Styresak. Forslag til vedtak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Vald og truslar mot medarbeidarar. Styremøte

Transkript

1 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Vald og truslar mot medarbeidarar Styresak 62/15 A 2 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret tek saka til orientering

2 2 Bakgrunn for saka I styresak 29/15 O «Årsrapport 2014 Tilsetteskader og HMS-hendingar» bad styret i Helse Fonna HF om ei orientering om tiltak knytt til vold og truslar mot tilsette. Vald og truslar frå pasientar er eit av dei alvorlegaste risikoelementa medarbeidarar i helsesektoren vert utsett for. Aggresjon og vald er både ei subjektiv og ei objektiv erfaring og verkar skremmande på alle som opplev den. Psykososiale risikofaktorar er i 2015 vald som eit av fokusområda for det førebyggjande HMS-arbeidet i Helse Fonna. Vidare er dette området eit av styringsmåla for risikostyring i føretaket - Styringsmål 6: «Arbeidstakar skal så langt som råd, vere verna mot vald, truslar og uheldige belastningar som følgje av kontakt med andre (AML 4-3)». Arbeidsmiljølova kapittel 4, 4-1 stiller generelle krav til arbeidsmiljøet: «(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. (3) Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas». Vald og truslar om vald er ein årsak til sjukefråvær. STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) skriv i sitt årsmagasin Arbeid og Helse, nr : «Sykefravær grunnet vold eller trusler om vold Ved å ta hensyn til alder, utdanning, helse og livsstilsfaktorer, samt mekaniske risikofaktorer som tunge løft og arbeid i fremoverbøyd stilling, har vi sett at den mest betydningsfulle risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefraværsnivå (21 dager+) blant kvinner i helse- og sosialsektoren, var vold og trusler om vold. Det er særlig sosionomer, vernepleiere, helse- og omsorgsarbeidere og sykepleiere som er utsatt for vold og trusler om vold på arbeidsplassen. De som utsettes for vold og trusler om vold har om lag 70 prosent høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå sammenliknet med dem som ikke utsettes for vold og trusler på jobben. Tidligere studier har også vist at yrkesaktive som opplever vold og trusler om vold har høyere risiko for muskel-/skjelett- og psykiske helseplager. I en europeisk sammenheng er vold og trusler om vold definert som en fremvoksende risikofaktor i arbeidslivet, og noe som særlig rammer kvinner. Å oppleve trygghet på arbeidsplassen, og at sikkerheten er i varetatt, vil være viktig for den enkelte og for virksomhetene det gjelder. Vold og trusler i helse- og sosialsektoren vil nok alltid forekomme, men desto viktigere er det å fokusere på vold og trusler om vold i et forebyggingsperspektiv. Forskning viser videre at sykefraværet kan reduseres med inntil 13 prosent ved å arbeide forebyggende mot vold og trusler om vold på arbeidsplassen». Vidare er HMS og kvalitet og pasienttryggleik to sider av same sak der begge til saman bidrar til ein god HMS kultur og god kvalitet/pasienttryggleik. Dette perspektivet må spegla den sikkerheitskulturen ein vil byggje i føretaket.

3 3 Uønska hendingar i Helse Fonna I 1. halvår 2015 er det pr registrert totalt 51 hendingar av truslar og vald mot medarbeidarar - 15 hendingar av truslar og 36 hendingar av vald. Når det gjeld vald er det mest slag og spark. Hendelsestype Tal Trussel om vold/verbal sjikane 15 Voldsskade - Slag 9 Voldsskade - Spark 9 Voldsskade - Annet 7 Voldsskade 4 Voldsskade - Kloring 3 Voldsskade - Bitt 2 Angrep med gjenstand 1 Voldsskade - Dytting 1 SUM 1. halvår Tabell 1: Registrerte saker av vald og truslar 1. halvår 46 av 51 meldingar kjem frå Klinikk for psykisk helsevern. Det er helsepersonell i psykisk helsevern som generelt må handtere voldelige og truande situasjonar i det daglege, og statistikken viser at det er i denne klinikken meldekulturen er i best utvikling. Det blir i liten grad rapportert tilsvarande hendingar innan somatikken, sjølv om vi veit at hendingar med vald og truslar også skjer her. I 2015 er det registrert 5 meldingar om vald eller truslar frå dei somatiske klinikkane, 1 frå Klinikk for somatikk Stord og 4 frå Medisinsk klinikk. Klinikk Klinikk / område Hendelsestype Tal Psykisk Haugaland DPS - Post 1 HDPS Haugaland Trussel om vold/verbal sjikane 1 helsevern Alderspsykiatrisk post Voldsskade - Kloring 1 Alderspsykiatrisk post Voldsskade - Spark 1 Psykose-/Ruspost Hgsd Trussel om vold/verbal sjikane 7 Psykose-/rusteam Haugesund Trussel om vold/verbal sjikane 4 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade 4 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade - Annet 3 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade - Dytting 1 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade - Slag 3 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade - Spark 2 Akuttpost Valen Voldsskade - Annet 1 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Angrep med gjenstand 1 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Annet 3 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Bitt 1 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Slag 4 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Spark 6 Sikkerhet og rehabilitering post Valen Trussel om vold/verbal sjikane 1 Sikkerhet og rehabilitering post Valen Voldsskade - Slag 1 Sikkerhetspost Valen Trussel om vold/verbal sjikane 1 Somatikk Stord Medisinsk klinikk Kvinne sengepost Stord Voldsskade - Bitt 1 Medisinsk klinikk, Odda Voldsskade - Kloring 1 Geriatrisk sengepost Voldsskade - Slag 1 Hemato/endo/infeksjon sengepost Voldsskade - Kloring 1 Kardiologisk og medisinsk intensiv Trussel om vold/verbal sjikane 1 HelseFonna 51 Tabell 2: Registrerte hendingar med vald og truslar 1. halvår 2015.

4 4 HMS-kartlegging Helse Fonna gjennomfører kvart år HMS-kartlegging, ei «grovkartlegging» og ei meir finmaska kartlegging for minimum dei (1-3) områda føretaket har vald ut for «finkartlegging». Alle einingar gjennomfører kartlegginga der leiar, verneombod og medarbeidarar deltar. I 2015 vart det gjennomført ei eiga kartlegging på området Psykososiale risikofaktorar, som inneheld Vald og truslar. Spørsmåla var: 1. «I hvilken grad er det utført risikovurdering mht vold og trusler og iverksatt forebyggende tiltak for dette i ditt arbeidsmiljø? 2. I hvilken grad er vold og trusler tema på personalmøter? 3. I hvilken grad har du fått tilbud om/deltatt i undervisning og opplæring mht å forebygge og håndtere vold og trusler i ditt arbeidsmiljø? 4. I hvilken grad har du kjennskap til prosedyrer og beredskap for slike situasjoner? 5. I hvilken grad benyttes alarm? 6. I hvilken grad tilbys systematisk oppfølging, samtale og/eller debrief etter slike episoder? 7. I hvilken grad gis det tilbud om videre oppfølging ved behov? 8. I hvilken grad blir vold og trusler meldt i synergi»? Resultat av kartlegginga på ovannemnde spørsmål: Figur 1: Kartlegging på temaet Vald og trusler i Helse Fonna NB: grønt og rødt er bytta om i figuren. Kartlegginga viser at 39% seier at dei ikkje har kjennskap til prosedyrar og beredskap for situasjonar med vald og truslar (spørsmål 4). 42% seier at vald og truslar ikkje har vore tema på personalmøter (spørsmål 2). 44% svarar at dei ikkje har deltatt i undervisning og opplæring m.o.t. å førebygge og handtere vold og truslar i sitt arbeidsmiljø (spørsmål 3). Svarprosenten for spørsmålet psykososiale risikofaktorar var 50%.

5 5 Overordna HMS-handlingsplan (HMS-handlingsplan Helse Fonna HF) Leiar på alle nivå er ansvarleg for i samarbeid med verneombod og medarbeidarane - å følgje opp resultata frå kartlegginga gjennom risikovurdering og eigen handlingsplan. Klinikkane/områda sine handlingsplanar vert generert til ein overordna HMS-handlingsplan som administrerande direktør har på sakskartet i direktørmøte. Vidare er handlingsplanen ei sak til kontinuerleg oppfølging i samarbeid mellom administrerande direktør og føretakshovudverneombudet. Den overordna HMS-handlingsplanen er også risikovurdert og tiltak vert prioritert i samsvar med denne. Vold og truslar er område med høgast verdi i risikovurderinga for HMS-handlingsplanen Tiltaka handlar i hovudsak om å ha hensiktsmessige prosedyrar som er kjende for alle medarbeidarane, alarmar, tilstrekkelig skallsikring og opplæring. Det vert årleg sett av investeringsmidlar til prioriterte HMS-tiltak i budsjettet. Når det gjeld vold og truslar er det i hovudsak gjennomført investeringar i høve til skallsikring/adgangskontroll og alarmar. Resultatet av den årlege HMS-kartlegginga vert lagt fram som sak for AMU. Vidare handsamar AMU den overordna HMS-handlingsplanen og oversikt-/trendrapportar om tilsetteskader og avvik i samsvar med årshjulet for AMU. Styret har fokus på området ved at det ved kvart styremøte også blir rapportert på HMS/kvalitets-området uønska hendingar og tilsetteskader. Tiltak Føretaket har fleire tiltak knytt til førebygging og handtering av vald og truslar. Retningslinjer for handtering av vold og truslar Føretaket har retningslinjer og prosedyrar for vald og truslar. Dette er overordna/generelle rutinar som gjeld for alle. Dersom seksjonar/einingar har særskilte risikoelement/situasjonar å ta omsyn til, skal dei lage eigne/lokale rutinar i kvalitetssystemet som er tilpassa deira behov. Desse rutinane skal vere bygd på dei felles overordna retningslinjene. I klinikk for psykisk helsevern er det særskilt laga spesifikke rutinar for ulike situasjonar. Kartlegging av risiko risikovurdering Kartlegging og risikovurdering av pasientar/situasjonar har to føremål. Det eine er at dette skal avdekke risikoområde og setje i verk tiltak for å førebygge uønska hendingar. I Klinikk for psykisk helsevern er det ulike system og verktøy for å kartlegge risiko, samt sjekklister og prosedyrar som skal sikre at pasientar med høg risiko vert handterte på ein hensiktsmessig måte. Det andre føremålet er å medverke til ei bevisstgjering hos medarbeidar i høve til å vere årvaken i dei rette situasjonane. Det er derfor vesentleg kven som tek del i risikovurderinga, og at medarbeidarar som står overfor dei aktuelle pasientane sjølv er med å vurdere kva som kan gå galt og kva tiltak som kan setjast i verk. Å vere kjend med retningslinjene og ha dialog med medarbeidarane om kva som kan vere risikosituasjonar er eit av dei viktigaste tiltaka for å bidra til å redusere oppleving av utrygghet og angst i arbeidskvardagen. Dette kan også vere tema i medarbeidarsamtalen. Medverknad frå medarbeidarane er vesentleg for å byggje ein trygg, sikker og triveleg arbeidsdag. I samband med auka bruk av sosiale mediar må ein vere merksam på at medarbeidarar kan få truslar via denne type kanalar. Retningslinjene for handtering av vald og truslar skal også inkludere handtering av truslar på nett og i sosiale media (handtering av verbale truslar). Førebyggande arbeid handlar også om å ha dette som tema i samtalar med personalet. Kompetansebygging I det systematiske HMS-arbeidet, skal ein tenkje gjennom kva som kan skje (risikovurdering), kva tiltak som er aktuelle for å førebyggje hendingar og kva tiltak ein set i verk om ei uønska hending skjer. Risikovurdering i seksjonen/eininga og gjennomgang av rutinane i personalmøte, er eit krav i høve til å utføre eit godt systematisk HMS-arbeid (jf. årleg HMS-kartlegging). o For dei seksjonar/einingar som er mest utsett for vald og truslar, vert det gjennomført målretta opplæring/kompetansetiltak om førebygging og handtering av vald og truslar. I desse seksjonane/einingane får medarbeidarane kurs i TERMA (terapeutisk mestring av aggresjon) av føretaket sine sertifiserte instruktørar. Andre seksjonar/einingar har også fokus på vald og truslar og gjennomfører aktuell undervising/opplæring. o I opplæring til seksjonar som kan vere utsett for vald og truslar, vil opplæringa blant anna ta utgangspunkt i Arbeidstilsynet si rettleiing i grunnleggande førebygging og handtering av vald

6 6 (Arbeidstilsynet sin publikasjon, best nr 597, Vold og trusler på arbeidsplassen, førebygging, handtering og oppfølging - o o Det vert gjennomført generell HMS-opplæring for leiarar, verneombud og AMU-meldemane (40-timars kurs) der vald og truslar er tema. Helse Fonna hadde i 2014 vald og truslar som tema på det årlege Arbeidsmiljøseminaret. Ransaking av pasient og bagasje ved mottak I psykisk helsevernlova er det prosedyrekrav til korleis ein skal gå fram i høve til undersøking av eigedelar og/eller kroppsvisitasjon (ransaking) av pasienten (Psykisk helsevernloven 4-6 og 4-7). Det er ikkje tillate på generelt grunnlag (for eksempel i institusjonens husordensreglement) å setje i verk sikringstiltak der ein til dømes gjennomgår bagasje for alle pasientar eller pasientrom eller kroppsvisitasjon (ransaking). Det skal føreliggje enkeltvedtak (registrert i DIPS) ved konkret mistanke for å kunne utføre dette. I rapporten frå internrevisjon i Helse Vest RHF «Bruk av tvang i psykisk helsevern», september 2014, kjem det fram at fleire informantar peikar på at arbeidsmiljølova og psykisk helsevernlova kjem i konflikt med kvarandre når det gjeld omsynet til pasientar versus tryggleiken til medarbeidarane. Tiltak for å sikre at det ikkje vert tatt inn farlege gjenstandar ved innskriving eller ved besøk i klinikken har særskilt merksemd. I klinikk for psykisk helsevern har ein utarbeidd eigne prosedyrar i høve ransaking og beslag. Tiltaket vert dokumentert i pasientens journal i form av vedtak etter 4-6 og 4-7 i psykisk helsevernlov. For å sikre korrekt praktisering av lovverket er det saman med Kontrollkommisjonane i Nord-Rogaland og Sunnhordland gjennomført undervisning av alle spesialister med vedtakskompetanse i klinikken m.h.t. ransaking og beslag. Talet på vedtak etter 4-6 (ransaking) har vore aukande og vert no gjennomført ved dei fleste innleggingar ved klinikken sine akuttposter og sikkerheitspostar. Det vert gjort få beslag. Ved DPS og opne sjukehusposter er det få eller ingen vedtak om ransaking og beslag. Forskjellen mellom lukka sjukehusposter og opne poster på DPS skuldast ulike pasientpopulasjonar og ikkje ulik praktisering av lovverk. I hovudsak skjer ransaking ved manuell inspeksjon av pasientens eigendeler og kler. Ved sikkerheitspost på Valen sjukehus har ein i tillegg handhaldt metalldetektor. Det er utarbeidd eigen prosedyre for bruk av denne. Det er lite bruk av handhaldt metalldetektor. Alarmsystem Det er alarmsystem for medarbeidarar som jobbar i klinikk for psykisk helsevern. Dette gjer det mogleg å tilkalle hjelp. Det er også i andre klinikkar aktuelt å tilkalle hjelp frå andre einingar dette er gjort kjent gjennom interne rutinar i einingar, samt at nokre av desse også har alarmsystem. Det vert vektlagt i samarbeidet at dei som blir kalla på er førebudde på kva dei møter, og skal ha øvd på å gå inn i situasjonen på ein måte som dempar risikoen/situasjonen. Alarmsystem vert prioritert i samsvar med overordna HMS-handlingsplan. Fleire klinikkar har dette som tema i sine HMS-handlingsplanar. Skallsikring Dette inneber å sikre eit heilt område, ved å sikre inngangar og utgangar. Dette har særleg vore aktuelt for postar i psykiatrien, men har også fokus i andre einingar. God meldekultur - læringskultur Det er store skilnader mellom dei enkelte klinikkar korleis dei brukar Synergi både med tanke på meldekultur og læring av hendingar/rapportar. Det skjer kontinuerleg opplæring (nytilsette, E- læringsprogram, m.m.) i korleis melde avvik og i saksbehandling for leiarar. Meldekultur og læring av uønska hendingar er tema på ulike arenaer der ein samlar medarbeidarar og leiargrupper. Dette for å holde fokus, bevisstgjere og bidra til forbetringskultur. Administrerande direktør har seinast gjennomført pasientsikkerhetsvisitt (akuttmottak, Stord sjukehus), og har vidare hatt møte med legar ved alle seksjonar/einingar i føretaket, der også meldekultur, handtering av vald og truslar og oppfølging av personalet har vore tema. Det er avgjerande at medarbeidar opplev det trykt å melde frå om uønska hendingar. Dette er ein føresetnad for at uønska hendingane skal gi grunnlag for forbetringsarbeid. Vidare er det vesentleg at saka vert opplevd å bli teken på alvor/god saksbehandling med tilbakemelding til og oppfølging av meldar. Krav til god saksbehandling innebere rask saksbehandling, gjennomføring av årsaksanalyse, identifisering og gjennomføring tiltak og tilbakemelding til meldar. Auka kunnskap hos medarbeidarane vil kunne påverke eigen beredskap i situasjonar med vold og truslar.

7 7 Rask saksbehandling er med å leggje grunnlaget for god meldekultur. Når ein får rask tilbakemelding, så blir det meiningsfullt å seie ifrå. Synergi syner at Helse Fonna i vintermånadene har hatt ein fin balanse mellom registrerte og avslutta saker. I vår- og sommarmånadene er det ein mindre del av sakene som er blitt sakshandsama og avslutta. Oppfølging av medarbeidar Føretaket har overordna retningslinje om debriefing ved vold og truslar. Vi ser at det i einingar er nødvendig å implementere/forankre prosedyren for korleis debriefing skal gjennomførast etter alvorlige pasientrelaterte hendingar (jfr. pasientsikkerhetsvisitt Stord). Det er vesentleg at medarbeidarar tek del i debriefing for å sikre heilskapleg og god oppfølging og læring etter valdsepisodar. Leiar har særskilt ansvar i oppfølging av medarbeidarar etter alvorlege hendingar - psykisk førstehjelp. Det er i mange einingar god tradisjon for å snakke saman etter hendingar, gi rom for bearbeiding av reaksjonar og sikre felles læring som grunnlag for førebygging i det vidare arbeidet. Bedriftshelsetenesta har også ei rolle i oppfølging av enkeltpersonar eller gruppe av medarbeidarar. Vidare er det hensiktsmessig at føretaket har system for å kunne tilby profesjonell hjelp/tilgang til psykolog eller anna hjelp til å bearbeide reaksjonar i etterkant av hending, når dette er særskilt nødvendig. Erfaring viser at medarbeidarar som ikkje får god oppfølging kan få konsekvensar i form av for eksempel angst og følgjande langvarig sjukefråvær. Tilsyn og internrevisjon Arbeidstilsynet gjennomførte i september 2014 tilsyn om vald og truslar ved Akuttposten ved Valen sjukehus. Arbeidstilsynet fann ikkje grunn til å gi avvik. Oppsummering Godt HMS-arbeid, god pasientbehandling og god pasienttryggleik er fleire sider av same sak. I det systematisk førebyggjande HMS-arbeidet må føretaket synleggjere samanhengen dette har til god pasientkvalitet/pasientsikkerhetsarbeid. Helse Fonna har fokus på førebygging, handtering og oppfølging av vald og truslar, og vil framover følgje opp desse tiltaka:

8 8 1. Overordna oppfølging/tiltak av arbeidet knytt til vold og truslar a. Fastsetting av HMS-mål for vald og truslar og oppfølging ved hjelp av risikostyringa i føretaket jmf. Risikostyring i Helse Fonna, styringsmål 6 b. Leiinga sin gjennomgang desember der vold og truslar vil vere eit av temaene med særskilt fokus (Internkontroll) c. Ny finkartlegging på vald og truslar i 2016, der vi får kartlagt om opplæring, etablering og gjennomgang av rutinane er gjennomført d. Systematisk overvaking av uønska hendingar i Synergi på alle leiarnivå for å sikre god saksbehandling og forbetringsarbeid e. Internrevisjon i Helse Fonna 2016 der aktuelt tema knytt til vold og truslar vert eige revisjonsområde f. Helse Fonna deltek i arbeidet knytt til overordna HMS-strategi i Helse Vest 2. Rutinar/prosedyrar Sikre at medarbeidarane er kjent med rutinar for førebygging og handtering av vold og truslar gjennomgang i personalmøter. Der det er nødvendig/risikovurdert skal det vere utarbeida eigne/lokale retningslinjer. 3. Risikokartlegging og -vurdering Alle klinikkar/seksjonar skal ha gjennomført risikokartlegging og vurdering. Eit samla bilde av risikovurderingane er grunnlag for vidare prioritering av tiltak og investeringsmidlar. 4. Alarmsystem Sikre at alarmar fungerer og er på plass i samsvar med HMS-kartlegging/overordna HMShandlingsplan. 5. Opplæring/kompetansetiltak Det er hausten 2015 planlagt målretta opplæring for medarbeidarar i seksjonar/einingar som har vurdert risiko for å møte situasjonar med vold og truslar. Tema vil i hovudsak vere knytt førebygging, handtering og oppfølging. Vidare er det nødvendig med gjennomgang/opplæring for personell som vert tilkalla ved alarm eller på anna avtalt måte skal gi hjelp i situasjonar, for å vere forberedt på kva oppgåver ein skal utføre. Helse Fonna har eigne ressursar som kan gjennomføre kurs/opplæring. Dette vil bli organisert via HMS-eininga. Opplæring skal vere dokumentert i kompetanseportalen. 6. Oppfølging av medarbeidarar Helse Fonna vil i tillegg til dagens rutinar, etablere tilbod om oppfølging (bistand frå psykolog) for medarbeidarar som har særskilt behov for dette. HMS-eininga organiserer og er kontaktpunktet for denne ordninga. 7. Læringskultur God meldekultur/læringskultur er ein føresetnad for å nå målet om at medarbeidarane skal så langt råd, vere verna mot vald, truslar og uheldige belastningar som følgje av kontakt med andre. Ei vidare utvikling vil krevje oppfølging i leiarlinja, ansvar for medverknad frå medarbeidarar, motivering og fokus. Det er viktig å etablere faglege nettverk for å dele erfaringar, etablere lik forståing for systemet og rapportane og utvikle tryggleikskompetansen. Ein god meldekultur vil i større grad utvikle seg om medarbeidarane opplev at meldingar om uønska hendingar vert verdsette og følgde opp - til forbetring, førebygging og læring. Vesentlig i dette er at meldar får tilbakemelding innan rimeleg tid. Opplæring i bruk av Synergi er tilgjengeleg og vert etterspurt hos systemansvarleg. Vedlegg Styresak 114/14 Helse Vest RHF Læringsnotat. Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten et pasientsikkerhetsperspektiv

9 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: Vald og truslar mot tilsette i helseføretaka ARKIVSAK: 2014/967/ STYRESAK: 114/14 STYREMØTE: 04. og FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret tar saka til orientering. 2. Styret ønskjer at helseføretaka ser på tiltak for å sikre at det ikkje blir tatt inn farlege gjenstandar ved innskriving og/eller ved besøk til klinikkane. Det må sikrast ein lik praksis for heile føretaksgruppa. 3. Styret legg til grunn at føretaksgruppa Helse Vest har arbeidsplassar som sikrar alle tilsette i deira arbeidssituasjon.

10 Oppsummering Uttrekk frå protokoll 067/14 Rapportering frå verksemda per april 2014 «Styret var uroa over aukinga i talet på truslar og vald mot tilsette. Styret ønska ei styresak til hausten med ei vurdering av situasjonen og forslag til tiltak. Styresaka bør omhandle oversikt over kor mange «farlege» pasientar vi har som burde vore i fengsel, rutinar, tiltak for å beskytte tilsette, førebygging og oppfølging, samt tiltak når skade faktisk har skjedd. Styret ønskjer at arbeidsplassane i Helse Vest skal vere trygge». Gjennom HMS rapporteringa har styret blitt uroa over auke i talet på rapporterte alvorlege hendingar. Styret ønska ei styresak med ei vurdering av situasjonen og forslag til tiltak. Styresaka omhandlar oversikt over rutinar og tiltak for å førebygge alvorlege hendingar mot medarbeidarar, oppfølging av medarbeidarar og tiltak når skade faktisk har skjedd. Arbeidsmiljølova kapittel 4, 4-1 stiller generelle krav til arbeidsmiljø. «(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. (3) Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas». Styret har satt fokus på at det ved kvart av styremøta også blir rapportert på HMS/kvalitets område. Føretaksgruppa Helse Vest har utvikla strategiar og tiltak på HMS/kvalitetsområdet i samsvar med felles nasjonale indikatorar på området. Fakta Lov om pasient- og brukerrettigheter har som formål å bidra til å sikre befolkninga lik tilgang på tenester av god kvalitet ved å gi pasientar og brukarar rettar overfor helse- og omsorgstenesta. Lova si føresegn skal mellom anna bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient/brukar og helseog omsorgstenesta, fremme sosial tryggleik og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukars liv, integritet og menneskeverd. Helseføretaka har ikkje oversikt over kor mange pasientar dei har som er «farlege», eller som har særleg utagerande åtferd. For pasientar som blir tilvist til akuttmottaka og som kan ha fleire diagnosar, til dømes innan psykiatri og rus, er akuttmottaket ukjent med korleis den einskilde pasient vil opptre. Det er ikkje anledning til å registrere opplysningar i pasientjournalsystemet slik at det ved akutte innleggingar går fram opplysningar om dette. Det er heller ikkje ønskjeleg at dette blir registrert utanfor pasientjournalsystema. 2

11 Det er ein auka uro over at ein ikkje kan sette i verk sikringstiltak der ein til dømes gjennomgår bagasje for alle pasientar, eller har sikkerheitssluse tilsvarande det ein har på flyplassar for å avdekka knivar eller andre farlege gjenstandar. Gjennomgang av bagasje kan berre skje etter vedtak i kvar enkelt sak. Det er eit like viktig fokus å sikre at pasientar ikkje skadar seg sjølve eller andre pasientar, som at dei ikkje skader våre tilsette. Det blei rapportert tilsetteskader per august Samanlikna med same periode i 2013 er dette ein auke på om lag 11 %. Av rapporterte tilsetteskader per august 2014 var 477 relatert til vald og 295 relatert til truslar. Per august 2013 var det rapportert 943 tilsetteskader, og av desse var 424 relatert til vald og 198 relatert til truslar. Det er ein dramatisk auke i gruppa vald og truslar, spesielt for truslar om drap som har auka med om lag 45 %. Det er ei rekke meldingar om uønskte hendingar knytt til vald og truslar mot tilsette. Dette skuldast i stor grad at meldekulturen er i god utvikling innan psykiatrien. Det blir omtrent ikkje rapportert tilsvarande hendingar innan somatikken, sjølv om vi veit at det også skjer der. Dei einingane som i det daglege har svært utagerande pasientar innan psykiatrien, med fare for seg sjølve, andre pasientar og/ eller tilsette, er dei einingane med færrast hendingar. Til dømes har Helse Bergen mykje færre hendingar på sikkerheitsavdelinga («dømt til behandling») enn på andre postar innan psykiatrien. Dei aller fleste svært utagerande pasientar er først og fremst ein trussel mot seg sjølv. Vi har særleg merksemd i forhold til auken i tal truslar om drap, som til no i år er på om lag same nivå som for heile

12 Tiltak Alle helseføretaka har satt i verk omfattande tiltak for å redusere vald og truslar. Helseføretaka har prosedyrar og retningslinjer for vald og truslar mot tilsette på alle avdelingar innan psykisk helsevern. Alle styra i helseføretaka får HMS-rapport kvar månad. Kvart kvartal er det samanstilt rapportering for heile føretaksgruppa Helse Vest for indikator på personskadefrekvens og fråværsfrekvens. Styret blir orientert og får innsikt i deler av materialet på HMS området, med hovudfokus på kva strategiar som lagt til grunn. Det er berre Helse Bergen og Helse Stavanger som har psykiatriambulanse, eit tiltak som er rekna som førebyggande mot konfliktar og for å redusere sannsynlegheit for at vald og truslar skal oppstå. 4

13 Helse Bergen I psykiatrisk klinikk i Helse Bergen har dei gjennom dei siste åra gjennomført kurs for alle medarbeidarar i terapeutisk mestring av aggresjon (TERMA). Dette meiner dei sjølve har hatt god effekt. Dette er eit tiltak dei og vurderer å ta i bruk i somatisk sektor der det er aktuelt. Dei har også etablert eit fastvaktteam som ved mange hendingar erstattar assistanse frå politi eller vektarar. Fastvaktteama bidrar også overfor somatiske tenester. Dette skal førebyggje at konfliktnivået bygger seg opp slik at det oppstår vald eller truslar om vald. Det er også innført ei rekke sikkerheitstiltak som mellom anna alarm system og metalldetektorar. Helse Førde Helse Førde kjøper institusjonsplassar for sikkerheitspasientar i Helse Bergen. Psykiatrisk klinikk har internopplæring for mestring av utagerande pasientar. Psykiater og rusmiddelkonsulent er jamleg på intern gjennomgang i einingane. Dei har god kontakt med pasientane, og er involvert i arbeidet med utgreiing og behandling. Tiltak og førebygging er tema for å redusere risikosituasjonar, men utagering er ein del av sjukdomsbildet innan fagområdet og må til ein viss grad sjåast som pårekneleg risiko. Det er utarbeidd rutinar som «Tryggleik for ambulant team Nordfjord psykiatrisenter (NPS)», «Retningslinjer ved utagering NPS», «Retningslinjer ved utagering Indre Sogn psykiatrisenter (ISP)», «Ivaretaking av personell ved krisesituasjonar», «Prosedyre alarm og handtering av reelle situasjonar BUP» og «Bruk av tryggleiksalarm Psykiatrisk klinikk ved Førde sentralsjukehus (PSK)». Helse Førde har samarbeidsavtale med Vik fengsel for å støtte helsetenesta i fengselet og for å dekke dei innsette sitt behov for spesialisthelsetenester. Helse Fonna I Helse Fonna blir det gjennomført opplæring i klinikk for psykisk helsevern og somatiske einingar for handtering av utagerande pasientar. I klinikk for Psykisk helsevern har dei kurs i terapeutisk mestring av aggresjon (TERMA), med sertifiserte instruktørar. TERMA kurs vil også bli eit tilbod for somatiske einingar. Omlag 30 % av meldingane 1. halvår 2014, gjaldt vald og truslar. I slutten av november blir det arrangert opent arbeidsmiljøseminar for alle tilsette i Helse Fonna. Det er i dette programmet sett av ein halv dag med tema vald og truslar mot tilsette. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn i september for vald og truslar ved Akuttposten på Valen. Arbeidstilsynet fann ikkje grunn til å gi avvik. Helse Stavanger Helse Stavanger har laga ein systematisk tilnærming for å forbetre arbeidet med å identifisere utløysande og bakanforliggande årsaker til uønskte hendingar. Opplæringa består av case tilpassa psykiatrisk divisjon, identifisering av utløysande og bakanforliggande årsakar, og i tillegg komme fram til korrigerande tiltak og handlingsplan. To nye Terapeutisk mestring av aggresjon (TMA)- konsulentar er tilsett i psykiatrisk divisjon. Dei held kurs for alle medarbeidarar i psykiatrisk divisjon, rettleier og følgjer opp einingane. Alle medarbeidarar i psykiatrisk divisjon må gjennomføre tre dagars obligatorisk kurs i TMA, tilsvarande for sommarvikarar. TMA-konsulentane, i alt 15 medarbeidarar, må gjennomføre fem dagars opplæring. Helse Stavanger har til saman 65 TMA-ressurspersonar. Det blir gitt tilbod om TMA-trening for alle yrkesgrupper, og medarbeidarar frå andre divisjonar har anledning til å delta på kurs. Det er alarmsystem for medarbeidarar som jobbar i psykiatrisk divisjon. Dei har også flytta sengepost med utagering til eit betre egna lokale med eigen hage, og det er laga nytt uteområde med betre moglegheiter for uteaktivitet for sikkerheitspasientar. Helse Stavanger har også gått til innkjøp av 5

14 spesialmøblar og skap på alle skjermingseiningar, som skal betre tryggleiken. Det blir gjennomført sjekkliste i tråd med «Brøset Violence Checklist», som blir tatt i bruk av alle sengepostar i spesialavdeling for vaksne hausten Det blir føretatt risikovurdering av alle ØH pasientar i psykiatrisk divisjon, og HMS-sjefen følgjer opp alle saker som er registret i Synergi. Nokre av retningslinjene og prosedyrane dei har i Helse Stavanger er mellom anna; «Vald og truslar på arbeidsplassen - handtering og oppfølging», «Vald og truslar på arbeidsplasser - førebygging», «Oppfølging av tilsette etter traumatiske hendingar», «Tilbod om psykologbistand», «Kollegastøtteordning», «Handtering av pasientar som bringer med seg våpen», «Felles minste sikkerheitsstandard - SV sengepostar», «Akutt mottakspost korleis ta imot ny pasient». Utvikling og opplæring på HMS/kvalitets området Det er etablert felles obligatoriske krav til opplæring for alle medarbeidarar på mange områder, inkludert HMS/kvalitets området. Læringsportalen er integrert med Kompetanseportalen og etter kvart også Arbeidsplansystemet. Det var ved utgangen av 2012 gjennomført omfattande kompetansestyring og gjennomføring av kompetansetiltak. Det blir framlagt divisjonsvise halvårlege trendar om HMS, tilsetteskadar og avvik for AMU/FAMU i føretaka. Etablering av eigen HMS side på internettet har vore på programmet i dei halvårlege samlingane for vernetenesta. Det har også vore oppe i HMS rådet. Ei arbeidsgruppe har jobba med dette, men vi er ikkje endeleg i mål med løysinga. Målet med etablering av HMS sida er at denne skal bidra i aktiviteter som understøtter eit godt arbeidsmiljø og ein vel fungerande verneteneste i heile føretaksgruppa. Helse Vest jobbar kontinuerlig med å forbetre det eksisterande HMS-arbeidet, vidareutvikle HMS systemet/prosessane og bidra til å bruke HMS som eit viktig verkemiddel for eit godt arbeidsmiljø og trivelege arbeidsplassar. Helse Vest skal vere leiande innan HMS arbeid, og førebygging skal vere prioritert av alle. Haldningane skal innunder huda, og HMS tenking skal vere ein naturleg del arbeidsdagen. I Helse Vest skal vi ha enkle brukarvennlege system som skal vere tilgjengelig for alle medarbeidarar. Det skal vere fokus på: synliggjering deltaking bevisstgjering opplæring i verneutstyr opplæring i medisinteknisk utstyr førebygging Helse Vest skal saman med heile vernetenesta bidra til å støtte kunnskapsgrunnlaget for vernetenesta, utover det som skjer i det einskilde helseføretak/helse Vest IKT, samlingar og rapportering. Det er viktig at vi utviklar ein læringskultur av hendingane, enten hendingane har skjedd i føretaksgruppa eller det er hendingar skjedd utanfor spesialisthelsetenesta. Eit eksempel på dette er rapporten etter 22. juli hendinga og hendingar på akutt mottak i Danmark der væpna aksjonistar tok seg inn på sjukehuset. Begge hendingane har vore tema på toppleiarsamlingar, samlingar for tillitsvalde og vernetenesta. 6

15 Verksemdene gjennomfører kvart år felles HMS kartlegging, først ein «grov» kartlegging og deretter ein meir finmaska kartlegging for dei områda som peikar seg ut for å gå nærmare gjennom. Alle einingar gjennomfører kartleggingane og alle medarbeidarar og leiarar deltar. Denne blir gjennomført digitalt i arbeidsplansystemet (PULS modulen). Dette er eit kartleggingsverktøy som er tatt i bruk i Det vil vere mogleg å lage ein overordna status basert på desse kartleggingane for heile regionen. Verksemdene gjennomfører kartleggingane på litt ulike tidspunkt. Det blir derfor ein årleg status når alle har gjennomført kartlegginga. Vi ønskjer at det blir eit felles årshjul på HMS/kvalitets området, noko det er felles mål om å få til. Ut frå kunnskapsgrunnlaget blant anna i HMS rapportane, blir det sett i verk tiltak for å redusere hendingar. Eit eksempel på dette er etablering av kompetansetiltak for tryggleikskompetanse der medarbeidarar får ferdigheiter/trening i korleis dei skal handtere vald og truslar. Alle helseføretaka har gjennomført opplæringa. På HMS konferansen til Spesialisthelsetenesta i 2013 blei Helse Fonna tildelt «helseføretaka sin Arbeidsmiljøpris, og fleire tiltak i føretaksgruppa fekk heiderleg omtale. Helse Bergen har etablert grupper av medarbeidarar innafor psykisk helsevern som kan bidra på tvers av einingane, og dei fekk tildelt KLP sin «Årets arbeidsmiljøpris» i I Helse Stavanger er vald og truslar tema på HMS-opplæring for leiarar, verneombod og tillitsvalde. Det er også kurs i årsaksanalyse. Målet er at betre analysar skal gi betre mogligheiter for å sette i verk dei rette førebyggande tiltaka. Kommentarar Helse Vest vil halde fram med HMS analysane og vil ta initiativ til eit felles årshjul for HMS/kvalitets området. Dette vil bidra til felles rapportering i heile føretaksgruppa. Det vil vere nødvendig å sikre tilslutning og medverknad både frå vernetenesta og verksemdene. I ein mellomfase vil Helse Vest orientere styret på HMS/kvalitets området med utgangspunkt i analysane og fokusområda som er etablert. Det er store skilnader mellom dei enkelte klinikkane korleis dei bruker Synergi både med tanke på meldekultur av hendingar, og bruk og lærdom av rapportene. Det er viktig å etablere faglege nettverk for å dele erfaringar, etablere lik forståing for systemet og rapportane, og bidra til opplæring for å sikre god meldekultur. Vi vil tilrå at helseføretaka, gjennom sine respektive klinikkar for psykisk helsevern kjem med tilråding til eventuelle tiltak for å sikre at det ikkje blir tatt inn farlege gjenstandar ved innskriving eller ved besøk til klinikkane. Tiltaka vil bli diskutert i direktørmøtet og eventuelle forslag til endringar vil bli del av ei sak for styra i det respektive helseføretaket. 7

16 Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten et pasientsikkerhetsperspektiv Læringsnotat frameldeordningen April2015

17 Tittel Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten et pasientsikkerhetsperspektiv Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig Magne Nylenna, direktør Forfattere Unni Krogstad, prosjektleder, seniorforsker Eli Saastad, seniorforsker Øystein Enger, psykologspesialist, seniorrådgiver Asbjørn Kolseth, sjefpsykolog, seniorrådgiver Elisabet Hafstad, forskningsbibliotekar Øystein Flesland, seksjonsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN Prosjektnummer 9999 Publikasjonstype Notat Antall sider 41 (inklusiv vedlegg) Søkeord (MeSH) Aggression; Inpatients; Violence /Aggresjon; Sykehuspasienter; Vold Sitering Krogstad U, Saastad E, Enger Ø, Kolseth A, Hafstad E, Flesland, Ø. Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten et pasientsikkerhetsperspektiv. Læringsnotat fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthels etjenesten Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av me toder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av he lsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at bruker ne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenteret takker overlege og spesialist i psykiatri Øystein Eiring for kommentarer. Kunnskapssenteret tar det fulle ansvaret for synspunktene som er uttrykt i rapporten. Nasjonalt kunnskapssenter Oslo, mars 2015 for helsetjenesten

18 Sammendrag I perioden mottok Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten 385 hendelser knytte t til vold og aggresjon. Meldingene i seg selv kan gi verdifull læri ng, både enkeltvis og sortert i mønstre. Basert på de mottatte meldingene ble det identifisert fem områder som dannet utgangspunkt for litteratursøk med tanke på forbedring. I det følgende er relevante studier, rapporter og utredningsarbeider knyttet til disse om rådene. De identifiserte forbedringsområdene er gjensidig avhengig av hverandre og må ses i sammenheng. Ressurser og bemanning : Én systematisk oversikt tydet på at tilstrekkelig, stabil og kompetent be manning kan ha positiv virkning for reduksjon av voldshendelser. Samarbeid : Meldingene beskrev oftest samarbeidsproblemer på tvers avavdelingsgrenser. Dette innebærer lederi nvolvering og strukturell forbedring av rutiner. Alle ansatte må inkluderes for å bygge en god samarbeidskultur. Felles læring over fag- og avdelingsgrenser kan bedre samarbeidsforståelse og kultur. Rutiner, retningslinjer og utstyr : Mange av meldingene beskrev problemer i skjæringspunktet mellom bemanning, samarbeid og uklare rutiner. Inntakskriterier og triage vurdering, sortering og prioritering kan være et område med behov for oppmerks omhet. Meldingene gjenspeilet også at retningslinjer og utstyr som er vikt ig i akuttsituasjoner, ikke alltid er oppdatert og kontrollert. Det er et lede ransvar å sørge for at rutiner og utstyr er på plass. Erfaring og kompetanse: Å forebygge og takle situasjoner med potensiell eller manifest vold er ekstremt krevende og fordrer kontinuerlig utvikling, vedlikehold og bearbeiding. Risikovurd eringsinstrumenter som hjelpemiddel er dokumentert effektivt. I tillegg kan det være nyttig å se på bruk av simulering som treningsmetode. Informasjon og kommunikasjon: Meldingene tydet på at manglende informasjon om potensiell aggresjon fra psykisk helsevern til somatisk helsetjeneste eller andre etater er et pr oblem. Dette temaet er sentralt i en pågående diskusjon om person vern og opplysningsplikt. 3 Sammendrag

19 Innhold SAMMENDRAG 3 INNHOLD 4 FORORD 5 Melde for å lære 5 INNLEDNING 6 Bakgrunn 6 METODE 8 Uttrekk fra database for identifikasjon av hendelser 8 Litteratursøk 9 RESULTAT 11 Innmeldte hendelser 11 Resultat av litteratursøk 12 DEFINISJON AV PASIENTSIKKE RHET OG VIDERE ANALYSE 13 EKSEMPLER OG DISKUSJON 15 Ressurser / bemanning 15 Samarbeid 17 Rutiner, retningslinjer og utstyr 21 Erfaring og kompetanse 23 Informasjon og kommunikasjon 28 OPPSUMMERING 31 Vold og aggresjon i pasientsikkerhetsperspektiv 31 Behov for videre forskning 32 REFERANSER 33 VEDLEGG 38 Vedlegg 1: Flytskjema for identifi kasjon av relevante hendelser 38 Vedlegg 2. Søkestrategi 39 4 Innhold

20 Forord Melde for å lære Spesialisthelsetjenesten har etter 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde fra om «betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ført til betydelig personskade». Nasjonalt kunnsk apssenter for helsetjenesten overtok ansvaret for ordningen fra Helsetilsynet i fylket 1. juli Formålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten ved at meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Etter dette har Meldeordningen for uønske de hendelser i Kunnskapssenteret (Meldeordningen) mottatt nærmere meldinger fra spesialisthelsetjenesten. I perioden ble det trukket ut 385 hendelser knyttet til vold og aggresjon. Formålet med notatet er å synliggjøre systemrelaterte forbedringsområder som kommer fram i meldingene. Målgruppen er ansatte tilknyttet psykisk helsevern, men det retter seg også mot annet helsepersonell som kan ha ansvar for å takle aggresjon i jobben sin. Læringsperspektivet har vært førende for arbeidet med å identifisere meldinger som representerer systemproblemer og sortere disse i tema der det er mulig å oppnå forbedringer. Det ble søkt etter forskningslitteratur på de definerte områdene for å finne dokumenterte tiltak for forbedring. Denne litteraturen og norske rapporter og utredningsarbeider ga grunnlag for diskusjon og even tuelle forslag fra Meldeordningen. De ulike temaene illustreres gjennom typisk e eksempler fra anonymiserte hendelser. Personidentifiserende opplysninger, stedsnav n og datoer er fjernet. Enkelte eksempler er forkortet og noen skrivefeil er rettet for å øke lesbarheten. Anne Karin Lindahl Avdelingsdirektør Øystein Flesland Seksjonsleder Unni Krogstad Prosjektleder 5

21 Innledning Bakgrunn James Reason, en av pasientsikkerhetstenkningens «fedre», hevdet at de fleste uønskede hendelser i helsesektoren ikke skyldes uunngåelige, menneskelige feil, men organisasjoners utilstrekkelighet i å beskytte pasienter mot konsekvenser av feil (1, 2). Arbeidet med notatet har lagt dette perspektivet på aggresjon og vold som pasientsikkerhetsproblem til grunn. Tera peutiske tiltak for spesifikke diagnoser eller individuell behandling behandles ikke her. Juridiske betraktninger om overle gg og straffeansvar ligger også utenfor dette notatets tematikk. Pasientsikkerhetsarbeidet i psykisk helse de ler mange av de risikofaktorer som er kjent i somatisk helse. Det er likevel noen særtrekk ved pasientsikkerhetsarbeid i psykisk helsevern. Eksempler på dette er situ asjoner med potensiell eller manifest vold og aggresjon. En systematisk oversikt fra hevder at vold og aggresjon blant psykiatriske innlagte pasienter er utbredt. Variasjonen mellom land og behandlingssteder er stor, men et gjennomsnitt blir estimert til å tilsvare 3,5 hendelse per uke i en enhet på 16 senger. Det blir fastslått at dette på virker det terapeutiske behandlingsmiljøet i sterk grad (3). Mer enn personer i Norge mottok behandling i psykisk helsevern for voksne i Når det gjelder tverrf aglig spesialisert rusbehandling, er tallet over , og registerdataene viser at ruspasienter ofte også behandles i psykisk helsevern (4). Innholdet i meldingene til meldeordningen viser at begge pasientgrupper er representert i dette materialet. Aggresjon og vold er både en subjektiv og en objektiv erfaring og virker skremmende på alle som opplever den (5). De aller fleste pasienter i psykisk helsevern representerer ikke risiko for skade på andre. Det er imidlertid en liten, men robust sammenheng mellom psykisk sykdom og vold (6). Dobbeltdiagnose (rusmisbruk og psykisk lidelse) øker risiko for vold. Fazel et al. argumenter er for at voldsreduserende strategier bør fokuseres mot å redusere rusmisbruk både blant befolkningen generelt og blant pasienter i psykisk helsevern (6). Vold og trusler om vold i en behandlingse nhet kan være rettet mot medpasienter, personale, pasienten selv eller mot inventar. I alle tilfeller skaper utagering og trusselsituasjoner utrygghet i miljøet og representere r en pasientsikkerhetsrisiko både for utøver og for mulige ofre. En voldsepisode ses derfor i denne sammenhengen som en 6

22 pasientsikkerhetsrisiko både for den som er offer for vold og aggresjon, for vitner til - og for utøver/gjerningspersonen selv. Åpne trusler, utagering og voldsepisoder vil derfor bli behandlet som pasientsikkerhetshen delser i dette notatet uansett hvem eller hva truslene eller volden er rettet mot. Pasientsikkerhet defineres av Nasjonal enhet for pasientsikkerhet som: Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestensytelser eller mangel på ytelser. Vold i denne sammenhengen defineres som handlinger som med overlegg skader, skremmer, sårer eller har annen negativ påvirkning på mennesker (7). Selv om forskningen bekrefter at det er en sammenheng mellom psykisk sykdom og vold (6) er det å bli trigget til å utøve vold, utsatt for vold eller vitne til vold ikke en del av sykdommen. Det innebærer at så lenge pasienter er i «helsevesenets varetekt» bør forebygging av og skjerming mot direkte eller indi rekte vold være en del av helsetjenestens ytelser. Tiltak er viktig for å forebygge akutte skader, men også for å forebygge langsiktige traumer og konsekvenser for pasientgruppen. Dette gjør pasientsikkerhetsarbeidet med denne typen uønskede hendelser viktig. Åpen aggresjon er beskrevet som et vanskeli g utslag av psykisk sykdom i kliniske situasjoner (8). Aggresjonen manifesterer seg imidlertid ikke bare i psykiatriske avdelinger. Helsepersonell og medpasienter i motta k og legevakter er også utsatt for aggresjon fra pasienter med psykiske lidelser (9). Mottatte meldinger om aggresjonshendelser fra intensivavdelinger og somatiske seng eposter er også vurdert til å ha et sammenfallende læringspotensial og er inkludert i den videre analysen. Helsepersonell i psykisk helsevern må håndtere voldelige og truende situasjoner i daglig praksis. Utagerende pasienter utfo rdrer helsetjenestens kvalitetskrav om å være både trygg og virkningsf ull (10). Det er lett å forstå at en hendelse som eksemplet under er en skremmende opplevelse for alle som observerer den. Eksempel 1 Pasienten hadde fastvakt i miljø. Pasienten gikk ut av rommet sitt og inn på kjøkkenet i fellesarealet. Pleier fulgte med pasienten i henhold til program. Pasient kom plutselig ut av kjøkkenet med en brødkniv hevet over hodet. Pasienten kom målrettet mot ansatt som var fastvakt. Ansatt ropte til øvrige personale, men glemte å løse ut alarmen. Meldingene om vold og aggresjon beskriver krevende arbeidssituasjoner og kunne også vært analysert med fokus på helseper sonellets sikkerhet. Meldeordningens mandat gjør det naturlig å behandle alle utageringsepisoder, også mot personell, som et pasientsikkerhetstema. Vi mener at pasientsikkerhetsperspektivet vil kunne tjene både personale og pasienter. 7

23 Metode Meldingene er notatets «rådata». Et utvalg av meldingene ble sortert for å identifisere mønstre av hendelser. Analysen tar utgangspunkt i James Reasons modell for uønskede hendelser i helsetjenesten (1, 2) som illustrerer systemperspektivet på pasientsikkerhet. Notatet som helhet bygger på to datakilder: 1. Meldinger: Et uttrekk av meldinger om uønskede pasienthendelser fra Meldeordningens database, innkommet i perioden Litteratur: Et søkeresultat fra internasjonale forskningsdatabaser som beskriver forskning på vold og aggresjon. Uttrekk fra database for å identifisere relevante hendelser Meldinger knyttet til vold og aggresjon ble identifisert gjennom to trinn. Først ble relevante saker identifisert ut fra klassifikasjonen utført av Meldeordningens saksbehandlere. Alle hendelser klassifisere s etter WHOs rammeverk Conceptual Framework for the International Classification for Patient Safety, heretter kalt WHOklassifikasjonen. Hendelser som involverer vold og aggresjon er inkludert i kategorien «Patient Behavior». Kategoriene i engelsk originalversjon og de norske begrepene er vist i tabell 1 (intern oversettelse). Tabell 1Kategorier som involverer vold og aggresjon Kategorier Risky/Reckless/Dangerous Truende/farlig Verbal Aggression Verbal aggresjon Physical Assault Fysisk overfall Sexual Assault Seksuelt overfall Aggression toward an Inanimate Object Angrep mot ting/utstyr/inventar Death Threat Dødstrussel 8