NJs programmer. til NJs landsmøte Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs program. Dagsorden sak nr: 9 a. Landsmøtet

Transkript

1 NJs programmer til NJs landsmøte 2001 Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs program

2 Forslag til NJs programmer (Se også NJs utdanningspolitiske manifest) Landsstyrets forslag til landsmøtet i Sandefjord april Grunnlag; tidligere programmer fra 1979, 1981, 1983, 1985, 1987, 1989, 1991, 1993, 1995, 1997 og Journalistens ansvar 1. Norsk Journalistlag skal ivareta medlemmenes økonomiske, sosiale, faglige og ideelle interesser. NJ samler journalister fra ulike retninger. Dette forhindrer ikke at NJ kan ta standpunkt også i politisk kontroversielle saker hvor journalistenes interesser er berørt 2. Journalistene har i første rekke ansvar overfor publikum som har krav på informasjon om det som skjer i vårt eget samfunn og i verdenssamfunnet. 3. Det er i publikums interesse at det drives kritisk journalistikk på pressen. Kollegialitet betyr ikke likegyldighet overfor hva som skjer i pressen selv. Ytringsfrihet ens betingelser i publikums interesse 4. En forutsetning for fri informasjonsformidling er retten til informasjon. Forsøk på å monopolisere adgangen til nyhetskilder må avvises.. 5. NJ ønsker en absolutt beskyttelse av kildens anonymitet. NJ arbeider for lovendringer som styrker kildevernet og retten til å verne fortrolig informasjon. NJ vil støtte kolleger som nekter å oppgi kilder eller utlevere upublisert materiale. ( Siste ledd er tidligere punkt 7) 6. Lovverket må sikre medienes arbeidsmuligheter gjennom økt innsyn i forvaltning, rettspleie og næringsvirksomhet. NJ er imot overdreven bruk av hemmeligstempling og taushetsplikt. NJ skal arbeide for å styrke offentlighetsprinsippet nasjonalt og internasjonalt. NJ vil arbeide for færre unntaksbestemmelser i offentlighetsloven Krav til åpenhet må også gjelde for mediene selv. NJ skal arbeide for å kartlegge eierskap i alle medier. 7. (Flyttes til punkt 5) 8. Injurielovene bør forenkles og endres for å sikre ytringsfriheten og for å unngå knebling av kritisk journalistikk

3 Etikken 9. NJ vil arbeide for at redaksjoner utarbeider egne etiske husregler som supplement til Vær Varsom-plakaten. Redaksjonene bør informere om de presseetiske reglene som gjelder, og om publikums klageadgang. Pressens selvdømmeordning og dets sterke legitimitet innen mediene er et viktig verktøy for å sikre en fri og uavhengig presse. Ingen andre kan eller skal kontrollere pressen NJ vil arbeide for å hevde journalistenes integritet og ser det som viktig skal sikre at de står fritt og uavhengig av interesseorganisasjoner, politiske partier og pressgrupper i sin yrkesutøvelse. Dette forhindrer likevel ikke at journalister forøvrig kan gjøre bruk av sine demokratiske rettigheter ved å delta i samfunnsaktiviteter. 11. Det er den enkelte journalists oppgave å bevare sin egen og journalistikkens integritet. Redaksjonelle medarbeidere skal unngå å sette seg i en situasjon hvor mottakerne kan stille spørsmål ved vedkommendes uavhengighet og troverdighet. 12. Journalisten har et selvstendig ansvar for sitt stoff. Journalisten har personlig og sammen med redaktøren, også et strafferettslig ansvar. Den berørte journalist skal rådspørres dersom den redaksjonelle ledelse vurderer beklagelse eller dementi. Yrkesregler 13. Journalister skal ikke dekke: a) virksomhet/foretak der de selv eller nærmeste familie har aksjer, eierinteresser eller andre økonomiske interesser. b) organisasjoner/interessegrupper der de selv eller nærmeste familie har sentrale verv eller fungerer som talsperson. 14. Fagmedarbeidere skal være varsomme med å involvere seg i virksomhet/foretak innenfor sitt fagområde. 15. Redaksjonelle medarbeidere som i en periode har vært over i annen virksomhet, og i kraft av sin stilling har stått fram offentlig, skal i en avgrenset periode ikke dekke denne virksomhetens fagområde. Karantenebestemmelsen gjelder også når medarbeiderne kommer fra en framtredende stilling i virksomheten/organisasjonen. 16. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke sette sin journalistiske troverdighet på spill ved å delta i reklame og markedsføring av andres varer og tjenester. 17. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta gaver eller ytelser i forbindelse med sitt arbeid, med mindre disse er av symbolsk karakter. Internasjonalt arbeid 18. NJ arbeider for å styrke ytringsfriheten, både nasjonalt og internasjonalt. 19. NJ skal drive internasjonalt støttearbeid og faglig virksomhet for forfulgte eller vanskeligstilte kolleger. 20. NJ vil virke for økt internasjonalt engasjement og samarbeid. NJ samarbeider nært med de andre nordiske forbund i Nordisk Journalistforbund, deltar i det europeiske samarbeidet i

4 European Federation of Journalists og vil styrke den virksomhet som International Federation of Journalists driver for å bedre journalisters arbeidsvilkår over hele verden. På nasjonalt plan vil NJ arbeide for å integrere de fremmedspråklige journalister/fotografer i det faglige arbeidet. (Siste ledd går ut. Omarbeidet versjon inngår i nytt punkt 55 om minoriteter.) Opphavsrett 21. Opphavsrett er i utgangspunktet en individuell rett for redaksjonelle medarbeidere. Denne retten har en ideell og en økonomisk side. NJ vil ivareta medlemmenes opphavsrett overfor arbeidsgivere, staten og andre brukere gjennom kollektive avtaler og bistand i individuelle saker. Eierskap 22. NJ vil arbeide for en differensiert presse og motarbeide den voksende eierkonsentrasjonen i mediene NJ skal arbeide for effektive tiltak som kan begrense krysseierskap og eierskap i de ulike medietyper, inkludert regionalt aviseierskap. Begrensningene skal kunne bidra til å opprettholde norsk eierskap og forsvare norske redaksjonelle tradisjoner i mediene.. NJ skal kritisk vurdere eiers atferd i forhold til de publisistiske idealer nedfelt i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. 23. For å garantere skillet mellom eierrett og redaksjonell styringsrett og for å styrke journalistikkens uavhengighet og kvalitet, må journalistene ha innflytelse på beslutningsprosessene i redaksjonen. Den ansvarlige redaktør skal i nært samarbeid med de redaksjonelle medarbeidere ha styring over den linje som skal følges i det daglige. 24. Resultatet av felles innsats og ressurser som frigjøres ved drift, modernisering og rasjonalisering, bør brukes til kvalitetsforbedring av det totale produkt og bedring av arbeidsog lønnsvilkår for de ansatte. 25. Aviser og andre mediebedrifter må ikke ha størst mulig økonomisk utbytte til eierne som mål for virksomheten. Det bør være bestemmelser som avgrenser den enkelte aksjeeiers og andelshavers stemmerett. 26. NJ støtter stiftelses- og eierformer som forsvarer redaksjonell uavhengighet mot oppkjøp. NJ skal arbeide for at hver avis skal ha en redaktør. Ordninger med fellesredaktører skal motarbeides. Medieutvikling 27. NJ vil forsvare pressestøtten og offentlig støtte til nærkringkasting, og vil arbeide for nødvendig støtte til medietiltak for etniske og språklige minoriteter. 28. Konsesjoner må ikke kunne suspenderes eller inndras som følge av redaksjonelt innhold. 29. NJ vil arbeide for å bevare NRK som en lisensfinansiert allmennkringkasting med spesielt ansvar for et bredt programtilbud av høy kvalitet. Norsk Presseforbund 30a. NJ vil motarbeide at distribusjonsselskaper og innholdsprodusenter i fellesskap begrenser publikums tilgang til informasjon

5 30. NJ ønsker et sterkt Norsk Presseforbund som består av representanter for alle medier. NJ kan på selvstendig grunnlag ta initiativ og fremme egne synspunkter i presse- og mediespørsmål. NJs uavhengighet 31. NJ vil aktivt forsvare sin uavhengighet og de faglige rettigheter, inkludert full forhandlings- og streikerett. Som fagorganisasjon for yrkesutøvere som skal overvåke, kritisere og informere om alle samfunnets maktinstitusjoner, skal NJ av hensyn til medienes og den enkelte journalists troverdighet stå utenfor hovedsammenslutninger. Journalisten i bedriften 32. NJ mener at de ansattes representanter skal ha stemmerett i alle styresaker på linje med eiernes representanter. 33. Lokale avtaler må som et minimum inneholde bestemmelser om regelmessige drøftinger av arbeidsforhold, personalpolitikk og om samarbeid mellom redaksjonsledelse og tillitsvalgte. 34. Redaktører og andre i ledende redaksjonelle stillinger bør kunne ansettes på åremål. Ansatte i åremålsstillinger må sikres skikkelige retrettordninger. 35. Innstillingsretten for de tillitsvalgte ved ansettelse av redaktører, ledende redaksjonspersonale og redaksjonelle medarbeidere, må praktiseres slik at de tillitsvalgte får tilstrekkelige opplysninger og rimelig tid til å foreta sine vurderinger. Journalisten og verktøyet 36. Det er journalistisk arbeid og ansvar å skape og utforme mediets innhold og utseende gjennom redigering og presentasjon uansett hvilke tekniske hjelpemidler som brukes. 37. NJ vil arbeide for at NJs medlemmer fritt skal kunne bruke de tekniske hjelpemidler som er hensiktsmessige for den journalistiske virksomheten. 38. For å sikre at nye tekniske hjelpemidler blir til nytte og ikke til merbelastning i det journalistiske arbeidet, må de redaksjonelle medarbeiderne ha innflytelse på valg av utstyr og opplæring i bruken av det. 39. Nye tekniske hjelpemidler må ikke kunne brukes til å frata redaksjonelle medarbeidere ansvars- og arbeidsområder og redusere deres organisasjonsfrihet. 40. NJ vil arbeide for å sikre redaksjonelle medarbeideres rettigheter ved fjernarbeid. 41. NJ vil arbeide for å sikre fotolaborantenes og arkivmedarbeidernes stillinger i redaksjonene og styrke deres faglige utviklingsmuligheter. (Punktet strykes. Fotolaborantene finnes ikke lenger som eget arbeidsområde og arkivmedarbeiderne er blitt NJ-medlemmer med fulle rettigheter på omtrent alle punkter.)

6 42. NJ skal overvåke hvordan teknologien påvirker og endrer journalisters arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø. NJ skal overvåke hvordan ny teknologi påvirker arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene for journalistiske yrkesgrupper i kringkasting. (Med digitalisering, konvergens og utvikling av mediehus, virker det søkt å forholde seg til konsekvenser av teknologisk utvikling bare innen ett medieområde.) Lønnspolitikken 43. Norsk Journalistlag vil gjennom sin lønnspolitikk arbeide for å sikre pressen tilgang på kvalifiserte redaksjonelle medarbeidere. Lønnsnivået bør gjøre det attraktivt for dyktige og erfarne kolleger å fortsette i yrket. 44. NJ kan ikke være med på å opprettholde økonomisk svake bedrifter ved hjelp av underbetalt arbeidskraft. Mediebedriftene må få sin økonomiske bæreevne sikret på andre måter. 45. NJ vil fortsatt basere sitt lønnssystem på minstelønnssatser med relativt hyppige alderstillegg kombinert med lokale tillegg. Alderstilleggene skal være reelle og ikke en erstatning for manglende lokale tillegg. NJ vil ved de sentrale lønnsoppgjør spesielt arbeide for å heve lønnsnivået til de lavest lønnede. 46. NJ vil legge vekt på å sikre medlemmenes helse og livskvalitet gjennom avtalte friordninger, som f.eks. sabbatsordninger. 47. Eventuell oppsigelse/permittering skal skje etter ansiennitetsprinsippet hele redaksjonen sett under ett. Frilanserne 48. NJ vil arbeide for å forbedre frilansjournalistenes inntektsgrunnlag blant annet ved å kreve frilanssatser innført i alle lokale og sentrale avtaler. Klubber, lokallag og NJ-medlemmer med anvisningsposisjon skal arbeide for at NJ-organiserte frilansmedarbeidere betales etter NJs veiledende honorarsatser. 49. NJ vil oppfordre fast ansatte journalister som påtar seg frilansoppdrag, til ikke å gå under NJs veiledende satser for honorar. 50. NJ skal arbeide for at frilansere i ansettelsesliknende forhold hos en arbeidsgiver skal få fast ansettelse, og vil motarbeide bruken av kontrakts- og prosjektansatte og midlertidig ansatte i stedet for fast ansatte medarbeidere. De tillitsvalgte i redaksjonen fungerere som kontaktpersoner for frilansere som arbeider for redaksjonene. Frilansere som vil inngå fast avtale om stofflevering med en arbeidsplass som har tariffavtale med NJ, orienterer de lokale tillitsvalgte. Tillitsvalgte bør bistå frilansere med å oppnå akseptable honorar- og arbeidsvilkår også når slik avtale ikke foreligger. Likestilling 51. NJ ønsker full likestilling mellom kvinner og menn. NJ vil arbeide for å nå dette målet både ved å påvirke holdninger i samfunnet, på våre arbeidsplasser og i vår egen organisasjon. 52. Målet er like mange kvinner som menn i redaksjonene, også i ledende stillinger. For å nå dette målet må det rekrutteres flere kvinner. En handlingsplan for dette bør utarbeides i hver

7 enkelt redaksjon. Det vil i mange år og på mange nivåer være nødvendig å foretrekke en kvinnelig framfor en mannlig søker, dersom søkerne er tilnærmet likt kvalifisert. 53. NJ vil arbeide for å fjerne kjønnsbestemte lønnsforskjeller ved å påvise forskjeller i lønnsutviklingen til mannlige og kvinnelige medarbeidere NJ vil arbeide for lokale likestillingsavtaler i bedriftene. 54. NJ skal motivere kvinner til å søke lederstillinger, gjennom informasjon, kurs, seminarer. Minoriteter 55. NJ bør arbeide for å få flere fremmedkulturelle journalister inn i yrket. NJ skal arbeide for at redaksjonene styrkes med flere journalister med minoritetsbakgrunn. NJ skal drive et holdningsskapende arbeid for å bevisstgjøre journalister om hvordan vi bruker språket når vi omtaler mennesker med minoritetsbakgrunn. NJ skal arbeide for å integrere journalister med minoritetsbakgrunn i det faglige arbeidet. Arbeidsforhold 56. Redaksjonene må ha tilstrekkelig bemanning i alle avdelinger for å holde arbeidstiden innenfor avtaler og lovrammer. Vaktplaner som gir stor uregelmessighet bør gi rett til nedkortet arbeidstid. 57. Bemanningen i mindre redaksjoner og lokalkontor krever spesiell oppmerksomhet. Ingen lokalkontor eller småredaksjoner bør ha færre enn to heltidsansatte redaksjonelle medarbeidere. Journalister må ikke belastes med ikke-redaksjonelle oppgaver. 58. Kontraktansatte, overtid og frilansere må ikke brukes for å tilsløre reell underbemanning i redaksjonene. 59. Journalistisk arbeid drives til forskjellige tider på døgnet og på alle ukens dager. Nødvendig arbeid på kveld og natt, søn- og helligdager, må kompenseres med økonomiske tillegg og/eller fritid. 60. Målet for NJs innsats på arbeidsmiljøområdet må være at arbeidet i massemediene legges slik til rette at journalistyrket blir meningsfylt helt fram til pensjonsalder. Journalistikk er et yrke med særlige belastninger som har sitt utspring i det totale miljø, både på og utenfor arbeidsplassen. NJ mener arbeidsgiver har et ansvar for psykiske reaksjoner etter særlige belastende oppdrag. Målet er at det i alle redaksjoner skal være beredskapsrutiner for å ta vare på medarbeidere som utsettes for slik belastning. Det er arbeidsgiverens ansvar å etablere en slik beredskap og påse at rutiner bir fulgt. 61. NJ vil styrke stillingsvernet og motarbeide at fast ansatte overføres til frilanskontrakter. 62. Journalistyrket er særlig krevende og ekstra ferie etter en viss tid i yrket har lang tradisjon i Journalistavtalen. En ekstra ferieuke ut over lovens bestemmelser må utvides til å omfatte alle redaksjonelle medarbeidere, uavhengig av arbeidsgiver og tjenestetid i yrket. For frilansmedarbeidere må prosentsatsen for feriepenger heves tilsvarende. 63. NJ går inn for fleksibel og frivillig pensjonsalder fra fylte 60 år og for alminnelig pensjon fra fylte 65 år

8 64. NJ går inn for å få utvidet retten til full lønn under sykdom til ett år. 65. NJ går inn for 12 måneders permisjon med full lønn ved fødsel og adopsjon, og lik rett for kvinner og menn til å ta ut permisjon. 66. Bemanningssituasjonen gjør det nødvendig å øke innsatsen for å få best mulig bestemmelser om vaktordninger. Utdanning - etter og videreutdanning 67. Kunnskapsnivået og utviklingstakten i samfunnet øker. Publikum har mer kunnskap enn tidligere, og teknologien har økt kildetilgangen også for leserne. Dette innebærer at journalisters kompetanse, utdanning og opplæring må utvikles og fornyes. Samtidig vil NJ bevare journalistikk som et yrke uten bestemte formelle utdanningskrav, av hensyn til ytringsfrihet og mangfold. 68. NJ går inn for opptakskriterier som legger vekt på praksis og andre relevante kvalifikasjoner ved opptak til grunnutdanningene. NJ støtter arbeidet med å utvikle et hovedfag i journalistikk. NJ skal arbeide for en permanent journalistutdanning for samer i Norden. Studentene ved NJ-godkjente utdanningssteder i journalistikk må sikres tilstrekkelige praksisplasser, kvalifisert veiledning og skikkelig oppfølging i sin praksisperiode. Bedriftene må tilby veiledere av begge kjønn. 69. NJ støtter en reform for å gi arbeidstakerne bedre vilkår for etter- og videreutdanning. For å kunne gi journalistene nødvendig yrkesfaglig fornyelse, er det jevnlig behov for permisjon med full lønn til studier. Journalistfaglig etter- og videreutdanning bør gis på grunnleggende behov, som obligatorisk tilbud for de uten fagutdanning, eller som selvvalgt fordypning. NJ skal fortsette arbeidet med i sikre medlemmer i alle medier reell mulighet til etter- og videreutdanning, fortrinnsvis gjennom felles bransjeordninger for utdanningsstøtte og permisjon. Etter- og videreutdanningsordninger bør må bygge på individuell motivasjon. 70. START-opplæringen bør utvides og tilbys alle nyansatte redaksjonelle medarbeidere uten journalistutdanning. Ordningen bør bli obligatorisk i løpet av kort tid. 71. Pressens organisasjoner, arbeidsgiverne, de enkelte bedriftene og redaksjonsklubbene må engasjere seg sterkere for kompetanseutvikling i mediebedriftene. NJ vil arbeide for å kartlegge og analysere faktorer som påvirker kompetanseutviklingen. For å få mer kraft i kompetanseutviklingen, må arbeidet med ledelsesutvikling og lederutdanning økes. Kompetanse fra utlandet må brukes mer både i utdanningsinstitusjonene og ved etterutdanning i og utenfor mediebedriftene. 72. NJ vil være pådriver for etablering av videreutdanningskurs i universitets og høgskolesektoren med spesiell relevans for journalister. 73. NJ støtter utvikling av hovedfag og forskerutdanning i journalistikk. IJ må sikres tilstrekkelige midler til fagutvikling og forskning. NJ har et særlig ansvar for utviklingen av Institutt for Journalistikk, nå også som forsknings- og fagutviklingsinstitusjon