Norge. Desember Den senere tids fokus på misligheter har aktualisert behovet for

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norge. Desember 2007. Den senere tids fokus på misligheter har aktualisert behovet for"

Transkript

1 Du kan lese mer om følgende saker: Granskning i fokus hvordan komme til bunns i saken Desember 2007 Norge Avmeld 8 gode ideer for å få mer verdi ut av IT-funksjonen Synes du det er hyggelig å gi julegaver til dine forretningsforbindelser? Eller er du en av de som får mange julegaver? Fusjoner og fisjoner over landegrensene i EØS-området Oppdateringer i Norske anbefaling eierstyring og selskapsledelse Nye informasjonskrav i IFRS regnskapet IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Segmentrapportering etter IFRS ny standard Endringer i god regnskapsskikk med virkning for 2007 Nyttige linker: IFRS nyhetsbrev Seminarer Andre publikasjoner Den senere tids fokus på misligheter har aktualisert behovet for granskning. I denne utgaven av har vi sett litt nærmere på hva som ligger i granskning og hva det innebærer for de involverte parter. Det er bred enighet om at IT er et viktig område for å skape verdi og øke effektiviteten i virksomheten. Samtidig ser vi at det er en utfordring å få til en god kommunikasjon mellom IT-ansvarlig og ledelsen/styret. Vi har her noen forslag til hvordan en kan få økt verdi av IT-funksjonen. Andre aktuelle temaer finnes i menyen til venstre. I disse juletider har vi også en liten betraktning rundt julegaver. God jul! Bente Sverdrup Redaktør Granskning i fokus hvordan komme til bunns i saken I senere tid har det vært stor fokus på økonomiske misligheter så som korrupsjon, underslag og utroskap i så vel privat som offentlig sektor. Gjennom media er det avdekket mange alvorlige saker som omhandler store beløp, og hvor det ikke synes grenser for grådighet og/eller manglende dømmekraft. Ofte ser man også at det foreligger svært tette relasjoner mellom aktørene, med manglende kontrollmekanismer både på det formelle og det uformelle plan. I lys av alle disse sakene er det iverksatt et ikke ubetydelig antall granskninger. Granskning kan sies å ha blitt den senere tids store moteord - et mantra som kan benyttes til så mangt. Beslutning om granskning oppfattes som et verktøy som viser handlekraft hos ledere, politikere og andre beslutningstakere. Les mer 8 gode ideer for å få mer verdi ut av IT-funksjonen En studie foretatt av Deloitte ( Maximizing performance through IT strategy, Corporate Board Member/Deloitte, 2007) viser at både ledelse og styre i de fleste store bedrifter er enig i at IT er et viktig område for å skape verdi og øke effektivitet i virksomheten. Samtidig sliter ofte IT direktører med å få tilstrekkelig forankring og forståelse for sitt område hos ledelse og styre. Hvordan kan virksomhetsledelsen inkludere IT-siden av virksomheten? Les mer

2 Synes du det er hyggelig å gi julegaver til dine forretningsforbindelser? Eller er du en av de som får mange julegaver? I en undersøkelse som Deloitte har gjennomført, sier en av ti bedriftsledere at de har mottatt julegaver som kan oppfattes som smøring. Samtidig viser undersøkelsen at det nå er færre som gir julegaver til sine forretningsforbindelser. Les mer Fusjoner og fisjoner over landegrensene i EØS-området Det vil bli innført nye regler i aksjelovene som åpner for fusjon og fisjon mellom norske og utenlandske selskaper. Les mer Oppdateringer i Norske anbefaling eierstyring og selskapsledelse Den 4. desember arrangerte Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sitt årlige forum for eierstyring og selskapsledelse. NUES benyttet forumet til blant annet å lansere en ny utgave av den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Den nye anbefalingen av 4. desember 2007 erstatter den tidligere anbefalingen av 28. november Det er ikke tatt inn nye punkter i den oppdaterte anbefalingen, men enkelte punkter og kommentarer er blitt revidert. Det presiseres fra NUES at selskapene bør rapportere i henhold til den nye anbefalingen senest i årsrapporten for Dersom den nye anbefalingen ikke legges til grunn for 2007, skal man rapportere i henhold til anbefalingen av 28. november Les mer Nye informasjonskrav i IFRS regnskapet IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Foretak som rapporterer etter IFRS og som ikke har valgt tidlig implementering av IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger må implementere IFRS 7 i årsregnskapet for 2007 med sammenlignbar informasjon. Standarden utvider informasjonskravene i forhold til kravene under IAS 32 Finansielle instrumenter opplysninger og presentasjon og erstatter hele IAS 30 Opplysninger i regnskaper for banker og lignende finansielle institusjoner. Det overordnede formålet med standarden er at det skal gis tilstrekkelig informasjon til at brukerne av regnskapet skal kunne forstå foretakets eksponering for finansiell risiko og hvordan foretaket styrer denne risikoen. Standarden får i prinsippet anvendelse for all risiko fra alle finansielle instrumenter (med begrensede unntak). Les mer Segmentrapportering etter IFRS ny standard Ny standard for rapportering av segmentinformasjon, IFRS 8 Driftssegmenter, er nå godkjent for bruk i EU/EØS. Standarden skal

3 erstatte eksisterende standard IAS 14 Segmentrapportering, og kan for mange selskaper innebære vesentlige endringer i rapportering av segmentinformasjon. Standarden gjelder for regnskapsår påbegynt 1. januar 2009 eller senere, men tidligere anvendelse er tillatt og det vil således kunne være aktuelt å vurdere implementering allerede for 2007-regnskapet. Les mer Endringer i god regnskapsskikk med virkning for 2007 Det har kun vært mindre endringer i god regnskapsskikk i For de aller fleste regnskapspliktige vil endringene ikke ha materielle konsekvenser. I det følgende vil vi kort omtale endringene de viktigste endringene i god regnskapsskikk. Les mer Rimeligere og enklere oppkjøp av eiendomsselskaper I september utgaven av ifokus kunne dere lese om Rimeligere og enklere kjøp av eiendomsselskaper - Den 30. november 2007 kom en ny forskrift som gjør det enklere å finansiere kjøp av eiendomsaksjeselskaper. På nærmere bestemte vilkår trenger man ikke lenger søke departementet om dispensasjon fra forbudet i aksjelovens 8-10 om å bruke selskapets egne midler som sikkerhet ved finansiering av kjøp av aksjer. ***** Granskning i fokus hvordan komme til bunns i saken Anne Helsingeng Tlf: I senere tid har det vært stor fokus på økonomiske misligheter så som korrupsjon, underslag og utroskap i så vel privat som offentlig sektor. Gjennom media er det avdekket mange alvorlige saker som omhandler store beløp, og hvor det ikke synes grenser for grådighet og/eller manglende dømmekraft. Ofte ser man også at det foreligger svært tette relasjoner mellom aktørene, med manglende kontrollmekanismer både på det formelle og det uformelle plan. I lys av alle disse sakene er det iverksatt et ikke ubetydelig antall granskninger. Granskning kan sies å ha blitt den senere tids store moteord - et mantra som kan benyttes til så mangt. Beslutning om granskning oppfattes som et verktøy som viser handlekraft hos ledere, politikere og andre beslutningstakere. Men hva er egentlig granskning? Det foreligger ikke noe entydig svar på dette. Kjennetegnet er ofte at dette er en utredning hvor man søker å avklare et faktum, analysere årsaker og vurdere eller avdekke om det foreligger systemfeil, for deretter å foreslå tiltak overfor beslutningstaker. I noen tilfelle dreier dette seg også om å vurdere om det foreligger ansvarsbetingende handlinger hos en eller flere enkeltpersoner.

4 Granskningsbegrepet har gjerne vært benyttet i forbindelse med mistanker om at det foreligger økonomiske misligheter så som korrupsjon, underslag, utroskap, bedrageri og lignende, hvor ansatte eller andre misbruker tildelt tillit for å oppnå en direkte eller indirekte økonomisk fordel for seg selv eller andre. Men granskning favner videre enn dette. Granskninger kan også være å finne årsaken til at prosjekter har gått feil, årsaken til alvorlige ulykkeshendelser eller for å avdekke om ansatte har opptrådt illojalt. Man finner dessuten egne bestemmelser i aksjelovgivningen om aksjonærers adgang til å kreve at selskapets stiftelse, forvaltning eller regnskapsmessige forhold gransket. Så hvorfor gjennomføre en granskning? For beslutningstakere, så som styremedlemmer, daglig ledere eller controllere, vil en granskning ved bistand fra eksterne rådgivere som er uavhengige av særinteresser, kunne være effektivt for å få frem alle sider av et hendelsesforløp, og der i gjennom skaffe seg tiltrekkelig kunnskap til å evaluere hvilken betydning hendelsen har for virksomheten og for å kunne treffe de riktige og adekvate tiltakene. En spesiell hendelse kan også foranledige et behov for å se nærmere på egne rutiner, herunder internkontroll, etterlevelse av etiske regelverk mv. Granskning kan også være effektivt for å roe akutte situasjoner med intern uro eller personlige motsetningsforhold. Også i forhold til eget omdømme vil en privat granskning kunne bidra positivt ved at det vises vilje til å avdekke og rydde opp i utilbørlige forhold i eget hus. Imidlertid kan det heller ikke utelukkes at enkeltes motivasjon for å få gjennomført en granskning kan være for å tilsløre forhold eller til å holde forhold bort fra offentlighetens lys. Et annet aspekt er at det ved en intern granskning av at antatt straffbart forhold kan oppnås fordeler ved en senere straffeforfølgelse, da det skal gis strafferabatt i foretaksstraffen for virksomheter som selv bidrar til at straffbare forhold blir oppklart. Samtidig er granskning et mektig våpen som kan oppleves som svært negativt både for den organisasjonen som granskes og de enkeltmennesker som er involvert. Granskningsresultatet kan også gi utilsiktet virkning eller sågar føre til et helt feil resultat. Ofte at formålet med granskningen vidt definert og med uoversiktlig ramme, og det er uklart hvem som blir berørt og hvem som vil få kritikk. Videre gjennomføres granskninger ofte under sterkt tidspress, hvor det kan bli lite tid til refleksjon og etterkontroll. Granskningen kan også fort bli en kombinasjon av inkvisisjon og dom, hvor det er de samme personer som fremskaffer bevisene, bedømmer disse og til slutt gi kritikk på individnivå. Kritikk kan dessuten fremstå som vilkårlig og vanskelig å forsvare seg mot. Dette stiller store krav til granskerne og til granskernes evne til å gjennomføre granskningen under tilbørlig hensyntaken til disse faktorene sammenholdt med oppdragsgivers behov. Fra saker i media ser vi at granskere ofte utsettes for kritikk, nettopp fordi det

5 oppleves at grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper ikke er godt nok ivaretatt. Det er i en granskningsprosess viktig å ta med seg at det er menneskelig å feile og at vi alle gjør feil. Det er derfor viktig at man i granskninger ikke bare jakter på syndebukker, men ser hen til andre forhold ved virksomheten så som intern kontroll og evne til å kontrollere risiko. Erfaring viser at manglende intern kontroll, med manglende arbeidsdeling, pulverisert kontrollansvar samt manglende sanksjonsordninger, øker eksponering for at enkelte faller for fristelsen til å skaffe seg eller andre utilbørlige fordeler. Samtidig vet man at mennesket har en unik evne til rasjonalisering, så som alle andre gjør det, ingen får vite om det, dersom ikke jeg gjør det, gjør noen andre det, jeg tjener jo ikke på det selv, det er ikke noe ulovlig i det, det er en engangsforeteelse eller jeg gjør bare det jeg har fått beskjed om. En granskning vil derfor ofte også fokuser på hva som er gitt av informasjon om etikk. Videre ses hen til om det er etablert noen strategi for å overvåke risiko for misligheter og hva som er gjort for å endre rutiner som er antatt som svake med hensyn til mislighetsrisiko. Videre ses det etter områder eller rutiner hvor risikoen for misligheter anses å være større enn andre steder og om det er etablert kontrollrutiner som skal sikre at misligheter oppdages raskt hvis de oppstår. Hva foreligger så i dag av regler knyttet til hvordan å gjennomføre granskninger? Pr. i dag er det i liten grad gitt regler om hvordan granskninger skal gjennomføres, hvem som er parter og hvilke rettigheter parter og andre har i prosessen. Selv om aksjelovgivningen forutsetter at granskning kan skje, finnes det ingen konkrete kjøreregler for hvordan granskerne skal gå frem. Videre har regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se nærmere på regelverket knyttet til offentlige granskningskommisjoner. For private granskninger imidlertid, foreligger det i dag ingen særlige retningslinjer, ut over det man kan kalle alminnelige rettsprinsipper eller det som indirekte følger av lovgivning knyttet til arbeidsmiljø, personvern og lignende. I erkjennelse av at det foreligger et betydelig behov for klarere regler, har Advokatforeningen satt ned et utvalg som har som målsetning om å komme opp med Regler for god granskningsskikk, som kan virke som rettesnor for granskere, enten de er advokater, revisorer eller andre rådgivere. Deloitte er representert i dette utvalget. Den faktiske gjennomføringen av en granskning vil som regel starte med et innledende møte med klienten for å avtale nærmere granskningens formål, hvordan denne skal gjennomføres, avgrensninger, rapporteringsformat, tidsaspekt og kostnader. Ofte vil arbeidet bestå i en kombinasjon av dokumentgjennomgang og intervjuer med utvalgte personer som antas å kunne bidra med opplysninger. Det vil også kunne være aktuelt med uthenting av data fra servere, økonomisystemer og lignende. For oppdragsgiver innebærer dette et ansvar for å legge til rette for at den informasjon som mottas blir så fullstendig som mulig. På grunnlag av de fakta som er innhentet blir det utarbeidet en skriftlig rapport til oppdragsgiver med granskernes vurderinger og konklusjoner, og

6 med anbefalinger med hensyn til systemforbedringer, erstatningsmessige forhold eller sågar politianmeldelser - avhengig av granskningens art. Deloitte bistår så vel private som offentlige oppdragsgivere i større og mindre granskningsoppdrag, og har vært engasjert i mange av de mest profilerte sakene i senere tid. Vi setter sammen team som skreddersys til det konkrete granskningsoppdrag. Teamene kan bestå av advokater/jurister som er trenet i intervjuteknikk og bevisvurdering og som har bred erfaring fra vurderinger knyttet til misligheter, og av revisorer som daglig arbeider med internrevisjon, internkontroll, risk management og sikring av elektronisk materiale. Samlet gir dette et godt totalbilde av angjeldende problemstillinger ut i fra en formell, prosessuell og økonomisk tilnærmingsmåte. Vår erfaring er også at vår samlede kompetanse gir merverdi gjennom kvalifiserte forslag til prosessforbedringer. 8 gode ideer for å få mer verdi ut av IT-funksjonen Finn Edvardsen Tlf: En studie foretatt av Deloitte ( Maximizing performance through IT strategy, Corporate Board Member/Deloitte, 2007) viser at både ledelse og styre i de fleste store bedrifter er enig i at IT er et viktig område for å skape verdi og øke effektivitet i virksomheten. Samtidig sliter ofte IT direktører med å få tilstrekkelig forankring og forståelse for sitt område hos ledelse og styre. Hvordan kan virksomhetsledelsen inkludere IT-siden av virksomheten? Studien viser at manglende inkludering ofte skyldes IT-siden selv. Flere uttalelser fra deltagere i studien viser dette: There needs to be more interaction between the board and the CIO and other senior IT executives. The problem is most CIOs talk jargon, present Powerpoints and don t come to every meeting. Samtidig viser studien at over halvparten av bedriftene rapporterte at de i praksis ikke hadde noen personer med inngående IT forståelse i styret. It s like derivatives you need to have someone on the board who understands it and you need to engage an expert. Mulighetene burde derfor være til stede for at en virksomhet kan bedre samvirket mellom IT-siden og forretningssiden for i felleskskap å kunne bidra til økt verdiskapning. De 8 gode ideene som er beskrevet nedenfor, oppsummerer hovedkonklusjonene fra studien og illustrerer hva ledelsen mener om verdien av IT og hvilke hindringer de mener må overvinnes for å utnytte IT sitt potensial for bedriftens resultat. 1. IT er et viktig tema, og flere og flere ledere erkjenner IT sin verdi Men hvis man spør hva ledere kan om IT vil de sannsynligvis bli ganske stille. Dette har sammenheng med at inntil for få år siden var IT ikke sett på som et strategisk forhold. I dag støtter IT de fleste områdene som er på lederes agenda, for eksempel risikostyring, sikre at man oppfyller lover og regler (compliance) og globalisering. Flere og flere ledere ser at IT bør være på

7 agendaen i styrerommet. Det er en sammenheng mellom ledelsens eierskap til IT strategien og oppfølging av verdien av IT, og forbedret resultat for bedriften 2. Studien avdekket at det var en sterk korrelasjon mellom ledelse som er opptatt av IT og over gjennomsnittlig resultat for bedriften. Dessuten var disse bedriftene flinke til å måle og overvåke verdiskapningen fra IT, i tillegg til å tilrettelegge for korrekt og oppdatert informasjon om investeringer i IT. 3. Ledelsen mangler relevant informasjon om IT strategien Studien indikerer at mange styrer ikke får nok relevant og nyttig informasjon om IT strategien, og som en følge av det, er ikke forberedt til å diskutere IT og ta beslutninger om IT. Oppdatert informasjon er essensielt for ledelsen, og uten denne kan det bli tatt feil beslutninger og resultere i tapte muligheter. 4. Når ledelsen blir mer involvert i IT, øker forståelsen for IT sin strategiske betydning og IT blir mer effektiv i å støtte bedriften Ledelse som er aktivt involvert i IT strategien ser også kontinuerlig på IT som meget viktig i forhold til strategiske forhold som compliance, lage gode kundeopplevelser og beholde kunden, risikostyring, outsourcing og oppkjøp/fusjoner. Disse koblingene viser at jo mer ledelsen fordyper seg i IT strategi, jo bedre forstår de rollen til IT som en del av den overordnede forretningsstrategien. 5. Dagens ledelse forstår IT som en verdidriver og forventer å bruke mer tid på IT strategi i fremtiden Nesten halvparten av de som besvarte undersøkelsen mener at IT strategi får økt betydning i styrerommet og forventer at dette prioriteres høyere og at det benyttes mer tid til dette de neste tre årene. Denne erkjennelsen kommer delvis som resultat av ubehagelige overraskelser. Hver femte deltager i studien innrømmet at de har hatt betydelige problemer med å oppnå målene de siste fem årene, og at dette skyldes svakheter ved IT. 6. Ledelsen erkjenner at det er viktig å ha en IT strategi, men det er fortsatt ikke et tema i styrerommet Dette er et kjent dilemma blant deltagerne i undersøkelsen. De mener IT strategi er viktig, men få tar det opp regelmessig, og selv når man diskuterer IT strategi i styremøter, er det som regel som et separat tema, og blir ikke sett i sammenheng med andre forretningsmessige forhold. Her er det en foruroligende avstand: Man erkjenner viktigheten av IT, men man makter ikke å se at IT kan bidra til å oppnå resultater innenfor andre strategiske områder. En mulig løsning er å bruke CEO som en spydspiss. Studien viser at hvis CEO mener IT strategi skal på agendaen i styret, så følger styret dette.

8 7. Ledelsen bør forbedre hvordan man måler og følger opp verdiskapningen fra IT Over to tredjedeler svarer at man kan forbedre hvordan man måler og følger opp verdiskapning fra IT. Noen gjør ikke dette i hele tatt, som kan sammenlignes med å kaste piler med bind for øynene. Ledelsen bør basere sine beslutninger på fakta og resultater på bunnlinjen, kombinert med tilbakemeldinger fra markedet og de ansatte. 8. Det er viktig at IT direktører og tekniske direktører har lett tilgang til styret, og som kan snakke forretning istedenfor teknologi IT er et komplekst område med raske endringer. Derfor er det viktig at ledelsen både får nok informasjon og at denne informasjonen er av god nok kvalitet. Dette er ansvaret til IT direktøren. For å virkelig være effektiv, må IT direktøren i tillegg være tospråklig, i stand til å oversette ledelsens bekymringer til de som skal utføre oppgaven, og å kunne legge frem tekniske problemer og muligheter i en strategisk kontekst. Hovedkonklusjonen av dette er at ledelsens og styrets involvering er viktig. Når styret er aktivt involvert i IT og får relevant informasjon, så blir IT mer effektivt i å understøtte driften, som igjen bidrar til å forbedre resultatene for selskapet. Undersøkelsen viser at dagens ledere begynner å innse denne sammenhengen og er rede til å møte fremtiden utstyrt med den informasjonen de trenger for å gjøre IT til en strategisk partner. Synes du det er hyggelig å gi julegaver til dine forretningsforbindelser? Eller er du en av de som får mange julegaver? I en undersøkelse som Deloitte har gjennomført, sier en av ti bedriftsledere at de har mottatt julegaver som kan oppfattes som smøring. Anne Helsingeng Tlf: Samtidig viser undersøkelsen at det nå er færre som gir julegaver til sine forretningsforbindelser. Det fokus som har vært de siste par år rundt korrupsjon og smøring, har gjort at norsk næringsliv har blitt mer bevisst på faren for at det kan foreligge forsøk på utilbørlig påvirkning når man gir eller mottar en oppmerksomhet. For å unngå enhver risiko i den henseende har derfor en rekke bedrifter innført klare regler i sine etiske regelverk som gir nærmere bestemmelser om hvilke gaver og andre påskjønnelser så som middager, reiser, kurs og lignende som er innenfor det akseptable. Noen bedrifter har sågar gått så langt at de har innført en 0-toleranse med hensyn til ansattes adgang til å motta slike oppmerksomheter. Men hvor går egentlig grensen mellom hva som er akseptabelt av påskjønnelser og hva som er over streken? Dette er spørsmål

9 vi ofte får fra våre klienter og forbindelser når vi bistår med utarbeidelse av etiske regelverk og rådgivning for øvrig. Vår erfaring er at dette kan det være vanskelig å si noe helt generelt om. Dette vil så vel bero på hvem som er giver og hvem som er mottaker. I enkelte kretser vil det helt klart være en høyere toleranse for større gaver enn i andre sektorer. Graden av åpenhet med hensyn til gaven vil også telle inn samt beslutningsmakt og påvirkningseffekt. Men føler du virkelig behov for å virkelig måtte takke for gaven, er det trolig for mye. Men en blomsterkvast eller en konfekteske må uansett være greit det skal fremdeles være adgang til å være hyggelige og oppmerksomme overfor hverandre! Fusjoner og fisjoner over landegrensene i EØSområdet Stortinget er i ferd med å vedta nye regler i aksjeloven og allmennaksjeloven som åpner for fusjon og fisjon over landegrensene. Mari Wetlesen Tlf: Etter dagens regler forutsetter en fusjon eller fisjon mellom et norsk AS/ASA og et utenlandsk selskap at det overdragende selskap avvikles på ordinær måte og at innmaten i dette benyttes som tingsinnskudd ved ordinær emisjon i det overtakende selskap. De nye reglene åpner for at fusjon og fisjon over landegrenser, i likhet med det som gjelder mellom norske AS/ASA, kan følge enklere regler ved overføring av formuesmassen med formuerettslig kontinuitet. Lovforslaget gjennomfører et rådsdirektiv fra EU vedrørende fusjoner over landegrensene. Direktivet er bindende for Norge som part i EØS-avtalen. Det åpnes også for mulighet til å fisjonere over landegrensene. Formålet med direktivet er å tilrettelegge for samarbeid og konsolidering av selskaper med begrenset ansvar i ulike EØS-stater. Ved å fjerne rettslige og administrative begrensninger i adgangen til å fusjonere på tvers av landegrensene, vil direktivet kunne bidra til integrasjon av de europeiske markeder og gjøre det europeiske næringslivet mer fleksibelt og konkurransedyktig. Geografisk skal reglene om fusjoner over landegrensene gjelde fusjoner mellom selskaper som er underlagt lovgivningen i en EØSstat. Direktivet gjelder for selskaper med begrenset ansvar, og reglene kommer således til anvendelse på aksje- og allmennaksjeselskaper, herunder får reglene også anvendelse på forretningsbanker, forsikringsaksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og verdipapirforetak som er organisert som aksje- eller allmennaksjeselskap. Det åpnes foreløpig ikke for trekantfusjoner over landegrensene.

10 Direktivet innebærer videre at fusjoner hvor kontantvederlaget overstiger 20 % av fusjonsvederlaget som ytes i aksjer må tillates under forutsetning av at dette er forenlig med i en av de andre berørte EØS-statenes lovgivning. Det er selskapets generalforsamling som som hovedregel fatter beslutning om fusjon over landegrensene. Foretaksregisteret foreslås utpekt som nasjonalt organ for vurdering av fusjonens lovlighet. Styret i selskapet skal utarbeide en felles fusjonsplan sammen med kompetente organer i de utenlandske selskapene som deltar i fusjonen. I lovforslaget er det oppstilt en rekke krav til fusjonsplanens innhold. Det stilles ikke krav om utarbeidelse av mellombalanser for de involverte selskapene i en fusjon over landegrensene. Allmennaksjelovens regler om kunngjøring av fusjonsplanen senest 1 måned før generalforsamlingen skal treffe beslutning om fusjon er gitt tilsvarende anvendelse. Fusjonsplanen skal derfor meldes til Foretaksregisteret før fusjonsbeslutningen fattes. Styret skal utarbeide en rapport om fusjonen. Rapporten skal inneholde en redegjørelse for de juridiske og økonomiske konsekvensene av fusjonen og hvilke følger fusjonen kan få for selskapets kreditorer, aksjeeiere og ansatte. Hva gjelder utarbeidelse av sakkyndig redegjørelse, oppstilles tilsvarende krav til den sakkyndige redegjørelsen som ved nasjonale fusjoner i henhold til allmennaksjeloven. Hva gjelder vern av de ansattes rettigheter, foreslås at regler om dette oppstilles i en forskrift. Direktivet fastsetter at det som hovedregel vil være reglene om vern av de ansattes rettigheter i det landet hvor det fusjonerte selskapet har sitt hovedkontor som vil komme til anvendelse. Dette vil likevel ikke gjelde dersom de ansattes rettigheter som følge av dette blir dårligere sammenlignet med situasjonen før fusjonen. Direktivet har også flere bestemmelser som har som formål å verne kreditorenes og minoritetsaksjeeiernes rettigheter. En fusjon over landegrenser skal ikke kunne bli erklært ugyldig etter at fusjonen er trådt i kraft. Det åpnes likevel for at aksjeeiere og andre søksmålsberettigede skal ha mulighet til å angripe en beslutning om fusjon over landegrensene ved søksmål, forutsatt at søksmålet reises før Foretaksregisteret har utstedt fusjonsattesten. Formell vedtakelse av de nye reglene om fusjon og fisjon over landegrenser, kan ventes før jul. Tidspunktet for ikrafttreden er foreløpig uklart.

11 Oppdateringer i Norske anbefaling eierstyring og selskapsledelse Ole Fredrik Strøm Tlf: Bakgrunn Den 4. desember arrangerte Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sitt årlige forum for eierstyring og selskapsledelse. NUES benyttet forumet til blant annet å lansere en ny utgave av den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Den nye anbefalingen av 4. desember 2007 erstatter den tidligere anbefalingen av 28. november Det er ikke tatt inn nye punkter i den oppdaterte anbefalingen, men enkelte punkter og kommentarer er blitt revidert. Det presiseres fra NUES at selskapene bør rapportere i henhold til den nye anbefalingen senest i årsrapporten for Dersom den nye anbefalingen ikke legges til grunn for 2007, skal man rapportere i henhold til anbefalingen av 28. november På det samme forumet ble Storebrand ASA tildelt årets pris for rapportering vedrørende eierstyring og selskapsledelse i årsrapporten for Avgjørelsen ble begrunnet med at redegjørelsen var samlet, lett tilgjengelig, enkel, alle forhold i anbefalingen omhandlet, man oppfattet styret som genuint interessert, og det var gitt en særlig god redegjørelse om risikostyring og intern kontroll. Storebrand vant prisen foran Statoil og Kongsberg Gruppen. Endringer i anbefalingen av 4. desember 2007 Nedenfor vil endringene i anbefalingen av 4. desember 2007 mot anbefalingen av 28. november 2006 bli gjennomgått. Gjennomgangen tar kun for seg endringer i punkter og kommentarer. Også notene i anbefalingen er ajourført med gjeldene lover og regler pr. 1. januar 2008, men her henvises det til anbefalingen for endringene. Punkt 1 - om redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Punktet er ytterligere skjerpet gjennom teksten redegjørelsen skal omfatte hvert enkelt punkt i anbefalingen. Selskapet må enten forklare hvordan anbefalingen er fulgt, eller hvorfor de har valgt å ikke følge anbefalingen. Den litt mindre spissede formuleringen i anbefalingen av 28. november 2006 åpnet for at selskapene i mindre grad forklarte hvordan de fulgte anbefalingen, men kun fokuserte på de punktene hvor de avvek fra anbefalingen. Dette er nå innskjerpet, og alle punkter i anbefalingen må kommenteres. Denne endringen bør tilsi endret rapportering fra de børsnoterte selskapene som til nå har konsentrert redegjørelsen om avvikene fra anbefalingen. Punkt 4 om transaksjoner med nærstående Reglene i allmennaksjeloven om at generalforsamlingen skal behandle visse transaksjoner er utvidet. I anbefaling av 28. november 2006 het det at ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier med videre, bør styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. I den nye anbefalingen presiseres det at dette ikke gjelder når generalforsamlingen skal behandle saken etter reglene i allmennaksjeloven. Det presiseres også i kommentaren at kravet om

12 uavhengig verdivurdering gjelder enten det er for selskapet eller den nærstående at transaksjonen ikke er uvesentlig. Punkt 6 om generalforsamling Anbefalingen er endret slik at den er i tråd med EUs direktiv om aksjeeierrettigheter. Endringen i teksten er at innkallingen og saksdokumentene til generalforsamlingen skal være tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest 21 dager før den holdes. Det utdypes videre at innkallingen til generalforsamlingen bør informere om de prosedyrer aksjeeierne må følge for å kunne delta, og avgi stemme på generalforsamlingen. Det presiseres i kommentaren at innkallingen skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at aksjeeierne skal få utøvd sine aksjonærrettigheter, også de som ikke er kjent med norsk selskapslovgivning. Et annen punkt som er nytt er at det bør legges til rette for at generalforsamlingen skal få mulighet til å stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i selskapets organer. Punkt 7 valgkomité Punktet er identisk med anbefalingen av 28. november 2006, men det har kommet en del tilleggspresiseringer i kommentaren til punktet som omhandler valgkomiteens innstilling av kandidater. Den nye ordlyden er som følger: innstillingen bør inkludere informasjon om kandidatenes kompetanse, kapasitet og uavhengighet. Informasjon om styremedlemmer bør omfatte alder, utdannelse og yrkesmessige erfaring. Det bør opplyses om hvor lenge de har vært styremedlem i selskapet, om eventuelle oppdrag for selskapet og om vesentlige oppdrag i andre selskap og organisasjoner. Ved forslag om gjenvalg kan innstillingen vise til informasjon i årsrapporten. Punkt 8 om sammensetning av styret Anbefalingen om styremedlemmenes uavhengighet er skjerpet. Ordlyden er endret fra, minst halvparten av de aksjeeiervalgte medlemmene bør være uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser til, flertallet av de aksjeeiervalgte medlemmene bør være uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Punkt 9 styrekomiteer I tråd med forslaget til gjennomføring av revisjonsdirektivet poengteres det at man bør skille mellom utvalg og komiteer. Styrekomiteer bør kalles komiteer når de velges av generalforsamlingen, mens de bør kalles utvalg i andre tilfeller. Denne begrepsbruken er gjennomgående i hele anbefalingen. Punkt 12 om lederlønninger Det hensyntas i anbefalingen at allmennaksjeloven nå omhandler formalitetene knyttet til styrets erklæring om lederlønn og behandling av den. Det har imidlertid kommet inn et nytt forhold. Det blir presisert at den resultatavhengige godtgjørelsen til ledende ansatte bør være utformet på en måte som bidrar til sammenfallende interesser mellom aksjeeiere og ledelsen. I anbefalingen av 28. november 2006 var dette forholdet kun omhandlet i kommentaren til punktet. Punkt 13 om informasjon Det har ikke kommet noen endringer i punktet, men noen små tilleggsopplysninger i kommentaren til punktet. I anbefalingen av

13 28. november 2006 står det at selskapets adgang til å gi enkeltaktører informasjon om selskapet er begrenset både av dette regelverk og det generelle kravet til likebehandling. I den nye anbefaling presiseres det at enkeltaktører også gjelder analytikere, og at reglene om god børsskikk også regulerer selskapets informasjonsflyt.

14 Nye informasjonskrav i IFRS regnskapet IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Foretak som rapporterer etter IFRS og som ikke har valgt tidlig implementering av IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger må implementere IFRS 7 i årsregnskapet for 2007 med sammenlignbar informasjon. Sondre Aannø Tlf: Standarden utvider informasjonskravene i forhold til kravene under IAS 32 Finansielle instrumenter opplysninger og presentasjon og erstatter hele IAS 30 Opplysninger i regnskaper for banker og lignende finansielle institusjoner. Det overordnede formålet med standarden er at det skal gis tilstrekkelig informasjon til at brukerne av regnskapet skal kunne forstå foretakets eksponering for finansiell risiko og hvordan foretaket styrer denne risikoen. Standarden får i prinsippet anvendelse for all risiko fra alle finansielle instrumenter (med begrensede unntak). De nye informasjonskravene er omfattende og vil for mange foretak innebære behov for endringer i rapporteringspakker. I tillegg må eventuelle systemmessige endringer være implementert for å kunne fange opp de nødvendige data. Spesielt har de nye informasjonskravene knyttet til likviditetsrisiko og markedsrisiko vist seg ressurskrevende å implementere. Det er også viktig å være oppmerksom på at de kvantitative opplysningene om risiko skal baseres på informasjon rapportert internt til nøkkelpersonell i foretakets ledelse. Standarden stiller imidlertid minstekrav som ofte gjør det nødvendig å gi informasjon utover det som rapporteres internt. Det er viktig at det på et tidlig tidspunkt skapes forståelse for de nye kravene i organisasjonen med involvering av ledelsen og sentrale medarbeidere, herunder også medarbeidere innenfor risikoforvaltning. Det er videre viktig å se informasjonskravene etter IFRS 7 i sammenheng med krav til informasjon om finansiell risiko i årsberetningen. I det følgende oppsummeres de viktigste områdene hvor IFRS 7 utvider informasjonskravene i forhold til kravene som forelå for foretak som benyttet IAS 32 i årsregnskapet for Oppsummering av de viktigste områdene hvor informasjonskravet er utvidet i forhold til IAS 32 A) Informasjon om art og omfang av risiko som oppstår av finansielle instrumenter Kvalitativ informasjon: Informasjonskravene i IAS 32 videreføres, men i tillegg oppstilles ytterligere krav til beskrivelse av prosesser foretaket bruker for å styre og måle risiko. Kvantitativ informasjon: IFRS 7 innfører en rekke nye krav til

15 kvantitativ informasjon om art og omfang av risiko knyttet til finansielle instrumenter. Prinsipielt skal opplysningene baseres på informasjon som gis til nøkkelpersonell i foretakets ledelse. Standarden gir imidlertid spesifikke krav til et minimum sett av informasjon om kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko som må omfattes av informasjonen, med mindre risikoen ikke er vesentlig. Videre er det gitt et generelt krav om ytterligere informasjon om eventuelle andre konsentrasjoner av risiko som ikke alt er dekket, og hvordan ledelsen fastsetter slike kategorier. I den grad informasjonen på rapporteringsdato ikke er representativ for foretakets eksponering for risiko i løpet av perioden, skal det fremlegges ytterligere informasjon som er representativ. Kredittrisiko Standarden krever informasjon om maksimal kreditteksponering på rapporteringsdato. Det kreves beskrivelse av sikkerhetsstillelse og andre kredittforbedringer, kredittkvalitet på finansielle eiendeler som verken er forfalt eller har falt i verdi, og balanseført verdi av finansielle eiendeler som ville vært forfalt eller ha falt i verdi om de ikke var blitt reforhandlet. Nye informasjonskrav kreves per klasse finansielle eiendeler som er forfalt eller har falt i verdi. For finansielle eiendeler som har forfalt, men ikke falt i verdi kreves det en analyse av alderen på rapporteringstidspunktet. Videre kreves det en analyse av finansielle eiendeler som hver for seg anses for falt i verdi på rapporteringstidspunktet, med beskrivelse av faktorer vurderingen er basert på. Det kreves også informasjon om eventuell sikkerhetsstillelse og andre kredittforbedringer og, med mindre det ikke er praktisk mulig, et estimat av deres virkelige verdi. Der hvor det er tatt sikkerhet i ikke-finansielle eller finansielle eiendeler som kvalifiserer for regnskapsføring under IFRS, skal det opplyses om art og balanseført verdi, samt foretakets prinsipper for avhending eller bruk av slike eiendeler der hvor eiendelene ikke lett kan gjøres om til kontanter. Likviditetsrisiko Det stilles krav om forfallsanalyse for alle finansielle forpliktelser og hvordan likviditetsrisikoen i forfallsanalysen styres. Analysen skal baseres på ikke diskonterte kontantstrømmer og utarbeides for alle finansielle forpliktelser, herunder derivater og lånetilsagn. Merk for øvrig kravene om når brutto versus netto kontantstrøm fra derivater skal inngå i forfallsanalysen. Markedsrisiko Det kreves sensitivitetsanalyse for hver enkelt markedsrisiko som foretaket er eksponert for på rapporteringstidspunktet. Analysen skal vise hvordan resultat og egenkapital ville blitt påvirket som følge av en rimelig mulig endring i den relevante risikofaktor. Det skal videre opplyses om metodene og forutsetninger som ble benyttet ved utarbeidelsen av analysen og eventuelle endringer fra forrige periode med begrunnelse. Foretak som utarbeider sensitivitetsanalyser som gjenspeiler gjensidig avhengighet mellom risikovariabler, og som benytter denne til å håndtere finansiell risiko, vil alternativt kunne gi slik

16 informasjon. I så fall må det gis en forklaring til metoden som ble benyttet ved utarbeidelsen, de viktigste parametere og forutsetninger som er lagt til grunn, samt en forklaring på formålet med metoden og begrensninger som kan føre til at informasjonen ikke gjenspeiler den virkelige verdien. I tilfeller der sensitivitetsanalysen ikke anses å være representativ for iboende risiko i de finansielle instrumentene, skal det opplyses om dette med begrunnelse for hvorfor. B) Informasjon om finansielle instrumenters betydning for finansiell inntjening og resultat Kategorier Det er nå krav om å gi informasjon om balanseført verdi for hver kategori finansielle instrumenter, med separat kategori for instrumenter hvor virkelig verdi opsjon er benyttet. Omklassifisering Det skal opplyses om beløp som går inn og ut av hver kategori. Avsetningskonto for kredittap Endringer i perioden for hver klasse finansielle eiendeler skal avstemmes. Netto gevinst og netto tap Det skal gis informasjon om netto gevinst og netto tap for hver kategori finansielle instrumenter med egen kategori for instrumenter hvor virkelig verdi opsjon er benyttet. Provisjonsinntekter og kostnader Det stilles krav om informasjon om visse provisjonsinntekter og - kostnader som ikke inngår i beregning av effektiv rente. Tap ved verdifall For hver klasse finansielle eiendeler skal det gis informasjon om beløpet for tap ved verdifall. Regnskapsprinsipper Standarden gir mer spesifikk veiledning for hva som bør inngår i beskrivelsen av regnskapsprinsipper. Kontantstrømsikring og sikring av nettoinvestering Beløp reversert fra egenkapitalen skal spesifiseres per regnskapslinje i resultatet. Det skal også opplyses om resultatført ineffektivitet fra kontantstrømsikring og fra sikring av nettoinvestering. Virkelig verdisikring Gevinst og tap for sikringsinstrument og for den sikrede posten henførbar til sikret risiko skal spesifiseres. Virkelig verdi For dag en - gevinst og tap skal det opplyses om regnskapsprinsipp for resultatføring, totalt beløp som ikke er resultatført ved begynnelse og slutt av perioden, samt en avstemming av endringene i balansen.

17 Virkelig verdi For instrument hvor virkelig verdi ikke kan måles pålitelig kreves det informasjon om markedet for instrumentene og hvorvidt og hvordan foretaket har til hensikt å avhende de finansielle instrumentene. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap I sammenheng med endringene i IFRS 7, og med samme virkningstidspunkt, ble IAS 1 Presentasjon av finansregnskap utvidet til å omfatte krav til opplysninger om kapital. Endringen innebærer eksplisitte krav til kvalitativ informasjon om mål, prinsipper og fremgangsmåter for kapitalforvaltning. Videre skal det gis kvantitativ informasjon om hva virksomheten anser som kapital, hvorvidt eventuelle eksterne kapitalkrav er overholdt, samt eventuelle følger av ikke å overholde eksterne kapitalkrav. Opplysningene skal bygge på informasjon som gis til nøkkelpersonell i foretakets ledelse. Segmentrapportering etter IFRS ny standard Kjell Arild Høyum Tlf: Ny standard for rapportering av segmentinformasjon, IFRS 8 Driftssegmenter, er nå godkjent for bruk i EU/EØS. Standarden skal erstatte eksisterende standard IAS 14 Segmentrapportering, og kan for mange selskaper innebære vesentlige endringer i rapportering av segmentinformasjon. Standarden gjelder for regnskapsår påbegynt 1. januar 2009 eller senere, men tidligere anvendelse er tillatt og det vil således kunne være aktuelt å vurdere implementering allerede for 2007-regnskapet. Standarden ble utgitt av IASB allerede i november 2006, men på grunn av betydelige innvendinger mot innholdet i standarden, har det tatt lang tid før EU har valgt å godkjenne denne for bruk i EU/EØS. Vi vil i det følgende kommentere de mest sentrale endringene som følger av IFRS 8. Identifikasjon av segment IFRS 8 krever at det legges til grunn et ledelsesperspektiv ved identifisering av hvilke segmenter det skal rapporteres etter. Dette innebærer at det gis opplysninger som ledelsen anser som viktig og som de faktisk benytter som grunnlag for sine beslutninger. IASB er av den oppfatning at dette bidrar til å redusere arbeidsbyrden for den rapporterende enhet ved at det gis informasjon som allerede er tilgjengelig. Om overgang til IFRS 8 innebærer ny segmentinndeling, avhenger av hvorvidt det er samsvar mellom ledelsesrapporteringen og den inndelingen som er lagt til grunn ved anvendelse av IAS 14 Segmentrapportering. Måling av segmentinformasjon En annen prinsipielt sett viktig endring i forhold til eksisterende standard, er at det er de samme beløp som rapporteres for de

18 enkelte segmenter som rapporteres til ledelsen internt. Dette selv om den interne informasjonen ikke er utarbeidet etter IFRS. I motsetning til eksisterende standard er det ikke eksplisitte krav om rapportering av segmentinntekter, segmentresultat og balanseposter for hvert segment. En konsekvens av dette er at enheten har større mulighet for å utøve skjønn i forhold til hva som skal inkluderes i rapporteringen. Opplysninger På grunnlag av de to nevnte endringene krever IFRS 8 at det skal gis opplysninger om på hvilket grunnlag en deler inn segmentene, og hvilke måleprinsipper som ligger til grunn for rapportering av segmentinformasjon. Det er krav om at segmenttall som er presentert, samlet sett, blir avstemt mot tilsvarende IFRS beløp. I tillegg er det i hovedsak to nye krav til opplysninger som ikke følger av eksisterende standard. For det første er det tatt inn eksplisitt krav til å gi særskilte opplysninger om rentekostnader og renteinntekter for hvert rapporterbart segment dersom dette er en del av informasjonen som går til ledelsen. For det andre krever IFRS 8 at en skal gi opplysninger som viser i hvilken grad enkeltkunder har stor betydning for foretaket. Kravet er at en skal gi opplysninger dersom 10 % eller mer av foretakets driftsinntekter kommer fra én enkelt kunde. Mer informasjon om IFRS 8 eller hjelpemidler til implementering av standarden, foreligger på: IAS Plus IFRS 8 Operating Segments Nyhetsbrev som gir en mer detaljert beskrivelse av den nye standarden IFRS Model Financial Statements for 2007 Modellregnskap som viser eksempler på anvendelse av IFRS 8 i tillegg til de øvrige standardene IFRS Presentation and Disclosure Checklist for 2007 Sjekkliste som hjelper til med å sikre at presentasjon og noteopplysninger blir utført i samsvar med den aktuelle IFRS. Nye og endrede regnskapsstandarder med virkning for årsregnskapet 2007 Gunlaug Nordheim Wilter Tlf: Det er i 2007 gjort mindre endringer i enkelte regnskapsstandarder. Mange av endringene har sin bakgrunn i høringsutkastet Anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk fra 2006, og har således sammenheng med at IFRS vil være en sentral rettesnor i utviklingen av GRS. Omtale av områder med mulig lik behandling i IFRS og GRS er med dette tatt inn i de angjeldende eksisterende standardene. I utgangspunktet vil ingen av standardendringene innebære noen pliktige endringer i regnskapsmessige løsninger, med unntak for de som valgte ikke å regnskapsføre foreslått utbytte som gjeld i regnskapet.

19 Endringer knyttet til regnskapsføring av utbytte NRS 3 Hendelser etter balansedagen er endret slik at det nå er krav om å klassifisere styrets forslag til utbytte som kortsiktig gjeld. Dette innebærer at foretak som avlegger regnskap etter regnskapsloven kapittel 3-7 må klassifisere foreslått utbytte som kortsiktig gjeld. Dette samsvarer med etablert praksis innenfor god regnskapsskikk. NRS (F) Investering i tilknyttet selskap og deltakelse i felles kontrollert virksomhet er endret slik at eventuell inntektsføring av gjennomstrømmende utbytte fra tilknyttet selskap eller felles kontrollert virksomhet ikke er betinget av at avgiverselskapet har balanseført foreslått utbytte som gjeld. Merk imidlertid at det fortsatt er krav om at det må foreligge betydelig sannsynlighetsovervekt på balansedagen for slik utdeling før inntektsføring kan finne sted. NRS (D) Regnskapsføring av inntekt er endret i forbindelse med drøftelsen av inntektsføring av gjennomstrømmende utbytte i konsernforhold. Det presiseres nå at morselskapet bør inntektsføre foreslått utbytte uavhengig av om datterselskapet balansefører foreslått utbytte som gjeld. Endringer som følge av samordning med IFRS NRS (F) Konsernregnskap er endret for å klargjøre enkelte forhold når det gjelder tilordning av anskaffelseskost: En norsk praksis med lavere grad av presisjon i tilordningen av merverdier enn det følger av IFRS, er ikke i samsvar med standardens ordlyd. En forenklet behandling kan bare begrunnes ut fra kost/nyttebetraktninger. Når oppkjøp i et IFRS-rapporterende konsern skal regnskapsføres i et av konsernets selskapsregnskap (for eksempel som følge av en fusjon), skal mer- og mindreverdier fra konsernets oppkjøpsanalyse regnskapsføres tilsvarende i selskapsregnskapet, med følgende to unntak: o Avsetning for restrukturering (kan regnskapsføres under GRS, er ikke mulig etter IFRS) o Negativ goodwill, som skal regnskapsføres etter GRS Betingede forpliktelser skal etter IFRS balanseføres ved oppkjøp selv om det ikke er sannsynlighetsovervekt for utbetaling. Foretak som avlegger regnskap etter GRS har adgang til å føre opp slike forpliktelser. NRS 14 Leieavtaler er endret slik at det presiseres at IFRIC 4 Fastsettelse av hvorvidt en avtale inneholder en leieavtale også kan legges til grunn innenfor god regnskapsskikk. NRS (F) Resultatskatt er endret slik at det nå presiseres at kriteriene for å regnskapsføre utsatt skattefordel er de samme etter GRS og IFRS. Det presiseres videre at det er adgang til å vurdere utsatt skatt til nominell verdi i selskapsregnskapet for selskaper som vurderer utsatt skatt til nominell verdi i konsernregnskap etter IFRS. De som har regnskapsført utsatt skatt til nåverdi etter GRS, har

20 dermed en mulighet til å samordne med prinsippene i IFRSkonsernet, ved å skifte til nominell verdi i selskapsregnskapet. Endringseffekten regnskapsføres direkte mot egenkapitalen som en prinsippendring. NRS (F) Nedskrivning er endret slik at det nå presiseres at når flere anleggsmidler er bestemt for salg i samme salgstransaksjon, skal disse anleggsmidlene vurderes samlet. Videre fremkommer det at For selskap som avlegger konsernregnskap etter IFRS og selskapsregnskap etter god regnskapsskikk, skal vurderingen av avhendingsgrupper etter IFRS 5 vurderes tilsvarende etter god regnskapsskikk, dog ikke dersom avhendingsgruppen eies av flere selskaper. På denne måten vil nedskrivningsbeløpet bli det samme etter GRS som etter IFRS. Andre endringer i standarder, oppheving av standard mv NRS 6 Pensjonskostnader og NRS (V) IAS 19 Employee Benefits er foreslått endret med planlagt virkning for regnskapsåret 2007 når det gjelder arbeidsgiveravgift. Forslaget innebærer ingen prinsippendring, men en ny, alternativ tilnærmingsmetode for regnskapsføring av arbeidsgiveravgift som valgadgang i tillegg til den metoden som beskrives i eksisterende standard. Samtidig endres tilhørende krav til noteopplysninger. Les mer om dette i novemberutgaven av ifokus. NRS (HU) Omorganiseringer er trukket tilbake på bakgrunn av stor motstand ved høringen. Det tidligere diskusjonsnotatet, NRS (D) Regnskapsføring i selskapsregnskapet av overdragelser mellom selskaper i samme konsern, er derfor igjen tilgjengelig. NRS 16 Årsberetning har fått endret status til endelig standard, for øvrig er den ikke endret. Nye og endrede veiledninger NRS (V) Anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapskikk ble utgitt i august 2007 som en videreutvikling av det tidligere høringsutkastet med samme navn. Veiledningen omtaler områder som pr i dag ikke er regulert av separate norske standarder; varige driftsmidler og egenkapitalelementet i kontantstrømsikring. NRS (V) Fond for urealiserte gevinster ble utgitt i oktober Veiledningen søker å fremme en ensartet fortolkning og anvendelse av aksjelovene 3-3a om avsetning til det bundne fondet fond for urealiserte gevinster. Reglene er satt i kraft for å sikre at selskaper som følger vurderingsreglene i IFRS, ikke kan få et vesentlig høyere utbyttegrunnlag enn andre selskaper. Når eiendeler verdsettes høyere enn anskaffelseskost i selskapsregnskapet, skal differansen avsettes til fond for urealiserte gevinster. Avsetningen begrenser således adgangen til å dele ut utbytte. Bestemmelsen gjelder alle aksjeselskaper, men det er lagt til grunn at avsetningskravet etter sitt innhold ikke medfører noen avsetningsplikt for foretak som utarbeider selskapsregnskap etter bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 3-7 og god regnskapsskikk. Den får dermed kun betydning for selskaper som avlegger selskapsregnskapet etter IFRS eller forenklet IFRS. For slike selskaper må det foretas avsetning til fondet dersom samtlige av de følgende tre vilkårene er oppfylt:

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside.

Vedtektene finnes i sin helhet på www.scanship.no. Selskapets mål og hovedstrategier er også tilgjengelig på Scanship Holding ASAs nettside. ERKLÆRING OM EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 2014 Scanship Holding ASA følger den til enhver tid gjeldende norske anbefaling for eierstyring og selskapsledelse og regnskapslovens 3-3b. Fullstendig anbefaling

Detaljer

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper

Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper ø FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Høringsnotat Høringsnotat om endringer i årsregnskapsforskriften forsikringsselskaper Små skadeforsikringsselskaper mv enkelte lettelser fra

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Kap. NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE. Styrets merknader

Kap. NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE. Styrets merknader Egenvurdering fra BKK AS mot den norske anbefalingen om Eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) datert 28. nov. 2006 Oppdatert pr. 1. februar 2007 Kap. NORSK ANBEFALING FOR EIERSTYRING OG

Detaljer

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill.

Fusjoner som er regnskapsmessige transaksjoner reguleres av kapittel 19 Virksomhetssammenslutninger og goodwill. 100N Fusjoner som regnskapsføres etter kontinuitetsmetoden Kapitlets virkeområde 100N.1 Dette kapitlet omhandler regnskapsføringen av fusjoner som ikke er en regnskapsmessig transaksjon, uavhengig av om

Detaljer

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17

Innhold. Innhold 3. Forord... 13. 1 Innledning... 15. 2 Stiftelse... 17 Innhold Forord... 13 1 Innledning... 15 2 Stiftelse... 17 A Selskapsrettslige bestemmelser... 17 2.1 Stifterne... 17 2.2 Minstekrav til aksjekapital... 17 2.3 Opprettelse av stiftelsesdokument m/vedlegg...

Detaljer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

OP 4.1 Redegjørelse fra BKK AS mot Anbefalingen om norsk eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007

OP 4.1 Redegjørelse fra BKK AS mot Anbefalingen om norsk eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007 OP 4.1 Redegjørelse fra BKK AS mot Anbefalingen om norsk eierstyring og selskapsledelse datert 4. desember 2007 Oppdatert pr. 15. januar 2008 Dokid 10373470 Kap. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 1 REDEGJØRELSE

Detaljer

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse

Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Bankenes sikringsfond - Høstkonferanse Vurdering og presentasjon av utlån i regnskapet ny foreslått nedskrivningsmodell noteopplysninger IFRS 7 20. september 2010 PwC Agenda 1. IFRS 9 med vekt på vurdering

Detaljer

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven

Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Forenkling og modernisering av den norske aksjeloven Prop. 111L (2012-2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger) Bakgrunn - Forslag til endringer i aksjelovgivningen mv.(forenklinger) i Prop.

Detaljer

Etter vedtektenes 7 skal generalforsamlingen ledes av styrets leder eller den generalforsamlingen velger.

Etter vedtektenes 7 skal generalforsamlingen ledes av styrets leder eller den generalforsamlingen velger. Side 1 av 8 Innkalling og agenda til ordinær generalforsamling 2014 for Hafslund ASA torsdag 8. mai 2014 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, 0277 Oslo Side 2 av 8 TIL BEHANDLING FORELIGGER:

Detaljer

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006

Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006. av 8. september 2006 Nr. 23/542 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.5.2010 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1329/2006 2010/EØS/23/70 av 8. september 2006 om endring av forordning (EF) nr. 1725/2003 om vedtakelse

Detaljer

Intern kontroll i finansiell rapportering

Intern kontroll i finansiell rapportering Intern kontroll i finansiell rapportering EBL Spesialistseminar i økonomi 22. oktober 2008 Margrete Guthus, Deloitte Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Styrets ansvar for intern kontroll med

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013

ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim. Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 ENDRINGER I AKSJELOVGIVNINGEN v/erik Wold og Roger Sporsheim Frokostseminar Sparebanken Møre 12. september 2013 Dagens tema Betydelige endringer av aksjelovgivningen trådte i kraft den 1. juli 2013 Innebærer

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd

Norsk RegnskapsStandard 4. Offentlige tilskudd Norsk RegnskapsStandard 4 (Oktober 1996, revidert juni 2008 1 ) 1. Innledning Denne standard omhandler regnskapsmessig behandling av offentlige tilskudd. Begrepet offentlig omfatter alle typer offentlige

Detaljer

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013)

Lovvedtak 68. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) Lovvedtak 68 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 347 L (2012 2013), jf. Prop. 111 L (2012 2013) I Stortingets møte 30. mai 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i aksjelovgivningen

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning Til aksjeeierne i igroup.no AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I igroup.no AS Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i igroup.no AS fredag den 7. april 2000 kl 10.00 i Sandviksveien

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13

NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 NOR/309R1142.00T OJ L 312/09, p. 8-13 Commission Regulation (EC) No 1142/2009 of 26 November 2009 amending Regulation (EC) No 1126/2008 adopting certain international accounting standards in accordance

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G Det innkalles med dette til generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundsgt. 17/19 i Bergen: torsdag den 27. mai 2010

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon

Norsk RegnskapsStandard 9. Fusjon Norsk RegnskapsStandard 9 (November 1999 - Endelig NRS november 2001, revidert oktober 2002, november 2003, desember 2004, desember 2006, oktober 2009 og november 2013) 1. Virkeområde Denne standarden

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: torsdag den 28. mai 2015 kl. 13.00

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012)

Norsk RegnskapsStandard 20. Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta. (Oktober 2010. Endelig desember 2012) NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Norsk RegnskapsStandard 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta (Oktober 2010. Endelig desember 2012) Innledning 1. Et foretak kan ha regnskapsmessig

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER

NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER NOTE 1 GENERELL INFORMASJON OG REGNSKAPSPRINSIPPER Generell informasjon Ferd AS er et norsk familieeid investeringsforetak med hovedkontor i Strandveien 50,Lysaker. Selskapet utøver langsiktig og aktivt

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

OLAV THON EIENDOMSSELSKAP ASA Eierstyring og selskapsledelse

OLAV THON EIENDOMSSELSKAP ASA Eierstyring og selskapsledelse OLAV THON EIENDOMSSELSKAP ASA Eierstyring og selskapsledelse 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Olav Thon Eiendomsselskap ASAs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, samt retningslinjer

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA

Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Til aksjeeierne i Norda ASA Innkalling til ordinær generalforsamling i Norda ASA Dato: Torsdag 20. juni 2013 kl 13:00 Sted: Advokatfirmaet Thommessen AS lokaler i Haakon VIIs gate 10 i Oslo Generalforsamlingen

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter

Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Forskrift om endringer i forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder og enkelte andre forskrifter Fastsatt av Finansdepartementet 3. november 2014 med hjemmel i lov 17. juli

Detaljer

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008

IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 IFRS Oppdatering. 22. oktober 2008 Nytt og obligatorisk fra 2008-regnskapet 2008-REGNSKAPET For regnskapsår som begynner fra og med Amendments to IAS 39 og IFRS 7: Reclassification of financial assets

Detaljer

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2012 Hafslund ASA tirsdag 24. april 2012 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, Oslo

Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2012 Hafslund ASA tirsdag 24. april 2012 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, Oslo Innkalling og agenda ordinær generalforsamling 2012 Hafslund ASA tirsdag 24. april 2012 kl. 17.00 Hafslunds hovedkontor, Drammensveien 144, Oslo TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Åpning av møtet og valg av

Detaljer

Styret i Navamedic har vedtatt retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse i Navamedic ASA.

Styret i Navamedic har vedtatt retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse i Navamedic ASA. Eierstyring og selskapsledelse Styret i Navamedic vil i det følgende redegjøre for eierstyring og selskapsledelse i Navamedic i 2012. Redegjørelsen gis med utgangspunkt i «Norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING GRIEG SEAFOOD ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING GRIEG SEAFOOD ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: onsdag den 11. juni 2014 kl. 13.00

Detaljer

TIL AKSJONÆRENE I BLOM ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i Blom ASA

TIL AKSJONÆRENE I BLOM ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING. Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i Blom ASA TIL AKSJONÆRENE I BLOM ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Styret innkaller herved til ordinær generalforsamling i Blom ASA Onsdag den 1. juni 2011 kl. 09.00, i Thon Vika Atrium, Munkedamsveien

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller

Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Anvendelse av reglene om fond for vurderingsforskjeller Innledning Etter regnskapsloven og aksjelovgivningen skal regnskapspliktige som i selskapsregnskapet regnskapsfører investeringer i datterselskap,

Detaljer

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009

Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009. av 27. november 2009 Nr. 36/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 25.6.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1165/2009 2015/EØS/36/30 av 27. november 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE I NAVAMEDIC Eierstyring og Selskapsledelse (ES) i Navamedic skal styrke tilliten til selskapet og bidra til størst mulig verdiskaping over tid. Formålet med ES er å klargjøre

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: onsdag den 12. juni 2013 kl. 13.30

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse i Navamedic

Eierstyring og selskapsledelse i Navamedic Eierstyring og selskapsledelse i Navamedic Eierstyring og Selskapsledelse (ES) i Navamedic skal styrke tilliten til selskapet og bidra til størst mulig verdiskaping over tid. Formålet med ES er å klargjøre

Detaljer

GENERALFORSAMLINGEN. Torsdag 16. juni 2011 kl. 1400. i selskapets hovedkontor, Otto Nielsens vei 12, Trondheim

GENERALFORSAMLINGEN. Torsdag 16. juni 2011 kl. 1400. i selskapets hovedkontor, Otto Nielsens vei 12, Trondheim GENERALFORSAMLINGEN Aksjonærene i Nordic Semiconductor ASA innkalles til ordinær generalforsamling Torsdag 16. juni 2011 kl. 1400 i selskapets hovedkontor, Otto Nielsens vei 12, Trondheim Til behandling

Detaljer

Innkalling. Ordinær generalforsamling 2012 Infratek ASA onsdag 09. mai 2012 kl. 17:00 Selskapets kontor, Breivollveien 31, 0668 Oslo

Innkalling. Ordinær generalforsamling 2012 Infratek ASA onsdag 09. mai 2012 kl. 17:00 Selskapets kontor, Breivollveien 31, 0668 Oslo Innkalling Ordinær generalforsamling 2012 Infratek ASA onsdag 09. mai 2012 kl. 17:00 Selskapets kontor, Breivollveien 31, 0668 Oslo TIL BEHANDLING FORELIGGER: 1. Åpning av møtet og valg av møteleder Generalforsamlingen

Detaljer

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G

I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G I N N K A L L I N G T I L G E N E R A L F O R S A M L I N G Det innkalles med dette til ordinær generalforsamling i GRIEG SEAFOOD ASA på selskapets kontor i C. Sundts gt. 17/19 i Bergen: fredag den 27.

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23

NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 NOR/306R0708.00T OJ L 122/06, p. 19-23 Commission Regulation (EC) No 708/2006 of 8 May 2006 amending Regulation (EC) No 1725/2003 adopting certain international accounting standards in accordance with

Detaljer

Innkalling ordinær generalforsamling 2004 Mandag 3. mai 2004 kl. 16.00 Hafslund ASA, Drammensveien 144, kantinen (5. etg), Oslo

Innkalling ordinær generalforsamling 2004 Mandag 3. mai 2004 kl. 16.00 Hafslund ASA, Drammensveien 144, kantinen (5. etg), Oslo Innkalling ordinær generalforsamling 2004 Mandag 3. mai 2004 kl. 16.00 Hafslund ASA, Drammensveien 144, kantinen (5. etg), Oslo Til behandling foreligger: 1. Åpning av møtet og valg av møteleder. 2. Opprettelse

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE

SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE VEDLEGG TIL DAGSORDEN SAK 4: PÅ DAGSORDEN: STYRETS ERKLÆRING OM LØNN OG ANNEN GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i Lerøy Seafood

Detaljer

Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen

Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen Vedlegg 1 Eksempelsamling til SA 3802-1 Revisors uttalelser og redegjørelser etter aksjelovgivningen Veiledning Tekst i eksemplene som er angitt med kursiv i parentes, anvendes kun ved behov. Når tekst

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I SCHIBSTED ASA TIRSDAG 30. APRIL 2013 KL 10:30 Aksjeeierne i Schibsted ASA innkalles herved til ordinær generalforsamling tirsdag 30. april 2013 kl 10:30 i selskapets

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren

Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Oppgaver og organisering av compliance-funksjonen Foredrag ved Norges Interne Revisorers Forening - Nettverksgruppen Finanssektoren Frede Aas Rognlien Head of Legal and Compliance SEB Enskilda AS 1 MiFID

Detaljer

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE (CORPORATE GOVERNANCE) I NSB- KONSERNET 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Denne redegjørelsen er satt opp iht. inndelingen i norsk anbefaling for eierstyring

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3)

Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3) Børssirkulære nr. 4/99 (A4, O4, B3) Oslo, 4. januar 1999 Vår ref: GH/19353 Til: Utstedere av aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner og børsmedlemmer Lov om årsregnskap mv. (regnskapsloven) av 17. juli

Detaljer

Energinytt. Leder. Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser - Revidert høringsutkast til Norsk Regnskapsstandard.

Energinytt. Leder. Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser - Revidert høringsutkast til Norsk Regnskapsstandard. Norge Energy & Resources Les om: Regnskapsføring av finansielle eiendeler og forpliktelser - Revidert høringsutkast til Norsk Regnskapsstandard Ikrafttredelse Virkeområde Regnskapslovens grunnleggende

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjeeiere i Norwegian Property ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Ordinær generalforsamling i Norwegian Property ASA avholdes på: Hotel Continental Stortingsgaten 24/26, Oslo Torsdag den

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning

RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning RS 701 Side 1 RS 701 Modifikasjoner i den uavhengige revisors beretning (Gjelder for revisjonsberetninger datert 31. desember 2006 eller senere) Innhold Punkt Innledning 1-4 Forhold som ikke påvirker revisors

Detaljer

BORREGAARD ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

BORREGAARD ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING BORREGAARD ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Borregaard ASA holder ordinær generalforsamling i Felix Konferansesenter, Bryggetorget 3, 0250 Oslo, onsdag 15. april 2015 kl. 14:00. Til behandling

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004)

Besl. O. nr. 19. (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19. Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) Besl. O. nr. 19 (2004-2005) Odelstingsbeslutning nr. 19 Jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) År 2004 den 26. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet Anbefaling av 17. desember 2012, utarbeidet av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Økonomiforbundet og Den norske

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA.

Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA. Innkalling til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA. Styret i Eidesvik Offshore ASA innkaller herved til ordinær generalforsamling i Eidesvik Offshore ASA mandag 14. mai 2012 kl 15.00 i Langevåg

Detaljer

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012

01.01-31.03 01.01-31.03 (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012 Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2013 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 539 521 1.831 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

INFORMASJON TIL AKSJONÆRENE I NORDIC SEAFARMS AS, ORG. NR. 974 523 441

INFORMASJON TIL AKSJONÆRENE I NORDIC SEAFARMS AS, ORG. NR. 974 523 441 INFORMASJON TIL AKSJONÆRENE I NORDIC SEAFARMS AS, ORG. NR. 974 523 441 Styrene i Nordic Seafarms AS og Nordic Halibut AS har den 23. april 2015 inngått en fusjonsplan, hvor Nordic Halibut AS som overdragende

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROSENLUND ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROSENLUND ASA Til aksjeeierne i Rosenlund ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I ROSENLUND ASA Aksjeeierne i Rosenlund ASA innkalles til ordinær generalforsamling torsdag 30.august 2012 kl. 14:00 i selskapets

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen

Generelt. Trond Kristoffersen. Regnskapsavleggelsen. Finansregnskap. Regulering av årsregnskapet. Regnskapsavleggelsen Trond Kristoffersen Finansregnskap Regulering av årsregnskapet Regnskapsavleggelsen Bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger Regulert i bokføringsloven (lov av 19. november 2004) Regnskapsrapportering

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS Årsregnskap 2009 Resultatregnskap Drifts inntekte r og driftskostnade r Note 2009 2008 Salgsinnækter Tilskudd Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på driflsmidbr Annen driftskostrad

Detaljer

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011)

Lovvedtak 47. (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) Lovvedtak 47 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 235 L (2010 2011), jf. Prop. 51 L (2010 2011) I Stortingets møte 5. april 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i revisorloven

Detaljer

STORM REAL ESTATE AS. Åpningsbalanse ved omdanning til allmennaksjeselskap (ASA) per 31. mars 2010

STORM REAL ESTATE AS. Åpningsbalanse ved omdanning til allmennaksjeselskap (ASA) per 31. mars 2010 STORM REAL ESTATE AS Åpningsbalanse ved omdanning til allmennaksjeselskap (ASA) per 31. mars 2010 EIENDELER 000 USD Anleggsmidler Investering i datterselskap 5 Andre finansielle investeringer 16.296 Lån

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer