Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet Kommunestyret Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg videre prosess
|
|
- Atle Helland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TYDAL KOMMUNE Arkiv: 000 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg videre prosess Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret legger følgende geografiske retningsvalg til grunn for det videre arbeidet med kommunestrukturreformen: Værnesregionen dvs. Frosta, Malvik, Meråker, Stjørdal, Selbu og Tydal 2. Det opprettes ei styringsgruppe bestående av: Formannskapet To hovedtillitsvalgte Leder i ungdomsrådet Rådmann og personalkonsulent 3. Det velges et forhandlingsutvalg med følgende medlemmer: Som leder av forhandlingsutvalget velges. 5. Det gjennomføres samtaler med de kommuner som kommunestyret velger skal legges til grunn for geografisk retningsvalg innen 1.juni Det gjennomføres videre forhandlinger med aktuelle kommuner andre halvår 2015 og første halvår 2016 med målsetting om endelig vedtak om eventuell endret kommunestruktur innen Det gjennomføres en folkeavstemming innen
2 Vedlegg: Referat fra møter om kommunestruktur Saksopplysninger Det vises til vedlegg til utredningen fra folkemøter i Tydal, utredning til kommunestyret om kommunereformen med tilhørende vedtak. Kommunene er gitt en tidsfrist på to år fra Stortingets vedtak i juni 2014 på å utrede og vedta kommunesammenslutninger. De kommuner som innen sommeren 2015 har gjennomført utredninger kan bruke høsten 2015 til å konkludere og vedta sammenslutninger. Disse sammenslutningene kan bli vedtatt av regjeringen våren Regjeringen legger opp til at andre kommuner fatter vedtak innen sommeren Disse vedtakene vil bli behandlet i sammenheng med at regjeringen våren 2017 fremmer en samla proposisjon til Stortinget på ny kommunestruktur. Så langt rådmannen har brakt i erfaring har alle kommuner i Sør-Trøndelag startet en prosess med å vurdere kommunereformens intensjoner for eget vedkommende. Fylkesmannen skal ha jevnlig tilbakemelding om status i arbeidet i de enkelte kommuner. Regjeringens «ekspertutvalg» la i januar 2015 fram forslag til endret oppgavefordeling i et «nytt kommunenorge». Forslaget bygger på forutsetningen om at landets nye kommuner skal øke i størrelse når det gjelder antall innbyggere. Rapporten foreslår følgende: Oppgave Ansvarlig i dag Utvalgets vurdering Habilitering og rehabilitering (alt ansvar etter utskrivningsklar) Helseforetakene Kan overføres, krever innbyggere Hjelpemidler til funksjonshemmede NAV Kan overføres, krever innbyggere Barnevern (fosterhjem og institusjon) Bufetat Kan overføres, krever innbyggere Helsevern NAV Bør ikke overføres, finansieringsansvar kan utredes, krever innbyggere Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Helseforetakene Bør ikke overføres, finansieringsansvar kan utredes, krever innbyggere Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling Fylkesmannen, Fylkes- Kommunen, innovasjon Norge Kan gi råd, ta beslutninger om tilrettelegging og økonomisk støtte til lokalt næringsliv, krever innbyggere Videregående opplæring Fylkeskommunen Kan overføres, krever over innbyggere og funksjonelt samfunnsutviklingsområde Kollektivtransport Fylkeskommunen Kan overføres, krever over innbyggere og funksjonelt samfunnsutviklingsområde Fylkesveger Fylkeskommunen Bør ikke overføres, men kan omklassifisere fylkesveier av lokal karakter, krever over innbyggere og funksjonelt samfunnsutviklingsområde Det kommunestyret må ta stilling til er om, og i så fall, hvilket geografisk retningsvalg Tydal skal ta i reformen. I tillegg må en ta stilling til hvordan det videre arbeidet skal gjøres. Fra
3 rådmannens side er det valgt ikke å lage en stor utredning om bakgrunn for reformen eller som grunnlag for de retningsvalg Tydal kommune skal ta. I tidligere utredning til kommunestyret er reformen gjennomgått. Tydal har i en periode på 10 år utviklet et samarbeid med fire andre kommuner gjennom Værnesregionsamarbeidet. Kommunestyret burde være godt kjent med dette samarbeidet. Stortingets bestilling når det gjelder kommunereformen er ikke å utrede interkommunalt samarbeid, men en sammenslåing av kommuner. I ulike sammenhenger er det fra sentralt politisk hold, i større eller mindre grad, understreket at interkommunalt samarbeid ikke er en ønskelig utvikling. Det er følgelig ikke en aktuell problemstilling for rådmannen å utrede samarbeidet i Værnesregionen i forbindelse med kommunereformen. Noen kommentarer finner jeg det likevel hensiktsmessig å komme med på generelt grunnlag. For en liten kommune som Tydal, med relativt sett høye inntekter per innbygger, vil spørsmålet om å opprettholde det samme inntektsnivået ved en sammenslåing med en eller flere andre kommuner være av særlig betydning. Nobelprisvinner i økonomi, Ronald Coase, skrev i 1960 i en artikkel («The problem og social cost») et teorem: «Frivillige avtaler mellom berørte parter vil eliminere all ineffektivitet forutsatt at eiendomsrettighetene er klart avgrenset.» I privat næring er det enkelt å se at hva Coase mener. Hvis to aksjeselskaper oppnår høyere avkastning ved fusjon, vil de inngå en avtale om nettopp å fusjonere. Det spiller ingen rolle om det ene selskapet er lite og det andre er stort, om ett har mye gjeld og et annet har mye egenkapital. Det spiller heller ingen rolle om selskapene hadde ulik avkastning før fusjonen. Fordi aksjeeierne har full råderett over sine aksjer, kan de fritt avtale et bytteforhold mellom aksjene. Dermed kan avtalen utformes slik at alle tjener på fusjonen. Spørsmålet vil dermed være: Kan en frivillig sammenslåing av kommuner være like positiv? Ser en for seg to like store nabokommuner A og B som en ønsker å slå sammen. Sammenslåingen gir eierne (= innbyggerne) en årlig effektivitetsgevinst på kroner per innbygger. Denne gevinsten kan brukes til å forbedre velferdstilbudet for alle. Inntektsstrømmen til kommunen er derimot forskjellig. Anta at A har en løpende inntektsstrøm fra skatt og statlige overføringer som er kroner høyere (per innbygger) enn B. A er altså rikere enn B. Hvis innbyggerne har eiendomsrett til inntekter og kapital, skal ikke dette stoppe en sammenslutning. Men det er akkurat her problemet ligger: I kommunesektoren er det ulovlig å avtale et bytteforhold mellom aksjene. Befolkningen i kommune A kan ikke slå seg sammen med naboen og samtidig kreve å få beholde egne inntekter eller oppsparte midler. Ifølge kommuneloven skal kommunestyret for en sammenslått kommune overta de to opprinnelige kommunenes skatter, overføringer og gjeldsforpliktelser. Ved en sammenslåing må derfor kommune A dele kroner per innbygger med sin jevnstore nabo, noe som gir et tap på 5000 kroner per innbygger i kommune A. I tillegg kommer 4000 kroner i form av en effektivitetsgevinst men den er altså ikke høy nok til å kompensere for inntektstapet ved å dele med naboen. For kommune A er det best å fortsette som selvstendig kommune. Små kommuner i Norge er mest velstående dersom en måler kommunes relative inntekter per innbygger. Dette skyldes for en stor del at staten gir høyest inntektsoverføringer til små kommuner. For Tydals vedkommende spiller selvsagt også kraftinntektene en vesentlig rolle. En sammenslåing med en fattigere nabokommune, selv om naboen har flere innbyggere, vil altså føre til et relativt inntektstap for Tydals innbyggere. Så kan en hevde at effektiviseringsgevinsten ved en sammenslåing vil kunne oppveie inntektstapet. Det er neppe noen tvil om at effektiviseringsgevinsten vil være størst for en liten
4 kommune som Tydal. På den andre siden vil også inntektstapet for en liten og inntektssterk kommune som Tydal være stort. Det er meget lite sannsynlig at effektiviseringsgevinsten vil være i nærheten av å kunne oppveie dette inntektstapet. Sett ut fra at en kommunes ansvar er å sørge for at innbyggerne får tjenester vil en kunne hevde at interkommunalt samarbeid gjør det mulig å organisere slik at en beholder småkommunene, men likevel utnytter stordriftsfordelene. Interkommunalt samarbeid er jo nettopp i tråd med Coases teorem: Frivillige kontrakter eliminerer ineffektivitet! Interkommunalt samarbeid forekommer også i meget stort mon i Norge innenfor en rekke ansvarsområder, noe samarbeidet i Værnesregionen klart viser. På landsbasis er kommunene eiere av omtrent aksjeselskap og interkommunale selskap. Samhandlingsreformen legger opp til enda mer interkommunalt samarbeid. Det er imidlertid synlige og tenkelige ulemper ved interkommunalt samarbeid. Det er eksempelvis liten tvil om at eierkontrollen svekkes når antallet eiere blir for høyt. Med mange kommunale eiere svekkes den enkelte kommunes motiv for å kontrollere den interkommunale virksomheten. Svekket eierstyring fører til administrasjonsstyrte kommuner/selskaper. Administrasjonen kan ha andre mål enn eierne. Analyser av renovasjonsselskaper viser at virksomheter med mange kommunale eiere har dårligere effektivitet enn virksomheter med én kommune som eier (Sørensen 2007). I interkommunalt samarbeid vil også behovet for å delegere styring kunne føre til at eierne det vil si innbyggerne får svakere kontroll og mindre innsyn. Kommunestyret blir henvist til en kort diskusjon av hvem som skal sitte i styret, og kanskje til en summarisk debatt av selskapets årsberetning. Det er grunn til å spørre om demokratigevinsten forsvinner i en liten kommune ved utstrakt delegasjon til interkommunale selskaper. Begrunnelsen for at små kommuner mottar ekstratilskudd fra staten er nettopp at en ikke klarer å eliminere alle smådriftsulemper gjennom selskapsorganisering. Analyser foretatt av Statistisk sentralbyrå (Langørgen mfl. 2002) viser at det fortsatt finnes smådriftsulemper innenfor administrasjon og tekniske tjenester. Det eksisterende samarbeidet i Værnesregionen er av betydning for retningsvalget rådmannen kan anbefale Tydal kommunestyre å gjøre. Retningsvalg andre kommuner gjør vil kunne påvirke dette samarbeidet i framtida. Retningsvalg Tydal kommune gjør vil kunne påvirke et framtidig samarbeid Værnesregionen. Dessuten kan en undres over om signalene om at interkommunalt samarbeid ikke er ønskelig i framtida vil føre til at slikt samarbeid blir (helt) borte, og hvilke konsekvenser dette vil få hvis Tydal skulle velge ikke å slå seg sammen med andre kommuner. Klare svar på dette er vanskelig å gi så lenge de sentrale føringene på hvordan kommunenorge skal se ut i framtida, og hvilke nye oppgaver kommunene skal utføre, er så ekstremt vage fra sentralt hold.
5 Tabellen under viser samarbeidsområder i Værnesregionen i dag og samarbeid som er under utredning: KOMMUNER SOM SAMARBEIDER Samarbeidsområder Frosta Malvik Meråker Selbu Stjørdal Tydal Sekretariat X X X X X X Saksbehandlersystem X X X X X X Innkjøp X X X X X X Skatt/arbeidsgiverkontroll X X X X X Faktura/lønn/regnskap X X X X X IKT X X X X X Intranett/ portalløsning/hjemmesider X X X X X Personvernombud X X X X X Kvalitetssystem X X X X X Barnevern X X X X X PPT- tjeneste X X X X X Forebyggende tiltak barn/unge X X X X X Legevakt X X X X Forvaltningskontor X X X X Distriksmedisinsk senter X X X X Øyeblikkelig hjelp senger X X X X Velferdsteknologi X X X X Frisklivssentral X X X X Kommunepsykolog X X X X Utredning felles kommuneoverlege X X X X Utredning felles enhet miljøretta helsevern X X X X Utredning rus/psykiatri X X X X Utredning flyktningetjeneste X X X X X Utredning felles NAV kontor X X X X X Utredning felles brann og redningstjeneste X X X X X Utredning plan, byggesak, oppmåling, landbruk og næring X X X X X Som det fremgår av tabellen er det et meget omfattende samarbeid i Værnesregionen spesielt når det gjelder 5 av kommunene. Vurdering Som vedlegg til denne saken ligger oppsummeringer fra folkemøtet og møtene med andre interessegrupper i Tydal. Rådmannens gjennomgående inntrykk fra disse møtene er at «folk flest» er fornøyd med å være innbygger i Tydal kommune og fornøyd med kommunens tjenestenivå. I tillegg ytres det skepsis til hva som vil skje med den demokratiske styringen (egen påvirkningskraft) og Tydals inntekter dersom en slår seg sammen i en større, ny kommune. Tydals befolkning er innforstått med at en er en befolkningsfattig kommune, men med gode inntekter. Rådmannens oppfatning fra møtene er at det råder en merkbar skepsis til en sammenslåing inn mot en større kommune. Flere undersøkelser tyder klart på at befolkningen i små kommuner er mest fornøyd med kommunens tjenestetilbud og det å bo i en liten kommune. Ser en nøyere på ulike statistikker framkommer det tydelig at det ikke er kommunens størrelse (innbyggertall) som avgjør
6 fornøydheten, men kommunes inntekter og dermed innbyggernes positive opplevelse av kommunes tjenesteleveranser. Regjeringens «ekspertutvalg» la 31.mars 2014 fram en rapport som streket opp prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Disse kriteriene er: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distrikt Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet I møter med fylkesmannen i forbindelse med reformen er det påpekt at kommunene må vurdere, samt legge disse retningslinjene til grunn når det ble fremmet forslag på geografisk retningsvalg. Videre er det lagt til grunn at nye kommuner bør ha en befolkning på rundt innbyggere. I den siste rapporten fra «ekspertutvalget», hvor en har sett på overføring av ulike oppgaver til kommunene, legges det til grunn at større sammenslåtte kommuner skal kunne få tildelt nye oppgaver. (Se saksutredningen) Her kommer det fram at det er meget få nye oppgaver som foreslås tillagt kommuner under innbyggere. Det er vanskelig å tenke seg at det oppstår kommuner i Sør-Trøndelag med mer enn innbyggere. I så fall må reformen føre til at Sør-Trøndelag fylke deles inn i to, eller tre kommuner. Slik rådmannen ser det er det som så langt har framkommet fra sentrale myndigheter om nye oppgaver til kommunene snevert og ikke i samsvar med tidligere signaler om betydelige overføringer av nye oppgaver til kommunene. Det er vanskelig å forstå at dette kan begrunne en kommunereform. Når det gjelder kriteriene kommune er bedt om å vurdere en framtidig kommunestruktur opp mot er rådmannen av den oppfatning at Tydal, uavhengig av samarbeidet i regionen og gitt dagens inntektssystem, i hovedsak vil kunne oppfylle de fleste kriteriene. Tydals utfordringer når det gjelder næringsliv (økonomisk soliditet og funksjonelle samfunnsutviklingsområder) vil være de samme uansett sammenslåing eller ikke. Faglig kompetanse har så langt ikke vært et stort problem for Tydal, sett bort fra at vi innenfor enkelte områder er sårbare ved sykdom, vakanser o.l.. Sett inn i framtida er det i første rekke Tydals muligheter til å beholde sine inntektsmuligheter som er avgjørende for om befolkningen trives (får gode nok tjenester) og at kommunen er i stand til å trekke til seg nødvendig fagkompetanse. Rådmannens prioritering for geografisk retningsvalg. Kommunestyret har tidligere lagt til grunn at en skal vurdere et samarbeid mot følgende retningsvalg: 1. Tydal 2. Selbu og Tydal 3. Tydal/Holtålen/Røros 4. (Stor)Trondheim (inkl. Stjørdal, Malvik, Melhus og Klæbu) 5. Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker
7 1. Som det vil framgå av utredningen er rådmannen av den oppfatning at Tydal, med visse forbehold, vil kunne stå alene som kommune også i framtida. For så vidt gjelder kommunereformen er en pålagt å ta stilling til mulige kommuner en kan slå seg sammen med. Rådmannen har derfor ikke tatt med i forslaget til geografisk retningsvalg alternativet med Tydal kommune som egen kommune. 2. En sammenslåing av Selbu og Tydal kommuner har etter rådmannens vurdering lite for seg. Det er vanskelig å se at en her oppnår stort annet enn en minimal reduksjon i kommunal administrasjon som effekt over noe tid. 3. Slik rådmannen ser det er sammenslåing med Røros og Holtålen kommuner lite aktuelt så lenge begge disse kommunene selv ikke ser samarbeidet som aktuelt. 4. En sammenslåing med Trondheim er helt avhengig av hva som skjer med Trondheim i reformen. Et virkelig stort Trondheim (byfylke) vil kunne ha betydning for Tydals valg, men vil neppe falle gunstig ut for Tydals vedkommende når det gjelder inntektsbildet, jf. vurderingene tidligere i denne saken. 5. Lagt den geografiske situasjonen til grunn, og ikke minst det eksisterende samarbeidet gjennom 10 år i Værnesregionen, er det naturlig å mene at et samarbeid mellom Malvik, Meråker, Stjørdal, Frosta, Selbu og Tydal kommuner er det nærliggende retningsvalget. Samarbeidet så langt har for Tydals vedkommende vært tilfredsstillende. Det er neppe tvilsomt at regjeringens syv første kriterier vil være oppfylt og kanskje styrket i forhold til et Tydal alene. Dette kan oppsummere stikkordsmessig slik: Allerede godt etablert samarbeid - kjenner hverandre. Felles tjenester som fungerer godt. Stordriftsfordeler/mer rasjonell drift økonomisk innsparing. Mer robusthet, bedre kvalitet og mindre sårbarhet er allerede oppnådd i Værnesregionen kan forsterkes ved en kommunesammenslåing. En ny stor kommune i Værnesregionen vil ha kompetanse og ressurser til å ta på seg nye oppgaver. Enklere administrativ og politisk styring av en kommune raskere saksgang og kortere beslutningsprosesser enn i dag. Like tjenester i hele regionen. Større fagmiljø, tverrfaglig kompetanse Større rekrutteringspotensiale, mer attraktive arbeidsplasser. Unngår habilitetsutfordringer. Værnesregionen er etter hvert blitt et begrep mange identifiserer seg med. Det tiende kriteriet identitet - vil for så vidt være godt dekket i Værnesregionen, og antakelig bedre enn dersom Tydal skulle vende seg bort fra regionen og slå seg sammen med andre kommuner. Kriteriene 8 og 9 (demokrati) vil være en utfordring i en slik kommunesammenslåing. For Tydal som er en befolkningsfattig kommune vil det nok kunne være en særlig stor utfordring. På den andre siden er det grunn til å spørre seg om problemet i dag allerede er større i det eksisterende samarbeidet enn det vil være dersom Værnesregionen var en kommune.
8 Rådmannens forslag 1. Geografisk retningsvalg: Værnesregionen (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal) 2. Styringsgruppe. Et utvidet formannskap fortsetter som styringsgruppe. En endret kommunestruktur vil ha stor innvirkning på ansattes arbeidsforhold. Det er derfor viktig å ha med de tillitsvalgte i ei styringsgruppe for å representere arbeidstakerne og dermed også komme med innspill og gi informasjon ut. Etter rådmannens syn bør absolutt de som representer fremtida ungdommen trekkes inn i prosessen. Rådmannen foreslår derfor at leder i det kommunale ungdomsrådet inngår i styringsgruppa. Videre foreslås det at personalkonsulent og rådmann inngår. Dersom det blir en kommunesammenslåing som resultat av den prosessen som nå pågår er det et stort arbeid som vil måtte gjennomføres for å få en ny kommune operativ. Det vil være behov for mange arbeidsgrupper og forhandlinger for å få alt på plass både organisasjonsmessig og hvordan den nye kommunen skal organiseres politisk for å kunne ivareta et godt folkestyre. Rådmannen foreslår at styringsgruppa kan ha møter i forkant av formannskapets møter. Behov og hyppighet vil måtte vurderes etter som prosessen går fremover. Tilbakerapportering fra forhandlingsutvalget vil være en viktig sak i styringsgruppas møter samt gi signal og føringer til forhandlingsutvalg og prosess i kommunen. 3. Forhandlingsutvalg. Det bør velges et tverrpolitisk forhandlingsutvalg som skal føre samtaler med de kommuner som kommunestyret vedtar at Stjørdal kommune skal gå i samtaler/forhandlinger med. Det foreslås at kommunestyret velger leder for utvalget. Forhandlingsutvalget bør ikke være for stort i antall medlemmer. Styringsgruppa som forhandlingsutvalget rapporterer til vil jo sikre en brei forankring. Det vil være naturlig at rådmannen inngår i forhandlingsutvalget som sekretær. 4. Fremdrift. Rådmannen foreslår følgende fremdriftsplan: Samtaler med aktuelle kommuner ut i fra vedtatt geografisk retningsvalg gjennomføres innen 1.juni Oppsummering og med forslag til videre prosess legges frem for kommunestyret innen 1.juli Det gjennomføres en folkeavstemming innen Det gjennomføres videre forhandlinger med aktuelle kommuner i andre halvår 2015 med målsetting om endelig vedtak om en endra kommunestruktur dersom forhandlingene gir dette som resultat innen
Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg - videre prosess
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2013/5455-25 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunestrukturreformen geografisk retningsvalg - videre
DetaljerVelkommen til Folkemøte om Kommunereformen.
Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene
DetaljerNye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,
Nye oppgaver for kommunene Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, 21.01.15 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver
DetaljerKommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,
Kommunestruktur og oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD, 02.12.14 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver
DetaljerSelbu kommune. Saksframlegg. Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen. Utvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-108 Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Orienteringssak status og planer fremover Kommunereformen
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret Status arbeidet med kommunereformen
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerHvorfor har vi så mange små kommuner? 1
F fra F Derfor 02.01 2012 Hvorfor har vi så mange små kommuner? 1 Innlegg på NHOs Årskonferanse, 5. januar 2012. Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Innledning Det er mer kostbart å drive små enn store
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-1 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Styringsgruppe kommunereformen Formannskapet Kommunestyret Kommunestrukturreformen
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN - RETNINGSVALG Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/15 Formannskapet 27.01.2015 5/15 Kommunestyret
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
DetaljerTilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»
Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:
DetaljerÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95
ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune Rådmannens
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:
Selbu kommune Arkivkode: 031 Arkivsaksnr: 2014/78-36 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 9/15 13.01.2015 Kommunestyret 4/15 19.01.2015 Status - Kommunereformen
DetaljerFrosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Arne Ketil Auran. Saksframlegg
Frosta kommune Arkiv: 002 Arkivsaksnr: 2014/3388-18 Saksbehandler: Arne Ketil Auran Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 18.08.2015 Kommunestyret 01.09.2015 Mandat for utredningsarbeidet
DetaljerKommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen
Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett
Detaljer1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
DetaljerNesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter
Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/
DetaljerSelbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20
Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE
Detaljer0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
DetaljerHvorfor 4 folkemøter?
Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere
DetaljerINNLEGG. Utfordringer over tid holder 0 alternativet og interkommunalt samarbeid?
INNLEGG Utfordringer over tid holder 0 alternativet og interkommunalt samarbeid? BAKTEPPE 0 alternativet med interkommunalt samarbeid er ikke i samsvar med intensjonene i kommunereformen. Regjeringen og
DetaljerMØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE
TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015
DetaljerKommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
DetaljerGrendemøter Nasjonal kommunereform
Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og
DetaljerKommunereformen i Andøy
Kommunereformen i Andøy Folkemøte Andenes 8. juni kl. 18.00 20.30 i idrettshallen Folkemøte Dverberg 9. juni kl. 18.00 20.30 i Dverberg samfunnshus 1. Hvorfor kommunereform? Stortinget ga i forbindelse
DetaljerUtvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune
DetaljerKriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre Arkiv: K1-030
ÅSNES KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre 27.06.2016 Saken avgjøres av: Saksansvarlig: Hauge, Frank Steinar Kommunereform i Åsnes Dokumentliste: Arkiv: K1-030 Arkivsaknr: 14/940
DetaljerLokalt arbeid knyttet til kommunestruktur
Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
DetaljerTILLEGGSLISTE - SAKSLISTE
MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD
DetaljerSaksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.
Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Formannskapet 02.09.2015 Kommunestyret Tjenesteutvalget 01.09.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Raen K1-024, K1-002 14/910 Kommunereformen - veien videre Administrasjonens
DetaljerSaksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerMandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune
Samfunnskontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.12.2014 81408/2014 2014/3272 020 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/257 Formannskapet 17.12.2014 Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø
DetaljerBærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper
Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Vertskommuneavtale for interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS
TYDAL KOMMUNE Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2012/21-35 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vertskommuneavtale
DetaljerAttraktiv hovedstad i Nord
Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6
DetaljerKommunestruktur i Lister
Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».
DetaljerKommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?
Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET
Aurskog-Høland kommune TID: 13.11.2014 kl. 17:00 STED: KOMMUNESTYRESSALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til rune.holter@ahk.no
DetaljerSTATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN
STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 14/4659 PROSESS FOR MODUM KOMMUNES ARBEID MED KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: 1. Styringsgruppe for arbeidet med kommunereform
DetaljerKommunereformen. Kommunestyret
Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/ Kommunestyret 59/
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2015/6406-12 Saksbehandler: Tore Rømo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 99/16 16.06.2016 Kommunestyret 59/16 17.06.2016 Kommunereform - endelig
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2012/1306-1 Saksbehandler: Trine Nesheim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Formannskapet
DetaljerProsjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
DetaljerKommunereformprosessen Innherred
Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.
DetaljerMøteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Kommunestyret. Dato: Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer. Utvalg: Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2
TYDAL KOMMUNE Dato: 20.05.2016 Kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 20.05.2016 Tidspunkt: 13:00 Eventuelt forfall meldes snarest
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerKommune reformen. Båtsfjord kommune. Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning.
Kommune reformen Båtsfjord kommune Selvstendig kommune eller sammenslått med naboen eller fjern slektning. Staten har gitt føringer på arbeidet med kommunereformen fram mot 1.juli 2016: Kommunene skal
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten
DetaljerVår dato Deres dato «REFDATO» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Melding om vedtak
Side 1 av 7 Orkdal kommune Plan og forvaltning Saksansvarlig Steinar Gaustad, tlf. 72483005 Vår dato 29.01.2015 Deres dato «REFDATO» Vår referanse 2014/5585 15 Deres referanse «REF» «MOTTAKERNAVN» «KONTAKT»
DetaljerTIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS.
TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE ARBEIDSGRUPPENS ANBEFALING ETTER MØTET 12. MARS. FASE 1: Første utredningsfase. Møte i Arbeidsgruppen Behandling i kommunestyret Oppgaver for administrasjonen
DetaljerKommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter
Kommunereformen Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en
DetaljerOrientering v/rådmann Knut Haugestad
Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift
DetaljerSAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)
ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets
DetaljerFolkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
DetaljerKonsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner
Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner Presentasjon på felles kommunestyremøte 12.6.2013 Bent Aslak Brandtzæg 1 Formål med utredningen Kartlegging av Status og utfordringer i kommunene
Detaljer10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.
10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det
DetaljerKommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal
Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 76/ Kommunereformen - Leka som egen kommune - retningsvalg
Leka kommune Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/162-50 Saksbehandler: Bjørn Arne Laugen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 76/16 22.06.2016 Kommunereformen - Leka som egen kommune
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerFORSLAG - TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE
FORSLAG - TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE FASE 1: Første utredningsfase. Møte i Arbeidsgruppen 15. januar 2014 Mandat og organisering av arbeidet. 10. februar 2015 - Tidsplanen
DetaljerTIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE (MARS 2015)
TIDSPLAN FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN I FROGN KOMMUNE (MARS 2015) FASE 1: Første utredningsfase. Møte i Arbeidsgruppen Behandling i kommunestyret 15. januar 2015: Kommunestyret 9.2.15: Tema: Mandat
DetaljerUtval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna
Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -
DetaljerKommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa
Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerKriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 19. Juni
DetaljerKommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal
Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Rådmannen, januar 2015 Rådmannens forslag Hva er grunnlaget for å gå videre med TK+4 og TK+6? Hvorfor ønsker TK flere oppgaver?
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret
TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/412-1 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 05.05.2015 Formannskapet 11.05.2015 Kommunestyret
DetaljerDere blir med dette innkalt til møt i torsdag 18. juni 2015 kl på kommunestyresalen, Rådhuset.
Til lokal styringsgruppe kommunereformen Dere blir med dette innkalt til møt i torsdag 18. juni 2015 kl. 09.30 på kommunestyresalen, Rådhuset. Forfall meldes til line.ertsaas@verdal.kommune.no Sak: Mandat
DetaljerKommunereformen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innledning for kommunestyret i Skaun kommune 10. desember 2015 - Alf-Petter Tenfjord Skal si noe om Ny og avgjørende fase Fylkesmannens forventninger KMDs oppdrag til Fylkesmennene
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 14/ Kommunestyret 6/
TYDAL KOMMUNE Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/83-1 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/11 28.02.2011 Kommunestyret 6/11 10.03.2011 Interkommunalt samarbeid
DetaljerKommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati
DetaljerKriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
DetaljerKOMMUNEREFORMEN - UTREDNING OM EN KOMMUNE PÅ ØVRE ROMERIKE
ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 241/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 01.12.2015 102/15 Kommunestyret 08.12.2015 KOMMUNEREFORMEN - UTREDNING OM EN KOMMUNE PÅ ØVRE ROMERIKE
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/322 KOMMUNEREFORMEN STATUS/FELLES UTREDNING Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: 002 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/15 Formannskapet 09.12.2015 Side 2 av
DetaljerUTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen
UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)
DetaljerSaksframlegg med vedtak
Saksframlegg med vedtak Utredning om ny kommunestruktur Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Fredriksen FE - 002 14/3078 Saksnr Utvalg Type Dato 15/17 Kommunestyret PS 26.02.2015 Kommunestyrets enstemmige
DetaljerFylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april Fylkesordfører
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 2. fylkestingssamling Narvik, 07.april 2014 Fylkesordfører Tema for denne redegjørelsen er kommunereformen. Det er viktig at fylkestinget deltar i den aktuelle
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F47 Arkivsaksnr: 2012/499-1 Saksbehandler: Kari Lindseth Øfsti Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Revidert avtale for interkommunalt
DetaljerAvdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:
Eigersund kommune Saksframlegg politisk sak Dato: 19.02.2015 Arkiv: :FE 112, FE 020 Arkivsaksnr.: 14/2263 Journalpostløpenr.: 15/5638 Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post: Sentraladministrasjonen
DetaljerMÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN
MÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN Vi ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende
DetaljerPilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester
Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte
DetaljerFramtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?
Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen? Innledning for Trondheimsregionen 20.06.2014 Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fram til i dag har diskusjonen vært:
DetaljerKommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing
DetaljerPilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte ressursene bedre
DetaljerKriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
DetaljerKriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars- Erik Borge Ins0tu3 for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Kommunaltekniske fagdager, Bergen 3. Juni 2014 Ekspertutvalgets
DetaljerEkspertutvalgets sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur
Ekspertutvalgets sluttrapport Kriterier for god kommunestruktur Signy Irene Vabo Professor HiOA/UiO Fylkesmannen i Buskerud Konferanse om kommunereform Drammen, 9. desember 2014 Utvalget og referansegruppen
DetaljerMØTEINNKALLING Ungdomsrådet
Ås kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtetid: 19.05.2015 kl. 15:30-17:30 Møtested: 1.etasje Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/123-23 Saksbehandler: Karsten Reitan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Samarbeidsavtaler mellom Helse Nord-Trøndelag HF, Rusbehandling
DetaljerKommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg
Kommunereformen sak om oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Trøndelagsrådets AU, 8.12.2014, Steinkjer Status for arbeidet Rådmannen arbeider med en sak til bystyrets møte i januar Svare på oppgaver
DetaljerKommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
Detaljer