Hilsen fra Okhaldhunga, Nepal

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hilsen fra Okhaldhunga, Nepal"

Petter Madsen
8 år siden
Visninger:

1 Dorothea og Magne Vestøl Hilsen fra Okhaldhunga, Nepal - fellesbrev nr.7 (mars 2012) Okhaldhunga UMN, Box 126 Kathmandu NEPAL Vi har feiret 50 års jubileum for sykehuset, med mange gjester og mye festivitas! Kristin Bøhler som har jobbet her sammen med mannen Erik i 8 år, var primus motor for arrangementene vi hadde en hel uke til ende, og det ble virkelig vellykket feiring. Det var spennende å høre historien om hvordan dr. Dick fra Skottland startet det hele historien ble bla fortalt av datteren hans Ella, som ble født her ute for 50 år siden. Vi fikk også høre hvordan menigheten i Okhaldhunga hadde utviklet seg fra en håndfull på 60 tallet, til en stor aktiv forsamling på ca. 200 i dag. Den første pastoren, Bir Bahadur Rai, som nå er 78 år, var en av hedersgjestene. Gjevt var det også at vår norske ambassadør Alf Arne Ramslien kom, og det var ekstra hyggelig at Hildur og Øystein Johansen fra Vennesla tok turen ut. De jobbet i Okhaldhunga fra , og vi har kjent hverandre fra den gangen. Søndagen før selve jubileumsfesten hadde vi i staben picknic, etter at det først ble arrangert løp fra sykehuset og opp til kirka, og deretter gikk vi fra hus til hus i et par timer og inviterte naboer til å gi en gave til sykehusutbyggingen. Med stor entusiasme ble det samlet inn ca rupis det er ca kr, og et overraskende stort beløp syntes nepalistaben, et kjærkomment håndslag fra lokalbefolkningen. Sykehusdir. Tuk og ambassadøren Hyggelig besøk av Hildur og Øystein Byggearbeidet går sakte men sikkert framover. I dag skulle Ella Dick møter passepika etter 45 år det støpes på tuberkulosebygningen, men etter få minutter gikk en aksling som driver trommelen på sementblandemaskina i stykker. Det kan bety minst 4 dagers venting på å komme i gang igjen. Det har vært en del prøving og feiling med den første bygningen. Magne håper det vil være nyttig når de setter i gang med de neste bygningene. Det å skaffe til veie materialer av god kvalitet og transport av disse på svært dårlige veier er en stor utfordring. Det var stor stas da grunnsteinen til poliklinikken ble lagt ned av ambassadøren under jubileumsfesten. En metallboks med en bibel, dagens lokalavis og verdidokumentet fra United Mission to Nepal ble behørig støpt inn i grunnmuren. ( kan sees på under Nepal). Stas var det også da Endre og Simon Bøhler på 4 og 2 år noen dager senere la ned grunnstein, en grønn legokloss, utenfor huset de bor i, sammen med Magne. ( kan også sees på YouTube Grunnsteinsnedleggelse i Okhaldhunga ).

Kristin Bøhler som har jobbet her sammen med mannen Erik i 8 år, var primus motor for arrangementene vi hadde en hel uke til ende, og det ble virkelig vellykket feiring.

2 Magne og en av ingeniørene er nettopp kommet hjem fra en ukes rundtur til ulike sykehus og bedrifter for å se på materiell og løsninger som kanskje kan benyttes i sykehuset vi nå bygger km på motorsykkel ble i det lengste laget, men det var svært nyttig. De hadde også en stopp i Andhi Khola hvor vi bodde fra På sykehuset har vi flere avdelinger, bla en intensivavdeling med 5 senger, tett i tett. En dag jeg var med på legerunden var det helt fullt slik det ofte er: I seng nr. 1 lå en mann med nyresvikt og kreft i blæra, i nr. 2 lå en ung mor bevisstløs etter at den 14 årige datteren hadde tatt sitt eget liv ved henging, i nr. 3 lå en alkoholiker som var stygt forbrent etter at bambushytta hans brant ned til grunnen og noen fikk dratt han ut (han døde dessverre denne uka), i nr.4 lå en 25 årig mor som hadde tatt gift og i nr. 5 lå en eldre mann som hadde falt ned fra en veranda og var stygt forslått. I tillegg var det 42 andre pasienter som skulle ha hjelp. Vi er glad for fortsatt å ha 4 leger her så lenge det varer - både de og pleiepersonalet har det travelt både dag og natt ofte. Og vi på sosialkontoret har også nok av utfordringer, selv om vi kun jobber dagtid. En dag måtte vi videresende hele 4 pasienter til Kathmandu for behandling vi ikke kan gjøre her; en gutt med hareskår/åpen gane, to med klumpfot og en jente med hjertefeil. Vi har et støttefond for å sende disse til større spesialsykehus i hovedstaden, og samarbeider med andre sykehus og organisasjoner så de får den nødvendige hjelpen. Dessverre kommer mange så altfor seint, til tross for at det gjøres mye opplysningsarbeid rundt i kommunene. Denne uka sendte vi en 18 år gammel jente med åpen gane for operasjon hun hadde ikke vært til lege/behandling tidligere. Det er vi på sosialkontoret som organiserer dette, etter at legen har skrevet henvisningsbrev. Mange ville blitt svært funksjonshemmet om de ikke får den nødvendige behandlingen. Sist søndag var jeg sammen med dr. Erik og helsearbeideren Hom på hjemmebesøk til en familie hvor far er blitt lam fra skuldrene og ned etter et fall. Han har vært på sykehuset i snart 2 mnd. og får nå god opptrening av fysioterapeut Åshild til snart å reise hjem. Men mye må tilrettelegges i hjemmet; ny dør, seng, rampe og toalett er det viktigste. Vi 3 dro sammen med kona for å se hvordan det kunne gjøres. Først 2 timer med bil, så en times gange nesten rett ned et bratt dalføre og nesten rett opp hjem igjen. Vi kom til et koselig, men enkelt hjem, og møtte en positiv storfamilie som gjerne ville bidra med det de kunne. Hom er dyktig til å planlegge og å organisere slik rehabilitering, og til å få til et godt samarbeid. Avtalen er at vi fra et støttefond skal bidra med i underkant av 3000 kr + en rullestol til ca kr, og de med arbeid og ca kr. Innen 3 uker skal mannen bæres hjem. Hom har også hjulpet han til å få «pensjonskort for funksjonshemmede», som er ganske nytt her i landet, men som betyr at mannen får 1000 NRs i måneden fra staten. Ikke mye å fø en familie

På sykehuset har vi flere avdelinger, bla en intensivavdeling med 5 senger, tett i tett. En dag jeg var med på legerunden var det helt fullt slik det ofte er: I seng nr.

3 på, men det hjelper da litt. Mens vi var på besøk kom en nabo med sønnen på 4 år som har åpen gane snart er han på vei for operasjon i Kathmandu.( se bilde over) Hver tirsdag ettermiddag har vi «åpent hus» på sosialkontoret med sang, en bibelfortelling og gjerne også bønn for de som ønsker det. På tirsdag var påske i fokus, og da vi sang ble en av pasientene inspirert til å danse til sangen, til glede for oss alle. Sosialkontoret har i grunn åpent hus hver dag folk kommer og går, for samtaler, for å få praktisk hjelp, for å få hjelp til å betale behandling og medisiner m.m. I går kom politiet med en 15 år gammel jente, nesten blind, som var blitt voldtatt av sin mye eldre stebror (han er gift og har 4 barn). Vi hadde samtaler med henne og med faren, og Kristin hjalp henne å få en god dusj, og hun fikk noen brukte klær. Hun hadde, som så mange i lignende situasjon, tidd om overgrepet i over en måned, men så gikk hun til kvinnegruppa i landsbyen, som igjen hjalp henne å gå til politiet. I dag hørte vi at hun var blitt overtalt til å trekke anmeldelsen - da slipper han nok fri, slik de så ofte gjør her ute. Han er forresten også pasient her. Da politiet kom for å hente han hjemme prøvde han å rømme, men ble tatt igjen, falt og ødela ankelen stygt. Vi har hatt «Tuberkulosedag» på sykehuset, med drama og undervisning, og ekstra godt stell for de pasientene som er innlagt med tuberkulose. For tiden har vi i alle fall 8 pasienter med sykdommen som vel er helt utryddet i Norge. De er ofte svært syke over lang tid, og bor her i opp til 2 måneder for å sikre riktig behandling. Denne uka hadde vi gildt besøk av 16 elever fra Nordfjord folkehøyskole. De fikk selvsagt omvisning og informasjon, og jobbet også praktisk med å rive ned murer som skulle ned i forbindelse med utbyggingen. Nepalerne var imponert over krefter og iver, og ikke minst over at jentene var like aktive som guttene. Og vi er svært takknemlige for at de så langt i år har samlet inn hele kr til utbyggingen. Lillesandere: Han i rød Tskjorte er barnebarn til Kenny og Tore Ytterdahl

På tirsdag var påske i fokus, og da vi sang ble en av pasientene inspirert til å danse til sangen, til glede for oss alle.

4 Til dere som ber så er vi takknemlige for bønn for utbyggingen; for sikkerhet, framdrift og godt samarbeid i prosessen. Mye skal gjerne være på plass før regntida setter inn. Vi har også fått oppsigelse fra de hyggelige leieboerne våre om at de har funnet en mer varig bolig, og derfor er huset vårt til utleie fra 1.juli, om noen skulle vite om noen som vil leie. En liten «solstråle» som har vært på sykehuset i mange uker, lagt i strekk, etter å ha brukket både en arm og et bein. Nå er hun snart klar for hjemreise. Gode hilsener fra Dorothea og Magne Et lite dikt av Torstein Børte: Dei gode orda er som solstrålane ein rimfrostmorgon Dei gode gjerningane som midtsommarregn over tørre enger Støtt gjerne fondet for utbygging av Okhaldhunga Sykehus. Hver krone er til stor hjelp og vil bli til velsignelse her ute. Bruk Normisjons kontonummer: Overføringen må merkes: Fond Okhaldhunga sykehus. Prosjektnummer:

En liten «solstråle» som har vært på sykehuset i mange uker, lagt i strekk, etter å ha brukket både en arm og et bein. Nå er hun snart klar for hjemreise.

Like dokumenter

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal

Hilsen fra Vestøls i Okhaldhunga, Nepal fellesbrev nr.17 (februar 2013) Det blomstrer i liene i Okhaldhunga store vakre rhododendrontrær ellers er det ganske brunt og tørt. Regnet som kom for et par uker