Oppdrag: Handelsanalyse for Mindeporten. Saksnr , Conrad Mohrsvei 11 m. fl. Dato:
|
|
- Henriette Bjørnstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Oppdrag: Handelsanalyse for Mindeporten. Saksnr , Conrad Mohrsvei 11 m. fl. Dato:
2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Sentrale begrep Innsamling av data Justering av dekningsgrad Bruk av Civitas handelsanalyse Utvikling av handel i Bergen Handelsomland Avstandsdefinert Befolkning Arbeidsplasser Handelsomland bydeler Handelsomland fylket Beskrivelse av Mindeporten Plansituasjonen Avstander Veg/trafikk Kollektivdekning Gang- og sykkelvei Arealkrevende handel på Mindemyren Handel i Bergen tall og forklaringer Omsetningsvekst Handelsdekning Arealkrevende handel Handel de neste 15 årene Vekst i arealkrevende handel Vekstpotensial arealkrevende varer i Årstad og Bergenhus Behov for forretningsareal arealkrevende handel Konklusjon... 22
3 1 Innledning Opus Bergen AS har i forbindelse med reguleringsplanarbeid på oppdrag fra Frydenborg Eiendom og BiR AS utredet potensialet for arealkrevende handel i Mindeporten, Årstad bydel, Bergen kommune. Her planlegges etablering av ca kvm nytt handelsareal for arealkrevende handel. 1.1 Sentrale begrep Analysen vurderer potensialet for å etablere mer arealkrevende handel som biler, møbler elektrovarer og byggevarer. Detaljhandel omfatter all handel med varer inkludert dagligvarer og arealkrevende handel. Handel med biler, motorsykler, bildeler og drivstoff er ikke inkludert. (NACEkoder 52: Detalhandel og reparasjon av varer) Dagligvarehandel er omsetning av dagligvarer i alt fra små spesialbutikker til hypermarkeder. Øvrige detaljvarer omfatter blant annet tekstiler, sko, apotekvarer med mer. Arealkrevende handel/bransjer slik Civitas definerer det omfatter: Bransjegruppe 1: bilbransjen (bil, motorsykler, bildeler, verksted), byggevarer og hageartikler fra hagesentre, Bransjegruppe 2: møbler og elektrovarer og Bransjegruppe 3: sport, fritidsartikler, leker og arealkrevende dagligvarer. Her er det ikke varens størrelse alene som er kriteriet for begrepet arealkrevende, men at varen omsettes i store butikklokaler. Arealkrevende handel i kommuneplanen omfatter bilbransjen, byggevarebransjen, hagesentre, møbelforretninger og elektrovareforretninger. I kommuneplanen er det varens størrelse, ikke omsetningslokalets størrelse som er bestemmende. Handelsdekning er for denne rapportens del vurdert på bydelsnivå. Utgangspunktet er faktisk omsetning for ulike varegrupper i bydelen, dividert med beregnet omsetning for denne varegruppen i bydelen og multiplisert med 100. Den beregnede omsetningen er lik gjennomsnittsomsetning per innbygger i Hordaland multiplisert med antall innbyggere i bydelen. Dekningsgrad er resultatet av ovennevnte formel. Er dekningsgradene under 100 er det handelslekkasje fra bydelen. Er dekningsgraden over 100 har bydelen et handelsoverskudd. Handelsomland er definert ut fra tre størrelser:
4 1. Avstandsdefinert innenfor for en kjøre/sykleavstand på fem km. 2. Bydelsdefinert der bydelene Årstad og Bergenhus er et handelsomland 3. Handelsomland fylket som tilsvarer hele fylkets befolkning Tabell 1 Handelsomland Mindeporten Type handelsomland Antall innbyggere Fem km. sone Årstad/Bergenhus Fylket Innsamling av data Analysen tar utgangspunkt i en undersøkelse av arealkrevende handel i Bergen gjort av Civitas på oppdrag fra Bergen kommune i I tillegg er det hentet inn tall for detaljvarehandel fra SSB for Bergen i 2007, og beregnet handelsdekning, handelslekkasje og handelsoverskudd. Ved hjelp av Posten er omsetningstallene for de enkelte forretningene i Bergen fordelt på bydeler. Dette er gjort med utgangspunkt i postnummer. Nå tallmaterialet fordeles på bydeler fremkommer enkelte mindre avvik som det ikke ligger innenfor denne analysens rammer å forklare. 1.3 Justering av dekningsgrad Ved fastsetting av dekningsgrad har vi i denne analysen tatt utgangspunkt i varehandelsstatistikken fra SSB for Tallmaterialet ligger som vedlegg til rapporten og finnes delvis gjengitt i tabell 4. Beregning av dekningsgrad for varehandelen er gjort etter følgende brøk: Faktisk omsetning i detaljhandelen *100 Beregnet forbruk Faktisk omsetning er lik de omsetningstallene som er hentet inn for varehandel i Bergen i Beregnet forbruk er faktisk omsetning per person i Hordaland multiplisert med antall innbyggere i Bergen. Det gir følgende regnestykke: Dekningsgrad: mill.kr. *100 = 118% mill. kr. Flere forhold gir grunn til å justere dekningsgraden, enten ved at teller eller nevner i brøken korrigeres. 1. Beregnet forbruk i Bergen tar utgangspunkt i gjennomsnittsforbruket i Hordaland. Bergen har tre prosent høyere gjennomsnittsinntekt enn Hordaland. (Kilde Regionstatistikk for Bergen SSB). Beregnet forbruk justeres tilsvarende oppover og 500 mill. kr. legges til nevneren.
5 2. I planprogrammet for rullering av kommuneplanen fra april 2009 heter det om befolkningstallene: Det er en svakhet ved befolkningsstatistikken at et stort antall uregistrerte innbyggere ikke er med i tallmaterialet. Dette gjelder først og fremst studenter som ikke har meldt flytting til Bergen ( ), men også et betydelig antall arbeidsinnvandrere. Disse uregistrerte innbyggerne kjøper varer i Bergen. Vi anslår antall uregistrerte innbyggere til (sannsynligvis er tallet større, men her justerer vi tallet ned for bergensstudenter som studerer i andre byer og ikke har meldt flytting ut av byen) Varekjøpet deres beregnes ut fra Statens institutt for forbruksforsknings standardbudsjett som anslår utgiftene til dagligvarer, klær, sko og møbler til ca kroner per måned. Multiplisert med 12 måneder og personer gir dette ca 800 millioner kroner som må trekkes fra faktisk omsetning. 3. I rapporten: Økonomisk effekt av reiselivsnæringen i Bergen 2006 er turistenes varehandel i Bergen beregnet til 630 millioner kroner. I tillegg kommer handelen som andre tilreisende foretar. Bergen hadde i ,2 millioner besøkende. Også andre kommuner i Hordaland har et betydelig turistbesøk som og har effekt på varehandelen, men Bergens andel av turisttrafikken i Hordaland er langt større enn resten av fylkets. Vi anslår merhandelen i Bergen til 500 millioner kroner som trekkes fra faktisk omsetning. 4. Bergen har en nettopendling på i I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel heter det om disse dagpendlerne at de ofte vil handle i tilknytning til arbeidsreiser. Vi anslår denne merhandelen til ca kr per dagpendler per år, eller ca. 200 mill. kroner, som trekkes fra faktisk omsetning. Dette gir følgende regnestykke for beregning av dekningsgrad for varehandel i Bergen mill 800 mill 500 mill mill * mill mill = 106% Det gir et faktisk handelsoverskudd i Bergen vis a vis resten av Hordaland på ca. 1,1 mrd kroner. 1.4 Bruk av Civitas handelsanalyse Handelanalalysen Civitas gjorde for Bergen kommune i 2006 hadde som mål å avklare behovet for nytt areal for arealkrevende handel i Bergen. Civitas gikk i sin definisjon av arealkrevende handel utover det som normalt legges innenfor denne kategorien. Blant annet falt dagligvarer og sport/fritid innenfor denne kategorien. Dette på bakgrunn av den tiltakende etablering av stormarkeder/hypermarkeder der disse varegruppene, særlig dagligvarer, var en viktig varegruppe. Vi har lagt til grunn for deler av våre konklusjoner Civitas prognoser for handelsvekst, omfordeling av arealkrevende handel mellom bydelene og derav følgende behov for mer areal til arealkrevende handel.
6 2 Utvikling av handel i Bergen Civitas har i sin handelsanalyse oppsummert utviklingen i detaljhandelen i storbyområder i Norge: Økende andel av omsetningen skjer i befolkningstette regioner Økende andel av omsetningen skjer i eksterne kjøpesentre og i bykjernene Butikkenhetene blir stadig større De store handelsforetakene og kjedene tar en økende andel av handelen Bedriftene søker samlokalisering. Bergen er fortsatt den store handelsmagneten, men innenfor Bergensregionen er det de folkerike kommunene rundt Bergen som tar stadig større andeler av detaljhandelen. I 1983 var Bergens andel av detaljhandelen 69 prosent, mens den i 2003 var redusert til knappe 64 prosent (Civitas 2006). Bergens andel av befolkningen er 53 prosent, så kommunen har fortsatt en betydelig overdekning i handel, særlig for hvitevarer, møbler og biler. Men da er det ikke tatt hensyn til a. det høye antall ikke registrerte innbyggere i Bergen (studenter, og utenlandsk arbeidskraft), b. høyre inntektsnivå i Bergen enn i Hordaland, c. innpendling av arbeidskraft og d. turisttrafikken. Kjøpesentrene har preget utviklingen av detaljhandelen i Bergen siden midten av 60-tallet. Det har og preget handelen i hele fylket og bare fra 1994 til 2004 økte kjøpesentrenes markedsandel i Hordalan med ti prosentpoeng til 45 prosent. Denne tendensen har fortsatt de siste årene. I Bergen er det kjøpsentrene utenfor sentrum som har hatt den største veksten, mens sentrumssentrene har en mer beskjeden vekst. I Hordaland er det kjøpsentrene utenfor bergensregionen som har hatt den største prosentvise veksten. Utviklingen viser at butikkene blir stadig større og at nye stormarkeds-konsepter vinner frem i alle bransjer. I Bergensområdet er det mange eksempler på at områdene rundt kjøpesentrene har blitt attraktive steder for etablering av handelsvirksomhet i bransjer som krever store arealer eller for butikker med varetilbud hvor kundene er avhengig av å komme nær butikken med bil. Eksempler på etableringer i slike områder er store dagligvarebutikker, stor-markeder, møbelvarehus, elektrovarehus, kontor- og databutikker, hage-sentre, sport- og fritidssentre, bilforhandlere og bilrekvisitaforretninger, i tillegg til meget store butikker innen tradisjonell butikkhandel. Nye konsepter og driftsformer endrer arealbehovet og dermed også handelsmønsteret. For 30 år siden foregikk handelen stort sett på tre arenaer; i nærbutikken, i bydelssenteret med et noe mer utvidet butikk-tilbud og i bysentrum der man fant alle spesialbutikkene. I dag er bildet mye mer nyansert. Kampen om kundene foregår på flere nye arenaer.
7 3 Handelsomland 3. 1 Avstandsdefinert Befolkning Innenfor en kjøreavstand på ca fem kilometer til Mindeporten bor det over innbyggere. Slik sett ligger planområdet meget tett på tunge befolkningskonsentrasjoner i Bergen. Figur 1 Det grønne feltet viser områder innenfor en ca. kjøreavstand på fem km til Mindeporten. Kartet tar utgangspunkt i kretsgrenser. Mindre områder i kretser som ikke er tatt med ligger innenfor sonen på fem kilometer. Mindre områder i ytterkant av de kretsene som er tatt med ligger like utenfor denne sonen. Sonen fordeler seg på følgende kretser: Tabell 2 Kilde: Levekårsrapport Bergen Krets Befolkn. Fjellsiden sør 3957 Vågen 6071 Nygårdshøyden 4040
8 Sentrum 5330 Solheim nord 5422 Solheim sør 2543 Kronstad 6020 Landås 5632 Minde 3895 Slettebakken 6760 Nattlandsfjellet 2558 Paradis 5264 Fantoft 3075 Nesttun 6077 Laksevåg 7657 Bønesskogen 6576 Kyrkjetangen 5007 Sum For øvrig vises til pkt. 1.3 vedrørende studenter i Bergen. De aller fleste studentene i Bergen bor tett på sentrumskjernen, i tillegg til studentbyen på Fantoft og ved Handelshøyskolen. Det tilsier at de fleste av disse uregistrerte studentene kan legges til folketallet innenfor fem kilometers sonen. Denne sonen rundt planområdet omfatter dermed nærmere personer, eller ca. 40 prosent av byens befolkning Arbeidsplasser Figur 2: Arbeidsplassforedeling i Bergen. Kilde: Kommuneplanen. Nesten 80 % av arbeidsplassene i byen er konsentrert i sonen fra Bergens sentrale deler mot flyplassen. Konsentrasjonen gjør aksen til en viktig økonomisk korridor i bystrukturen, med Kokstad- og Sandsliområdet som en viktig arbeidsplasskonsentrasjon i den sørlige enden av aksen.
9 Illustrasjonen ovenfor, som er hentet fra kommuneplanen fra 2007, viser at nærmere arbeidsplasser ligger innenfor fem kilometers sonen fra Mindeporten. Mindeporten er en del av Næringskorridoren der det de nærmeste 20 årene forventes en vekst i antall arbeidsplasser på nærmere I tillegg kommer forventet vekst i sysselsettingen ellers innenfor fem kilometers sonen. Nærmere arbeidsplasser vil kunne være lokalisert nærmere enn fem kilometer fra planområdet om 20 år. 3.2 Handelsomland bydeler Mindeporten ligger i Årstad bydel som ved utgangen av 2007 hadde innbyggere. Mye av tallmaterialet for handelsomsetning som denne rapporten bygger på er fordelt på bydeler, derfor er det naturlig å bruke bydelen som handelsomland. Bergenhus og Årstad bydeler er tett sammenvevde og en kan på mange måter si at den bymessige bebyggelsen vokser sørover fra Bergenhus til Årstad. Næringsstrukturen har også likhetsstrekk ved at den arealkrevende næringsvirksomheten er på vikende front til fordel for kontorarbeidsplasser. Det samme gjelder også for handelsnæringen der ekspansjonsmulighetene for den arealkrevende delen av detaljvarehandelen har begrensninger. Avstandene er små og kommunikasjonsmessig er de to bydelene bundet sammen med tre innfartsårer, et velutviklet gang- og sykkelveinett, et godt busstilbud og fra sommeren 2010 også bybane. Det er derfor naturlig å se de to bydelene i sammenheng og dette er gjort for enkelte av beregningene i handelsanalyse. 3.3 Handelsomland fylket Årstad bydel er ved siden av Åsane den bydelen med størst bilomsetning i Bergen. Omsetningstallene for 2004 var på drøye 1,3 mrd. kroner (Civitas 2006). Ca 25 prosent av alle biler som omsettes i Bergen omsettes i Årstad, og i praksis på Mindemyren. Ca 80 prosent av alle biler som omsettes i Hordaland selges i Bergen (Civitas 2006), dvs. at bilforretningen på Mindemyren selger 20 prosent av alle biler i fylket. Bergens dominans i Hordalands bilomsetning gjør at det for denne varegruppens del er aktuelt med hele fylket som handelsomland.
10 4 Beskrivelse av Mindeporten 4.1. Plansituasjonen Mindeporten er en del av Næringskorridoren mellom Solheimsviken og Kristianborgvannet som i kommuneplanen for er avsatt som såkalt transformasjonsområdet. Fra å være et næringsområdet preget av bedrifter med store arealbehov og få ansatte, skal området ført og fremst romme mer arbeidsplassintensiv virksomhet. Området skal fortettes, tomteutnyttelsen skal opp og området skal få et mer urbant preg med kvartalsstruktur, åpne plasser og grønne korridorer. I kommuneplanen er det satt mål om at denne transformasjonen skal tilføre nye arbeidsplasser. 80 prosent av arealet skal brukes til kontorarbeidsplasser, 10 prosent til service og 10 prosent til boliger. Det videre regnestykket er basert på følgende forutsetninger. En moderne kontorarbeidsplass krever rundt BRA 25 m2, En servicearbeidsplass er lik 100 m2. Kontorarbeidsplassene krever 11 parkeringsplasser per 1000 m2 kontoraral. Servicearbeidsplassene krever i gjennomsnitt 20 parkeringsplasser. Fordeling areal mellom kontor/service 90/10. For å oppnå målet om nye arbeidsplasser i næringskorriodoren trengs nye næringsareal på ca m2. Det gir ca kvm service- og handelsareal 4.2. Avstander Mindeporten ligger sentralt til i Bergensdalen. Innenfor en kjøre- eller sykleavstand på fem kilometer ligger Nesttun og Straume bro i sør, Nattlandsfjellet i sørvest, Årstadvollen og Kalfaret i øst/nordøst, Laksevåg sentrum, Nordnes og Bergenhus festning i nord. I fylkesdeplanen heter det: Ut i frå røynsle og framlegg til normer andre stader, man ein truleg seie at innan ei radius på maksimum 1,5 km vil mange velje å gå, og ein akspetabel sykkelveg vil kunne vere inntil 5 km Veg/trafikk Mindeporten har avkjørsel fra Kanalveien (ÅDT 11000) og Conrad Mohrs vei (ÅDT 3000). Området ligger også svært tett på Fjøsangerveien (ÅDT ), hovedinnfartsåren til Bergen fra sør. Både nordover og sørover i Bergen er veiforbindelsene svært gode. En kilometer sør for planområdet deler Fjøsangerveien seg i tre; mot Paradis, mot Nesttun og videre sørover mot Os og Rådalen og mot Straume langs Nordåsvannet. Også nordover mot sentrum, Laksevåg og Åsane er forbindelsene gode, mens tverrforbindelsene mot Landås og Nattland er noe mer kronglete og preget av at Bergensdalen mangler effektive tverrforbindelser. Deler av vegnettet er overbelastet i rushtrafikken. Det gjelder blant annet for Kanalveien mellom klokken og Også langs Fjøsangerveien er det kødannelser i rushtrafikken.
11 Biltrafikken langs Fjøsangerveien har de siste to årene har vist en nedadgående trend, en utvikling som fortsetter inn i Kollektivdekning Våren 2009 er fortsatt bussen viktigste kollektivtilbud. Langs planområdet er det flere busstopp. Bussavgangene både sørover mot Paradis, Nesttun, Skjold, Straume og Fyllingsdalen er hyppige (2-5 avganger i timen for de ulike rutene). Det samme gjelder nordover mot Sentrum og Åsane. Mot Nattland og Landås går det ikke direkte linjer fra området. I 2010 legges bussrutene om i forbindelse med åpning av Bybanen. Bybanestoppet ligger 600 meter unna planområdet. Busstilbudet langs Fjøsangerveien beholdes. Ytterligere en bybanetrase er planlagt gjennom deler av Bergensdalen. Denne tangerer planområdet i sør og skal gå fra Fyllingsdalen til Åsane. En slik bane vil bidra til å utvide handelsomlandet for virksomheter i Næringskorridoren. En slik videre utbygging vil ytterligere bedre kollektivdekningen og skape et trafikknutepunkt, jfr. fylkesdeplan for senterstruktur: Gjennom å leggje til rette for fortetting og vekst i viktige trafikknutepunkt og spesielt der fleire kollektivtilbod møtast, vil transportnettet kunne utnyttast betre og gi grunnlag for effektiv transport Når og om denne traseen blir realisert kan bli avklart i løpet av dette året. Bruken av kollektive transportmidler er økende i Bergen. Veksten de siste fire årene har vært på 13 prosent. Målsetningen til kommunen er at all trafikkvekst de neste 20 årene skal tas ved økt bruk av kollektive transportmidler Gang- og sykkelvei Den viktigste sykkelveien sørover fra Bergen går langs planområdet. Denne deler seg på Fjøsanger og går mot henholdsvis Nesttun og Søreide. Nordover går gang og sykkelveien mot Laksevåg og Bergen sentrum. Det planlegges også traseer østover mot Landås, Nattland og Paradis, men sykkelveinettet mot disse områdene er ennå ikke fullgodt. For betydningen av avstander og sykkelbruk se pkt Arealkrevende handel på Mindemyren Omsetningstallene for Årstad bydel er presentert i pkt 6. Det meste av den arealkrevende handelen foregår på Mindemyren. Innenfor bilbransjen finner vi Frydenbø Bilsenter, Algaard, Jæger Automobile og Kverneland Bil. Innen byggevarer finner Florvaag Bruk, Minde Trelast, Geitanger Bygg, samt en rekke nyetablerte spesialbutikker innen byggevarer. Møbleringen P. Larsen har og en forretning på Mindemyren. Det finnes ikke større forretninger innen elektrobransjen, sport/fritid eller stormarked innen dagligvarekonseptet på Mindemyren, men i bydelen Årstad er det et mindre kjøpesenter på Sletten.
12 De seneste årene har det skjedd en betydelig transformasjon langs Mindemyren. Flere større bygg er kommet opp og det er gitt rammetillatelse til ytterligere nybygg. Til sammen er det bygget eller gitt rammetillatelser for kvm byggeflate. Felles for de fleste av disse prosjektene er at det settes av areal til arealkrevende handel i første etasje, først og fremst bilhandel og ulike byggevarer.
13 5. Handel i Bergen tall og forklaringer Kombinasjonen av tette befolkningskonsentrasjoner, mange store kjøpsentre med høy omsetning og et godt utbygd vei- og kollektivnett og et attraktivt sentrum gjør Bergen til et naturlig knutepunkt for handel i Hordaland. De ferskeste tallene for detaljhandelen (unntatt bilbransjen) forteller om en omsetning på over 20 mrd. kroner i Tar vi med bilhandel og bensinvarer, runder omsetningen 30 mrd. kroner i Handelen per innbygger i Bergen var i kroner. For resten av Hordaland var tallet kroner. Ser vi på Hordaland som et handelsområde er handelsoverskuddet i Bergen vis a vis resten av Hordaland på nesten tre milliarder kroner. Noe av dette skyldes handelslekkasje fra kommuner i Hordaland, men noe skyldes også et høyere inntektsnivå og dermed høyere konsum i Bergen enn for Hordaland som helhet. Turister, ikke bostedsregistrerte studenter og dagpendling bidrar også til det store handelsoverskuddet, se pkt Omsetningsvekst Omsetningen av detaljvarer har vist sammenhengende stigning de siste 10 årene. Fra 1999 til 2007 har konsumet i husholdningene hatt en gjennomsnittlig vekst på 3,8 prosent i året (Kilde SSB), høyest vekst i 2007 med 6,0 prosent, lavest i 2008 med 1,5 prosent. Detaljhandelen har i samme periode hatt en gjennomsnittlig vekst i året på 4,4 prosent. (se tabell 14). Tilsvarende trender ser vi for handelen i Bergen, men veksttakten er ikke jevnt fordelt. Tallene for detaljvarehandel i 2004 og 2007 fordeler seg slik (fratrukket bil, drivstoff): Tabell 3: Detaljhandel fra 2004 til Tall i mill. kr. Kilde SSB. Bydel Omsetn Omsetning 2007 Økning i % Åsane ,9 Bergenhus ,0 Årstad ,4 Arna % Fana ,3 Fyllingsdalen ,0 Laksevåg ,8 Ytrebygda ,2 Sum ,2 Tallene viser at detaljhandelen vokser mest i de søndre bydeler, og minst i Arna. Disse tallene kan til en viss grad også leses ut av omsetningstallene for kjøpesenter for henholdsvis 2004 og Den viser at sentralt beliggende kjøpesentre for det meste har lavere veksttakt i omsetningen enn kjøpsentrene i bydelene utenfor sentrumsområdene. Tabell 4 Omsetning i mill.kr. Kilde: Andhøys kjøpesenterregister, netto omsetning. Kjøpesenter Bydel Oms. Netto 2004 Oms netto 2006 Oms netto 2007 Økn.% Øyrane torg Arna ,8 Galleriet Bergenhus ,3 Bergen storsenter Bergenhus Kløverhuset Bergenhus ,6
14 Sundt Bergenhus ,0 Xhibition Bergenhus Lagunen storsenter Fana ,0 Kilden senter Fana ,4 Nesttun senter Fana ,0 Oasen bydelsenter Fyllingsdalen ,5 Vestkanten Laksevåg ,3 Laksevåg senter Laksevåg ,5 Fanatorget Ytrebygda ,8 Sletten shopping Årstad ,7 Åsane senter Åsane ,8 Gullgruven Åsane ,1 5.2 Handelsdekning Ser vi på størrelsen på detaljvarehandelen i forhold til innbyggertall i Bergen får vi følgende bilde av handelslekkasje bydelene i mellom, samt dekningsgrad. (OBS: Bilhandel er ikke med) Tabell 5 Detaljvarehandel Bergen 2007 fordelt på bydeler. Tall for lekkasje og tilgang tar utgangspunkt i beregnet forbruk basert på gjennomsnittsomsetning for varehandel i Hordaland. Bydel Antall innb Beregnet forbruk 2007 Faktisk omsetning 2007 Faktisk oms. pr. innb Lekkasje tilgang kr. Lekkasje / tilgang % Åsane ,4 % Bergenhus ,5 % Årstad ,2 % Arna ,0 % Fana ,0 % Fyllingsdalen ,7 % Laksevåg ,7 % Ytrebygda ,0 % Nå gir denne tabellene et fortegnet bilde av handelstilgangen til Bergen, jfr det som er beskrevet i pkt Justerer vi tallene for handelstilgang med den beregnede dekningsgraden på 106 %, fremkommer disse tallene for lekkasje og tilgang. Tabell 6: Justerte tall for handelslekkasje og tilgang i mill. kr. Lekkasje /tilgang Bydel kr. Åsane 656 Bergenhus 2 670
15 Årstad -857 Arna -402 Fana 427 Fyllingsdalen -960 Laksevåg -760 Ytrebygda 70 Bergenhus har det største handelsoverskuddet av bydelene, mens Fyllingsdalen har størst lekkasje. Åsane har et betydelig handelsoverskudd. Det meste av dette overskuddet er knyttet til brune- og hvitevarer samt forbrukerelektronikk. Årstad har et betydelig handelsunderskudd. Hovedforklaringen er et svakt utbygd handelstilbud innenfor for brune- og hvitevarer, samt øvrig detaljhandel og en viss lekkasje for dagligvarer. For byggevarer har Årstad en høyere gjennomsnittsomsetning per innbygger enn for Bergen som hele Arealkrevende handel Ser vi på de varetypene som defineres som arealkrevende i kommuneplanen viser de at Årstad har en overdekning av arealkrevende handel. Her gir bilhandelen spesielt store utslag. Den utgjør i omsetning 59 prosent av all arealkrevende handel i Bergen, men 73% av den arealkrevende handelen i Årstad. Dermed løfter omsetningen fra de fire store bilforretningene/verkstedene på Mindemyren Årstads andel av denne typen handel i Bergen kraftig oppover. Også byggevarehandelen er tung i bydelen. I 2004 var denne på 415 millioner kroner, 23% av denne handelen i hele Bergen. Innen denne varegruppen hadde Årstad høyest omsetning av alle bydeler. Tabell 7 Arealkrevende handel fordelt på bydeler. Tall i mill. kr. Bydel Motor Bygg Hage Møbel Elektro Sum Andel % Arna ,7 Bergenhus ,4 Fana ,9 Fyllingsd ,9 Laksevåg ,2 Ytrebygda ,3 Årstad ,7 Åsane ,9 Sum For de øvrige handelsvarene definert som arealkrevende i kommuneplanen er bildet helt ulikt. Årstad har en svært lav andel av møbelhandel, elektrohandel og salg av hageartikler. Ser vi bydelene Bergenhus og Årstad i sammenheng ser vi for tallene fra 2004 at bydelen hadde nær 40 prosent av byggevarehandelen og 27 prosent av bilhandelen i kommunen. Mens tallene for møbel og elektrovarehandel i 2007 viser at de to bydelene har henholdsvis 8 og 21 prosent av denne omsetningen. Forenklet uttrykt: Beboerne i de
16 sentrale bergensområdene må ut av bydelen for å kjøpe møbler og elektrovarer, mens det for byggevarer er et rikholdig tilbud i de to bydelene samlet. Tabell 8 Møbel-/elektrosalg Bydel Møbel/elektro 2004 i mill.kr Møbel/elektro 2007 i mill. kr Vekst i prosent Arna Bergenhus Fana/Ytrebygda Fyllingsd Laksevåg Årstad Åsane Sum
17 6. Handel de neste 15 årene For første gang siden den økonomiske krisen på slutten av 80-tallet faller omsetningen i detaljhandelen. I SSBs prognose fra februar i år er det ventet et fall i privat konsum på 0,4%. Men allerede til neste år ventes konsumet på ny å øke med 3,1 prosent, og med en ytterligere økning i 2010 og 2011 på henholdsvis 4,0 prosent og 4,6 prosent. Prognoser bærer alltid i seg stor usikkerhet. Men når SSB med så stor sikkerhet spår en økning i handelen allerede i 2010 bygger det på flere forutsetninger både nasjonalt og internasjonalt. De relativt svake utslagene krisen gir på sysselsettingen i Norge, kombinert med lave renter, lav prisvekst og en viss reallønnsøkning tilsier en betydelig vekst i kjøpekraften, som og gir utslag i forbruk. I tillegg kommer effekten av befolkningsveksten som er betydelig i Norge. Også den langsiktige trenden med reduksjon i familiestørrelsene og dermed flere familier, har betydning for varehandelen. For de sentrale bydelers del er det ikke befolkningsveksten, men den generelle veksten i forbruket som er den viktigste forklaringsfaktoren. 6.1 Vekst i arealkrevende handel Civitas gjorde i 2006 en prognose for veksten i den arealkrevende handelen (inkludert dagligvare i stormarkeder og sport/fritid). 3,5 prosent årlig vekst gir en dobling av den arealkrevende handelen fra 16,5 mrd kroner til 32,8 mrd. kroner. Tabell 9 Prognose for arealkrevende handel Tabell hentet fra Civitas Civitas mener en middels vekst er mest sannsynlig og begrunner dette blant annet med historiske tall for vekst i husholdningenes konsum og vekst i detaljhandel. Tabellen under har basisår 2005:
18 Tabell 10 Forhold mellom vekst i detaljomsetning og husholdningenes konsum. Tabell hentet fra Civitas SSB har beregnet vekst i husholdningenes konsum til 3,1 prosent i 2010, 4,0 prosent i 2011 og 4,6 prosent i Vekst i detaljhandelsomsetningen har stort sett alltid ligget høyere enn veksten i husholdningenes konsum. Et vekstanslag på 3,5 prosent årlig vekst i detaljhandel fremstår ikke som urimelig høyt. Her kan det legges til at veksten i handel med møbler og elektrovarer langt overstiger den prognosen Civitas har lagt til grunn. I Bergen økte omsetningen av disse varegruppene med hele 44 prosent fra 2004 til 2007, jfr. tabell. 6.2 Vekstpotensial arealkrevende varer i Årstad og Bergenhus Kan vi med utgangspunkt i disse prognosene også beregne en forventet etterspørsel etter arealkrevende varer i de to bydelene frem til 2025? Metodisk kan vi nærme oss en slik beregning på flere måter. Vi kan ta utgangspunkt i den omsetningen de to bydelenes forretninger innenfor de aktuelle varegruppene for 2004 og legge til en årlig vekst på 3,5 prosent. Vi forutsetter at bydelen beholder den andelen de hadde av omsetningen i Da får vi følgende vekstanslag frem mot Tabell 11 Vekstpotensial arealkrevende varer 1. Vareslag Vekst Motor 1646 Bygg 745 Møbel 79 Elektro 158 Sum 2628 Som tabellen viser er vekstpotensialet beskjedent for møbler og elektrovarer, mens det er betydelig for motor og byggevarer. En alternativ måte å beregne omsetningspotensialet på er å basere denne på en handelsbalanse bydelene i mellom for disse varegruppene. For byggevarer hadde de to bydelene en overdekning i forhold til innbyggertall, mens bydelen hadde en underdekning for de øvrige arealkrevende varene. Tabell 12 Vekstpotensial arealkrevende varer 2. Vareslag Oms Oms Handelspotensial Motor Bygg Møbel Elektro Sum
19 En slik balanse er ikke oppnåelig, men tallene illustrer et betydelig potensial for arealkrevende handel i bydelen. Den forutsetter at Bergens andel av den arealkrevende handelen i fylket vil holde seg. For alle arealkrevende varetyper med unntak av byggevarer har Bergen et handelsoverskudd i forhold til resten av Hordaland. En tredje måte å beregne potensialet på er å ta utgangspunkt i gjennomsnittsomsetningen for disse varegruppene i Hordaland og beregne en forventet omsetning av disse varene i bydelene Årstad og Bergenhus. Ved å legge til den forventede veksten frem mot 2025 basert på en forbruksvekst på 3,5 prosent årlig, trekke fra den faktisk omsetningen i 2004, kan vi beregne omsetningspotensial frem mot Faktisk oms Tabell 13 Vekstpotensial arealkrevende varer 3. Vareslag Forventet oms Vekst Forventet oms Handelspotensial 2025 Bil Byggvarer Møbel Elektro Sum Også denne beregningsmåte gir et betydelig handelspotensial i bydelen, minst der bydelens andel av den faktiske handelen er stor, størst der andelen av den faktiske omsetningen er minst. Alle måtene å beregne potensial på har svakheter og må uansett veies opp mot andre faktorer som har betydning. Et mulig scenario for den arealkrevende handelen i de to bydelene er fortsatt vekst innen bilbransjen, gitt den svært sterke posisjonen denne handelen har på Mindemyren i dag. Dette er en arealkrevende handel som kan tilpasses den transformasjonen som næringskorridoren skal gjennomføre. For byggevarer er det for de mest arealkrevende delene av denne typen handel ikke sannsynlig med stor vekst. Men for spesialforretninger innen byggevarer ser vi allerede i dag en betydelig etablering på Mindemyren i de mange nybyggene som er kommet opp de siste årene. Det er en utvikling som det er sannsynlig vil fortsette i årene som kommer. En av de største aktørene i området planlegger en slik videreutvikling av sitt Når det gjelder elektrovarer og møbler er potensialet betydelig gitt den svært gunstige plasseringen kommunikasjonsmessig, i forhold til befolkningskonsentrasjon og konsentrasjon av arbeidsplasser. Her avhenger etablering av at det blir ledige større areal for denne typen handel i den fremtidige utbyggingen som skal finnes sted på Mindemyren. 6.3 Behov for forretningsareal arealkrevende handel Civitas sin oppfatning er at 25% av den forventede økningen i Bergen kan tas innenfor rammen av dagens forretningsareal, 75% av økningen vil komme på nye arealer. I noen tilfeller kan eksisterende arealer ta unna mer av veksten, men dette oppveies i følge Civitas av at deler av nåværende butikkareal anses som lite velegnet for arealkrevende handel.
20 Handelsanalysen som ble gjort for kommunen konkluderte med et behov for 700 daa nye områder for arealkrevende handel. Det bygger på en forutsetning om økning i denne typen handel på 100 prosent de kommende 20 årene: Bransjegruppe I (bilhandel, byggevarer, hagesentre) antas å ville etterspørre 370 dekar nye utbyggingsarealer. 200 dekar av dette er anslått for handel med motorkjøretøyer. For byggevarer kan det bli snakk om 150 dekar tomteareal, som vil gi plass til 5 10 nye byggevarehus. Bransjegruppe II (møbel og elektro) antas å ville etterspørre omlag 75 dekar i planperioden. For møbelbransjen antar vi at halvparten av en forventet vekst i omsetning blir fanget opp av eksisterende møbelvarehus, men at det i tillegg vil bli etterspurt nye tomtearealer av størrelsesorden 3 5 møbelvarehus på til sammen 35 dekar. For elektrobransjen kan en se for seg en vekst i omsetningen som tilsvarer et nytt gjennomsnittlig elektrovarehus hvert eneste år. Bransjegruppe III (dagligvarer, sport/fritid) anslås å ville etterspørre om lag 255 dekar tomteareal i planperioden. Bruker vi disse tallene for å beregne tomtebehovet for arealkrevende handel i bydelene Bergenhus og Årstad får vi frem følgende tall basert på de tre ulike måtene å beregne vekstpotensial på: Vareslag Vekstpotensial 1 Arealbehov Vekstpoensial 2 Arealbehov Vekstpotensial 3 Arealbehov Bil Byggvarer Møbel Elektro Det må understrekes at denne beregnningsmåten er beheftet med stor usikkerhet. I kommuneplanen konkluderes det med at det ikke er realistisk å avsette så store tomtearealer til arealkrevende handel i Bergen som Civitas legger opp til. Det heter i planen at de store varehusene må tilpasse seg den eksisterende senterstrukturen og primært arbeide for å finne løsninger innenfor bydelssentrene. Anlegg for varer av arealkrevende type (biler og motorkjøretøy, brune og hvitevarer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og planteskoler / hagesentre) skal primært lokaliseres i næringsområder med god tilknytning til transportsystemet, og der det i kommuneplanens bestemmelser åpnes opp for salg av arealkrevende varer. Det presiseres at det er selve varen som omfattes av begrepet arealkrevende, og ikke bygningene der salget foregår. Mindemyren (næringskorridoren) der Mindeporten ligger, er et slikt næringsområde med god tilknytning til transportsystemet. Civitas har konkludert med at det ikke finnes ledige areal i de to sentrumsbydelene Bergenhus og Årstad. Denne konklusjonen er det mulig å problematisere for Årstads del. Her blir det i årene som kommer trolig ledig betydelig handelsareal, jfr. det som er beskrevet ovenfor. I den fornyelsen som har funnet sted i korridoren ser vi at forholdet mellom kontor og service løses ved at service/handel legges til første etasje, mens kontorer legges fra andre
21 etasje og oppover. Gitt en slik utvikling i resten av næringskorridoren, noe som fremstår som naturlig når det gjelder bruk av så sentralt beliggende areal på gateplan, er arealreservene svært store. Mindeporten er i en særstilling i så måte. Her er det i dag et bygg med 7500 kvm grunnflate som uten store omkostninger kan bygges om til et stormarked med alt på ett plan. Det er heller ikke slik i Næringskorridoren at grunneierne sitter og venter på en utvikling av eiendommene side. Det er i gang to store reguleringsplaner i området. Det foreligger rammetillatelser for en rekke større næringsbygg på til sammen kvm. I tillegg kommer Kronstadparken og utbyggingen i Solheimsviken. Flere grunneiere vurderer å sette i gang reguleringsarbeid, og i løpet av sommeren 2009 bestemmer kommunen seg for å starte opp områdeplan eller kommunedelplan for området. Innen det 20- årsperspektiv som er gjeldende for Civitas sin analyse vil store deler av Mindemyren kunne være omdannet.
22 7 Konklusjon Arealkrevende i Bergen forventes å dobles frem til Bakgrunnen for denne økningen er en betydelig befolkningsvekst i kommunen, samt en betydelig vekst i forbruket. Denne forbruksveksten utløser et behov for areal for nye forretninger og varehus innen arealkrevende handel. Arealet er forsøkt beregnet til 700daa av Civitas. Mye av det arealet som foreslås brukt til denne typen handel ligger ikke optimalt til i forhold til kundepotensial. Kjøreturene i forbindelse med arealkrevende handel blir dermed lengre og mulighetene for å bruke kollektive transportmidler eller sykkel blir vesentlig dårligere. En slik etablering gjør det vanskelig å nå et viktig politisk mål i Bergen, nemlig å hindre at den forventes trafikkveksten fører til mer bilbruk og dermed større utslipp av klimagasser. Bystyrets mål er at all trafikkvekst skal tas gjennom større bruk av kollektive transportmidler og sykkel. I kommuneplanen er det konkludert med at det ikke er mulig å skaffe til veie 700 daa med nytt handelsareal. Behovet må dekkes innenfor eksisterende sentra eller i næringsområder med god tilgang til overordnet veinett. Analysen for Mindeporten konkluderer med at det er et omsetningspotensial for arealkrevende handel i bydelene Bergenhus og Årstad på mellom 1376 mill. kr. og 3028 mill. kr. avhengig av beregningsmåte. Gitt de tallene Civitas bruker for å beregne handelsareal, tilsier et slikt handelspotensial behov for mellom 60 og 130 daa tomteareal for denne handelen i de to bydelene. Derfor er etablering av denne typen handel i nærheten av kollektivtraseer, gang- og sykkelveinett og tett på tunge befolknings- og arbeidsplasskonsentrasjoner svært gunstig for å oppnå en mest mulig effektiv og miljøvennlig transport av kundene. Innenfor en fem km. avstand til Mindeporten bor det mennesker og er etablert arbeidsplasser. Mindemyren innehar en rekke kvaliteter som gjør området svært velegnet til arealkrevende handel innenfor alle kategorier, ikke bare dem som omfattes av kommuneplanens definisjoner. Tall for handelsutvikling og handelsdekning for arealkrevende handel tilsier at det er et betydelig potensial for å videreutvikle denne handelen i Årstad bydel. Særlig ligger det til rette for denne handelen på Mindemyren der det er et miljø for arealkrevende handel, og der det gjennom transformasjonen i årene som kommer vil være store arealer som også kan nyttes til dette formålet. De planlagte arealer på gateplan i Mindeporten, inkludert BiRs bygg, vil kunne gi plass til arealkrevende handel som ellers vil måtte plasseres på langt mindre sentrale steder. Et areal på ca kvm vil kunne utløse en omsetning på i overkant av 200 millioner kroner. Dette utgjør bare en mindre del av det handelspotensial det er for slik handel i de to bydelene Årstad og Bergenhus.
Oppdrag: Handelsanalyse for Minde Almenning. Dato: 2010-03-10
Oppdrag: Handelsanalyse for Minde Almenning. Dato: 2010-03-10 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning... 3 1.1 Sentrale begrep... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.2 Innsamling av data...
DetaljerInnholdsfortegnelse. 3 av 23
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. Innledning med definisjoner... 4 1.1.Sentrale begrep... 4 1.2.Innsamling av data... 5 1.3.Justering av dekningsgrad... 5 1.4.Civitas handelsanalyse... 6
DetaljerMyrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013
1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller
Detaljer3.3 Handel og næringsutvikling
Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort
DetaljerVarehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året
Varehandelsrapporten 2018 - Dempet i Kristiansand 2017 (delvis 14. juni pga 2018 mer bilkjøp), men betydelig optimisme i varehandelen til det kommende året Hva bruker vi pengene på? 2017 1400 mrd kroner
DetaljerANALYSE HORDALAND 2014
ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.
DetaljerMelhus kommune. Melhus handelsanalyse
Melhus handelsanalyse Utgave: 2 Dato: 20.11.2017 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Melhus handelsanalyse Utgave/dato: 2/ 20.11.2017 Filnavn: Rapport.docx Arkiv ID Oppdrag: 612804-01 Områdeplan
DetaljerANALYSE AGDERFYLKENE 2013
ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4
DetaljerVelkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl
Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har
DetaljerBergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland
Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.
DetaljerHandelsanalyse - Harestua. April 2011
Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning
DetaljerNotat 1 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Handelsanalyse. Gustav Nielsen Tore Kvarud Geir Myklebust Oslo juli 2006
Notat 1 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Handelsanalyse Gustav Nielsen Tore Kvarud Geir Myklebust Oslo juli 2006 Forord 3 Sammendrag... 4 1 Definisjoner og metode... 17 1.1 Planområdets
DetaljerHandelsutvikling i Hamar-regionen
1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn
DetaljerHANDELSANALYSE. Områdeplan for Nyborg. Utarbeidet av Pelle Engesæter 27.11.2014
HANDELSANALYSE Områdeplan for Nyborg Utarbeidet av Pelle Engesæter 27.11.2014 Ideas2evidence rapport 13/2014 Forord Sweco, i samarbeid med Cubus og Ideas2Evidense, har på vegne av Bergen kommune v/ Plan
DetaljerVarehandelsrapporten 2015
Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og
DetaljerVarehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen
Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen Varehandel hva er det? Dagligvarer Sport og spill Internett Annen utvalgshandel Møbler og elektro Byggevarer Klær og sko Dette
DetaljerHandelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013
Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad
DetaljerOverordnet senterstruktur og varehandel
Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31
SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak
DetaljerANALYSE HORDALAND 2013
ANALYSE HORDALAND 2013 INNHOLD 1 HORDALAND... 2 1.1 Handelsbalanse... 2 1.2 Netthandel... 3 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko... 6 2.2 Bergen sentrum... 7
DetaljerHandelsanalyse Wergeland senter S
Handelsanalyse Wergeland senter S11 18.04.2007 RAPPORT Prosjekt: Tittel: Fagområde: Wergeland reguleringsplan Utredning Kommentar: Oppdragsgiver: Wergeland Terrasse AS)/ Sameie Wergeland Fageråsveien 2
DetaljerForus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?
Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige
DetaljerKommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015
Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Handelspark på Brulandsvellene Kva skjer rundt oss.. Bergen: Ålesund: IKEA kjøpt tomt Ålesund
DetaljerHurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25
Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /
DetaljerKonjunkturseminar mars 2014
Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent
DetaljerHANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL
Oppdragsgiver: Oppdrag: 610338-01 Havnegata 20 Trafikk- og handelsanalyse Dato: 19.01.2017 Skrevet av: Mehdi Khakpour / Faste Lynum Kvalitetskontroll: Diana van der Meer / Birgitte Nilsson HANDELSANALYSE:
DetaljerByutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak
Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning
DetaljerTerminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.
Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.
DetaljerStrategisk temakart BERGEN 2030
Strategisk temakart BERGEN 2030 7 punkter for byutvikling de neste 14 år Innspillkonferanse om næring i KPA, 27.4.2016 Fagsjef Kjell Åge Matre KPS 2030 KPA 2010 Generell byggesone ikke skilt på bolig og
DetaljerNæring og handel i RPBA
Næring og handel i RPBA Foreløpige forslag til prinsipper og retningslinjer Revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Vestfold fylkeskommune, 16. mars 218 Problemstillinger knyttet til næring
DetaljerOrientering i formannskapet Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter
Orientering i formannskapet 13.09.2016 Detaljregulering for Guldlisten 35 og 20 Gulskogen senter 13.09.2016 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan (30.08.2005) 13.09.2016 2 Bakgrunn: Gjeldende reguleringsplan
DetaljerANALYSE ROGALAND 2013
ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...
DetaljerOverordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring
Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR
DetaljerRegionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune
Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Senterstruktur og handel Senterstruktur definerer sentra i regionen og setter
DetaljerHandelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov
Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag
Detaljer- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt
ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/
DetaljerPotensiell vekst i korridorer for framtidig bybane i Bergensområdet
Framtidig bybanenett i Bergensområdet Vedleggsnotat 3 Potensiell vekst i korridorer for framtidig bybane i Bergensområdet Innhold 1. Grunnlagsmateriale og forutsetninger for vekstpotensial i korridorene...2
Detaljer1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Rett handel på rett stad Anne-Kathrine Vabø, Planseksjonen HFK RETT HANDEL PÅ RETT STAD Handel er ei avgrensa ressurs Netthandel går opp Handelsomsetning per innbyggjar i
DetaljerLillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter
Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan
DetaljerNorske perspektiver; Bergen
Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima
DetaljerStedsanalyse Granveien
Stedsanalyse Granveien Innhold 1. Bakgrunn... 3 1.1. Innledning... 3 1.2. Lokalisering og planstatus... 3 1.3. Områdets historikk... 4 2. Fortetting... 6 2.1. Fortetting og forhold til overordnet plan...
DetaljerUTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING
Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD
DetaljerForretningsareal. Revidert januar 2017
Forretningsareal Revidert januar 2017 Fra planprogrammet: His bydelssenter er ikke listet i gjeldende regional plan for senterstruktur og handel. Dette innebærer at det totalt i området kun kan bygges
DetaljerEksempler på analyser knyttet til senterstrukturen
Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best
DetaljerBybanen som strukturerende element i byutviklingen
Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens
DetaljerNæringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040
Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040 1) Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur Dagens sysselsetting, Bergensområdet
DetaljerVeileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming
Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid
DetaljerFakta om Stavanger Sentrum
Fakta om August 2016 Fakta om som grunnlag for sentrumsplanen CID, Smedvig Eiendom, Base Property og ECON Consulting Group har utarbeidet en omfattende faktabase om for å sikre alle aktører en felles plattform
DetaljerVarehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet
Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart
DetaljerFyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring
Byrådssak 1467/14 Fyllingsdalen. Gnr. 22, 23 og 24. Områderegulering for Fyllingsdalens sentrale deler. Vedtak om oppstart planarbeid og planprogram til høring ASRO ESARK-510-201206435-48 Hva saken gjelder:
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg HAAKON VII`S GATE 17 FORESPØRSEL OM REGULERING LOKALISERING AV LIDL PÅ LADE Arkivsaksnr.: 05/25866 Saksbehandler: Line Snøfugl Storvik Forslag til vedtak: Bygningsrådet/Det faste utvalg for
DetaljerTransportinfrastruktur og byutvikling case Bergen
Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg SPØRSMÅL OM IGANGSETTING AV DETALJREGULERING AV PEDER MYHRES VEG 2, RANHEIM SENTEROMRÅDE PRINSIPPSAK OM HANDELSOMFANG Arkivsaksnr.: 10/30509-10 Saksbehandler: Åse Bollingmo ::: Sett inn innstillingen
DetaljerRammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14
Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og
DetaljerMarkedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013
Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
DetaljerRegistreringer og analyser av dagens situasjon. Metodikk: Sammenstilling av data, illustrasjoner, situasjonsbeskrivelse fra lokale aktører.
Detaljvarehandel Utredningstema 3a Registreringer og analyser av dagens situasjon Utredningsbehov: Beskrive eksisterende handel og kontorarbeidsplasser i sentrum. Metodikk: Sammenstilling av data, illustrasjoner,
DetaljerBERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14
BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER Bergen Næringsråd Vi skal løfte og inspirere! 3000 medlemmer Næringsalliansen Mer enn 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg 150 møter og konferanser Synliggjør næringsliv
DetaljerHANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE
HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er
DetaljerSaksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/10873-006 Dato: 20.02.03 HØRINGSUTTALELSE TIL FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET:
DetaljerKonjunkturseminar mars 2014
Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.
DetaljerMiljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017
Miljøløftet Bergen! Morten Sageidet 6. desember 2017 Byvekstavtale Bergen MÅL: Norges første byvekstavtale signert 01.09.17 Vekst i persontransport: Kollektiv, sykkel og gange (0-vekstmålet) Betre mobilitet
DetaljerRegional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Status kunnskapsgrunnlag og noen utfordringer vi ser så langt Kommunemøte Holmestrand, Hof og Sande september 2017 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
Detaljerv/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser
v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet
DetaljerHANDELEN I OSLO 2007
HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007
DetaljerSøknad om dispensasjon fra Fylkesplanens bestemmelse om kjøpesenter
Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.08.2016 62964/2016 2016/2289 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/47 Komite for plan, næring og miljø 31.08.2016 16/142 Bystyret 08.09.2016 Søknad
DetaljerVarehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr
Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr. 17-09 Desember 2009 Kjøpesenterstatistikk I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering
Detaljer1 Innledning Konsekvenser ved dagens situasjon (2007) Utvikling mot Konklusjoner...8
Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune Oppdrag: 520739 Senterstruktur Aust-Agder Del: Dato: 2009-10-19 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: BRENNÅSEN INNHOLD 1 Innledning...1 2 Konsekvenser ved dagens
DetaljerREGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE
REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det
DetaljerMelding om vedtak i FU-sak 4/12 - Nesodden kommune - Reguleringsplan - Munkerud - Fagerstrand
SENTRALADMINISTRASJONEN Nesodden kommune Postboks 123 1451 NESODDTANGEN Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund 08.02.2012 2011/16132-11/12360/2012 EMNE L12 Telefon 22055623
DetaljerMiljørettet planlegging for livskraftige sentra
1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen
DetaljerKruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:
Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11
DetaljerDet bør legges opp til at man har minst ett fast forhåndsstemmelokale i hver bydel.
Dato:1. februar 2011 VALG /10 Valgstyret Faste forhåndsstemmelokaler og forhåndsstemmeperioden RHKR BYST-0212-201007468-1 Hva saken gjelder: Ved stortings- og sametingsvalget 2009 ble det innført en ordning
DetaljerUtarbeidet av Pelle Engesæter
SWECO HANDELSANALYSE Områdeplan for Nyborg Utarbeidet av Pelle Engesæter 27.11.2014 Forord Sweco, i samarbeid med Cubus og Ideas2Evidense, har på vegne av Bergen kommune v/ Plan og Geodata et oppdrag med
DetaljerVirke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013
1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
DetaljerTime kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727
Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1
DetaljerBehov og kapasitet for kontorarbeidsplasser
Behov og kapasitet for kontorarbeidsplasser Utredningstema 3b Registreringer og analyser av dagens situasjon Utredningsbehov: Beskrive eksisterende handel og kontorarbeidsplasser i sentrum. Metodikk: Sammenstilling
DetaljerSøknad om fravikelse av regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter - Bodø kommune - Stormyra
Journalpost:16/89644 Saksnummer Utvalg/komite Dato 374/2016 Fylkesrådet 16.11.2016 169/2016 Fylkestinget 05.12.2016 Komite for kultur, miljø og folkehelse 05.12.2016 Søknad om fravikelse av regional planbestemmelse
DetaljerHarstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05
Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.
DetaljerINNSPILLSKONFERANSE KPA
27. APRIL 2016 Lokalisering av næringsareal og arbeidsplasser har stor innvirkning på trafikkmengden God lokalisering kan bidra til å begrense biltrafikken God fremkommelighet er sentralt for næringslivet
DetaljerVedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus.
By- og samfunnsplanlegging, Postboks 8001, 4068 Stavanger postmottak.bos@stavanger.kommune.no Vår ref.: MB Dato: 19.09.18 Vedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus.
DetaljerKundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef
Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan
DetaljerRegional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Status kunnskapsgrunnlag og noen utfordringer vi ser så langt Kommunemøte Sandefjord september 2017 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Hvor
DetaljerVurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune
Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering 18.11.2008 Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune Historisk: Normativ tilnærming Tilbud = f(befolkningsunderlag) FUNKSJON: Bysenter Bydelssenter
DetaljerBruk av ATP-modellen i handelsanalyser
30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av
DetaljerPLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN
PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...
DetaljerMøbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland
Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr
DetaljerSØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal atab
Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440
DetaljerBybanen og byutvikling Sammenheng?
Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,
DetaljerInnspill til revisjonen:
Innspill til revisjonen: Mer fokus på vekst og utvikling Kobling mellom arealplanen og behov for verdiskaping Vurdere lokalisering etter ABCprinspippet Kontorer langs E18 Forutsigbarhet og fleksibilitet
DetaljerHunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2015 67909/2015 2015/5695 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/55 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Hunstadsenteret
DetaljerRASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic
RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE
DetaljerBegrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005)
Begrunnelse for avvik fra parkeringsnorm i Områdeplan for Randaberg sentrum (plan id 2008005) UTARBEIDET AV RANDABERG KOMMUNE AVDELING PLAN OG FORVALTNING DATO 27.07.15 Parkeringskrav i Randaberg sentrum
DetaljerKlima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig?
Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Arealtilbud og arealbehov mot 2040 -Fortettingspotensial 2040 -Potensiale for nye større regionale næringsområder nær hovudveg Klima i areal- og
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: HØRINGSUTTALELSE - RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTERE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: U60 Arkivsaksnr.: 08/3345-5 Dato: 11.03.2008 HØRINGSUTTALELSE - RIKSPOLITISK BESTEMMELSE OM KJØPESENTERE INNSTILLING TIL: Formannskapet Administrasjonens
DetaljerREGIONALT UTSYN - 2012
REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter
DetaljerNome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde
Statsråden Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 2013/4635 17/379- Nome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde Saken er oversendt Kommunal-
DetaljerKøprising og bybanesatsing i Bergen. Mette Svanes 8.september 2016
Køprising og bybanesatsing i Bergen Mette Svanes 8.september 2016 Innhold Bompengesystemet i Bergen Tidsdifferensierte takster Virkninger så langt; trafikk + økonomi Bybanenettet Status i utbyggingen Bybanen
DetaljerSaksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: PLA 167 Arkivsaksnr.: 99/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: PLA 167 Arkivsaksnr.: 99/14407-022 Dato: 5.03.02 UTSATT SAK - PRINSIPPSAK - GULSKOGEN SENTER OG GULDLISTEN, REGULERINGSPLAN FOR FORRETNING, KONTOR OG BOLIG,
Detaljer