Styresak. Forslag til vedtak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Vald og truslar mot medarbeidarar. Styremøte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styresak. Forslag til vedtak: Dato: 03.09.15 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Vald og truslar mot medarbeidarar. Styremøte 25.09."

Transkript

1 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Vald og truslar mot medarbeidarar Styresak 62/15 A 2 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret tek saka til orientering

2 2 Bakgrunn for saka I styresak 29/15 O «Årsrapport 2014 Tilsetteskader og HMS-hendingar» bad styret i Helse Fonna HF om ei orientering om tiltak knytt til vold og truslar mot tilsette. Vald og truslar frå pasientar er eit av dei alvorlegaste risikoelementa medarbeidarar i helsesektoren vert utsett for. Aggresjon og vald er både ei subjektiv og ei objektiv erfaring og verkar skremmande på alle som opplev den. Psykososiale risikofaktorar er i 2015 vald som eit av fokusområda for det førebyggjande HMS-arbeidet i Helse Fonna. Vidare er dette området eit av styringsmåla for risikostyring i føretaket - Styringsmål 6: «Arbeidstakar skal så langt som råd, vere verna mot vald, truslar og uheldige belastningar som følgje av kontakt med andre (AML 4-3)». Arbeidsmiljølova kapittel 4, 4-1 stiller generelle krav til arbeidsmiljøet: «(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. (3) Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas». Vald og truslar om vald er ein årsak til sjukefråvær. STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) skriv i sitt årsmagasin Arbeid og Helse, nr : «Sykefravær grunnet vold eller trusler om vold Ved å ta hensyn til alder, utdanning, helse og livsstilsfaktorer, samt mekaniske risikofaktorer som tunge løft og arbeid i fremoverbøyd stilling, har vi sett at den mest betydningsfulle risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefraværsnivå (21 dager+) blant kvinner i helse- og sosialsektoren, var vold og trusler om vold. Det er særlig sosionomer, vernepleiere, helse- og omsorgsarbeidere og sykepleiere som er utsatt for vold og trusler om vold på arbeidsplassen. De som utsettes for vold og trusler om vold har om lag 70 prosent høyere risiko for et høyt sykefraværsnivå sammenliknet med dem som ikke utsettes for vold og trusler på jobben. Tidligere studier har også vist at yrkesaktive som opplever vold og trusler om vold har høyere risiko for muskel-/skjelett- og psykiske helseplager. I en europeisk sammenheng er vold og trusler om vold definert som en fremvoksende risikofaktor i arbeidslivet, og noe som særlig rammer kvinner. Å oppleve trygghet på arbeidsplassen, og at sikkerheten er i varetatt, vil være viktig for den enkelte og for virksomhetene det gjelder. Vold og trusler i helse- og sosialsektoren vil nok alltid forekomme, men desto viktigere er det å fokusere på vold og trusler om vold i et forebyggingsperspektiv. Forskning viser videre at sykefraværet kan reduseres med inntil 13 prosent ved å arbeide forebyggende mot vold og trusler om vold på arbeidsplassen». Vidare er HMS og kvalitet og pasienttryggleik to sider av same sak der begge til saman bidrar til ein god HMS kultur og god kvalitet/pasienttryggleik. Dette perspektivet må spegla den sikkerheitskulturen ein vil byggje i føretaket.

3 3 Uønska hendingar i Helse Fonna I 1. halvår 2015 er det pr registrert totalt 51 hendingar av truslar og vald mot medarbeidarar - 15 hendingar av truslar og 36 hendingar av vald. Når det gjeld vald er det mest slag og spark. Hendelsestype Tal Trussel om vold/verbal sjikane 15 Voldsskade - Slag 9 Voldsskade - Spark 9 Voldsskade - Annet 7 Voldsskade 4 Voldsskade - Kloring 3 Voldsskade - Bitt 2 Angrep med gjenstand 1 Voldsskade - Dytting 1 SUM 1. halvår Tabell 1: Registrerte saker av vald og truslar 1. halvår 46 av 51 meldingar kjem frå Klinikk for psykisk helsevern. Det er helsepersonell i psykisk helsevern som generelt må handtere voldelige og truande situasjonar i det daglege, og statistikken viser at det er i denne klinikken meldekulturen er i best utvikling. Det blir i liten grad rapportert tilsvarande hendingar innan somatikken, sjølv om vi veit at hendingar med vald og truslar også skjer her. I 2015 er det registrert 5 meldingar om vald eller truslar frå dei somatiske klinikkane, 1 frå Klinikk for somatikk Stord og 4 frå Medisinsk klinikk. Klinikk Klinikk / område Hendelsestype Tal Psykisk Haugaland DPS - Post 1 HDPS Haugaland Trussel om vold/verbal sjikane 1 helsevern Alderspsykiatrisk post Voldsskade - Kloring 1 Alderspsykiatrisk post Voldsskade - Spark 1 Psykose-/Ruspost Hgsd Trussel om vold/verbal sjikane 7 Psykose-/rusteam Haugesund Trussel om vold/verbal sjikane 4 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade 4 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade - Annet 3 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade - Dytting 1 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade - Slag 3 Psykose-/rusteam Haugesund Voldsskade - Spark 2 Akuttpost Valen Voldsskade - Annet 1 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Angrep med gjenstand 1 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Annet 3 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Bitt 1 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Slag 4 Psykosebehandling post Valen Voldsskade - Spark 6 Sikkerhet og rehabilitering post Valen Trussel om vold/verbal sjikane 1 Sikkerhet og rehabilitering post Valen Voldsskade - Slag 1 Sikkerhetspost Valen Trussel om vold/verbal sjikane 1 Somatikk Stord Medisinsk klinikk Kvinne sengepost Stord Voldsskade - Bitt 1 Medisinsk klinikk, Odda Voldsskade - Kloring 1 Geriatrisk sengepost Voldsskade - Slag 1 Hemato/endo/infeksjon sengepost Voldsskade - Kloring 1 Kardiologisk og medisinsk intensiv Trussel om vold/verbal sjikane 1 HelseFonna 51 Tabell 2: Registrerte hendingar med vald og truslar 1. halvår 2015.

4 4 HMS-kartlegging Helse Fonna gjennomfører kvart år HMS-kartlegging, ei «grovkartlegging» og ei meir finmaska kartlegging for minimum dei (1-3) områda føretaket har vald ut for «finkartlegging». Alle einingar gjennomfører kartlegginga der leiar, verneombod og medarbeidarar deltar. I 2015 vart det gjennomført ei eiga kartlegging på området Psykososiale risikofaktorar, som inneheld Vald og truslar. Spørsmåla var: 1. «I hvilken grad er det utført risikovurdering mht vold og trusler og iverksatt forebyggende tiltak for dette i ditt arbeidsmiljø? 2. I hvilken grad er vold og trusler tema på personalmøter? 3. I hvilken grad har du fått tilbud om/deltatt i undervisning og opplæring mht å forebygge og håndtere vold og trusler i ditt arbeidsmiljø? 4. I hvilken grad har du kjennskap til prosedyrer og beredskap for slike situasjoner? 5. I hvilken grad benyttes alarm? 6. I hvilken grad tilbys systematisk oppfølging, samtale og/eller debrief etter slike episoder? 7. I hvilken grad gis det tilbud om videre oppfølging ved behov? 8. I hvilken grad blir vold og trusler meldt i synergi»? Resultat av kartlegginga på ovannemnde spørsmål: Figur 1: Kartlegging på temaet Vald og trusler i Helse Fonna NB: grønt og rødt er bytta om i figuren. Kartlegginga viser at 39% seier at dei ikkje har kjennskap til prosedyrar og beredskap for situasjonar med vald og truslar (spørsmål 4). 42% seier at vald og truslar ikkje har vore tema på personalmøter (spørsmål 2). 44% svarar at dei ikkje har deltatt i undervisning og opplæring m.o.t. å førebygge og handtere vold og truslar i sitt arbeidsmiljø (spørsmål 3). Svarprosenten for spørsmålet psykososiale risikofaktorar var 50%.

5 5 Overordna HMS-handlingsplan (HMS-handlingsplan Helse Fonna HF) Leiar på alle nivå er ansvarleg for i samarbeid med verneombod og medarbeidarane - å følgje opp resultata frå kartlegginga gjennom risikovurdering og eigen handlingsplan. Klinikkane/områda sine handlingsplanar vert generert til ein overordna HMS-handlingsplan som administrerande direktør har på sakskartet i direktørmøte. Vidare er handlingsplanen ei sak til kontinuerleg oppfølging i samarbeid mellom administrerande direktør og føretakshovudverneombudet. Den overordna HMS-handlingsplanen er også risikovurdert og tiltak vert prioritert i samsvar med denne. Vold og truslar er område med høgast verdi i risikovurderinga for HMS-handlingsplanen Tiltaka handlar i hovudsak om å ha hensiktsmessige prosedyrar som er kjende for alle medarbeidarane, alarmar, tilstrekkelig skallsikring og opplæring. Det vert årleg sett av investeringsmidlar til prioriterte HMS-tiltak i budsjettet. Når det gjeld vold og truslar er det i hovudsak gjennomført investeringar i høve til skallsikring/adgangskontroll og alarmar. Resultatet av den årlege HMS-kartlegginga vert lagt fram som sak for AMU. Vidare handsamar AMU den overordna HMS-handlingsplanen og oversikt-/trendrapportar om tilsetteskader og avvik i samsvar med årshjulet for AMU. Styret har fokus på området ved at det ved kvart styremøte også blir rapportert på HMS/kvalitets-området uønska hendingar og tilsetteskader. Tiltak Føretaket har fleire tiltak knytt til førebygging og handtering av vald og truslar. Retningslinjer for handtering av vold og truslar Føretaket har retningslinjer og prosedyrar for vald og truslar. Dette er overordna/generelle rutinar som gjeld for alle. Dersom seksjonar/einingar har særskilte risikoelement/situasjonar å ta omsyn til, skal dei lage eigne/lokale rutinar i kvalitetssystemet som er tilpassa deira behov. Desse rutinane skal vere bygd på dei felles overordna retningslinjene. I klinikk for psykisk helsevern er det særskilt laga spesifikke rutinar for ulike situasjonar. Kartlegging av risiko risikovurdering Kartlegging og risikovurdering av pasientar/situasjonar har to føremål. Det eine er at dette skal avdekke risikoområde og setje i verk tiltak for å førebygge uønska hendingar. I Klinikk for psykisk helsevern er det ulike system og verktøy for å kartlegge risiko, samt sjekklister og prosedyrar som skal sikre at pasientar med høg risiko vert handterte på ein hensiktsmessig måte. Det andre føremålet er å medverke til ei bevisstgjering hos medarbeidar i høve til å vere årvaken i dei rette situasjonane. Det er derfor vesentleg kven som tek del i risikovurderinga, og at medarbeidarar som står overfor dei aktuelle pasientane sjølv er med å vurdere kva som kan gå galt og kva tiltak som kan setjast i verk. Å vere kjend med retningslinjene og ha dialog med medarbeidarane om kva som kan vere risikosituasjonar er eit av dei viktigaste tiltaka for å bidra til å redusere oppleving av utrygghet og angst i arbeidskvardagen. Dette kan også vere tema i medarbeidarsamtalen. Medverknad frå medarbeidarane er vesentleg for å byggje ein trygg, sikker og triveleg arbeidsdag. I samband med auka bruk av sosiale mediar må ein vere merksam på at medarbeidarar kan få truslar via denne type kanalar. Retningslinjene for handtering av vald og truslar skal også inkludere handtering av truslar på nett og i sosiale media (handtering av verbale truslar). Førebyggande arbeid handlar også om å ha dette som tema i samtalar med personalet. Kompetansebygging I det systematiske HMS-arbeidet, skal ein tenkje gjennom kva som kan skje (risikovurdering), kva tiltak som er aktuelle for å førebyggje hendingar og kva tiltak ein set i verk om ei uønska hending skjer. Risikovurdering i seksjonen/eininga og gjennomgang av rutinane i personalmøte, er eit krav i høve til å utføre eit godt systematisk HMS-arbeid (jf. årleg HMS-kartlegging). o For dei seksjonar/einingar som er mest utsett for vald og truslar, vert det gjennomført målretta opplæring/kompetansetiltak om førebygging og handtering av vald og truslar. I desse seksjonane/einingane får medarbeidarane kurs i TERMA (terapeutisk mestring av aggresjon) av føretaket sine sertifiserte instruktørar. Andre seksjonar/einingar har også fokus på vald og truslar og gjennomfører aktuell undervising/opplæring. o I opplæring til seksjonar som kan vere utsett for vald og truslar, vil opplæringa blant anna ta utgangspunkt i Arbeidstilsynet si rettleiing i grunnleggande førebygging og handtering av vald

6 6 (Arbeidstilsynet sin publikasjon, best nr 597, Vold og trusler på arbeidsplassen, førebygging, handtering og oppfølging - o o Det vert gjennomført generell HMS-opplæring for leiarar, verneombud og AMU-meldemane (40-timars kurs) der vald og truslar er tema. Helse Fonna hadde i 2014 vald og truslar som tema på det årlege Arbeidsmiljøseminaret. Ransaking av pasient og bagasje ved mottak I psykisk helsevernlova er det prosedyrekrav til korleis ein skal gå fram i høve til undersøking av eigedelar og/eller kroppsvisitasjon (ransaking) av pasienten (Psykisk helsevernloven 4-6 og 4-7). Det er ikkje tillate på generelt grunnlag (for eksempel i institusjonens husordensreglement) å setje i verk sikringstiltak der ein til dømes gjennomgår bagasje for alle pasientar eller pasientrom eller kroppsvisitasjon (ransaking). Det skal føreliggje enkeltvedtak (registrert i DIPS) ved konkret mistanke for å kunne utføre dette. I rapporten frå internrevisjon i Helse Vest RHF «Bruk av tvang i psykisk helsevern», september 2014, kjem det fram at fleire informantar peikar på at arbeidsmiljølova og psykisk helsevernlova kjem i konflikt med kvarandre når det gjeld omsynet til pasientar versus tryggleiken til medarbeidarane. Tiltak for å sikre at det ikkje vert tatt inn farlege gjenstandar ved innskriving eller ved besøk i klinikken har særskilt merksemd. I klinikk for psykisk helsevern har ein utarbeidd eigne prosedyrar i høve ransaking og beslag. Tiltaket vert dokumentert i pasientens journal i form av vedtak etter 4-6 og 4-7 i psykisk helsevernlov. For å sikre korrekt praktisering av lovverket er det saman med Kontrollkommisjonane i Nord-Rogaland og Sunnhordland gjennomført undervisning av alle spesialister med vedtakskompetanse i klinikken m.h.t. ransaking og beslag. Talet på vedtak etter 4-6 (ransaking) har vore aukande og vert no gjennomført ved dei fleste innleggingar ved klinikken sine akuttposter og sikkerheitspostar. Det vert gjort få beslag. Ved DPS og opne sjukehusposter er det få eller ingen vedtak om ransaking og beslag. Forskjellen mellom lukka sjukehusposter og opne poster på DPS skuldast ulike pasientpopulasjonar og ikkje ulik praktisering av lovverk. I hovudsak skjer ransaking ved manuell inspeksjon av pasientens eigendeler og kler. Ved sikkerheitspost på Valen sjukehus har ein i tillegg handhaldt metalldetektor. Det er utarbeidd eigen prosedyre for bruk av denne. Det er lite bruk av handhaldt metalldetektor. Alarmsystem Det er alarmsystem for medarbeidarar som jobbar i klinikk for psykisk helsevern. Dette gjer det mogleg å tilkalle hjelp. Det er også i andre klinikkar aktuelt å tilkalle hjelp frå andre einingar dette er gjort kjent gjennom interne rutinar i einingar, samt at nokre av desse også har alarmsystem. Det vert vektlagt i samarbeidet at dei som blir kalla på er førebudde på kva dei møter, og skal ha øvd på å gå inn i situasjonen på ein måte som dempar risikoen/situasjonen. Alarmsystem vert prioritert i samsvar med overordna HMS-handlingsplan. Fleire klinikkar har dette som tema i sine HMS-handlingsplanar. Skallsikring Dette inneber å sikre eit heilt område, ved å sikre inngangar og utgangar. Dette har særleg vore aktuelt for postar i psykiatrien, men har også fokus i andre einingar. God meldekultur - læringskultur Det er store skilnader mellom dei enkelte klinikkar korleis dei brukar Synergi både med tanke på meldekultur og læring av hendingar/rapportar. Det skjer kontinuerleg opplæring (nytilsette, E- læringsprogram, m.m.) i korleis melde avvik og i saksbehandling for leiarar. Meldekultur og læring av uønska hendingar er tema på ulike arenaer der ein samlar medarbeidarar og leiargrupper. Dette for å holde fokus, bevisstgjere og bidra til forbetringskultur. Administrerande direktør har seinast gjennomført pasientsikkerhetsvisitt (akuttmottak, Stord sjukehus), og har vidare hatt møte med legar ved alle seksjonar/einingar i føretaket, der også meldekultur, handtering av vald og truslar og oppfølging av personalet har vore tema. Det er avgjerande at medarbeidar opplev det trykt å melde frå om uønska hendingar. Dette er ein føresetnad for at uønska hendingane skal gi grunnlag for forbetringsarbeid. Vidare er det vesentleg at saka vert opplevd å bli teken på alvor/god saksbehandling med tilbakemelding til og oppfølging av meldar. Krav til god saksbehandling innebere rask saksbehandling, gjennomføring av årsaksanalyse, identifisering og gjennomføring tiltak og tilbakemelding til meldar. Auka kunnskap hos medarbeidarane vil kunne påverke eigen beredskap i situasjonar med vold og truslar.

7 7 Rask saksbehandling er med å leggje grunnlaget for god meldekultur. Når ein får rask tilbakemelding, så blir det meiningsfullt å seie ifrå. Synergi syner at Helse Fonna i vintermånadene har hatt ein fin balanse mellom registrerte og avslutta saker. I vår- og sommarmånadene er det ein mindre del av sakene som er blitt sakshandsama og avslutta. Oppfølging av medarbeidar Føretaket har overordna retningslinje om debriefing ved vold og truslar. Vi ser at det i einingar er nødvendig å implementere/forankre prosedyren for korleis debriefing skal gjennomførast etter alvorlige pasientrelaterte hendingar (jfr. pasientsikkerhetsvisitt Stord). Det er vesentleg at medarbeidarar tek del i debriefing for å sikre heilskapleg og god oppfølging og læring etter valdsepisodar. Leiar har særskilt ansvar i oppfølging av medarbeidarar etter alvorlege hendingar - psykisk førstehjelp. Det er i mange einingar god tradisjon for å snakke saman etter hendingar, gi rom for bearbeiding av reaksjonar og sikre felles læring som grunnlag for førebygging i det vidare arbeidet. Bedriftshelsetenesta har også ei rolle i oppfølging av enkeltpersonar eller gruppe av medarbeidarar. Vidare er det hensiktsmessig at føretaket har system for å kunne tilby profesjonell hjelp/tilgang til psykolog eller anna hjelp til å bearbeide reaksjonar i etterkant av hending, når dette er særskilt nødvendig. Erfaring viser at medarbeidarar som ikkje får god oppfølging kan få konsekvensar i form av for eksempel angst og følgjande langvarig sjukefråvær. Tilsyn og internrevisjon Arbeidstilsynet gjennomførte i september 2014 tilsyn om vald og truslar ved Akuttposten ved Valen sjukehus. Arbeidstilsynet fann ikkje grunn til å gi avvik. Oppsummering Godt HMS-arbeid, god pasientbehandling og god pasienttryggleik er fleire sider av same sak. I det systematisk førebyggjande HMS-arbeidet må føretaket synleggjere samanhengen dette har til god pasientkvalitet/pasientsikkerhetsarbeid. Helse Fonna har fokus på førebygging, handtering og oppfølging av vald og truslar, og vil framover følgje opp desse tiltaka:

8 8 1. Overordna oppfølging/tiltak av arbeidet knytt til vold og truslar a. Fastsetting av HMS-mål for vald og truslar og oppfølging ved hjelp av risikostyringa i føretaket jmf. Risikostyring i Helse Fonna, styringsmål 6 b. Leiinga sin gjennomgang desember der vold og truslar vil vere eit av temaene med særskilt fokus (Internkontroll) c. Ny finkartlegging på vald og truslar i 2016, der vi får kartlagt om opplæring, etablering og gjennomgang av rutinane er gjennomført d. Systematisk overvaking av uønska hendingar i Synergi på alle leiarnivå for å sikre god saksbehandling og forbetringsarbeid e. Internrevisjon i Helse Fonna 2016 der aktuelt tema knytt til vold og truslar vert eige revisjonsområde f. Helse Fonna deltek i arbeidet knytt til overordna HMS-strategi i Helse Vest 2. Rutinar/prosedyrar Sikre at medarbeidarane er kjent med rutinar for førebygging og handtering av vold og truslar gjennomgang i personalmøter. Der det er nødvendig/risikovurdert skal det vere utarbeida eigne/lokale retningslinjer. 3. Risikokartlegging og -vurdering Alle klinikkar/seksjonar skal ha gjennomført risikokartlegging og vurdering. Eit samla bilde av risikovurderingane er grunnlag for vidare prioritering av tiltak og investeringsmidlar. 4. Alarmsystem Sikre at alarmar fungerer og er på plass i samsvar med HMS-kartlegging/overordna HMShandlingsplan. 5. Opplæring/kompetansetiltak Det er hausten 2015 planlagt målretta opplæring for medarbeidarar i seksjonar/einingar som har vurdert risiko for å møte situasjonar med vold og truslar. Tema vil i hovudsak vere knytt førebygging, handtering og oppfølging. Vidare er det nødvendig med gjennomgang/opplæring for personell som vert tilkalla ved alarm eller på anna avtalt måte skal gi hjelp i situasjonar, for å vere forberedt på kva oppgåver ein skal utføre. Helse Fonna har eigne ressursar som kan gjennomføre kurs/opplæring. Dette vil bli organisert via HMS-eininga. Opplæring skal vere dokumentert i kompetanseportalen. 6. Oppfølging av medarbeidarar Helse Fonna vil i tillegg til dagens rutinar, etablere tilbod om oppfølging (bistand frå psykolog) for medarbeidarar som har særskilt behov for dette. HMS-eininga organiserer og er kontaktpunktet for denne ordninga. 7. Læringskultur God meldekultur/læringskultur er ein føresetnad for å nå målet om at medarbeidarane skal så langt råd, vere verna mot vald, truslar og uheldige belastningar som følgje av kontakt med andre. Ei vidare utvikling vil krevje oppfølging i leiarlinja, ansvar for medverknad frå medarbeidarar, motivering og fokus. Det er viktig å etablere faglege nettverk for å dele erfaringar, etablere lik forståing for systemet og rapportane og utvikle tryggleikskompetansen. Ein god meldekultur vil i større grad utvikle seg om medarbeidarane opplev at meldingar om uønska hendingar vert verdsette og følgde opp - til forbetring, førebygging og læring. Vesentlig i dette er at meldar får tilbakemelding innan rimeleg tid. Opplæring i bruk av Synergi er tilgjengeleg og vert etterspurt hos systemansvarleg. Vedlegg Styresak 114/14 Helse Vest RHF Læringsnotat. Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten et pasientsikkerhetsperspektiv

9 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: Vald og truslar mot tilsette i helseføretaka ARKIVSAK: 2014/967/ STYRESAK: 114/14 STYREMØTE: 04. og FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret tar saka til orientering. 2. Styret ønskjer at helseføretaka ser på tiltak for å sikre at det ikkje blir tatt inn farlege gjenstandar ved innskriving og/eller ved besøk til klinikkane. Det må sikrast ein lik praksis for heile føretaksgruppa. 3. Styret legg til grunn at føretaksgruppa Helse Vest har arbeidsplassar som sikrar alle tilsette i deira arbeidssituasjon.

10 Oppsummering Uttrekk frå protokoll 067/14 Rapportering frå verksemda per april 2014 «Styret var uroa over aukinga i talet på truslar og vald mot tilsette. Styret ønska ei styresak til hausten med ei vurdering av situasjonen og forslag til tiltak. Styresaka bør omhandle oversikt over kor mange «farlege» pasientar vi har som burde vore i fengsel, rutinar, tiltak for å beskytte tilsette, førebygging og oppfølging, samt tiltak når skade faktisk har skjedd. Styret ønskjer at arbeidsplassane i Helse Vest skal vere trygge». Gjennom HMS rapporteringa har styret blitt uroa over auke i talet på rapporterte alvorlege hendingar. Styret ønska ei styresak med ei vurdering av situasjonen og forslag til tiltak. Styresaka omhandlar oversikt over rutinar og tiltak for å førebygge alvorlege hendingar mot medarbeidarar, oppfølging av medarbeidarar og tiltak når skade faktisk har skjedd. Arbeidsmiljølova kapittel 4, 4-1 stiller generelle krav til arbeidsmiljø. «(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. (2) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. (3) Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas». Styret har satt fokus på at det ved kvart av styremøta også blir rapportert på HMS/kvalitets område. Føretaksgruppa Helse Vest har utvikla strategiar og tiltak på HMS/kvalitetsområdet i samsvar med felles nasjonale indikatorar på området. Fakta Lov om pasient- og brukerrettigheter har som formål å bidra til å sikre befolkninga lik tilgang på tenester av god kvalitet ved å gi pasientar og brukarar rettar overfor helse- og omsorgstenesta. Lova si føresegn skal mellom anna bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient/brukar og helseog omsorgstenesta, fremme sosial tryggleik og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukars liv, integritet og menneskeverd. Helseføretaka har ikkje oversikt over kor mange pasientar dei har som er «farlege», eller som har særleg utagerande åtferd. For pasientar som blir tilvist til akuttmottaka og som kan ha fleire diagnosar, til dømes innan psykiatri og rus, er akuttmottaket ukjent med korleis den einskilde pasient vil opptre. Det er ikkje anledning til å registrere opplysningar i pasientjournalsystemet slik at det ved akutte innleggingar går fram opplysningar om dette. Det er heller ikkje ønskjeleg at dette blir registrert utanfor pasientjournalsystema. 2

11 Det er ein auka uro over at ein ikkje kan sette i verk sikringstiltak der ein til dømes gjennomgår bagasje for alle pasientar, eller har sikkerheitssluse tilsvarande det ein har på flyplassar for å avdekka knivar eller andre farlege gjenstandar. Gjennomgang av bagasje kan berre skje etter vedtak i kvar enkelt sak. Det er eit like viktig fokus å sikre at pasientar ikkje skadar seg sjølve eller andre pasientar, som at dei ikkje skader våre tilsette. Det blei rapportert tilsetteskader per august Samanlikna med same periode i 2013 er dette ein auke på om lag 11 %. Av rapporterte tilsetteskader per august 2014 var 477 relatert til vald og 295 relatert til truslar. Per august 2013 var det rapportert 943 tilsetteskader, og av desse var 424 relatert til vald og 198 relatert til truslar. Det er ein dramatisk auke i gruppa vald og truslar, spesielt for truslar om drap som har auka med om lag 45 %. Det er ei rekke meldingar om uønskte hendingar knytt til vald og truslar mot tilsette. Dette skuldast i stor grad at meldekulturen er i god utvikling innan psykiatrien. Det blir omtrent ikkje rapportert tilsvarande hendingar innan somatikken, sjølv om vi veit at det også skjer der. Dei einingane som i det daglege har svært utagerande pasientar innan psykiatrien, med fare for seg sjølve, andre pasientar og/ eller tilsette, er dei einingane med færrast hendingar. Til dømes har Helse Bergen mykje færre hendingar på sikkerheitsavdelinga («dømt til behandling») enn på andre postar innan psykiatrien. Dei aller fleste svært utagerande pasientar er først og fremst ein trussel mot seg sjølv. Vi har særleg merksemd i forhold til auken i tal truslar om drap, som til no i år er på om lag same nivå som for heile

12 Tiltak Alle helseføretaka har satt i verk omfattande tiltak for å redusere vald og truslar. Helseføretaka har prosedyrar og retningslinjer for vald og truslar mot tilsette på alle avdelingar innan psykisk helsevern. Alle styra i helseføretaka får HMS-rapport kvar månad. Kvart kvartal er det samanstilt rapportering for heile føretaksgruppa Helse Vest for indikator på personskadefrekvens og fråværsfrekvens. Styret blir orientert og får innsikt i deler av materialet på HMS området, med hovudfokus på kva strategiar som lagt til grunn. Det er berre Helse Bergen og Helse Stavanger som har psykiatriambulanse, eit tiltak som er rekna som førebyggande mot konfliktar og for å redusere sannsynlegheit for at vald og truslar skal oppstå. 4

13 Helse Bergen I psykiatrisk klinikk i Helse Bergen har dei gjennom dei siste åra gjennomført kurs for alle medarbeidarar i terapeutisk mestring av aggresjon (TERMA). Dette meiner dei sjølve har hatt god effekt. Dette er eit tiltak dei og vurderer å ta i bruk i somatisk sektor der det er aktuelt. Dei har også etablert eit fastvaktteam som ved mange hendingar erstattar assistanse frå politi eller vektarar. Fastvaktteama bidrar også overfor somatiske tenester. Dette skal førebyggje at konfliktnivået bygger seg opp slik at det oppstår vald eller truslar om vald. Det er også innført ei rekke sikkerheitstiltak som mellom anna alarm system og metalldetektorar. Helse Førde Helse Førde kjøper institusjonsplassar for sikkerheitspasientar i Helse Bergen. Psykiatrisk klinikk har internopplæring for mestring av utagerande pasientar. Psykiater og rusmiddelkonsulent er jamleg på intern gjennomgang i einingane. Dei har god kontakt med pasientane, og er involvert i arbeidet med utgreiing og behandling. Tiltak og førebygging er tema for å redusere risikosituasjonar, men utagering er ein del av sjukdomsbildet innan fagområdet og må til ein viss grad sjåast som pårekneleg risiko. Det er utarbeidd rutinar som «Tryggleik for ambulant team Nordfjord psykiatrisenter (NPS)», «Retningslinjer ved utagering NPS», «Retningslinjer ved utagering Indre Sogn psykiatrisenter (ISP)», «Ivaretaking av personell ved krisesituasjonar», «Prosedyre alarm og handtering av reelle situasjonar BUP» og «Bruk av tryggleiksalarm Psykiatrisk klinikk ved Førde sentralsjukehus (PSK)». Helse Førde har samarbeidsavtale med Vik fengsel for å støtte helsetenesta i fengselet og for å dekke dei innsette sitt behov for spesialisthelsetenester. Helse Fonna I Helse Fonna blir det gjennomført opplæring i klinikk for psykisk helsevern og somatiske einingar for handtering av utagerande pasientar. I klinikk for Psykisk helsevern har dei kurs i terapeutisk mestring av aggresjon (TERMA), med sertifiserte instruktørar. TERMA kurs vil også bli eit tilbod for somatiske einingar. Omlag 30 % av meldingane 1. halvår 2014, gjaldt vald og truslar. I slutten av november blir det arrangert opent arbeidsmiljøseminar for alle tilsette i Helse Fonna. Det er i dette programmet sett av ein halv dag med tema vald og truslar mot tilsette. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn i september for vald og truslar ved Akuttposten på Valen. Arbeidstilsynet fann ikkje grunn til å gi avvik. Helse Stavanger Helse Stavanger har laga ein systematisk tilnærming for å forbetre arbeidet med å identifisere utløysande og bakanforliggande årsaker til uønskte hendingar. Opplæringa består av case tilpassa psykiatrisk divisjon, identifisering av utløysande og bakanforliggande årsakar, og i tillegg komme fram til korrigerande tiltak og handlingsplan. To nye Terapeutisk mestring av aggresjon (TMA)- konsulentar er tilsett i psykiatrisk divisjon. Dei held kurs for alle medarbeidarar i psykiatrisk divisjon, rettleier og følgjer opp einingane. Alle medarbeidarar i psykiatrisk divisjon må gjennomføre tre dagars obligatorisk kurs i TMA, tilsvarande for sommarvikarar. TMA-konsulentane, i alt 15 medarbeidarar, må gjennomføre fem dagars opplæring. Helse Stavanger har til saman 65 TMA-ressurspersonar. Det blir gitt tilbod om TMA-trening for alle yrkesgrupper, og medarbeidarar frå andre divisjonar har anledning til å delta på kurs. Det er alarmsystem for medarbeidarar som jobbar i psykiatrisk divisjon. Dei har også flytta sengepost med utagering til eit betre egna lokale med eigen hage, og det er laga nytt uteområde med betre moglegheiter for uteaktivitet for sikkerheitspasientar. Helse Stavanger har også gått til innkjøp av 5

14 spesialmøblar og skap på alle skjermingseiningar, som skal betre tryggleiken. Det blir gjennomført sjekkliste i tråd med «Brøset Violence Checklist», som blir tatt i bruk av alle sengepostar i spesialavdeling for vaksne hausten Det blir føretatt risikovurdering av alle ØH pasientar i psykiatrisk divisjon, og HMS-sjefen følgjer opp alle saker som er registret i Synergi. Nokre av retningslinjene og prosedyrane dei har i Helse Stavanger er mellom anna; «Vald og truslar på arbeidsplassen - handtering og oppfølging», «Vald og truslar på arbeidsplasser - førebygging», «Oppfølging av tilsette etter traumatiske hendingar», «Tilbod om psykologbistand», «Kollegastøtteordning», «Handtering av pasientar som bringer med seg våpen», «Felles minste sikkerheitsstandard - SV sengepostar», «Akutt mottakspost korleis ta imot ny pasient». Utvikling og opplæring på HMS/kvalitets området Det er etablert felles obligatoriske krav til opplæring for alle medarbeidarar på mange områder, inkludert HMS/kvalitets området. Læringsportalen er integrert med Kompetanseportalen og etter kvart også Arbeidsplansystemet. Det var ved utgangen av 2012 gjennomført omfattande kompetansestyring og gjennomføring av kompetansetiltak. Det blir framlagt divisjonsvise halvårlege trendar om HMS, tilsetteskadar og avvik for AMU/FAMU i føretaka. Etablering av eigen HMS side på internettet har vore på programmet i dei halvårlege samlingane for vernetenesta. Det har også vore oppe i HMS rådet. Ei arbeidsgruppe har jobba med dette, men vi er ikkje endeleg i mål med løysinga. Målet med etablering av HMS sida er at denne skal bidra i aktiviteter som understøtter eit godt arbeidsmiljø og ein vel fungerande verneteneste i heile føretaksgruppa. Helse Vest jobbar kontinuerlig med å forbetre det eksisterande HMS-arbeidet, vidareutvikle HMS systemet/prosessane og bidra til å bruke HMS som eit viktig verkemiddel for eit godt arbeidsmiljø og trivelege arbeidsplassar. Helse Vest skal vere leiande innan HMS arbeid, og førebygging skal vere prioritert av alle. Haldningane skal innunder huda, og HMS tenking skal vere ein naturleg del arbeidsdagen. I Helse Vest skal vi ha enkle brukarvennlege system som skal vere tilgjengelig for alle medarbeidarar. Det skal vere fokus på: synliggjering deltaking bevisstgjering opplæring i verneutstyr opplæring i medisinteknisk utstyr førebygging Helse Vest skal saman med heile vernetenesta bidra til å støtte kunnskapsgrunnlaget for vernetenesta, utover det som skjer i det einskilde helseføretak/helse Vest IKT, samlingar og rapportering. Det er viktig at vi utviklar ein læringskultur av hendingane, enten hendingane har skjedd i føretaksgruppa eller det er hendingar skjedd utanfor spesialisthelsetenesta. Eit eksempel på dette er rapporten etter 22. juli hendinga og hendingar på akutt mottak i Danmark der væpna aksjonistar tok seg inn på sjukehuset. Begge hendingane har vore tema på toppleiarsamlingar, samlingar for tillitsvalde og vernetenesta. 6

15 Verksemdene gjennomfører kvart år felles HMS kartlegging, først ein «grov» kartlegging og deretter ein meir finmaska kartlegging for dei områda som peikar seg ut for å gå nærmare gjennom. Alle einingar gjennomfører kartleggingane og alle medarbeidarar og leiarar deltar. Denne blir gjennomført digitalt i arbeidsplansystemet (PULS modulen). Dette er eit kartleggingsverktøy som er tatt i bruk i Det vil vere mogleg å lage ein overordna status basert på desse kartleggingane for heile regionen. Verksemdene gjennomfører kartleggingane på litt ulike tidspunkt. Det blir derfor ein årleg status når alle har gjennomført kartlegginga. Vi ønskjer at det blir eit felles årshjul på HMS/kvalitets området, noko det er felles mål om å få til. Ut frå kunnskapsgrunnlaget blant anna i HMS rapportane, blir det sett i verk tiltak for å redusere hendingar. Eit eksempel på dette er etablering av kompetansetiltak for tryggleikskompetanse der medarbeidarar får ferdigheiter/trening i korleis dei skal handtere vald og truslar. Alle helseføretaka har gjennomført opplæringa. På HMS konferansen til Spesialisthelsetenesta i 2013 blei Helse Fonna tildelt «helseføretaka sin Arbeidsmiljøpris, og fleire tiltak i føretaksgruppa fekk heiderleg omtale. Helse Bergen har etablert grupper av medarbeidarar innafor psykisk helsevern som kan bidra på tvers av einingane, og dei fekk tildelt KLP sin «Årets arbeidsmiljøpris» i I Helse Stavanger er vald og truslar tema på HMS-opplæring for leiarar, verneombod og tillitsvalde. Det er også kurs i årsaksanalyse. Målet er at betre analysar skal gi betre mogligheiter for å sette i verk dei rette førebyggande tiltaka. Kommentarar Helse Vest vil halde fram med HMS analysane og vil ta initiativ til eit felles årshjul for HMS/kvalitets området. Dette vil bidra til felles rapportering i heile føretaksgruppa. Det vil vere nødvendig å sikre tilslutning og medverknad både frå vernetenesta og verksemdene. I ein mellomfase vil Helse Vest orientere styret på HMS/kvalitets området med utgangspunkt i analysane og fokusområda som er etablert. Det er store skilnader mellom dei enkelte klinikkane korleis dei bruker Synergi både med tanke på meldekultur av hendingar, og bruk og lærdom av rapportene. Det er viktig å etablere faglege nettverk for å dele erfaringar, etablere lik forståing for systemet og rapportane, og bidra til opplæring for å sikre god meldekultur. Vi vil tilrå at helseføretaka, gjennom sine respektive klinikkar for psykisk helsevern kjem med tilråding til eventuelle tiltak for å sikre at det ikkje blir tatt inn farlege gjenstandar ved innskriving eller ved besøk til klinikkane. Tiltaka vil bli diskutert i direktørmøtet og eventuelle forslag til endringar vil bli del av ei sak for styra i det respektive helseføretaket. 7

16 Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten et pasientsikkerhetsperspektiv Læringsnotat frameldeordningen April2015

17 Tittel Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten et pasientsikkerhetsperspektiv Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig Magne Nylenna, direktør Forfattere Unni Krogstad, prosjektleder, seniorforsker Eli Saastad, seniorforsker Øystein Enger, psykologspesialist, seniorrådgiver Asbjørn Kolseth, sjefpsykolog, seniorrådgiver Elisabet Hafstad, forskningsbibliotekar Øystein Flesland, seksjonsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN Prosjektnummer 9999 Publikasjonstype Notat Antall sider 41 (inklusiv vedlegg) Søkeord (MeSH) Aggression; Inpatients; Violence /Aggresjon; Sykehuspasienter; Vold Sitering Krogstad U, Saastad E, Enger Ø, Kolseth A, Hafstad E, Flesland, Ø. Meldinger om vold og aggresjon i spesialisthelsetjenesten et pasientsikkerhetsperspektiv. Læringsnotat fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthels etjenesten Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av me toder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av he lsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at bruker ne får best mulig helsetjenester. Kunnskapsenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenteret takker overlege og spesialist i psykiatri Øystein Eiring for kommentarer. Kunnskapssenteret tar det fulle ansvaret for synspunktene som er uttrykt i rapporten. Nasjonalt kunnskapssenter Oslo, mars 2015 for helsetjenesten

18 Sammendrag I perioden mottok Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten 385 hendelser knytte t til vold og aggresjon. Meldingene i seg selv kan gi verdifull læri ng, både enkeltvis og sortert i mønstre. Basert på de mottatte meldingene ble det identifisert fem områder som dannet utgangspunkt for litteratursøk med tanke på forbedring. I det følgende er relevante studier, rapporter og utredningsarbeider knyttet til disse om rådene. De identifiserte forbedringsområdene er gjensidig avhengig av hverandre og må ses i sammenheng. Ressurser og bemanning : Én systematisk oversikt tydet på at tilstrekkelig, stabil og kompetent be manning kan ha positiv virkning for reduksjon av voldshendelser. Samarbeid : Meldingene beskrev oftest samarbeidsproblemer på tvers avavdelingsgrenser. Dette innebærer lederi nvolvering og strukturell forbedring av rutiner. Alle ansatte må inkluderes for å bygge en god samarbeidskultur. Felles læring over fag- og avdelingsgrenser kan bedre samarbeidsforståelse og kultur. Rutiner, retningslinjer og utstyr : Mange av meldingene beskrev problemer i skjæringspunktet mellom bemanning, samarbeid og uklare rutiner. Inntakskriterier og triage vurdering, sortering og prioritering kan være et område med behov for oppmerks omhet. Meldingene gjenspeilet også at retningslinjer og utstyr som er vikt ig i akuttsituasjoner, ikke alltid er oppdatert og kontrollert. Det er et lede ransvar å sørge for at rutiner og utstyr er på plass. Erfaring og kompetanse: Å forebygge og takle situasjoner med potensiell eller manifest vold er ekstremt krevende og fordrer kontinuerlig utvikling, vedlikehold og bearbeiding. Risikovurd eringsinstrumenter som hjelpemiddel er dokumentert effektivt. I tillegg kan det være nyttig å se på bruk av simulering som treningsmetode. Informasjon og kommunikasjon: Meldingene tydet på at manglende informasjon om potensiell aggresjon fra psykisk helsevern til somatisk helsetjeneste eller andre etater er et pr oblem. Dette temaet er sentralt i en pågående diskusjon om person vern og opplysningsplikt. 3 Sammendrag

19 Innhold SAMMENDRAG 3 INNHOLD 4 FORORD 5 Melde for å lære 5 INNLEDNING 6 Bakgrunn 6 METODE 8 Uttrekk fra database for identifikasjon av hendelser 8 Litteratursøk 9 RESULTAT 11 Innmeldte hendelser 11 Resultat av litteratursøk 12 DEFINISJON AV PASIENTSIKKE RHET OG VIDERE ANALYSE 13 EKSEMPLER OG DISKUSJON 15 Ressurser / bemanning 15 Samarbeid 17 Rutiner, retningslinjer og utstyr 21 Erfaring og kompetanse 23 Informasjon og kommunikasjon 28 OPPSUMMERING 31 Vold og aggresjon i pasientsikkerhetsperspektiv 31 Behov for videre forskning 32 REFERANSER 33 VEDLEGG 38 Vedlegg 1: Flytskjema for identifi kasjon av relevante hendelser 38 Vedlegg 2. Søkestrategi 39 4 Innhold

20 Forord Melde for å lære Spesialisthelsetjenesten har etter 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde fra om «betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ført til betydelig personskade». Nasjonalt kunnsk apssenter for helsetjenesten overtok ansvaret for ordningen fra Helsetilsynet i fylket 1. juli Formålet med meldeplikten er å forbedre pasientsikkerheten ved at meldingene skal brukes for å avklare årsaker til hendelser og for å forebygge at tilsvarende skjer igjen. Etter dette har Meldeordningen for uønske de hendelser i Kunnskapssenteret (Meldeordningen) mottatt nærmere meldinger fra spesialisthelsetjenesten. I perioden ble det trukket ut 385 hendelser knyttet til vold og aggresjon. Formålet med notatet er å synliggjøre systemrelaterte forbedringsområder som kommer fram i meldingene. Målgruppen er ansatte tilknyttet psykisk helsevern, men det retter seg også mot annet helsepersonell som kan ha ansvar for å takle aggresjon i jobben sin. Læringsperspektivet har vært førende for arbeidet med å identifisere meldinger som representerer systemproblemer og sortere disse i tema der det er mulig å oppnå forbedringer. Det ble søkt etter forskningslitteratur på de definerte områdene for å finne dokumenterte tiltak for forbedring. Denne litteraturen og norske rapporter og utredningsarbeider ga grunnlag for diskusjon og even tuelle forslag fra Meldeordningen. De ulike temaene illustreres gjennom typisk e eksempler fra anonymiserte hendelser. Personidentifiserende opplysninger, stedsnav n og datoer er fjernet. Enkelte eksempler er forkortet og noen skrivefeil er rettet for å øke lesbarheten. Anne Karin Lindahl Avdelingsdirektør Øystein Flesland Seksjonsleder Unni Krogstad Prosjektleder 5

21 Innledning Bakgrunn James Reason, en av pasientsikkerhetstenkningens «fedre», hevdet at de fleste uønskede hendelser i helsesektoren ikke skyldes uunngåelige, menneskelige feil, men organisasjoners utilstrekkelighet i å beskytte pasienter mot konsekvenser av feil (1, 2). Arbeidet med notatet har lagt dette perspektivet på aggresjon og vold som pasientsikkerhetsproblem til grunn. Tera peutiske tiltak for spesifikke diagnoser eller individuell behandling behandles ikke her. Juridiske betraktninger om overle gg og straffeansvar ligger også utenfor dette notatets tematikk. Pasientsikkerhetsarbeidet i psykisk helse de ler mange av de risikofaktorer som er kjent i somatisk helse. Det er likevel noen særtrekk ved pasientsikkerhetsarbeid i psykisk helsevern. Eksempler på dette er situ asjoner med potensiell eller manifest vold og aggresjon. En systematisk oversikt fra hevder at vold og aggresjon blant psykiatriske innlagte pasienter er utbredt. Variasjonen mellom land og behandlingssteder er stor, men et gjennomsnitt blir estimert til å tilsvare 3,5 hendelse per uke i en enhet på 16 senger. Det blir fastslått at dette på virker det terapeutiske behandlingsmiljøet i sterk grad (3). Mer enn personer i Norge mottok behandling i psykisk helsevern for voksne i Når det gjelder tverrf aglig spesialisert rusbehandling, er tallet over , og registerdataene viser at ruspasienter ofte også behandles i psykisk helsevern (4). Innholdet i meldingene til meldeordningen viser at begge pasientgrupper er representert i dette materialet. Aggresjon og vold er både en subjektiv og en objektiv erfaring og virker skremmende på alle som opplever den (5). De aller fleste pasienter i psykisk helsevern representerer ikke risiko for skade på andre. Det er imidlertid en liten, men robust sammenheng mellom psykisk sykdom og vold (6). Dobbeltdiagnose (rusmisbruk og psykisk lidelse) øker risiko for vold. Fazel et al. argumenter er for at voldsreduserende strategier bør fokuseres mot å redusere rusmisbruk både blant befolkningen generelt og blant pasienter i psykisk helsevern (6). Vold og trusler om vold i en behandlingse nhet kan være rettet mot medpasienter, personale, pasienten selv eller mot inventar. I alle tilfeller skaper utagering og trusselsituasjoner utrygghet i miljøet og representere r en pasientsikkerhetsrisiko både for utøver og for mulige ofre. En voldsepisode ses derfor i denne sammenhengen som en 6

22 pasientsikkerhetsrisiko både for den som er offer for vold og aggresjon, for vitner til - og for utøver/gjerningspersonen selv. Åpne trusler, utagering og voldsepisoder vil derfor bli behandlet som pasientsikkerhetshen delser i dette notatet uansett hvem eller hva truslene eller volden er rettet mot. Pasientsikkerhet defineres av Nasjonal enhet for pasientsikkerhet som: Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestensytelser eller mangel på ytelser. Vold i denne sammenhengen defineres som handlinger som med overlegg skader, skremmer, sårer eller har annen negativ påvirkning på mennesker (7). Selv om forskningen bekrefter at det er en sammenheng mellom psykisk sykdom og vold (6) er det å bli trigget til å utøve vold, utsatt for vold eller vitne til vold ikke en del av sykdommen. Det innebærer at så lenge pasienter er i «helsevesenets varetekt» bør forebygging av og skjerming mot direkte eller indi rekte vold være en del av helsetjenestens ytelser. Tiltak er viktig for å forebygge akutte skader, men også for å forebygge langsiktige traumer og konsekvenser for pasientgruppen. Dette gjør pasientsikkerhetsarbeidet med denne typen uønskede hendelser viktig. Åpen aggresjon er beskrevet som et vanskeli g utslag av psykisk sykdom i kliniske situasjoner (8). Aggresjonen manifesterer seg imidlertid ikke bare i psykiatriske avdelinger. Helsepersonell og medpasienter i motta k og legevakter er også utsatt for aggresjon fra pasienter med psykiske lidelser (9). Mottatte meldinger om aggresjonshendelser fra intensivavdelinger og somatiske seng eposter er også vurdert til å ha et sammenfallende læringspotensial og er inkludert i den videre analysen. Helsepersonell i psykisk helsevern må håndtere voldelige og truende situasjoner i daglig praksis. Utagerende pasienter utfo rdrer helsetjenestens kvalitetskrav om å være både trygg og virkningsf ull (10). Det er lett å forstå at en hendelse som eksemplet under er en skremmende opplevelse for alle som observerer den. Eksempel 1 Pasienten hadde fastvakt i miljø. Pasienten gikk ut av rommet sitt og inn på kjøkkenet i fellesarealet. Pleier fulgte med pasienten i henhold til program. Pasient kom plutselig ut av kjøkkenet med en brødkniv hevet over hodet. Pasienten kom målrettet mot ansatt som var fastvakt. Ansatt ropte til øvrige personale, men glemte å løse ut alarmen. Meldingene om vold og aggresjon beskriver krevende arbeidssituasjoner og kunne også vært analysert med fokus på helseper sonellets sikkerhet. Meldeordningens mandat gjør det naturlig å behandle alle utageringsepisoder, også mot personell, som et pasientsikkerhetstema. Vi mener at pasientsikkerhetsperspektivet vil kunne tjene både personale og pasienter. 7

23 Metode Meldingene er notatets «rådata». Et utvalg av meldingene ble sortert for å identifisere mønstre av hendelser. Analysen tar utgangspunkt i James Reasons modell for uønskede hendelser i helsetjenesten (1, 2) som illustrerer systemperspektivet på pasientsikkerhet. Notatet som helhet bygger på to datakilder: 1. Meldinger: Et uttrekk av meldinger om uønskede pasienthendelser fra Meldeordningens database, innkommet i perioden Litteratur: Et søkeresultat fra internasjonale forskningsdatabaser som beskriver forskning på vold og aggresjon. Uttrekk fra database for å identifisere relevante hendelser Meldinger knyttet til vold og aggresjon ble identifisert gjennom to trinn. Først ble relevante saker identifisert ut fra klassifikasjonen utført av Meldeordningens saksbehandlere. Alle hendelser klassifisere s etter WHOs rammeverk Conceptual Framework for the International Classification for Patient Safety, heretter kalt WHOklassifikasjonen. Hendelser som involverer vold og aggresjon er inkludert i kategorien «Patient Behavior». Kategoriene i engelsk originalversjon og de norske begrepene er vist i tabell 1 (intern oversettelse). Tabell 1Kategorier som involverer vold og aggresjon Kategorier Risky/Reckless/Dangerous Truende/farlig Verbal Aggression Verbal aggresjon Physical Assault Fysisk overfall Sexual Assault Seksuelt overfall Aggression toward an Inanimate Object Angrep mot ting/utstyr/inventar Death Threat Dødstrussel 8

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. DATO: 17.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen Vald og truslar mot tilsette i helseføretaka

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. DATO: 17.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen Vald og truslar mot tilsette i helseføretaka STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 17.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: Vald og truslar mot tilsette i helseføretaka ARKIVSAK: 2014/967/ STYRESAK: 114/14

Detaljer

Styresak. Hilde Christiansen Rapportering på HMS og kvalitets området. Arkivsak 2014/146 Styresak 034/14 Styremøte 04.03. 2014

Styresak. Hilde Christiansen Rapportering på HMS og kvalitets området. Arkivsak 2014/146 Styresak 034/14 Styremøte 04.03. 2014 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 18.02.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Hilde Christiansen Rapportering på HMS og kvalitets området Arkivsak 2014/146 Styresak 034/14 Styremøte

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 047/15 STYREMØTE: 06.05. 2015

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Styresak. Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014. Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.02.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Tilsetteskader og HMS-hendingar. Årsrapport 2014 Styresak 14/14 O Styremøte 04.03.14

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 25.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen og Hilde Christiansen SAKA GJELD: Styresak HMS-arbeid ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 105/15 STYREMØTE:

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen

Vedlegg 1 til sak, handlingsplan for Internkontroll. Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll. Helse Bergen Handlingsplan for styrking av kvalitet og internkontroll Helse Bergen 2015 Innhald 1 Organisatorisk forankring... 2 2 Lovkrav... 2 3 Føremål... 3 4 Tiltak... 3 5 Referansar:... 6 1 Organisatorisk forankring

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging.

Føretaket vil stille personell til å delta i arbeidet, og vil ta felles mål inn i lokale planar og rapporteringssystem for oppfølging. Handlingsplan for Pasientreiser, Helse Fonna Ved Margareth Sørensen, funksjonsleiar Pasientreiser, Svanaug Løkling, seksjonsleiar akuttmottak Haugesund og Anne Hilde Bjøntegård, klinikkdirektør. Oversikt

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 16.09.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 21.03.2013 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset : 21.03.2013 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 1/13 13/241 OPPFØLGING AV TIDLEGARE

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Notat. Dato skriven: 06.10.2008 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Dato skriven: 06.10.2008 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 06.10.2008 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon

Styresak. 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 14.05.14 Anne Hilde Bjøntegård Verksemdoverdraging Eidfjord ambulansestasjon Arkivsak 63/13 96/13 O 28/14 A Styresak

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering. Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 15.11.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Tomas Jonson Kvalitet og pasienttryggleik. Rapport 2. tertial 2011 Arkivsak

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Styresak. Dato: 05.06.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kenneth Eikeset Oppfølging av Plan for psykisk helsevern 2012-2020

Styresak. Dato: 05.06.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kenneth Eikeset Oppfølging av Plan for psykisk helsevern 2012-2020 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 05.06.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Kenneth Eikeset Oppfølging av Plan for psykisk helsevern 2012-2020 Arkivsak 71/12 B 99/12 B 14/13 O 26/13

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF

Styresak. Framlegg til vedtak. Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 15.01.2015 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Etablering av Helse Vest Innkjøp HF Arkivsak 2015/185/ Styresak 008/2015 A Styremøte

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Barn som pårørande i Helse Fonna Kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle? Ved barneansvarleg Vigdis Espenes, koordinatorar Christense Eileraas Ek og Kari Vik Stuhaug Barne- og familieprogrammet

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008

Styresak. Sakstittel: FORBETRINGSPROGRAMMET - STATUS PER MARS 2008 Styresak Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 26. mars 2008 Styresak: 024/08 O Arkivkode: Arkivsak: 2008/236 Dato skrive: 12.03.2008 Sakshandsamar: Tove Hovland Godkjent av: Jon Bolstad

Detaljer

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka

DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.08.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Tiltak for å avvikle korridorplassar i helseføretaka ARKIVSAK: 2011/152 STYRESAK: 095/15

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Notat. Utvikling av kostnadar til gjestepasientar. Styresak 58/12 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 3 Styremøte 04.09.

Notat. Utvikling av kostnadar til gjestepasientar. Styresak 58/12 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 3 Styremøte 04.09. Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.08.2012 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Kjetil Lunde Utvikling av kostnadar til gjestepasientar Styresak 58/12 O

Detaljer

Forsand kommune Personalkontoret

Forsand kommune Personalkontoret Forsand kommune Personalkontoret Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Siw Kristin Sundheim 10/750-10 /K1-401 18.05.2011 RUTINE FOR ROS-ANALYSE VED OMSTILLING I FORSAND KOMMUNE ROS-analyse ulike typar risiko 1

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.09.14 Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.09.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 03.09.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Helga Stautland Onarheim Sjukefråvær i Helse Fonna. Utvikling og tiltak. Arkivsak 63/12 O Styresak 68/14

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Notat. Styresak 94/14 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 2 Styremøte 19.12.14 1 vedlegg

Notat. Styresak 94/14 O Administrerande direktør si orientering notat nr. 2 Styremøte 19.12.14 1 vedlegg Notat Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 25.11.14 Sakshandsamar: Saka gjeld: Anne Hilde Bjøntegård Tilsyn ved eining for Patologi Styresak 94/14 O Administrerande si orientering notat

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Arkivkode: 023 Arkivsak: 2008/2047 Dato skrive: 16.10.2008 Sakshandsamar: Mai-Liss Larsen Godkjent av: Jon Bolstad RISIKOVURDERING I HELSE FØRDE

Arkivkode: 023 Arkivsak: 2008/2047 Dato skrive: 16.10.2008 Sakshandsamar: Mai-Liss Larsen Godkjent av: Jon Bolstad RISIKOVURDERING I HELSE FØRDE Går til: Styremedlemer Føretak: Helse Førde HF Styremøte: 23. oktober 2008 Styresak nr. 065/08 V Styresak Arkivkode: 023 Arkivsak: 2008/2047 Dato skrive: 16.10.2008 Sakshandsamar: Mai-Liss Larsen Godkjent

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011

Styresak. Arkivsak 2008/351/ Styresak 061/11 B Styremøte 01.06. 2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2011 Sakhandsamar: Carina Paulsen Saka gjeld: Psykisk helsevern for barn og unge - ventetider og fristbrot Arkivsak 2008/351/ Styresak

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 14.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Kjell-Einar Bjørklund, Hans K Stenby, Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Igangsetting av forprosjekt «Bygg Aust» Helse

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna

Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna Faglege nettverk mellom kommunane og Helse Fonna MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Barn og unge 1 Forklaring av forkortingar SU: Samhandlingsutvalet (www.fousam.no) FOUSAM: Forsking- og utviklingseining

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 10.11.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen, Anne Reksten Rapportering frå

Detaljer

Styringsdokument 2014

Styringsdokument 2014 Styringsdokument 2014 1 2 Sammensmelting av foretaksprotokoll og oppdragsdokument for Helse Vest RHF og egne styringsmål Hver tillitsvalgt og verneombud bør ta seg tid til å lese gjennom styringsdokumentene

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16

Rektorvedtak. Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16. Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 2015-16 Vår sakshandsamar Liv Synnøve Bøyum, tlf. +7 7 67 6 vedtak av Aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6 (vedtak.06., basert på AMU sak 0/0) Innhald aktivitetsplan for IA arbeidet ved HiSF 0-6. Innleiing.

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF:

Styresak. Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005. I føretaksmøtet 17. januar 2005 er det stilt følgjande krav til internkontroll i Helse Vest RHF: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 11.05.2005 Sakshandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Internkontroll i Helse Vest Styresak 51/05 B Styremøte 27.05. 2005 Bakgrunn I føretaksmøtet

Detaljer

Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport

Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport Program for pasienttryggleik 2015 - halvårsrapport TIL: Styringsgruppa for «Program for pasienttryggleik i Helse Vest 2013-2018» FRÅ: ANNE GRIMSTVEDT KVALVIK OG SYNNØVE SERIGSTAD DATO: 22.06.15 SAK: 19/15

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF

Tenesteavtale 3. Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Tenesteavtale 3 Mellom Ullensvang herad og Helse Fonna HF Samarbeid om ansvar og oppgåvefordeling i tilknyting til innlegging av pasientar som treng tilbod om behandling og/eller vurdering i spesialisthelsetenesta

Detaljer

Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest

Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest Etiske retningslinjer for føretaksgruppa Helse Vest 0 Generelt Vi i føretaksgruppa Helse Vest (heretter kalla Helse Vest) 1 har ansvar for å yte spesialisthelsetenester til befolkninga på Vestlandet.

Detaljer

Styresak. Dato: 13.05.11 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Dato: 13.05.11 Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 13.05.11 Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Tomas Jonson Pasienttryggleikskampanjen «I trygge hender» Status for Helse

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på Feil! Bokmerke er ikke

Detaljer

Styresak. Administrerande Direktør Berit Berntsen Kartlegging av arbeidsmiljø/ medarbeidarundersøking. Styresak 09/12 (A) Styremøte 16.03.

Styresak. Administrerande Direktør Berit Berntsen Kartlegging av arbeidsmiljø/ medarbeidarundersøking. Styresak 09/12 (A) Styremøte 16.03. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 09.03.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande Direktør Berit Berntsen Kartlegging av arbeidsmiljø/ medarbeidarundersøking

Detaljer

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest

DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 31.08. 2015 SAKSHANDSAMAR: Gjertrud Jacobsen SAKA GJELD: Status for innføring av pakkeforløp for kreft i Helse Vest ARKIVSAK: 2014/246 STYRESAK:

Detaljer

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006

Styresak. Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato: 30.01.2006 Sakbehandlar: Saka gjeld: Hilde Rudlang Fokusområde 2006 Styresak 014/06 B Styremøte 08.02. 2006 Bakgrunn Formålet med fokusområde

Detaljer

Styresak. Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF

Styresak. Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: 17.08.2011 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Admininstrerande direktør Olav Klausen Oppfølging av risikovurdering 1.tertial Helse Fonna HF Arkivsak

Detaljer

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess

Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Helse Fonna HF Postboks 2170 5504 Haugesund Vår ref.: Deres ref.: Saksbehandler: 2009/414-1243/2010 Terje Arne Krokvik, 51 96 38 27 D?4?03.2010 Langtidsbudsjett 2010-2015, vidare prosess Styret i Helse

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune

Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel. Sauda kommune Særavtale til tenesteavtale 8 Kjøpav beredskap for følgjeteneste ved svangerskap og fødsel Sauda kommune Innhold Innhold 1 1. Partar 2 2. Bakgrunn og formål 2 3. Virkeområdet 2 4. Ansvar 3 5. Organisering

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest

Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest Protokoll frå styremøte i Sjukehusapoteka Vest Tid: 16.03.2012 Møtestad: Scandic Bergen Airport, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Deltakarar frå styret Ragnhild Osmundsen Clara Øberg Wenche

Detaljer

Kvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet

Kvalitetssikring av det mellommenneskelege arbeidsmiljøet Side 1 av 6 1. Formål Denne prosedyren skal sikre at det kvart år blir sett i verk minimum eit tiltak for å betre det mellommenneskelege. Mellommenneskelege problemstillingar bør i størst mogeleg grad

Detaljer

SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Riksrevisjonen sin rapport - undersøking av sengepostar

SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Riksrevisjonen sin rapport - undersøking av sengepostar NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 19.10.2015 FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen SAKA GJELD: Riksrevisjonen sin rapport - undersøking av sengepostar

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2012. Det skal ikkje vere fristbrot

Risikomatrise Helse Fonna HF 1. tertial 2012. Det skal ikkje vere fristbrot Styringsmål 1 Delmål 1 Kritisk suksessfaktor 1A Risikoelement 1A Pasienten skal få tilgang til spesialisthelsetenester i høve til lov og forskrift Det skal ikkje vere fristbrot Tilstrekkelig lege/behandlardekning

Detaljer

MÅL OG TILTAKSPLAN i IA-arbeidet «NÆRVÆR OG TRIVSEL Helse Fonna 2011-2013

MÅL OG TILTAKSPLAN i IA-arbeidet «NÆRVÆR OG TRIVSEL Helse Fonna 2011-2013 MÅL OG TILTAKSPLAN i IA-arbeidet «NÆRVÆR OG TRIVSEL Helse Fonna 2011-2013 Vedtatt i føretaksleiinga 15.11.11, drøftingsmøte 5.12.11, AMU møte 14.12.11 sak 97/11 Bakgrunn Helse Fonna resignerte IA-avtalen

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK

STYRESAK: DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG TIL VEDTAK STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 22.09.2015 SAKSHANDSAMAR: Trond Søreide SAKA GJELD: Internrevisjon i Helse Vest av bierverv STYRESAK: 62/15 A STYREMØTE: 30.09.2015 FORSLAG

Detaljer

HMT-TILBOD. frå Helse-, miljø- og tryggleiksseksjonen. Godt arbeidsmiljø gir betre resultat HMT HELSE, MILJØ OG TRYGGLEIK

HMT-TILBOD. frå Helse-, miljø- og tryggleiksseksjonen. Godt arbeidsmiljø gir betre resultat HMT HELSE, MILJØ OG TRYGGLEIK 2011 HMT-TILBOD frå Helse-, miljø- og tryggleiksseksjonen Godt arbeidsmiljø gir betre resultat HMT HELSE, MILJØ OG TRYGGLEIK 1. halvår 2. halvår KURSTILBOD Kurs Jan. Februar Mars April Mai Juni Meistring

Detaljer

Årsrapport 2014 for revisjonsutvalet og internrevisjonen

Årsrapport 2014 for revisjonsutvalet og internrevisjonen Årsrapport 2014 for revisjonsutvalet og internrevisjonen Februar 2015 1 INNLEIING OG INNHALD Revisjonsutvalet og internrevisjonen i Helse Vest er begge ledd i å styrke styret si overvaking av internkontrollen.

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

HMS-RAPPORTERING 2014

HMS-RAPPORTERING 2014 HMS-RAPPORTERING 2014 Driftseining (skole, område, avdeling) Volda vidaregåande skule 1. BASISINFO OM DRIFTSEININGA - sektor Navn: Rektor/Leiar: HMS-koordinator Hovudverneombod Verneombod (namn på alle

Detaljer