheldig konsekvens av svært tidlige frister. Selv en måneds forskyving av fristene vil avhjelpe situasjonen. 6. Studienes arbeids og samfunnsrelevans Statistisk sentralbyrås siste beregning viser at samfunnets behov for jurister er økende. For studieåret 2011/2012 ble det opprettet 190 nye studieplasser i juss, og 50 av disse ble tildelt vårt fakultet. Samfunnsoppdraget er a utdannejurister med en ballast og fagkombinasjon som samfunnet trenger og etterspør. Kandidatundersøkelsen fra 2010, viser at samtlige kandidater som uteksamineres, er i relevant jobb relativ kort tid etter endt utdannelse. Vi opplever å ha forholdsvis nær kontakt med praksisfeltet både via vår obligatoriske praksisordning, via bruk av praktikere i undervisningen og via fakultetets alumninettverk. Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere er at kandidatene har svært gode ferdigheter i muntlig og skriftlig fremstillingsevne og de fremstår som attraktive på a rbeidsma rkedet. Utfordringer Vår største utfordring er a imøtekomme etterspørselen etter etter og videreutdanningsemner innenfor relevante fagområder. Her vil satsningen på fleksible løsninger for allerede etablerte fag kunne være et viktig redskap for å imøtekomme etterspørselen noe, men ogsa nyopprettelse av videreutdanningsemner vil være aktuelt. For å få til et skikkelig løft på dette område ma imidlertid den vitenskapelige staben ved fakultetet øke. I 2012 ble videreutdanningsemnet i barnerett opprettet, og planlagt oppstart er våren Målgruppen er her personer som arbeider med barn, men ikke erjurister. I tillegg har vi videreutdanningsemnet i forvaltningsrett, der målgruppen er de saksbehandlere i forvaltningen som ikke erjurister. Videreutdanningsemnet i forvaltningsrett har det 10

15 generelt sett vært stor interesse for, og vi venter stor interesse for videreutdanningsemnet i barnerett. Disse emnene vil bidra til videreutdanning innenfor to fagområder av stor samfunnsmessig betydning.

16