Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Møterom1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtested: Møterom1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventueltforfall måmeldesordførersnarestpåtlf / Vararepresentantermøteretternærmerebeskjed, somgis pr. telefon.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS7/12 Innhold Lukket Arkiv - saksnr Sakertil behandling Referatsaker RS4/12 IA og HMS pådagsorden 2007/37 Sakertil behandling PS8/12 Sykefraværsstatistikk4. kvartal2011og heleåret /25 PS9/12 Søknadom HMS-midler barnehagen 2012/235 JanÅge Rydningen utvalgsleder

4 Saker til behandling

5 PS 7/12 Referatsaker

6 file://\\aspfil001\pdfserverdocproc$\ephorte_dyr_p\45146_fix.html Page1 of Til kommunene/fylkeskommunenev/personalsjef Innspill og ideer til IA/HMS-arbeidet - sakertil AMU Partenesentralt i kommunalsektorønskerå gi innspilltil godediskusjonerog prosesserom IA-og HMS-arbeidet. Det finnesmangemåter å arbeidemedhmsog IA på,men uansetter AMUet sentraltforum for dette arbeidet.partenetar derfor initiativ til to konkretesaker(vedlagt)som egnersegfor diskusjoni AMU.Partenesentralt har formalisertet samarbeidom IA i en partssammensattarbeidsgruppe,somsammenhar tatt dette initiativet. I følgebrevetkandu lese mer om initiativet, og hvemsomstår bak. Med besteønskerfor IA-arbeidet Påvegneav partene i kommunalsektor Siri Klevstrand Rådgiver Epost siri.klevstrand@ks.no Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Ta miljøhensyn - vurder om du virkelig må skrive ut denne e- posten

7

8 Til: medlemmerav AMU April 2012 Innspill og ideer til IA/HMS-arbeidet Partenesentralti kommunalsektorønskerå gi innspilltil fylkeskommunerog kommuner (heretter: kommuner)i IA og HMS-arbeidet.Dette gjørvi vedå tilby en serieavferdige AMU-sakersomkommunene kanbenytte segavog tilpassetil sineutfordringer.hensikten er å bidratil å gjøredet lettere for AMUi en travel hverdagå sette IA- og HMS-sakerpå dagsorden. KommunenearbeidermedIA på ulik måte.i noenkommunerhar manovertid systematisk jobbet medalle målenei IA-avtalenmedgodt resultat,mensandretrengermer inspirasjon og revitaliseringav IA-arbeidet.Uansetter AMU det viktigsteforumet for forankringaviaog HMS-arbeid.Det er selvsagtopp til den enkeltekommunehvasomsettespå dagsordeni AMU,og det er ogsåopp til denenkeltekommuneom de vil brukedet ferdigematerialet eller ikke. Kommunenevet selvhvor skoentrykker,og hvade ønskerå satsepå.det er også viktig å understrekeat det finnesmangemåter å arbeidepå.vårt ønskemeddette er å spille inn til godediskusjonerog prosesseri IA-og HMS-arbeidet. Toideer til AMU-saker Sak1) Godtsamarbeidmellomparteneer en viktig forutsetningfor å lykkesi IA- og HMSarbeidet.Noenkommunerhar i tilleggtil AMUulike partssammensattegruppersomjobber systematiskmedia og HMS,mensandrekommunerikkehar det. Førstesaker et forslagom å etablerelokalepartssammensattegrupper,for å styrkedet systematiskeia- og HMSarbeidet. Sak2) Partenesattei hovedtariffoppgjøret2010fokuspå vold og trusler om vold somet økendeproblemog hvordanverktøyet«truslerog vold på arbeidsplassen arbeidsbokog veileder»kanknyttestil det systematiskehms-arbeidet(meklingsmannensmøtebok bokstavp). Andresaksetter dette på dagsorden.sakenefølgervedlagt. Vi er Partenesentralti kommunalsektorformalisertei 2010et samarbeidsomen del avpartenes oppfølgingav IA-avtalen.Enarbeidsgruppebeståendeav KS,LO-kommune,YS-kommune, Unio ogakademikernehar fått i oppgaveå utvikle tiltak somskalbidra til å nå målenei IAavtalen.Samarbeidethar sommål å utvikle tiltak på målenei IA-avtalenmedutgangspunkti kommunesektorenshovedutfordringer.tiltakeneskalværetil nytte og inspirasjontil alle somdeltar i arbeidslivet arbeidsgivere,tillitsvalgte,verneombudog ansattei kommunen. Fleresaker Vivil i periodenfor inneværendeia-avtalesendeut 4-6 ferdigutformedesakersomamu kansette på dagsordenom ønskelig. KS HaakonVIIsgate9 T: E-post:ks@ks.no Bankgiro Postboks1378,Vika, 0114Oslo F: Web: Org.Nr Iban: NO

9 Vedlagtfølgerlink til to veiledningsheftersomdenpartssammensattearbeidsgruppenhar utviklet; Bestsammenom å reduseresykefraværeti kommunalsektor, og Bestsammenom å økenærværeti barnehager: IA/Verktoy/Best-sammen/ Nestehefte i serienhandlerom å økenærværetfor renholdereog lanseresi løpet av våren. Med vennlighilsenog ønskeom godt IA- og HMS-arbeid KS LO-K YS-K Unio Akademikerne

10 FORSLAGTILAMU-SAK: AMU Her Trusler og vold på arbeidsplassen Fylkeskommunen/kommunen ønsker å sette fokus på vold og trusler om vold som arbeidsmiljørisiko. Undersøkelser og erfaring viser at det nytter å forebygge trusler og vold. Voldsepisoder må synliggjøres og systematiske forebyggende tiltak utvikles på den enkelte arbeidsplass og ta utgangspunkt i lokale utfordringer og behov. Verktøy: Partene sentralt har utviklet verktøyet «Trusler og vold på arbeidsplassen» som inneholder en arbeidsbok og en veileder. Verktøyet kan bidra i arbeidet med å utarbeide gode HMS rutiner for forebyggende arbeid og oppfølging av voldsutsatte. Arbeidsboka og veilederen legger opp til fire samlinger med ledelse og ansatte, der man i fellesskap går igjennom: 1. Dagens situasjon på arbeidsplassen. 2. En handlingsplan for tiltak som kan forebygge trusler og vold. 3. Retningslinjer for reaksjoner på volds- og trusselepisoder, meldingsrutiner og registreringsskjema. 4. Retningslinjer for hvilke tiltak og støtteapparat som iverksettes når en ansatt er blitt utsatt for vold. Veiledningsmateriellet finnes tilgjengelig på KS hjemmesider: VOLD-pa-arbeidsplassen/ I tillegg gir også Arbeidstilsynet råd om hvordan håndtere vold og trusler om vold. Veiledningshefte finnes på Arbeidstilsynets hjemmeside. Forslag til vedtak: Hvert arbeidssted i kommunen skal risikovurdere sin virksomhet ift trusler og vold. Dette er et lederansvar. Der det er lokale partssammensatte IA/HMS-grupper vil disse ha ansvar for å utarbeide tilpassede HMS-systemer og rutiner. Arbeidet skal rapporteres til sentralt AMU innen x dato. Veiledningsmateriale utviklet av hhv partene eller Arbeidstilsynet er hensiktsmessige verktøy i arbeidet.

11 FORSLAGTILAMU-SAK: AMU Her Sys tematisk IA- og HMS-arbeid - partssamarbeid X fylkeskommune/kommune er IA-bedrift og har satt seg mål ihht alle delmålene i IA-avtalen. Fylkeskommunen/kommunen har også et overordnet HMS-system. IA-avtalen legger til grunn at for å lykkes i IA- og HMS-arbeidet er det viktig at partene jobber sammen og etablerer gode samarbeidsarenaer. Fylkeskommunens/kommunens mål for IA-arbeidet og HMS-systemet er fastsatt på overordnet nivå. Ved å videreutvikle vårt partssamarbeid på lokalt nivå vil vi gjøre det lettere å følge opp målene vi har satt oss ihht IA-avtalen, og tilpasse HMS-systemet til lokale utfordringer. I vår kommune varierer utfordringene i de ulike sektorene og på den enkelte arbeidsplass. Eksempler kan være belastningslidelser, voldsrisiko, håndtering av kjemiske stoffer og konflikthåndtering. Lokale utfordringer krever lokale tiltak som reduserer risiko og fremmer nærvær på arbeidsplassen. For å få til et godt IA- og HMS- arbeid ønsker vi å opprette gode lokale partssammensatte grupper som sikrer kontakt mellom tillitsvalgte, verneombud og leder. Forslag til vedtak: Det etableres lokale partssammensatte IA/HMS-grupper ved hvert arbeidssted som skal være en samarbeidsarena for tillitsvalgte, verneombud og leder. De partssammensatte gruppene vil ha ansvar for å utarbeide tilpassede HMS-systemer for sitt arbeidssted og følge opp målene i IA-avtalen. Et viktig arbeid for gruppene er også å skape forankring og oppslutning om målene i IA-avtalen blant de øvrige ansatte. De partssammensatte gruppene rapporterer til og kan fremme saker for sentralt AMU. Sentralt AMU kan gi oppdrag til gruppene. Vedlegg: Best sammen-hefte:

12 Saker til behandling

13 Saker til behandling

14 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 461 Saksmappe : 2007/25 Saksbehandler: Elin MelengBlomseth Dato: Saksfr amlegg Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2011og heleåret 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 8/ Saksopplysninger IA (inkluderendearbeidsliv)måldokumentvedtatti AMU : Resultatmål:Dyrøy kommuneønskerå reduseresykefraværetnedtil 6% innen Administrasjonens vurdering Sykefraværetregistreresi lønnssystemet.statistikker kjøresut av økonomiavdelingenhvert kvartal,og sendesenhetsledereog rådmann.sykefraværblir ogsåtatt oppsomtemapå ledermøter,personalmøterog møtermednav arbeidslivssenter (IA). Enhetsledernehar ansvaretfor oppfølgingavsykefraværetpådenenkelteenhet. Sykefraværsstatistikk: (Tabellenlesesvannrettfra venstremot høyre.) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartel 4. kvartal Hele året ,5% % 8,1% 7,9% ,33% 6,51% ,8% 9,6% 8,9% 6,2% 8,2% % 9,8% 9,1% 9,6% 9,6% ,7% 7,3% 7,4% 6,7% 7,6% ,9% 3,4% 5,8% 7,3% 5,6% ,2% 6,6% 8,5% ,1% 6,0% 6,2% 8,0% 7,1% ,6% 8,0% 6,2% 7,8% 7,7% ,7% 8,8% 9,0% 10,5% 9,5% ,4% 7,8% 7,2% 8,7% 8,3% ,5% 7,7% 7,7% 9,9% 9,2%

15 Analyseav sykefraværet: 1. kv kv kv kv. 11 Hele året 2011 Egenmeldte 128,6 60,5 56,5 100,4 361,0 fravær,dagsverk Sykemeldt 667,6 523,1 463,8 655,6 2310,4 fravær,dagsverk Fravær1-3 4,0 1,9 6,3 13,0 25,2 dager,dagsverk Fravær ,4 30,8 31,6 62,4 167,3 dager,dagsverk Fravær ,9 167,7 102,5 87,4 487,4 dager,dagsverk Fraværover56 476,3 322,7 323,4 492,9 1630,6 dager,dagsverk Sumfravær 796,1 583,6 520,3 755,9 2671,4 dagsverk Bemanning 119,5 118,7 115,8 120,5 118,6 Mulige dagsverknetto Fraværsprosent totalt 10,5% 7,7% 7,7% 9,9% 9,2% Sykefraværsprosent pådenenkeltearbeidsplass: Områderi sykefraværsrapportensomomfatter1 ansatter ikke spesifiserti oversiktenunder,men er medi dentotalesykefraværsstatistikken(rådmann,tiltakskonsulent,frivillighetssentral, bibliotek,ungdomsråd,ungdoms- og klubbarbeid,helsesøster, psyk.tjenesten,aktivitetstjenesten, oppmåling,landbrukskontoret, feiing, folkehelse,fysioterapi,skogbrukstjeneste ): Arbeidsplass 1. kv kv kv kv. 11 Heleåret 2011 Komm/form/adm/hovedutv 11,9 19,5 Øk.avd ,1 0,3 Servicetorg 0,41 0 0,5 2,1 0,8 Barnehagen 21,99 14,8 4,9 12,3 15,3 Skolen 8,66 5,7 5,7 15,0 9,4 SFO 0 0,9 11,3 26,5 9,7 Musikkskolen NAV sosial 2,10 9,5 17,4 21,9 12,3 Omsorgssenter 8,29 8,5 9,9 10,6 9,4 Hjemmetjeneste 11,51 6,3 6,8 11,0 9,3 Kjøkken/vaskeri 4,3 13,9 psykiatriprosjektet 11,0 9,6 Tekniskadm. 0,79 0 2,0 3,3 1,5 Anleggstjenesten 12, ,7 0 5,7 Renhold 22,5 22,1 29,1 20,5 23,9 kulturkontor 37,87 34,8 31,0 2,7 26,1 VTA bedrift ProsjektDet godeliv Erfarings/læringsprosjekt 6, ,3

16 Opplysningerom hvemsomer syk og hvilken typefraværdeter snakkom, vil kunnelegges framfor AMU i lukket møte,dersomdeter ønskelig.en gjennomgangav statistikkeni Dyrøy viserat deter enkeltpersonermedlangtidssykefraværsomtrekkeroppstatistikken. Sykefraværethargåttoppfra 7,7%3.kvartal2011til 9,9%4. kvartal2011. Egenmeldtfraværharoppfra 3. kvartaltil 4.kvartal2011. Sykemeldtfraværhargåttoppfra 3. kvartaltil 4. kvartal2011. Sykefravær1-3 dagerhargåttoppfra 3.kvartaltil 4. kvartal2011. Sykefravær4-16dagerhargåttoppfra 3.kvartaltil 4. kvartal2011. Fravær17-56dagerhargåttnedfra 3.kvartaltil 4. kvartal2011. Fraværover56 dagerhargåttoppfra 3.kvartaltil 4. kvartal2011. NAV arbeidslivssenterhargjennomgått sykefraværgenereltog utfordringerframoversamt mål/handlingsplanfor IA arbeideti kommuneni møte Det ble ogsåbli informertom tilretteleggingstilskuddvedbruk av bedriftshelsetjeneste. I møtemedia NAV arbeidslivssenter informerteenhetslederbarnehageom gjennomførtkartleggingi barnehagenav muskelog skjelettlidelseri 2011i samarbeidmed bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten tok opppåamu møte at enslik erfaringsutvekslingmedøvrigeenheteri kommunenburdegjennomføres.det søkesogsåom HMS midler til barnehagen seegensak. NAV arbeidslivssentervurderingav sykefraværet4. kvartal(sykemeldtfravær): Genereltom sykefraværet: Dyrøyharet legemeldtsykefraværsistekvartali fjor på8%.sykefraværetligger over måltalleti IA-handlingsplanen(6% innenutgangenav 2013)og oversnittetfor kommuner(7,3%) Langtidssykefraværetdominerer Muskel/skjelettligger høyestav diagnosene Kunnskapom «hvor skoentrykker»gir grunnlagetfor å setteinn tiltak for redusert fraværog tilretteleggingfor gradvisøkt arbeidsnærvær vedsykdom. Oppsummert: Sykefraværeter økendeog ligger noehøyt mensamtidiger detfokuspåutfordringene og situasjonener ikke urovekkende. Tiltak børsettesinn for å forebyggemuskel/skjelett-diagnose. Naturlig videreføreinnsatseni barnehagenmedbistandog tilretteleggingstilskuddfra ALS egetprosjektutarbeides. Videreogsåhasøkelys påsituasjoneninnenplo, ogsepåforebyggendetiltak gjennom bruk av tilretteleggingstilskudd. FraALS oppfordresdettil åutnytte mulighetenefor å søketilretteleggingstilskudd,og tenke forebyggingog tidlig oppfølgingav sykemeldte,gjernei nærtsamarbeidmedia-rådgiver.

17 Enhetslederbarnehageog verneombudeti barnehagenhaddeegetmøtemednav arbeidslivssenter IA rådgiver ang.situasjoneni barnehagen. Rådmannensforslag til vedtak: Sakenleggesfram for AMU for drøftingog vurdering. ØysteinRørslett Rådmann Elin M. Blomseth Enhetslederpersonal

18 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 400 Saksmappe : 2012/235 Saksbehandler: Elin MelengBlomseth Dato: Saksfr amlegg Søknad om HMS-midler barnehagen Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 9/ Vedlegg 1 Notatangåendesykefraværi Dyrøy barnehage Saksopplysninger Sevedlagtenotatang.sykefraværi Dyrøy barnehageav fra enhetslederbarnehageog verneombudet i barnehagen. Administrasjonens vurdering Deter sattav kr til innkjøpav HMS utstyr arbeidsmiljøtiltak.vurderinggjøres fortløpendeavamu ettersøknad/forslagfra enhetene.avsattemidler er ikke knyttet oppmot proratafordelingpr. ansatt. Enhetslederbarnehageharkostnadsberegnet innkjøpav 10 stk.krybbera kr 7.000til totalt kr Ny verandadørsomgårrett inn i vognskureter ikke kostnadsberegnet, menantaså kunnedekkes avtekniskenhetsbudsjett. NAV arbeidslivssenterharforeslåttat enhetslederbarnehagekansøkemidler til et prosjekt «Sammenom et godtfysiskarbeidsmiljø». Enhetslederbarnehagevil vurderedetteog evt. andre tiltak medfokuspåpsykososialtarbeidsmiljø.enhetslederbarnehagevil evt.kommetilbake medny søknadom dekningav evt. egenandel i dennesammenheng. Enhetslederbarnehagevil gjennomførefølgendetiltak for deansattei barnehageni Utgifter dekkesoverbarnehagensbudsjett: Kiropraktorklinikken«Ergonomiog hverdagstrening»kr Anita SæbbeHaraldsvik«Folkeskikkog uskikk påjobb»medtemakommunikasjon. Rådmannensynesdetjobbesgodtmedsykefraværsproblematikken i barnehagen,og forslårat utbedringstiltak følgesoppog gjennomføre sårasktsommulig. Rådmannensforslagtil vedtak: 1. Søknadom innkjøpav 10 stk. krybberi barnehagenfor åoppnåergonomiskriktig arbeidsstillingnårenskalleggebarnet,samtå få slutt påbruk av privatevogner,innvilges. Utgifter totalt kr dekkesoveravsatteHMS midler til innkjøpav HMS utstyr arbeidsmiljøtiltak.

19 2. Det settesinn verandadørfra avdelingsmulesomgårrett ut i vognskuretfor å redusere løft/bæring.tiltaket gjennomføresav tekniskenhetsnarestmulig, og dekkesovertekniskenhets budsjett. 3. Enhetslederbarnehagejobbervideremedtiltak medfokuspåfysiskog psykisk arbeidsmiljøi barnehageni samarbeidmedbl.a.nav arbeidslivssenterog Bedriftshelsetjenesten. Evt. søknadom HMS midler måleggesfram for AMU i egensak. ØysteinRørslett Rådmann Elin M. Blomseth Enhetslederpersonal

20 Notat angåendesykefraværi Dyrøybarnehage. Vi har fått tallenefor sykefraværetfor I Dyrøybarnehageble fraværetfor heleåret på 15,27%. 1.kvartal:23,8%,2.kvartal:15,79%,3. kvartal:6,17%,4.kvartal:12.31%. I tillegg er det oppdageten feil i systemetsomgjørat til sammen44 fraværsdagerikkeer blitt registrert;24 dageri 3.kvartalog 20 dageri 4.kvartal. Dette utgjør totalt 1143dagsverk,som fordelersegslikpå de ulike avdelingene; Smule:286dager,Smørøyet16 dager,smitt338 dagerogblåhuset/slottet503dager. Fraværetfordelersegpå 1,46%egenmeldinger,1 % sykemeldingunder16 dagerog 12,8%sykemeldingover16 dager. Størstedelenav sykemeldingen er muskel- og skjelettrelatert. Sykefraværet for 2010var på 12,47%. Gjennomsnittsalderpåosssomjobberi barnehagener 43,5år. Vi haddei vårhalvåret13 årsverk, og 14 årsverkhøsthalvåret2011. Vi har ikkenoenoffisielletall på de to første månedeneav2012,menvi serfravåreregistreringerat vifortsatt haret høytfravær. Høytsykefraværharflereaspekter,ogvi ønskerålufte noentankerrundt tre forhold somvi menerer viktigenår vi snakkerom sykefraværi barnehagen. Forebyggingfor å forhindreat flere blir sykemeldt,tilretteleggingfor sykemeldtesomvendertilbaketil jobb oghvafravær har å si for kvalitetenavdet vi leverer. Forebygging: Det er fysisktungt å jobbei barnehage,da det innebæreren del løft og bæring. I tilleggkreverdet at en er fysiskaktiv daen bla.sitter myepå gulvetog har arbeidsstillinger somkreverat en brukerkroppenaktivt. Mangeav dissearbeidsoppgavenekanen til en viss gradplanlegge. Enkanbrukehjelpemidlerog en kani mangesammenhengerbrukeungenes egneressurser. F.eks.kanmangeungerselvklatre opp i tripptrapp stoleneslikat en unngår løft. Men i tilleggkommeralle de situasjonenesomen ikkekanplanleggefor eksempelder du tar et barnsomfaller. Vi haddehøsten2010en kartleggingavrisikoenfor muskel- ogskjelettlidelseri barnehagen. «BedriftshelseNord» bisto ossi denneprosessen.etter dennegjennomgangenble det kjøpt inn nyestolertil personalet,ogsåslikemedhjul somkanbrukesunderpåkledningav ungene. Det ble ogsåkjøpt inn påkledningsbenkertil beggestoravdelingene.det ble i denneprosessengjort en risikoanalyseav jobbenvår og noe meddet «farligste»vi gjør på jobb er å leggeungeri vogn/seng.ungenehar privatevognermed segsomde soveri, der ikkealle vogneneer like godmed tankepå arbeidsstillingenefor de voksnesomskallegge ungenei vognene. Vi har sett litt på om det er noenavdelingersomer mer belastetennandre,og serat «Slottet»haddedet høyestefraværettidlig på året 2011, for såå synkeutover året. «Slottet» flyttet inn i nyelokaleri mai 2011,og arbeidsforholdenefor de somjobbet der ble betydeligbedre. Men om nyelokalereller tilfeldighetervarårsakentil at fraværetgikkned er ikkegodt å si. Vårandrestoravdeling«Smitt»haddeogsået høyt sykefraværsomgikk

21 ned utover året. Dette skyldesbla en langtidssykemeldingsomgikkover til arbeidsavklaringspenger, menkanogsåværetilfeldigheter. Nårdet gjeldervåreto småbarnsavdelingerhar vi sågodt somingenfraværpå «Smørøyet», ogforholdsvisstort fraværpå «Smule». Vi serat fraværetfortsatt er høyt på denneavdelingenogsåi de to førstemånedeneav Det kanvære mangeforhold somspillerinn,men en av forskjellenepå disseto avdelingeneer hvor ungenesover. PåSmørøyetstår vogneneinne i gangen,lett tilgjengelignår de skalleggeungene.ungenekangåbort til sinevogner,ogen får løft kun når barnet skalleggesi vognen.vogneneblir såtrillet ut. PåSmule stårvognene i et vognskur,der ungeneogsåsover. Hermå førstsoveposenebæresut, såmå ungene bæresut, ogleggesi vognen. Omvinterenpå snø/iseteunderlag. Om forskjellenmellom disseto avdelingeneliggerbarei dette er ikkegodt å si, mendet er en synligforskjellmellom avdelingenesomkanspilleinn. Tilrettelegging: Somarbeidsgiverskalvi tilretteleggefor å forhindre at flere blir sykemeldt, og leggeforholdenetil rette slikat de somhar vært sykemeldtkanvendetilbaketil jobb. Vi serat når vi har høytsykefraværgir det ossstørreutfordringerdadet er flere somtrenger tilretteleggingfor å kommetilbake. Det er ogsåflere somblir sliten og trenger tilretteleggingfor ikkeå ramleav lassetda hverdagenblir mer krevendefor de somer igjen. Enviktigbit avtilretteleggingenvil væreat vi har de hjelpemidlenevi trengerslikat forhold er lagt bestemuligtil rette for at hverdagenskalbli bra. Detvi sersomutfordrendenår det gjeldertilrettelegging(bådefør noengår ut i en evt sykemeldingeller etter en sykemelding) er at det er vanskeligå frita enkeltpersonerfor tungeløft oglignendeda vi er avhengigavat alle tar sindel av jobben. Det er ikkemotvilje blant personalet,menrett og slett en viktig del for å verneom sin egenhelseslikat en kanstå i jobbenlengstmulig. Dette gjørdet vanskeligå tilrettelegge/frita for enkeltearbeidsoppgaver. Kvalitet på det vi leverer: Vi serstoreutfordringer vedå levereen godkvalitet på det vi gjør når vi har et såstort fravær. Dethar i perioderværtvanskeligå finne vikarer. Detbetyr at vi i periodermå gåunderbemannet,folk må utvide vaktenesine,lånepersonalfra andre avdelingereller at enhetsledermåut på avdelingene.dette får konsekvenser.å gå underbemannetog at folk må utvide vakteneer en ond spiralsomfører til at flere blir sliten. Vedålånepersonalfra andreavdelingerblir flere avdelingerberørt avfraværet. Detat enhetslederbrukermyetid påå finne tilfredsstillendeløsninger,og ogsåmåut på avdelingenefører til at det er arbeidpå kontoret somblir ugjort. Nåetter jul har vikarsituasjonenbedretsegnoe,daflere har meldt sininteressefor å gåvikar. Vi serat stort fraværog bruk av mangevikarerkostermye. Vi prøverå kjøresåstramt somvi finner forsvarlig,menserat det gjørinnhuggi vikarbudsjettet. Deter fortsatt myeigjenavåret,og en kanhåpeat situasjonenebedrersegslikat vi kanta inn litt av overforbruket. Tallenevi opererermedi innledningener kun snakkom sykefravær;egenmeldingogsykemelding. I tilleggkommerfraværi forbindelsemedsykebarn,velferdspermisjonerav ulik slag, ferie/avspasering.såtotalt fraværfra jobb er myehøyereenn1143dager.

22 I perioderfår vi tilbakemeldingfra foreldre somogsåleggermerketil konsekvensene fraværetfører til bla. at ungeneikke vil i barnehagenog bådeforeldre og barnoppleverå måtte forholde segtil mangeforskjelligevikarer. Dette er noe vi er opptatt av og diskuterer jevnligfor å finne godeløsningerpå kort siktog pålangsikt. Konklusjon/ forslagtil utbedringer: Forå redusereløft/bæringpå Smuleønskervi følgende;sette inn en verandadørfra avdelingen(smule), somgårrett ut i vognskuret.davil ungeneselvkunneleiesut til vognaslikat deansatteikketrengeråbæremerennnødvendig.avkostnadervil det innebæreny dør,ogmaterialtil å byggeen liten trappeavsatsfra dør ognedtil gulvet i vognskuret.viderevil det væresnakkom elektriker/rørleggerdadet gårrør til radiatorenelangsmedgulvetsommå gjøresnoe mednår dørakommer. Videreønskerjegå få bort brukenavprivatevognerdadet er veldigvarierendehvor godvogneneer for de somskalstå bøydog leggeungene. Jegønskerderfor å kjøpe inn «Krybber». Krybbener somen stor ogromsligbarnevogn,der bunnenkanhevesslikat du får en ergonomiskriktig arbeidsstillingnår du leggerbarnet. Denkommerogsåmedstige, slikat ungeneselvkanklatre opp i vognenfor egenhjelp. Dettevil reduserebehovet for å løfte betraktelig. I førsteomgangønskerjeg å kjøpedisseinn til Smulesomnå sliter med høyt sykefravær.krybbenekosterrundt 7000 pr.stk. og jegønskerå kjøpe inn 10 stk. slikat alleungenekanfå hversinogvi får slutt påbruk avprivatevogner. Jegserpå dette somet viktigtiltak for å forebyggeat flere får belastningsskaderpå Smule. Detteer ogsåtiltak somer viktigefor å kunnetilretteleggei forkant/ etterkant av sykemeldinger. Videremåvi fortsette arbeidetpå alleavdelingenei barnehagender vi: Ser nærmerepå fysiskeog psykiskeforhold somkanværemedå forebyggesykdom påarbeidsplassen/alle avdelingene.

23 Jobberfram gode interne rutiner der en har opplæringog bevisstgjøringom arbeidsstillingersomer viktig for å forebyggemuskel- ogskjelettlidelser. Vi vet ogsåat f.eks.støykanværeen viktig faktor i dette bildet. Det å sepå organiseringenavbarnegruppa,materialvalgoginnredningvil væreviktigfor å kunnereduserestøy. Det kanogsåværeaktuelt å sepå bemanningi forhold til oppgavervi skalløse, for å seom det er misforholdder somgjørat vi sliter medet høyt sykefravær. Viderevil kartleggingav det psykososialearbeidsmiljøetværepå sinplass. Det er ønskeligmedeksternhjelp til dette arbeidet. VåresamarbeidspartersomNAV,IAkontakt,Bedriftshelsetjenestenblir viktigebrikkeri dette arbeid. Engjennomgangav det psykososialemiljøet vil ogsåværetil hjelp for å bedrekvalitetenavdet vi leverer. Vi kjørersåstramt økonomisksommulig,menskaldrive forsvarligog kvalitetenpå det vi levererskalbli bedre. Vi måderfor brukedet vi måavvikarbudsjettetnår vi har periodermed myefravær,og hellerseom vi klarerå kjørestrammerei andre perioder. Dette vil bli fulgt opp gjennomøkonomirapporteringenevi gjørjevnlig. Videremåvi jobbeendamer internt for å værebedreforberedt på slikeperioder. Hvilketiltak vi kaniverksettevil variereut fra situasjontil situasjon. Engod opplæring/skoleringav vikarerer ogsåviktig for at de skalkunneyte sitt bestei jobben. ForDyrøybarnehage RosmariForsberg Enhetsleder ÅshildChruickshank Verneombud