Vannområde Vest Lokal tiltaksanalyse

Transkript

1 Vassregion Hordaland Vannområde Vest Lokal tiltaksanalyse

2 Forord På bakgrunn av at det europeiske vannrammedirektivet ble tatt inn i norsk lov, har det siden 2010 pågått et omfattende arbeid i hele Norge med å kartlegge og tilstandsvurdere vannforekomster. Dette arbeidet danner grunnlag for utarbeidelse av regionale forvaltningsplaner. Norge er delt inn i 11 vannregioner, vannregionene er videre delt inn i mindre, lokale vannområder. Vannområde Vest er ett av fem vannområder i Vannregion Hordaland. Mellom 2007 og 2009 forgikk det en pilot-planleggingsfase hvor Nordåsvannet vannområde (i Bergen kommune) var med som ett av 29 utvalgte pilotområder. Det ble utarbeidet egen forvaltningsplan med 53 foreslåtte tiltak, som har vært i utføringsfasen siden Nordåsvannet vannområde er nå integrert i Vannområde Vest, og tiltakene fra pilotfasen, som ikke er gjennomført, videreføres. Vannområde Vest er et sammensatt område som strekker seg fra fjell til fjord. Her er mye vann og stedvis mye nedbør, noe som gjør at mange har et spesielt forhold til vannet. Selv om man i Norge er velsignet med mye friskt og reint vann, finnes det en del utfordringer å ta tak i. I løpet av 2013 er det arbeidet med å definere miljømål og fastlegge tiltak for å forbedre tilstanden i vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå miljømålene i vannforskriften; god økologisk og god kjemisk tilstand. Mange steder har man for lite kunnskap om tilstanden, og det vil gjennomføres nye undersøkelser og overvåkning der det trengs. Alle data som er kommet inn i forbindelse med vannforskriftarbeidet er samlet i databasen og er fritt tilgjengelig for alle. Bergen, 31. januar 2014 Anne Mette Mydland Prosjektleder Vannområde Vest Foto forside: Svaner i Nesttunvannet. Foto: Bente Nedrebø (vinner av uhøytidelig fotokonkurranse i forbindelse med ARCH-møteserie i Bergen) 2

3 Innhold Forord... 1 Sammendrag Innledning Om vannområde Vest Miljøtilstand og miljøutfordringer Miljøtilstand Samlet oversikt over påvirkningene Andre miljøutfordringer Brukerinteresser Vannforekomster i risiko og miljømål for disse Risiko for ikke å nå miljømålet innen Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Brukermål Utviklingstrekk i vannområdet Forurensningsregnskap og avlastningsbehov Forurensningsregnskap Avlastningsbehov Forslag til tiltak Oppsummering av tiltak tiltakstabellen SMVF-vannforekomster Jordbruk Avløp Fysiske inngrep Industri Biologisk påvirkning Sur nedbør Pågående tiltak og vedtatte tiltak - oversikt Forebyggende tiltak Generelle tiltak Kost/ effektvurdering av tiltak

4 8. Eventuelle uenigheter Virkemidler for å utløse tiltak i vannområdet Ordforklaringer Referanser Vedlegg

5 Sammendrag Miljøtilstand Miljøtilstanden i Vannområde Vest varierer i stor grad, fra områder med store utfordringer, til områder med svært få problemer. Bergen skiller seg ut med størst andel vannforekomster i moderat eller dårligere tilstand og dermed klart flest vannforekomster i risiko for ikke å nå vannforskriftens miljømål innen Øygarden og Austevoll på den annen side har svært få vannforekomster i dårligere enn god tilstand. Alt i alt er det en 50/50 fordeling av vannforekomster med god eller svært god tilstand og vannforekomster med moderat eller dårligere tilstand. For vannforekomster med moderat til svært dårlig tilstand skal det foreslås tiltak for å forbedre miljøtilstanden. Brukerinteresser Det er mange brukerinteresser knyttet til vannressursene, av og til med den konsekvens at det oppstår konflikter om bruken. Vannkraft, oppdrett, landbruk og industri er avhengig av vann i sin produksjon og kan ha en negativ innvirkning på vannmiljøet. Mange foreninger, lag og privatpersoner på sin side ønsker å benytte vannet til læring, bading, fiske og annen type rekreasjon. I tillegg er det store interesser knyttet til å bevare de økologiske verdiene ved vann, vassdrag og kystområder. Tiltak Det er registrert omkring 280 forslag til tiltak, som er foreslått av kommuner og sektormyndigheter. Mange av tiltakene er rettet mot fysiske inngrep i elver og innsjøer, mot avløpsproblemer og mot diverse annen avrenning. I tillegg blir problemkartlegging fremmet som tiltak i mange av vannforekomstene. Det er kommunene som er ansvarlig myndighet for de fleste tiltak, blant annet diffus avrenning fra landbruk, søppelfyllinger, byer/tettsteder og avløp (i noen kommuner er det egne AS som tar seg av håndtering av vann- og avløp (Sund og Fjell)). Noen få tiltak har kostnadsvurderinger knyttet til seg, med disse er i all hovedsak svært usikre. 5

6 Noen av de viktigste påvirkningsgruppene/sektorene med tiltak og kostnadsvurdering: SMVF-vannforekomster (sterkt modifiserte vannforekomster) Stabil minstevannføring Utbedring av fisketrapper og terskler, ha fisketrapp åpen hele året. Kraftprodusentene står for tiltakene, kostnadene vil variere. Tiltak kan ha stor nytteverdi. Jordbruk Informasjons- og kunnskapsspredning SMIL-midler/RMP Tilsyn Gresskledde vegetasjonssoner langs vassdrag, sjøer mm. Problemkartlegging Kostnadsvurdering: Her er det bøndene selv som betaler for tiltak, men de kan søke tilskudd gjennom kommunen sine støtteordninger. Tiltak kan ha stor nytteverdi. Avløp Tilsyn og kontroll Tilkobling til kommunalt nett Sanering av separate utslipp Utbedre nedslitte og dårlig fungerende renseanlegg Begrense eller stoppe ny utbygging Sanering/rehabilitering av eldre ledningsnett Kostnadsvurdering: Tiltak som går på fornying/utbedring av anlegg har gjerne høye investeringskostnader, men lave driftskostnader. Tiltak har stor nytteverdi Fysiske endringer Restaurering av vassdrag; utlegging av grus og sten i rennende vann, gjenåpning av kulverter, tunneler og andre konstruksjoner laget for å kunne dyrke opp eller bygge ut elvenære arealer) Kantvegetasjon, utlegging eller flytting av døde tømmerstokker og kvister - skaper skjulesteder for fisk Legge ut gytegrus Gjenåpne vassdrag/fjerne vandringshindre Bygge fisketrapp Kostnadsvurdering: Varierer fra små beløp (gytegrus) til veldig store beløp (gjenåpning av vassdrag). Tiltak har ofte stor nytteverdi. Industri Utføre kontroll sørge for gode rutiner Mudring/tildekking av forurensede maser Kostnadsvurdering: Svært høye kostnader ved tiltak i forurenset sjøbunn, men også stor nytteverdi. 6

7 Nås miljømålene innen 2012 For mange vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålene om god kjemisk og god økologisk tilstand innen 2021, er det foreslått tiltak for å forbedre miljøtilstanden. I vannområde vest er 220 av 374 vannforekomster (nærmere 60 %) i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 (se boks under). Det er et høyt antall og det er helt sikkert at ikke alle risikoforekomstene vil ha oppnådd god miljøtilstand innen For en del vannforekomster er det nødvendig med tidsutsettelse. Noen sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) vil vi trolig aldri oppnå dette målet. Disse får unntak og mindre strenge miljømål. På den positive siden er mye godt arbeid allerede i gang og mange tiltak som vil være med på å bedre miljøtilstanden er foreslått i tiltakstabellen og kan utføres i løpet av planperioden. Virkemidler Virkemidler er viktige for å få gjennomført tiltakene i tiltakstabellen. Vi har ulike typer virkemidler, det kan være juridiske virkemidler (lovverk) eller administrative/økonomiske virkemidler. Særlig finansieringen av tiltak byr på utfordringer og det er avgjørende med politisk engasjement og statlig støtte for å komme i mål. Eksempler på virkemidler som kan brukes til miljøforbedrende tiltak: Gebyrfinansiering (vann og avløp - kommune) SMIL-midler og RMP (incentiver i landbruk - kommune) Konsesjonsrevidering m.m. (vannkraft NVE) Eksisterende lovverk pålegg (finner innenfor de fleste sektorer) 7

8 1. Innledning Tiltaksanalysen er et faglig innspill til forvaltningsplan og det regionale tiltaksprogrammet for Vannregion Hordaland etter vannforskriften. Prioriteringer av tiltak skjer både i vannområdet og i det regionale tiltaksprogrammet som behandles i Vannregionutvalget og fylkesutvalget etter høringen 1. juli 31.desember Tiltakene i tiltaksprogrammet skal starte innen utgangen av 2018 og miljømålet for vannforekomsten skal være nådd innen 2021 med unntak av områder som får utsatt frist. Tiltaksanalysen fremmer forslag for bedre miljø og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få dårligere miljøtilstand innen 2021 Den lokale tiltaksanalysen i Vannområde Vest er utarbeidet i samarbeid mellom kommuner og sektormyndigheter i Vannområdeutvalget (VOU). Disse har vært viktige bidragsytere for å få tilstandsvurdert vannforekomstene best mulig og har foreslått de fleste tiltakene i tiltaksanalysen. I juni 2013 ble det sendt ut en oversikt til VOU og referansegruppe over vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå god kjemisk og økologisk tilstand innen Kommuner og sektormyndigheter ble bedt om å melde tilbake forslag til tiltak for å forbedre tilstanden til disse vannforekomstene innen 1.juli. Dette var et omfattende og krevende arbeid, og dette arbeidet har i realiteten pågått hele høsten Det ble i 2013 holdt 3 Vannområdemøter, hvorav ett inkluderte referansegruppen. I tillegg ble det i juni avholdt tre «innvolveringsmøter» som ble arrangert i samarbeid med forskningsprosjektet ARCH 1. Møtene var delt i tre tema, ett per dag; 1) Dagens status for vannmiljøet, 2) Ønsker for fremtiden, og 3)Planer og idéer til tiltak. Referansegruppen og Vannområdeutvalget var invitert, i tillegg til representanter fra forskning, forvaltning og næringsliv. Målet var å bidra til en bred lokal medvirkning inn i Tiltaksanalysen. I løpet av 2012 og 2013 har det blitt gjort en stor jobb med å samle inn og få på plass et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig. Til tross for dette er kunnskapsgrunnlaget ikke så godt som man skulle ønske. Særlig er det mangel på konkrete grunnlagsdata for klassifisering av vannforekomstene. Man har derfor i stor grad brukt skjønn, fagkunnskap og lokal kunnskap for å si noe om tilstanden i vannforekomstene. Dette er en god begynnelse, men det er viktig med fortsatt fokus på utvikling og innhenting av kunnskap. I 2013 ble det søkt om skjønnsmidler både i Vannområde Vest og felles for Vannregion Hordaland. Disse ble innvilget og i løpet av 2014 vil det utføres undersøkelser som kan gi et bedre grunnlag for klassifisering av vannforekomstene. På grunnlag av at Tiltaksanalysen anses for å være et faglig innspill til Forvaltningsplanen er det ikke gjennomført noe lokal høring i forkant av innlevering til Fylkeskommunen. Vannområdeutvalget har på forhånd fått tilsendt listen med tiltak og har hatt gode muligheter til å komme med sine meninger 1 Prosjektet ARCH skal utvikle metoder for forvaltning av kystnære områder i lys av de mangfoldige utfordringene som gjør disse områdene sårbare. Metodene skal utvikles i samarbeid med tiltakshaver, forskere, myndigheter og lokale interessenter, og søker å bygge bro mellom naturvitenskap, samfunnsvitenskap og forvaltning. 8

9 og innspill. Tiltaksanalysen er sendt ut i ufullstendig versjon for gjennomsyn i forkant av innlevering. Høringsperioden for Forvaltningsplan og Tiltaksprogram, som dette dokumentet er den del av grunnlaget for, vil være høsten Det blir en viktig anledning for kommuner og sektormyndigheter til å komme med eventuelle nye innspill til tiltakene på sine områder. Bilde 1: Jordalsvatnet. Foto: Bergen kommune (Ole R. Sandven) 9

10 2. Om vannområde Vest Vannområde Vest (heretter VO Vest) ligger vest i Hordaland og består av 9 kommuner; Askøy, Austevoll, Bergen, Os, Fjell, Fusa, Samnanger, Sund og Øygarden, samt mindre deler av Vaksdal, Kvam og Kvinnherad. Området er på i alt km 2 og har til sammen 381 registrerte vannforekomster fordelt på innsjøer, elver, kystvann og grunnvann (Se kart 1 og boks 1 for detaljer). Kart 1: Kart over Vannområde Vest 10

11 Boks 1: Registrerte vannforekomster i Vannområde Vest. Hentet fra Kommunene i VO Vest varierer veldig både i størrelse og folketall. Bergen er den største kommunen både i areal og innbyggertall, Øygarden er den minste kommunen i areal, mens Samnanger er den minste i innbyggertall (se boks 2 for areal- og befolkningsdetaljer). Kommunene strekker seg fra innlandet og ut i havgapet og har stor variasjon i landskap og lokalklimatiske forhold. Øykommunene Øygarden og Austevoll har relativt få og gode vannforekomster, mens særlig Bergen som er «bykommunen» i området har mange utfordringer å ta tak i. Flere av kommunene er i vekst, det byr også på nye utfordringer for vannmiljøet. De vesentligste utfordringene: Siden VO Vest har så variert natur, geologi og befolkningsstruktur er utfordringene også diverse. Selv om enkelte områder er langt mindre påvirket enn andre, kan menneskelige påvirkninger stort sett ses igjen over det meste. Det kan være i form av fysiske inngrep og endringer i og rundt vannforekomster, eller som forurensning og utslipp av helse- og/eller miljøskadelige stoffer. De viktigste påvirkningskategoriene og forholdet mellom dem fremkommer av grafene under (Graf 1). Boks 2: Kommunene i Vest med areal folketall* Bergen: 465 km² Befolkning: Fusa: 378,36 km² Befolkning:3 806 Samnanger: 269,14 km² Befolkning: Fjell: 148,15 km² Befolkning: Os: 139,81 km² Befolkning: Austevoll: 114,23 km2 Befolkning Sund: 99,71 km² Befolkning: Askøy: 99 km² Befolkning: Øygarden: 65 km² Befolkning: *Areal og folketall hentet fra Wikipedia 11

12 Forholdet mellom de ulike påvirkningene. Graf 1: Graf A og B viser antall registrerte påvirkninger (Y-akse) for de ulike påvirkningskategoriene (X-akse) for innsjø-, elve- og kystvannsforekomster. Dette er en samlet/forenklet oversikt hvor hver påvirkningskategori består av flere ulike påvirkningstyper bortsett fra sur nedbør. Graf A viser alle registrerte påvirkninger, inkludert de med ukjent, uvesentlig og liten påvirkningsgrad. Derfor er også vannforekomster i ingen risiko inkludert. Graf B viser kun påvirkninger med middels, stor og svært stor påvirkningsgrad og representerer vannforekomster i risiko. Tall fra - rapport. Grafene over gir et inntrykk av hvilke typer påvirkning som er mest dominerende i vannområdet. Bildet er det samme om man ser på alle grader av påvirkning eller kun ser på kategorien for middels til svært stor påvirkning (se undertekst for Graf 1 for utfyllende forklaring). Avrenning fra diffuse kilder er den klart dominerende påvirkningen samlet sett i VO Vest, etterfulgt av hydromorfologiske og morfologiske endringer, samt sur nedbør. Punktutslipp utgjør også en vesentlig del. 12

13 3. Miljøtilstand og miljøutfordringer For å kunne finne tiltak for å bedre miljøtilstanden i vannforekomstene, må man først vite hvilke miljøutfordringer man har og hvordan miljøtilstanden er i de ulike vannforekomstene. I løpet at 2012, og videre i 2013, ble det gjort et omfattende arbeid med å samle inn kunnskap og tilstandsvurdere vannforekomster. Overvåkningsdata som grunnlag for å kunne klassifisere vannforekomster er fortsatt mangelfulle. Faglig vurdering av lokal kunnskap og rapporter har derfor vært viktig i tilstandsvurderingen. Det er mangelen på slike overvåkningsdata som er bakgrunnen for kategorien «antatt» i Boks Miljøtilstand Boks 3: Tabell og kakediagram som viser den økologiske tilstanden til innsjø-, elve- og kystvannsforekomster i Vannområde Vest. Data fra hentet For Vannområde Vest er kjemisk tilstand i all hovedsak udefinert. Miljøtilstanden er derfor kun basert på økologisk tilstand. For vannforekomster som har dårligere enn god tilstand skal det foreslås tiltak som kan løfte miljøtilstanden opp på et godt nivå. Ut ifra Boks 3 kan vi se at 50 % av vannforekomstene i VO Vest har antatt god eller svært god tilstand. En svært liten andel, 1,1 % er uklassifisert. For øvrig har 31,8 % antatt moderat tilstand, 14,7 % antatt dårlig tilstand og en liten andel på 2,4 % har antatt svært dårlig tilstand. For å nå miljømålet i vannforskriften om god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand, må man ha fokus på å forbedre vannforekomstene med moderat og dårligere tilstand. Om man ser på tilstanden for innsjø, elv og kyst separat, kommer elveforekomstene dårligst ut med 45,5 % i god eller bedre tilstand. Kystområdene kommer best ut med en andel på 62,5 % i god eller bedre tilstand. Kystområdene har stort sett god vannutskiftning og er mer robuste mot miljøpåvirkninger enn elver og innsjøer. Noen områder, som indre deler av Byfjorden og områdene 13

14 innenfor Fjell og Askøy, har likevel dårlig tilstand på grunn av til dels sterkt forurensede sedimenter og kostholdsrestriksjoner som følge av gammelindustri og avrenning av miljøgifter fra land. 3.2 Samlet oversikt over påvirkningene Påvirkning Årsak Omfang Effekt av påvirkningene Forurensning fra diffuse kilder Avrenning fra: - Husholdninger, spredt avløp, kommunalt ledningsnett - Landbruksaktiviteter - Transport/ infrastruktur - Byer/tettsteder - Søppelfyllinger Mye gammelt og dårlig ledningsnett, innslag av spredt bebyggelse og landbruk i hele området. Økt utbygging av arealer (mer tette flater) fremover. Næringstilførsel (algeoppblomstring) og tilførsel av salt og miljøgifter forringelse av dyre og planteliv Fysiske påvirkninger Urbanisering, utbygging av infrastruktur: - Bekkelukking - Fiskevandrings-hinder - Kanalisering Vannkraft: - Vannføringsregulering - Vannkraftdam Relativt lite samlet sett, men svært stort i urbane områder Forringelse av habitat og gyteområder, hindrer fiskevandring opp i elver. Vannføringsendring, temperaturendringer Kommune, NVE, SVV, FM Forurensning fra punktkilder Utslipp fra: - Industri - Renseanlegg - Rengvannsoverløp Forholdsvis lite, Forurensning fra gammel industri er en utfordring Miljøgifter i sediment og biota, eutrofiering Kommune, FM Samfunnssektor Kommune, FM, SVV Langtransportert forurensning Sur nedbør Middels Forsuring av elver og innsjøer FM, Miljødir. Tabell 1: De vesentligste påvirkningene i vannområdet Forurensning avrenning fra diffuse kilder Avrenning fra diffuse kilder inkluderer blant annet avrenning fra spredt avløp, spillvannslekkasje, søppelfyllinger, byer/tettsteder, transport/infrastruktur og landbruk, for å nevne de viktigste. Flere steder i området er kloakk og avløpsproblemer en utfordring. Dette sammen med avrenning fra landbruk gir økt næringstilførsel til vann og kan føre til eutrofiering og i enkelte tilfeller oppblomstring av cyanobakterier. Avrenning fra gamle søppelfyllinger, fra byer og tettsteder, og fra transport og infrastruktur kommer gjerne i form av miljøgifter/(tung)metaller og salt. Enkelte kystområder har sterkt forurensede sediment, blant annet på grunn av denne type avrenning. Denne 14

15 type forurensning fra mange små kilder kan være vanskelig å få oversikt over og er dermed også vanskelig å stoppe (les mer under Forurensning punktutslipp). Bilde 2: Fremvekst av lammehaler. Disse vokser godt på steder med tilførsel av større mengder organisk stoff som stammer fra kloakken til mennesker eller dyr. Foto: Vann- og avløpsetaten Fysiske påvirkninger hydromorfologiske og morfologiske endringer Morfologiske endringer omfatter ulike former for fysiske endringer i elveløp/innsjø, som bekkelukking, fiksevandringshinder, steinsetting og kanalisering. Disse inngrepene endrer de fysiske forholdene i vannforekomsten og dermed livsbetingelsene for flora og fauna i vann. Resultat av slike påvirkninger kan være at fisk ikke lenger er i stand til å foreta sine vandringer etter mat eller gyteplasser, at det blir dårligere gyteforhold på grunn av feil bunnsubstrat, eller at planter, fisk og dyr får dårligere trivsel og livsgrunnlag på grunn av mangel på skul/kantvegetasjon, feil bunnsubstrat eller liknende. Morfologiske endringer er dominerende i urbane strøk i vannområde Vest. Omfattende og dyr infrastruktur og bolig- og industriområder vil enkelte steder gjøre det nært sagt umulig å gjenskape det opprinnelige elveløpet. Hydromorfologiske endringer påvirker den naturlige vannføringen i en vannforekomst. Det er stort sett vannføringsreguleringer og vannkraftdammer som fører til denne type påvirkning i VO Vest, altså vannkraftproduksjon, men oppdemming av drikkevann kan ha samme effekt. Med denne type tiltak følger gjerne et vannføringsregime som er langt fra det opprinnelige med permanent eller periodevis tørrlegging av elver, redusert vannføring i elver, eller store vannstandsvariasjoner i et magasin. Fysiske inngrep er ofte omfattende eller tjener en viktig samfunnsnytte, derfor fører de gjerne til at vannforekomsten blir en sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) (les mer om SMVF i kapittel 4). Disse vannforekomstene får egne tilpassede miljømål som tar hensyn til samfunnsnytten de tjener. 15

16 Bilde 3: To lange rør lagt ned i Steinsvikbekken i Bergen i forbindelse med bybaneutbyggingen viste seg å være vandringshinder for ørreten som måtte få bærehjelp forbi rørene. Foto: Anne Mette Mydland Forurensning - utslipp fra punktkilder Punktutslipp er utslipp fra industri (ikke IPPC) 2, renseanlegg, regnvannsoverløp eller andre punktkilder. Flere steder i blant annet Nesttunvassdraget er det forekommet akutte utslipp fra bedrifter i området, i Os og i Fjell frykter man at skytebaner i nedbørsfeltet kan ha negativ påvirkning på vannforekomstene. Flere renseanlegg har problemer med kapasiteten og i perioder med mye nedbør gir det lokale utslipp av kloakk. Særlig i indre kystområder i Bergen og på Askøy har utslipp fra gammel industri (blant annet malingsog skipsindustri) ført til svært dårlige forhold i sedimentene og store oppryddingsprosjekt er nødvendige for å få orden på slike gamle synder. I tillegg forekommer fortsatt avrenning av miljøgifter fra kilder på land som ikke gjør situasjonen bedre. Bilde 4: I Fjellvassdraget ble oljelenser lagt ut som følge av oljesøl fra et verksted som rant ned i vassdraget påsken Foto: Anne Mette Mydland 2 Mindre bedrifter som ikke krever egne utslippstillatelser. 16

17 Biologisk påvirkning Arter som abbor og gjedde hører ikke naturlig hjemme i vannområdet og er på et tidligere tidspunkt blitt satt ut her av mennesker. De har deretter spredd seg rundt til mange vannforekomster i området. Rømt fisk og lakselus fra oppdrettsaktivitet har en påvirkning på den ville fisken. Her venter man på en avklaring av målemetoder og grenseverdier for hva som skal være bærekraftig miljøpåvirkning på villaks. Bilde 5: Abbor fra Grimevatnet. Foto: Anne Mette Mydland Sur nedbør Mange vannforekomster har vært preget av forsuring i mange år, og er det fortsatt, men problemet har blitt mindre de siste tiårene. Sur nedbør fører til lav ph i vannet, noe som kan ha konsekvenser blant annet for anadrom laksefisk. Siden sur nedbør er en langtransportert påvirkning er det derimot ikke påkrevd av vanndirektivet å foreslå tiltak på dette området. Kart 2: Forsuringskart over Hordaland 17

18 3.3 Andre miljøutfordringer Miljøgifter/kostholdsråd: På grunn av høye nivå av miljøgifter er det for de indre kystområdene rundt Bergen og Askøy (Byfjorden indre og ytre del, Nordåsvannet(se kart 3) nedsatt spesielle kostholdsråd. Mattilsynet har også gitt et generelt kostholdsråd for hele norskekysten (innenfor grunnlinjen) som fraråder folk å spise lever fra fisk fanget i skjærgården. Drikkevann: Kørelen er drikkevannskilde for Sund og Fjell kommuner. Dette er en sårbar resipient. Tilstanden i vannet er god, men det er allikevel satt i risiko på grunn av fare for fremtidig forringelse. Kørelen ligger utsatt til i forhold til både vei, landbruk og boligområde med fare for avrenning ned til vannet. Det er opprettet restriksjonssone rundt vannet som setter klare begrensninger på all bruk av området. Kart 3: Kart som viser kystområder, skravert med rødt, med kostholdsråd. Naturmangfold spesielle/truede arter: Det er enkelte områder som har en viktig betydning på grunn av spesielle eller truede arter. Elvemusling (Margaritifera margaritifera) er en truet art som har hatt stor nedgang de senere årene og man regner med at den er utdødd fra 9 av 21 lokaliteter i Hordaland. I VO Vest er Oselva i Os kommune i dag den eneste lokaliteten hvor bestanden anses som stor, i tillegg er det mindre bestander av elvemusling i Skjelåna (Samnanger), Hopselva, Femangerelva og Fossåa (alle i Fusa). For mye partikkelinnhold, humus og næringssalter gjør livsforholdene problematiske for elvemuslingen. Uten tiltak kan flere bestander stå i fare for å dø ut. På Austevoll er et avlsprogram i full gang, her har man sikret genetisk materiale fra flere elver i regionen. Målet er å sette ut igjen disse muslingene når de er forbi det mest kritiske livsstadiet. Innen den tid bør man imidlertid ha fått kontroll over tilstanden i elvene hvor de skal settes ut. Stor salamander (Triturus cristatus) er en annen truet art som er i tilbakegang. Geitaknottane naturreservat har Norges, og kanskje verdens, største forekomst av stor salamander, og er således et viktig område å bevare. Ål (Anguilla anguilla) er oppført i den norske rødliste for truede arter som kritisk truet. Den finnes mange steder i vannområdet. Arten er totalfredet og å ta vare på. 18

19 3.4 Brukerinteresser I Vannområde Vest er brukerinteressene mange. Noen ønsker, og har behov for, å benytte seg av vann i forbindelse med næringsvirksomhe.det kan blant annet være snakk om jordbruk, vannkraftproduksjon, akvakultur og ulike typer industri. Andre ønsker å bruke vannet i forbindelse med rekreasjon, friluftsliv og fiske. Eksempler på brukerinteresser: Fritidsfiske/sportsfiske Friluftsliv/rekreasjon Drikkevann Oppdrett/fiskeri Kraftproduksjon Vann til industri Fritidsfiske/sportsfiske Det er svært mange fiskeinteresserte i området, og både private og lag og organisasjoner engasjerer seg når det kommer til fiskeinteresser. Ofte er det blant disse også interesse for restaurering og rehabilitering av gyteplasser og vassdrag. Tysseelva med store vannkraftinteresser. Foto: Anne Mette Mydland Fiskelykke. Foto: Anne Mette Mydland Friluftsliv og rekreasjon Friluftsliv og rekreasjon representerer viktige brukerinteresser i VO Vest. Turstier, rasteplasser, friluftsområder og finner man svært ofte i forbindelse med vann. Bergen og omland friluftsråd (BOF) har opparbeidet mange badeplasser i området, både ved innsjøer og langs kysten. Det er viktig for mange å ha slike rekreasjonsmuligheter, enten man bor landlig eller i urbane strøk. Stadig flere badeplasser og friluftsområder legges også til rette for handicappede, slik at enda flere kan få glede av slike tilbud. Korsfjorden mot Os/Austevoll. Her brukes deler av fjorden til oppdrett. I bakgrunnen trekkes en plattform avgårde. Foto: Anne Mette Mydland Drikkevann Selv om godt og rent drikkevann er noe de fleste tar for gitt, er det i realiteten en av de Flotte forhold for kajakkpadling på Storebø på Austevoll. Foto: Anne Mette Mydland 19

20 viktigste brukerinteressene. Det å kunne sikre god og stabil drikkevanntilførsel også i fremtiden er avgjørende. Oppdrett Det er en del akvakulturinteresser i Vest, særlig i kystområdene rundt Austevoll. Matfiskproduksjon krever mye plass og god vanngjennomstrømming. Vannkraft Vannkraft er ingen stor brukerinteresse i vannområdet, bortsett fra i Samnanger hvor det er en del vannkraft. BKK er den største kraftprodusenten i Vest, SKL-produksjon har et par anlegg. Vannkraft er positivt i den forstand at det er en fornybar energikilde, like fullt fører utbygging av vannkraft til tidvis store konsekvenser for nærmiljøet og naturmangfoldet. Næring og industri En god del industri er tett knyttet til vann, og særlig kystområder. Dette tar opp mye plass langs strandsonen og fører gjerne med seg en del utslipp. I tillegg assosieres en del båttransport med kystnær industri. Tillatelser og rettigheter Industri og næringsvirksomheter har ofte egne rettigheter eller tillatelse som gir dem større frihet til å benytte vannforekomstene de er tilknyttet. Mange større industribedrifter har spesielle utslippstillatelser etter forurensningsloven som kan gi rett til å slippe ut mer enn det som forurensningsloven normalt tillater. Oppdrett og vannkraft opererer med konsesjoner for sin produksjon som inneholder rammer for driften. Potensielle konflikter Interessekonflikter kan fort oppstå mellom de som ønsker å bruke vannet til produksjon og næring og de som ønsker å bruke vannet til ulike former for rekreasjon eller bevare det for naturen og det biologiske mangfoldet sin del. Lag og foreninger som Naturvernforbundet i Hordaland, Norges Jeger og fiskerforbund Hordaland, Bergen turlag, grunneierlag, idrettslag, skoler mfl. har interesser som kan være basert på alt fra naturvern, naturopplevelser og rekreasjon til læring og forskning. Dersom ulike aktører legger beslag på områder, fører til forurensning eller på andre måter begrenser andre gruppers bruk av vann oppstår det fort misnøye. 20

21 4. Vannforekomster i risiko og miljømål for disse Alle vannforekomster som står i fare for ikke å oppnå miljømålene i vannforskriften skal klassifiseres som vannforekomster med risiko. I første omgang vil de fleste vannforekomstene ha miljømålet god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021, forkortet GØT Dette er standard miljømål som i utgangspunktet gjelder alle vannforekomster. Likevel vil noen vannforekomster få unntak fra dette miljømålet. Tidsutsettelse vil være nødvendig for å nå miljømålet for en del vannforekomster. Enkelte områder har store utfordringer som behøver tid- og ressurskrevende tiltak. Andre ganger er ett tiltak avhengig av at et annet tiltak blir gjennomført først, eller tiltaket må utføres i forbindelse med andre planer og prosjekter som kan ligge lenger fram i tid. I disse tilfellene blir miljømålet fortsatt god økologisk og kjemisk tilstand, men tiden blir forlenget, dermed; GØT 2027, eventuelt GØT For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er miljømålet godt økologisk potensiale innen 2021, forkortet GØP Her åpnes det for en mer individuell vurdering av miljømål, som blir en avveiing mellom naturtilstanden for den gjeldende vanntypen og det som er mulig innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten. Også her kan det være aktuelt å forlenge tidsfristene for tiltaksgjennomføring, og i noen tilfeller vil det være aktuelt å fastlegge mindre strenge miljømål. 4.1 Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 Kart 4: Kart 2 A og B viser risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Kart A viser elver og innsjøer. Kart B viser kystvann. Rød farge = risiko, grønn farge = ingen risiko. 21

22 Kart 2 A og B gir et tydelig bilde av hvor de største utfordringene ligger i forhold til å oppnå miljømålene etter vannforskriften. De mest folketette områdene, med Bergen kommune i spissen, har mange risikoforekomster. I indre deler av Samnanger er sur nedbør grunnen til at de fleste vannforekomstene er i risiko. Utover dette er det vannkraft (som ofte gir sterkt modifiserte vannforekomster SMVF) som er viktigste påvirker her. Sur nedbør forekommer også i andre deler av vannområdet. Ser man på kystforekomstene er det de indre, mer lukkede områdene som har størst problemer. Også her er bynære områder mest utsatt. Elvevannforekomster i risiko Elvevannforekomstene er de som samlet sett kommer dårligst ut i forhold til andel risikoforekomster. Hele 65 % er i risiko for ikke å nå miljømålene innen Vannområde Vest er generelt preget av små elver og bekker som ligger sårbart til langs veier og ved eller under bebyggelse, dermed blir presset på disse meget høyt. Bekkelukking, fiskevandringshinder og kanalisering er viktige årsak til at mange elveforekomster er i risiko. Innsjøforekomster i risiko Innsjøene i området har også en høy andel risikoforekomster, 58 % til sammen. En del av dette skyldes drikkevannsmagasiner med stor reguleringshøyde som kan gi stor påvirkning på økologien i vannet, og som dermed er kandidater til SMVF og automatisk havner i risiko. Utslipp og avrenning fra 22

23 avløp, landbruk og byer og tettsteder ender gjerne opp i innsjøer og fører dermed til dårligere enn god tilstand. Mange innsjøer er relativt små og kan derfor være sårbare for ulike typer påvirkning. Det er igjen stedene der hvor mennesker bor og ferdes som er mest utsatt. Kystvannforekomster i risiko Det er kystvannforekomstene som kommer best ut i forhold til risiko. Over 60 % av kystvannforekomstene har ingen risiko for ikke å oppnå miljømålene innen Vannutskiftingen i sjøen og det store volumet er avgjørende for at forholdene langs kysten er såpass gode. De mest innestengte kystområdene havner allikevel i risiko. Disse er tidvis sterkt påvirket og forurensede sedimenter er hovedproblemet. Terskelfjorder og trange sund er dårlige resipienter fra naturens side og ekstra sårbare for påvirkning fra menneskeskapte kilder. 4.2 Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Her følger forslag til endelig SMVF vannforekomster, tabellene er fordelt på elv og innsjø. Det er per i dag ikke noen kystforekomster som er satt som kandidat til SMVF. Sterkt modifiserte vannforekomster må egentlig ha en økologisk tilstand lavere enn god. Det finnes likevel SMVFer med god økologisk tilstand. Her må det gjøres en ytterligere vurdering av hvorvidt økologisk tilstand er dårligere enn antatt, eller om man skal fjerne SMVF-status fordi vannforekomstens økologiske tilstand er tilstrekkelig god. ksmvf - Elvevannforekomster Vannforekomst Påvirkning Samlet økologisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand R Sætrabekken Uten minstevannføring Moderat Udefinert R Fagerdalen R Elv til Kvitingsvatnet Uten minstevannføring God Udefinert Uten minstevannføring Moderat Udefinert 23

24 Vannforekomst Påvirkning Samlet økologisk tilstand Fysisk-kjemisk tilstand R Lonane/Dukevatnetelva Uten minstevannføring Moderat Udefinert R Dukeelva mellom Nedre Dukevatnet og Kvitingvatnet R Storelvi mellom Fiskevatnet og Frølandsvatnet Tverrelva R Storelva mellom Kvitingsvatnet og Fiskevatnet R Storelva mellom Holmavatnet og Kvitingsvatnet R Tysseelva R Kvanndalselva R Øvredalselva R Møllendalselven R Tarlebøvatnet - Svartediktet bekk R Storediket nedstrøms R Jordalsvatnet til Eidsvåg R Utløp Kvernaviksvatnet ksmvf - Innsjøvannforekomster Uten minstevannføring Moderat Udefinert Uten minstevannføring Dårlig Udefinert Vannuttak til vannkraftverk God Udefinert Uten minstevannføring Dårlig Udefinert Uten minstevannføring Moderat Udefinert Med minstevannføring Dårlig Udefinert Uten minstevannføring Moderat Udefinert Vannuttak til fiskeoppdrett Moderat Udefinert Vannforsyningsreservoir Dårlig Udefinert Vannforsyningsreservoir Moderat Udefinert Vannforsyningsreservoir Moderat Udefinert Bekkelukking Dårlig Udefinert Vannuttak til fiskeoppdrett Moderat Udefinert Vannforekomst Påvirkning Samlet økologisk Fysisk-kjemisk tilstand tilstand L Vannkraftdam Svært dårlig Udefinert Svartevatn L Vannkraftdam Svært dårlig Udefinert Grønsdalsvatnet L Vannkraftdam Moderat Udefinert Kvitingsvatnet L Vannkraftdam Dårlig Udefinert Nedre Dukvatn L Øvre Dukvatn Vannkraftdam Dårlig Udefinert 24

25 Vannforekomst Påvirkning Samlet økologisk Fysisk-kjemisk tilstand tilstand L Vannføringsregulering Dårlig Udefinert Botnavatnet L Vannkraftdam Moderat Udefinert Klenavatnet L Vannkraftdam Moderat Udefinert Fiskevatn L Vannføringsregulering Dårlig Udefinert Frølandsvatnet L Vannuttak til fiskeoppdrett Moderat Udefinert Sagavatnet L Vannforsyningsreservoir Moderat Udefinert Setervatnet L Vannforsyningsreservoir Moderat Udefinert Jordalsvatnet L Vannforsyningsreservoir God Udefinert Øvre Jordalvatnet L Vannforsyningsreservoir Moderat Udefinert Tarlebøvatnet L Vannføringsregulering God Udefinert Storediket L Vannføringsregulering God Udefinert Store og Lille Tindevann L Vannforsyningsreservoir Moderat Udefinert Langelivatnet L Vannforsyningsreservoir Moderat Udefinert Svartediket L Vannforsyningsreservoir God Udefinert Stemmevatnet L Vannforsyningsreservoir Moderat Udefinert Nordre Gløvrevatnet L Vannforsyningsreservoir God Udefinert Søre Gløvrevatnet L Vannkraftdam Dårlig Udefinert Stendavatnet L Vannforsyningsreservoir God Udefinert Svartavatnet / Ulvvatnet, Kismul L Indre Skålvikvatnet Vannuttak til fiskeoppdrett God Oppnår god L Ytre Skålvikvatnet L Kvernaviksvatnet L Storevatnet Vannuttak til fiskeoppdrett God Udefinert Vannuttak til fiskeoppdrett God Udefinert Vannforsyningsreservoir God 25

26 4.3 Brukermål I tillegg til standard miljømål (god kjemisk og økologisk tilstand) kan det også foreslås brukermål for vannforekomsrene. I motsetning til miljømålene som går direkte på miljøtilstanden i vannet, handler brukermålene om hvilken praktisk betydning det har for innbyggere og andre brukere i området at miljømålene innfris. Da kan det for eksempel handle om fiskemuligheter, rekreasjonsaktiviteter eller om at fisken i et område er trygg å spise. Slike mål for bruken av en vannforekomst kan være viktige motivasjonsfaktorer for å sikre gjennomføringskraft for tiltakene. I Vannområde Vest er det særlig tre brukermål som går igjen; godt drikkevann, god badevannskvalitet og bedre sportsfiske. Godt drikkevann Godt drikkevann er for mange noe en tar for gitt, og selv om vi i Norge er velsignet med mye godt drikkevann fra naturen sin side, er dette ikke nødvendigvis en selvfølge. Etter Giardia-episoden i Bergen i 2004 ble nettopp dette satt på dagsorden. Det vil være naturlig at godt egnet drikkevann er et brukermål for alle drikkevannskilder i området. Bilde 6: Svartediket, hoved drikkevannskilde i Bergen. FOTO: Bergen kommune Badevannskvalitet Det å kunne bruke bynære områder til bading og rekreasjon er av stor viktig for mange av innbyggerne i VO Vest. Dette har stor betydning for trivsel og velvære, både blant unge og gamle. På Vestlandet er sommeren ofte kort, og det er ikke gitt at solen skinner hver dag. Det ser man tydelig på dager med fint vær, da trekker folk ut til kysten eller til nærmeste vann for å bade og slappe av. Muligheten for å ha dette tilbudet er kjærkomment, og har ført til fokus på å få ordnet opp i forurensning og utslipp i forbindelse med badeplasser. 26

27 Bilde 7: Badeplasser. Øverst til venstre er Helleneset i Bergen. Øverst til høyre ser vi Lysøen badevik i Os. Nederst til venstre er Geitvika i Fjell, og nederst til høyre har vi Lislevika i Øygarden. FOTO: Bergen og omland friluftsråd Gode fiskemuligheter Det er også store interesser knyttet til fiskemuligheter i området, og mange lag og foreninger er aktivt engasjert i å bedre forholdene for fisk i vassdrag og innsjøer. Disse er ikke bare pådrivere, men også viktige ressurser når det kommer til å gjennomføre tiltak. Utbedring av vandringshinder, enkle tiltak for å bedre habitat og utlegging av gytegrus er eksempler på tiltak som kan bedre forholdene for fisk i elver og vann, og som dermed også kan komme fiskeentusiaster til gode. Bilde 8: Ved Kårtveitpollen i Fjell kommune er det lagt til rette med fisketrapper for å gjøre vassdraget lettere tilgjengelig for anadrom fisk. Foto: Anne Mette Mydland 27

28 4.4 Utviklingstrekk i vannområdet I sammenheng med vannforskriftarbeidet ble det i 2012 utarbeidet en analyse av utviklingstrender i Hordaland; Analyse av trender samfunnsutvikling og påverknader av vassmiljø mot Noe av det viktigste som fremgår av dette dokumentet er at det kan forventes en sterk befolkningsvekst i Hordaland, som trolig vil passere innbyggere i I Vest er det Askøy, Fjell, Fusa og Bergen som ventes å få den største veksten, de øvrige kommunene i vannområdet vil trolig holde seg noenlunde på dagens nivå, kanskje med en liten økning i innbyggertall. En slik befolkningsvekst legger ytterligere trykk på arealbruken og gjør fremtidsrettet arealplanlegging svært viktig for å sikre at overvann, kloakk og avfall håndteres på en god måte. I tillegg blir det viktig å bevare de blå-grønne områdene som man har i dag, blant annet for å sikre fordrøying av vann, biologisk mangfold og rekreasjonsmuligheter. For øvrig er fremtidige klimaendringer den største ukjente faktoren. Forskning peker på at Norge generelt, og Vestlandet spesielt, kan forvente økning i nedbør, særlig vinterstid. I tillegg vil temperaturen stige og man kan forvente mer ekstremvær. Hvordan klimaendringene vil utarte seg i det korte løp er allikevel svært usikkert. Mest sannsynlig vil de føre med seg positive ringvirkninger for noen, og negative ringvirkninger for andre. For vannkraft kan mer vann være gode nyheter fordi det betyr mer vann i magasinene til utvinning av strøm. For jordbruket kan det bety en bedre og utvidet vekstsesong. I motsatt retning kan det også bety større fare for ras og flom og problemer med å håndtere avløp og overvann. I tillegg vil man kunne se et skifte i arter, hvor noen arter trekker lenger nord på grunn av høyere temperatur i havet, mens andre arter som vanligvis hører hjemme i varmere farvann kan komme til. 5. Forurensningsregnskap og avlastningsbehov 5.1 Forurensningsregnskap Et forurensningsregnskap er en teoretisk beregning av fosfor og nitrogen fra naturlige og menneskeskapte kilder. Det gir en oversikt over hvor stor andel av forurensningen som er menneskeskapt (avrenning fra jordbruk eller befolkning) og hvor stor del som er naturlig. Dette er særlig aktuelt i områder med eutrofieringsproblemer. Det er ikke utviklet et slikt forurensningsregnskap for Vannområde Vest per i dag. 5.2 Avlastningsbehov Avlastningsbehov i en resipient er differansen/gapet mellom dagens tilførsler av nitrogen og fosfor, og fremtidige ønskede tilførsler. I likhet med forurensningsregnskap gjelder dette for områder som har problemer med eutrofiering. Det er ikke gjort beregninger for avlastningsbehov i VO Vest per i dag. 28

29 6. Forslag til tiltak 6.1 Oppsummering av tiltak tiltakstabellen Sommeren 2013 fikk kommuner og sektormyndigheter tilsendt tiltakstabellen med alle påvirkninger på vannforekomster i VO Vest listet opp. Det har så vært kommunenes og sektorenes oppgave å foreslå tiltak på sine ansvarsområder. I tillegg har også andre, som vannområdeutvalget og referansegruppen, hatt mulighet til å komme med innspill til tiltak. Tiltakstabellen består nå av omkring 280 foreslåtte tiltak. Fortsatt er det mangler, og mange steder er det behov for ytterligere kunnskap før man kan foreslå gode tiltak. Et generelt tiltak vil derfor være problemkartlegging for alle vannforekomster uten tilstrekkelig datagrunnlag. FMHO er i gang med å utarbeide et regionalt overvåkningsprogram for Hordaland, i tillegg er det bevilget skjønnsmidler til Vannregion Hordaland til klassifisering av vannforekomster. Dette vil øke kunnskapsgrunnlaget for mange vannforekomster. 6.2 SMVF-vannforekomster For SMVFer er samfunnsinteressene av fysiske påvirkninger så pass tungtveiende at man har egne miljømål for disse vannforekomstene, godt økologisk potensiale. Man skal allikevel gjøre de tiltak som er mulig uten at det går vesentlig ut over den samfunnsnyttige bruken av vannforekomsten. I tillegg er kravene til kjemisk tilstand de samme som for alle vannforekomster, god kjemisk tilstand. I noen vassdrag er vilkårsrevisjon nevnt som et tiltak. Dette går man nå bort fra siden vilkårsrevisjon er et juridisk virkemiddel for å få gjennomført tiltak, snarere enn et tiltak. Det vil si at det kan bli spilt inn nye tiltak for SMVFer som ikke kommer i tide til å inkluderes i denne Tiltaksanalysen. Eksempler på tiltak som er foreslått i Vannområde Vest: Stabil minstevannføring Utbedring av fisketrapper og terskler, ha fisketrapp åpen hele året. 6.3 Jordbruk I Vannområde Vest er jordbruket stort sett preget av mindre gårdsbruk og spredt aktivitet. Samtlige kommuner i VO Vest har i dag utslipp fra jordbruk til elver og innsjøer, men påvirkningsgraden er gjerne liten. Det er noe usikkerhet rundt påvirkning fra landbruk, og for å bedre kunne si noe om det faktiske omfanget av landbrukspåvirkningen er problemkartlegging lagt til som et tiltak på alle vannforekomstene med påvirkning fra landbruk. Eksempler på tiltak som er foreslått i Vannområde Vest: Informasjons- og kunnskapsspredning SMIL-midler/RMP Tilsyn Gresskledde vegetasjonssoner langs vassdrag, sjøer mm. Problemkartlegging 29

30 6.4 Avløp I hele vannområdet er det utfordringer med diffus forurensning fra kloakk. Det er hovedsakelig to kilder vi snakker om; avrenning fra spredt bebyggelse og spillvannslekkasje. For spredt avløp er tilsyn og kontroll med private anlegg det viktigste tiltaket som er kommet frem. I tillegg er sanering av separate utslipp og tvungen påkobling på kommunalt nett nevnt som mulige tiltak i enkelte vannforekomster. Det å utbedre nedslitte og dårlig fungerende renseanlegg kan være et viktig tiltak der kommunal påkobling ikke er et godt alternativ. I sårbare nedbørsfelt, som ved Kørelen i Sund kommune, kan det være aktuelt å begrense eller stoppe ny utbygging inntil det er mulig å koble seg på offentlig nett, og dermed hindre at det kommer flere spredte avløp til. Spillvannslekkasje er en særlig stor utfordring i Bergen kommune. Her er det mye gammelt og nedslitt avløpsnett som ikke møter dagens krav. Dermed forekommer lekkasje og avrenning fra avløpsnett forholdsvis hyppig. Her er det viktig å jobbe med utbedring av ledningsnettet, og nettopp dette er en pågående og kontinuerlig prosess i kommunen. Eksempler på tiltak som er foreslått i Vannområde Vest: Spredt avløp Tilsyn og kontroll Tilkobling til kommunalt nett Sanering av separate utslipp Utbedre nedslitte og dårlig fungerende renseanlegg Begrense eller stoppe ny utbygging Spillvannslekkasje Sanering/rehabilitering av eldre ledningsnett Bilde 9 og 10: Det er ikke alle rør det står så godt til med, men det jobbes stadig med reparasjon og fornying. Foto: Vann- og Avløpsetaten 30

31 6.5 Fysiske inngrep Om man ser bort fra SMVF forekomstene (som er omtalt i 6.1) er det hovedsakelig morfologiske endringer i elver og bekker man står igjen med. Dette kan være snakk om vandringshindre, bekkelukking, kanalisering osv. Tiltakene som er foreslått her er stort sett biotopforbedringer. Mye kan gjøre ved enkle grep, andre tiltak er langt mer omfattende. Her er det stort sett kommunene sammen med Statens Vegvesen som er ansvarlig for tiltakene. Eksempler på tiltak som er foreslått i Vannområde Vest: Restaurering av vassdrag; utlegging av grus og sten i rennende vann, gjenåpning av kulverter, tunneler og andre konstruksjoner laget for å kunne dyrke opp eller bygge ut elvenære arealer) Kantvegetasjon, utlegging eller flytting av døde tømmerstokker og kvister - skaper skjulesteder for fisk Legge ut gytegrus Gjenåpne vassdrag/fjerne vandringshindre Bygge fisketrapp Bilde 11: Kanalen i Sælebekken fungerer i dag som vandringshinder for fisk. Her er tiltak planlagt og fisketrapp bygges til våren Foto: Anne Mette Mydland 6.6 Industri Det forekommer mange typer industri i området, fra store bedrifter med utslippstillatelser og prøvetagningsprogram som følges opp av Miljødirektoratet, til små lokale verksteder og bensinstasjoner. Det er ofte vanskelig for kommunene å vite hva slags tiltak som kan være aktuelle når det kommer til små bedrifter. Et mulig tiltak vil være å ha fokus på industri som er lokalisert ved 31

32 utsatte vannforekomster, og sørge for at bedriftene har gode rutiner for håndtering av avfall og på avrenningen sin. Gammel industri er også medskyldig i at mange kyst- og havneområder har svært høye miljøgiftverdier i sedimentene i dag. Her er det viktig med god problemkartlegging. Tiltak går stort sett ut på tildekking eller fjerning av forurensede masser. Dette er kostbart og omfanget må kartlegges grundig i forkant av eventuelle tiltak. I tillegg er det viktig å kartlegge avrenning fra land om dette fortsatt er et tema, slik at man ikke setter i gang store tiltak som står i fare for å miste effekten etter en stund på grunn av ny tilførsel av miljøgifter. Det ble nettopp klart ( ) at Fylkesmannen i Hordaland får nye midler til å følge opp arbeidet med å rense opp i sjøbunnen utenfor Bergen, noe som er viktig for å sikre progresjon i dette viktige arbeidet. 6.7 Biologisk påvirkning Biologisk påvirkning handler stort sett om fremmede arter i vann, vassdrag og kystområder. I VO Vest er det hovedsakelig ferskvannsarter som er registrert, hvor gjedde, abbor og karuss er de mest fremtredende. Det er vanskelig å sette inn gode tiltak mot fremmede arter. Når en art først er introdusert i et område, er den nærmest umulig å bli kvitt. Bruk av rotenon er den eneste effektive metoden for å fjerne uønskede arter, men siden rotenon også dreper alt annet liv i vannet, går ikke Fylkesmannen i Hordaland inn for å bruke dette som et middel for å bli kvitt fremmede arter. Utfisking er ikke et veldig effektivt middel, men kan enkelte steder tenkes brukt for å holde bestander under kontroll. Det viktigste man kan gjøre er å forsøke å hindre videre spredning av fremmede arter, dette må gjøres ved hjelp av opplysnings- og informasjonsarbeid rettet mot alle grupper i befolkningen. Rømt oppdrettsfisk og lakselus er en annen form for biologisk påvirkning. Her er det Firskeridirektoratet og Mattilsyndet som er ansvarlige myndigheter for hhv rømt fisk og lakselus. Fiskeri- og kystdepartementet utviklet i 2009 dokumentet Strategi for en miljømessig bærekraftig utvikling som fremhever de miljømessige sidene ved bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Ett av fem hovedpunkter i denne strategien er «genetisk påvirkning og rømming». Her er målet at akvakultur ikke skal bidra til varige endinger i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene. Inntil videre er det ikke spilt inn noen tiltak for rømt fisk og lakselus fordi man ikke har hatt avklaring rundt målemetoder og grenseverdier for hva som anses som bærekraftig miljøpåvirkning. 6.8 Sur nedbør Sur nedbør er langtransportert forurensning. Det er FM og Miljødirektoratet som er ansvarlig for denne typen påvirkning, og kalking av vassdrag og innsjøer er det aktuelle tiltaket. Det finnes nasjonale og regional kalkingsplaner og utover dette ser ikke FMHO det aktuelt å kalke i flere vannforekomster. Det er allikevel kommet inn noen forslag til kalking i andre vannforekomster. 32