Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg"

Transkript

1 Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Sluttrapport Prosjektnummer: H09I01 Bent Rune Gydesen og Evan Majeed Teknologisk innovasjon og entreprenørskap Høgskolen i Østfold - Sarpsborg

2 Innholdsfortegnelse Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg...1 Forord...3 Bakgrunn...4 Formål...4 Organisering...4 Definisjoner...5 Teori...5 Kartlegging...6 Flytdiagram over produksjonsprosessen...6 Vannforbruk...8 Energiforbruk til kjelen, strøm...8 Energiforbruk til kjelen, olje...8 Totalt energiforbruk til kjelen...9 Propanforbruk...9 Temperatur på avgasser fra sviovn...10 Alternativer for å ta ut energien...11 Alternativ Alternativ Resultat...16 Energibesparelse...16 Kostnadsbesparelse...17 Investering...18 Sviovnen i Steinkjer og deres erfaringer...20 Konklusjon...23 Prosjektansvarlige...25 Student - Siste år i Teknologisk Innovasjon og Entreprenørskap...25 Prosjektmedarbeider, webansvarlig...25 Student - Siste år i Teknologisk Innovasjon og Entreprenørskap...25 Referanser...27 H09I01 2 av 27

3 Forord Alle studenter ved Høgskolen i Sarpsborg, avdeling for ingeniør og realfag, gjennomfører hovedprosjekt 6. semester (vår) med start 1. februar som avsluttes med en utstilling av avgangsstudentenes hovedprosjekter - EXPO. Oppgaven går ut på å løse et konkret, reelt og tverrfaglig problem, helst i samarbeid med lokalt næringsliv eller institusjoner. Arbeidet organiseres som et prosjekt med oppdragsgiver, styringsgruppe, prosjektleder og arbeidsgruppe. Gruppene arbeider selvstendig under veiledning. Vi har gjennomført hovedprosjektet hos Gilde i Sarpsborg. Gilde er en del av Nortura konsernet. På bedriften slakes det griser som blir videreforedlet til pålegg. Under prosessen blir det brukt mye energi. Mye av denne energien blir brukt til å produsere varmt vann til renhold. Vi har sett på muligheten for å bruke varmen som kommer fra sviovnen til å forvarme vann ved å installere en varmeveksler. Oppgaven har gått ut på å beregne hvor mye energi som kan spares, og hva vil det koste å anskaffe en varmeveksler og få den installert. Vi vil med dette rette en stor takk til både Per Tobias Kirkebak, som har vært våres veileder gjennom prosjektet, og til Karl Fredrik Levvel som har vært kontaktperson på Nortura. Vi er også takknemlig for hjelpen vi har fått av Mette Hovde og Kurt-Ove Wilhelmsen. Takk til Sissel Larsen fra høgskolen i Sarpsborg og Mikael Joule i Nortura Steinkjer som har gjort Steinkjer-turen mulig. Sarpsborg, Bent Rune Gydesen Evan Majeed H09I01 3 av 27

4 Bakgrunn Oppgaven vi har fått går ut på å finne ut hvor mye energi man kan gjenvinne fra avgassene fra sviovnen i slakteriet. I sviovnen brennes propan for å svi av busta på grisene. Sviovnen brukes hver arbeidsdag. Den bør derfor være aktuell til å varme vann siden det blir brukt mye varmt vann både i slakteprosessen og til renhold. Vannet kan enten brukes direkte eller føres til kjelen som forvarmet vann. Videre skal vi finne ut hva det er mulig å spare i reduserte fyringsutgifter, og hva det eventuelt vil koste å få installert. Formål Formålet med prosjektet er å se på om det vil være lønnsomt å installere en varmeveksler / economizer i pipa til sviovnen. Når vi har gjennomført våre undersøkelser og beregninger leverer vi en resultat rapport. Nortura kan deretter ta en avgjørelse om de synes det er lønnsomt nok til å gå videre med prosjektet og gjøre investeringen i slikt system. Målet er å se om energien i pipa i sviovnen kan utnyttes. Installasjon av varmeveksler blir et middel for å ta ut varmen. Organisering Arbeidet utføres av Evan Majeed og Bent Rune Gydesen, begge studenter ved Høgskolen i Østfold, avd. Ingeniør og realfag. Førsteamanuensis Per Tobias Kirkebak fra Høgskolen fungerer som veileder gjennom prosjektet. Karl-Fredrik Levvel er kontaktperson på Nortura. Han stiller informasjon til rådighet og sørger for at vi får hygienekurs og det som ellers trengs for å gjennomføre prosjektet. Dersom det trengs verktøy eller instrumenter lånes det på Nortura eller på skolen. H09I01 4 av 27

5 Definisjoner Varmevekslere er en innrettning som overfører varme fra et medium til et annet. De kommer i mange forskjellige utførelser. En radiator i en bil en type varmeveksler. Kondensatorer og fordampere i kuldeanlegg er også et eksempel på en varmeveksler. (ref.1: Buset og Pedersen 1995) Med economizer menes en mekanisk innrettning som er ment å spare energiforbruk, eller utføre en annen nyttig funksjon som for eksempel å forvarme vann. (ref.2: Wikipedia 2009) Med systemet mener vi en economizer/varmeveksler og andre deler. Andre deler vil være sensorer for å måle temperaturen på vannet både før det strømmer gjennom varmeveksleren og etter, spjeld for å lede varmluft utenom, rør, ledninger, vanntank osv. Teori Energi kan betraktes som mulighet til å forårsake forandring. Energi kan forekomme i ulike former, slik som termisk, potensiell, kinetisk, elektrisk, kjemisk og kjerneenergi. Summen av disse energitypene danner systemets totale energi. De ulike energiformene kan delvis gå mer eller mindre over i hverandre. Elektrisk energi kan omformes til varme og de fleste andre energiformer. Den utgjør derfor en høyverdig energiform. Varme ved høy temperatur kan delvis omformes til en annen energiform, for eksempel mekanisk arbeid. Som biprodukt far vi da varme med en lavere temperatur. Dersom denne lavere temperaturen for eksempel er C, blir det vanskelig å omforme denne energien til en annen energiform, og den regnes derfor som lavverdig. Man deler gjerne energien i to grupper. Den første er makroskopisk energi (kinetisk og potensiell energi). Den andre gruppen av energiformer er mikroskopisk energi, indre energi som er relatert til systemets molekylstruktur og graden av molekylær aktivitet. Termodynamikkens første lov sier at energi kan verken oppstå eller forsvinne, bare omformes til andre energiformer. Men det betyr ikke at vi kan bruke all energi. Den delen av energien som kan omdannes kalles eksergi. Den delen som ikke kan brukes kaller vi anergi og vil bli svinn. H09I01 5 av 27

6 I dette tilfellet er det energi til rådighet i form av avgasser fra sviovnen. Temperaturen kommer opp i en temperatur på 350 grader og kan dermed brukes til forvarming av vann. Siktemålet er å utnytte ca 40 % av energien som er til rådighet. (ref.3: Gunnar Dahlvig 1979). Kartlegging Flytdiagram over produksjonsprosessen For å få en oversikt over muligheter for gjenvinning av varmt vann har vi gått gjennom produksjonen. Både sviovnen og skoldekabinen hører hjemme i produksjonen. Noe av det første vi blev fortalt var at på det tidspunktet av dagen når det produseres, går det meste av vannforbruket til slakteavdelingen. Vi så derfor på muligheter for å bruke vannet direkte i produksjonen. H09I01 6 av 27

7 Nortura Sarpsborg Fjøs Administrasjon Produksjon Lager Slakting Skjæring Foredling Ekspedering Avliving Skoldekabin Piskemaskin Her skal varmeveksleren installeres Sviovn Børstemaskin Ren slakting H09I01 7 av 27

8 Vannforbruk Norturas totale vannforbruk ligger på ca 355 m3 per dag i perioden sviovnen er i bruk. Av dette er ca 116 m3 varmt vann. Dette er de tallene vi selv har avlest på vannmåler. Kjelen varmer vannet opp til en temperatur på 80 grader (ref.4: teknisk avdeling på Nortura). Energiforbruk til kjelen, strøm Fyrkjelen produserer nesten alt varmt vann som blir brukt i bedriften. Slakting foregår fra kl. 6 til kl.14. Under denne perioden blir det brukt mye vann i slakteavdelingen. På kveld og nattestid blir det brukt vann til vasking av fabrikk, produksjons utstyr og til bakker som kjøttet blir fraktet i. Kjelen sørger også for varmt vann som blir sendt i rør til de forskjellige avdelingene for å sørge for oppvarming av lokaler. Som energikilde til kjelen blir det avveid om det er mest økonomisk å bruke strøm eller olje. Vi har fått oppgitt at total kjelekraft er kwh årlig. Energikilde Kilowatt I % Strøm % Olje % Totalt % (ref.5: tekniske avdeling på Nortura) Det har blitt oppgitt at Nortura betaler 0,45 kr per kilowatt. Dette utgjør en kostnad på kr. Energiforbruk til kjelen, olje Det årlige oljeforbruket til fyring i kjelen er oppgitt til å være liter lett fyringsolje. Med en pris på 4,3 kr per liter utgjør dette en kostnad på kroner. (ref.6: teknisk avdeling på Nortura) H09I01 8 av 27

9 Totalt energiforbruk til kjelen En kostnad på kr i form av olje, og kr for strøm, gir en totalkostnad ved varming i kjelen på kroner. Propanforbruk Propanforbruket for i fjor var kg. Propan blir brukt som et ledd i slakteprosessen. Etter at grisene har blitt avlivet blir de fraktet på transportbånd til skoldekabinen og går derfra til sviovnen for å få svidd av busta. Forbruket ligger nokså jevnt, men vil naturligvis variere etter hvor stor årsproduksjonen er. I sviovnen er det fire rekker med brennere, eller fakler som de kalles. Hver morgen når slaktingen begynner tennes faklene. Disse faklene står på med redusert temperatur. Når det kommer en slakteskrott forbi en sensor økes propanmengden til faklene slik at det oppnås riktig temperatur. Når slakteskrotten har fått svidd av busta fortsetter den ut av sviovnen. Her passerer skrotten en annen sensor. Når denne sensoren blir aktivert betyr det at sviovnen er tom og propanmengden skrus ned til et nivå som bare er til for å holde flamme på faklene. En kilo propan gir en effekt på 12,9 kwh. Den totale effekten til rådighet for gjenvinning blir: * 12,9 = kwh årlig. Nortura betaler 4,83 kr per kilo propan. Årlig kostnad er kroner. (ref.7: teknisk avdeling på Nortura) H09I01 9 av 27

10 Temperatur på avgasser fra sviovn Sviovnen opererer i tre forskjellige modus. Når det ikke pågår slakting er sviovnen slått av. Slakting foregår fra kl 6 til kl 14. Når slaktingen begynner tennes sviovnen. Sviovnen er da i et slags ventemodus hvor det ikke mer flammer en hva som trengs for å holde ovnen i gang. Hvis det ikke hadde vært slik ville man være nødt til å gå og tenne faklene for hvert slakt som skulle inn i sviovnen. Når slaktet kommer forbi en sensor økes propanmengden til sviovnen får rett temperatur. Det er når slaktet er inne i sviovnen at sviovnen kommer opp i høyeste temperatur. Målinger som er blitt gjort viser at temperaturen på avgassene fra sviovnen når ovnen er i ventemodus ligger på ca 220 grader. Når ovnen blir slått på fult går temperaturen opp til ca 350 grader. En kurve som viser temperaturen vil se tilnærmet ut som en sinus kurve. H09I01 10 av 27

11 Alternativer for å ta ut energien Kaldt vann går direkte til fyrkjelen for å bli varmet opp. Det varme vannet blir fordelt rundt på de stedene hvor det trengs. Fra sviovnen går avgassene direkte ut pipa uten å bli brukt. H09I01 11 av 27

12 Alternativ 1 Kaldt vann går gjennom economizer som sitter i pipa på sviovnen. Temperaturen som sviovnen gir fra seg varierer. Trykket på vannet holdes konstant for å unngå trykkfall i economizeren. Trykkfall skaper laminære strømninger som vil redusere effekten kraftig (Fakta om varmevekslere, Novema kulde as, pdf). Det betyr at temperaturen på vannet som kommer ut fra economizeren også vil ha ujevn temperatur. Vannet vil da passe best som forvarmet vann til kjelen. Vi har satt opp en vanntank som vannet kan lagres i ved tilfeller hvor det ikke blir brukt med en gang. Teknisk avdeling på Nortura har sakt at de ønsker en slik vanntank. De har forklart at H09I01 12 av 27

13 de har andre tiltak på gang for å økonomisere med vannforbruket og en slik vanntank kan brukes i alle disse tilfellene. Det antas at lar seg gjøre å gjenvinne 40 % av sviovnens totale energi. I dette tilfellet brukes 20 % av sviovnens totale energi til varmtvann som går til skoldekabinen. 20 % blir til varmtvann som går til tanken. Den resterende energien blir borte. H09I01 13 av 27

14 Alternativ 2 Dette alternativet er i utgangspunktet likt det forrige. Her går det oppvarmede vannet til skoldekabinen. Det vannet som ikke blir brukt der går til varmtvannstanken. Her er fordelen at sviovnen og skoldekabinen er rett ved siden av hverandre. H09I01 14 av 27

15 Det forutsettes fremdeles an 40 % av sviovnens avgitte energi kan gjenvinnes. 20 % av energien blir til varmtvann som går til skoldekabinen, og 20 % blir til varmtvann som går til tanke. Alternativ 1 Alternativ 1 har vi kommet fram til sammen med teknisk avdeling. Det er de som har påpekt fordelen ved å ha en tank til å samle opp vann som ikke blir brukt direkte. Som nevnt har det ytterligere fordeler siden de vurderer andre tiltak innen energiøkonomisering. Begge alternativene viser sensorer for å overvake temperaturen på vannet som går inn og temperaturen når vannet kommer ut fra economizeren. Grunnen til å overvåke vanntemperaturen er for å få spjeldene til å lede vekk varmen fra sviovnen hvis temperaturen blir for høy. Hvis temperaturen blir for høy blir det damp istedenfor varmt vann. Damp ekspanderer og lager et svært høyt trykk. Under besøket i Steinkjer fortalte de om slike hendelser. De hadde opplevd at det dannes damp og man hører et smell og hele systemet rister. På dette alternativet går overskudd av varmtvann til kjelen som forvarmet vann. H09I01 15 av 27

16 Alternativ 2 Her er delene rundt selve varmegjenvinning i utgangspunktet like. Forskjellen er hva som gjøres med det varme vannet. I dette forslaget sendes vannet til skoldekabinen. Overskuddsvannet går til en vanntank. Fordelen her er at sviovnen og skoldekabinen er ved siden av hverandre. Skoldekabinen står også for en betydelig adel av vannforbruket. Vannet kan antageligvis ikke brukes direkte siden vannet som kommer fra economizeren vil ha en varierende temperatur. Hvis vannet fra economizeren har for høy temperatur må det blandes med kaldt vann. Hvis vannet til skoldekabinen har for lav temperatur må det blandes med varmt vann fra kjelen. Her må det altså være blandebatterier koblet til både varmt og kaldt vann før vannet går inn i skoldekabinen. Begge forslagene er veldig like. Prisen for de to forskjellige alternativene blir dermed også relativet like. Resultat Energibesparelse Sviovnen gir fra seg kwh årlig. Her ser vi røykgassen som et varmereservoar hvor varmen skal overføres til et kaldt reservoar. Det kalde vannet som skal varmes opp representerer her det kalde reservoaret. Hvis det installeres en economizer med en virkningsgrad på 0,4, vil det redusere energibehovet med * 0,4= kwh per år. På olje og energidepartementets nettsider kan man lese: Potensialet for utvikling av mer effektive varmepumper er fortsatt stort. Man kan over tid forvente effektivitetsforbedringer (bedre varmefaktor) på opp mot prosent (ref.8: Regjeringen.no 2007) Som referanse oppgir energidepartementet en SINTEF rapport; Faktaunderlag - Varmepumper i Norge, SINTEF-rapport 1997, STF 84 A H09I01 16 av 27

17 I (ref.9: Gunnar Dahlvig 1995) er det oppgitt et eksempel som dreier seg om forvarming av vann til en kjele. I eksemplet dreier det seg ikke om en enkel economizer, men et varmegjenvinningssystem som arbeider under trykk (5 bar) og det er en kondensator inkludert. I teksten står det at en kan i praksis komme opp i en virkningsgrad på ca 40 % for anlegget. i de rapportene og bøkene vi har brukt som bakgrunnsmateriale for vår egen rapport har vi ikke sett det bli nevnt noe sted av man kan få mer en 40 % effekt ut av en lamellrør-varmeveksler. Av de forskjellige typene av varmevekslere som vi har sett på, er de som bruker luft til å varme opp et annet medium som har de laveste virkningsgrad. Varmevekslere som bruker vann til å varme opp et annet medium er mer brukt og har en bedre virkningsgrad. Vann kleber seg på en måte til veggen i varmeveksleren og gir dermed en bedre overføring av varme mens luft tar seg lett mellom lamellene uten motstand. Kostnadsbesparelse Siden det ikke er mulig å forutsi verken strømpris eller oljepris i fremtiden antar vi at fordeling av kjelekraft kommer til å være fordelt med 77,5 % strøm og 22,5 % olje. Redusert strømforbruk blir * 77,5 % = kwh kWh * 0,45 kr gir kroner. Redusert oljeforbruk blir kwh *22,5 % = kwh. 1liter olje gir 9,5 kwh /9,5= liter liter med en pris på 4,3 kr betyr kroner. Strøm Olje = kroner totalt årlig. H09I01 17 av 27

18 Investering Kostnader ved installasjon For å finne ut hva en economizer kan koste har vi tatt utgangspunkt i den som blev installert i Steinkjær. Den blev installert i 2003 og kostet kr (ref.10: e-post fra Steinkjer). For å finne ut hva en varmeveksler koster har vi vært i kontakt med Heatcon varmeteknikk AS i Oslo og Peder Halvorsen Industri AS siden vi ikke kunne finne noen priseksempler på internett eller i bøker eller blader. De kunne ikke gi et overslag de heller. De forklarte at grunnen er at en varmeveksler vanligvis bygges fra grunnen ut fra standard deler og er helt tilpasset til situasjonen hvor de skal brukes. En fremgangsmåte for å beregne hvordan varmeveksleren skal konstrueres, beskrives slik: 1. Bestem den ønskede type varmeveksler 2. Gjett på et overgangstall, en U-verdi, ut fra erfaringstall eller fra tabell 3. Bestem varmestrømmen som skal transmitteres 4. Bestem det foreløpige varmevekslede areal 5. Fastlegg foreløpige konstruksjons utforming, rørdiametre, lengder osv. 6. Beregn varmeovergangstallet for begge sider av veggen 7. Beregn U-verdien 8. Foreta korreksjon av areal og konstruksjonen. Beregn nye diametre, lengder. 9. Gjennomfør trykktapsberegning. Denne kan føre til endring av rørdiametre/strømningstverrsnitt. I prosjektet har det ikke vært mulig å få en konstruktør til å gjøre beregningene og gi et overslag over hva det vil koste å få konstruert en tilpasset varmeveksler. Isteden har prisen for varmeveksleren i Steinkjer blitt brukt som utgangspunkt. Den prisen har vi justert med konsumprisindeksen kr i 2003 tilsvarte kr i Dette tilsvarer en prisstigning fra 2003 til 2008 på 9.1 prosent. (Ref.11: SSB.no 2009) Beregningene viser utviklingen i kroneverdien når en tar utgangspunkt i konsumprisindeksen. Beregningene viser ikke hva enkeltvarer bør eller skal koste når prisen reguleres med konsumprisindeksen. H09I01 18 av 27

19 Det er her antatt at Nortura bruker egne ansatte så langt det er mulig. Varer bestilles, det bestemmes hvem som skal utføre arbeidet. Det lages arbeidstegninger. 8 timer. Alle deler blir satt sammen. Her har vi satt 8 timer for en elektriker, 8 timer for en rørlegger og 8 timer for en sveiser. 24 timer totalt. Alt blir løftet opp på taket og gjort klar for å bli satt på plass, gammel pipe tas av. Klargjøring for montering 8 timer. Nye pipe med economizer settes inn. Vann og strøm kobles på. Her settes det 8 timer for rørlegger og 8 timer for elektriker. 16 timer. Dette blir 56 timer i alt. Med en pris på 275 kr per time for en person fra teknisk avdeling gir dette kr. Vi estimerer den totale materialkostnaden til Med materialekostnader menes vannrør, kabler, sensorer, spjeld, regulator osv. Dette gir en totalkostnad på: = kr. Delene Antall Enhet Pris per stk Totalt Varmevekseleren 1 stk Temp.mål - Måler i lufta 2 stk Temp.mål - Måler i vannet 2 stk Transmitter 4 stk Kort - 8 X Analog 1 stk Regulator - PLS 1 stk Vannmåler 2 stk Rustfritt stål plater - 2 mm i tykkelse 8 stk Rustfritt stål vannrør - 2 mm i tykkelse 30 meter Rustfritt vanntank - 20 m3 1 stk Kabler 30 meter Diverse Sum materialkostnader Arbeidstimer 56 timer Summen av alle kostnader H09I01 19 av 27

20 Disse prisene har vi fått fra lagersjefen på Nortura. De er bare ment som et eksempel og er ikke nødvendigvis slik det vil bli i virkeligheten. Kalkulerte timer er satt ut i fra skjønn fra våres side. Teknisk avdeling har sett over tallene og sier seg enig. Sviovnen i Steinkjer og deres erfaringer Nortura konsernet har en avdeling i Steinkjer som har installert et varmegjenvinnings system for et par år siden. I forbindelse med dette prosjektet har vi vært avdelingen i Steinkjer og sett på hvordan deres system ser ut og forhørt oss om effekten de har klart å oppnå. Siden systemet blev installert har de fått ut kwh totalt. Tallet har de vist oss på pc. De har et internt datasystem som inneholder all informasjon som angår vedlikehold slik som status på maskiner og komponenter samt hver dels forbruk av vann og energi. Deres energi innsparing var mindre en hva ingeniørselskapet som var oppdragsgiver og Nortura hadde forventet seg. Det har også vært en del problemer med systemet som har gjort at det ikke har vært i bruk deler av tiden. H09I01 20 av 27

21 På deres anlegg går vannrør over taket utendørs fra varmeveksleren til en stor vanntank. H09I01 21 av 27

22 Mens vi var der var deler av isoleringen fjernet fra vannrørene. I vinter har vann fryst til is og sprengt rørene. De har vært nødt til å ta vekk isoleringen for å finne fram til stedene hvor rørene har blitt ødelagt før de har kunnet sveise dem. Nortura i Sarpsborg bør vurdere om vannrørene skal gå inne i fabrikken for å unngå noe lignende. Et annet alternativ er å ha fall i rørene og en kran på det laveste punktet slik at rørene kan dreneres hver gang/dag når anlegget skrus av. En annen grunn til at Steinkjer anlegget har stått stille er at motoren som sitter på taket og suger vann opp til varmeveksleren har brent. I Sarpsborg er det høyt trykk i vannrørene (7 bar trykk) slik at det ikke skulle være nødvendig med en pumpe for å frakte vann opp til taket hvor varmeveksleren skal stå. Det at de har vært nødt til å ha en motor som står og suger vann har påvirket energigevinsten slik at den har blitt mindre. H09I01 22 av 27

23 Systemet som er installert i Steinkjer har lavere effekt en det vi har beregnet for Sarpsborg. Det har med temperaturen på avgassene å gjøre. I Steinkjer har avgassene en temperatur på 150 grader i følge en ansatt ved teknisk avd. I Sarpsborg har vi målt temperaturen til 220 grader i passiv modus, og 350 grader på fult. I løpet av slaktetiden veksler temperaturen konstant mellom 220 og 350 grader. Konklusjon Vi har regnet oss fram til at det kan forventes en energibesparelse på kwh per år. Dette kan synes litt lavt i forhold til hva som var forventet fra begynnelsen. Fram til besøket i Steinkjer synes vi tallet var lavt. Etter besøket har vi begynt og så på tallet som realistisk. I Steinkjer viste de oss at de hadde hatt en besparelse på ca kwh helt siden oppstart. De har også skrevet på e-post at de gjennomsnittlig har en innsparing på ca kwh årlig. Det høres lavt ut, men de har hatt en del stopp på grunn av uhell. De beregningene vi har kommet fram til reflekterer at sviovnen i Sarpsborg avgir en høyere temperatur en den i Steinkjer. I begynnelsen av prosjektet fikk vi vite at investeringen måtte være tilbakebetalt innen 3 år. For å finne ut om det er mulig har vi måtte finne ut hvor stor investeringen vil bli. Investeringen må betale for economizeren, alle andre deler, og for selve arbeidet. For å finne ut hva en economizer koster har vi tatt prisen de har betalt for den de kjøpte i Steinkjer og regulert med prisindeksen. Pris for alle andre deler har vi fått sjekket opp av lagersjef på Nortura. Prisen for selve arbeidet har vi kommet fram til på egenhånd. For å finne ut om tallene stemmer har vi vist disse til teknisk avdeling og de sier det ser ut til å stemme. Budsjettert 10 % 20 % Budsjetterte kostnader , ,4 Besparelse Sum Tabellen viser resultatet av inntektsbesparelsen med fratrekk for investeringen. H09I01 23 av 27

24 Hvis de tallene vi har kommet fram til viser seg å stemme vil investeringen være tilbakebetalt og gi et overskudd på kr. Videre ser vi at hvis budsjetterte kostnader blir 10 % større en antatt og inntektsbesparelsen blir 10 % mindre en antatt vil investeringen være tilbakebetalt og gi et overskudd på kr. Tilsvarende hvis resultatet blir 20 % dårligere enn forventet blir overskuddet første år kr. Investeringen er tilbakebetalt i løpet av et år. Kravet om en tilbakebetalingstid på mindre enn 3 år er oppfylt. Nortura bør investere i en economizer til sviovnen. H09I01 24 av 27

25 Prosjektansvarlige Per Kirkebak Hiof - Veileder Karl-Fredrik Levvel Nortura - Kontaktperson Bent Gydesen Prosjektmedarbeider Student - Siste år i Teknologisk Innovasjon og Entreprenørskap bentrygd@hotmail.com Evan Majeed Prosjektmedarbeider, webansvarlig Student - Siste år i Teknologisk Innovasjon og Entreprenørskap evanoshke@hotmail.com H09I01 25 av 27

26 Tittel Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Periode Gruppe Bent Gydesen Evan Majeed Prosjektnummer H09I01 Veileder Per Tobias Kirkebak - Hiof Oppdragsgiver Nortura BA Kontaktpersoner Karl Fredrik Nortura Oppdragsgiver Karl-Fredrik Levvel Nortura Styringsgruppe Per Tobias Kirkebak HIOF Prosjekt Medlem Evan Majeed Prosjektleder Bent Rune Gysesen H09I01 26 av 27

27 Referanser Ref.1: Termodynamikk- grunnlag for ingeniørfag (1995), Buset og Pedersen, s 403, Universitetsforlaget. Ref.2: Wikipedia (2009). URL: (lesedato: ) Ref.3: Gunnar Dahlvig (1995), Energi teknikk. Oslo, Universitetsforlaget. Ref.4, 5, 6 og 7: Tallene er oppgitt av teknisk avdeling på Nortura Sarpsborg. Ref.8: Regjeringen.no (2007). URL: (lesedato: ) Ref.9: Gunnar Dahlvig (1995), Energiteknikk, s , Oslo, Universitetsforlaget. Ref.10: e-post fra teknisk avd. på Nortura Steinkjer. Ref.11: SSB (2009). URL: (lesedato: ) H09I01 27 av 27

Forprosjektrapport Varmegjenvinning

Forprosjektrapport Varmegjenvinning Forprosjektrapport Varmegjenvinning Av Bent Gydesen og Evan Majeed 4.2.2009 H09I01 Side 1 av 5 Forprosjektrapport Presentasjon Tittel Varmegjenvinning av sviovn Oppgave Periode 20.11.08 30.5.2009 Gruppe

Detaljer

Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg

Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Prosjektdirektiv Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i Sarpsborg Hovedoppgave for Bent Rune Gydesen og Evan Majeed 26.02.2009 PROSJEKTDIREKTIV Prosjektnavn: Energiøkonomisering av Nortura fabrikk i

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt

Detaljer

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter

Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Presentasjon av Magnus M. Thunestvedt AS Tema: Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter Yvonne Torgersen Hetlevik Adm. Direktør Innovasjon fra 2 tradisjonsrike bedrifter i Arna Magnus M. Thunestvedt AS

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder...

Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder... Innhold Funksjonsbeskrivelse av anlegg... 2 Oppdraget... 2 Blokkskjema... 4 PLS program forklaring... 4 Overhalling av en sylinder... 6 Sekundærvifte... 6 Forbedringer... Feil! Bokmerke er ikke definert.

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Hvorfor energimåling av varmepumper? Ville du kjøpt en bil uten kilometerteller? For å finne ut hvor mye "bensin" varmepumpen din bruker "per kilometer"

Detaljer

Forprosjektrapport. Hovedoppgave Gruppe B16E02. Fredrik Halstensen, John-Erik Wiik og Martin Lien Eia

Forprosjektrapport. Hovedoppgave Gruppe B16E02. Fredrik Halstensen, John-Erik Wiik og Martin Lien Eia Hovedoppgave Gruppe B16E02 Fredrik Halstensen, og Forord Vi er 3 studenter som tar en bachelor ved. To av oss går Digital Elektronikk, og en Elkraft. Som hovedoppgave har vi valgt en oppgave relatert til

Detaljer

Forprosjektrapport B17M03. Lars-Petter Olafsrud, Madelene Rubinstein, Erlend Jensaas. B17M03 Bacheloroppgave 2017 Brynild Gruppen AS 1

Forprosjektrapport B17M03. Lars-Petter Olafsrud, Madelene Rubinstein, Erlend Jensaas. B17M03 Bacheloroppgave 2017 Brynild Gruppen AS 1 Forprosjektrapport B17M03 Lars-Petter Olafsrud, Madelene Rubinstein, Erlend Jensaas B17M03 Bacheloroppgave 2017 Brynild Gruppen AS 1 Innholdsfortegnelse 1. Prosjektinformasjon 3 2. Bakgrunn 3 3. Prosjektmål

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeiere

Råd om energimåling av varmepumper for boligeiere Råd om energimåling av varmepumper for boligeiere Råd om energimåling av varmepumper for boligeiere Hvorfor energimåling av varmepumper? Ville du kjøpt en bil uten kilometerteller? For å finne ut hvor

Detaljer

Gassvannvarmer 12L. Installasjons og brukermanual 0063

Gassvannvarmer 12L. Installasjons og brukermanual 0063 Gassvannvarmer 12L Installasjons og brukermanual 0063 Innholdsfortegnelse Sikkerhetsadvarsel før varmeren installeres 3 Tekniske data 4 Dimensjoner og spesifikasjoner 5 Installasjon 6 Tilkoblinger, igangkjøring

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Exvent ventilasjon SYSTEMER FOR INNEKLIMA I NÆRINGSBYGG

Exvent ventilasjon SYSTEMER FOR INNEKLIMA I NÆRINGSBYGG Exvent ventilasjon SYSTEMER FOR INNEKLIMA I NÆRINGSBYGG Desentraliserte ventilasjonssystemer Planlegging av desentralisert ventilasjon i næringsbygg er fornuftig. Å dele bygningen inn i soner med egen

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe

Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Manual til laboratorieøvelse Varmepumpe Versjon 06.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid det vil si at energi kan omsettes

Detaljer

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi.

Tilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi. Caseoppgave Første spadetak for å etablere fabrikken i Sauda ble tatt i 1915. Grunnene til at det amerikanske selskapet Union Carbide valgte å etablere en fabrikk i Sauda var: Tilgangen til sjø som muliggjorde

Detaljer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer

Jäspi Acku. Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral. Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator. www.kaukora.fi. 500 og 700 l akkumulatorer Jäspi Acku og 700 l akkumulatorer Nyhet! Jäspi Hybridakkumulator -160 og 700-200 Nyhet! Effektiv, holdbar, lett og syrefast tappevannspiral www.kaukora.fi Jäspi Acku, 700, 1, 2000 og 3000 l akkumulatortanker

Detaljer

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon. Balansert ventilasjon i boliger Ventilasjon er viktig og nødvendig for å sikre godt inneklima i boliger.

Detaljer

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12 LITER BRUKSANVISNING INNHOLDSFORTEGNELSE Sikkerhetsadvarsel før varmeren installeres.... s. 03 Tekniske data.... s. 04 Dimensjoner og spesifikasjoner....

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.

Cleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014. Cleantuesday Hybrid Energy AS Hybrid Høytemperatur Varmepumpe Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities 11 Februar 2014 vann/ammoniakk Varmepumper i Norge Norge har god kapasitet og tilgang på

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Service - Kontroll - Igangkjøring

Service - Kontroll - Igangkjøring Service - Kontroll - Igangkjøring SKI - 01 Viftekonvektorer og tak kassetter INNHOLD: Oppstart Service Feilsøking Vi håper de får stor glede av et Novema kulde produkt! www.novemakulde.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Atlas Copco Kompressorteknikk AS Eyde nettverket 05.05.2011 Thor Arne Hallesen Energi å spare? Hvor store er dine energikostnader? Hva er deres årlige energiforbruk på kompressorene? Hva skulle det innebærer

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

«Energiledelse og innovasjon i havbruksnæringa»

«Energiledelse og innovasjon i havbruksnæringa» «Energiledelse og innovasjon i havbruksnæringa» Tor Anders Elvegård, Direktør Nordlaks Oppdrett AS 1989 Nordlaks sin første lokalitet Hanøy Fôring av fisk i 1989 Fôring av fisk i 2017 Operasjonssentralen

Detaljer

Boligsentral -gulvvarme gjort enkelt!

Boligsentral -gulvvarme gjort enkelt! Boligsentral -gulvvarme gjort enkelt! MP4 MP6 Din totalleverandør av vannbåren varme Hvorfor velge vannbåren varme? Uavhengig av byggeforskrifter har argumentene for å velge vannbåren varme ikke endret

Detaljer

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe.

Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe. Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe. Kjøpsveileder avtrekksvarmepumpe Hjelp til deg som skal kjøpe avtrekksvarmepumpe. 1 Hva er en avtrekksvarmepumpe? Rundt oss finnes det energi over alt. Selv om luften, bakken og sjøen føles kald så er

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

ctc FerroModul StorberederSystem Funksjon - Drift og Vedlikehold

ctc FerroModul StorberederSystem Funksjon - Drift og Vedlikehold ctc FerroModul StorberederSystem TS Funksjon - Drift og Vedlikehold Funksjon - Drift - Vedlikehold FerroModul CTC Ferrofil A/S FerroModul system TS FerroModul system TS er et av de minst effekt krevende

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent EER Split aircondition E-EER rev.1 Brukermanual Tak- og veggmodell EER AS-44-67 AS-18-25-30 Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i.

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Varmtvannskapasitet. Temperatur nedre del av tank

Varmtvannskapasitet. Temperatur nedre del av tank Varmtvann 1. Varmtvann CTC EcoZenith har sammenlagt ca. 40 meter med kamflenscoiler av kobber for beredning av varmt forbruksvann. Disse forvarmer vannet i den nedre delen av tanken og går deretter gjennom

Detaljer

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner Odd Guldsten Feb-2017 l dresser-rand.com Kraft & Varme produksjon offshore Gassturbiner I effekt området 20-45MW brukes idag til å produser kraft

Detaljer

Innledning... 3 Metode... 3 Rensing... 3 Innregulering... 4 Målinger... 4 Resultater... 5 Termografering... 5 Fjernvarmetall... 6

Innledning... 3 Metode... 3 Rensing... 3 Innregulering... 4 Målinger... 4 Resultater... 5 Termografering... 5 Fjernvarmetall... 6 1 Innledning... 3 Metode... 3 Rensing... 3 Innregulering... 4 Målinger... 4 Resultater... 5 Termografering... 5 Fjernvarmetall... 6 Glykolgjenvinnere... 7 2 Innledning Vannbårne oppvarmingssystemer har

Detaljer

Vera Gassvannvarmer 12 liter

Vera Gassvannvarmer 12 liter Installasjon Brukerveiledning Vera Gassvannvarmer 12 liter 1 2 3 6 5 7 8 4 9 Pakken inneholder 1 Gassvannvarmer 6 2 stk batterier type D 2 Gass-slange 7 3 Regulator 2 stk fleksible rør for tilkobling av

Detaljer

Fra olje. til direkte gass. Konvertering av lakkeringskabin. med frekvensstyrt avtrekk og tilluft og blåsesystem med jetdyser

Fra olje. til direkte gass. Konvertering av lakkeringskabin. med frekvensstyrt avtrekk og tilluft og blåsesystem med jetdyser Konvertering av lakkeringskabin Fra olje til direkte gass med frekvensstyrt avtrekk og tilluft og blåsesystem med jetdyser Visste du at det mest antagelig blir forbudt å fyre med olje i 2020? Speedpaint

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg.

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg. Klima og miljø 217 Utslipp til vann Bedriften har et utslipp til vann som skyldes vask og rengjøring av utstyr ved produktoverganger og ved daglig rengjøring av utstyret. Konsesjonen for utslipp til vann

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Elvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI

Elvarme. Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI Elvarme Et fremtidsrettet varmesystem MILJØ - EFFEKTIVITET - ØKONOMI Fremtiden er elektrisk også når det gjelder oppvarming Klimautfordringene har gitt næring til visjonen om et helelektrisk Norge. Målet

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent CSE Split aircondition E-CSE rev.1 Himlingsmontasje AS-44-67 AS-18-25-30 CSE Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i. Den kan helt automatisk

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

FORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE

FORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE FORPROSJEKTRAPPORT FOR BACHELOROPPGAVE Tittel: Kartlegging av varmeoverføringstall og optimalisering av avriming 19MAS11 Petter Johannessen, Iver Sørensen og Espen Knudsen Dato: 20.03.2019 Studienavn:

Detaljer

BETJENING OG REGULERING AV ANLEGGET ISVANNSANLEGG

BETJENING OG REGULERING AV ANLEGGET ISVANNSANLEGG BETJENING OG REGULERING AV ANLEGGET ISVANNSANLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 5. INNLEDNING 2 5.1 Kjølemaskin 2 5.1.1 Generelt 2 5.1.2 Styring av anlegget 2 5.1.3 Betjeningspanel 2 5.1.4 Beskrivelse av knappenes

Detaljer

Innhold. Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold

Innhold. Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold NO Innhold Beskytte miljøet Beskrivelse av varmeskuffen Sikkerhetstips Installasjon Montering Bruke varmeskuffen Rengjøring og vedlikehold BESKYTTE MILJØET: Emballasjen som brukes til dette apparatet,

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: KG Meldahls vei 9, 1671 Kråkerøy Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg

HØGSKOLEN I ØSTFOLD. Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg HØGSKOLEN I ØSTFOLD Avdeling for ingeniørfag Postadresse: 1757 Halden Besøksadresse: Tuneveien 20, 1710 Sarpsborg Telefon: 69 10 40 00 Telefaks: 69 10 40 02 E-post: post-ir@hiof.no www.hiof.no PROSJEKTRAPPORT

Detaljer

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. "Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

Et vellykket energisamarbeid mellom industribedrifter Torbjørn Kvia

Et vellykket energisamarbeid mellom industribedrifter Torbjørn Kvia Et vellykket energisamarbeid mellom industribedrifter Torbjørn Kvia Historikk 1964 Leveranse av lavtemperaturvarme til oppvarming av svømmebasseng Nærbø Ungdomsskule. Erstattet med olje da det oppsto problemer

Detaljer

Høgskolen i Østfold MOGULPRODUKSJON Mogulproduksjon 2012, Gruppe: H12M03

Høgskolen i Østfold MOGULPRODUKSJON Mogulproduksjon 2012, Gruppe: H12M03 Høgskolen i Østfold MOGULPRODUKSJON 2012 25.03.2012, Gruppe: H12M03 Rapportnavn:, Gruppe: H12M03 Prosjekttittel: Kvalitetssikre mogulproduksjon. Planlagt startdato: 04/06. 2012 Oppdragsgiver: Brynild Gruppen

Detaljer

HIOF. Forprosjektrapport. Forbedring av transformatorkrets. Halfdan Jahr 25.03.2010

HIOF. Forprosjektrapport. Forbedring av transformatorkrets. Halfdan Jahr 25.03.2010 HIOF Forprosjektrapport Forbedring av transformatorkrets Halfdan Jahr 25.03.2010 Eidsiva ønsker forslag til forbedring i en transformatorkrets med tanke på spenningsproblematikk og lave kortsluttningsstrømmer.

Detaljer

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering

Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Toshiba kwsmart luft-vann varmepumpe - løsninger for rehabilitering Det smarteste du kan gjøre med boligen din Best Best i det i lange det lange løp løp Smart, smartere, smartest Har du en bolig med vannbåren

Detaljer

ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK

ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN DELELISTE 1. Indre isolasjon 2. Vannreservoar 3. Isbeholder 4. Isbitekurv 5. Sensor 6. Isskuff 7. Vannbeholder 8. Kjøleelement 9. Vannslange 10. Vannutslipp 11.

Detaljer

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF Enovas Industrisatsing Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert

Nr Rekordhøyt strømforbruk på Askøy. Støtte til barn og unge i Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert Nr. 2 2013 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Rekordhøyt strømforbruk på Askøy Askøy Energi og Askøy Energi Kraftsalg er Miljøfyrtårnsertifisert Støtte til barn og unge i 2013 Elsertifikatavgiften øker fra

Detaljer

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi.

Detaljer

Oppsummering av første del av kapitlet

Oppsummering av første del av kapitlet Forelesningsnotater om eksergi Siste halvdel av kapittel 7 i Fundamentals of Engineering Thermodynamics, M.J. Moran & H.N. Shapiro Rune N. Kleiveland, oktober Notatene følger presentasjonen i læreboka,

Detaljer

Benytte spillvarme DRIFTSSIKKER OG EFFEKTIV. Kaeser Kompressoren SE / www.kaeser.com / Side 1

Benytte spillvarme DRIFTSSIKKER OG EFFEKTIV. Kaeser Kompressoren SE / www.kaeser.com / Side 1 Benytte spillvarme DRIFTSSIKKER OG EFFEKTIV Kaeser Kompressoren SE / www.kaeser.com / Side 1 Kostnadsfordeling Energiandeler for industrielt benyttede elektriske motorer (EU) energiforbruk 2000: 80 mrd

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

FDV Fujitsu innedeler for næring.

FDV Fujitsu innedeler for næring. ! Tfn 23 16 95 00 FDV Fujitsu innedeler for næring. Drift AUTO (i kjøleanlegg) Når AUTO modus er valgt, vil viften operere på veldig lav hastighet i noen minutter, mens innedelen overvåker forholdene og

Detaljer

Monteringsanvisning. Brukerveiledning. Vannsystempakke 12V

Monteringsanvisning. Brukerveiledning. Vannsystempakke 12V Monteringsanvisning Brukerveiledning Vannsystempakke 12V Innledning Før du begynner monteringen Pakken inneholder Denne startpakken sørger for varmt og kaldt trykkvann fram til første tappested. Selve

Detaljer

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C

Ved bedre separering av varme og kalde soner kan man tilføre kald luft med temperatur på 20 C og avtrekkstemperaturen kan økes til 30 C Diverse Retur temperatur Tradisjonell dataaggregat baserte kjøleanlegg er konstruert og vil bli operert på retur luften (den varme luften som kommer tilbake fra rommet til den dataaggregat enhet) på 22

Detaljer

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

Monteringsanvisning MA 4.B.1

Monteringsanvisning MA 4.B.1 Atlas Varmluftsviften Atlas er beregnet for oppvarming av industribygg og innendørs idrettsanlegg. Atlas skal ikke benyttes: for oppvarming utendørs. i fuktige miljø. i miljø med fare for eksplosiver.

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Energirapport K ENERGIFORBRUK I KARIHAUGVEIEN 89

Energirapport K ENERGIFORBRUK I KARIHAUGVEIEN 89 Energirapport K89 2017 ENERGIFORBRUK I KARIHAUGVEIEN 89 Portal Eiendom AS Januar 2018 Innledning Energirapporten skal gi våre relasjoner et lite innblikk i hvordan vi arbeider med å redusere energiforbruket

Detaljer

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær) Side 1 av 14 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen...

Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering. -noen har det faktisk i kroppen... Vår nyansatte kvalitetssjef har gode referanser når det gjelder isolering -noen har det faktisk i kroppen... Der hvor han kommer fra, er de bekymret for fremtiden... TIL SALGS Visning etter avtale 69267000

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange

Detaljer

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler

Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Løsninger for energiforsyning med reviderte energiregler Sylvia Helene Skar, frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen 9. november 2016 shs@norconsult.no 1 Begrensning i bruk av strøm er fjernet TEK 10 FØR

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Rapport: Energieffektiviserende tiltak på Servicebygget i Ny-Ålesund

Rapport: Energieffektiviserende tiltak på Servicebygget i Ny-Ålesund Rapport: Energieffektiviserende tiltak på Servicebygget i Ny-Ålesund Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2012 ble det søkt om penger til energieffektiviserende tiltak på Servicebygget

Detaljer

Luft/vann varmepumper. for industri & næring

Luft/vann varmepumper. for industri & næring Luft/vann varmepumper for industri & næring Hvorfor TONONFORTY? Lavt strømforbruk Garanterer høy energieffektivitet Stort utvalg av modeller Kan bygges ut og kobles sammen ESPACE - varmepumper per ZENIT

Detaljer

Stillasguide for TG og Lignende

Stillasguide for TG og Lignende Stillasguide for TG og Lignende Guide: Stillas Innhold 1: Forord... 2 2: Skaff og beregn materialer... 3 3: Materialer... 4 4: Konstruksjon... 4 4.1: Steg 1... 5 4.2: Steg 2... 5 4.3: Steg 3... 6 4.4:

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje til fyring Knut Olav Knudsen

Temamøte om utfasing av fossil olje til fyring Knut Olav Knudsen Temamøte om utfasing av fossil olje til fyring Knut Olav Knudsen Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler eldre enn 1975 Årsvirkningsgrad

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes MILJØRAPPORT 2008 maxit Leca Vestnes 1. MILJØRAPPORT FOR 2008 Miljørapporten er et ledd i maxit Leca Vestnes sin miljøsatsing og arbeidet med oppfølging av bedriftens miljøstyringssystem etter standarden

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

EGEN ENERGI. DEN BESTE ENERGIEN. GEOENERGI: VEILEDNING FOR BORETTSLAG

EGEN ENERGI. DEN BESTE ENERGIEN. GEOENERGI: VEILEDNING FOR BORETTSLAG EGEN ENERGI. DEN BESTE ENERGIEN. GEOENERGI: VEILEDNING FOR BORETTSLAG HVORFOR GEOENERGI? Berggrunnen i Norge egner seg svært godt til utvinning av geoenergi. Med tanke på de stadig strengere kravene til

Detaljer

Kundeveileder for boligveksler. Fjernvarme til Bergen

Kundeveileder for boligveksler. Fjernvarme til Bergen Kundeveileder for boligveksler Fjernvarme til Bergen Harald Sæveruds veg, gjelder ikke nr. 190 og 192. Sundts veg Råvarden 48, 89, 91, 93, 95, 97, 99, 101-179, 201-213, 223-229, 231-257 Vindharpevegen

Detaljer

Pentex rens. Presentasjon av. tatt under våre siste. industrien i Norge og

Pentex rens. Presentasjon av. tatt under våre siste. industrien i Norge og Presentasjon av produkter og resultater innen industrien. Presentasjon av Pentex Rens og bilder tatt under våre siste renseoperasjoner for industrien i Norge og Sverige. Pentex rens Pentex rens Pentex(r)

Detaljer

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser

Luft-vann varmepumpe. Systemskisser Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann

Detaljer

Piccolo - det lille energisparende aggregatet

Piccolo - det lille energisparende aggregatet VENTILASJON PÅ NATURENS VILK ÅR SIDEN 1983 0-220 m³/h Piccolo - det lille energisparende aggregatet Piccolo ON -modeller I en leilighet eller en liten bolig er det ofte vanskelig å plassere et ventilasjonsaggregat.

Detaljer