Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen

Transkript

1 Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen Rapport fra arbeid med utprøving av 15 utvalgte bærekraftindikatorer i fire kommuner; Bergen, Osterøy, Askøy og Lindås Foreløpig versjon. Oktober 2003 Offentlig Privat Utvikling Samarbeid OPUS Bergen AS, Strandgaten Bergen,

2 1. Miljøovervåking/bærekraftregnskap for Bergensregionen Bakgrunn for arbeidet Prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen er del av Fylkesplanen for Hordaland og handlingsprogrammet til Regionrådet Bergen og Omland. Det søker videre å fange opp og videreføre erfaringene fra det EU organiserte Terra prosjektet Sustainable Development Through Planning (SDTP), som ble ledet av Regionrådet Bergen og Omland i I Terra prosjektet utarbeidet de 11 kommunene i regionrådet 17 indikatorer for en bærekraftig utvikling fordelt på fem bærekraft tema; Arealforvaltning, transport, forbruksmønster, produksjonsformer og kunnskap/kompetanse. Valget av indikatorer var resultat av en prosess med bred medvirkning fra kommunene. Likevel framsto resultatet noe uferdig ved avslutningen av prosjektet. Dette skyldtes først og fremst at en ikke fikk tid til å prøve ut verdien av dem i forhold til kommunene som enhet. En slik utprøving, vurdering og videreutvikling av indikatorene har vært et hovedmål med prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen. Organisering og ansvar Prosjektet er organisert med et styre bestående av Anne Gro Ullaland, Hordaland fylkeskommune, Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, Eilif Berntsen, Regionrådet for Nordhordland og Gulen og Eirik Seter, Regionrådet Bergen og Omland. Eirik Seter er prosjektansvarlig, mens Jone Engelsvold fra Opus Bergen AS er prosjektleder. Resultatmål Til arbeidet med Miljøovervåking og Bærekraftregnskap i Bergensregionen er det utarbeidet en prosjektbeskrivelse hvor det blir redegjort nærmere for mål, strategi, tiltak, tidsplan og økonomi m.m. Følgende 4 resultatmål har vært styrende for arbeidet: 1. Fastsette og videreutvikle bærekraftindikatorer for Bergensregionen. 2. Sikre at relevante data blir tilført regelmessig til bruk i et bærekraftregnskap for Bergensregionen. 3. Legge til rette for en utprøving av informasjon/data i kommunene - ta i bruk bærekraftindikatorene 4. Legge til rette for nettverksbygging mellom kommunene for å sikre erfaringsutveksling og resultat. Milepæler i arbeidet Et utkast til 17 indikatorer var utviklet gjennom Terra prosjektet i 1998 og Som start på arbeidet med prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen ble det høsten 2001 foretatt en første gjennomgang av datatilfanget for hver av indikatorene, samt en vurdering av bruksverdien til disse. Et prosjektnotat ble kontinuerlig utviklet, og i januar 2002 forelå den første sammenhengende gjennomgang med resultater/data knyttet til hver av indikatorene. Fra mai 2002 har prosjektet organisert fire pilotkommuner ; Bergen, Askøy, Osterøy og Lindås, i en nettverksgruppe med formål å teste ut og videreutvikle indikatorene. I denne prosessen ble 2 av indikatorene fra den opprinnelige listen tatt ut, slik at det samlede antallet nå er nede i av disse indikatorene er enten identisk med, eller representer en justert variant av de opprinnelige indikatorene fra Terra prosjektet. En indikator er fjernet helt (Graden av underdekning i forhold til behovet for kompetanse i arbeidslivet fordelt etter utdanningskategori). Dette skyldes vansker med å frambringe data på området. I tillegg til de opprinnelige indikatorene fra Terra prosjektet er det tatt inn en ny indikator vedrørende vannkvalitet med fokus på drikkevann. Prosjektet har våren 2003 arbeidet med å få fram informasjon/data for alle de 17 kommunene som er definert inn i Bergensregionen. Denne informasjonen er teknisk tilpasset en database for bruk ved hjelp av Internett. Det er også arbeidet med tilpasset implementering av bærekraftregnskapet i hver av de fire pilotkommunene. Arbeidsmåte Fra våren 2002 fram til oktober 2003 har det vært avholdt 11 møter i nettverksgruppen med representanter fra de fire pilotkommunene. Her har tema og indikatorer blitt gjennomgått og drøftet. I 2

3 juni 2002 ble indikatorene for arealforvaltning vurdert/forbedret. I september 2002 var det transportindikatorene sin tur. I 2002 oktober drøftet gruppen forbruksmønster, med vekt på avfall og energi, mens møtet i november 2002 handlet om produksjonsformer og kunnskap/kompetanse. Våren 2003 er det arbeidet særlig med database/internett og implementering i kommunene. Om rapporten Denne rapporten er resultat av et samspill mellom prosjektledelsen og de fire pilotkommunene. Askøy, Bergen, Lindås og Osterøy. Tall er hentet ut fra tilgjengelig statistikk, og presentert for drøfting med kommunene. Slik er dette mer en et hefte lokal/regional statistikk, da det også har vært gjennom en bruksverdivurdering. De 15 indikatorene i rapporten gir informasjon på kommunenivå. De presenteres med en side hver, hvor det også er knyttet kommentarer til de avvegninger som er gjort i arbeidet med å framskaffe rett informasjon. Det finnes ikke tilfredsstillende tall for hver kommune knyttet til hver indikator. De fleste indikatorene er likevel dekket inn med god informasjon. Ved å vise til referanse (det meste lagt ut på nett) er det lagt opp til at leseren skal kunne gå til datakilden ved egen hjelp. Kildene oppsummeres dessuten i et eget avsnitt bakerst i rapporten. Rapporten legges på dette grunnlag fram som et viktig del resultat av prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap i Bergensregionen. Videre arbeid i prosjektet Det videre arbeidet i prosjektet vil i stor grad handle om a) å legge til rette for en aktiv bruk av bærekraftregnskap i kommunene/regionen b) sikre et system for oppdatering av data til indikatorene Bergen, oktober 2003 Eirik Seter prosjektansvarlig 3

4 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 1. Geografisk oversikt over planlagte og tilrettelagte boligområder/nærings områder Den enkelte kommunes planavdeling er forespurt om informasjon. En har bedt om tall i dekar på kommuneplan nivå som involverer følgende plankategorier: - Boligformål, eksisterende (mørkegul farge) og planlagte i vedtatte siste kommuneplan (lysegul farge). - Industriformål, eksisterende (lilla farge) og planlagte i siste vedtatte kommuneplan (rosa farge). - Forretning/kontor, eksisterende (blå farge) og planlagte i siste vedtatte kommuneplan (lys blå farge). Tallene er hentet fra kommuneplankartene, og må i stor grad anses som beregninger. Osterøy melder blant annet at det vil være behov for en kvalitetsgjennomgang. Dette vil bli gjort i forbindelse med sluttføring av den nye arealplanen. Det foreligger ikke tall over eksisterende arealbruk spesifisert på arealkategori for Bergen kommune. Denne informasjonen er knyttet til et stort antall reguleringsplaner som ofte ikke er digitalisert p.t. Areal i dekar Kommune Eksisterende Planlagt Samlet Osterøy dekar dekar dekar Boligområde Bergen dekar 1) Askøy dekar dekar dekar Lindås dekar 428 dekar dekar Osterøy dekar 684 dekar dekar Næringsområde Bergen dekar Askøy dekar 686 dekar dekar Lindås dekar 2) 145 dekar dekar Tabell 1: Eksisterende og planlagt areal til boligformål og til næringsformål, dekar 1) Inneholder daa som ikke kan bebygges før etter ) omfatter et stort område til næringsformål på Mongstad. Kilde: Den enkelte kommune. 4

5 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 2. Kystnære områder med brukerkonflikt. Etter flere diskusjoner i prosjektet har en valgt å knytte begrepet brukerkonflikt til spørsmålet om dispensasjon fra regelen om å ikke bygge i 100 meters belte langs kysten. Dette presisjonsvalget er identisk med hvordan kommunene rapporterer i KOSTRA. Spørsmålet om bygging i 100-meters-beltet gjelder særlig konflikter mellom friluftsliv/biologisk mangfoldsinteresser og forskjellige typer av utbygging. En skulle gjerne sett at det var tilgjengelig et kvalitetsmål for arealene i kystsonen; gjerne knyttet opp til begrepet funksjonell strandsone. Slik ville en kunne foreta en nærmere vurdering av særlig sårbare eller potensielt konfliktfylte områder. En slik vinkling betinger et redskap for inndeling som ennå ikke foreligger. Alle kommunene i Hordaland skal rapportere dispensasjonssøknader i 100- metersbeltet til Fylkesmannen i Hordaland, som videresender rapporteringen til Miljøverndepartementet. Det rapporteres pr halvår, og rapporteringen begynte i 2000, for tidsrommet 1.1. til Andre halvår regnes følgelig fra 1.7. til hvert år. 2. halvår halvår halvår 2002 Innvilget Avslått Innvilget Avslått Innvilget avslått Bergen Askøy Osterøy Lindås Tabell 2: Dispensasjonssaker i kystsonen (bygging i 100 metersbeltet). Kilde: Fylkesmannen i Hordaland 5

6 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 3. Areal som omdisponeres fra jordbruksformål Den faktiske utviklingen kan følges ved å se på endringene i jordbrukstellingene fra år til år. På ligger jordbruksstatistikker for alle kommunene i Hordaland. Her vil en kunne finne eksakte data om o mdisponering m.m. Mer detaljerte tall, med større differensiering av de forskjellige jordbrukskategoriene, finnes også på Driftsenheter, i alt daa <= 200 daa Jordbruksareal i drift, i alt (daa) Bergen Askøy Osterøy Lindås endring endring endring endring Tabell 3: Jordbruksareal i drift, dekar 1989 og 1999 samt antall driftsenheter. Kilde: SSB jordbruksteljingane. 6

7 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 4. Lengde tilrettelagte gang- og sykkelveier Utgangspunktet fra Terra prosjektet var å søkeinformasjon om indikatoren båndlegging av areal per år som følge av transportformål. Dette lot seg ikke framskaffe på tilfredsstillende måte, og en valgte derfor å endre fokus til spørsmålet om tilrettelegging for fotgjengere og syklister. Kommunene rapporterer gangveier de selv har ansvaret for inn til KOSTRA. Tallene under er hva kommunene rapporterte for Statens Vegvesen Hordaland har som målsetting at hele gang- og sykkelveinettet for Hordland skal være tilgjengelig i VBASE. Når dette er en realitet vil også tall for gang- og sykkelveier lags riks- og fylkesveier kunne bli lagt inn i statistikkgrunnlaget. Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar Bergen Askøy Osterøy Lindås Tabell 4: Antall kilometer gang- og sykkelvei med kommunalt ansvar, Kilde: SSB/KOSTRA 1 Nedgangen for Askøy kan skyldes andres overtakelse av ansvaret for de aktuelle gang- og sykkelveier. 7

8 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 5. Vannkvalitet Kunnskap om vannkvalitet betinger måling i det aktuelle området. I Hordaland gjennomføres det målinger i noen vassdrag, se Dette gir imidlertid et begrenset kunnskapsgrunnlag på kommunenivå. En har derfor så langt valgt å fokusere på drikkevann: Kriterier for godkjenning av vannkvalitet Vannforsyningssystem som leverer vann til flere enn 100 personer eller 20 husstander eller hytter, til institusjon, hotell eller annen næringsvirksomhet, skal ha godkjenning i samsvar med Drikkevannsforskriften (8/2000). Som ein vil se av tabellen under har Lindås bare godkjente vannverk. Dette skyldes en betydelig innsats innen dette området i kommunen. Det finnes imidlertid en del mindre vannverk rundt om i kommunen som ikke holder forskriftens kvalitet, men som ikke fanges opp i tabellen da de leverer vann til under 100 personer. Kommunestyret/bystyret gir godkjenningen. Før godkjenning gis, skal det innhentes uttalelse fra næringsmiddeltilsynet. Alle vannverk leverer likevel drikkevann som er desinfisert for å fjerne smittestoffene, slik at folk ikke skal bli syke. Manglene som gjenstår er oftest renseanlegg for fjerning av humusstoffer for å få et klart vann, regulering av surhet, varsling og beredskap mot svikt i systemene o.l Tilsyn Det kommunale næringsmiddeltilsyn fører tilsyn med drikkevann til drikke og næringsmiddelformål. Tilsyn skjer i fo rm av revisjon av internkontrollsystem og ved regelmessig uttak av vannprøver til laboratorieanalyser. (Kilde Næringsmiddeltilsynet) Kommune Antall godkjente vannverk (forskriftsmessig) Antall ikke godkjente vannverk (forskriftsmessig) Bergen 4 4 Osterøy 4 3 Askøy 2 2 Lindås 6 - Tabell 5: Forskriftsmessig/godkjent drikkevannsforsyning. Status for hovedvannverkene. Kilde: For Lindås kommune, Næringsmiddeltilsynet for Nordhordland, for kommunene Bergen, Osterøy og Askøy 8

9 Bærekrafttema: TRANSPORT 6. Antall mennesker som er bosatt i støysoner som ikke tilfredsstiller gjeldende forskrift. Støynivået langs transportårene beregnes ved hjelp av trafikktellinger eller ved hjelp av tall for forventet trafikkmengde. Som metoderedskap nyttes ofte dataprogram som VSTØY. Dette programmet kan regne ut støyforurensingsnivåer og kan implementeres i kartprogram som ArcView. Med forutsetning om trafikktellinger regner programmet ut støynivå for boliger i forhold til avstand til trafikkårer. En vil kunne måle antallet boliger i nær tilknytning til ferdselsårer eller andre potensielle støykilder. Men her er det lokale/klimatiske variabler som gir relativt store utslag på det endelige resultatet. Det foretas imidlertid beregninger: Der er flere gjeldende forskrifter mht. støy. Vi har i rapporten konsentrert oppmerksomheten rundt plan- og bygningslovens grenseverdier (maks 30 dba innendørs som følge av utendørs støykilde og veiledende maks dba i uteoppholdsarealer) og grenseverdien for tiltakskrav (= 42 dba inne). Relevant datatilfang: Forskrifter etter forurensningsloven angir gjeldende grenseverdier (se For beregning av veitrafikk og flystøy (se ). Se også Støyhåndboka. En veileder for støyarbeid utgitt av SFT, på Tabellene nedenfor stammer fra Statens Vegvesen Hordaland. De tar utgangspunkt i veitrafikkstøy på veier med mer enn årsdøgntrafikk (ÅDT) og fartsgrense over 60 km. Tallene er framskrevet til 2005, men bygget på beregninger fra Bergen >55dBA 55-59dBA 60-64dBA 65-69dBA 65-69dBA Pers.med støy ute: >30dBA 30-34dBA 35-39dBA 40-41dBA >42dBA Pers.med støy inne: Askøy >55dBA 55-59dBA 60-64dBA 65-69dBA 65-69dBA Pers.med støy ute: >30dBA 30-34dBA 35-39dBA 40-41dBA >42dBA Pers.med støy inne: Lindås >55dBA 55-59dBA 60-64dBA 65-69dBA 65-69dBA Pers.med støy ute: >30dBA 30-34dBA 35-39dBA 40-41dBA >42dBA Pers.med støy inne: Tabell 6: Antall mennesker med støyplage ved hjemmet fra veitrafikk, inne/ute. Kilde: Statens Vegvesen Hordaland. 9

10 Bærekrafttema: TRANSPORT 7. Utslipp av CO2 fra transportmidler i tonn/år. SSB har statistikk for utslipp av bl.a. CO2 til luft fordelt på kommuner på Disse tallene publiseres inntil fire år etter at utslippstallene var aktuelle. Tall for 1999 ble publisert i januar Tall for 2000 ble publisert i mars Tallene er ikke tilgjengelige før de er publisert.. Disse tallene er på kommunenivå også brutt ned til de enkelte. utslippskildene (inkludert transport) på I tillegg til utslipp som følge av transport er det tatt med totalt utslipp for kommunene. Lindås ligger høyt som følge av oljeindustrien på Mongstad. CO 2 CO 2 NOx CO 2 Tonn 1998 Tonn ) Tonn 1999 Tonn 2000 Bergen , Veitrafikk , Askøy , Veitrafikk , Osterøy , Veitrafikk , Lindås , Veitrafikk , ) Tall for 1999 inkluderer all mo bil forbrenning Tabell 7: Utslipp av CO2 og Nox fra stasjonær og mobile kilder. Kilde: SSB statistikkbanken. 10

11 Bærekrafttema: TRANSPORT 8. Antall registrerte transportulykker med personskader/år. Tallene er hentet fra Klikk på Regional, Næring og så Veitrafikk. [ ]. Her finnes kommunevise statistikker for trafikkulykker. Tabellene nedenfor viser skadde og drepte i trafikken over en periode på 5 år for de 4 eksempelkommunene Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Bergen Askøy Osterøy Lindås Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Bergen totalt fotgjengere syklister Askøy totalt fotgjengere syklister Osterøy totalt fotgjengere syklister Lindås totalt fotgjengere syklister Tabell 8: Skadde og drepte i trafikken over en periode på 5 år. Kilde: SSB statistikkbanken. 11

12 Bærekrafttema: TRANSPORT 9. Utvikling i % -andel av arbeidsreisene i regionen som skjer kollektivt. Statistikker for kollektivtrafikk fåes hos de forskjellige trafikkselskapene ved skriftlig henvendelse. Tallene under er hentet fra Transportøkonomis k Institutt som nylig har publisert en undersøkelse med tall fra Spørsmålet en har svar på under er følgende: Hvilke transportmiddel reiste du lengst med på arbeidsreisen. Svarene avspeiler hvor mange prosent av de som svarte på spørsmålet som reiste med kategorien Rutebuss. Det samlede tallet for 17 kommuner i regionen er 12, 1 % (kilde TØI). Askøy 11,7 % Bergen 10,7 % Lindås 12,0 % Osterøy 7,6 % Tabell 9: Andel arbeidsreiser for bosatte i de fire kommunen som skjer med rutebuss, Kilde: Reisevaneundersøkelsen, Transportøkonomisk institutt. 12

13 Bærekraft tema: FORBRUKSMØNSTER 10. Utviklingen i totalt energiforbruk fordelt på sektor: husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet. Indikatorene for energiforbruk må knyttes til offentlig tilgjengelig statistikk. DET FORELIGGER SÅ LANGT IKKE TALL FOR ELEKTRISITET. TALLENE UNDER GJELDER DERFOR BRENSELSFORBRUK; OLJE, VED, GASS m.m.. Det ventes at bedre tall for hele energiforbruket inkludert strømforbruk blir gjort tilgjengelig i løpet av de nærmeste årene. Utvikling i energiforbruk BRENSEL OLJE, VED, GASS, m.m. (unntatt elektrisitet) ; offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og industri ASKØY Offentlig tjenesteyting GWh 2,8 2,1 3,7 Privat tjenesteyting GWh 4,5 7,1 7,3 Industri GWh 24,5 91,9 52,2 BERGEN Offentlig tjenesteyting GWh 75,5 54,8 87,9 Privat tjenesteyting GWh 126,8 147,1 166,4 Industri GWh 110,5 119,2 120,3 LINDÅS Offentlig tjenesteyting GWh 2,0 1,4 2,7 Privat tjenesteyting GWh 4,1 6,2 6,5 Industri GWh 5180,4 5607,3 7134,3 OSTERØY Offentlig tjenesteyting GWh 1,0 0,8 0,4 Privat tjenesteyting GWh 1,7 2,7 2,7 Industri GWh 5,4 7,6 9,8 Korreksjonsfaktor temperatur (graddager Bergen, Florida) 1,041 1,001 1,104 Tabell 10 A: Brenselsforbruk målt i Gwh, temperaturkorrigert Utvikling i energiforbruk BRENSEL OLJE, VED, GASS m.m., Husholdning og primærnæringene samlet ASKØY kwh/person BERGEN kwh/person LINDÅS kwh/person OSTERØY kwh/person Korreksjonsfaktor temperatur (graddager Bergen, Florida) 1,041 1,001 1,104 Tabell 10 B: Brenselsforbruk husholdning og primærnæring målt per person i kwh, temperaturkorrigert. Kilde: SSB (rådata). 13

14 Bærekraft tema: FORBRUKSMØNSTER 11. Graden av omlegging til alternative og mer miljøvennlige energiformer fordelt på sektor: Husholdninger. Opprinnelig ønsket prosjektet en oversikt over omlegging fordelt på ulike sektorer. Det foreligger imidlertid ikke slike tall. I et visst omfang kan en forvente at informasjon om omlegging fordelt på sektor vil komme til å inngå i de framtidige kommunevise energiutgreiingene, men også nettselskapene er avhengig av å hente informasjonen frå et sted. Så langt har en derfor valgt å konsentrere seg om boligsektoren, hvor det finnes tall som kan nyttes. Gjennom folke - og boligtellingen fra 2001 foreligger det informasjon på kommunenivå om hvilke oppvarmingsinstallasjoner som finnes i boliger, og også i hvilken grad disse blir benyttet. For Bergen foreligger det også informasjon på bydelsnivå. Tallene er %- fordelte. Meningen er at rapporteringssystem for ferdigstilling av nye boliger skal gjøre det mulig for SSB å oppdatere tallene årlig. Fylke, kommune og bydel Boliger i alt Ett system I alt Elektriske ovner/ varmekabl ar el.l Ovner for fast eller flytande brensel Et annet system for oppvarming To eller flere systemer I alt Prosent Elektriske Andre ovner/varmekab kombinasjoner ler og ovner for fast og/eller flytende brensel Hele landet ,9 21,9 2,8 6,2 69,1 48,3 20,8 Hordaland ,4 23,5 3,1 4,8 68,6 48,3 20,3 Bergen ,1 31,1 1,9 7,2 59,9 38,2 21,7 Askøy ,1 16,2 4,1 1,9 77,9 56,6 21,3 Osterøy ,5 7,8 6,3 1,3 84,5 68,0 16,5 Lindås ,5 14,2 4,4 2,0 79,5 62,5 17,0 Tabell 11 A: Boliger, etter system for oppvarming, fylke og kommune pr 3.nov 2001 Fylke, kommune og bydel Bustader i alt Energikilder til oppvarming andel som nytter ulike former i % Elektrisitet Fast brensel Flytende brensel Annet Hele landet ,9 59,6 20,7 1,9 Hordaland ,3 59,1 18,3 2,2 Bergen ,0 46,5 18,6 2,7 Askøy ,0 68,7 25,9 1,9 Osterøy ,5 85,7 11,5 1,8 Lindås ,1 76,6 16,8 1,8 Tabell 11 B: Energikilder til oppvarming av bolig; fylke og kommune pr Kilde: SSB folketellingen. 14

15 Bærekraft tema: FORBRUKSMØNSTER 12. Total mengde avfall som ikke gjenvinnes fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet/år Det er ikke mulig å finne rette tall fordelt på sektor og på kommunenivå. Tallene under omfatter derfor husholdningsavfall/forbruksavfall innhentet fra de to store offentlige avfallsselskapene i Regionen, BiR og NGIR. Innbakt i tallene fra BiR finnes også en andel næringsavfall fra mindre bedrifter butikker etc. Dette forholdet kan påvirke sammenligningsgrunnlaget mellom kommunene Askøy, Bergen og Osterøy på den ene siden og Lindås på den andre. For kommunene Bergen Askøy og Osterøy er tallene hentet fra årsmelding for BIR for 2000 og Tallene for Lindås er levert av NGIR. Her var det bare tall for 2001 som er sammenlignbare restavfall gjenvunnet bergen askøy osterøy lindås Tabell 12: Innsamlet husholdningsavfall fordelt på å restavfall og gjenvunnet avfall. Kilo per innbygger. Kilde: BIR årsrapport, NGIR. 15

16 Bærekraft tema: NÆRINGSSTRUKTUR/PRODUKSJONSFORMER 13. Det samlede tallet på bedrifter med godkjente miljø styringssystemer. Det finns to internasjonale miljøstyringsorninger med akkreditert sertifisering - ISO14001 og EMAS. Ellers tilbys en rekke ordninger basert på miljøkrav til deltagere - bransjevise, nasjonale, med og uten sertifisering og trussel om stryking. Vår nasjonale Miljøfyrtårnordning kan være et godt tilbud til offentlige og servicevirksomheter, samt småbedrifter med uvesentlig miljøpåvirkning Vi må dessverre fastslå at Norge ligger langt etter våre naboland i antall internasjonale miljøsertifikater. Hovedårsaken til dette mener vi ligger i at det norske markedet ikke etterspør miljøsertifisering ved innkjøp. Det finnes dessuten en rekke alternative ordninger - uten krav til akkreditert sertifisering - som konkurrerer om oppmerksomheten: ICC Charter, WBCSD Charter, Responsible Care/ MIA, Global Compact, The Nordic Partnership, Naturliga steget, FEE, Miljøfyrtårnordninga for å nevne noen. Det pågår nå i flere europeiske land en rasjonalisering av miljøsertifikater ved at industrikonsern med mange enkeltvis EMAS- eller ISO14001-sertifiserte produksjonsenheter,samler miljøsertifiseringen i ett ISO14001-sertifikat som gjelder hele konsernet/organisasjonen. Denne "bortrasjonaliseringen" av enkeltsertifikater kan gi inntrykk av stagnasjon i utbredelsen - noe som ikke er tilfelle. (Kilde; NHO fører oversikt over hvilke bedrifter som er med i de forskjellige registre. I registrene framkommer bedrifter etter adresse for hovedkontor. Dette innebærer at noen bedrifter kan ha avdelinger i noen av kommunene i utvalget uten at dette registreres i tabellen under. Tallene nedenfor er hentet fra nettsiden Dessverre foreligger det ikke historiske tall bortsett fra informasjonen om Miljøfyrtårn, hvor kilden er Bergen kommune.. Den norske ordningen for Mi1jø (kommune- og bransjevis oversikt er dessuten lagt ut på Antall EMASregistrerte bedrifter Antall ISO registrerte bedrifter Antall Miljøfyrtårnregistrerte bedrifter Bergen Askøy Osterøy Lindås Tabell 13: Antall bedrifter som er sertifisert etter ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn Kilde: og 16

17 Bærekraft tema: NÆRINGSSTRUKTUR/PRODUKSJONSFORMER 14. Antallet Tallene er levert av Aetat Hordaland. arbeidsledige etter utdanningskategori Fylkesvise statistikker finnes på På er det lagt ut kommunevise tall for arbeidsledighet etter kjønn og alder Bergen Askøy Osterøy Lindås Tabell 14 A: Personer registrert helt arbeidsledige etter region og tid. Kilde: SSB statistikkbanken. Utdanningsnivå Bergen % Askøy % Osterøy % Lindås % Konvertert ,1 30 7,71 2 1, ,31 Grunnskole , , , ,31 Videregående skole, grunnkurs , , , ,77 Videregående avsluttet utdanning , , , ,16 Påbygging til videregående utdanning 191 4,0 5 1,29 2 1,90 4 2,06 Universitets- og høgskoleutdanning, <= 4 år ,3 27 6,94 7 6, ,82 Universitets- og høgskoleutdanning, > 4 år 318 6,6 14 3,60 1 0,95 3 1,55 Forskerutdanning 39 0,8 1 0,26 1 0,95 2 1,03 Ukjent 412 8,5 32 8,23 5 4, ,98 I alt Tabell 14 B: Registrerte arbeidsledige ved utgangen av oktober 2002 fordelt etter utdanningskategori. Antall ledige og i prosent av antall ledige. Kilde: SSB (rådata) 2 Aetat har fra oktober 2001 innført Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000). Dette medfører brudd i forhold til tidligere publisert statistikk over arbeidssøkere fordelt på utdanning. Konvertert er personer som er overført fra tidligere system som ennå ikke er identifisert. 17

18 Bærekrafttema: UTDANNING OG KOMPETANSE 15. Utviklingen i antallet personer med fullført utdanning på ulike nivå bosatt i ulike deler av regionen. Finnes under Arbeidsmarkedsstatistikker for Hordaland på (arbeidstakere fordelt på utdanningsnivå, kommunevis) Disse tallene er hentet fra SSBs regionalstatistikker på Antall personer Prosentvis år I alt Grunnskole Videregående Universitet Uoppgitt Grunnskole Videregående Universitet Bergen ,4 52,7 26, ,0 53,3 28,8 Askøy ,9 59,2 14, ,2 60,5 16,3 Osterøy ,8 59,3 10, ,9 61,8 11,3 Lindås ,6 62,4 15, ,3 63,3 16,5 Tabell 15: Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning og bostedskommune. Kilde: SSB (rådata). 18

19 Kildehenvisninger 1. Geografisk oversikt over planlagte og tilrettelagte boligområder/næringsområder: Tallene er fremskaffet av kommunenes egne planavdelinger eller tilsvarende. 2. Kystnære områder med brukerkonflikt: Disse tallene fås ved henvendelse til Fylkesmannen i Hordaland ved Arne Matthiessen. Foreløpig finnes det også en pdf-tabell over dispensasjonssaker på fylkesmannens nettsider på 3. Areal som omdisponeres fra jordbruksformål: På SSB sine hjemmesider, finnes tall fra jordbrukstellinger med 10 års intervaller. Jordbrukstellinger for 1999 finnes på for tidligere tall ta kontakt med berit.bjorlo@ssb.no, tlf , eller berit.andersen@ssb.no, tlf Lengde tilrettelagte gang- og sykkelveier: Disse tallene er hentet fra KOSTRA, som finnes på SSBs statistikkbanken, Gå inn på nøkkeltall kommune og velg fra listen her. 5. Vannkvalitet: For kommuner som ikke er del av Næringsmiddeltilsynet i Bergen og Omland må man henvende seg til det enkelte næringsmiddeltilsyn. Tall vedrørende Nordhordland er tilegnet ved direkte kontakt med Næringsmiddeltilsynet for Nordhordland og Gulen. 6. Antall mennesker som er bosatt i støysoner som ikke tilfredsstiller gjeldende forskrift: Kontakt Statens Vegvesen Hordaland, ved Hilde Sanden Nilsen. 7. Utslipp av CO2 fra transportmidler i tonn/år: På SSB statistikkbanken, er det nå to forskjellige tabeller under Naturressurser og naturmiljø, Forurensing. Disse overlapper hverandre til dels. Under Utslipp til luft etter kilde finnes tall for 1999 og 2000 for CO2 og NOx. Under Utslipp til luft, klimagasser etter kilde finnes tall for 1991, 1995 og 2000 for de samme gassene. 8. Antall registrerte transportulykker med personskader/år: På Gå inn på Næringsvirksomhet, Transport og kommunikasjon og Veitrafikkulykker. Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og alder. 9. Utvikling i %-andel av arbeidsreisene i regionen som skjer kollektivt: 10. Utviklingen i totalt energiforbruk fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet: rådata oversendt direkte fra SSB til HFK. Senere bearbeidet av Plan- og miljøseksjonen. 11. Graden av omlegging til alternative og mer miljøvennlige energiformer for husholdninger: SSB folketellingen, Tabell 20 viser system for oppvarming, tabell 21 viser energikilde til oppvarming. 12. Total mengde avfall som ikke gjenvinnes fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet: Tall fra BIR for husholdninger kan hentes fra BIRs årsmeldinger som legges ut på nettet på På ligger BIRs tre siste årsrapporter. For kommuner som omfattes av NGIR må NGIR ved Hans Rune Valle kontaktes. 13. Det samlete tallet på bedrifter med godkjente miljø styringssystemer: NHO sine hjemmesider, Søk på iso i søkefeltet her. 14. Antallet arbeidsledige etter utdanningskategori: Tall fås ved henvendelse til Aetat Hordaland. Per d.d. er Diler Parghi, Diler.Parghi@f1201.aetat.no, statistikkansvarlig hos Aetat Hordaland. 15. Utviklingen i antallet personer med fullført utdanning på ulike nivå bosatt i ulike deler av regionen: På SSB, finnes tall for Det er utført tilsvarende undersøkelser for 1990, 1998 og Disse fås ved henvendelse til SSB, d.d. ved Geir Nygård, gen@ssb.no. 19