Bygging av ny ishall/fleridrettshall

Transkript

1 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2902 D11 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/196 Formannskapet /195 Bystyret Bygging av ny ishall/fleridrettshall Sammendrag Bodø mangler en ishall. Derfor er det et ønske om å bygge et anlegg som kan tas i bruk før byjubileet i En standard ishall på ca m2 kan bygges i Mørkvedlia eller ved Bodø Spektrum. Den vil koste ca 60 mill kr og ha et årlig tilskuddsbehov på ca 1,5 mill kr. Ishallen kan også legges inn i en fleridrettshall i Mørkvedlia sammen med spesialhaller for turn, klatring og friidrett. Samlet gulvflate blir da ca m2, på størrelse med Nordlandshallen. Fleridrettshallen kan bli et idrettsfyrtårn i Norge med et mangfold av aktiviteter som man sjelden finner maken til. Den vil støtte opp om universitetsutviklingen, undervisningen i idrettsfag og være en arena for et bredt folkehelsearbeid. Kostnadsestimatet for fleridrettshallen er på ca 210 mill kr. Ulike statlige bidrag kan tilføre prosjektet opp mot 90 mill kr. Uten kapitalkostnader kan driften balanseres. Hallen kan neppe realiseres uten at det oppnås en lokal / regional spleis på restfinansieringen. Det anbefales at Bodø kommune inviterer aktuelle grupper til en slik spleis. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø mangler ishall. Entusiaster har ivret lenge for å få realisert et slikt anlegg. Ishallen også har stått på den politiske dagsorden i flere sammenhenger, bl.a. i Nyholmen-erklæringen og et bystyrevedtak fra desember 2011 da kr ble lagt inn som prosjektmidler.. Formannskapet vedtok rammer for en mulighetsstudie i mai Studien skulle bl.a. gi svar på hvor ishallen bør bygges og om den skal realiseres alene eller i kombinasjon med andre idrettsfunksjoner. Mulighetsstudien ishall, Et foreløpig utkast til mulighetsstudie ble lagt fram i slutten av juni, jf utdrag fra sammendraget i trykt vedlegg 1 og rapporten som er tilgjengelig på nettet. Side191

2 En standard ishall består av: - Et halloverbygg (A) med isflate og tribuner og med ytre mål på ca 48 x 66 m. Med takkonstruksjonen blir hallene ca 10 m høge. - Et servicebygg (B), gjerne i en etasje som rommer garderober, service- og driftsfunksjoner. - Samlet gulvareal er på ca m2 (Tromsø). Hallen har et fotavtrykk på vel 3 daa. Tomta bør være større, helst 6-7 daa med parkering. Mulighetsstudien konkluderte så langt med at en standard ishall kan plasseres på kommunale tomter både ved Bodø Spektrum (Kald Krig tomta) og i Mørkvedlia (ballplass vest i området). Her er det også flere muligheter. To tomtealternativ ved Bodø Spektrum. Alternativ B anbefales. Flere tomtemuligheter i Mørkvedlia er vurdert. For en ishall bygd alene anbefales alternativ A. Alternativ C passer for en fleridrettshall. Investeringskostnadene for ishallen alene ble i mulighetsstudien estimert til ca 56 mill kr ved Bodø Spektrum og ca 54 mill kr i Mørkvedlia. Metodikken brukt i kostnadsoverslaget for fleridrettshallen, gir noe høyere tall. I denne sammenhengen bruker vi ca 60 mill kr, som hallen i Tromsø kostet. For en ishall alene oppnås ca 24 mill kr i spillemidler og refundert mva. Behovet for egenkapital / låneopptak er da 36 mill kr. DA-midler og salg av hallnavn m.v. kan bringe låneopptaket ned til ca mill kr. Tomteverdien er da satt til null. Forutsatt samdrift med Bodø Spektrum eller Mørkvedhallen, kan det påregnes årlige driftskostnader på ca 2,5 mill kr, eksklusive kapitalkostnader. Driftsinntektene vil kunne ligge opp mot ca 1,0 mill kr i starten, men økende over tid med aktiviteten. Netto kostnad på ca 1,5 mill kr vil måtte dekkes av kommunen gjennom leie og/eller tilskudd. Mulighetsstudien viste også at det sør for Mørkvedhallen ligger godt fysisk til rette for å realisere ishallen integrert i en større fleridrettshall ( 4 i 1 ) dersom det kan oppnås en storspleis i finansiering og drift av et slikt konsept. Side192

3 Fleridrettshallen Etter orienteringen for formannskapet i slutten av juni og en høringsrunde, ble UiN og Bodø kommune enige om å bearbeide ideen om en fleridrettshall. Det foreligger nå et skisseprosjekt der brukernes innspill og krav er søkt ivaretatt, se trykt vedlegg 2. Som følge av dette er arealene er blitt noe større enn det som lå i det opprinnelige konseptet. Fleridrettshallen omfatter nå 4 spesialhaller under ett tak: ishall, klatrehall, turn og motorikkhall og friidrettshall, jf trykt vedlegg. Klatrehallen og arealer for turn ligger vegg i vegg med ishallen på nivå med Mørkvedhallen, motorikkfunksjoner ligger i en mellom etasje og turn- /friidrettsfunksjonene er plassert i en sokkeletasje. I denne underetasjen er det god plass til mange andre idretter og aktiviteter. 1. etasje (på nivå med Mørkvedhallen): - Klatrehall - Ishall med tribuner, garderober - Arealer for turn - Kafe - Lager, driftslokaler Mellometasje: - Garderober - Spesialrom motorikk Underetasje, en bruksvariant: - Friidrett, bl.a. 200 m rundløpsbane med doserte svinger, sprintfelt (trening / konkurranse), lengde, høyde, stav, kule - Turn som til daglig bruker arealet der det er illustrert sprint konkurranser - Nettinndeling rom for spesialøvelser og mindre idretter, også plass til andre - Rundløpsbanen vil kunne ha en allsidig bruk Anlegget vil komplettere innholdet i Mørkvedlia idrettspark. Det tilfører en ny infrastruktur som kan støtte opp om undervisning i idrettsfag både ved Bodin vgs og UiN. Side193

4 En fleridrettshall innebærer bl.a. at: - Landsdelen får sin tredje ishall og sine første spesialhaller for turn, klatring og friidrett - Det legges hovedvekt på trening / hverdagsbruk, men det kan også gjennomføres konkurranser på ulike nivå. Klatrehallen kan ta internasjonale mesterskap. - En samlet gulvflate på nesten m2 (som i Nordlandshallen) åpner for et unikt aktivitetsmangfold både på dagtid og på ettermiddag / kveld også i et folkehelseperspektiv. - Det påregnes rundt besøkende pr år (Mørkvedhallen besøkende, Bodø Spektrum besøkende) - Universitetets ansatte og studenter får dette nye aktivitetstilbudet ved campus, i gåavstand fra sitt hovedanlegg. Det blir fasiliteter som kan styrke undervisningen i idrettsfag både ved UiN og Bodin vgs. - Byggekostnadene er estimert til 205 mill kr (+/- 20%) av erfarne folk i entreprenørfirmaet Consto, basert på erfaringstall for m2-pris ulike funksjoner og at entreprisekostnad er ca 70 % av totalkostnad. Samlet investeringskostnad regnes til 210 mill kr, inkl. opparbeiding av nye parkeringsplasser. - Samdrift med Mørkvedhallen kan gi store synergieffekter både i forhold til frigjorte halltimer for ballidretter og en rasjonell bemanning. Også for andre driftskostnader oppnås betydelige fordeler. Driften av fleridrettshallen kan få en positiv kontantstrøm dersom UiN går inn med en leie / bruk som tilsvarer dagens nivå i Mørkvedhallen. Finanskostnader og avskrivninger er da ikke medregnet. - Fleridrettshallen kan oppnå rundt 90 mill kr i mva-refusjon, ordinære spillemidler og såkalte programmidler. Bodø kommune kan eventuelt flytte avsatte 12 mill kr fra hallen i Bankgata. Hallen har et betydelig idretts- og samfunnsmessig potensial som ivaretar mange interesser. Dette berettiger et forsøk på et regionalt løft /spleis som fører til driften ikke belastes med kapitalkostnader. Innmeldte ønsker og behov for idrettsanlegg Det pågår arbeid med revisjon av den kommunale planen for idrett og fysisk aktivitet for perioden (2024). Ishallprosjektet må ses i sammenheng med utvikling av andre idrettsanlegg og inngå i denne planen dersom det skal søkes om spillemidler. Mange tiltak er på gang. Det er videre registrert flere ønskemål, bl.a. fra Bodø Idrettsråd som har meldt inn behov for bl.a.: - Flere kunstgressbaner, tribuner, undervarme - Bankgata flerbrukshall, med underetasje - Landsskytterstevne 2016 (nå avklart) - NM friidrett søkes (?) - Ridehall - Fotballhaller - Tennishall - Turnhall - Alpinanlegg lokal/regional - Brytesal - Kampsportanlegg - Bordtennis - Bueskyteanlegg - Større klatrevegg - Ishall - Orienteringskart - Klubbhus/støtteanlegg - Svømmeanlegg - Squash med mer Bystyret har så langt gitt signaler om prioritering av: - Flerbrukshall Bankgata underetasje utredes også - Ishall - Stimuli flere turstier - Kunstgress Grønnåsen, Skjerstad, Saltstraumen - Vestvatnanlegget står også for tur Fleridrettshallen fanger opp flere innmeldte ønsker og behov, bl.a. konkretisert gjennom at: - Bodøs to turnklubbene arbeider med egne hallprosjekt / søknad om tomt - Mørkvedhallen har jobbet med turn- og motorikkhallene i 6-7 år (motorikk delen særlig etterspurt av UiN) - Klatreidretten får et anleggsproblem når man må avvikle i Bodøsjøen. Klubben har gitt uttrykk for at de vil satse på en egen / separat klatrehall dersom fleridrettshallen ikke lar seg realisere. Side194

5 Saksbehandlingen Mulighetsstudien har vært ute på en bred høring. Det er kommet inn 4 uttalelser, fra: - Mørkvedhallen SA, som støtter en plassering av ishallen til Mørkvedlia. Spesielt pekes det på at en 4 i 1 -hall er en mulighet til å videreutvikle Mørkvedlia idrettspark til et storslått referanseanlegg for flere idretter og også tilrettelegge for Bodin vgs og UiN s utdanningsløp i idrettsfag. Mørkvedhallen er mer enn villig til å gå i dialog med Bodø kommune for å få utviklet prosjektet videre. - Byplankontoret, , vurderer at både tomten ved Flymuseet (Kald Krigs tomten) og arealet sør for Mørkvedhallen er interessante. Byplankontoret er imidlertid kritisk til plassering av en ishall på grusplassen (Alternativ A i Mørkvedlia) da dette arealet har en problematisk adkomst og da omkringliggende areal er tenkt benyttet som parkområde for Universitetet i Nordland. Byplankontoret vil understreke at tiltakshaver må påregne å omregulere/lage ny detaljplan for alle de nevnte arealene, da gjeldende reguleringsplaner for de aktuelle arealene ikke gir rom for omsøkt byggetiltak. - Bodø Friidrettsklubb, , støtter tomtealternativ C sør for Mørkvedhallen, og da bruk av en utvidet underetasje med 200 meter rundløpsbane og doserte svinger. Friidrettshallen må ha mål som tilfredsstiller NFIF krav for å oppnå tippemidler. - Universitet i Nordland, , ønsker å støtte arbeidet med utredning og etablering av fleridrettshall i Mørkvedlia Idrettspark. En ytterligere utbygging av idrettsanlegg i Mørkvedlia kan bidra til økt rekruttering av studenter, økt attraktivitet ved rekruttering av ansatte til UIN. Alle miljøene knyttet til UIN ser behov for et slikt anlegg ettersom kapasiteten for lengst er fullt utnyttet. Kraftig befolkningsvekst, samt økning av antall studenter og ansatt gir et klart behov for etablering av en fleridrettshall i Mørkvedlia Idrettspark Utover høsten er det gjennomført flere samarbeidsmøter med turnmiljøene og klatreklubben for å finne tilfredsstillende flerbruksløsninger. Det har vært nær kontakt med Mørkvedhallen om mulig driftssamarbeid. Styret i Bodø Idrettsråd er orientert. Fleridrettshallen er presentert for både særidrettsforbund og Kulturdepartementet. Prosjektet hilses velkommen i sentrale miljø, bl.a. fordi man på en sjelden måte har samlet ulike idretter under ett tak. Det kan påregnes støtte fra det sentrale idrettsmiljøet i forhold til prioritering av ekstraordinære programmidler til en fleridrettshall. Vurderinger Kort situasjonsanalyse Bodø har mange gode idrettsanlegg som tilbyr store og små varierte aktivitetstilbud. Noe mangler, bl.a. stabile aktivitetsmuligheter på is. Andre idretter / klubber sliter med å få innpasset sine behov i tettpakkede utleieprogram. De må til dels bruke lokaliteter som krever tid og arbeid både til forberedelser og rydding. Turn er et slikt eksempel. Derfor etterspørres bedre kapasitet og tilpassede anlegg med god grunn. Byen vil vokse kraftig de neste tiårene. Denne dynamikken fordrer løpende tilpassinger og utvikling av fritidstilbudet i et folkehelseperspektiv. Et tiltrekkende og velfungerende bysamfunn må ha en godt tilrettelagt infrastruktur for ulike fritidsinteresser og aktivitet. Det er en særlig utfordring for Bodø og Nordland å legge til rette for gode rekrutterings- og arbeidsbetingelser for Universitetet. Det konkurreres i et marked der også infrastruktur for studenters og ansattes velferd har betydning. Campusutviklingen i Bodø må derfor omfatte både egnede undervisningsanlegg og fritids- / velferdsanlegg. I dette naboskapet gis det dessuten undervisning i idrettsfag både på videregående skoles og universitetsnivå. Derfor har UiN og fellesskapet en felles utfordring i å bygge en framtidsrettet basis for disse virksomhetene. Denne utfordringen er krevende fordi bl.a. kommuneøkonomien er presset. Side195

6 Løsningsmuligheter - alternative utviklingsmodeller Med utgangspunkt idrettens ønskemål og politisk vedtak om å prioritere ishall, ser vi følgende valgmuligheter: a) Ingen ordinær ishall nå, men mulige enkle anlegg. Spredt utbygging. - Bygging av en standard ishall legges på vent. - Det legges en kunstfrossen isflate i et bestående bygg, for eksempel den gamle ridehallen på Hunstad, ca 800 m2 - Enkel drift i samarbeid med Bodø Ishockeyklubb - Investeringskostnader ca 5,0 mill kr (nytt anlegg), litt avhengig av behov for grunnarbeid. Med brukt anlegg blir kostnadene mindre. - Årlige driftskostnader, kroner Konsekvenser av dette valget er bl.a.: - Bodø mangler fortsatt en ordinær ishall - Kostnadene for etablering og drift av en midlertidig løsning er overkommelige - Andre arealbehov står fortsatt uløst. Det må påregnes etterspørsel etter både egnede tomter og kommunale garantier / økonomisk medvirkning både i forhold til etablering og drift av separate / egne haller for klubbene. - Situasjon 2020: i beste fall noen spredte anlegg i byområdet b) Ishallen bygges alene (og andre spesialhaller alene). Spredt utbygging. - Det bygges en standard ishall ved Bodø Spektrum eller i Mørkvedlia, ca m2. - Det legges opp til en samdrift med en av de to foretakene - Investeringskostnader ca 60 mill kr - Finansiering: ca 24 mill kr i spillemidler og refundert mva, kommunalt låneopptak mill kr, alt etter om det oppnås DA-midler og/ eller salg av hallnavnet / sponsing - Årlige driftskostnader, ca 2,5 mill kr, ekskl. kapitalkostnader. Behov for kommunalt tilskudd, i størrelsesorden ca 1,5 mill kr pr år Konsekvenser av dette valget er bl.a.: - Bodø får sin første ordinære ishall - Låneopptak i størrelsesorden ca 30 mill kr og årlige driftstilskudd på ca 1,5 mill kr - Andre arealbehov står fortsatt uløst. Det må påregnes etterspørsel etter både egnede tomter og kommunale garantier / økonomisk medvirkning både i forhold til etablering og drift av separate / egne haller for klubbene. - Situasjon 2020: ishall på plass og i beste fall noen spredte anlegg i byområdet c) Ishall i en flerbrukshall. Samlet løsning. - Det bygges en fleridrettshall sør for Mørkvedhallen som også har i seg en ishall, ca m2. - Fleridrettshallen driftes sammen med Mørkvedhallen - Driften har en positiv kontantstrøm dersom UiN og helst Bodin vgs - leier seg inn tilsvarende dagens nivå i Mørkvedhallen og at driften ikke belastes med finanskostnader - Investeringskostnad ca 210 mill kr - Finansieringsbehov: mva-refusjon og spille- / programmidler gir ca 88 mill kr. Avsatte midler 12 mill kr til utvidelse Bankgatahallen flyttes hit. Det gjenstår da ca 110 mill kr. Dette blir vanskelig å håndtere som et kommunalt låneopptak. Derfor bør det inviteres til et felles regionalt løft som reduserer kommunens låneopptak. - Et regneeksempel: dersom Nordland fylkeskommune kan gå inn med 30 mill kr (egne midler / DAmidler), UiN / Samskipnaden med 10 mill kr og salg av hallnavn / sponsing 10 mill kr, så vil kommunens lånebelastning komme ned i 60 mill kr. Konsekvenser av dette valget er bl.a.: - Bodø har fått sin første ordinære ishall og 3 andre spesialhaller samlet i et framtidsrettet, nordnorsk idrettsfyrtårn Side196

7 - Mørkvedlia Idrettspark er komplettert med nesten m2 til nytte for UiN, Bodin vgs og hele byen. - Universitetets campus har fått en ny byggestein i sitt strukturelle fundament - Det er gjort et stort inngrep i behovslista for Bodø-idretten. Nye tilbud er lagt under ett tak i en meget rasjonell drift. - Samlet sett vil anleggssituasjonen i idretts-bodø blir vesentlig forbedret. Presset på separate løsninger med kommunal, økonomisk medvirkning blir borte / mindre - Klubbene slipper arbeid og økonomisk ansvar for egne anlegg - Forutsatt en lokal / regional spleis på investeringskostnadene og leie av lokaler fra UiN, så vil den økonomiske merbelastningen for Bodø kommune bli marginal i forhold til å bygge ishallen alene. - Situasjon 2020: ishall på plass i et fleridrettsanlegg som bruksmessig og visuelt markerer seg i bybildet Utfordringene i dette alternativet er først og fremst: - Mulighetene for en lokal / regional finansieringsspleis - UiN s tilbakemelding om de har mulighet til å bidra finansielt og på leiesiden som antydet Oppfølging / framdrift Valg av utviklingsmodell blir bestemmende for ramdrift og oppfølging: Utviklingstrinn Note Forstudie, stedsvalg, konsept, rammer xxxxx 1 Skisseprosjekt, idrettsfunksjonell godkj. xxxxx 2 Regulering av ishalltomta xxxxxxxx xx 3 Vedtak om bygging, søknad om spm. xxxx x Anbud, kontrahering xxx xx 4 Bygging, forberedelser driftsstart xxxxxx xxxxx 5 Åpning (Milepæl) Noter: 1. Valg av utviklingsmodell / konsept er bestemmende for videre oppfølging. Tabellen gir et bilde i tilfelle valg av alt. b) eller c) 2. Skisseprosjektet skal føres fram til en søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning med kostnadsoverslag, finansieringsløsning og driftskonsekvenser, herunder formelle vedtak om kommunens medvirkning. 3. Regulering gjennomføres parallelt med / som del av utvikling av skisseprosjektet 4. Utarbeiding av anbudsgrunnlag, anbud og kontrahering med sikte på byggestart vinteren Bygging av hallen, måneders byggetid og innkjøring av anlegget. 6. Åpning rundt skolestart Det bør gjennomføres en grunnundersøkelse på byggetomta i tilfelle hallen plasseres i Mørkvedlia. I tilfelle man velger å gå videre fleridrettshallen, så bør det også gjennomføres en energiutredning som del av anbudsgrunnlaget. Det er naturlig nok mange uløste spørsmål og utfordringer i et så komplekst prosjekt. Slike ting må man komme tilbake til etter at det er gjort prinsipielle valg. Konklusjon Bodø står foran et byjubileum i års jubileet i 1991 ble brukt som anledning til å ta store felles løft og markeringer i forhold til en samfunnsmessig / kulturell infrastruktur. Nordlandshallen og Bestemorenga ble tatt i bruk i jubileumsåret. Omtrent samtidig startet utviklingen av anleggene i Mørkvedlia. Etter 25 år gir disse kompleksene et sammensatt aktivitetstilbud som man sjelden ser i byer på Bodø størrelse. Mørkvedlia Idrettspark har dessuten en organisatorisk / bruksmessig konstruksjon som er billig i drift for fellesskapet. Side197

8 Ishallsaken bør vurderes i dette perspektivet. Den kan også understøtte universitetsutviklingen som er reist som pilar i DA-programmet, enten ishallen bygges alene eller i en fleridrettshall i Mørkvedlia. Det vil i så fall bli en stor byggestein i campus-fundamentet. Nasjonalt er flerbrukskonsept en etterspurt utviklingsmodell. Fleridrettshallen imøtekommer flere idrettspolitiske mål. Eksempler fra utlandet gir gode holdepunkt for at denne samlingen av ulike idretter skaper mer aktivitet og merverdier i et folkehelseperspektiv. Ishallen bygd inn i et fleridrettsanlegg er derfor en sjelden mulighet for et nytt samfunnsmessig løft med betydelige ringvirkninger. Rådmannen konkluderer med at Bodø kommune bør invitere til et felles lokalt og regionalt løft for å realisere en fleridrettshall i Mørkvedlia som skissert foran og som kan åpnes til jubileumsåret i Forslag til innstilling 1. Bodø kommune ønsker å realisere en ishall i en fleridrettshall i Mørkvedlia. 2. Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland og næringslivet inviteres med på et spleiselag med sikte på å ta hallen i bruk i forbindelse med Bodøs 200 års jubileum i Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Arne Vinje Vedlegg: 1. Skisser av Fleridrettshallen (Arkitektstudio AS) Mulighetsstudie juni 2012 Formannskapets behandling i møte den : Votering Innstillingen enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling 1. Bodø kommune ønsker å realisere en ishall i en fleridrettshall i Mørkvedlia. 2. Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland og næringslivet inviteres med på et spleiselag med sikte på å ta hallen i bruk i forbindelse med Bodøs 200 års jubileum i Side 198

9 Fleridrettshallen skisser utarbeidet av Arkitektstudio AS Vedlegg 2 Mørkvedlia og Fleridrettshallen sett fra sørvest Mørkvedlia og Fleridrettshallen sett fra nordvest Mørkvedlia og Fleridrettshallen sett fra øst. Plassering mellom Mørkvedhallen / kunstgress og jernbanen Aksometri med tak Aksometri med takkonstruksjon Aksometri 1. etasje: ishall, klatrehall, turn Aksometri mellom etasje: garderober og motorikk Side199

10 1. etasje: - ishall med tribuner - klatrehall - turn - garderober - kafé - driftsrom - lager Mellometasje: - motorikkrom - garderober Underetasjen: - friidrett med 200 m rundløpsbane - turn - styrke, spenst, teakwondo, bordtennis, bryting (i dette oppsettet) Side200

11 Plan underetasje med et alternativt oppsett Aksometri underetasje Lengdesnitt Tverrsnitt Snitt Klatrehall Innvendige perspektiv Fasader mot nord og vest Fasader mot øst og sør Fleridrettshallen sett fra rv 80 mot sentrum Fleridrettshallen sett fra rv 80 mot sentrum Side201

12 Foreløpig utgave, Innhold Innhold...2 Forord...3 Mål og foreløpige konklusjoner...4 Bakgrunn...7 Mål...8 Etableringsgrunnlaget hva er en ishall...9 Lokalisering av ishallen...14 Tomtealternativ og konseptmuligheter...17 Hovedkonsept rammer for videreføring av ishallprosjektet...26 Vedlegg...30 Referanser...32 Side202 Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave

13 Forord Spørsmålet om bygging av en ishall er satt på den politiske dagsorden. Denne forstudien er en oppfølging av bystyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen , der det ble avsatt prosjektmidler til å utrede saken. Mulighetsstudien skal gi svar på hvor ishallen bør bygges og om den skal realiseres alene eller i kombinasjon med andre idrettsfunksjoner. Det skal videre defineres rammer for hvordan prosjektet målrettet kan videreføres med sikte på driftsstart i For å oppnå spillemidler til ishallen, må anlegget være prioritert i en vedtatt kommunal plan for idrett og friluftsliv. Kommunen har startet revisjon av sin plan for perioden (2024) med sikte på sluttbehandling før årsskiftet. Spørsmålet om økonomiske medvirkning i etablering og drift av ishallen vil være naturlig å ta opp i forbindelse med framlegg og behandling av økonomiplanen for Mulighetsstudien skal være et innspill i denne beslutningsprosessen. Det er så langt mulig brukt kjent prosjektkunnskap som er relevant på dette utredningsstadiet og i den aktuelle sammenhengen. Forstudien er en mulighetsanalyse. Det er lagt vekt på å få fram konsekvenser av også andre valg enn det som anbefales. Arbeidet med forstudien har foregått i en prosjektgruppe bestående av: - Jim Leirvik, leder i Bodø Ishockeyklubb (BIHK) - Stein Rodahl, førstelektor idrett Universitetet i Nordland (UiN) - Lars Berg, idrettskonsulent, Bodø kommune og - Arne Vinje, kultursjef (leder av gruppen) Stian Andersson og Tom Rebtun fra BIHK, Terje Almendingen (UiN) og Rune Lund Sommerseth, kulturkontoret har også medvirket i prosjektarbeidet. Siv.ing. Steinar Skogstad har vært innleid prosjektleder. I start- og sluttfasen har UiN, Mørkvedhallen, Bodø Spektrum / Nordlandshallen og Bodø Idrettsråd vært med på å gi innspill og synspunkter. Kommunens fagfolk har sett på de nye ishallene i Narvik og Tromsø. Herfra har vi nyttige informasjon i forhold til både etablering og drift av slike anlegg. Det er tid til en grundig drøfting av mulighetsstudien før saken skal behandles fram mot jul. Derfor er dette en foreløpig utgave. Den sendes ut på høring for å få inn synspunkter som kan forbedre beslutningsgrunnlaget tidlig høst. Bodø i juni Arne Øvsthus kommunaldirektør Mål og foreløpige konklusjoner Hovedmålet er å realisere en ishall i Bodø før jubileumsåret 2016 alene, i en flerbruksløsning og/eller i etapper. Ishallen skal aktivisere flere mennesker og nye grupper i et folkehelseperspektiv slik at Bodø blir et enda mer tiltrekkende og bedre bysamfunn å leve i. Mulighetsstudien konkluderer så langt med at en standard ishall kan plasseres på kommunale tomter både ved Bodø Spektrum (Kald Krig tomta) og i Mørkvedlia (ballplass vest i området) Sør for Mørkvedhallen ligger det til rette for å realisere ishallen integrert i en større fleridrettshall ( 4 i 1 ) dersom det kan oppnås en storspleis i finansiering og drift av en slik løsning. Sammendrag av mulighetsstudien 1. Isidrettene flytter innomhus, først og fremst av klimatiske årsaker. Stabile bruksmuligheter krever kunstis og takoverbygg. Dette gjelder ikke minst i en by med Bodøs kystklima. 2. Norge har nå ca 50 ishaller. Stadig nye kommer til som følge av særskilte programsatsinger. Her er Nord-Norge prioritert. Sverige har rundt 340 ishaller og Finland 250. Narvik og Tromsø fikk sine ishaller i Dette er gode referanseprosjekt for Bodø som er blant de største bykommunene i Norge uten ishall. 3. De fleste norske ishaller er bygd for ishockeyspill. Dette er også en arena for andre isaktiviteter som rekrutterer ulike brukergrupper. Organisert idrett opptar gjerne ca 50 % av kapasiteten, skoler 30 % og åpen hall for publikum 20 %. Erfaringene viser at % av brukerne er barn og ungdom. Mye tyder på at hallen kan aktivisere nye ungdomsgrupper og ikke minst handikapidrettene. Ishallene i Tromsø og Narvik har begge vært sportslige og bruksmessige suksesser. 4. En standard ishall består av en ca 10 m høg halloverbygning (isflate og tribuner) og et servicebygg med garderober og driftslokaler. Ytre mål for anlegget er ca 48 x 66 m, gulvarealet m2 (Tromsø). Hallen har et fotavtrykk på vel 3 daa. Tomta bør være større, helst 6-7 daa med parkering. 5. Det finnes kombihaller der andre isidretter inngår med sine spesialløsninger. Curling har krav til iskvalitet som vanskelig lar seg kombinere med ishockey. Plassering inntil / under ishallen imidlertid driftsmessige fordeler. Det er også eksempler på fleridrettshaller der is- og andre idretter har tilbud under samme tak. 6. I Bodø er det uløste lokalitetsbehov for flere idretter som på kort sikt prioriteres foran curling i et mulig flerbruksanlegg. Det vil imidlertid være en fordel om ishalltomta åpner for framtidige utvidelser med bl.a. curling. Fleridrettskonsept er vurdert i forstudien der tomtesituasjonen åpner for dette. 7. Det ventes at Bodø vokser fra til innbyggere fram mot Tilveksten kommer hovedsakelig i det 20 km lange byområdet mellom Løpsmark og Tverlandet. Etter normtall er det allerede i 2012 grunnlag for to ishaller. Tilbud på is bør også tilrettelegges i nærmiljø med noe avstand fra ishallen, helst med kunstfrossen isflate under et enkelt tak. 8. Bodøs første ishall må være lett tilgjengelig. Hallen bør dessuten plasseres slik at den får et solid markedsgrunnlag, fleksibel bruk og samdrift med andre større idrettsanlegg. Side203 Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave

14 9. Lokalisering av ishallen til området ved Bodø Spektrum eller til Mørkvedlia oppfyller begge mål og krav svært godt, hver på sin måte. Forholdene ligger godt til rette for å gjenvinne noe tilført energi i isproduksjon til oppvarming av ishallen og/eller nærliggende bygg og anlegg. 10. Ved Bodø Spektrum blir ishallen meget tilgjengelig. Den vil styrke attraktiviteten for dette unike komplekset med sin m2 aktivitetsflater under ett tak. I Mørkvedlia betyr ishallen et nytt tilskudd til idrettsparken som har et mangfold av anlegg både inne og ute. Her vil hallen understøtte undervisning i idrettsfag både ved Bodin vgs og UiN, bidra til å rekruttere studenter og fagfolk og gi et løft for bydelen. Tomt for ishall bør reserveres både ved Bodø Spektrum og i Mørkvedlia. 11. Ved Bodø Spektrum er det vurdert to tomtealternativ: - på parkeringsplassen ved Nordlandshallen (parkeringsplasser må erstattes i et anlegg under ishallen) og - mellom Trekanten Kjøpesenter og Norsk Luftfartsmuseum (på den kommunale Kald krig tomta som er håndgitt til NLM for et prosjekt som er lagt til side), også her med parkering i en underetasje Tomtene har begge plass til en standard ishall, men det er noe trangt. Mulighetene for kombiløsninger eller fleridrettskonsept er begrenset. Parkering under bakken fordyrer prosjektet noe. Det må utarbeides ny detaljreguleringsplan. Ishallen lar seg realisere ved Bodø Spektrum i løpet av Ved lokalisering av ishallen til Bodø Spektrum, prefereres på tomta mellom Trekanten og Luftfartsmuseet. Den enklest og billigst å bygge bl.a. fordi noen p-plasser kan selges. Bruk av denne tomta opprettholder dessuten fleksibilitet for videreutvikling av Bodø Spektrum som regional arena på lang sikt. 13. Tre tomtealternativ er vurdert i Mørkvedlia. To peker seg ut. De åpner for to ulike hallkonsept: - på ballplassen vest i Mørkvedlia. Her kan det bygges en standard ishall med utvidelsesmuligheter for bl.a. curling. Skjermet beliggenhet gjør det også mulig å bygge enkle løsninger. Adkomst som i dag (i første omgang). - sør for Mørkvedhallen der terrenget skrår ned mot jernbanen. Her kan ishallen legges på en sokkeletasje i et fleridrettskonsept med flere spesialhaller under ett tak. Begge tomtene er kommunale. De må begge detaljreguleres. Ishallen kan realiseres i Mørkvedlia i løpet av Den første ishallen i Bodø anbefales bygd som en standard ishall som oppfyller kravene til spillemidler og NIHFs anbefalinger. Dette betyr bl.a. en spilleflate på 30 x 60 m, 2 sett garderober, dommergarderober, lager og rom for service og teknisk drift. Det foreslås også innpasset en kafé / sosiale rom og en tribune for ca 500 tilskuere. Samlet gulvareal blir ca m2 brutto. Dette er maken til ishallen i Tromsø som blir referanse for dette prosjektet i flere sammenhenger. Mindre spilleflate, ned til 26 x 56 m som er minimumskravet for spillemidler, bør vurderes. 15. Ishallen dimensjoneres som en varmhall med mulighet for + 10 grader i publikumssonen. Det antas en driftssesong på ca 8 måneder. Utenom sesong kan anlegget brukes til andre formål. Ishallen må utformes slik at den tilfredsstiller alle krav til tilgjengelig, universell utforming og tilrettelegging for skoler, barnehager og for handikapidrettene. Det foreslås bygd 20 parkeringsplasser for hverdagsbruken av hallen. Ved større arrangement må parkering skje på ledig kapasitet i naboskapet. 16. I fleridrettskonseptet sør for Mørkvedhallen, kan sokkeletasjen helt eller delvis brukes til bl.a. annet funksjoner i den planlagte basis- og motorikkhallen / turnhallen, klatrehall og arealer til friidrettsøvelser m.m. Her kan det legges inn en mesaninetasje tilsvarende løsningen i den planlagte basishallen. Dette gir et samlet gulvareal i sokkeletasjen på ca m2 og totalt ca Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave m2 i komplekset. Utvidelse av veggene på kortsidene i sokkeletasjen, kan gi plass til en rundløpsbane på 200 m, forutsatt at det aksepteres redusert takhøyde for løpsøvelser. Dette utgjør et tillegg på ca m2. Ishallens og Mørkvedhallens garderober vil kunne dekke behovet for aktivitetene i underetasjen. 17. Byggekostnadene for en standard ishall vil ligge på ca 50 mill kr. Infrastruktur / tilrettelegging av tomt kommer i tillegg. Investeringskostnadene for ishallen alene på de alternative tomtene eller i et fleridrettsanlegg er da estimert til: - Ishall ved Bodø Spektrum ca 56 mill kr - Ishall i Mørkvedlia ca 54 mill kr (på ballplassen) - Ishall i en fleridrettshall i Mørkvedlia, fra ca 107 mill kr (uten rundløpsbane) til ca 126 mill kr (med rundløpsbane) 18. Finansieringsmulighetene skisseres foreløpig slik: - For en ishall alene ved Spektrum eller i Mørkvedlia oppnås ca 22 mill kr i spillemidler og refundert mva. Behovet for egenkapital / låneopptak er da på ca mill kr, med mulig fratrekk på ca 10 mill kr for eventuelt salg av hallnavnet - Egenkapital- /lånebehovet for en fleridrettshall vil bli mellom 56 og 64 mill kr. Ekstraordinære bidrag på ca mill kr i en storspleis (DA-midler) kan dermed gi samme lånebehov som for ishallen alene. 19. Forutsatt samdrift med Bodø Spektrum eller Mørkvedhallen, kan det påregnes driftskostnader for ishallen på ca 2,5 mill kr, eksklusive kapitalkostnader. Driftsinntektene vil kunne ligge på ca 1,0 mill kr i starten, men økende over tid med aktiviteten. Netto kostnad på ca 1,5 mill kr vil måtte dekkes av kommunen gjennom leie og tilskudd. (Driftsøkonomien skal etterprøves med oppdaterte erfaringstall fra tilsvarende anlegg). Driften av flerbrukshallen vil få et marginalt netto tillegg, hovedsakelig knyttet til bygningsdrift av større spille- / aktivitetsflater. 20. Ishallen alene eller i en flerbrukshall kan bygges og eies av Bodø kommune eller av Nordlandshallen / Mørkvedhallen alt etter lokalisering og konseptvalg. Et eventuelt samarbeid med Mørkvedhallen aktualiserer en diskusjon eierskapet ettersom Bodø kommune bare har en minoritetspost i dette foretaket. 21. Det anbefales at forstudien kan følges opp med et skisseprosjekt der ishallen (eller fleridrettshallen) detaljeres etter de krav som stilles for idrettsfunksjonell godkjenning av hallen, parallelt med utarbeiding av en reguleringsplan. Dette vil gi et godt grunnlag for videreføring av prosjektet gjennom en totalentreprise. 22. Det skisseres følgende milepæler i framdriften: - Desember 2012: forstudien behandles av bystyret i sammenheng med kommunal plan for idrett og friluftsliv og økonomiplanen for perioden September 2013: skisseprosjekt sendes til idrettsfunksjonell godkjenning i KUD - Desember 2013: vedtak om bygging av hallen - April 2014: anbud, kontrahering av totalentreprenør - September 2015: åpning av ishallen / flerbrukshallen Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Side204

15 Bakgrunn Isaktiviteter i Bodø Islagte vatn og tjern har vært brukt til lek og aktivitet gjennom alle tider også i Bodø. Etter hvert har dette blitt i mer tilrettelagt og i organiserte former. For noen tiår tilbake ble gamle Bodø stadion sprøytet til glede for store og små. Her ble også gjennomført skøyteløp med både lokale og nasjonal deltakelse. Fotballbaner og løkker blir tidvis islagt nå forholdene tillater dette. Bodø kommune legger is på 8 baner rundt om i byområdet. Årlig avsettes det ca kroner til formålet. Dette er svært populære tiltak. Men temperaturen svinger omkring null grader i Bodø vinterstid. Dette kombinert med nedbør gjør det meget krevende og til dels umulig - å oppnå stabile forhold gjennom en sesong. Bodøs kystklima krever i større grad enn mange andre steder, både kunstis og helst takoverbygg dersom isaktiviteter / isidrett skal kunne drives i mer faste og organiserte former. Ishallplaner Så disse idrettene flytter innomhus til ishaller i ulike varianter. I Norge er det nå ca 50 ishaller, i Sverige 342 og i Finland er det 246 haller. Narvik og Tromsø fikk begge sine ishaller i Også i Bodø har det lenge vært arbeidet med planer for en ishall. Bodø Ishockeyklubb (BHIK) ble stiftet i Klubben har opp gjennom årene tatt flere initiativ til å få bygd en ishall, bl.a.: - i Mørkvedlia i 2010 der det ble fremmet forslag om å bygge en ishall på ei balløkke der og senere i (ref. 1) - i Bodøsjøen der det i 2011 ble foreslått å anlegge en kunstisflate i en plasthall / dukhall (ref. 2) Disse planene har forutsatt kommunal medvirkning både økonomisk og på annen måte. I 2004 ble det lagt fram ei skisseløsning for en ishall ved Nordlandshallen (ref. 3). Dette var i forbindelse med de første planene for et OL i Tromsø der andre Nordnorske byer skulle medvirke i innledende øvelser. Ishall på den politiske dagsorden BHIKs entusiasme og pågangsmot har nå satt ishallsaken på den politiske dagsorden, først - i formannskapets vedtak da man behandlet søknaden fra Bodø Ishockeyklubb om bygging og drift av en ishall i Mørkvedlia: 1. Søknaden om økonomisk støtte til investering, drift og kommunale garantier til ishall avslås. 2. Bodø kommune, i samarbeid med Bodø ishockey klubb og Bodø idrettsråd, utreder mulighetene for å realisere en ishall i Bodø, der Nordishallen kan være ett mulig alternativ. 3. Eventuelle kostnader i fb en slik utredning innarbeides i tertial 2/ Endelig beslutning om realisering av en ishall tas høsten 2011 i fb med rullering av kommunal plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser , og budsjett for I Nyholmenerklæringen der posisjonen høsten 2011 uttalte følgende om en ishall: Partene er enige om at en endelig utredning av alternativer for realisering av ishall må på plass, og at en tar sikte på realisering i løpet av perioden. Det er viktig å presisere at dette prosjektet ikke nødvendigvis skal finansieres av kommunen og sist - ved behandling av økonomiplanen : 20) Bodø har ventet lenge nok på en ishall. Det finnes mange spennende løsninger. Posisjonen ønsker bl.a. å utrede muligheten for i samråd med Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave andre aktører skape en miljøhall med optimal energiutnyttelse. Prosjektmidler avsettes til dette formålet. Denne forstudien er oppfølgingen av bystyrets vedtak. Den skal belyse bl.a.: - Stedsvalget for bygging av ny ishall der det har vært pekt på flere muligheter, bl.a. i sentrum ved Nordlandshallen eller i Mørkvedlia idrettspark - Konseptvalget for den nye ishallen; skal den bygges alene eller i kombinasjon med andre idrettsfunksjoner. For lokaliseringsalternativet Mørkvedlia, skal ishallen settes inn i en langsiktig helhetsløsning for arealbruken i idrettsparken - Å definere konkrete fysiske, økonomiske, kvalitetsmessige og tidsmessige rammer for en målrettet og effektiv videreføring av ishallprosjektet Mål Hovedmålet er å realisere en ishall i Bodø før 2016 alene, i en flerbruksløsning og/eller i etapper. I denne mulighetsstudien er det bearbeidet innspill og problemstillinger som gjør det naturlig å legge inn følgende delmål / sjekke løsningsforslag opp mot noen grunnleggende ønskemål og premisser: 1. Ishallen skal bidra til at Bodø fram mot sitt 200 års jubileum blir et enda mer tiltrekkende og bedre bysamfunn å leve i. Dette betyr å supplere mangfoldet av tilbud for ulike særidretter / fritidsinteresser og legge til rette for nye aktiviteter for store og små i et folkehelseperspektiv. Det må spesielt ta hensyn til uorganiserte grupper (åpen hall) og for handikapidrettene på is. 2. Ishallen skal bli byens fellesanlegg for isaktiviteter i mange år framover. Tilgjengelighet blir viktig. Det bør likevel i flere deler av kommunen - i nærmiljøene - planmessig og praktisk legges til rette for aktivitet på mindre islagte flater, helst med kunstfrossen is under enkle tak. 3. Ishallen bør legges i sammenheng med andre større idrettsfunksjoner slik at det samlede tilbudet forsterkes og slik at det oppnås fleksibel bruk og rasjonell (felles-)drift av anleggene. 4. Det vil være en fordel om ishallen kan realiseres i et flerbrukskonsept der det kan tas ut bruks- / samfunnsmessige merverdier uten at gjennomføringen kompliseres. 5. Ishallen skal understøtte undervisning i idrettsfag både i videregående skole og ved Universitetet i Nordland. Issport har av naturlige grunner liten plass i dagens undervisningsopplegg. Dette vil endres over tid. 6. Det må siktes mot utbyggingsmodeller som fører med seg håndterbare kostnader og til en god utnytting av fellesskapets ressurser både ved etablering og drift av ishallen Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Side205

16 Etableringsgrunnlaget hva er en ishall Ishaller i Norge Status ishaller i Norge Utvikling sett i sammenheng med den såkalte programsatsingen. Bruken av ishaller Norge har rundt 50 ishaller. Etter den såkalte programsatsingen er det kommet til mange nye haller, bl.a. i Narvik og i Tromsø. Geografisk spredning og utviklingen over tid framgår av illustrasjonen. Norges Ishockeyforbund har som mål at alle kommuner og regioner med mennesker skal ha en standard ishall. Storbyer, landsdeler uten ishaller og overbygge åpne flater er prioriterte områder. Det oppmuntres til å bygge enkle ishaller / ungdomshaller framfor åpne kunstisbaner eller andre kunstisflater. Bodø er blant de største bykommunene i Norge som ikke har ishall. De fleste hallene er eid av idrettslag eller kommuner og driftes deretter. Det er ofte mye dugnadsinnsats i den første kategorien. Også i kommunale haller bidrar idrettsklubbene i driften. De fleste norske ishaller er bygd for å spille ishockey. Det finnes spesiell haller for annen issport og noen kombinasjonsløsninger. En ishall rekrutterer ikke bare til ishockey. Dette er en flerbruksarena. I sesongen er det fem særforbund og enda flere idretter og aktiviteter som passer inn. Hallen kan brukes av til ishockey, rinkbandy (hockey pockey), kortbaeløp skøyter, kunstløp, skoler (gymtimer), barnehager (islek), handikapede (kjelkehockey, ispigging, islek), bedriftsidrett og publikumsgåing (åpen hall). Curling kan også legges inn i en ishall. Her trenges imidlertid en spesiell iskvalitet som er krevende å tilpasse andre aktiviteter. I Narvik og Tromsø legges det ikke til rette for curling. Fordelingen på ulike brukergrupper er gjerne slik at den organiserte idretten tar omlag 50 % av kapasiteten / bruken, skoler 30 % (dagtidsbruk) og publikum de resterende 20 % (åpen hall). En ishall er først og fremst et anlegg for barn % av tiden beslaglegges av barn og ungdom. Brukergruppene blir stadig mer sammensatt både mht alder og kjønn. Det er viktig å legge ishallen til rette for handikapidrett. Issesongen varierer fra hall til hall. Noen starter isaktiviteten i juli / august, andre så sent som i september. Avslutningen kan variere fra slutten av mars til midt i april. Dette gir ukers drift eller islagt hall i 7 8 måneder. Steder med eliteseriespill har lengst sesong. Noen haller har is hele året, bl.a. for å avvikle hockeyskoler. Det er gjerne åpningstider fra kl 0800 til kl 2300 som i andre idrettshaller. På dagtid er det gjerne skoler, barnehager m.m. som bruker anlegget, men den organiserte delen bruker hallene på ettermiddagstid. Åpne hall for folk flest er populært både på ettermiddagstid og i helgene. Utenom sesong kan hallen brukes til andre idretter eller til ikke idrettslige arrangement. Dagtidsbruken og bruk av hallen utenom sesong påvirker naturlig nok driften og ikke minst økonomien. Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Ishockeymiljøet i Bodø er lite av naturlige grunner. Bodø Ishockeyklubb (BHIK) har i dag 20 medlemmer. Det er ikke seriespill. Klubbens aktiviteter i Stordalen trekker mye folk, når forholdene tillater dette. Dette ligner på forholdene i Narvik og Tromsø før ishallene ble realisert der. Etter to driftssesonger har: - Narvik Ishockeyklubb 4 lag i serie / cup. Seriespillet skjer i Norrbotten. Narvik har rykket opp til seriespill i 1. divisjon fra neste sesong. - I Tromsø har ishockeyklubbens medlemstall økt fra rundt 50 til 380 medlemmer etter et par års drift av ishallen. Klubben nærmer seg et metningspunkt. Det vurderes allerede en nr. 2 hall i byen. Det kan påregnes en lignende utvikling i Bodø. Isaktiviteter appellerer til mange, store som små. Ut fra erfaringene i Tromsø og Narvik, kan det ventes at det i Bodø blir flere hundre utøvere / brukere av ishallen etter et par års drift (2017). Innen 2020 er det kanskje seriespill i ishockey. Flere konseptmuligheter Bodø ishall bør ses i sammenheng med utviklingen i bysamfunnet generelt og med utviklingen av idrettsanlegg spesielt. Dette har betydning både i forhold til etablering og drift. Merverdier kan oppnås med gunstige løsninger. Det er derfor vurdert tre konsept der ishallen bygges alene eller sammen med andre idrettsfunksjoner. Det finnes mye kunnskap, erfaringer og mange ulike løsninger både i Norge og ikke minst i Sverige, jf ref 4 og 5. Det er innhentet eksempler / informasjon fra noen sammenlignbare situasjoner. I dette avsnittet tas fram nøkkelinformasjon som har betydning for stedsvalget og for mulige koblinger til andre aktiviteter. Ishaller klassifiseres i følgende grupper: evenementshall, storhall, standardhall, enkel hall eller ungdomshall og tak over isflate. Som referanser bruker vi dimensjoneringsgrunnlaget Ishockeyforbundets standardhall, Ungdomshallen på Lillehammer (ute på anbud nå) og ishallen i Tromsø (tatt i bruk i 2010). De har omtrent samme ytre mål. Ungdomshallen er Lillehammers 3. ishall og skal bl.a. brukes under ungdoms OL i Hallen ligger opp mot minimumskrav for dimensjoner av en standard ishall og vil primært bli brukt som treningshall. Ungdomshallen på Lillehammer. Ute på anbud mai Plan, snitt og tomtesituasjonen. Standard ishall (S) = ishockey (+) En standard ishall brukes av de gruppene som er nevnt foran. Ishallen består av: - Et halloverbygg (A) med isflate og tribuner og med ytre mål på ca 39 x 66 m, ref. Ungdomshallen. Mindre variasjoner. Fri takhøyde minimum 5,0 m, vanligvis 5,5 m. Med takkonstruksjonen blir hallene ca 10 m høge. Brutto gulvflate er på m2. - Et sevicebygg (B), gjerne i en etasje som rommer garderober, service- og driftsfunksjoner. Ungdomshallen har mål på 9 x 66 m og går langs hallbyggens langside. Servicebygget kan omkranse halloverbygget på annen måte eller gå i to etasjer for å ta opp et romprogram utover minimumskrav. I Tromsø er servicedelen delvis i to etasjer. Vanlig takhøyde. Gulvareal 586 m2. - SUM brutto gulvflate er da ca m2. - Med tilleggsfunksjoner blir gulvarealet større. Ishallen i Narvik (på toppen av et kjøpesenter) har en gulvflate på m2, mens ishallen i Tromsø er på ca m2. - Det er 150 tribuneplasser i ungdomshallen. Ishallene i Narvik har 1000 sitteplasser og Tromsø har 500. Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Side206

17 Ishallen i Tromsø (varmhall) hadde i 2010 en investeringskostnad på ca 60 mill kr, hvorav 13 mill kr var knyttet til infrastruktur. I det siste er det bygd flere haller som har mindre spilleflate enn den vanlige på 30 x 60 m. Kravet til spillemidler er en spilleflate på minimum 26 x 56 m. Dette gir færre m2, mindre etablerings og driftskostnader. Spilleflatens størrelse vil derfor bli vurdert i fortsettelsen. Andre nøkkeltall av betydning for stedsvalg, tomtekrav, etableringsgrunnlaget er: - Tomtestørrelse på 6-7 daa - med parkering. - Parkeringskrav varierer med lokale forhold. I Tromsø ligger det 32 plasser inntil hallen, mens man på Lillehammer har 95 plasser (som også betjener tilliggende idrettsfunksjoner). I Bodø er parkeringskravet knyttet til tilskuerkapasitet med 0,2 biloppstillingsplasser pr person. Dette kravet vil påvirke både valg av tomt og økonomien i prosjektet. - Tribunekapasiteten bør være på minst 500 sitteplasser, eller ståplasser - Bruk og drift av ishallen påvirkes av lokalisering og den situasjonen anlegget settes inn i. Det vil være klare bruks- og driftsmessige fordeler ved å knytte ishallen opp til andre idrettsanlegg. - Energiløsningene fokuseres ofte både i forhold til utforming og drift av bygg og mulig bruk av overskuddsenergi fra isproduksjon til oppvarming av ishallen og / eller til leveranser i energisystem eller bruk i naboskapet, se eget avsnitt. Kombihallen (K = S + andre isfunksjoner) Isbjørn Areana 1 har laget et konsept for å dekke hockey, kunstløp, kortbane, curling og lengdeløps behov under ett tak. Dette er en standard ishall tillagt en separat curlingbane og med rundløpsbane på 233 m som ligger i en mesaninetasje Isbjørn Arenas skisse til kombihall. over ishockey og curling, se figur. Dette gir en hall med ytre mål på 60 x 115 m. En slik kombihall er ennå ikke bygd i Norge. Det finnes anlegg som kombinerer en standard ishall og curlingbaner som da ligger under samme tak eller inntil ishallen. Curlingflaten er da på 25 x 50 m med 4 baner. I tillegg kommer garderobeanlegg. Fosenhallen, illustrasjon av vinterbruk (øverst) og sommerbruk av hallen en integrert del av et større forretningsområde (ikke gjennomført) Flerbrukshall (F = S/K + andre idrettsfunksjoner) En standard ishall kombinert med andre idrettsfunksjoner finnes det flere eksempler på. Den mest særegne og nyskapende er kanskje Fosenhallen i Bjung kommune som under ett tak har en ishockeybane, en curlingbane, en 400 m rundløpsbane for skøyteløp, en løpebane med tartandekke på innsiden og med en kunstgressbane. Sommer og vinterbruk er illustrert på skissen. Hallen er uoppvarmet (kaldhall). Den stod ferdig i 2008 og kostet 80 mill kr. Fosenhallen er koblet til det lokale fjernvarmenettet og har en energiløsning som er svært effektiv. Hallen brukes både til trening og til mesterskap på skøyter. Ishaller / flater ligger noen ganger kjøpesenter eller i forretningsområder, lik den situasjonen man har på Stormyra / Plassmyra. Ishallen i Narvik ligger på taket til et kjøpesenter. I Ålesund har det vært planer for en ishall som 1 Norges Ishockeyforbund, Norges Skøyteforbund og Norges Curlingforbund felles utviklingsselskapo som bl.a. skal bistå i utvikling avishaller. Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Rendalen ishall. Dukhall over naturis. Åpnet i Kunstfrossen is under tak, enkle tiltak / straksløsninger Bodø Ishockeyklubb lanserte i 2010 et isarenaprosjekt i Bodøsjøen. Det var en utendørs arena på 26 x 56 m kustisflate som alternativt kunne overbygges med en dukhall. En overbygd ishockeybane ble da beregnet til å koste 13,7 mill kr, inkl. mva der: - grunnarbeidene kostet 3,3 mill kr - et komplett isanlegg 5,1 mill kr og - dukhallen 4,5 mill kr og - diverse 0,8 mill kr Etter dette ble m2-prisen på ca kr 9 400,-. Hallen var uten garderobefasiliteter og tilfredsstiller ikke kravene til spillemidler Det finnes mange eksempler på dukhaller over både islagte flater og fotballbaner i Skandinavia. Rendalen er et slikt eksempel. Her er det bygd en dukhall over en naturisbane. Ishallen ble åpnet i Da kostet den 3,7 mill kr. Driften koster kr i året. Ridehall Ridehall Ridehallen på Hunstad mellom Hunstad U-skole og jernbanen Det finnes mobile kunstisanlegg som relativt enkelt kan rulles ut. Med ismaskin og fullt utstyr må det påregnes en kostnad på pr m2. Det omsettes også brukte anlegg til halve prisen. Det er vurdert ulike straks- og/eller bydelsløsninger. Det anbefales ikke å legge kunstisflater i Bodø uten takoverbygg. I Stordalen kan det ligge til rette for en dukhall over en kunstfrossen flate. Med normal spilleflate blir kostnadene forholdsvis stor, jf eksemplet Bodøsjøen. På Hunstad finnes en ridehall i kommunal eie. Den brukes sjelden til sitt opprinnelige formål. Hallen er på ca 20 x 40 m. Med et brukt isanlegg kan istandsetting av ridehallen til ishall komme på 2 3 mill kr, noe avhengig av behovet for grunnarbeider. Det vurderes to curlingbaner i tilfluktsrommet under Rensåsen i forbindelse med den planlagte etterbruken av Svømmehallen. Plastis har vært prøvd rundt omkring - også i Bodø. Erfaringene er ikke de beste. Ishaller og energi Energibruk ishaller er avhengig av beliggenhet, issesong, størrelse, innetemperatur / standard, eksterne koblinger / sambruk og ikke minst driften av et moderne energiopplegg. En analyse av svenske ishaller viser at de i gjennomsnitt har et energiforbruk på over MWh på årsbasis noe som tilsvarer strømforbruket i 40 eneboliger. I norske haller er energiforbruket mindre. Selve kunstisproduksjonen gir overskuddsvarme 2 som et kjøleskap eller fryser gjør. Denne energien er spesielt interessant å utnytte til oppvarmingsformål. I kunstisanlegg uten varmepumpe, dumpes varmen ved relativt lav temperatur, mellom grader C. Den direkte kondensatorvarmen kan brukes til for eksempel gatevarme, gulvvarme eller til forvarming av ventilasjonsluft, bl.a. i ishallen. 2 Utnyttelse av overskuddsvarme fra kunstisanlegg, artikkel av siv.ing. Vidar Havellen, Norconsult Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Side207

18 Ved å sette inn en varmepumpe kan denne returtemperaturen økes til grader og gi flere, mer allsidige bruksområder, bl.a. bassengvann. Da tilføres ekstra energi. Gevinsten avhenger av systemløsninger og sammenhenger ishallen står i. Fagfolk maner til edruelighet i forhold til merverdien. Energiløsningene må analyseres nærmere og prosjekteres på et senere stadium i planleggingen av ishallen. I forstudien vil vi peke på muligheter som ligger i stedsvalg og tomtealternativ. Oppsummering Lokalisering av ishallen Byutvikling, bosettingsmønster og tidsperspektiv Bodø hadde ca innbyggere ved inngangen til Folketallet ventes å vokse med 20 % til nesten fram mot Det er særlig aldersgruppen over 44 år som øker. Ca bor i byutviklingsområdet mellom Løpsmark og Tverlandet. Bosettingsmønsteret i dette området i 2012 og endringer mot 2030 framgår av figuren. I forhold til lokalisering og tomtevurderinger brukes følgende holdepunkt - ytre mål for ishallen ca 48 x 66 m. - Takhøyde ca 10 m (5,5 m + konstruksjonshøyde =) - Minst 500 tribuneplasser - Tomtestørrelse, helst 6-7 daa med parkering kan legges inntil hallen. - Helst nærhet til andre idrettsanlegg. Servicebygget må orienteres mot adkomstsiden. Byutviklingsområdet. Bosettingsmønster 2012 og antatte endringer fram mot Lokaliseringsalternativene for ishallen ved Nordlandshallen / Bodø Spektrum og i Mørkvedlia Idrettspark. Materialet viser at: - Ca 50 % av Bodøs befolkning bor i dag øst for Skjæringa (Olav V s gate). 60 % av tilveksten ( mennesker) de neste to tiårene kommer i kretsene Sentrum, Saltvern og Rønvik, mens - Alstad, Hunstad og Mørkved får ca flere mennesker, vesentlig som følge av boligbygging på Hunstad og i Bodøsjøen. - Nordlandshallen ligger nærmest Bodøs befolkningsmessige tyngdepunkt i I en radius på ca 2,5 km fra hallen bor det over mennesker. Dette vil forsterkes de neste tiårene. Side208 Planstrategien 1 peker på en rekke utfordringer for Bodøsamfunnet på sikt. I denne sammenheng nevnes utfordringer knyttet til - folkehelsen som følger av endringer i aldersstrukturen og lavere aktivitetsnivå, særling blant unge - byutvikling, bl.a. bydelenes rolle og funksjon, universitetsområdet og Mørkved bydelssenter - oppvekstmiljøet og mulighetene for opplevelser og kultur- og fritidstilbud for alle barn og unge - forsvarlig vedlikehold av eksisterende idrettsanlegg, prioritering av nye og skaffe et finansielt grunnlag for realisering av en ishall - planlegging og gjennomføring av byens 200 års jubileum Utfasing av flybasen i Bodø vil påvirke byutviklingen etter Det oppstår nye muligheter for en større, sentrumsnær bebyggelse. Det langstrakte byformen gir store interne avstander i byområdet og dermed utfordringer i forhold til utvikling av og nærhet til aktivitetstilbud også på is. I forhold til dimensjoneringsnormen er det allerede i 2012 grunnlag for to ishaller i Bodø. 3 Planstrategi for Bodø kommune (ref. 6) Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave

19 Mulige lokaliseringsalternativ Det er to tomtealternativ for en ny ishall som peker seg ut, se kartskisse: - ved Nordlandshallen / Bodø Spektrum og - i Mørkvedlia Idrettspark Begge alternativene har en plassering med god tilgjengelighet i bystrukturen. De er hver på sin måte tyngdepunkt for beslektede aktiviteter og har et stort brukerpotensial i sitt nære naboskap. Dette er et særdeles godt grunnlag for fleksibel sambruk og rasjonell drift av en ishall. Flere lokaliseringsmuligheter har vært framme i debatten tidligere, bl.a. Bodøsjøen. I denne forstudien er tomtemulighetene for Bodøs første ishall bare utdypet ved Bodø Spektrum og i Mørkvedlia utdypet. Ut fra dimensjoneringsnormen bør man i et langsiktig perspektiv planmessig sikre mulighetene for bygging av ishaller / flater både ved Nordlandshallen og i Mørkvedlia. I tillegg bør det legges til rette for enklere nærmiljøanlegg som kan islegges helst under tak og med kunstfrossent dekke. Dette er særlig aktuelt i de bydelene som får størst avstand til en ny ishall. Mulige strakstiltak bør ses i en slik sammenheng / ismønster. Lokaliseringsalternativ Bodø Spektrum Bodø Spektrum ligger på Plassmyra i kanten av Bodø Sentrum, inntil Norsk Luftfartsmuseum og med flere, større handelskompleks i naboskapet. Plassmyra er nært opp til det grønne byrommet omkring Bodøgård med kulturhistoriske verdier. Området har et betydelig potensial for videreutvikling et aktivitetsmessig tyngdepunkt, møtested og besøksmål for Bodøs befolkning og tilreisende. En ishall vil forsterke byens / områdets tiltrekningskraft. Omkringliggende handelsbedrifter og Luftfartsmuseet vil tjene på å få en aktivitetsmagnet i sitt naboskap, jf isaktiviteter i kjøpesentra i utlandet. Plassering av en ishall ved Bodø Spektrum. Avstander og tilliggende skoler illustrert. - Bodø Hovedflystasjon ligger i nærheten Bodø Spektrum meget lett tilgjengelig byområdet fordi: - det ligger inntil en av hovedårene for kollektivtrafikken på langs- og tvers i byområdet - mange mennesker kan nå anlegget til fots eller på sykkel og fordi - hovedveiene tangerer Spektrum Det bor ca mennesker i en radius på 2,5 km fra Bodø Spektrum. Flere vil komme til i denne sonen de neste tiårene. I forhold til mulige dagtidsbrukere av en ishall, nevnes at: - det ligger 10 skoler og en rekke barnehager innenfor en radius på 2,5 km, 7 i en rimelig gangavstand fra anlegget To tomtemuligheter ved Bodø Spektrum: A) på parkeringsplassen og B) mellom Trekanten og Norsk Luftfartsmuseum Bodø Spektrum har i 2012 ca m2 gulvflate med varierte aktivitetstilbud under ett tak. Her finner man bl.a. Nordlandshallen som er en fotballhall med internasjonale mål, Bodøhallen med to håndballbaner, et badeland med velværeavdeling og tilhørende funksjoner. Det regnes med at mennesker besøker Spektrum på årsbasis, både på trening, idretts-, kultur- og forretningsmessige arrangement. Ved Bodø Spektrum er det to ubebygde tomtemuligheter som er vurdert, se kartskisse: A) på parkeringsplassen ved Bodø Spektrum B) mellom Trekanten Kjøpesenter og Norsk Luftfartsmuseum Begge tomtene eies av Bodø kommune, A) gjennom de kommunale foretakene. B) ble i 2006 håndgitt til Norsk Luftfartsmuseum som tomt til kald krig-prosjektet Isfronten. Luftfartsmuseet har senere besluttet å legge kald krig-satsingen til anlegg 96 på militært område. Norsk Luftfartsmuseum er orientert om at kommunen vurderer denne tomta brukt til et annet formål. Lokaliseringsalternativ Mørkvedlia Idrettspark Plassering av en ishall i Mørkvedlia Idrettspark. Avstander og tilliggende skoler illustrert. Mørkvedlia Idrettspark eventyrskog i et granfelt Mørkvedlia Idrettsparken ligger midt i byutviklingsområdet, 10 km fra sentrum og midt i bydelen Mørkvedmarka, mellom jernbanen og hovedveiene. Mørkvedlia er lett tilgjengelig, bl.a. fordi kollektivtraseer tangerer idrettsparken. Det bor ca mennesker i en radius på 2,5 km. Flere kommer til i dette naboskapet ved utbygging av Hunstad sør for rv 80. Universitetet i Nordland (UiN) med sine ca studenter knyttet til campus Bodø, Politihøgskolen og Bodin videregående skoler med ca elever er nærmeste naboer. Mørkvedlia Idrettspark er på ca 240 daa og har et sammensatt aktivitetstilbud som er vokst fram over 25 år. Parken har nå bl.a.: - to normal, flerbrukshaller som besøkes av ca mennesker hvert år - et komplett stadionanlegg med friidrettsbane og en fotballbane med naturgress - en kunstgressbane med internasjonale mål, tribune og undervarme - en privat svømmehall og et treningssenter (med tilknyttet barnehage) - ei balløkke lengst vest i området, joggesti og Tusseskogen, en mye brukt UiN har administrasjons- og undervisningslokaler for idrettsutdanningen i Mørkvedhallen. De brukes også til eksamensavvikling. Bodin vgs og Politihøgskolen er store dagtidsbrukere av anleggene. Side209 Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave

20 Universitetet i Nordland gjennomfører nå et campusutviklingsprosjekt i samarbeid med Bodø kommune. Prosjektet omhandler videreutvikling av UiN i Bodø. Mørkvedlia Idrettspark ligger inntil / på campus UiN. I Mørkvedlia Idrettspark er det bedre plass til en ishall enn ved Bodø Spektrum. Flere tomtemuligheter er vurdert. Oppsummering - Bodø Spektrum og Mørkvedlia Idrettspark er to meget gode lokaliseringsalternativ for ishallen. - De oppfyller begge overordnede mål for prosjektet, hver på sin måte. - Ishallen vil komplettere idrettsanlegg som også i en nasjonal målestokk er stor og særegne. Tomtealternativ og konseptmuligheter Ishallen satt inn i en tomtesammenheng Det er to gode lokaliseringsalternativ i byområdet, hver med flere tomtemuligheter. Disse vurderes nå nærmere ut fra kriteria som har betydning for måloppfyllelse, økonomi, gjennomføring m.m. Som illustrasjon brukes Ungdomshallen som har ytre mål tilsvarende standardhallen / Tromsø ishall. Senere detaljplanlegging må løse utfordringene med tilpassing av hallen til omgivelsene på valgt tomt. Tomtealternativene er bl.a. vurdert ut fra: - Tomtas størrelse og fleksibilitet, sammenheng med naboskapet, grunneierforhold, adkomst, parkering m.m. - Muligheter for kombihall og / eller interessante flerbrukskoblinger sett i forhold til prioriterte brukergrupper og behov, eventuelt i flere etapper - Kostnader for tilrettelegging av infrastruktur, parkering m.m. Her er estimatene gjort ut fra enkle enhetspriser. Tomteverdi legges ikke inn. Det antas at selve byggekostnadene for en standard ishall er noenlunde lik for alle tomtealternativene. - Mulige utviklingsmodeller (eierskap og samdriftdrift) i forhold til konsept / tomtealternativ - Gjennomføringsmulighetene, i tid og mht ressurser Hensikten er bl.a. å identifisere / avklare av sentrale og kritiske spørsmål i prosjektet og hvordan de påvirker målet om at ishallen skal stå driftsklar til 200 års jubileet Parkeringsspørsmålet er i denne sammenheng av både arealmessig og økonomisk betydning. Kommunens parkeringsvedtekter for idrettsanlegg baseres krav til antall parkeringsplasser på antall samtidig tilstedeværende personer (tilskuere). Med 0,2 plasser pr. person fører med seg krav om 100 parkeringsplasser hvis ishallen dimensjoneres for 500 tilskuerplasser. I vedtektene sies det videre at: For større stadionanlegg skal det utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterer tilfredsstillende parkeringsløsning. Her kan vedtekten fravikes. Det må forutsettes at publikumstopper betjenes i størst mulig grad av kollektivtilbud. Det foreslås at man tar høyde for ca 500 tilskuerplasser (Tromsø / Narvik), selv om disse plassene neppe blir brukt de første årene etter åpning av hallen. Begge lokaliseringsalternativene ligger inntil kollektivsystemet som kan brukes når det i framtida er større arrangement. Naboskapene har også overskuddskapasitet ved arrangement i helgene. Det synes derfor naturlig i dette tilfellet å relatere parkeringsbehovet til antall samtidige brukere ( hverdagsbruken ). Erfaringene viser at det da er samtidige brukere (med omskifting). Med 0,2 plasser pr bruker, så vil behovet være 20 plasser. Parkeringsspørsmålet må belyses nærmere og avklares på et senere stadium i prosjektutviklingen. I forbindelse med tomte- og økonomiske analyse brukes er parkeringsbehov / -krav på 20 plasser for standard ishall. Plasseringen ved Bodø Spektrum Referanse standardhall (Ungdomshallen på Lillehammer) lagt inn på tomt A og B. Bodø Spektrum er heleid av Bodø kommune gjennom foretakene Bodø Spektrum KF og AS Nordlandshallen. Foretakene har en samlet omsetning på ca 38 mill kr. Det er et kommunalt tilskudd på 4,2 mill kr årlig. I tillegg kommer subsidiering idrett / kjøp av svømmetimer. Foretakene har begge et positivt driftsresultat (1,2 og 1,0 mill kr). AS Nordlandshallen har ca 10 mill kr til disposisjon for nødvendig vedlikehold, tilpassinger og utvikling. Det kan nevnes at Spektrum bruker ca 5,4 MWh på årsbasis, hvorav ca 3 brukes i Nordlandsbadet. Bodø Spektrum har i sin strategiplan en forretningside om å være: - en profesjonell driver, tilrettelegger og utleier av landsdelens beste anlegg innen sport og breddekultur - en aktiv utvikler av eksisterende og nye tilbud Anlegget er meget godt utnyttet og kapasiteten strekker ikke til i forhold til etterspørselen etter trenings- og arrangemenstid. Flere brukergrupper har meldt behov og ønske om tilrettelagte lokaliteter i eller ved Bodø Spektrum, bl.a. turn. Bodø Spektrum har signalisert et klart ønske om at ishallen realiseres her. Her er det to tomtealternativ: A) på parkeringsplassen og B) mellom Trekanten Kjøpesenter og Norsk Luftfartsmuseum. Alternativ A, parkeringsplassen - Tomta: ca 5,2 daa, trang og lite fleksibel bl.a. fordi en ishall bygger ned 118 parkeringsplasser som må erstattes i tillegg til nye behov som ishallen utløser (20) - Planstatus: omregulering nødvendig fordi planen fra 1991 ikke er tilrettelagt for / hjemler en ishall - Grunneier: AS Nordlandshallen (heleid kommunalt selskap) - Adkomst: hovedadkomst til Nordlandshallen må flyttes noe mot vest, ref Parkering: 100 plasser kan erstattes under ishallen og noen titalls nye kan etableres som bakkeparkering på egen tomt, jf ref God byggegrunn og enkel kobling til kommunaltekniske anlegg - Kombihall eller flerbruk: begrensede muligheter, kanskje noe i en 2. etasje i servicedelen, med mindre det bygges mer i høyden eller at deler av parkeringsanlegget under ishallen brukes til for eksempel curling. - Energiutnytting: gode muligheter for kobling til lokalt fjernvarmenett og bruk av overskuddsenergi - Drift: stort potensial for dagtidsbruk, fleksibel utnytting av lokaliteter utenom sesong og et rasjonelt driftsopplegg samordnet med Bodø Spektrum - Kostnader infrastruktur / tilrettelegging estimeres til ca 20 mill kr, hvorav 17 mill kr knyttes til parkeringsanlegget 4 (forutsatt 100 plasser i p-kjeller + ca 40 nye plasser langs gml. Riksvei eller vest på tomta. - Utviklingsmodell: AS Nordlandshallen aktuell som utbygger og Bodø Spektrum KF som driftsansvarlig - Spesielle forhold: Parkeringssituasjonen er vanskelig i området. Alternativ A) vil gjøre situasjonen verre i byggeperioden. - Realiseringsmuligheter innen 2016: Ja Side210 Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave Ishall i Bodø * Mulighetsstudie, foreløpig utgave