Grant Thornton. informerer. Nr. 2/2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 2/2009"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 2/2009

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Merverdiavgift er et sentralt tema for våre kunder og i dette nummeret finner du artikler om regnskapsmessig behandling av mva-justering og justering av mva ved utfusjonering til et hjelpeselskap. Vi kan nevne at vi har ytterligere styrket vår kompetanse og kapasitet på avgiftsområdet ved ansettelse av en jurist med merverdiavgiftspesialisering i advokatfirmaet Grant Thornton Law. Et område vi får en del spørsmål om er lån mellom aksjonær og selskap. For lån til selskap gjelder dette bl.a. spørsmål om renteberegning (plikt til å beregne renter?) og aksjelovens krav om eventuell redegjørelse. For lån fra selskap gjelder dette lovlighet, behov for redegjørelse, renteplikt og skatt på renter samt grensedragningen mot utbytte og lønn. Andre temaer er regnskapsmessig behandling av tilbakeført underskudd, arveavgift, ny forskrift om verdsettelse av næringseiendom, permitteringsregler og praktiske forhold rundt fusjon. Det er også en artikkel om et stadig økende problem i Norge, det vil si tyveri av personers identitet. For øvrig finner du også en oppdatering av de få endringer i reiseregulativet som er vedtatt siden du mottok Grant Thorntons lille hefte, «Aktuelle satser januar 2009» God lesning Paul Bellamy Partner Daglig leder, Grant Thornton AS Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Paul Bellamy Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Juridisk rådgiver Maria Nerlien Gjelsnes Utgivelsesplan 2009 Nr. 1 - Fredag 20. februar Nr. 2 - Fredag 29. mai Nr. 3 - Torsdag 1. oktober Nr. 4 - Mandag 30. november Opplag Mai 2009: 1000 Produksjon 07 Gruppen a.s.

3 AKTUELLE DATOER 10. juni Merverdiavgift mars/april. 24. juni Skatteoppgjørene sendes ut til de fleste. 30. juni Frist for generalforsamling. 8. juli Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk (papirutgave). 15. juli Forskuddstrekk mai/juni. Arbeidsgiveravgift mai/juni. Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk via Altinn. 31. juli Innsending av årsoppgjør og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret (AS). En måned senere ved levering via Altinn. 1. august Beregning av forsinkelsesgebyr til Regnskapsregisteret. 10. august Klagefrist skatteoppgjøret (juni-oppgjøret). 31. august Merverdiavgift mai/juni. INNHOLD>02>2009 Når identiteten blir stjålet Side 4 Praktiske sider ved fusjoner Side 6 Retter og plikter ved permittering Side 10 Frivillighetsregisteret og grasrotandelen Side 12 Aktuelle satser Side 14 Regnskapsføring av tilbakeført underskudd Side 16 Gaver det årlige avgiftsfrie beløpet Side 18 Justering av moms ved utfisjonering til hjelpeselskap Side 20 Revisors rett til informasjon Side 21 Lån fra aksjonær til aksjeselskap Side 22 Konsernbidrag og beskatning Side 24 Justert merverdiavgift regnskapsmessig behandling Side 17 02:2009 > Side 3

4 Når identiteten Direktør Kim Ellertsen, Næringslivets sikkerhetsråd ID-tyveri kan bli et av de virkelig store problemene her til lands. Artikkelen gir råd om hvordan du kan oppdage og unngå tyveri av din identitet, og hva du bør gjøre om din identitet blir misbrukt. I mars 2006 stod det i Aftenpostens nettutgave: «Norge er blant de dårligste i Europa til å hindre ID-tyverier. Grete Espenes og Thomas Langbraaten er i selskap med hundrevis av nordmenn som er frastjålet sin identitet.» Frem til et lovvedtak 19. desember 2008 var ID-tyveri i seg selv ikke en straffbar handling. I og med at selve grunnhandlingen er gjort straffbar, kan derfor politiet gripe inn på et tidlig tidspunkt. Tidligere måtte maktapparatet vente til vilkårene for etterforskning ellers var til stede. Selv om det nå er kommet på plass et lovverk, kan likevel ID-tyveri bli et av de virkelig store problemene her til lands. I andre land, som for eksempel England, har det vært en eksplosiv økning i antall tilfeller av ID-tyveri, og politiet har fått egne etterforskningsavdelinger særskilt rettet mot denne kriminalitetsformen. Vi har sett flere eksempler på IDtyverier i Norge, og inntrykket er at ID-tyvene er kreative når det gjelder å utnytte svakhetene i dagligdagse systemer. Jeg tror derfor at vi i større grad enn tidligere må tåle en del kontrollregimer som var unødvendige før vi er dessverre nødt å tilpasse oss til den virkeligheten vi lever i selv om det kanskje kan fremstå som å gi etter for kriminelle elementer. Eksempel Mange har sikkert hørt Datatilsynets advarsel om at vi bør ha lås på postkassen. Følgende eksempel kan brukes for å illustrere at det kan lønne seg: En person A får brev fra banken om at han ligger etter med betalingen på et lån, et lån han ikke vedkjenner seg å ha tatt opp. Han får høre at han har kjøpt en bil til en halv million kroner. Bilen er solgt av person B som igjen skal ha kjøpt den av person C. C blir kontaktet og sier at han ikke har solgt noen bil, han kjører rundt i den til daglig. Gjerningspersonene har her hentet post hos person C, bestilt vognkort (salgsmelding) i person C sitt navn og jaktet på denne postleveringen. Når gjerningsmennene har salgsmeldingen i hende, bruker de person B som stråmann for å utføre salget av bilen til C. Pengene overføres fra banken til person B som i sin tur overfører disse til gjerningspersonen. I dette tilfellet behøver ikke ID-tyvene en gang å stjele bilen, de bare utgir seg for å være person C overfor biltilsyn etc., og får dermed tak i pengene. Person C sitter igjen med alle problemene med å få igjen sin egen bil som nå formelt tilhører person B... Finansinstitusjonen sitter med tapet, B sitter med risiko for tap og C med problemene og ubehaget at hans person er misbrukt. Som vi kan se av dette eksemplet, går ID-tyveri ut over mange aktører som må bruke tid og ressurser for å rette opp skaden. Det er kanskje dette som særlig viser ID-tyveriets sanne vesen. Sagt med andre ord mye bortkastet tid og penger. Hovedhensikten for en «ID-tyv» er å skaffe seg tilstrekkelig informasjon om noen for så å utgi seg for å være vedkommende for å oppnå en gevinst. Det kan være å få tilgang til datasystemer som passord og brukernavn, søke om lån i en annens navn eller kjøpe noe på kreditt uten å få regningen. Informasjon som identifiserer enkeltperson (eller firma), misbrukes. I et næringslivsperspektiv har bedrifter i Norge også sine personnummer organisasjonsnummer. Det er akkurat like lite hemmelig som personnummeret og vel så troverdig. Jeg våger påstanden at den som kan et organisasjonsnummer og vet litt om bedriften/virksomheten, kan hente ut varer og kreditter uten at det stilles særlig mange spørsmål ved det. Har man i tillegg firmaattesten, ligger veien åpen for storinnkjøp på andres regning. Faktisk har vi sett at selskaper har lagt firmaattesten ut på Internett slik at alle har fått tilgang til den. Etter at et ID-tyveri har skjedd, har plutselig den som er blitt utsatt for tyveriet, en utfordring i å bli trodd. Side 4 > 02:2009

5 blir stjålet PÅ INTERNETT: Enkelte selskaper legger like så godt ut firmaattesten på Internett slik at alle får tilgang til den. «Det var ikke jeg som tok opp det lånet». «Jeg bestilte ikke det abonnementet» osv. Hvordan skal en nå bli trodd når fordringshaver til dels har bevis for at det er bestilt, eller at det var nettopp jeg som ringte, skrev en e-post og lignende? Nedenfor følger gode råd for å hindre, oppdage og forebygge ID-tyveri og konsekvensene av at noen misbruker person- eller bedriftsinformasjon: Forholdsregler Forholdsregler for privatpersoner: Ikke oppgi personlig informasjon til ukjente på telefon, gjennom e-post eller over Internett med mindre det er du selv som har initiert trafikken. Legg aldri igjen personinformasjon hos selskaper du ikke vet nok om. Dersom postkassen din ikke er låsbar, bør du vurdere å sette lås på. Tenk igjennom hvor mye informasjon som flyter gjennom denne kassen. Da vil du raskt se at den vil kunne være et førstevalg for kriminelle som ønsker informasjon om deg. Riv i stykker dokumenter som inneholder personopplysninger, før disse kastes i avfallsdunken. Dokumenter som har spesiell beskyttelsesverdi, slik som PIN-koder og lignende, bør fortrinnsvis brennes eller destrueres på annen måte. Klikk aldri på linker i e-post fra institusjoner du tilsynelatende kjenner for så å legge inn personinformasjon på siden du kommer til; skriv heller inn adressen du kjenner fra før. Bruk brannmurer, virusprogrammer og antispionprogrammer til å beskytte din private datamaskin. Ha dine personlige data dine personopplysninger på et sikkert sted. Sjekk om forbindelsen er beskyttet (kryptert) ved utveksling av persondata. Symptomer Generelle «symptomer» som bør kontrolleres: Regninger for produkter du ikke selv har bestilt Uventede disposisjoner fremgår på din kredittkortregning/kontoutskrift Bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om dette Varsel om at adresseendring er mottatt Telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført Gjenpartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert aktiviteter som gjør dette nødvendig Post du ikke forstår grunnlaget for, for eksempel en faktura, et avtaleforslag, etc. Vær oppmerksom på at du selv kan sjekke hvilken adresse du står registrert med i Folkeregisteret. Dette kan du gjøre via innloggingstjenesten minside (www.norge.no/minside, nytt vindu). Oppfølging Rask oppfølging kan redusere eventuelle konsekvenser: Ta kontakt med alle virksomheter hvor du har aktiva for å sjekke omfanget av det eventuelle ID-tyveriet. Reager umiddelbart dersom du mottar informasjon om ny konto eller liknende. Steng umiddelbart kontoer som er blitt utsatt for uautoriserte disposisjoner. Be om skriftlig bekreftelse på at stengning er foretatt. Sørg for å påpeke urettmessige transaksjoner umiddelbart overfor kreditt- eller kortselskap. Følg nøye med på at postgangen kommer som normalt. Dersom du har mistanke om urettmessig endring av adresse, ta umiddelbar kontakt med Posten. Anmeld forholdet til politiet. For å bidra i arbeidet med å begrense ID-tyveri er Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) deltaker i et prosjekt som styres fra Gjøvik Security Valley hvor en av tankene er å opprette et nasjonalt kompetansesenter for IDtyveri og relaterte hendelser. Jeg anbefaler alle å følge med i dette prosjektet (se: securityvalley.no). Datatilsynet har også informasjon som kan være verdt å se på i denne anledningen. 02:2009 > Side 5

6 Praktiske sider Statsautorisert revisor Tor Hernæs, partner i Aprimo Rådgivning Hvilke praktiske utfordringer kan oppstå i fusjoner, og hvilke forhold er viktige å ta hensyn til når løsningene på disse utfordringene skal utarbeides? Artikkelen ser på noen av de praktiske sidene ved fusjoner, med fokus på de formelle forholdene. Om de praktiske sidene ved en fusjon overses, kan dette ha negative konsekvenser for gjennomføringen av fusjonen, og mye av gevinsten som skulle realiseres ved fusjonen, kan forsvinne. Faser i en fusjon En fusjon, eller snarere alle de handlingene en fusjon består av, kan deles inn i grupper på mange ulike måter. Her har jeg valgt å dele inn fusjoner i faser atskilt av to relativt klart definerte hendelser: avtaletidspunktet og gjennomføringstidspunktet. Avtaletidspunktet er det tidspunktet partene i fusjonen er kommet til enighet om bytteforholdet. Gjennomføringstidspunktet er det tidspunktet da det ikke finnes reelle hindringer som vil kunne stoppe fusjonen, og er derfor vanskeligere å fastsette enn avtaletidspunktet. Det tidligste tidspunktet som kan være gjennomføringstidspunktet, er tidspunktet for generalforsamlingenes godkjennelse av fusjonen. Det seneste tidspunktet er tidspunktet for selskapsrettslig ikrafttredelse av fusjonen. Gjennomføringstidspunktet det her er snakk om, må ikke forveksles med det regnskapsmessige gjennomføringstidspunktet som behandles senere. Denne avgrensingen av fusjonen gir følgende faser: Forhandlingsfase Avtaletidspunkt Transaksjonsfase Gjennomføringstidspunkt Gjennomføringsfase Forhandlingsfasen I denne fasen gjennomføres forhandlinger mellom partene, verdsettelser utarbeides, og det foretas gjerne bedriftsgjennomganger (due diligence). Her må partene blant annet bli enige om fusjonen skal gjennomføres, og om bytteforholdet ved fusjonen, herunder eventuelt kontant vederlag. Det kan også i denne fasen bli inngått avtaler om en rekke andre forhold som for eksempel lederspørsmål, foretaksnavn, lokalisering, nedbemanning, finansiering/kapitalisering og så videre. Forhandlingsfasen er ofte svært arbeidsintensiv, men det er gjerne kun et fåtall personer som er involvert. Det er vanlig med bruk av rådgivere i denne fasen. I de tilfellene hvor det skal gjennomføres due diligence, medfører dette ofte økt arbeidsmengde på regnskaps- og økonomiavdelingen. Kvaliteten på regnskapsavslutningen som skal ligge til grunn for en due diligence, må være like høy eller tilnærmet like høy som ved avslutningen av et årsregnskap. I tillegg er selve utarbeidelsen av materialet som skal fremlegges ved en due diligence, arbeidskrevende. Transaksjonsfasen I transaksjonsfasen settes alt i gang for å gjennomføre fusjonen. Dette innebærer beslutninger i selskapsorganene og alt det formelle knyttet til dette. Hoveddelen av denne artikkelen vil omhandle de praktiske forholdene rundt dette arbeidet og de beslutningene som må fattes. I løpet av transaksjonsfasen skal det fattes en rekke beslutninger som vil ha praktiske konsekvenser i implementeringsfasen. Formelle feil som oppstår i transaksjonsfasen, kan ha negative konsekvenser for gjennomføringen av fusjonen og i verste fall stoppe hele prosessen. Side 6 > 02:2009

7 ved fusjoner Implementeringsfasen Det er i implementeringsfasen ledelsen skal levere! I denne fasen skal målene ved fusjonen nås, typisk ved at sammenslåingseffekter tas ut, eller ved at merverdier realiseres. Det er også i denne fasen selskapene som fusjoneres, skal slås sammen formelt og/eller operativt, og det er i denne fasen de fleste praktiske konsekvensene av en fusjon viser seg. Forhandlings- og transaksjonsfasene er i seg selv krevende, men arbeidet med den praktiske gjennomføringen av fusjonen i implementeringsfasen krever enda mer. Ingen fusjoner er helt like, men mange problemstillinger av praktisk/administrativ karakter er felles i de fleste fusjoner: Kunder og leverandører må informeres. Hvilke kontrakter må endres? Når starter bokføringen i det fusjonerte selskapet, og hvordan skal vi innrette dette (avdelingsstruktur, prosjektstruktur, kontoplan mv.)? Hvordan skal vi organisere økonomi- og regnskapsfunksjonen i det sammenslåtte selskapet? Hvilke IT-systemer skal vi gå videre med? Det er to sett med rutiner; hvordan skal vi samordne disse? Hvilke prinsipper legger vi til grunn for samordning av de ansattes betingelser (lønn, pensjon, reisegodtgjørelse, overtidsgodtgjørelse, ferie- og permisjons bestemmelser mv.)? Samordning av bankforbindelse, forsikring, revisor mv. Hvordan og hva skal vi rapportere innad og opp til styret (herunder konvertering av budsjetter og eventuelt utarbeidelse av sammenlignbare tall)? Det kan fort oppstå en konflikt mellom oppgaver i implementeringsfasen. Ledelsens viktigste oppgave er å realisere fordelene ved fusjonen. Dette er gjerne snakk om et strategisk/taktisk nivå. I tillegg er det en rekke praktiske oppgaver som må gjennomføres, og som kan ta ledelsens fokus vekk fra de viktigste oppgavene. Fusjonens suksess er imidlertid avhengig av at 02:2009 > Side 7

8 oppgavene på alle nivåer løses på en god måte. Denne delen av fusjoner blir fort undervurdert, og bruk av rådgivere kan gi ledelsen det nødvendige rom til å fokusere på de riktige tingene, samtidig som det praktiske eller operasjonelle implementeringsarbeidet har fremdrift og er under forsvarlig kontroll. Den formelle siden av fusjoner For denne artikkelens formål vil det være hensiktsmessig å inndele fusjoner i to typer: Fusjoner som er reelle transaksjoner Fusjoner som er omorganiseringer Hvordan fusjonen i praksis behandles, besluttes og gjennomføres, er ulik i de to hovedtilfellene av fusjon. Fusjoner som er reelle sammenslåinger, vil stille større krav til gjennomføringen enn fusjoner som er omorganiseringer. Det formelle i fusjonen er imidlertid forholdsvis likt i begge disse tilfellene. Fusjonsplan (med åpningsbalanse), rapport og redegjørelse Informere ansatte (tillitsvalgte) Vedtak i styrene Revisors bekreftelser (åpningsbalanse og redegjørelse) Informere aksjonærer og kalle inn til generalforsamling Vedtak i generalforsamling Første melding til Foretaksregisteret Kreditorfrist (to måneder) Andre melding til Foretaksregisteret Ikrafttredelse Den formelle gjennomføringen av fusjonen finner sted i transaksjonsfasen. I fusjoner som er omorganiseringer, kan arbeidet med den formelle gjennomføringen starte etter at det er fattet beslutning om å gjennomføre omorganiseringen ved bruk av fusjon. Nedenfor gis en oversikt over hvilke trinn den formelle gjennomføringen normalt består av. Forhold knyttet til fusjonsplanen Styrene i de fusjonerende selskapene skal utarbeide en felles fusjonsplan. I praksis er det administrasjonen som utarbeider fusjonsplanen. Det følger av aksjeloven hva fusjonsplanen som et minimum skal inneholde. I fusjonsplanen behandles hele fusjonen, inkludert en detaljert beskrivelse av gjennomføringen samt en beskrivelse av en rekke konsekvenser av fusjonen. Regnskapsmessig virkningstidspunkt Et av forholdene det må tas stilling til, og som kan ha betydelige praktiske konsekvenser, er det regnskapsmessige virkningstidspunktet. Datoen 1. januar er fra et praktisk synspunkt å foretrekke og velges nærmest alltid når det er snakk om fusjoner som regnskapsføres med kontinuitet i verdiene (typisk fusjon mellom små selskaper eller omorganisering med uendret eierskap). Ofte velges 1. januar i fusjonsåret, som innebærer et regnskapsmessig virkningstidspunkt tilbake i tid. Frem til fusjonen har de fusjonerende selskapene ført hvert sitt regnskap. I fusjonsåret skal selskapene presentere et sammenslått regnskap og svært ofte også ett sett med ligningspapirer. Som en konsekvens av dette må regnskapene også fusjoneres for å komme frem til et samlet sluttprodukt i form av offisielt regnskap og ligningspapirer for den fusjonerte enheten. Tidspunktet for når man begynner å bokføre i en og samme hovedbok, samt hvordan overgangen skal skje i praksis, er normalt noe som viser seg å være vanskeligere enn hva man først skulle tro. Personlig har jeg i praksis ofte konkludert med en løsning der regnskapet for hvert av de fusjonerende selskapene opprettholdes ut fusjonsåret, men hvor transaksjonene så tidlig som mulig bokføres i det overtakende selskapets regnskap. Som eksempel kan vi tenke oss en produksjonsvirksomhet og en salgsvirksomhet som fusjonerer med produksjonsvirksomheten som overtakende. Det er ikke noe i veien for at man starter med en gang det er lovlig å bokføre salg til kunder i overtakendes hovedbok. På denne måten kan blant annet innbetaling fra kunder på fakturaer produsert før fusjonen følges opp og bokføres i det respektive selskapets regnskap slik at en konvertering av reskontroer kan unngås. Ofte er det teknisk komplisert å konvertere reskontroer. Ulempen ved ikke å gjøre det er at mye av kundehistorikken blir vanskeligere tilgjengelig. Tanken bak denne måten å gjennomføre overgangen på er at regnskapene til det eller de overdragende selskapene på tidspunktet for overgang til en felles hovedbok skal være så tomme som mulig. Fra egen praksis observerer jeg sjelden at det regnskapsmessige virkningstidspunktet legges frem i tid (1. januar påfølgende år). Hvis man velger dette, har man en helt annen mulighet til å planlegge overgangen og ta hensyn til de praktiske konsekvensene. Hvilket selskap skal være det overtakende? Hvilket selskap som skal være overtakende i fusjonen, bør også vurderes grundig. Her er det en rekke forhold som må vurderes, blant annet: Kostnader ved omprofilering. Eksempel; endre dekor mv. i butikker, på biler, brosjyrer, brevark, fakturaer mv. Endring av avtaler Endring i offentlige registre Kreditthistorikk Skjulte forpliktelser Avtaler kan bli berørt på en rekke måter, og selv om konsekvensen av en fusjon ifølge en tenkt avtale ikke er klinkende klar, kan det være at fusjonspartene ønsker å unngå den risikoen en uklar avtaleklausul representerer. Side 8 > 02:2009

9 En slik avtaleklausul kan som et eksempel være en klausul om at forkjøpsrett utløses ved eierskifter på eiendeler eller selskaper som eies sammen med andre parter. Et annet eksempel er agenturavtaler eller innkjøpsavtaler som opphører eller dramatisk endrer vilkår ved eierskifte. Poenget er at slike avtaleklausuler finnes i praksis, og det kan være svært uheldig ikke å vite om eller ta hensyn til disse når overtakende selskap velges. Det enkelte selskapets kreditthistorikk bør også tas hensyn til. Det kan være unødvendig bruk av tid å måtte overbevise en leverandør av finansielle tjenester om at det fusjonerte selskapet er kredittverdig selv om historikken til det overtakende selskapet kan tyde på noe annet. Tilsvarende bør skjulte forpliktelser vurderes. Blir ledelsen oppmerksom på at det kan være risiko for slike, kan dette fort være et forhold som stopper hele fusjonen. Tidligst mulig gjennomføringstidspunkt krever aktiv beslutning Hvis annet ikke fremgår av fusjonsplanen, overtar ikke overtakende selskap forvaltningen i det eller de overdragende selskapene før fusjonen har trådt i kraft. I fusjonsplanen kan det imidlertid fastsettes at overtakende selskap skal overta forvaltningen så snart fusjonsplanen er godkjent av alle selskapene som deltar i fusjonen. Hvis dette gjøres, krever aksjeloven at overtakende selskap skal sørge for at «det overdragende selskapets eiendeler og saker holdes atskilt inntil fusjonen trer i kraft». Man kan med andre ord starte den praktiske integrasjonen vesentlig tidligere hvis man husker å ta med dette i fusjonsplanen. Åpningsbalansen Som vedlegg til fusjonsplanen skal det følge en åpningsbalanse som er bekreftet av revisor. Det er helt klart å foretrekke å utarbeide åpningsbalansen med utgangspunkt i reviderte tall, og da gjerne med utgangspunkt i forrige årsoppgjør slik at åpningsbalansen baserer seg på status pr. 1. januar. Etter den nye tolkningen av disse bestemmelsene synes det imidlertid klart at åpningsbalansen ikke skal være datert tidligere enn åtte uker før generalforsamlingen, og at tallene åpningsbalansen er basert på, heller ikke skal være eldre. Dette kan blant annet bety og særlig i kontinuitetstilfellene at det regnskapsmessige virkningstidspunktet avviker vesentlig fra tidspunktet for åpningsbalansen. I fusjoner som er transaksjoner, kan disse tidspunktene være like hvis tiden mellom avtaletidspunktet (regnskapsmessig gjennomføringstidspunkt) og generalforsamlingstidspunktet er mindre enn åtte uker. Samme tidspunkt kan da brukes som regnskapsmessig gjennomføringstidspunkt og dato for åpningsbalansen. Ofte ser jeg i praksis og da gjerne i forbindelse med stiftelse av selskaper at åpningsbalansen føres i regnskapet. Det er ikke meningen. Åpningsbalansen skal ligge med som en del av beslutningsgrunnlaget for generalforsamlingen (eventuelt stiftelsesmøtet) og har ingen ting å gjøre i regnskapet. Riktignok tar åpningsbalansen opp i seg de transaksjonene som skal føres i regnskapet, men det er transaksjonene som skal bokføres og ikke på bakgrunn av åpningsbalansen. Kort om styrets rapport om fusjon Styret i hvert av selskapene skal også utarbeide en rapport om fusjonen. Slik jeg ser det, er rapporten et dokument som hovedsakelig de ansatte kan ha glede av. Som for fusjonsplanen er det i praksis administrasjonen som utarbeider denne rapporten. Det som skal belyses i rapporten, er: Forklaring av fusjonen Begrunnelsen for forslaget om fusjon Fusjonens betydning for de ansatte i selskapet Det påpekes at styret i hvert av de fusjonerende selskapene skal utarbeide en rapport. Rapportene blir dermed ulike i og med at begrunnelsen for fusjonen kan tenkes å være forskjellig i de ulike selskapene, og at betydningen for de ansatte kan være forskjellig. Fordi forholdet til de ansatte skal omtales i rapporten, må man allerede på dette tidspunktet ha tenkt gjennom en del praktiske forhold knyttet til de ansatte. Kort om styrets redegjørelse for fusjonsplanen Styrene i hvert av selskapene skal også sørge for at det utarbeides en redegjørelse for fusjonsplanen. Etter mitt syn er redegjørelsen et dokument som hovedsakelig eierne kan ha glede av. Styret skal datere og undertegne redegjørelsen, og redegjørelsen skal bekreftes av revisor. Redegjørelsen er knyttet opp mot fastsettelsen av vederlaget og skal ifølge aksjeloven minst angi: Hvilke fremgangsmåter som er brukt ved fastsettelsen av vederlaget, og om fremgangsmåtene har vært hensiktsmessige. Dersom det er brukt flere fremgangsmåter, skal aksjeverdien ved hver beregningsmåte og hvilken betydning hver av den har hatt for vederlaget, opplyses. Særlige vanskeligheter ved fastsettelsen av vederlaget. Om vederlaget til aksjeeierne er rimelig og saklig begrunnet. I tillegg skal redegjørelsen i overtakende selskap inneholde: En beskrivelse av hvert innskudd, erverv eller avtale. Hvis en bestående virksomhet skal overtas, skal årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for virksomheten for de tre siste årene tas inn i eller vedlegges redegjørelsen. Det skal gis opplysninger om resultatet av driften i tiden etter den seneste balansedagen. Dersom det ikke foreligger årsregnskap for virksomheten, skal det gis opplysning om resultatet av driften de tre siste årene. Opplysning om de prinsipper som er fulgt ved vurderingen av de eiendeler selskapet skal overta. Opplysninger om de forhold som kan være av betydning for bedømmelsen av en avtale eller bestemmelse om at selskapet skal overta eiendeler eller bli part i en avtale. Erklæring om at de eiendeler selskapet skal overta, har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget, herunder pålydende av de aksjer som skal utstedes som vederlag, med tillegg av eventuell overkurs. Verdsettelse av immaterielle eiendeler som skal overtas som aksjeinnskudd, skal særskilt begrunnes. 02:2009 > Side 9

10 En god plan Planleggingen av fusjonen bør starte så tidlig som mulig, og man må ikke undervurdere hvor lang tid prosessen tar og hvilke praktiske utfordringer som kan oppstå. Bruk rådgivere på områder hvor selskapet ikke har egen kompetanse eller kapasitet. Revisor har en rolle i fusjoner, og planen må avstemmes mot revisor for å sikre at revisor får det materiale det er behov for, og at revisor kan holde de fristene som fremgår av planen. Som en start av hele prosessen vil jeg på det sterkeste anbefale at det utarbeides et notat eller en rapport som tar for seg en god del av de forholdene som kan skape praktiske utfordringer, og som det er svært fornuftig å tenke gjennom tidlig i prosessen. Et slikt notat/ rapport kan for eksempel ha følgende innhold: Formålet med fusjonen Oversikt og beskrivelse av selskapene som omfattes (inkludert eierforhold) Eventuelle forutsetninger som må oppfylles (for eksempel kjøpe ut minoritetsaksjonærer, konsesjoner eller tillatelser osv.) Regnskapsmessige og skattemessige løsninger De praktiske konsekvensene av fusjonen. Hvem tar seg av disse? Overordnet plan for gjennomføringen: Hva skal gjøres, hvem har de ulike rollene, og når skal hver enkelt involveres. Tidsplan Detaljert oppgaveliste Et slikt notat kan med fordel også utarbeides i forbindelse med fusjoner som er rene konsern interne omorgani seringer. Retter og plikter I kjølvannet av finanskrisen har flere bedrifter måttet foreta permitteringer av ansatte for å spare kostnader. I Regjeringens «krisepakke» ble det blant annet kortet ned på arbeidsgiver perioden for lønnsutbetaling ved permitteringer, samtidig som perioden ansatte kan være permittert og samtidig motta dagpenger fra det offentlige, ble forlenget. I artikkelen ser vi nærmere på arbeidsgivers adgang til å benytte permitteringer, kravene til fremgangsmåte og konsekvensene for dem som berøres. Generelt om permitteringer Permittering av en ansatt innebærer at dennes arbeidsforhold midlertidig «opphører». Arbeidstaker som blir permittert, vil ikke ha rett til å gå på jobb i permitteringsperioden, og arbeidsgiver vil i samme periode ikke ha plikt til å utbetale lønn. Arbeidstaker er imidlertid fortsatt ansatt i bedriften, og vil ha både rett og plikt til å vende tilbake til bedriften når permitteringen opphører. For at en bedrift skal kunne gå til permittering av én eller flere av sine ansatte, er det et krav om at det må foreligge saklig grunn for permittering. Saklig grunn foreligger dersom arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på en rasjonell eller økonomisk forsvarlig måte. Det er bare mangel på arbeid grunnet markedsmessige forhold ved virksomhetens ordinære drift som skal tillegges vekt. Manglende etterspørsel etter arbeidsgivers produkter eller tjenester grunnet en slik finansiell uro som vi nå har opplevd i en periode, er et eksempel på forhold som kan gjøre det nødvendig og saklig å gå til permitteringer. Sysselsettingsproblemer som derimot oppstår direkte som følge av endringer virksomheten selv har initiert, vil ikke gi grunnlag for permittering av ansatte. Virksomheten må i så fall foreta oppsigelser av de ansatte som anses overtallige. Det er også viktig å fremheve at permitteringer bare kan benyttes når bedriftens problemer er midlertidige, dvs. av forbigående karakter. Antar virksomheten at sysselsettingsproblemene vil reduseres eller bli borte i løpet av de neste seks månedene, vil permitteringer kunne benyttes. Ser problemene ut til å vare utover dette og ha et mer varig preg, vil arbeidsgiver ikke ha anledning til å permittere ansatte, men må i stedet vurdere oppsigelse. Fremgangsmåte Før en bedrift beslutter å permittere én eller flere av sine ansatte, skal ledelsen drøfte bruk av permitteringer med de ansattes representanter. De ansatte vil på denne måten få anledning til å komme med sitt syn på behovet for permittering og eventuelle forslag til alternative tiltak. Etter å ha vurdert tilbakemeldingene fra ansatterepresentantene, vil ledelsen så kunne treffe beslutning om permittering. Dersom bedriften ikke har representanter for de ansatte, begynner prosessen med beslutning om permittering fra ledelsen. Skriftlig permitteringsvarsel skal utarbeides til den/dem som ønskes permittert. Dette må inneholde permitteringsgrunnen og må søke å angi permitteringens lengde. Den ansatte kan bruke varslet som dokumentasjon overfor NAV ved søknad om dagpenger. Permitteringsvarslet skal gis senest Side 10 > 02:2009

11 ved permittering Advokat Gaute Krokann, Advokatfirmaet Haavind AS 14 kalenderdager før permitteringen tar til. Dette gir den ansatte noe tid til å forberede seg på de endringene som vil skje. Bedriften har ifølge arbeidsmarkedsloven plikt til å informere NAV dersom man skal permittere 10 ansatte eller flere uten lønn i løpet av 30 dager. Det samme gjelder dersom arbeidstakerne i mer enn fire uker vil få sin ukentlige arbeidstid innskrenket med mer enn 50 prosent. Meldingen skal gis til NAV i det distriktet der virksomheten ligger, og på skjema utarbeidet av NAV. Utvelgelse av hvem som skal permitteres, skal skje ut fra en helhetlig vurdering av ulike kriterier. En slik utvelgelse skal i utgangspunktet håndteres på samme måte som ved oppsigelser. Ledelsen bør i drøftingene med de ansattes representanter diskutere de utvelgelseskriteriene bedriften ønsker å følge. For de virksomhetene som er bundet av tariffavtale, vil det oftest være et avtalekrav at utvelgelsen skal skje etter de ansattes ansiennitet, men at dette kan fravikes når det foreligger saklig grunn til å benytte andre kriterier. For kompetansevirksomheter vil det for eksempel kunne være viktig å velge ut ansatte med bakgrunn i faglige kvalifikasjoner. I spesielle situasjoner vil det også kunne legges vekt på sosiale forhold hos de ansatte. I tillegg til at kravet til saklig grunn må være oppfylt, vil permitteringer ikke kunne gjennomføres dersom arbeidsgiver har annet, midlertidig arbeid å tilby arbeidstakeren. Lønnsplikt og permitteringslengde Ifølge lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven) har arbeidsgiver lønnsplikt de første dagene etter at den ansatte er permittert (arbeidsgiverperioden). Denne perioden er nå satt til fem arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 % reduksjon av arbeidstiden, og 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 % reduksjon av arbeidstiden. For å forhindre for lange permitteringer, pålegger permitteringslønnsloven arbeidsgiver i utgangspunktet lønnsplikt etter 26 uker. I forskrift om adgang til å permittere, er permitteringsperioden med rett til dagpenger utvidet fra 26 til 52 uker i løpet av de siste 18 månedene. Konsekvenser for den ansatte Permitterte arbeidstakere har krav på skriftlig bevis fra arbeidsgiver som angir permitteringsgrunnen og permitteringstidens lengde, og det er viktig at virksomheten utarbeider dette i forkant av iverksettelsen. Etter at arbeidsgiverperioden er omme, vil den ansatte få utbetalt dagpenger og må derfor registrere seg som arbeidssøker hos NAV. I tillegg må vedkommende utfylle kravskjema hvor permitteringsvarselet fra arbeidsgiver vedlegges. Normalt innvilges dagpenger, men vi understreker for ordens skyld at NAV vil foreta en selvstendig vurdering av om vilkårene for permittering og dagpenger er oppfylt. I permitteringsperioden har den ansatte adgang til å ta annet arbeid i stedet for å motta dagpenger. Den ansatte kan videre si opp stillingen hos arbeidsgiver med 14 dagers varsel, uansett hvilken oppsigelsestid som fremgår av den opprinnelige arbeidskontrakten. Ved oppsigelse fra en av partene bortfaller permitteringen, og den ansatte skal da tilbake i arbeid i oppsigelsestiden. I praksis er det imidlertid vanlig at den ansatte får lov til å fratre omgående, noe som innebærer at det verken foreligger arbeidsplikt i oppsigelsesperioden eller lønnsplikt for arbeidsgiver. 02:2009 > Side 11

12 Frivillighetsregisteret Ved å registrere seg i Frivillighetsregisteret kan frivillige organisasjoner få tildelt midler fra den såkalte grasrotandelen. Grasrotandelen er en ordning som gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi en andel på inntil 5 % av innsatsbeløpet direkte til en lokal organisasjon. Nedenfor følger en del vanlige spørsmål og svar når det gjelder Frivillighetsregisteret og grasrotandelen. De fleste spørsmålene og svarene er hentet fra og gjengis i sin helhet eller i redigert form. Frivillige organisasjoner kan arbeide aktivt for å skaffe flest mulig midler til egen organisasjon, men vær oppmerksom på at organisasjoner som skal motta grasrotandel, ikke kan drive kampanje for grasrotandel til en bestemt enhet gjennom kommersielle reklamekampanjer. Grasrotandelen Hva er grasrotandelen? Grasrotandelen er en ordning som vil gjøre det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi en andel på inntil 5 % av innsatsbeløpet direkte til en lokal organisasjon. Hva må organisasjonen gjøre for å motta midler fra grasrotandelen? Den må registrere seg i Frivillighetsregisteret. Hvor mange prosent tilfaller den lokale organisasjonen? Den lokale organisasjonen får 5 % av innsatsbeløpet. Andelen fra de nye spillterminalene blir noe mindre. Når og hvordan utbetales midler? Utbetaling av midler fra ordningen vil skje direkte fra Norsk Tipping til organisasjonen, tre ganger årlig. Hvor registrerer jeg spillerkortet mitt mot klubben min? Man kan velge fra en oversikt over mulige grasrotorganisasjoner hos sin tippekommisjonær eller på Norsk Tippings nettside. Kan jeg registrere spillerkortet mitt mot flere organisasjoner? Nei, det er kun mulig å velge én. Det er derimot mulig å bytte organisasjon så ofte man vil. Jeg finner ikke den organisasjonen jeg ønsker å støtte, hva gjør jeg da? Det er bare mulig å registrere spillerkortet mot organisasjoner som er registrert og godkjent i Frivillighetsregisteret. Hvem kan ikke motta midler fra grasrotandelen? Enheter som har reservert seg mot grasrotandelsordningen. Enheter som ikke har registrert gyldig bankkontonummer i Frivillighetsregisteret. Enheter som driver virksomhet innenfor hovedkategorien Utdanning og forskning. Enheter innenfor hovedkategorien Helse som driver sykehus, psykiatriske institusjoner, pleiehjem eller noen form for private helseklinikker. Enheter som driver virksomhet innenfor hovedkategorien Bolig- og lokalmiljø. Velforeninger kan likevel motta grasrotandel. Enheter innenfor hovedkategorien Politiske- og interesseorganisasjoner som er politiske partier. Politiske partiers ungdomsorganisasjoner kan likevel motta grasrotandel. Enheter som driver virksomhet innenfor hovedkategorien Yrkes-, bransje- og fagforeninger. Elev- og studentorganisasjoner kan likevel motta grasrotandel. Hvis en enhet er registrert i en kategori som er grasrotberettiget, kan enheten motta grasrotandel selv om enheten også er registrert i kategorier som ikke er grasrotberettigede. Frivillighetsregisteret Hvor registrerer jeg organisasjonen i Frivillighetsregisteret? Dette gjøres på altinn.no. Må alle organisasjoner nå registrere seg i Frivillighetsregisteret? Dette er helt frivillig, men de som vil motta grasrotandel, må registrere seg. Kan bedriftsidrettslag registrere seg? Ja. Når et bedriftsidrettslag har mange lokallag rundt omkring i landet, og disse er registrert samlet i Brønnøysund under ett og samme organisasjonsnummer, kan da hvert enkelt lag registrere seg? Eller er det bare hovedlaget som kan registrere seg? Det er kun hovedlaget som har rett til å registrere seg, hvis lokallagene ikke er selvstendige, selveiende, frivillige medlemsorganisasjoner. Side 12 > 02:2009

13 og grasrotandelen Koster det noe å være med i Frivillighetsregisteret? Norsk Tipping betaler registreringsgebyret i Frivillighetsregisteret for alle organisasjoner som har rett til å delta i grasrotandelen, og som registrerer seg innen utløpet av Registreringsgebyret er satt til 250 kroner. Enhetsregisteret Vi er registrert i Enhetsregisteret kan man ikke hente opplysningene derfra? Jo. Frivillighetsregisteret bygger på Enhetsregisteret. Når organisasjonen oppgir organisasjonsnummeret, vil mange data være automatisk ivaretatt. De opplysningene som er spesielle for Frivillighetsregisteret, må man imidlertid fylle ut. Vi er registrert i Enhetsregisteret må alt registreres på nytt i Frivillighetsregisteret? Nei, bare noe tilleggsinformasjon. Frivillighetsregisteret bygger på Enhetsregisteret. Når klubben oppgir organisasjonsnummeret, vil mange data være automatisk ivaretatt. Men de opplysningene som er spesielle for Frivillighetsregisteret, må fylles ut. Hvordan vet vi/kan vi finne ut om vi allerede er registrert i Brønnøysund/ Enhetsregisteret? Søk etter foretak/enheter på brreg.no. Ta eventuelt kontakt på tlf Som et idrettslag registrert i Enhetsregisteret med juridisk nummer, bør vi registrere alle undergruppene som egne undernummer til det juridiske organisasjonsnummeret? Nei. Det er kun idrettslaget som er en selvstendig juridisk enhet, som skal registreres. Idrettsregistreringen Hva er forskjellen på Idrettsregistreringen og Frivillighetsregisteret? Idrettsregistreringen er en årlig rapportering av medlemstall og aktivitetstall som gjøres til NIF. Disse tallene danner grunnlag for bl.a. lokale aktivitetsmidler. Denne registreringen er obligatorisk for alle idrettslag og bedriftidrettslag. Må vi fortsatt gjøre Idrettsregistreringen selv om vi registrerer oss i Frivillighetsregisteret? Ja, dette er to forskjellige registreringer. Idrettsregistreringen er obligatorisk for alle idrettslag og bedriftsidrettslag. Neste år vil det imidlertid være mulig å gjøre begge registreringene i ett og samme system. Blir ikke dette dobbeltarbeid? Det første året blir det dobbeltarbeid, men i fremtiden er det meningen at Frivillighetsregisteret skal bli automatisk oppdatert når jobben er gjort gjennom idrettsregistreringen. Andre spørsmål Vil informasjonen som er registrert i Frivillighetsregisteret være offentlig tilgjengelig? Med unntak av fødselsnummer vil all informasjon i registeret være offentlig. Eksempler på informasjon som vil være tilgjengelig fra registeret: Organisasjonsnummer, organisasjonsform, adresse- og kontaktinformasjon, informasjon om hva slags virksomhet organisasjonen driver, opplysninger om rolleinnehavere med mer. Bruk av Microsoft Office 2007? Løsningen kan foreløpig ikke håndtere filformatet fra Microsoft Word 2007 (DOCX). Bruker du denne versjonen av Word, må du lagre dokumentet som et Word dokument. Bruk av PDF For at løsningen skal kunne håndtere vedlegg i PDF-format, må dokumentet lagres uten begrensninger. Kontroller derfor dokumentegenskapene og pass på at dokumentet ikke er beskyttet. 02:2009 > Side 13

14 Aktuelle satser > A jour pr. > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER TA = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift Altinn BA = Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt næringsdrivende E = Forhåndsskatt etterskuddspliktige TA BA M F E 1. termin termin termin termin termin termin Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr pr. uke Neste 8 uker 3R kr pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,0 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter svares forsinkelses - renter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter (10 %). Fra 1. januar 2009 gjelder dette også ved for sen betaling av forskuddstrekk (skattetrekk). Utgiftsgodtgjørelser Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 170 Fra 9 til 12 timer: kr 260 Over 12 timer: kr 425 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 560 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 56 (10 %), lunsj kr 224 (40 %), middag kr 280 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 281 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 182 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 78 Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2008 og 2009 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2008) og 20 % av overskytende listepris. For: biler eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, beregnes fordelen av 75 % av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og yrkeskjøring over km beregnes fordelen av 56,25 % av bilens listepris som ny. For el-biler skal det tas utgangspunkt i 50 % av bilens listepris som ny. Dette gjelder også dersom yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret. Ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og el-bil skal det tas utgangspunkt i 37,5 % av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Side 14 > 02:2009

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 5,25 % 6,00 % Mars og april 5,50 % 5,25 % Mai og juni 5,75 % 3,25 % Juli og august 5,75 % fastsettes senere September og oktober 6,25 % fastsettes senere November og desember 6,25 % fastsettes senere Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 3,7 % 2,5 % 3,4 % Mars april 3,7 % 1,7 % 2,3 % Mai juni 4,0 % 1,4 % 1,9 % Juli august 4,0 % fastsettes senere September oktober 4,3 % fastsettes senere November desember 3,1 % fastsettes senere Det er de faktiske renteinntektene minus 28 % skatt (24,5 % i Nord- Troms og Finnmark) som skal sammenholdes med skjermingsrenten ved beregningen av eventuell ekstraskatt. Skjermingsrente/0,72 = optimal rente (skjermingsrente/0,755 i Nord-Troms og Finnmark). Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2008 er kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr ja Premie for forbedringsforslag kr ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 600 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2008 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons- og lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Sats 2008 Sats 2009 Klasse 1 0 % % % 1) % 1) % over % over ) For Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % i dette intervallet. Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt % ,9 % ,1 % over over Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Nedre grense kr kr Øvre grense kr kr Gaver til frivillige organisasjoner kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 02:2009 > Side 15

16 Regnskapsføring av tilbakeført underskudd Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Artikkelen omtaler regnskapsføringen av tilbakeført skattemessig underskudd for 2008 til fradrag i inntekten for 2007 og 2006, og bygger på en uttalelse fra Den norske Revisorforening. Regnskapsføring i hvilket år Lovendringen ble først foreslått og vedtatt i Det er derfor reist en diskusjon om når virkningen av denne lovendringen kan regnskapsføres. Etter Revisorforeningens syn skal virkningen regnskapsføres i årsregnskapet for 2008 for dem som avlegger regnskap etter GRS. Det gir lite mening å presentere et regnskap hvor det ikke tas hensyn til all kjent informasjon som omhandler balansedagen. Diskusjonen har vært om de skattelovendringer som er vedtatt for inntektsåret 2008, er forhold som eksisterte på balansedagen, eller om det er forhold som er oppstått etter balansedagen. Etter Revisorforeningens vurdering er skatteregler som gjelder på balansedagen, informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen. Dette fordi lovendringen fjerner enhver tvil om at underskudd i 2008 kan trekkes fra inntekten for 2007 og 2006 med skattemessig virkning. Regnskapsstandardene omhandler ikke direkte denne problemstillingen. I NRS(F) Resultatskatt punkt 2.2 åttende avsnitt uttales det om utsatt skatt blant annet: «Ved beregning av den nominelle verdien av utsatt skatteforpliktelse eller skattefordel anvendes skattereglene på balansedagen, dvs. de skattereglene som ved regnskapsavleggelsen er vedtatt å gjelde for fremtidige perioder.» Med «skattereglene på balansedagen» må forstås hvilke skatteregler som kompetent myndighet har vedtatt skal gjelde på balansedagen. Det er ikke avgjørende når kompetent myndighet har vedtatt det. NRS 3 Hendelser etter balansedagen oppfattes av enkelte å gi motsatt konklusjon. Etter punkt 21 h skal det gis opplysninger om endringer i skatteregler. Det er ulike syn på om dette punktet omhandler når regnskapsføringen skal skje eller ikke. NRS 3 punkt 21 omhandler etter Revisorforeningens syn hvilke opplysninger som skal gis om forhold som ikke er regnskapsført. Spesifikasjon i balansen Det har vært ulike syn på om skatte kravet er en utsatt skattefordel eller en finanseiendel. Av forarbeidene fremgår det at selskaper med underskudd i 2008 vil få utbetalt skatteverdien av underskuddet ved skatteoppgjøret i Dette beløpet er en negativ betalbar skatt og ingen utsatt skattefordel. Når skattyter vil få beløpet utbetalt, vil dette måtte spesifiseres som et finansielt omløpsmiddel som en fordring på skattemyndighetene. Spesielt om små foretak NRS 8 omhandler regnskapsføring av skatt blant annet i punkt : «Betalbar skatt beregnes med gjeldende skattesats på årets beregnede alminnelige inntekt». Etter forarbeidene skal tilbakeføringen av underskudd for 2008 redusere alminnelig inntekt for 2007 og Regnskapsføringen for små foretak blir da som for øvrige foretak ved at det oppstår en fordring på skattemyndighetene. Side 16 > 02:2009

17 Spesielt om regnskap avlagt etter IFRS Etter IAS 12 Inntektsskatt og IAS 10 Hendelser etter balansedagen skal endringer i skattelovgivningen etter balansedagen ikke påvirke regnskapsføringen. IAS 12 punkt 47 sier at eiendeler og forpliktelser ved utsatt skatt skal vurderes til de skattesatser som forventes å gjelde for perioden da eiendelen realiseres eller forpliktelse innfris, basert på skattesatser (og skatteregler) som er vedtatt eller i hovedsak vedtatt på balansedagen. Skattepakken fra myndighetene oppfyller ikke disse kravene, og skattelovsendringene kan da heller ikke reflekteres i 2008-regnskapene på annen måte enn i form av tilleggsopplysninger. Revisorforeningen mener at virkningen av de nye reglene om tilbakeføring av underskudd ikke kan regnskapsføres i 2008-regnskapene etter IFRS. Skatteregelen Aksjeselskaper som har underskudd for inntektsårene 2008 og 2009, kan tilbakeføre dette til fradrag i inntekten for det foregående og nest foregående året. Selskaper med underskudd i 2008 vil dermed få utbetalt skatteverdien av underskuddet om de har hatt positiv inntekt for 2007 og Tilbakeføringsadgangen har en beløpsgrense på 20 millioner kroner pr. selskap for hvert underskuddsår. Justert merverdiavgift regnskapsmessig behandling Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Reglene om justering av merverdiavgift ble omtalt i forrige utgave av bladet. Det gis her en veiledning vedrørende regnskapsføring av den justerte avgiften. Skattemessig behandling er også kommentert. Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når bruken av en kapitalvare etter anskaffelsen, fremstillingen eller fullføringen endres i forhold til det fradragsberettigede formålet. Justeringsperioden for maskiner, inventar og andre driftsmidler er fem år, mens justeringsperioden for fast eiendom er ti år. Justering av avgift skal foretas i omsetningsoppgaven for sjette termin eller i årsoppgaven det året endringen skjer. Ved avvikende regnskapsår skal justering foretas i omsetningsoppgaven for terminen for regnskapsårets avslutning. For den avgiftsmessige behandlingen vises det til artikkelen «Justering av moms for fast eiendom: Hvem, hva, når?» i forrige utgave av bladet. Regnskapsmessig behandling av justert moms Justering på grunn av salg Ved salg av kapitalvaren skal justert inngående avgift inngå i den regnskapsmessige gevinst-/tapsberegningen. Justering på grunn av endret bruk Justering kan oppstå ved endret bruk av en maskin eller ved endret bruk av fast eiendom ved utskifting av leietaker eller ved at en leietaker endrer avgiftsstatus. Justering av inngående avgift knytter seg til en kapitalvare som for den regnskapspliktige vil være et anleggsmiddel som er bestemt til varig eie eller bruk. Slike anleggsmidler skal i regnskapet vurderes til anskaffelseskost og avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anskaffelseskost måles til virkelig verdi av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Det vil si at dersom kapitalvaren er til bruk i en avgiftspliktig virksomhet, vil anskaffelseskost være eksklusiv inngående avgift. Dersom kapitalvaren er til bruk i en ikke-avgiftspliktig virksomhet, vil anskaffelseskost være inklusive inngående avgift. Det er den forventede bruken på anskaffelsestidspunktet som skal legges til grunn også ved regnskapsføringen. En senere endring av bruken med påfølgende justering av inngående avgift vil ikke påvirke kapitalvarens anskaffelseskost. Etter regnskapsloven 4-1 skal utgifter kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt, og inntekt skal resultatføres når den er opptjent. Når justeringen skjer på grunn av endring i leietakers avgiftsmessige status, vil dette også som oftest medføre endring i leiebeløpet. En årlig kostnadsføring/ inntektsføring av justeringsbeløpet vil i de fleste tilfeller gi en tilfredsstillende sammenstilling av inntekter og kostnader. Dersom en årlig resultatføring av justeringsbeløpet for fast eiendom gir urimelige utslag på resultatet, må en annen periodisering av justeringsbeløpet vurderes. Skattemessig behandling av justert moms Skattemessig skal justert inngående avgift føres mot saldo for den aktuelle kapitalvaren i den perioden avgiften innrapporteres på avgiftsoppgaven. 02:2009 > Side 17

18 Gaver det årlige avgiftsfrie beløpet Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Fra 1. januar 2008 ble gaver innenfor et årlig fribeløp tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp ved inngangen av kalenderåret fritatt for avgiftsplikt. Overstiger gaven fribeløpet, som ved inngangen av 2009 var i overkant av kroner, vil det overskytende «spise» av fribeløpet for arveavgift som fra 1. januar 2009 er kr Før lovendringen var såkalte leilighetsgaver gitt til fødselsdager, jul, bryllup og lignende til en viss grad fritatt for arveavgift. Det var ingen lovbestemt beløpsgrense for slike gaver, og om gaven var avgiftsfri eller ikke, måtte vurderes skjønnsmessig, dels ut fra givers økonomi. Ved at det nå er fastsatt et årlig fribeløp, er dette en betydelig forenkling for både giver, mottaker og avgiftsmyndighetene. Hva og hvem gjelder fribeløpet for? Fribeløpet gjelder for gaver som ellers ville vært avgiftspliktig for mottakeren. Fribeløpet gjelder pr. år mellom den enkelte giver og den enkelte mottaker. Dette innebærer for eksempel at et barn pr. år kan motta en halv G fra både mor, far, bestemor, bestefar eller fra andre uten at det skal beregnes arveavgift. Det kan derfor overføres betydelige beløp på denne måten. Er beløpet fullt utnyttet ved en kontantoverføring, vil selv julegaver mv. i prinsippet være meldepliktige. Det er videre et vilkår at gaven er gitt før giverens død. Utdelinger fra uskiftet bo anses å komme fra lengstlevende som gave, men fra avdøde som arv. Fribeløpet gjelder med andre ord for gaver og ikke for arv. Grunnbeløpet skal beregnes ut fra hva dette utgjorde ved årets inngang. Justeringen av grunnbeløpet skjer 1. mai hvert år. Gjelder ikke alle gaver Gaver i form av ikke-børsnoterte verdi papirer, andeler i ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper og andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs, samt overføring av fast eiendom, faller utenfor fritaket. Side 18 > 02:2009

19 Et aksjefond vil normalt ikke være notert på børs. I Arveavgiftshåndboka (Håndbok i arveavgift lagt ut på skatteetaten.no) legges det likevel til grunn at aksjefond er notert på børs, og dermed omfattet av fritaket. Planmessige overføringer I Arveavgiftshåndsboka pkt er det videre lagt til grunn at en årlig ettergivelse av en låneavtale vil falle inn under fribeløpet. Dette gjelder også der dette er avtalt på forhånd, for eksempel i forbindelse med inngåelsen av låneavtalen. Selv om bestemmelsen som over nevnt ikke gjelder for alle typer gaver, er det antatt at avtaler om salg eller gavesalg hvor slike eiendeler overføres, kan gjøres opp med en låneavtale hvor eksempelvis foreldrene ettergir lånebeløpet over tid. Et eksempel: Foreldrene skal overføre hytta til sine to barn. Den har en omsetningsverdi på tre millioner kroner. Ingen av barna har tidligere mottatt betydelige gaver fra sine foreldre. De kan da motta kr hver avgiftsfritt (kr fra hver giver). Av det overskytende (kr ) mottar de kr hver, og av dette må det betales arveavgift. Avgiftssatsen er for de første kr % og for det overskytende 10 %. Hver av dem må da betale kr (kr og kr ). Det kan i stedet avtales at hytta skal selges til barna. Avtalen kan gå ut på at kr gis som forskudd på arv til hvert av barna. Det resterende (kr på hver) gjøres opp som et lån fra foreldrene. Lånet må renteberegnes, og det er antatt at rentesatsen minst bør tilsvare den til enhver tid gjeldende sats for rimelige lån i arbeidsforhold. Det kan videre avtales at renter og avdrag opp til 1 G skal ettergis årlig. Forutsatt at begge foreldrene lever ut avtaleperioden, antas overføringen av hytta på grunn av unntaket å bli fritatt arveavgift. Av pkt fremgår at gjeldsbrev/ panteobligasjoner vurderes som «andre typer verdipapirer», slik at dette ikke er en gave som omfattes av fritaket. Det må ses i sammenheng med at et ubrukt fribeløp ikke kan overføres til senere år. Eksempelvis vil ikke unntaket gjelde der foreldre overfører et gjeldsbrev/ panteobligasjon de har på andre, til sine barn. Har foreldrene fast eiendom, men ikke kontanter å gi bort til barna, kunne en tenke seg at gaven ble gitt i form av utstedelse av et årlig gjeldsbrev på 1 G. Barna kunne senere, ved arveoppgjøret, avregne fordringen i arveavgiftsgrunnlaget og dermed redusert arveavgiften. Dette antas av samme grunn heller ikke å falle inn under unntaket. Det er videre verdt å merke seg at bestemmelsen om periodiske ytelser til oppfostring og utdannelse mv. er særskilt hjemlet, jf. 4 (1) bokstav a. Overføringer etter denne bestemmelsen kommer derfor i tillegg til det årlige fribeløpet. Ettergivelse av renter (ikke avdrag) er i praksis akseptert som en periodisk ytelse. Oppgaveplikt For avgiftspliktig gave skal det fylles ut et eget skjema, RF Er gaven innenfor det årlige fribeløpet, skal skjemaet ikke fylles ut. Er gaven større, skal det årlige fribeløpet føres til fradrag i post 3.7 i skjemaet. Er det mottatt arv, skal skjema RF-1615 fylles ut. Det skal imidlertid fortsatt krysses av i post i selvangivelsen for mottatte gaver eller arv. Før var grensen kr , men den er nå økt til kr Oppsummering Bestemmelsen innebærer en forenkling. For den som ønsker å planlegge avgiftsfrie overføringer over tid, vil bestemmelsen gjøre det mulig å overføre betydelige beløp. For den som ønsker å vite mer, er Arveavgiftshåndboka (se skatteetaten.no) et bra utgangspunkt. Forenkling i næringslivet Tall fra Oppgaveregisteret viser at tiden næringslivet brukte på å rapportere til det offentlige ble redusert med 230,5 årsverk i fjor. Dette er den nest største nedgangen siden målingene startet i 1998, ifølge Brønnøysundregistrene. Mye av nedgangen henger sammen med at store deler av selvangivelsen for næringsdrivende var forhåndsutfylt for første gang. Det førte til at næringsdrivende brukte betydelig mindre tid (194 årsverk) på selvangivelsen. Denne tjenesten tilbys elektronisk gjennom Altinn som er regjeringens viktigste verktøy i arbeidet med å tilby næringslivet offentlige tjenester på nett. 02:2009 > Side 19

20 Justering av moms ved utfisjonering til hjelpeselskap Juridisk rådgiver Maria Nerlien Gjelsnes, Revisorforeningen Utfisjonering av fast eiendom fra overdragende selskap til hjelpeselskap for innfusjonering i datterselskap («drop down»), er en justeringshendelse som utløser plikt til samlet justering av moms på overdragende selskaps hånd. Betalingsplikten for overdragende selskap utgjør gjerne betydelige beløp. Selskapet bør derfor være oppmerksom på disse forholdene i fisjonsplanen. Skattedirektoratet har i en uttalelse 17. februar 2009 til et advokatfirma gitt flere avklaringer på generelle spørsmål om justeringsreglene for moms på fast eiendom og andre kapitalvarer. Fisjon og fusjon anses som justeringshendelser. Dette medfører en plikt til tilbakebetaling (justeringsplikt) av fradragsført moms til staten dersom endringene gjennomføres innen justeringsperioden (som er ti år for byggetiltak på fast eiendom). Imidlertid kan en tilbakebetaling unngås ved at en latent justeringsplikt (gjelder for øvrig også ved justeringsrett) overføres til kjøper. Overføring av justering forutsetter at overtakende selskap er registrert i merverdiavgiftsmanntallet, og at det har samme fradragsrett som overdragende selskap. Der man ønsker å få skilt ut eiendom i et eget selskap, slik at eiendommen blir liggende i et datterselskap, er det i praksis vanlig å gjøre dette ved en fisjonfusjon via et hjelpeselskap. Hjelpeselskapet har gjerne ikke noen Overdragende selskap Overtakende selskap virksomhet, og det er ikke registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Umiddelbart etter fisjonen overfører hjelpeselskapet eiendommen til datterselskapet. Hjelpeselskapet blir deretter oppløst. Siden hjelpeselskapene ikke oppfyller vilkårene for overføring av justering, utløser justeringsregelen en plikt til samlet justering på overdragende selskaps hånd. Dette får uheldige konsekvenser, og vil i ytterste konsekvens hindre at eiendommer utfisjoneres. Dessuten skiller reglene seg fra hva som gjelder på andre relevante rettsområder ved fisjon. På selskapsretten, skatteretten, regnskapsretten samt på dokumentavgiftsrettens område er det lagt til rette for kontinuitet i forbindelse med fisjoner, også ved bruk av hjelpeselskaper. Dette var bakgrunnen for at advokatfirmaet ønsket vurdert om kontinuitetsbetraktninger kan legges til grunn også i forhold til justeringsreglene. Skattedirektoratet uttaler at de ikke kan se at regelverket gir rom for å se bort fra en slik justeringshendelse, selv om man tar hensyn til de reelle hensyn som er påberopt. Med andre ord utløser situasjonen samlet justeringsplikt. Hjelpeselskap Slik unngås samlet justering Samlet justering kan unngås ved at hjelpeselskapet som benyttes har virksomhet og er registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Det kan for eksempel benyttes et allerede eksisterende selskap som hjelpeselskap. En mulighet er å benytte et hjelpeselskap som eies (hovedsakelig) av overdragende selskap, slik at hjelpeselskapet fellesregistreres med overdragende selskap. Prosessen er imidlertid mer tungvint enn å benytte et selskap som kun eksisterer et øyeblikk, og med kun det mål for øye å få overført fast eiendom i en fisjonfusjon. Muligheten for å forhindre samlet justering for overdragende selskap medfører således at fisjonsprosessen vil ta lengre tid. I et brev til Stortinget, publisert 23. mars 2009, stilte en stortingsrepresentant spørsmål om Regjeringen vil endre justeringsreglene på dette området, slik at problemet med at fisjonen utløser justeringsplikt for overdragende selskap løses. Finansminister Kristin Halvorsen svarer her at hun «ser argumentene for at en slik forståelse av regelverket kan virke uheldig», og hun «vil derfor i samråd med Skattedirektoratet se nærmere på om det eventuelt bør skje en endring av reglene på dette området». Siste ord er derfor ikke sagt ennå. Finansministeren gjør for øvrig i sitt skriftlige svar oppmerksom på at «datterselskapet som i realiteten eller Side 20 > 02:2009

Forhandlingsfase. Avtaletidspunkt. Transaksjonsfasen. Gjennomføringstidspunkt. Gjennomføringsfase

Forhandlingsfase. Avtaletidspunkt. Transaksjonsfasen. Gjennomføringstidspunkt. Gjennomføringsfase Praktiske sider Statsautorisert revisor Tor Hernæs, partner i Aprimo Rådgivning Hvilke praktiske utfordringer kan oppstå i fusjoner, og hvilke forhold er viktige å ta hensyn til når løsningene på disse

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

FUSJONSPLAN. Mellom. Grieg Seafood ASA org.nr. 946 598 038 C. Sundts gt. 17/19, 5004 Bergen (som det overtakende selskap)

FUSJONSPLAN. Mellom. Grieg Seafood ASA org.nr. 946 598 038 C. Sundts gt. 17/19, 5004 Bergen (som det overtakende selskap) FUSJONSPLAN Mellom Grieg Seafood ASA org.nr. 946 598 038 (som det overtakende selskap) og Grieg Seafood Hjaltland AS org.nr. 983 400 981 og Grieg Marine Farms AS org.nr. 984 141 165 (som de overdragende

Detaljer

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %)

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %) Nøkkelen Ajour pr. januar 2009 Ny utgave ventes januar 2010 Beregningsgrunnlag og skattesatser for personlige skattytere 2009 Nettoskatt Brutto skattepliktig inntekt Skattemessige fradrag (inkl. særfradrag)

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel November 2008 - Opplag: 10.000 - Trykk: Aske Trykk AS (www.aske.no) RF-2025 B. Kontaktinformasjon Brønnøysundregistrene for spørsmål om organisasjonsnummer Postadresse: NO-8910 BRØNNØYSUND, NORGE Telefon:

Detaljer

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no

Servicekontoret for næringslivet SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET. servicekontoret@nae.oslo.kommune.no SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET 23 46 01 11 servicekontoret@nae.oslo.kommune.no AGENDA Om Servicekontoret Etablering generelt Valg av selskapsform Enkeltpersonforetak Ans/Da AS Registrering i Brønnøysundreg

Detaljer

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse?

Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Overskudd på arbeidskraft permittering eller oppsigelse? Advokat/partner Jens Kristian Johansen e-post: jejo@grette.no, mob: 99 70 87 78 Advokat Vibeke Holm e-post: viho@grette.no, mob: 97 66 92 62 Når

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

INFORMASJON TIL AKSJONÆRENE I NORDIC SEAFARMS AS, ORG. NR. 974 523 441

INFORMASJON TIL AKSJONÆRENE I NORDIC SEAFARMS AS, ORG. NR. 974 523 441 INFORMASJON TIL AKSJONÆRENE I NORDIC SEAFARMS AS, ORG. NR. 974 523 441 Styrene i Nordic Seafarms AS og Nordic Halibut AS har den 23. april 2015 inngått en fusjonsplan, hvor Nordic Halibut AS som overdragende

Detaljer

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525)

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Etrinell AS (org.nr 980 645 525) Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling på selskapets kontor i Karenslyst allè 8 B i Oslo den 28.06.2013 fra

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

KONSERNFISJONSPLAN. for konsernfisjon. mellom. Drammen Travbane AS, org.nr. 932 471 019. som det overdragende selskap

KONSERNFISJONSPLAN. for konsernfisjon. mellom. Drammen Travbane AS, org.nr. 932 471 019. som det overdragende selskap KONSERNFISJONSPLAN for konsernfisjon mellom Drammen Travbane AS, org.nr. 932 471 019 som det overdragende selskap og Buskerud Trav Eiendom AS, org.nr. 914 868 068 som det overtakende selskap og Buskerud

Detaljer

Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen

Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen Vedlegg 1 Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen Veiledning Tekst i eksemplene som er angitt med kursiv i parentes, anvendes kun ved behov. Når tekst

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

Huldt & Lillevik Lønn 5.0. Produktnotat Versjon 5.15.5

Huldt & Lillevik Lønn 5.0. Produktnotat Versjon 5.15.5 Huldt & Lillevik Lønn 5.0 Produktnotat Versjon 5.15.5 1. HVA ER NYTT I DENNE VERSJONEN?... 3 2. INTEGRASJONER... 3 3. WINDOWS 10... 3 4. OPPDATERE HULDT & LILLEVIK LØNN... 3 5. A-ORDNINGEN... 4 5.1. A-melding

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Når skal oppgaven leveres

Når skal oppgaven leveres RETTLEDNING TIL Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) INNHOLD 2 Hvem skal levere oppgaven 2 Når skal oppgaven leveres 2 Hva er Aksjer og egenkapitalbevis 2013 Forenklet (RF-1088F) 2 Hva

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 992 709 952 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: REGINA FISK AS Forretningsadresse: 9450 HAMNVIK Regnskapsår

Detaljer

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 ansatte Det du trenger for å fylle ut A-meldingen Juridisk og virksomhetens organisasjonsnummer, kan søkes opp i enhetsregisteret: www.brreg.no Arbeidskontrakten

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå)

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå) Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 arbeidstakere Det du trenger for å fylle ut a-meldingen Arbeidsgivers norske organisasjonsnumre, både juridisk og virksomhetnummer. Du finner organisasjonsnumrene

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2011 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 991 295 046 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MERSEY AS Forretningsadresse: Knudsmyr 19 4625 FLEKKERØY

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

JRTaxi. Bytte av bil bokføring og avskrivning. Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger

JRTaxi. Bytte av bil bokføring og avskrivning. Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger JRTaxi Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger Programmet anbefales lagret på pc slik som det leveres på cd Det vil si at programfiler, ini-filer og annet legges i katalogen

Detaljer

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende.

Permitteringsguiden. Altinn gjør oppmerksom på at informasjonen er av generell karakter, og at guiden ikke er uttømmende. Permitteringsguiden Det er flere grunner til at bedrifter må gå til permitteringer. Men en ting er sikkert: Det skjer stadig oftere. Denne guiden skal gi en kort oversikt over reglene knyttet til permitteringer.

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse 2 Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer.

Vær klar over at du kan trenge spesiell tillatelse for å drive virksomhet i enkelte bransjer. Selskapsguiden 2015 Alle gründere i Norge har som regel én ting til felles, sin egen bedrift. Det å kunne skape noe fra grunnen av er virkelig noe unikt og man har mange muligheter til og oppnå suksess.

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige?

Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? TLS Generasjonsskifter og salg av bedrifter Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige? Frokostmøte, Eierskiftealliansen i Hordaland Skatt og avgift Sentral, men ikke avgjørende faktor for valg

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS

Årsregnskap 2013. Resultatregnskap, balanse og noter. KLP BK Prosjekt AS Årsregnskap 2013 Resultatregnskap, balanse og noter KLP BK Prosjekt AS RESULTATREGNSKAP KLP BK Prosjekt AS Tusen kroner Noter 30.10.2013-31.12.2013 Renteinntekter og lignende inntekter 3 Rentekostnader

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 994 080 563 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: MARKEVEIEN 4A AS Forretningsadresse: Skuteviksbodene 22

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR ARENDAL KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940380014 Fastsatt 26. juni 2008 (Erstatter selskapsvedtekter av 1.1.2008) Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Formål og rettsstilling

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom Informasjonsskriv Til aksjonærene i Deliveien 4 Holding AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendom 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning... 4 3.2.

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Etatbygg Holding III AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1. Innledning...

Detaljer

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje

Informasjonsskriv. Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje Informasjonsskriv Til aksjonærene i Global Eiendom Utbetaling 2007 AS vedrørende foreslått salg av konsernets eiendomsportefølje 1 Oppsummering... 2 2 Bakgrunn og innledning... 3 3 Transaksjonen... 4 3.1.

Detaljer

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON

ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON ÅRSREGNSKAPET FOR REGNSKAPSÅRET 2013 - GENERELL INFORMASJON Enheten Organisasjonsnummer: 953 323 141 Organisasjonsform: Aksjeselskap Foretaksnavn: FRØSETH AS Forretningsadresse: Ravlovegen 144 7657 VERDAL

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Informasjonshefte ved permitteringer

Informasjonshefte ved permitteringer Informasjonshefte ved permitteringer Revidert 1. oktober 2009 1 Informasjonshefte om permitteringer Dette heftet gir en beskrivelse av de lover, forskrifter og avtaler som gjelder i forbindelse med permittering

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

1 INNLEDNING... 2. 1.1 Om Altinn... 2. 1.2 Skjemaer som støttes... 2 2 INSTALLASJON OG OPPSTART... 3. 2.1 Nedlasting... 3. 2.2 Registrering...

1 INNLEDNING... 2. 1.1 Om Altinn... 2. 1.2 Skjemaer som støttes... 2 2 INSTALLASJON OG OPPSTART... 3. 2.1 Nedlasting... 3. 2.2 Registrering... INNHOLD Mamut for Altinn INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 1.1 Om Altinn... 2 1.2 Skjemaer som støttes... 2 2 INSTALLASJON OG OPPSTART... 3 2.1 Nedlasting... 3 2.2 Registrering... 5 2.3 Opprett en bruker... 7

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for:

Generelt. Trond Kristoffersen. Lønningsrutinen. Ansatte - forpliktelser. Finansregnskap. Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Generelt Trond Kristoffersen Finansregnskap Lønn og Økt aktivitet (vekst) fører til behov for: Økte investeringer i eiendeler Mer kapital (lån og egenkapital) (Flere) ansatte Lønn og 2 Lønningsrutinen

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer