Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen"

Transkript

1 Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen Rapport fra arbeid med utprøving av 15 utvalgte bærekraftindikatorer i fire kommuner; Bergen, Osterøy, Askøy og Lindås Foreløpig versjon. Oktober 2003 Offentlig Privat Utvikling Samarbeid OPUS Bergen AS, Strandgaten Bergen,

2 1. Miljøovervåking/bærekraftregnskap for Bergensregionen Bakgrunn for arbeidet Prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen er del av Fylkesplanen for Hordaland og handlingsprogrammet til Regionrådet Bergen og Omland. Det søker videre å fange opp og videreføre erfaringene fra det EU organiserte Terra prosjektet Sustainable Development Through Planning (SDTP), som ble ledet av Regionrådet Bergen og Omland i I Terra prosjektet utarbeidet de 11 kommunene i regionrådet 17 indikatorer for en bærekraftig utvikling fordelt på fem bærekraft tema; Arealforvaltning, transport, forbruksmønster, produksjonsformer og kunnskap/kompetanse. Valget av indikatorer var resultat av en prosess med bred medvirkning fra kommunene. Likevel framsto resultatet noe uferdig ved avslutningen av prosjektet. Dette skyldtes først og fremst at en ikke fikk tid til å prøve ut verdien av dem i forhold til kommunene som enhet. En slik utprøving, vurdering og videreutvikling av indikatorene har vært et hovedmål med prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen. Organisering og ansvar Prosjektet er organisert med et styre bestående av Anne Gro Ullaland, Hordaland fylkeskommune, Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, Eilif Berntsen, Regionrådet for Nordhordland og Gulen og Eirik Seter, Regionrådet Bergen og Omland. Eirik Seter er prosjektansvarlig, mens Jone Engelsvold fra Opus Bergen AS er prosjektleder. Resultatmål Til arbeidet med Miljøovervåking og Bærekraftregnskap i Bergensregionen er det utarbeidet en prosjektbeskrivelse hvor det blir redegjort nærmere for mål, strategi, tiltak, tidsplan og økonomi m.m. Følgende 4 resultatmål har vært styrende for arbeidet: 1. Fastsette og videreutvikle bærekraftindikatorer for Bergensregionen. 2. Sikre at relevante data blir tilført regelmessig til bruk i et bærekraftregnskap for Bergensregionen. 3. Legge til rette for en utprøving av informasjon/data i kommunene - ta i bruk bærekraftindikatorene 4. Legge til rette for nettverksbygging mellom kommunene for å sikre erfaringsutveksling og resultat. Milepæler i arbeidet Et utkast til 17 indikatorer var utviklet gjennom Terra prosjektet i 1998 og Som start på arbeidet med prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap for Bergensregionen ble det høsten 2001 foretatt en første gjennomgang av datatilfanget for hver av indikatorene, samt en vurdering av bruksverdien til disse. Et prosjektnotat ble kontinuerlig utviklet, og i januar 2002 forelå den første sammenhengende gjennomgang med resultater/data knyttet til hver av indikatorene. Fra mai 2002 har prosjektet organisert fire pilotkommuner ; Bergen, Askøy, Osterøy og Lindås, i en nettverksgruppe med formål å teste ut og videreutvikle indikatorene. I denne prosessen ble 2 av indikatorene fra den opprinnelige listen tatt ut, slik at det samlede antallet nå er nede i av disse indikatorene er enten identisk med, eller representer en justert variant av de opprinnelige indikatorene fra Terra prosjektet. En indikator er fjernet helt (Graden av underdekning i forhold til behovet for kompetanse i arbeidslivet fordelt etter utdanningskategori). Dette skyldes vansker med å frambringe data på området. I tillegg til de opprinnelige indikatorene fra Terra prosjektet er det tatt inn en ny indikator vedrørende vannkvalitet med fokus på drikkevann. Prosjektet har våren 2003 arbeidet med å få fram informasjon/data for alle de 17 kommunene som er definert inn i Bergensregionen. Denne informasjonen er teknisk tilpasset en database for bruk ved hjelp av Internett. Det er også arbeidet med tilpasset implementering av bærekraftregnskapet i hver av de fire pilotkommunene. Arbeidsmåte Fra våren 2002 fram til oktober 2003 har det vært avholdt 11 møter i nettverksgruppen med representanter fra de fire pilotkommunene. Her har tema og indikatorer blitt gjennomgått og drøftet. I 2

3 juni 2002 ble indikatorene for arealforvaltning vurdert/forbedret. I september 2002 var det transportindikatorene sin tur. I 2002 oktober drøftet gruppen forbruksmønster, med vekt på avfall og energi, mens møtet i november 2002 handlet om produksjonsformer og kunnskap/kompetanse. Våren 2003 er det arbeidet særlig med database/internett og implementering i kommunene. Om rapporten Denne rapporten er resultat av et samspill mellom prosjektledelsen og de fire pilotkommunene. Askøy, Bergen, Lindås og Osterøy. Tall er hentet ut fra tilgjengelig statistikk, og presentert for drøfting med kommunene. Slik er dette mer en et hefte lokal/regional statistikk, da det også har vært gjennom en bruksverdivurdering. De 15 indikatorene i rapporten gir informasjon på kommunenivå. De presenteres med en side hver, hvor det også er knyttet kommentarer til de avvegninger som er gjort i arbeidet med å framskaffe rett informasjon. Det finnes ikke tilfredsstillende tall for hver kommune knyttet til hver indikator. De fleste indikatorene er likevel dekket inn med god informasjon. Ved å vise til referanse (det meste lagt ut på nett) er det lagt opp til at leseren skal kunne gå til datakilden ved egen hjelp. Kildene oppsummeres dessuten i et eget avsnitt bakerst i rapporten. Rapporten legges på dette grunnlag fram som et viktig del resultat av prosjektet Miljøovervåking og Bærekraftregnskap i Bergensregionen. Videre arbeid i prosjektet Det videre arbeidet i prosjektet vil i stor grad handle om a) å legge til rette for en aktiv bruk av bærekraftregnskap i kommunene/regionen b) sikre et system for oppdatering av data til indikatorene Bergen, oktober 2003 Eirik Seter prosjektansvarlig 3

4 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 1. Geografisk oversikt over planlagte og tilrettelagte boligområder/nærings områder Den enkelte kommunes planavdeling er forespurt om informasjon. En har bedt om tall i dekar på kommuneplan nivå som involverer følgende plankategorier: - Boligformål, eksisterende (mørkegul farge) og planlagte i vedtatte siste kommuneplan (lysegul farge). - Industriformål, eksisterende (lilla farge) og planlagte i siste vedtatte kommuneplan (rosa farge). - Forretning/kontor, eksisterende (blå farge) og planlagte i siste vedtatte kommuneplan (lys blå farge). Tallene er hentet fra kommuneplankartene, og må i stor grad anses som beregninger. Osterøy melder blant annet at det vil være behov for en kvalitetsgjennomgang. Dette vil bli gjort i forbindelse med sluttføring av den nye arealplanen. Det foreligger ikke tall over eksisterende arealbruk spesifisert på arealkategori for Bergen kommune. Denne informasjonen er knyttet til et stort antall reguleringsplaner som ofte ikke er digitalisert p.t. Areal i dekar Kommune Eksisterende Planlagt Samlet Osterøy dekar dekar dekar Boligområde Bergen dekar 1) Askøy dekar dekar dekar Lindås dekar 428 dekar dekar Osterøy dekar 684 dekar dekar Næringsområde Bergen dekar Askøy dekar 686 dekar dekar Lindås dekar 2) 145 dekar dekar Tabell 1: Eksisterende og planlagt areal til boligformål og til næringsformål, dekar 1) Inneholder daa som ikke kan bebygges før etter ) omfatter et stort område til næringsformål på Mongstad. Kilde: Den enkelte kommune. 4

5 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 2. Kystnære områder med brukerkonflikt. Etter flere diskusjoner i prosjektet har en valgt å knytte begrepet brukerkonflikt til spørsmålet om dispensasjon fra regelen om å ikke bygge i 100 meters belte langs kysten. Dette presisjonsvalget er identisk med hvordan kommunene rapporterer i KOSTRA. Spørsmålet om bygging i 100-meters-beltet gjelder særlig konflikter mellom friluftsliv/biologisk mangfoldsinteresser og forskjellige typer av utbygging. En skulle gjerne sett at det var tilgjengelig et kvalitetsmål for arealene i kystsonen; gjerne knyttet opp til begrepet funksjonell strandsone. Slik ville en kunne foreta en nærmere vurdering av særlig sårbare eller potensielt konfliktfylte områder. En slik vinkling betinger et redskap for inndeling som ennå ikke foreligger. Alle kommunene i Hordaland skal rapportere dispensasjonssøknader i 100- metersbeltet til Fylkesmannen i Hordaland, som videresender rapporteringen til Miljøverndepartementet. Det rapporteres pr halvår, og rapporteringen begynte i 2000, for tidsrommet 1.1. til Andre halvår regnes følgelig fra 1.7. til hvert år. 2. halvår halvår halvår 2002 Innvilget Avslått Innvilget Avslått Innvilget avslått Bergen Askøy Osterøy Lindås Tabell 2: Dispensasjonssaker i kystsonen (bygging i 100 metersbeltet). Kilde: Fylkesmannen i Hordaland 5

6 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 3. Areal som omdisponeres fra jordbruksformål Den faktiske utviklingen kan følges ved å se på endringene i jordbrukstellingene fra år til år. På ligger jordbruksstatistikker for alle kommunene i Hordaland. Her vil en kunne finne eksakte data om o mdisponering m.m. Mer detaljerte tall, med større differensiering av de forskjellige jordbrukskategoriene, finnes også på Driftsenheter, i alt daa <= 200 daa Jordbruksareal i drift, i alt (daa) Bergen Askøy Osterøy Lindås endring endring endring endring Tabell 3: Jordbruksareal i drift, dekar 1989 og 1999 samt antall driftsenheter. Kilde: SSB jordbruksteljingane. 6

7 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 4. Lengde tilrettelagte gang- og sykkelveier Utgangspunktet fra Terra prosjektet var å søkeinformasjon om indikatoren båndlegging av areal per år som følge av transportformål. Dette lot seg ikke framskaffe på tilfredsstillende måte, og en valgte derfor å endre fokus til spørsmålet om tilrettelegging for fotgjengere og syklister. Kommunene rapporterer gangveier de selv har ansvaret for inn til KOSTRA. Tallene under er hva kommunene rapporterte for Statens Vegvesen Hordaland har som målsetting at hele gang- og sykkelveinettet for Hordland skal være tilgjengelig i VBASE. Når dette er en realitet vil også tall for gang- og sykkelveier lags riks- og fylkesveier kunne bli lagt inn i statistikkgrunnlaget. Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar Bergen Askøy Osterøy Lindås Tabell 4: Antall kilometer gang- og sykkelvei med kommunalt ansvar, Kilde: SSB/KOSTRA 1 Nedgangen for Askøy kan skyldes andres overtakelse av ansvaret for de aktuelle gang- og sykkelveier. 7

8 Bærekrafttema: AREALFORVALTNING 5. Vannkvalitet Kunnskap om vannkvalitet betinger måling i det aktuelle området. I Hordaland gjennomføres det målinger i noen vassdrag, se Dette gir imidlertid et begrenset kunnskapsgrunnlag på kommunenivå. En har derfor så langt valgt å fokusere på drikkevann: Kriterier for godkjenning av vannkvalitet Vannforsyningssystem som leverer vann til flere enn 100 personer eller 20 husstander eller hytter, til institusjon, hotell eller annen næringsvirksomhet, skal ha godkjenning i samsvar med Drikkevannsforskriften (8/2000). Som ein vil se av tabellen under har Lindås bare godkjente vannverk. Dette skyldes en betydelig innsats innen dette området i kommunen. Det finnes imidlertid en del mindre vannverk rundt om i kommunen som ikke holder forskriftens kvalitet, men som ikke fanges opp i tabellen da de leverer vann til under 100 personer. Kommunestyret/bystyret gir godkjenningen. Før godkjenning gis, skal det innhentes uttalelse fra næringsmiddeltilsynet. Alle vannverk leverer likevel drikkevann som er desinfisert for å fjerne smittestoffene, slik at folk ikke skal bli syke. Manglene som gjenstår er oftest renseanlegg for fjerning av humusstoffer for å få et klart vann, regulering av surhet, varsling og beredskap mot svikt i systemene o.l Tilsyn Det kommunale næringsmiddeltilsyn fører tilsyn med drikkevann til drikke og næringsmiddelformål. Tilsyn skjer i fo rm av revisjon av internkontrollsystem og ved regelmessig uttak av vannprøver til laboratorieanalyser. (Kilde Næringsmiddeltilsynet) Kommune Antall godkjente vannverk (forskriftsmessig) Antall ikke godkjente vannverk (forskriftsmessig) Bergen 4 4 Osterøy 4 3 Askøy 2 2 Lindås 6 - Tabell 5: Forskriftsmessig/godkjent drikkevannsforsyning. Status for hovedvannverkene. Kilde: For Lindås kommune, Næringsmiddeltilsynet for Nordhordland, for kommunene Bergen, Osterøy og Askøy 8

9 Bærekrafttema: TRANSPORT 6. Antall mennesker som er bosatt i støysoner som ikke tilfredsstiller gjeldende forskrift. Støynivået langs transportårene beregnes ved hjelp av trafikktellinger eller ved hjelp av tall for forventet trafikkmengde. Som metoderedskap nyttes ofte dataprogram som VSTØY. Dette programmet kan regne ut støyforurensingsnivåer og kan implementeres i kartprogram som ArcView. Med forutsetning om trafikktellinger regner programmet ut støynivå for boliger i forhold til avstand til trafikkårer. En vil kunne måle antallet boliger i nær tilknytning til ferdselsårer eller andre potensielle støykilder. Men her er det lokale/klimatiske variabler som gir relativt store utslag på det endelige resultatet. Det foretas imidlertid beregninger: Der er flere gjeldende forskrifter mht. støy. Vi har i rapporten konsentrert oppmerksomheten rundt plan- og bygningslovens grenseverdier (maks 30 dba innendørs som følge av utendørs støykilde og veiledende maks dba i uteoppholdsarealer) og grenseverdien for tiltakskrav (= 42 dba inne). Relevant datatilfang: Forskrifter etter forurensningsloven angir gjeldende grenseverdier (se For beregning av veitrafikk og flystøy (se ). Se også Støyhåndboka. En veileder for støyarbeid utgitt av SFT, på Tabellene nedenfor stammer fra Statens Vegvesen Hordaland. De tar utgangspunkt i veitrafikkstøy på veier med mer enn årsdøgntrafikk (ÅDT) og fartsgrense over 60 km. Tallene er framskrevet til 2005, men bygget på beregninger fra Bergen >55dBA 55-59dBA 60-64dBA 65-69dBA 65-69dBA Pers.med støy ute: >30dBA 30-34dBA 35-39dBA 40-41dBA >42dBA Pers.med støy inne: Askøy >55dBA 55-59dBA 60-64dBA 65-69dBA 65-69dBA Pers.med støy ute: >30dBA 30-34dBA 35-39dBA 40-41dBA >42dBA Pers.med støy inne: Lindås >55dBA 55-59dBA 60-64dBA 65-69dBA 65-69dBA Pers.med støy ute: >30dBA 30-34dBA 35-39dBA 40-41dBA >42dBA Pers.med støy inne: Tabell 6: Antall mennesker med støyplage ved hjemmet fra veitrafikk, inne/ute. Kilde: Statens Vegvesen Hordaland. 9

10 Bærekrafttema: TRANSPORT 7. Utslipp av CO2 fra transportmidler i tonn/år. SSB har statistikk for utslipp av bl.a. CO2 til luft fordelt på kommuner på Disse tallene publiseres inntil fire år etter at utslippstallene var aktuelle. Tall for 1999 ble publisert i januar Tall for 2000 ble publisert i mars Tallene er ikke tilgjengelige før de er publisert.. Disse tallene er på kommunenivå også brutt ned til de enkelte. utslippskildene (inkludert transport) på I tillegg til utslipp som følge av transport er det tatt med totalt utslipp for kommunene. Lindås ligger høyt som følge av oljeindustrien på Mongstad. CO 2 CO 2 NOx CO 2 Tonn 1998 Tonn ) Tonn 1999 Tonn 2000 Bergen , Veitrafikk , Askøy , Veitrafikk , Osterøy , Veitrafikk , Lindås , Veitrafikk , ) Tall for 1999 inkluderer all mo bil forbrenning Tabell 7: Utslipp av CO2 og Nox fra stasjonær og mobile kilder. Kilde: SSB statistikkbanken. 10

11 Bærekrafttema: TRANSPORT 8. Antall registrerte transportulykker med personskader/år. Tallene er hentet fra Klikk på Regional, Næring og så Veitrafikk. [ ]. Her finnes kommunevise statistikker for trafikkulykker. Tabellene nedenfor viser skadde og drepte i trafikken over en periode på 5 år for de 4 eksempelkommunene Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Bergen Askøy Osterøy Lindås Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Skadde Drepte Bergen totalt fotgjengere syklister Askøy totalt fotgjengere syklister Osterøy totalt fotgjengere syklister Lindås totalt fotgjengere syklister Tabell 8: Skadde og drepte i trafikken over en periode på 5 år. Kilde: SSB statistikkbanken. 11

12 Bærekrafttema: TRANSPORT 9. Utvikling i % -andel av arbeidsreisene i regionen som skjer kollektivt. Statistikker for kollektivtrafikk fåes hos de forskjellige trafikkselskapene ved skriftlig henvendelse. Tallene under er hentet fra Transportøkonomis k Institutt som nylig har publisert en undersøkelse med tall fra Spørsmålet en har svar på under er følgende: Hvilke transportmiddel reiste du lengst med på arbeidsreisen. Svarene avspeiler hvor mange prosent av de som svarte på spørsmålet som reiste med kategorien Rutebuss. Det samlede tallet for 17 kommuner i regionen er 12, 1 % (kilde TØI). Askøy 11,7 % Bergen 10,7 % Lindås 12,0 % Osterøy 7,6 % Tabell 9: Andel arbeidsreiser for bosatte i de fire kommunen som skjer med rutebuss, Kilde: Reisevaneundersøkelsen, Transportøkonomisk institutt. 12

13 Bærekraft tema: FORBRUKSMØNSTER 10. Utviklingen i totalt energiforbruk fordelt på sektor: husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet. Indikatorene for energiforbruk må knyttes til offentlig tilgjengelig statistikk. DET FORELIGGER SÅ LANGT IKKE TALL FOR ELEKTRISITET. TALLENE UNDER GJELDER DERFOR BRENSELSFORBRUK; OLJE, VED, GASS m.m.. Det ventes at bedre tall for hele energiforbruket inkludert strømforbruk blir gjort tilgjengelig i løpet av de nærmeste årene. Utvikling i energiforbruk BRENSEL OLJE, VED, GASS, m.m. (unntatt elektrisitet) ; offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og industri ASKØY Offentlig tjenesteyting GWh 2,8 2,1 3,7 Privat tjenesteyting GWh 4,5 7,1 7,3 Industri GWh 24,5 91,9 52,2 BERGEN Offentlig tjenesteyting GWh 75,5 54,8 87,9 Privat tjenesteyting GWh 126,8 147,1 166,4 Industri GWh 110,5 119,2 120,3 LINDÅS Offentlig tjenesteyting GWh 2,0 1,4 2,7 Privat tjenesteyting GWh 4,1 6,2 6,5 Industri GWh 5180,4 5607,3 7134,3 OSTERØY Offentlig tjenesteyting GWh 1,0 0,8 0,4 Privat tjenesteyting GWh 1,7 2,7 2,7 Industri GWh 5,4 7,6 9,8 Korreksjonsfaktor temperatur (graddager Bergen, Florida) 1,041 1,001 1,104 Tabell 10 A: Brenselsforbruk målt i Gwh, temperaturkorrigert Utvikling i energiforbruk BRENSEL OLJE, VED, GASS m.m., Husholdning og primærnæringene samlet ASKØY kwh/person BERGEN kwh/person LINDÅS kwh/person OSTERØY kwh/person Korreksjonsfaktor temperatur (graddager Bergen, Florida) 1,041 1,001 1,104 Tabell 10 B: Brenselsforbruk husholdning og primærnæring målt per person i kwh, temperaturkorrigert. Kilde: SSB (rådata). 13

14 Bærekraft tema: FORBRUKSMØNSTER 11. Graden av omlegging til alternative og mer miljøvennlige energiformer fordelt på sektor: Husholdninger. Opprinnelig ønsket prosjektet en oversikt over omlegging fordelt på ulike sektorer. Det foreligger imidlertid ikke slike tall. I et visst omfang kan en forvente at informasjon om omlegging fordelt på sektor vil komme til å inngå i de framtidige kommunevise energiutgreiingene, men også nettselskapene er avhengig av å hente informasjonen frå et sted. Så langt har en derfor valgt å konsentrere seg om boligsektoren, hvor det finnes tall som kan nyttes. Gjennom folke - og boligtellingen fra 2001 foreligger det informasjon på kommunenivå om hvilke oppvarmingsinstallasjoner som finnes i boliger, og også i hvilken grad disse blir benyttet. For Bergen foreligger det også informasjon på bydelsnivå. Tallene er %- fordelte. Meningen er at rapporteringssystem for ferdigstilling av nye boliger skal gjøre det mulig for SSB å oppdatere tallene årlig. Fylke, kommune og bydel Boliger i alt Ett system I alt Elektriske ovner/ varmekabl ar el.l Ovner for fast eller flytande brensel Et annet system for oppvarming To eller flere systemer I alt Prosent Elektriske Andre ovner/varmekab kombinasjoner ler og ovner for fast og/eller flytende brensel Hele landet ,9 21,9 2,8 6,2 69,1 48,3 20,8 Hordaland ,4 23,5 3,1 4,8 68,6 48,3 20,3 Bergen ,1 31,1 1,9 7,2 59,9 38,2 21,7 Askøy ,1 16,2 4,1 1,9 77,9 56,6 21,3 Osterøy ,5 7,8 6,3 1,3 84,5 68,0 16,5 Lindås ,5 14,2 4,4 2,0 79,5 62,5 17,0 Tabell 11 A: Boliger, etter system for oppvarming, fylke og kommune pr 3.nov 2001 Fylke, kommune og bydel Bustader i alt Energikilder til oppvarming andel som nytter ulike former i % Elektrisitet Fast brensel Flytende brensel Annet Hele landet ,9 59,6 20,7 1,9 Hordaland ,3 59,1 18,3 2,2 Bergen ,0 46,5 18,6 2,7 Askøy ,0 68,7 25,9 1,9 Osterøy ,5 85,7 11,5 1,8 Lindås ,1 76,6 16,8 1,8 Tabell 11 B: Energikilder til oppvarming av bolig; fylke og kommune pr Kilde: SSB folketellingen. 14

15 Bærekraft tema: FORBRUKSMØNSTER 12. Total mengde avfall som ikke gjenvinnes fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet/år Det er ikke mulig å finne rette tall fordelt på sektor og på kommunenivå. Tallene under omfatter derfor husholdningsavfall/forbruksavfall innhentet fra de to store offentlige avfallsselskapene i Regionen, BiR og NGIR. Innbakt i tallene fra BiR finnes også en andel næringsavfall fra mindre bedrifter butikker etc. Dette forholdet kan påvirke sammenligningsgrunnlaget mellom kommunene Askøy, Bergen og Osterøy på den ene siden og Lindås på den andre. For kommunene Bergen Askøy og Osterøy er tallene hentet fra årsmelding for BIR for 2000 og Tallene for Lindås er levert av NGIR. Her var det bare tall for 2001 som er sammenlignbare restavfall gjenvunnet bergen askøy osterøy lindås Tabell 12: Innsamlet husholdningsavfall fordelt på å restavfall og gjenvunnet avfall. Kilo per innbygger. Kilde: BIR årsrapport, NGIR. 15

16 Bærekraft tema: NÆRINGSSTRUKTUR/PRODUKSJONSFORMER 13. Det samlede tallet på bedrifter med godkjente miljø styringssystemer. Det finns to internasjonale miljøstyringsorninger med akkreditert sertifisering - ISO14001 og EMAS. Ellers tilbys en rekke ordninger basert på miljøkrav til deltagere - bransjevise, nasjonale, med og uten sertifisering og trussel om stryking. Vår nasjonale Miljøfyrtårnordning kan være et godt tilbud til offentlige og servicevirksomheter, samt småbedrifter med uvesentlig miljøpåvirkning Vi må dessverre fastslå at Norge ligger langt etter våre naboland i antall internasjonale miljøsertifikater. Hovedårsaken til dette mener vi ligger i at det norske markedet ikke etterspør miljøsertifisering ved innkjøp. Det finnes dessuten en rekke alternative ordninger - uten krav til akkreditert sertifisering - som konkurrerer om oppmerksomheten: ICC Charter, WBCSD Charter, Responsible Care/ MIA, Global Compact, The Nordic Partnership, Naturliga steget, FEE, Miljøfyrtårnordninga for å nevne noen. Det pågår nå i flere europeiske land en rasjonalisering av miljøsertifikater ved at industrikonsern med mange enkeltvis EMAS- eller ISO14001-sertifiserte produksjonsenheter,samler miljøsertifiseringen i ett ISO14001-sertifikat som gjelder hele konsernet/organisasjonen. Denne "bortrasjonaliseringen" av enkeltsertifikater kan gi inntrykk av stagnasjon i utbredelsen - noe som ikke er tilfelle. (Kilde; NHO fører oversikt over hvilke bedrifter som er med i de forskjellige registre. I registrene framkommer bedrifter etter adresse for hovedkontor. Dette innebærer at noen bedrifter kan ha avdelinger i noen av kommunene i utvalget uten at dette registreres i tabellen under. Tallene nedenfor er hentet fra nettsiden Dessverre foreligger det ikke historiske tall bortsett fra informasjonen om Miljøfyrtårn, hvor kilden er Bergen kommune.. Den norske ordningen for Mi1jø (kommune- og bransjevis oversikt er dessuten lagt ut på Antall EMASregistrerte bedrifter Antall ISO registrerte bedrifter Antall Miljøfyrtårnregistrerte bedrifter Bergen Askøy Osterøy Lindås Tabell 13: Antall bedrifter som er sertifisert etter ISO 14001, EMAS og Miljøfyrtårn Kilde: og 16

17 Bærekraft tema: NÆRINGSSTRUKTUR/PRODUKSJONSFORMER 14. Antallet Tallene er levert av Aetat Hordaland. arbeidsledige etter utdanningskategori Fylkesvise statistikker finnes på På er det lagt ut kommunevise tall for arbeidsledighet etter kjønn og alder Bergen Askøy Osterøy Lindås Tabell 14 A: Personer registrert helt arbeidsledige etter region og tid. Kilde: SSB statistikkbanken. Utdanningsnivå Bergen % Askøy % Osterøy % Lindås % Konvertert ,1 30 7,71 2 1, ,31 Grunnskole , , , ,31 Videregående skole, grunnkurs , , , ,77 Videregående avsluttet utdanning , , , ,16 Påbygging til videregående utdanning 191 4,0 5 1,29 2 1,90 4 2,06 Universitets- og høgskoleutdanning, <= 4 år ,3 27 6,94 7 6, ,82 Universitets- og høgskoleutdanning, > 4 år 318 6,6 14 3,60 1 0,95 3 1,55 Forskerutdanning 39 0,8 1 0,26 1 0,95 2 1,03 Ukjent 412 8,5 32 8,23 5 4, ,98 I alt Tabell 14 B: Registrerte arbeidsledige ved utgangen av oktober 2002 fordelt etter utdanningskategori. Antall ledige og i prosent av antall ledige. Kilde: SSB (rådata) 2 Aetat har fra oktober 2001 innført Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000). Dette medfører brudd i forhold til tidligere publisert statistikk over arbeidssøkere fordelt på utdanning. Konvertert er personer som er overført fra tidligere system som ennå ikke er identifisert. 17

18 Bærekrafttema: UTDANNING OG KOMPETANSE 15. Utviklingen i antallet personer med fullført utdanning på ulike nivå bosatt i ulike deler av regionen. Finnes under Arbeidsmarkedsstatistikker for Hordaland på (arbeidstakere fordelt på utdanningsnivå, kommunevis) Disse tallene er hentet fra SSBs regionalstatistikker på Antall personer Prosentvis år I alt Grunnskole Videregående Universitet Uoppgitt Grunnskole Videregående Universitet Bergen ,4 52,7 26, ,0 53,3 28,8 Askøy ,9 59,2 14, ,2 60,5 16,3 Osterøy ,8 59,3 10, ,9 61,8 11,3 Lindås ,6 62,4 15, ,3 63,3 16,5 Tabell 15: Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning og bostedskommune. Kilde: SSB (rådata). 18

19 Kildehenvisninger 1. Geografisk oversikt over planlagte og tilrettelagte boligområder/næringsområder: Tallene er fremskaffet av kommunenes egne planavdelinger eller tilsvarende. 2. Kystnære områder med brukerkonflikt: Disse tallene fås ved henvendelse til Fylkesmannen i Hordaland ved Arne Matthiessen. Foreløpig finnes det også en pdf-tabell over dispensasjonssaker på fylkesmannens nettsider på 3. Areal som omdisponeres fra jordbruksformål: På SSB sine hjemmesider, finnes tall fra jordbrukstellinger med 10 års intervaller. Jordbrukstellinger for 1999 finnes på for tidligere tall ta kontakt med tlf , eller tlf Lengde tilrettelagte gang- og sykkelveier: Disse tallene er hentet fra KOSTRA, som finnes på SSBs statistikkbanken, Gå inn på nøkkeltall kommune og velg fra listen her. 5. Vannkvalitet: For kommuner som ikke er del av Næringsmiddeltilsynet i Bergen og Omland må man henvende seg til det enkelte næringsmiddeltilsyn. Tall vedrørende Nordhordland er tilegnet ved direkte kontakt med Næringsmiddeltilsynet for Nordhordland og Gulen. 6. Antall mennesker som er bosatt i støysoner som ikke tilfredsstiller gjeldende forskrift: Kontakt Statens Vegvesen Hordaland, ved Hilde Sanden Nilsen. 7. Utslipp av CO2 fra transportmidler i tonn/år: På SSB statistikkbanken, er det nå to forskjellige tabeller under Naturressurser og naturmiljø, Forurensing. Disse overlapper hverandre til dels. Under Utslipp til luft etter kilde finnes tall for 1999 og 2000 for CO2 og NOx. Under Utslipp til luft, klimagasser etter kilde finnes tall for 1991, 1995 og 2000 for de samme gassene. 8. Antall registrerte transportulykker med personskader/år: På Gå inn på Næringsvirksomhet, Transport og kommunikasjon og Veitrafikkulykker. Personer drept eller skadd, etter trafikantgruppe og alder. 9. Utvikling i %-andel av arbeidsreisene i regionen som skjer kollektivt: 10. Utviklingen i totalt energiforbruk fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet: rådata oversendt direkte fra SSB til HFK. Senere bearbeidet av Plan- og miljøseksjonen. 11. Graden av omlegging til alternative og mer miljøvennlige energiformer for husholdninger: SSB folketellingen, Tabell 20 viser system for oppvarming, tabell 21 viser energikilde til oppvarming. 12. Total mengde avfall som ikke gjenvinnes fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet: Tall fra BIR for husholdninger kan hentes fra BIRs årsmeldinger som legges ut på nettet på På ligger BIRs tre siste årsrapporter. For kommuner som omfattes av NGIR må NGIR ved Hans Rune Valle kontaktes. 13. Det samlete tallet på bedrifter med godkjente miljø styringssystemer: NHO sine hjemmesider, Søk på iso i søkefeltet her. 14. Antallet arbeidsledige etter utdanningskategori: Tall fås ved henvendelse til Aetat Hordaland. Per d.d. er Diler Parghi, statistikkansvarlig hos Aetat Hordaland. 15. Utviklingen i antallet personer med fullført utdanning på ulike nivå bosatt i ulike deler av regionen: På SSB, finnes tall for Det er utført tilsvarende undersøkelser for 1990, 1998 og Disse fås ved henvendelse til SSB, d.d. ved Geir Nygård, 19

SLUTTRAPPORT Bergen desember 2004. Bærekraftregnskap B E R G E N S R E G I O N E N. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 1

SLUTTRAPPORT Bergen desember 2004. Bærekraftregnskap B E R G E N S R E G I O N E N. Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 1 SLUTTRAPPORT Bergen desember 2004 Bærekraftregnskap F O R B E R G E N S R E G I O N E N Miljøovervåkning og Bærekraftregnskap for Bergensregionen 1 2 opus bergen as / p01017 Sammendrag Prosjektet Miljøovervåking

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen

Statistikkhefte. til. kommuneplanrulleringen Statistikkhefte til kommuneplanrulleringen Rådmannen 1.4.8 Formålet med dette hefte er å gi et bilde av viktige områder for utviklingen i Lier. Dette er en første utgave som utgis til oppstarten av kommuneplanarbeidet.

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest Det gode i seg sjølv om bærekraft i planane Kelly Nesheim Iversen Miljøkoordinator Statens vegvesen, Region vest Bærekraftig utvikling en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige

Detaljer

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Vi ligger under Miljøverndepartementet Gir Miljøverndepartementet

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-2388/28 Innhold 1. Historikk side 3 2. Sammendrag og miljøprioriteringer 28 side 3 3. Rapport for perioden 1998- side 4 4. Bygg og energi side 4 5. Innkjøp side

Detaljer

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse Rapporteringsskjema Rapportering for 2012 Bedrift: Fabrikkenhet: Kontrollklasse: Utslippstillatelse (med evt. senere endringer) av:

Detaljer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312850-02 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312850-02 Oppdrag: Midtdeler E16 Gile - Botilrud Dato: 5. desember 2012 Emne: Oppdr.nr.: 312850 Til: Statens vegvesen Region sør Ingvild Skaug Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av:

Detaljer

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn. COWI AS har på oppdrag fra Rygge kommune utført beregninger av vegtrafikkstøy og vurdering av flytrafikkstøy på uteområder og ved fasader i sammenheng med reguleringsplan for planlagte omsorgsboliger mellom

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel?

Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel? Forebygging av støyplage Støyvarselkart for vegtrafikk et godt hjelpemiddel? Torunn Moltumyr Støyvarselkart Hva er det? Støysonekart som vegvesenet utarbeide for eksisterende veger og oversender kommunene

Detaljer

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen

Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Praktisering av støyregelverket i Statens vegvesen Innendørs støynivå - kartlegging og tiltak Strategisk støykartlegging Støyvarselkart Torunn Moltumyr Innendørs støynivå Kartlegging og tiltak «Opprydding»

Detaljer

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking

INDIKATORUTVIKLING. - av Frida Ekström, Marte Lange Vik og Carlo Aall, Vestlandsforsking INDIKATORUTVIKLING 1) Hva er formålet med en indikator? 2) Valg av indikator 2) Hva skal vi bruke dem til? 3) Eksempel fra bærekraftsindikatorsystem 4) Hvem skal forvalte dem? - av Frida Ekström, Marte

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Mot en nye folke og boligtelling

Mot en nye folke og boligtelling 1 Mot en nye folke og boligtelling Prinsipper og metoder Seminar Olavsgaard 6. mars 2009 Harald Utne Seksjon for befolkningsstatstikk Statistisk sentralbyrå 1 Rammebetingelser for FoB2011 Tellingen skal

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Kommunefordelt energistatistikk

Kommunefordelt energistatistikk Kommunefordelt energistatistikk Gisle Haakonsen, SSB gisle.haakonsen@ssb.no 1 Innhold Bakgrunn Metodikk-eksempler Kvalitetsvurdering av eksisterende tallgrunnlag Mulige forbedringer 2005 -? Sikre Hypotetiske

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold

Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Jotun AS Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Eksternstøyrapport 24.04.2015 Oppdragsnr: 5134042 Dokumentnr. : AKU01 Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Eksternstøyrapport : - 24.04.2015 Rune

Detaljer

Transport, energi og forurensning

Transport, energi og forurensning Transport, energi og forurensning Energibruk er en av de viktigste faktorene i en bærekraftig utvikling. Et samfunn som går i bærekraftig retning vil preges av et redusert forbruk av ikkefornybare energikilder

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland

Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Håmmålsfjellveien i Os kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området

Håmmålsfjellveien i Os kommune. Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Håmmålsfjellveien i Os kommune Beregning av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: Knut-Olav Torkildsen Kontroll

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord

Statistikk-og Analyseportal for Agder. Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder Prosjektleder: Espen Moseidjord Statistikk-og Analyseportal for Agder «Portalen vil formidle statistikk innenfor en rekke fagfelt som er relevant for utviklingen på

Detaljer

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen

Energibruk og fornybare energiressurser på Agder. Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Energibruk og fornybare energiressurser på Agder Energikonferansen Sør 26.sept. 2012 Arild Olsbu/Gunn Spikkeland Hansen Rådgivningsspesialist på energi- og nettvirksomhet Tidligere Nettkonsult Inkluderer

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152 Martin Rønning Gamle Drammensvei 152 Støyvurdering 2012-08-30 Oppdragsnr.: 5123516 0 2012-08-30 FROBE JAM JAM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no

Hvor tett vil vi bo? www.civitas.no Compact City og Bærekraft: Hvor tett vil vi bo? Eivind Selvig, Civitas Jeg kan ikke svare på hvor tett tttvi vil bo, men jeg kan si noe om: Miljøkonsekvensene k av å bo tett tteller spredt Vilkår/krav,

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr.

Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Miljørapport - Møre og Romsdal Fylkeskommune - sentraladministr. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Handlingsplan for 2010 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Antall sider inkl denne: 10

Antall sider inkl denne: 10 Minister Ditleffs vei 8B 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 785/2013 Til: itre as Åsveien 14 1712 Grålum Att.: Anne Gro Lamberg annegro@itre-as.no Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Rapport Rapport nr.: 655/2009 Minister Ditleffs vei 8 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 655/2009 Til: Nils Haugrud Øvre Slottsgate 12 0157 OSLO Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen Telefon: 22 23 79 70 E-mail.:

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging BRG Entreprenør Lillesand senter Støykartlegging RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464631 Kunde: BRG Entreprenør Sammendrag: Lillesand senter Støykartlegging Det er utført støykartlegging av Lillesand

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004

Miljørapport for SFT med handlingsplan 2004 Miljørapport for SFT med handlingsplan TA-219/25 ISBN 82-7655-27-6 Sammendrag og miljøprioriteringer 25 SFT deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn Stat 1998-21. I den forbindelse kartla vi vår miljøpåvirkning

Detaljer

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY BEREGNING AV TRAFIKKSTØY Kongssenteret Kongsvinger nybygg og tilbygg Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.06.2008 Revidert: 10.10.2008 På oppdrag for Sektor

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 8.12.2014 Klima- og energiarbeidet i Trøndelag Klima og energi er to prioriterte områder i felles regional planstrategi 2012-2015 for Trøndelag. Alle parter i Trøndelagsrådets

Detaljer

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007) VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland

Detaljer

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon

24.11.2010. Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund. Lyse Gass. Lokal gassdistribusjon Naturgass til alminnelig forsyning - Rogaland Leiv Arne Marhaug Gasnor AS Gasnor AS Leverte ca 48 mill Sm 3 500 GWh (2004) i rørnett på Karmøy og i Haugesund Gasnor ASA Etablert 1989 Operativ 1994 Eies

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Miljø- og helsedagene 2009

Miljø- og helsedagene 2009 Miljø- og helsedagene 2009 Støy Konflikt ved etablering av asylmottak i rød flystøysone Sonja M. Skotheim avd.leder Miljørettet helsevern Helsevernetaten i sonja.skotheim@bergen.kommune.no Forskrift om

Detaljer

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig?

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig? Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Arealtilbud og arealbehov mot 2040 -Fortettingspotensial 2040 -Potensiale for nye større regionale næringsområder nær hovudveg Klima i areal- og

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2002 Rapportering av miljøindikatorer i SFT TA-1977/2003 ISBN 82-7655-221-8 Sammendrag SFTs miljøindikatorer for viser samlet sett mer variasjon enn tidligere år. Vi har registrert økt energiforbruk, flere

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Thore Egeland Deres ref.: 10.11.2004 Vår dato: 04.02.2005 Tlf.: 38 17 66 75 Vår ref.: 2004/5072 Arkivkode: 473 Norsk Energigjenvinning AS Mjåvannsveien

Detaljer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

N o t a t 312014-16 M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer N o t a t 312014-16 Oppdrag: E39 Rosseland - Storenes Dato: 28. mars 2011 Emne: Oppdr.nr.: 312014-16 Til: Statens Vegvesen Bjarte Sandve Kopi: Utarbeidet av: Arne Larsen Kontrollert av: Erling Vartdal

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra:

Oppdragsgiver: Solnes Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Solnes Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Oppdragsgiver: Eiendom AS/Kystutvikling AS Oppdrag: 514591 Justert reguleringsplan med KU for Nedre Dato: 2009-04-01 Til: Fra: Morten Lysheim, Stokke kommune Alf Haukeland REVISJON AV KAPITTEL 3.2 STØY

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Sagene samfunnshus Miljørapport 21 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Hybridbuss på el og biogass

Hybridbuss på el og biogass 27.03.2014 Hybridbuss på el og biogass Hybridbuss på el og biogass Oddmund Sylta, Direktør i Skyss Den Norske Gasskonferansen Stavanger, 27. mars 2014 Hordaland fylkeskommune Tredje største fylke i Norge

Detaljer

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til

Drivhusvegen. Reguleringsplan. Notat. NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Drivhusvegen Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 25.0.201 Kenneth Røed Larsen NorgesGruppen Midt Norge, Dalgård Eiendom Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014 STØYVURDERING Bolig felt Nannestad sentrum - Nannestad Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014 På forespørsel fra STUSIONSW AS er det foretatt

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 648, Millioner kr 68, Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53

Detaljer

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om

www.hordaland.no.. Det andre jeg skal si noe om .. Det andre jeg skal si noe om Miljømerking og miljøsertifisering Kvifor? Tiltaket treff vanlege folk, på ein positiv måte. Når mange gjer litt, monnar det til saman. Strakstiltak - Ikkje lang planlegging

Detaljer