Bruker 150 liter daglig. magasinet. Tromsøs ukjente attraksjon. Velger bort kjøpevann. Dette får du for pengene. Spesialutgave. Side

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruker 150 liter daglig. magasinet. Tromsøs ukjente attraksjon. Velger bort kjøpevann. Dette får du for pengene. Spesialutgave. Side 38-39."

Transkript

1 VANN magasinet 2012 Spesialutgave Tromsøs ukjente attraksjon Side Velger bort kjøpevann Side 19 Bruker 150 liter daglig Side Dette får du for pengene Side 22-25

2 vannkuriosa Kilde: Tallene er kontrollert av Marianne Slettmo ved Tromsø Veterinærsenter Så mye vann trenger vi hver dag! Melkeku: 100 liter Vanlig vis drikker kyr omtrent 50 liter vann hver dag. Men når de melker kan de drikke opptil 100 liter i døgnet. Dette er fordi melka for det meste inneholder vann, og kua må ta igjen vannet som forsvinner med melka. Elefant: 270 liter Elefanter er de mest tørste dyrene vi vet om. De lever i India og Afrika som jo er varme kontinent. De digre dyrene rusler mye rundt på jakt etter mat, så de trenger kjempemasse vann. En voksen elefant drikker hele 270 liter vann hver dag. purke: 40 liter Smågriser som har sluttet med melk trenger to liter vann hver dag. Men mammaen som gir melk til en flokk på 12 sultne gris unger, trenger opptil 40 liter hver dag. Griser er egentlig ikke særlig grisete. De liker rent vann, akkurat som oss. Hest: 25 liter En hest som går rundt og slapper av på et jorde trenger omtrent 25 liter vann hver dag. Men om den jobber som trekkdyr eller ridehest, trenger den opp mot dobbelt så mye. Voksne mennesker: 2,5 liter Sammenlignet med barn, trenger de fleste voksne litt mindre vann per kilo kroppsvekt. Det er fordi mange voksne sitter på rompa og gjør kjedelige voksne-ting. Da trenger man ikke så mye vann som når man leker og gjør morsomme ting. [2] VANNmagasinet

3 Høne : 0,18 liter Høner har muligens en av de artigste måtene å drikke på. De mangler lepper og tenner, så de må kaste hodet bakover for å få i seg noe. De får bare i seg 1,8 desiliter om dagen, men de er jo så små at det er nok. Katt: 0,3 liter Katter liker action, så de liker best mat og drikke med litt fart i. Det er ikke vanskelig å få katter til å drikke vann fra skåla på gulvet, men mange katter foretrekker dryppende vann fra springen. Småbarn: 1 liter Det sies at små barn trenger å drikke vann tilsvarende ti prosent av sin egen kroppsvekt hver dag. Det viktigste er å drikke når man er tørst, og at tørstedrikken er vann. Hvis tisset er veldig gult, har man drukket for lite. Bjørk: 400 liter Bjørka er tørst selv om den ikke er særlig aktiv. Ei stor bjørk trenger 400 liter vann på en varm sommerdag. Da trenger den ekstra mye vann til de grønne bladene sine. På vinteren, når alle bladene har falt av, trenger bjørka nesten ikke noe vann i det hele tatt. VANNmagasinet [3]

4 VANN magasinet UTGIVER: Vann og avløp Tromsø kommune ANSVARLIG REDAKTØR: Geir Helø VA-sjef ADRESSE: Tromsø kommune Vann og avløp Postboks 2513, 9272 Tromsø TELEFON: VAKTTELEFON: E-POST: tromso.kommune.no NETTADRESSE: REDAKSJONELL OG GRAFISK PRODUKSJON: Krysspress i samarbeid med ansatte i Vann og avløp. PROSJEKTLEDER: Oddny J. Johnsen TRYKK: Utgis dann og vann Lundblad Media as leder Vannmagasinet ut til alle De tre tidligere utgavene av Vannmagasinet har fått meget god mottagelse fra og tar vare på avløpet på en slik måte at at vi leverer trygt, godt og nok drikke vann politikere, skoler, bransjehold og abonnenter i områder der vi har pågående områder eller vassdrag som benyttes som sjenerende forhold ikke oppstår i sjø- prosjekter. Vann og avløp fikk også resipient for avløpsvannet. Det at vi nå «Viten om Vannprisen 2010» fra Norsk endres våre holdninger til oss selv setter Hydro logi råd for god videreformidling nye krav til informasjon, kundekontakt av vannkunnskap. Vann og avløp ønsker og samfunnsengasjement. Utgivelse av med 2012-utgaven å dele kunnskap om Vannmagasinet er et steg i riktig retning. «vannets vei fra fjell til fjord» med alle abonnenter i Tromsø kommune. Vann og VANN ER VERDENS VIKTIGSTE RESSURS avløp erkjenner vi i alt for liten grad har Jordas folketall øker kraftig og globalt informert våre kunder om denne særs skjer en kraftig urbanisering. I 1950 bodde viktige samfunnstjenesten fram til nå. «De om lag 20 % av jordas befolkning i byer. I skjulte tjenester» har vi selv ofte omtalt 2030 forventes det at så mye som 60 % av oss som. Dette ønsker vi nå å endre på. jordas befolkning bor i byer. Mange storbyer sliter allerede i dag med kildekapasi utgaven distribueres nå til alle. tet og dekningsgrad for hvor stor andel av KOMMUNENS VIKTIGSTE NÆRINGS- byens befolkning som er tilknyttet et VAsystem. I India og Sør-Asia er det storbyer MIDDEL- OG MILJØBEDRIFT Vann og avløp kaller seg stolt for kommunes viktigste næringsmiddel- og mil- vannforsyningen mens så lite som 5-20 der bare 50 % av befolkningen er tilkoblet jøbedrift. Matloven og Forurensingsloven % av befolkningen er tilkoblet et avløpssystem. Selv i storbyer i vestlige samfunn regulerer det vi holder på med slik at alle kommunens innbyggere kan være trygg på sliter med manglende kildekapasitet og må 6 19 VANN magasinet 2012 Spesialutgave Tromsøs ukjente attraksjon Side Velger bort kjøpevann Side 19 Bruker 150 liter daglig Side Dette får du for pengene Side Himmel og hav! 6Aldri før har det blitt målt så høy vannstand i Tromsø som under uværet Berit i slutten av november Det var flere årsaker til at vannstanden ble rekordhøy. 19 Tapper i springen av vann på flaske har stupt de siste årene liter daglig Vi i Norge har mer vann enn vi trenger, og mange tenker ikke over vannforbruket. Men hva i all verden bruker du og alle andre 150 liter vann til i døgnet? Flere og flere har skjønt det. Drikkevann fra springen er like godt og mye billigere enn vann du kjøper på butikken. Salget 34 Arbeider i avløpet En liten kameratraktor på seks hjul er [4] VANNmagasinet

5 abonnenter derfor bygge lange overføringssystemer til vannkilder som ligger langt unna. nesten tre ganger så høye kostnader som for eksempel Norge. VANNFORSYNINGSSITUASJONEN I SKANDINAVIA Skandinavia har ferskvannsresurser som selv på verdensbasis er enorme. Bare i Norge har vi nok ferskvann til oss selv og resten av verden. Hver dag bruker hver av oss ca. 150 liter pr. dag. Av dette brukes bare en liten andel til drikke. I tillegg sløser vi også med rent vann til mange formål. Gammelt og lekk ledningsnett skulle ha vært skiftet ut for lenge siden. Tilgangen på ferskvann så god at vi ikke engang tenker på dette til daglig heller ikke på hvor avløpet blir av. Den som hadde funnet ut hvordan man kan «overføre vann trådløst» hadde blitt verdens mektigste ganske fort. Både Norge, Sverige og Finland har lave kostnader for vann og avløp i forhold til de fleste europeiske land når man tar hensyn til det generelle kostnadsnivået. Danmark som er et lite flatt land med få ferskvannkilder utenom grunnvann, har VA-TJENESTENE KOSTER MINDRE ENN 1 LITER BENSIN PR DAG!! Vi hører ofte at kommunale tjenester er dyre. Da er det vel hyggelig å høre at vann og avløp for en 120 m2 bolig i Tromsø, ikke koster mer enn 15 kr pr dag og da kan du både bruke å slippe ut så mye vann du vil. Har du tenkt på hvor lite du egentlig får for 15 kr? Har du lyst å lese de tre tidligere utgavene av Vannmagasinet. Disse finnes på Tromsø kommune sin hjemmeside. Se også på baksiden av Vannmagasinet. Ønsker du papirutgaven av de tidligere utgivelsene er det bare å henvende seg til Vann og avløp. God lesing. Geir Helø VA-sjef til god hjelp når det blir problemer i avløpsnettet. Den tar seg frem over alt og filmer innsiden av avløpsrørene, slik at Vann og avløp vet hvor de skal grave for å utbedre feil. 40 Varmes av avløpsvann Hålogaland Teater er bare et av mange bygg som blir varmet ved hjelp av avløpsvann. Vann og avløp utnytter den naturlige varmen i avløpsvann for å produsere varme til hele Strandkanten bydel. 42 Best i verden Anleggene som renser avløpsvannet i Tromsø er blant de beste i verden. Derfor kommer det besøk til byen minst en gang i måneden av kommuner fra Norge og utlandet for å lære mer om mekanisk rensing. Vann og miljø Vil åpne bekkene Sløser aldri med vannet Fjerner misfargingen Lager sin egen strøm Alt går ikke i do VANNmagasinet [5] 5

6 vannstand er spesielt Stormflo høy vannstand i havet i forbindelse med storm. Pålandsvind stuer vann opp langs kysten, sam tidig som vannspeilet heves som følge av lavt lufttrykk. Dette kan gjøre stor skade på lavtliggende land, hus og kaianlegg Rekordfloa Med himmel og hav i spektakulært samarbeid sist november, ble det til slutt rekordflo i Tromsø. Mens vannet fosset inn over land og sjokkerte de fleste, hadde imidlertid Vann og avløp full kontroll. [6] VANNmagasinet

7 Hun het «Berit» og hun satte spor. Ekstremværet som kom på besøk på tampen av fjoråret hadde med seg høy vannstand (stormflo) som resultat av et kraftig lavtrykk innover norske kysten. Samtidig var det nymåne og derfor springflo det vil si at vannstanden allerede var maksimalt høy på grunn av tidevannstoppen som finner sted omtrent ved ny- og fullmåne. I fellesskap sørget «Berit» og nymånen for den høyeste floa som noensinne er målt i Tromsø. Sakte bevegde vannet seg inn over land og skapte oversvømmelser flere steder i byen. På Tomasjordnes nådde vannet langt opp på husveggene. Sensasjonelt Vannstanden var ekstremt høy fra torsdag 24. november til og med søndag den 27. Floa var på sitt høyeste i Tromsø lørdag 26. november klokken Da målte vi vannstanden til hele 383 centi meter (Sjøkartverket), som er 16 centi meter over gammel rekord. Rekorder ble også slått langs hele kysten av Nord-Norge og Nord-Trøndelag, for teller Geir Bøyum, statsmeteorolog ved Vervarslinga i Nord-Norge. Slik forklarer Bøyum mekanismene i den fascinerende værhendelsen vi var vitne til: Lavtrykk fører til at lufta over havet blir lettere, noe som gjør at havet løftes opp. Og når det er nymåne, trekker månens og solas gravitasjonskrefter havet i samme retning og gir springflo. Et sammenfall av disse to værfenomenene er svært spesielt! Tekst: Astri Edvardsen» Foto: Rune Stoltz Bertinussen VANNmagasinet [7]

8 vannstand «Slik så det ut lørdag formiddag 26. november. Da var storfloa på sitt høyeste og slo gammel rekord. Både parkeringsplasser og moloen i nor Ikke problematisk Tross høyvannet opplevde ikke Vann og avløp (VA) noen problemer. Det kom kun oversvømmelser på steder som vanligvis blir oversvømt ved stor flo. For oss var det ikke dette problematisk å håndtere det ble ingen skader på maskiner og utstyr. Vi var i beredskap og pumpa en god del sjøvann, men det hender det også at vi må gjøre i andre sammenhenger med høy vannstand. Vi har fortsatt noen utette ledninger, og det lekker inn i pumpestasjoner og overløpsstasjoner som er plassert for lavt, sier Gunvald Matheussen, planlegger i VA. Ved høy vannstand kan det oppstå tilfeller der urensa kloakk må slippes direkte ut i havet. På grunn av høyvannet er det ikke alltid vi klarer å kjøre all kloakken via renseanlegget, men det gjorde vi faktisk denne gangen, fortsetter han. «Kunne vorre verre» Matheussen påpeker at situasjonen i Tromsø kunne blitt dramatisk, til og med kritisk, hvis det hadde vært vind og nedbør i tillegg. Det samme gjør statsmeteorologen. Farlig kombinasjon Kombinasjonen av stormflo, nedbør og vind kan føre til ekstra store ødeleggelser. I november var det verken nedbør eller vind. På en måte var vi heldige i Tromsø med at det var omtrent vindstille og ikke bølger. Med vind ville det vært verre det ville slått mer vann over land. Fra Lofoten og sørover var det en god del pålandsvind, noe som førte til ganske store skader, sier Bøyum. Kraftig pålandsvind som de fikk kjenne på sørpå sammen med lavtrykk, er den sterkeste krafta bak fenomenet stormflo og gir de største ødeleggelsene. Med mye regnvær og vind kan en konsekvens være at det oppstår oppstuvning i avløpsrørene. Det vil si at lavtliggende bygg får tilbakeslag fra avløpsrør og kloakk inn i kjelleren. Ca. 20 års mellomrom Ikke lenger etter at «Berit» hadde gjort fra seg, kom «Cato» ett nytt ekstremuvær, men en «lillebror» i sammenlikning. [8] VANNmagasinet

9 » dbyen fikk seg en grundig vask. Et nytt sammenfall med nymåne og lavtrykk ga også ekstremt høy vannstand i jula 2011, men ikke like kraftig som i november. Hvor ofte inntrer disse vannstandtoppene, det vil si altså stormflo pluss springflo? Hittil har maksimal vannstand oppstått i Tromsø med cirka 20 års mellomrom. Men det er et poeng at det ikke er så stor forskjell mellom maksimal vannstand og vannstanden som oppstår hvert femte Springflo oppstår cirka hver 14. dag, to dager etter hver nymåne og hver fullmåne. Da trekker månens og solas gravitasjonskrefter havet i samme retning. Rekordhøyt Stormfloa i november 2011 ga en vannstand på kt. 2,16 i Tromsø, 16 cm over gammel rekord kt. 2,00 (NN1954) som har vært tangert i 1967, 1978 og Vervarslinga i Nord-Norge forholder seg til Sjøkartsverkets havmålinger, og opererer derfor med andre verdier. år. Det er bare et avvik på rundt 20 centimeter mellom de to. I november 2011 ble rekorden slått med 16 centimeter, men statistisk sett var det normalt at vi ville få en slik vannstand, forteller planleggeren. Mulig endring i framtida Dermed kan vi anta at det går noen år før vannstanden når riktig samme høyder som i fjor. Samtidig spekuleres det i om klimaendringer kan føre til kraftigere lavtrykk, og på den måten øke sjansen for hyppigere sammenfall av stormflo og springflo. Det går ikke an å si noe bastant, men ifølge klimapanelet vil vi oftere få ekstremvær med store lavtrykk og kraftig nedbør. La oss si at vi normalt får fem store lavtrykk i Tromsø i løpet av en vinter. Og hvis det slår til med ekstremvær, vil vi kanskje få opp til 10 lavtrykk i vintersesongen. Da vil sannsynligheten for ekstremflo øke siden springflo forekommer regelmessig omtrent hver 14. dag, kalkulerer Matheussen. Det er i alle fall greit å være forberedt. VANNmagasinet [9]

10 vannstand «I tida framover vil vi oppleve mer ekstrem nedbør og barna vil oftere få anledning til å leke seg i vanndammer. [10] VANNmagasinet

11 Varmere, villere og våtere Regn med mer regn. I alle fall høst og vinter.» Allerede finnes tegn på at de ekstreme regnskyllene kommer oftere. Dette byr på utfordringer både for deg som innbygger og for de som har ansvaret for å lede vannet vekk. Framover vil vi oppleve mer ekstrem nedbør. Tall fra FNs klimapanel signaliserer en nedbørsøkning på prosent i løpet av de neste 50 årene i Nord- Norge. Det er høstregnet som forventes å øke mest, men det vil også falle mer regn om vinteren. I Tromsø har vi ikke større områder som er truet av flom på grunn av nedbør og snøsmelting, men enkelte steder vil være utsatte. Dette gjelder spesielt områder med fellesavløp der overvann og kloakk ledes bort i samme ledning, sier planlegger Gunvald Matheussen i Vann og avløp. En beregning Vann og avløp har laget viser hvordan lavtliggende bebyggelse ved havet kan få problemer, men også den jevne innbygger må tilpasse seg endringene og kunne håndtere mer nedbør. Foretar egne målinger Vann og avløp jobber planmessig med klimatilpasning som tema. Når vi har samlet inn tilstrekkelig med data, vil vi informere aktuelle husstander om hvordan vi i fellesskap skal forberede oss på å håndtere mer nedbør i avløpssystemene, forteller planleggeren. Et viktig bidrag for å redusere presset på avløpsnettet er å separere rent overvann fra kloakk. Men dette vil ta fra 50 til 100 år å gjennomføre med dagens utskiftningstakt av rør, og i mellomtida kommer mer nedbør. Allerede er det skjedd endringer i nedbør og nedbørsmønster og dette tiltar. Klimapanelet gir anslag for økning i døgnnedbør, men det finnes ikke prognoser for det vi er mest interesserte i: nedbørsintensiteten. Korte, intense regnskyll skaper problemer i avløpssystemene. Vi trenger mer kunnskap om disse for å kunne dimensjonere systemene til å tåle større belastning, slik at vi hindrer fulle ledninger og skader i boliger, sier Matheussen. I 2010 inngikk derfor Vann og avløp et samarbeid med Vervarslinga for Nord-Norge ved Meteorologisk institutt. De har plassert fire målere ulike steder i Tromsø for å måle korttidsnedbør. Allerede i løpet av sommeren/høsten 2012 vil det kunne sies noe mer konkret om nedbørsintensiteten. Vi har også gjort en analyse basert på målinger foretatt ved værstasjonen på Holt. Denne analysen tyder på at de kraftigste regnskyllene opptrer oftere enn før, men vi kan ikke si noe helt sikkert om hvor store endringene er, sier Matheussen. Stigende havnivå Mens temperatur- og nedbørsendringer er over oss allerede, er det en saktegående og kanskje enda mer problematisk klimaeffekt på gang. Havet stiger. Middelvannstanden i havet stiger som et resultat av at isbreer på land smelter, og at havet langsomt oppvarmes. Det blir mer vann i havet, og når havet blir varmere, utvider det seg. Til sammen fører dette til at havet stiger, forteller Matheussen. Estimatene man bygger på i dag tilsier at man neppe vil merke noe til stigningen de første 10 til 20 årene, men at den så forventes å akselerere. For neste hundreårsperiode blir situasjonen en annen. Man baserer seg på at havnivået vil stige med maksimalt 98 centimeter i dette tidsrommet. I perioder med stormflo, vil flotoppen bli opp til 1,2 meter høyere enn i dag. Dette vil medføre at de lavestliggende byggene langs sjøkanten i dag, må belage seg på å pumpe kloakken inn på det kommunale kloakknettet i framtida. Hovedstrategier Vann og avløp sine hovedstrategier for å møte klimaendringene er å separere avløpsnettet, samt redusere og forsinke tilrenning av overflatevann til avløpsnettet. Det vil bli satt i verk enkle konkrete tiltak tilpasset det enkelte område og det enkelte bygg. I vår områdeplanlegging, hvor vi ser på hele bydeler, kartlegger vi utsatte punkter og lager beredskapsplaner. For eksempel skal vi i løpet av 2012 vurdere hvilke konsekvenser havnivåstigning får i Tromsø sentrum. Tidligere har vi også lagt inn bestemmelser om at bygg med laveste sluk under kote 4.0 (cirka fire meter over middelvannstand) skal sikres mot tilbakestrømning av kloakk fra ledningsnettet, og at det ikke skal etableres nye overløpsterskler på nettet under kote 3.10, opplyser Matheussen. Tekst: Sverre Bottenvann og Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen VANNmagasinet [11]

12 vannstand «Bekkeløsning Mer nedbør = mer overflatevann. Vann og avløp vil derfor gjenåpne bekkene for å minske belastningen på ledningsnettet. Drensvann og overflatevann i tett bebygde strøk følger ikke bekkeløpenes sakte, kronglete vei ned til havet. Vannet strømmer i rør enten raskt ut i havet, eller sammen med kloakkvann som renses før det slippes ut på havdypet. Dette har gått på bekostning av det naturlige vannmiljøet. Nå byr det også på problemer fordi klimaendringer fører til økt nedbør. Det kommer mer regn per sekund i lengre tidsrom enn tidligere, sier Jan Stenersen, Driftssjef Avløp. Han forklarer at overflatevanet belaster ledningsnettet unødig. Mye rent vann kommer inn i kloakkledningene hvor innholdet pumpes til renseanleggene. Fordi stadig større mengde vann skal renne ut, oppstår det også økt press på røråpningene ut mot havet. Vi må rett og slett få ned kost nadene knyttet til unødvendig pumping og rensing av overflatevann. Derfor ønsker vi å la bekkene renne i sine naturlige løp, påpeker Stenersen og fortsetter: Å tenke slik er nytt innenfor fagområdet. I dag er det nesten ingen bekker igjen i de norske byene. Vi har nok vært litt for flinke til å legge bekker i rør Vann og avløp fikk høsten 2011 det fulle ansvar i kommunen for håndtering av overflatevann. Åpning av bekker blir et viktig grep i arbeidet. Vann og avløp øyner samtidig en miljømessig og estetisk gevinst. Prestvannbekken, som ble lagt i rør på 1960-tallet i forbindelse med utbygging, er blant bekkeløpene man vurderer å gjenåpne. «Tre tette» Alle gode ting er tre, sies det, men Vann og avløp har fokus på tre ting som sammen utgjør et stort problem for Tromsø: 1. Forventa utbygging og fortetting 2. Stigende havnivå 3. Økende ekstremnedbør På et vis kommer mer ekstreme værforhold på toppen av andre samfunnsendringer, og virker ekstra belastende på avløpsnettet, sier planlegger Gunvald Matheussen i Vann og avløp. Virkningen av urbaniseringen er at mer vann samles opp i avløpssystemet, og avrenningshastigheten øker. Det tar kortere tid før hele avrenningsområdet bidrar med nedbør. Dette betyr igjen at effekten av de største nedbørstoppene merkes mer nede i avløpet. Hvis vi legger til at havet stiger med én meter, har vi alle de tre «ondene» samlet: Urbanisering, økende ekstremnedbør og havstigning, resonnerer Matheussen. [12] VANNmagasinet

13 Sildrende bekker vil ta unna økende mengder overflatevann og livne opp det naturlige miljøet. VANNmagasinet [13]

14 vanvittig Rens [14] VANNmagasinet

15 es med UV-stråling Vannet i Tromsø renses ved hjelp av UV-stråling og klor. Når høydebassenget på Varden er ferdigbygd i 2015 vil alt vannet renses med UVstråling. Slike stråler brukes også i solarium, men vannet blir slett ikke brunt av en slik behandling, bare renere. UV-stråling fjerner bakterier, virus og parasitter som for eksempel Gardia. Drikkevann kan renses på flere måter, blant annet er bruk av klor fortsatt utbredt. Fordelen med å bruke UV-stråler i stedet for klor, er at strålene også fjerner mikroorganismer som tåler klor. Strålebehandling blir heller ikke værende i overflaten til vannet, slik klor vil bli. I Tromsø går det 30 millioner liter vann gjennom ledningsnettet hver dag, og alt blir bestrålt for å gjøre drikkevannet så rent som mulig. VANNmagasinet [15]

16 drikk vann Vi må ha påfyll hver dag, bare må ha det. Så mye trenger Drikk mer vann! [16] VANNmagasinet

17 FAKTA DE 10 VANNBUD Mister du en prosent vann, mister du ti prosent yteevne Vann renser kroppen. Det gir en sunnere kropp og du vil føle deg bedre Drikk vann «etter klokken». Kroppen har væsketap lenge før tørstfølelsen vil gjøre seg gjeldende Drikk mer når du trener og når det er varmt. Ved høyt aktivitetsnivå må væsketilførsel økes vi og så mye drikker vi: Drikk vann til maten. Vann renser ganen, framhever smaken på mat og styrker fordøyelsen Kroppen vår består av cirka 70 prosent vann. I løpet av døgnet mister vi væske når vi svetter, tisser, bæsjer og puster. For at vi skal fungere, er påfyll helt nødvendig. Hvor mye vi trenger hver dag, avhenger av på kroppsvekt, alder, aktivitetsnivå og klima. Vekt og alder forteller oss noe om hvor mye vann vi taper og må erstatte. Fordi barn har større kropps overflate i forhold til vekt, trenger de mer vann per kilo enn voksne. Aktivitet og klima påvirker hvor mye vi svetter. Når vi trener eller er på ferie i varme strøk, svetter vi mer og trenger ganske enkelt ekstra mye væske. Hvis vi fryser, tisser vi oftere fordi blodårene kroppens ledningsnett for vann trekker seg sammen. Vi må også ha mer vann hvis vi har feber eller diaré. Drikk mer enn du tørster Vi har heldigvis en tørstefølelse som hjelper oss. Når vi har mistet cirka én prosent av kroppsvæsken, får vi en trang til å drikke. Derfor trenger vi normalt sett ikke tenke på at vi må drikke nok. Men tørstefølelsen kan hos eldre være svekket. Den kan også spille oss alle et Vann fører til økt forbrenning og demper sultfølelsen Vann holder deg ung. Vann er et fantastisk skjønnhetsmiddel som bevarer hudens fuktighet Ha alltid en flaske vann i nærheten. Kroppen trenger minst 1-1,5 liter væske daglig Drikk vann til kaffe og te. Disse er vanndrivende. Husk derfor å fylle på med vann Vann er kroppens drivstoff. Det styrker kroppens kjemiske prosesser og reparerer, vedlikeholder og fornyer celler» VANNmagasinet [17]

18 drikk vann «puss. Når vi svetter, taper vi også en del salt. Salt binder vann i kroppen. Det betyr at selv om tørsten er slukket, kan vi mangle væske etter svetting. Salt innholdet i blodet avgjør hvor mye vann vi reelt tar til oss altså hvor mye som ikke «renner» ut igjen rimelig raskt. Lite salt er lik rask gjennomstrømming og motsatt. En gylden regel er at man drikker litt ekstra når man er tørst. Drikk et par glass mer av det gode springvannet, oppfordrer Hugo Nilssen, klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Vi «spiser» mye vann Moderat aktive voksne «omsetter» cirka 2-2,5 liter vann om dagen, ifølge Ernæringsrådet. Av dette kommer cirka 1-1,5 liter væske fra drikke, og 0,7-1 liter fra mat. Altså gir maten oss faktisk ganske mye av det vannet vi trenger. Frukt, grønnsaker, yoghurt og melk er eksempler på vannrike matvarer. Det dannes også væske i kroppen ved forbrenning av mat. Dette kalles metabolsk vann og utgjør rundt 0,3 liter. Totalt får voksne nordmenn i seg cirka 2 liter væske hver dag, viser tall fra Norkost Drøyt halvparten kommer fra rent vann, kaffe og te. Yoghurt og melk bidrar med omtrent 20 prosent. Det Visste du at... l Vi drikker mindre brus med sukker enn tidligere og mer kunstig søtet brus, fruktdrikker, øl og vin. Vi tar oss også litt flere kopper kaffe og te. l Menn drikker mer leskedrikker, kaffe, øl og brennevin enn kvinner. l Kvinner er mer begeistret for kunstig søtede samme gjør saft, brus og juice. Resten kommer fra annen drikke, for eksempel øl og vin. Ernæringsfysiologen tror vi nordlend inger får mest væske fra kaffe. Her nord drikker vi gjennomsnittlig cirka 0,5 liter kaffe hver dag. Vi er på norgestoppen og bortimot på verdenstoppen i kaffedrikking. Jeg skulle gjerne sett at vi drakk mer vann. Kaffe er vanndrivende, og kan gjøre at vi mister mer vann enn vi får i oss, sier Nilssen. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Sjekk selv Finn fram badevekta og kalkulatoren, og regn ut omtrent hvor mye du trenger hver dag! Regelen er at vi har behov for 30 milliliter vann per kilo kroppsvekt. Ved å gange kroppsvekta med 0,03, får du svar på hvor mange liter du trenger daglig. Veier du for eksempel 60 kilo, trenger du 1,8 liter. Fargen på urin gir deg dessuten en pekepinn på om du får i deg nok vann. Lys urin tyder på at du gjør det, men er fargen mørk bør du drikke mer. leskedrikker, vann, te og vin. Kilder: Helsedirektoratet Ungkost og Norkost Bivirkninger av det vi drikker: fluor. Vann: Vann virker forfriskende, og slukker tørsten din bedre enn andre drikker gjør. Du får ikke energi fra vannet, men det kan gi deg ulike mengder av nyttige mineraler som natrium, kalium, magnesium, kalsium og Kaffe, te og cola: Koffeinet i disse drikkene gir deg veldig lite energi, men skjerper sansene. Samtidig virker det vanndrivende du må tømme blæra oftere. Øl og vin: Sukkeret gir deg energi. Alkoholen gjør deg ør i hodet, og du får mindre kontroll på armer og bein. Du må også tisse oftere. Drikker du ikke vann ved siden av, kan du få hodepine og bli tørr i munnen. Brus og saft: Sukkerholdige varianter gir deg mye energi (for en kort stund), men få næringsstoffer. Risikoen for at du kan legge på deg og utvikle overvekt øker. Drikker med sukker eller kunstig søtningsstoff er vanligvis sure, og kan skade tennene dine. Juice, nektar og most: Du får i deg næringsstoffer, men mindre enn hvis du hadde spist fersk frukt. Fruktdrikker gir deg også en del energi, men er sur, noe som tærer på tennene. Melk: Du får flere viktige næringsstoffer, for eksempel protein som metter. Dersom du reagerer på laktosen i melka, kan du få diaré. Kilder: Helsedirektoratet og nettdoktor.no [18] VANNmagasinet

19 Velger bort kjøpevann Salget av vann på flaske har stupt de siste årene. Flere velger å drikke vann fra springen, sier forsker. Tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen viser at vi i 2011 kjøpte 50 millioner færre flasker vann enn i Forbruksforsker Annechen Bahr Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning er ikke overrasket over nedgangen, og mener ungdommen viser vei. Vann er blitt en mer populær drikk. Det må sees i sammenheng med at vi i økende grad er blitt opptatt av sunnhet og helse. Ungdom er blitt opptatt av sunnhet, men er langt mer opptatt av pris enn andre grupper. Ungdom synes det er «høl i hue» å kjøpe vann som man kan få gratis i springen, sier Bugge til Aftenposten. En undersøkelse gjennomført av Oslo vann- og avløpsetat i 2010 viste at ni av ti osloborgere foretrakk springvann fremfor flaskevann, forteller Aftenposten. Flere har nok landet på samme konklusjon, for flaskevannsalget går stadig ned. I 2007 ble det solgt vel 110 millioner liter vann på flaske her i landet, mens dette i fjor var redusert til vel 86 millioner liter. Nedgangen er på nærmere 25 millioner liter, eller 50 millioner halvlitersflasker. Og det er ikke så rart at færre velger å kjøpe vann på flaske, når man får like godt vann i springen. Fyller du opp en flaske hjemme, koster det deg 0,01 øre. Så mye vann og brus handler vi: Tallene viser at vi kjøpte 86 milli oner liter vann i 2011, mot 110 milli oner liter i Salget av brus er litt mer stabilt. Vi kjøpte 494 millioner liter brus i 2011, mot 487 millioner liter i Det vil si at hver og en av inn byggerne i Norge kjøpte vel 17 liter vann på flaske i 2011, og 98,8 liter brus. Tallene er fra Bryggeri- og drikkevareforeningen VANN BRUS millioner liter Fyller du vann på en flaske hjemme får du verdens beste tørsteslukker nesten helt gratis. Flere velger nå å drikke springvann fremfor å kjøpe dyrt vann på flaske. VANNmagasinet [19]

20 drikk vann Du bruker 150 liter vann HVER DAG! Mye synes du? Vel, tenk gjennom dine daglige gjøremål hjemme som krever vann. Mest vann bruker hver og en av oss til å stelle oss på badet. Dagen starter ofte med en dusj, en kopp kaffe ved frokosten og en tannpuss. På ettermiddagen lager vi middag og setter på oppvaskmaskinen. Innimellom tar vi turen innom toalettet. I løpet av dagen setter vi kanskje på en klesvask eller to. Vann brukes jevnt og trutt. I Norge regner vi nå med et forbruk på 150 liter per person i døgnet, sier Tor-Inge Kjeldsen, Driftssjef Vann. Vi nordmenn er flinke til å holde oss rene og pene nær en tredjedel av alt vannet vi bruker i løpet av dagen går til personlig hygiene. Nest mest går til toalettbruk. Deretter følger klesvask og oppvask, som vi bruker omtrent like mye vann til. Vi bruker minst vann til matlaging og andre ting som for eksempel til husvask, bilvask og vanning av hagen. Det er et paradoks at mye av vannet vi renser brukes til å skylle ned tiss og bæsj, mener Kjeldsen. Mer bevisste vårt vannforbruk Vi presterer altså å bruke flerfoldige liter vann om dagen, men faktisk brukte vi enda mer før. I løpet av de siste 35 årene har vannforbruket gått ned med cirka 50 liter. Tidligere brukte vi 200 liter, så 180 liter og nå 150 liter. Vi har blitt mer bevisste på å ikke sløse med vannet. For selv om vi har rikelig med vann, er vi med på en verdensomspennende trend om å bruke mindre vann. Undersøkelser viser riktignok at vi dusjer mer nå, men samtidig legger vi oss sjeldnere i badekaret og flere har installert sparedusj. Sannsynligvis er ikke forskjellen i forbruket så stor. Mange er også bevisste på å ikke la kranen stå på under hele tannpussen, forteller Kjeldsen. Byen bruker mye mindre Også Tromsøs samlede vannforbruk har gått ned vannleveransen til byen er mye mindre nå enn for bare 10 år siden. Dette henger sammen med at store deler av fiskeindustrien har flytta ut av Tromsø, og at vi i Vann og avløp overvåker ledningsnettet. Vi er raskt ute og reparerer lekkasjer, og legger nye ledninger. I tillegg har tromsøværingenes økte bevissthet rundt eget vannforbruk spilt inn. Reduksjonen fra til kubikkmeter vann per døgn er betydelig! Tekst: Astri Edvardsen Personlig hygiene 30,1% Toalett 23,1% Dette bruker vi vannet til: Kilde: NIVA 1981, regjeringen.no Annet 5,3% Matlaging 6,1% Oppvask 15,4% Klesvask 19,2% [20] VANNmagasinet

21 VANNmagasinet [21]

22 drikk vann Verdsetter hver Ekteparet Irvin og Alice Kofa vet verdien av rent vann, etter å ha levd med vannmangel i flere år. Nå lar de ikke en dråpe gå til spille. På kjøkkenet deres på Stakkevollan setter de glasset rett under springen og fyller opp. Å la vannet renne for å bli kaldt, er en praksis som ikke ligger for dem. Jeg liker godt at det aldri har vært vannmangel i Norge. Her er det en jevn flyt av vann, sier Irvin. Sult og tørst Men erfaringene deres gjør at de likevel ikke sløser med vannet. De vet at vann er liv. Krigsherjinger og mangel på mat og vann i hjemlandet Liberia tvang dem til å ta med barna og flykte til Ghana. Før de kom så langt måtte de bruke vann de kom over på sin vei, fra dammer og pytter. Irvin leste en artikkel om vann i et magasin, som fortalte at et menneske kan leve utelukkende på vann i flere titalls dager, forutsatt at vannet er rent. Det ble redningen for familien som sultet i en lengre periode. Skittent vann tar liv I Ghana ble familien internert i en leir med over andre flyktninger. Lokale innbyggere hadde overskudd på vann, som de solgte til flyktningene i leiren. Men det var ikke gitt at vannet var rent, så det ble kjøperens egen oppgave å granske kvaliteten med øynene og gjennom prøvesmaking. En gang fylte jeg en kopp fra en vanntank jeg vurderte å kjøpe. Oppi koppen svømte det små rumpetroll, så det som kunne blitt et uheldig kjøp ble avverget, forteller Irvin. Men å aldri vite om vannet de fikk tilgang til var trygt, fikk et tragisk utfall for familien. Irvin og Alice opplevde en hver forelders mareritt da sønnen deres døde som følge av at han drakk urent vann. Alice har også mistet en venn som fikk i seg skadelige bakterier etter å ha badet. Kontrasten til hvordan vi har det i Norge kunne ikke vært større. Etter at familien kom til landet i 2004 har de derfor samlet inn penger til flere prosjekter som skal bedre tilgangen til trygt drikkevann. Engasjementet deres er stort. Årene med vannmangel husker de så alt for godt. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen I 14 år levde Irvin og Alice Kofa med vannmangel. Hjemme på Stakkevollan kan de slukke tørsten uten å bekymre seg for at de skal bli fri for vann. [22] VANNmagasinet

23 dråpe Kroner Vannpriser i verden Gunstige naturgitte forutsetninger gjør vannet i Norge billigere enn i mange andre land. Både andre fjelland og land som er flate snø, også har høyere vannpriser enn Norge. som pannekaker har høyere vannpriser Utformingen av landskapet i Norge, enn Norge. Dette til tross for at Norge med mange fjell og bekker, gjør at vi har har blant verdens høyeste lønninger og relativt enkel tilgang til vannet. Andre land levekost nader. Nabolandene våre Finland må bruke mye mer penger på å pumpe og og Danmark må betale mer for vannet sitt rense vannet enn det vi må gjøre. Vi er rett enn det vi gjør i Norge. Danmark er ifølge og slett heldige, sier økonomirådgiver Jørn denne oversikten det dyreste landet i Fjellsaune. verden. En av årsakene til at Danmark har så dyrt vann, er at de må hente alt vannet sitt fra underjordiske kilder. Dette vannet har høye verdier av mineraler, som må renses bort før man kan drikke det. Men det er også verdt å merke seg at et land som Sveits, som har et landskap som kan minne om det vi har i Norge, med høye fjell og masse UNGARN SVERIGE NORGE SKOTTLAND FINLAND NEDERLAND ENGLAND OG WALES FRANKRIKE SVEITS TYSKLAND DANMARK Tabellen viser hvor mye innbyggere i forskjellige land må betale for 200 kubikk meter rent vann ( liter), samt håndtering av avløpsvannet. I Norge regner man med at gjennomsnittlig forbruk per person er liter per dag. En familie på tre bruker da liter vann i året. VANNmagasinet [23]

24 vanvittig 15 kroner dagen For kun 15 kroner dagen sikrer Vann og avløp at en vanlig husstand i en bolig på 120 kvm får ubegrenset tilgang til rent vann og at avløpet blir tatt hånd om på en miljøvennlig måte. Gebyret kan variere fra år til år alt etter investeringsaktiviteten til Vann og avløp. Alle gebyrkronene går til å drifte virksomheten, og brukes det mindre penger enn planlagt ett år, går overskuddet til et fond. Dermed kan gebyrene reduseres det påfølgende året. I år er det samlede gebyret for vann og avløp 5565 kroner, eller 15,25 kroner dagen. Dette er billigere enn landsgjennomsnittet, for tjenester som de færreste ønsker å leve uten. [24] VANNmagasinet

25 VANNmagasinet [25]

26 vannkvalitet Dette gjør du Ingen drikker vann fra en skitten flaske. Her i byen trenger vi heller ikke bekymre oss for om vannet i springen er rent. Nye rør legges ned, gamle rør renses og hver dråpe vann som havner hos forbrukerne er behandlet og er helt rent. Hver uke tas det også vannprøver for å sikre kvaliteten på drikkevannet. Les om den omfattende jobben som gjøres for å gi tromsø væringene vann av ypperste kvalitet. [26] VANNmagasinet

27 ikke! Hovedledningene er vårt ansvar, mens huseierne har ansvar for stikkledningene som ligger inn til husene. Geir Berntsen, plan- og utbyggingssjef i Vann og avløp VANNmagasinet [27]

28 vannkvalitet Renner i rene rør For å sikre rent og godt vann til innbyggerne skifter Vann og avløp ut 3000 meter Men huseierne kan også påvirke vann På samme måte som man nødig drikker vann fra en skitten flaske, jobbes det kontinuerlig med å fornye rørene som transporterer vann rundt om i Tromsø. Vann og avløp har som mål å skifte ut cirka en prosent av vannledningene i kommunen hvert år. Ei vannledning har en estimert levetid på 100 år, og de eldste rørene blir fortrinnsvis prioritert når utskiftninger foretas. Hovedledningene er vårt ansvar. Disse ledningene ligger i hovedsak i gatene i kommunen, mens huseierne selv har ansvar for stikkledningene som ligger inn til husene, sier Geir Berntsen, som er plan- og utbyggingssjef i Vann og avløp. Bytter og renser Med dagens utskiftingstakt på vannledningene tilser det at en ny vannledning må ligge i opp til 120 år før den blir pensjonert. I snitt har Tromsø kommune et ledningsnett som er rundt 26 år gammelt. Vi ser hele tiden an behovet for å skifte vannrørene, og tilstanden på rørene varierer fra område til område. Noen steder holder det å rense rørene ved pluggkjøring (se egen sak, side 30), mens andre steder må vi stenge av vannet for å skifte ut deler av nettet. Der vi faktisk skifter gammelt mot nytt, blir rørene desinfisert og trykkprøvd i etterkant, og det blir tatt vann prøver som skal analyseres og godkjennes før vi åpner vannforsyningen igjen. Jernrør ruster Skitne vannrør i private hjem er ikke noe stort problem. I de fleste husene som er bygd de siste 30 årene, er det brukt enten kopper- eller plastrør, som er relativt vedlikeholdsfrie. I eldre bebyggelse kan det likevel være rør som ikke er helt optimale for å frakte vann. En del eldre hus ble bygd med galvaniserte vannrør. Her vil såkalte rustknoller forekomme, som fører til at rørene rett og slett ruster igjen. Rusten kan også gi misfarging på vannet og dårlig trykk i vannkranene. I slike tilfeller bør man få fagfolk til å gjøre en vurdering av tilstanden, og eventuelt bytte ut de galvaniserte rørene med nye rør, sier Berntsen. Omfattende lekkasjer Hører man susing i rørene uten at det tappes vann noe sted i huset, er det en indikasjon på en mulig lekkasje. Hører man slik susing, bør man ta kontakt med en rørlegger. Lekkasjen kan godt stamme fra et sted utenfor huset, og man vet aldri om det kan være et brudd på den private stikkledningen, eller på hovedledningen. Lekkasjer er et Plan- og utbyggingssjef i Vann og avløp, Geir Berntsen, forteller at de jobber kontinuerlig med å skifte ut de gamle vannledningene i kommunen. vanlig fenomen, og vi anslår at mellom 25 og 30 prosent av alt vannet som går fra demninga i Simavika og inn til forbrukerne, forsvinner av ulike årsaker på veien. Vi har ansatte på Vann og avløp som vier nesten hele sin arbeidsdag til å lytte i ledningene for å lokalisere lekkasjer. Men med så mange kilometer rør, er det naturligvis en tidkrevende jobb, sier Berntsen. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen [28] VANNmagasinet

29 vannledning hvert år! kvaliteten på egen hånd. Ser stikkledningen din til huset slik ut, er det stor sannsynlighet for at vannet er misfarget. Kommunale vannledninger forringes også, og derfor blir flere kilometer vannledninger fornyet hvert år. VANNmagasinet [29]

30 vannkvalitet Kanon for Når vannet i Tromsø blir brunt, lader Vann og avløp kanonen. klart vann Vann og avløp får ofte henvendelser fra byens innbyggere om at vannet i springen er misfarget. Farget vann er helt ufarlig å drikke, om enn ikke direkte appetittlig. For å få vekk sjenerende misfarging, kan kanonen rulles frem. Plugger inn Eller kanon og kanon. Pluggkjøring er en teknikk som brukes for å rense vannrørene innvendig, uten at man trenger å grave opp rørene for å vaske dem for hånd. Det er spesielt i de områdene av byen hvor det er gamle vannledninger at vi får henvendelser om misfarget vann. Da drar vi ut med utstyr som er spesialisert for oppgaven; en bil med slanger og en skumgummiplugg eller kanonkule som man kan kalle den, forteller rørlegger Bjørn Johansen i Vann og avløp. Så finner vi en kum i det aktuelle området, åpner vannledningen og presser pluggen gjennom røret ved hjelp av Rørlegger Bjørn Johansen forteller at de tar i mot innspill fra innbyggerne når de skal prioritere hvilke vannledninger som skal renses. vannkraft. Pluggen har som regel samme dimensjon som vannrøret, er utført i mykt materiale og kan derfor presses gjennom og opp ved nærmeste kum, sier Johansen. Helt naturlig Siden pluggen har samme dimensjon som vannledningen den skal gjennom og derfor fyller hele ledningen, kan man være sikker på at røret får seg en skikkelig rens innvendig. Misfarget vann er helt ufarlig og ikke minst helt naturlig. Avleiringer setter seg i røret over tid, og dette får vi effektivt fjernet ved å kjøre en plugg gjennom, sier Johansen. Metoden egner seg best i sommerhalvåret, men Vann og avløp kan likevel gjøre noe med misfarget vann også på vinteren. Hvis vi får henvendelser om dette på vinteren, spyler vi rørene med høyt trykk slik at avleiringene og misfargingen forsvinner. Men det er klart vi foretrekker å gjøre det ved hjelp av en plugg på sommeren. Effektiv metode På vinteren planlegges det hvor i kommunen det skal gjennomføres pluggkjøring den kommende sesongen. Til nå har vannledningene på store deler av fastlandet og Kvaløya fått seg en god rens, samt enkelte deler av Tromsøya. Noe planlegger vi på forhånd, men vi er naturligvis interessert i å ivareta innbyggernes ønske om klart vann, så derfor prøver vi å ta innspill fra innbyggerne med i prioriteringsprosessen. Selve arbeidet tar ikke nødvendigvis så lang tid, og siden pluggene vi bruker er sterile, kan vannforsyningen åpnes igjen med en gang vi er ferdig. Når vi arbeider med dette har vi alltid med oss en tank på 1000 liter der hvor pluggen kommer ut. Noen ganger må vi kjøre gjennom flere plugger før vannet blir klart, og vi kan stå og se at vannet blir klarere og klarere oppe i tanken. Og da hører vi ikke noe mer fra innbyggerne i det aktuelle området, dette er en veldig effektiv metode, sier Bjørn Johansen. Opplever du at det er en pussig farge på vannet ditt, kan du ta kontakt med Vann og avløp. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen [30] VANNmagasinet

31 Rørlegger Arnulf Holm legger en plugg i røret. Pluggen kjøres gjennom vannledningene, slik at de får seg en skikkelig rens. Klart vann uten misfarging blir resultatet. VANNmagasinet [31]

32 vannkvalitet Vann under lupen Hver uke granskes vann fra hele Tromsø på jakt etter bakterier, for å sikre at kvaliteten på drikkevannet er best mulig. På laboratoriet til Toslab filtreres drikkevannet gjennom et filter med så små hull at vannet går Drikkevann skal være rent, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Godt drikkevann er også en for utsetning for god helse. Derfor leverer Vann og avløp hver uke vannprøver til Toslab, hvor laboratoriesjef Vegard Tennes og kollegene undersøker vannkvaliteten. Vi har klare retningslinjer fra Mattilsynet på hva som er grense verdiene i drikkevannet. Det skal ikke være påvist ugunstige bakterier i drikkevann, sier Tennes. Kvalitetssikring Selv om alt drikkevann i byen blir bestrålt med UV-lys, eller renset med klor for å drepe bakterier, virus og parasitter, må man også kvalitetssikre drikkevannet ved et laboratorium. På Toslab filtreres drikkevannet gjennom et filter med så små hull at vannet går gjennom, mens eventuelle bakterier blir liggende igjen. Filteret legges så i et vekstmedium og plasseres i et inkubatorskap, hvor bakterier får næring og nok varme til å vokse. Etter en til tre dager i inkubatorskapet tas prøven ut, og da kan en enkelt bakterie ha vokst til en bakteriekoloni på en million. Hvis vi ser en slik bakteriekoloni, tar vi nye prøver for å bekrefte funnet. Hvis denne prøven også er positiv, gir vi beskjed til Vann og avløp, forteller laboratoriesjefen. Viktig rensing I tillegg til å ta prøver av drikkevannet gjør Toslab også analyser av råvannet, både før og etter rensing. Hvis vi påviser en bakterie i råvannet, så er det en indikasjon på at det for eksempel er fersk avføring fra dyr eller mennesker i drikkevannskilden. Det kan også være at det ligger et dødt dyr der, sier laboratoriesjefen. Bakte- [32] VANNmagasinet

33 FAKTA VANNPRØVER Drikkevannsforskriften stiller krav til kvaliteten på drikkevannet. Mattilsynet godkjenner kommunens plan om hvor ofte og hvor det skal tas vannprøver. Det tas prøver av råvann, behandlet vann og nettvann. Ukentlige prøver tas fra vannbehandlingsstasjonene i Simavika og Kvaløya. På ledningsnettet er det 14 prøvetakingssteder. I vannprøvene letes det etter såkalte indikatorbakterier. Dersom de påvises er det et varsel om at vannet kan inneholde andre potensielt helsefarlige tarmbakterier. Toslab er et akkreditert laboratorium som følger mikrobiologiske retningslinjer gitt av Mattilsynet. gjennom, mens eventuelle bakterier blir liggende igjen. rier i vannet kan også skyldes at jordsmonnet i nærheten av kilden er mettet. Hvis det i en periode regner mye, så kan over flatevannet føre med seg skitt til kilden, og dermed også smitte. Derfor er det viktig med rensing. Spesielt på høsten kan dette være et problem, sier Tennes. enkelt abonnent, sier avdelings ingeniør Ann-May Berg. Hun opplyser at det sjelden forekommer bakterier og at analysene derfor viser god drift og stor kunnskap blant medarbeiderne. Har noen blitt syk av vannet i Tromsø? Det vet vi ikke, men vi vet at vannet er rent, sier Berg. Informerer Vann og avløp må handle raskt dersom det oppdages bakterier i drikkevannet. Vi er forpliktet til å informere våre abonnenter. Det kan vi gjøre enten gjennom media eller å kontakte hver Tekst: Camilla Solheim Foto: Rune Stoltz Bertinussen Vann og avløp leverer hver uke vannprøver til Toslab, hvor laboratoriesjef Vegard Tennes og kollegene undersøker vannkvaliteten. VANNmagasinet [33]

34 vanvittig Jobber under jorden Bjørn Are Jenssen er svært fornøyd med kameratraktoren, som gjør arbeidet både enklere og spennende for de ansatte. Ved akutte feil på rørnettet brukes kameratraktoren for å filme årsaken til problemene. Med en spesialdesignet fjernstyrt bil leter Vann og avløp etter avvik i rørnettet under jorda. Slik kan de se hvor mye rart tromsøværingene kaster i do. Den fjernstyrte bilen, eller kameratraktoren, er en tikilos plugg på seks hjul som sørger for god fremkommelighet i de sleipe avløpsrørene under jorda. Bilen er utstyrt med kraftige lys og roterende kamera for å dokumen terer hva som befinner seg i rørene. Vi ser alt mulig rart! På Kvaløysletta fant vi en stor hammer i et rør, så det var nummeret før vi måtte lete etter snekkeren også, ler Bjørn Are Jenssen, som styrer kameratraktoren. Kameratraktoren brukes både for å finne underjordiske, akutte feil på rørnettet, og for å dokumentere avløpsrørenes generelle tilstand. [34] VANNmagasinet

35 Denne saken er jo et utrolig fint verktøy! Vi heiser den ned i avløpsrørene når vi opplever kloakkstopp, så styrer jeg den fra en varebil. Her inne er det godt og varmt og så ser jeg på en skjerm hva som er årsaken til at rørene er tette, forteller Jenssen. Målet er at den skal gå nesten kontinuerlig, slik at Vann og avløp kan dokumentere hvordan rørene rundt om i byen er. På den måten kan akutte situasjoner forebygges, for eksempel ved å se etter slitasje på rørene og med det antyde rørets levetid. Vi har i alle fall fått en mye enklere jobb i forhold til tidligere tider, da de måtte lokalisere tette rør manuelt med staker og målebånd. Og så er det jo unektelig litt spennende å se hva som befinner seg i rørene, sier Jenssen. Tekst: Sverre Røed-Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen VANNmagasinet [35]

36 miljø Den massive saneringen i indre havn har gitt ei renere fjære, som stimulerer til økt aktivitet på havet. På sikt vil også livet under vann ta seg opp. Arkivfoto [36] VANNmagasinet

37 God på bunnen Indre havn i Tromsø er nå revitalisert etter mange års prosjektering. Miljøgiftene er fjernet og alle kan glede seg over et rent og pent havneområde. I januar 2010 startet Tromsø Havn KF og kommunen for alvor arbeidet med å sanere havnebassenget i Tromsø. Flere tiår med forurensning fra skadelig bunnmaling på skip, sigevann fra fyllinger og avløpsvann generelt førte til et 70 centimeter tykt lag med miljøgifter og tungmetaller på havbunnen. Holdningen har i flere år vært å bare hive ting på havet, sier miljørådgiver Elin Kramvik i Multiconsult. Gjennom saneringen som nå er gjennomført har vi ryddet opp i slike gamle synder, mener hun. Renere havbunn På 50-tallet ble store deler av havet rundt det som i dag utgjør sentrums området fylt ut for å gi plass for mer bebyggelse. Fyllmassen besto av det man hadde for hånden, deriblant søppel fra private husholdninger. På den tiden var ikke «miljø» et etablert begrep, og hva som ble brukt som fyllmasse var man ikke så nøye på. Med tiden har både fyllmassene, søppelfyllinger og avløpsvann fra land hatt negative konsekvenser for hav miljøet, forklarer Kramvik. Multiconsult ble engasjert tilbake i 2000 for å kartlegge havmiljøet utenfor Tromsø sentrum, og resultatet var nedslående. Selve oppryddingsarbeidet startet i 2010, og målet var en renere havbunn og moderne kaiområder. En havbunn fri for skrot og miljøgifter er både pen å se på og gunstig for livet i havet. Fisk og skalldyr kan i fremtiden spise bunnlevende organismer som ikke er fulle av miljøgifter. Mer liv Den forurensede sjøbunnen er nå tatt opp og forseglet i store stålsylindere. Disse danner fundamentet for et nytt kaiområde fra Rica til Skarven, som blir 15 meter bredere enn før. Multiconsult skal i årene fremover overvåke stålsylindrene, og påse at de giftige stoffene ikke lekker ut i havet igjen. I tillegg til selve saneringen har strengere krav fra myndighetene bidratt til å redusere utslipp fra industri og næringsvirksomhet i sjønære områder. Hele prosjektet skal være ferdig til påske. I årene fremover håper vi det blir mer liv langs hav bunnen, sier Kramvik. Godt miljøsamarbeid Havnedirektør Halvar Pettersen ser tilbake på prosessen med stor tilfredshet. Miljøgiftene er fjernet, og som en direkte konsekvens av tiltaket har vi fått nytt kaiområde til glede for befolkningen og besøkende fartøy. Strømkapasiteten på kaia er økt, slik at vi kan tilby strøm til båter som ligger natta over, forklarer Pettersen, og trekker frem betydningen av å spre kunnskap om prosjektet. Det vi har gjennomført er et pilotprosjekt, hvor det å viderebringe kunnskap er et viktig element. Blant annet har vi reist rundt til skoler og barne hager og fortalt om forurensning i bunnsedimenter. Pettersen roser også de impliserte for godt samarbeid. Prosjektet har en total prislapp på 240 millioner kroner, som er delt mellom Troms fylke, Fylkesmannen i Troms, Tromsø kommune og Klima- og forurensingsdirektoratet, og er et godt eksempel på et vellykket spleiselag. Vann og avløp har også gjort en viktig innsats ved å stoppe utslipp til sjøen. Alt dette har ført til at vi i dag er meget fornøyd med prosjektet, fastslår havnedirektøren. Tekst: Sverre Røed-Bottenvann Foto: Rune Stoltz Bertinussen FAKTA HAVNEOMRÅDET De øverste 70 centimeterne av sjøbunnen i indre havn i Tromsø har vært sterkt forurenset De skadelige stoffene i havbunnen er både tungmetallene kadmium, kobber og krom, og organiske miljøgifter som PCB, PAH og TBT De skadelige stoffene stammer blant annet fra avfallsplasser på land, søppel og skrot som har blitt brukt som fyllmasse, bunnmaling på skip og snø som har blitt dumpet på havet Den forurensede havbunnen er nå tatt opp og plassert i tette stålsylindre. Sylindrene danner fundamentet for ny kai fra Rica til Skarven, som er 15 meter bredere enn den gamle Tromsø Havn har vært oppdragsgiver, Multiconsult har vært prosjekterende- og miljørådgiver og Faveo har hatt prosjektledelsen, Skanska har vært entreprenør Det har blitt lagt ned vannbåren varme i kaiområdet, med kapa sitet til å forsyne omkringliggende bygg. Behovet for brøyting blir minimert, og man slipper strøing på vinteren og påfølgende feiing på våren Målet er at kostholdsrådene på sikt skal oppheves fra Mat tilsynet, som frarådet innbyggerne å spise skalldyr og fiskelever fra Tromsøy sundet VANNmagasinet [37]

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst:

Lysbilde 1 Vann for kroppen. Lysbilde 2 Vann for kroppen. Utdypende tekst: Lysbilde 1 Nest etter luft, er det vann kroppen klarer seg dårligst uten. Lysbilde 2 Trett, hodepine og lite opplagt? Prøv med vann! Du vil merke forskjellen. Et av de første tegnene på at du er dehydrert

Detaljer

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn.

VANNDAGEN 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ BLI MED PÅ LEK MED VANN LÆR OM VANN. Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn. BLI MED PÅ VANNDAGEN Tilsatt mange morsomme aktiviteter for barn 1. JUNI STORTORGET I TROMSØ LEK MED VANN LÆR OM VANN FN-sambandet Et informasjonskontor om FN blir det supert å være barn i Tromsø sentrum!

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

Det beste vannet, er det du drikker selv

Det beste vannet, er det du drikker selv Uten vann - ingen kos Mer enn det: Uten vann, intet liv. Vann er det aller viktigste for alt liv på jorda. I Karmøy kan vi lett få inntrykk av at det er mer en nok vann. Det kommer jo ned ustanselig. Men

Detaljer

Vann og avløpssystemet i Askim kommune

Vann og avløpssystemet i Askim kommune Askim kommune Vann og avløpssystemet i Askim kommune Informasjon til våre innbyggere KRAFTSENTERET ASKIM Hvor kommer vannet vårt fra? Askim er forsynt med vann fra Glomma. Ved Nordbukta i Kykkelsrud har

Detaljer

Stopp. vannlekkasjene

Stopp. vannlekkasjene Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner i dag ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for 15 år siden,

Detaljer

I India drikker alle saltvann

I India drikker alle saltvann I India drikker alle saltvann Hva er vann? Først legger man vann i en kopp, så setter man den i fryseren og da blir det til is. Så tar man bitte litt varmt vann oppi og da blir det lunka vann. Sara 5 år

Detaljer

Ren samvittighet... Rene vannkilder

Ren samvittighet... Rene vannkilder Ren samvittighet... Rene vannkilder Mjøsa var nær sin «undergang»! På 1960- og 1970-tallet ble Mjøsa veldig forurenset og vannkvaliteten var svært dårlig. En gedigen redningsaksjon kalt «Mjøsaksjonen»

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann

Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Medisin fra springen Bedre enn brus og flaskevann godt, nok og sikkert drikkevann Vann så klart! Godt, nok og sikkert drikkevann Vann, miljø og helse Å drikke vann rett fra krana, er et gode vi i Norge tar for gitt. I andre deler av verden er dette helt utenkelig. Rent vann er rett

Detaljer

Vann i lokalt og globalt perspektiv.

Vann i lokalt og globalt perspektiv. Vann i lokalt og globalt perspektiv. Hvordan er vannforbruket og ressursene våre lokalt, i forhold til resten av verden, da spesielt i u-land? Vi er en skoleklasse på 17 elever fra Bolsøya skole. Bolsøya

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER DET FINNES TO TYPER VANN PURE er ikke bare vann, det er en tanke Det langreiste, som er fraktet på kryss og tvers i verden. Som har økt CO² utslippet og mistet den friske

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Fra vann til øl og brus Hvordan sikrer vi forbrukeren mulighet og lyst til alltid å velge kvalitetsdrikkevarer fra Hansa Borg Bryggerier?

Fra vann til øl og brus Hvordan sikrer vi forbrukeren mulighet og lyst til alltid å velge kvalitetsdrikkevarer fra Hansa Borg Bryggerier? Fra vann til øl og brus Hvordan sikrer vi forbrukeren mulighet og lyst til alltid å velge kvalitetsdrikkevarer fra Hansa Borg Bryggerier? Geir Morken, Kvalitetssjef, Hansa Borg Bryggerier AS 08.11.2010

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik!

Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! Bryggen i solskinn! Vi liker det best slik! 1 Tilpasning til klimaendringer Definisjon: "Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl. klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell

Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell Risiko- og sårbarhetsanalyse I forbindelse med Detaljregulering for Felt B7b, Skorpefjell I forbindelse med planarbeidet er det utfylt sjekkliste/kontrollspørsmål for miljøkonsekvensanalyse og ROS-analyse.

Detaljer

Stopp. vannlekkasjene

Stopp. vannlekkasjene Stopp vannlekkasjene DRIKKEVANN - EN FELLES RESSURS I Bergen forsvinner i dag ca. 30% av drikkevannet på veien fram til din kran. Selv om det totale vannforbruket er lavere i dag enn for 15 år siden,

Detaljer

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie

Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Seks fabelaktige fordeler i din grønne smoothie Hvordan du starter dagen er essensielt for optimal energi og helse. Det som mange av oss har oversett er hva vi spiser til frokost. Er du som jeg vokst opp

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013 Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner

Detaljer

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord

Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Risikofaktorer for akutt forurensing i vannforsyningen Når, hvor og hvorfor? Noen glimt fra nord Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Detaljer

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG?

VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? VA-dagene Innlandet 201 10. november 2010 VANN- OG KLOAKKAVGIFTER, DYRT OG DÅRLIG? Av adm. dir. Peter Batta Huseiernes Landsforbund Interesseorganisasjon for alle som eier bolig HVILKE KRAV BØR ABONNENTENE

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no

VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN. my.aga.no VARMT ELLER KALDT ENDELØSE MULIGHETER MED PROPAN my.aga.no Propan Gled deg over sikker og miljøvennlig energi I denne brosjyren får du vite mer om propan og hvordan du med noen enkle grunnregler kan dra

Detaljer

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor? Kjartan Reksten Lover, forskrifter og myndighetsforhold

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten

Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten Oppsummering av brukerundersøkelsen i vann og avløpstjenesten Innledning Våren 2010 ble det gjennomført en brukerundersøkelse i vann og avløpstjenesten i basert på Bedre.no sin standardundersøkelse for

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Redaksjonen: Førskolegruppen på avdeling Lynghaugen. Foto og redigeringsansvarlige: Tone og Inger Helene. Nummer 1, januar 2014, løssalg pris: gratis

Redaksjonen: Førskolegruppen på avdeling Lynghaugen. Foto og redigeringsansvarlige: Tone og Inger Helene. Nummer 1, januar 2014, løssalg pris: gratis Nummer 1, januar 2014, løssalg pris: gratis Redaksjonen: Førskolegruppen på avdeling Lynghaugen Lotte, Isadora, Tilde, Daniel S, Ihsan, Nicolas, Jonas og Leon Foto og redigeringsansvarlige: Tone og Inger

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Iskalde. nytelser. oppskrifter

Iskalde. nytelser. oppskrifter oppskrifter Iskalde nytelser Det bugner av lekre råvarer som jordbær, bringebær og friske meloner. Press godsakene til deilige og næringsrike juicer og juicepops! Syndig godt, men også stappfullt av vitaminer,

Detaljer

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. Mindful eating handler om å få et mer bevisst forhold til hva du spiser og hvorfor. Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg. TEKST JULIA

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket

Dønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...

Detaljer

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss

Kastellet. Kas 6. Barre. Petter. Amalie Foss Ljanselva Rapport Kastellet Kas 6 Marthe Amundsen Jacob Hylin Petter Barre Dahl Amalie Foss Viktor Hellerud Jon Arne Høgset Oppgavefordeling Jacob Hylin: Utføring og oppgaver ved forsøkene, rapportering

Detaljer

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune

ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune ROS analyser og beredskap- avløpsnett Mildrid Solem, Erling Aass Drammen kommune Bakgrunn Plan og bygningsloven, krav om ROS-analyser Internkontrollforskriften (IK-HMS) kartlegge farer og problemer, vurdere

Detaljer

Forfallet skal stanses

Forfallet skal stanses Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god

Detaljer

11.12.2013. Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Vannforsyning diskutert siden 1600-tallet

11.12.2013. Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Vannforsyning diskutert siden 1600-tallet Infrastrukturens blodårer forvitrer skal vi akseptere det? Anders Anundsen, Stortingsrepresentant FrP, leder Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Vannforsyning med røtter Vannforsyning diskutert

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no

Gjenoppbygging av en skadet tarm. 30.06.2012 www.mammasmatside.no Gjenoppbygging av en skadet tarm 1 Tarmen Hos en voksen person er tarmen 12 meter lang. Langs hele tarmen står det tett i tett med tarmtotter. Hvis vi bretter ut hele tarmen så blir overflaten like stor

Detaljer

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang

NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang NESODDKYSTEN Nummer 4, 2011. 20. årgang Dette nummer: Lederen har ordet Deponering av utrangerte båter Året på Landsteilene Mindre miljøgifter i sjødyr Neste ordinære dugnad er 11. juni. Før det har vi

Detaljer

DRIKK VANN PÅ VÅR MÅTE

DRIKK VANN PÅ VÅR MÅTE DRIKK VANN PÅ VÅR MÅTE Den totale vannmengden på jordkloden anslås til å være ca. 1 384 120 000 km 3 Vannet vårt viktigste næringsmiddel! Verdens vanndag ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1992 som

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ KJERRINGHOLMEN

BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ KJERRINGHOLMEN BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ KJERRINGHOLMEN INNHOLD Ansvarsforhold...3 TO DO OR NOT TO DO!...4 Vedlikehold av pumpestasjon...5 Åpning og stenging av hytta i sesongen...6

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011

Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 Stormfloa på norskekysten 25.-26. november 2011 av 1. Innledning Professor emeritus Bjørn Gjevik Universitetet i Oslo epost: bjorng@math.uio.no Dato 7. desember 2011 Den sterke stormen Berit førte til

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Montering og betjeningshenvisninger Leveringsomfang:

Montering og betjeningshenvisninger Leveringsomfang: Montering og betjeningshenvisninger Leveringsomfang: 1. Kjøleskap med termostat 2. Holdeanretning for trykkgassflaske 3. Pumpe med tappekran 4. Monteringsmateriale 5. Tappehode 6. Trykkregulator med sikkerhetsventil

Detaljer

Nyhetsbrev mars 2015. www.los.no HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN VERDENSMESTER

Nyhetsbrev mars 2015. www.los.no HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN VERDENSMESTER Nyhetsbrev mars 2015 OVERRASKET VERDENSMESTER HUSK MÅLERAVLESNINGEN! NYT LIVET I SKAGEN www.los.no Andreas Myhre, leder for kraftforvaltning i LOS AS REKORDLAV STRØMPRIS I JANUAR Vi er inne i en lang periode

Detaljer

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling

Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling TekTips Hvordan rengjøre vannledninger med styrtspyling Av Sandy McCarley, Bergen Vann kf Innledning Systematisk ledningsrengjøring er et viktig tiltak for å forbedre vannkvalitet i ledningsnettet og forebygge

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Verditransport for fremtiden.

Verditransport for fremtiden. Verditransport for fremtiden. Vi produserer trygge og varige rørløsninger, gjennom innovasjon på et stødig grunnlag. Vi vet at vi har et stort ansvar, og at den jobben vi gjør er uhyre viktig. Hver dag.

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ GRANHOLMEN, PUTTHOLMEN OG FLYNDRESKJÆR

BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ GRANHOLMEN, PUTTHOLMEN OG FLYNDRESKJÆR BRUKERINSTRUKS OG INFORMASJON FOR VANN- OG AVLØPSANLEGGET PÅ GRANHOLMEN, PUTTHOLMEN OG FLYNDRESKJÆR http://sites.google.com/site/granholmenhytte/ GRANHOLMEN VANN- OG AVLØPSLAG SA Org.nr. 993 574 481 MVA

Detaljer

magasinet Wow, vannet tar solarium! Sjarmerende «skitjobb» Søker i natten Utgis dann og vann denne gang i 2010

magasinet Wow, vannet tar solarium! Sjarmerende «skitjobb» Søker i natten Utgis dann og vann denne gang i 2010 Flyktningfamilien: Søler aldri med vannet Side 20-21 vann magasinet Utgis dann og vann denne gang i 2010 Wow, vannet tar solarium! Side 8-11 Sjarmerende «skitjobb» Side 28-29 Søker i natten Side 26-27

Detaljer

Slamsug as Døgnvakt 900 58 753

Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Høytrykksspyling av trykkløse avløpsledninger Tilstopping, fett, avleiringer, røtter Aktuelle spylemetoder og dysetyper. Krav til bestillingsrutiner, tilrettelegging og rapportering.

Detaljer