Plan mot vold i nære relasjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plan mot vold i nære relasjoner"

Transkript

1 Plan mot vold i nære relasjoner

2 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning Bakgrunn for handlingsplanen Formålet med handlingsplanen Avgrensning Lovgivning Beskrivelse av situasjonen for voldsutsatte Omfang Eksisterende tjenester: Mål Nasjonale mål og strategier Tromsø kommunes mål Tiltak for å nå de kommunale mål Helhetlig og samordnet hjelpetilbud Lett tilgjengelig oversikt over hjelpe- og behandlingstilbud Kunnskap og kompetanse Tiltak overfor barn som lever med vold Tiltak overfor den voldsutsatte Tiltak overfor voldsutøver Gjennomføring av planen Nødvendige forutsetninger for å gjennomføre planen Planens økonomiske konsekvenser Planens samlede tiltak Vedlegg 1: Kunnskap gir trygghet 2

3 1. Innledning "Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av befolkningen. (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt 2007). Vold i nære relasjoner er et alvorlig og til dels skjult samfunnsproblem. Det er hovedsaklig kvinner og barn som rammes av denne volden, men også menn. Volden kan være av både fysisk og psykisk art. All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vold og overgrep i familien og i parforhold er særlig alvorlig, og får store følger for den som rammes. Vold i nære relasjoner aksepteres ikke, og skal forebygges og bekjempes. Med vold i nære relasjoner menes vold eller trusler om vold mellom familiemedlemmer, eller personer som står hverandre nær, der volden er begått i hjemmet eller annet sted. Volden kan være av både fysisk, psykisk, seksuell eller materiell karakter. Vold i nære relasjoner utøves i de fleste tilfeller av menn og rammer i all hovedsak kvinner og barn, men det finnes også kvinnelige voldsutøvere. Barn som lever med vold i hjemmet er spesielt sårbare. Mange er ofte utsatt for omfattende påkjenninger som gjør at de frarøves en trygg barndom og kan få redusert livskvalitet. Nære relasjoner kan være tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, egne barn eller barn til ektefelle eller samboer, foreldre, søsken eller andre faste medlemmer av husstanden. "Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handling skader, smerter, skremmer, krenker eller får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe som den ønsker." (Per Isdal, ATV) 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen I de to siste nasjonale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner vektlegges samarbeid og samordning, tydeliggjøring av ansvar, styrking av kunnskap og kompetanse, et tilrettelagt og helhetlig tilbud til ofre for vold i nære relasjoner, samt behovet for å sette innsatsen mot vold i nære relasjoner på dagsorden. Det oppfordres til utarbeide kommunale handlingsplaner som kan bidra til dette. Kommunal handlingsplan er ennå et frivillig tiltak. Krisesenteret for kvinner i Tromsø satte i mars 2007 i gang et innbyggerinitiativ. Det resulterte i over 300 underskrifter som skulle bidra til at Tromsø kommune igangsatte et arbeid med utarbeidelse av en kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Dette for å ivareta kvinners og barns rettssikkerhet i møte med det kommunale hjelpeapparat. På bakgrunn av sentrale føringer og innbyggerinitiativet igangsatte rådmannen et planarbeid for utarbeidelse av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Planutkastet er utarbeidet av ei tverrfaglig og tverretatlig arbeidsgruppe. Underveis i arbeidet er det avholdt fagdag med aktuelle kommunale, statlige og frivillige aktører. Formålet var å forankre planarbeidet i ulike deler av tjenesten og få innspill spesielt i forhold til tiltak. 3

4 1.2 Formålet med handlingsplanen Formålet med planen er å utrede dagens situasjon for voldsutsatte 1, beskrive lokale innsatsområder og målsettinger, samt foreslå konkrete tiltak som kan bidra til at målene nås. Målet er at voldsutsatte skal oppleve å få riktig hjelp til rett tid, at de på en enkel måte får oversikt over og kontakt med hjelpetilbudet, informasjon om behandlingstilbud når det er nødvendig og bistand til egenmestring. En lokal handlingsplan vil styrke det helhetlige perspektivet og være et viktig redskap for å planlegge og iverksette tiltak som sikrer bedre samordning og kompetanse på tvers av sektorer og instanser. Planen skal være sektorovergripende og gjelde aktuelle områder der kommunen har helt eller delvis ansvar. Målsettinger og tiltak i planen har i all hovedsak som intensjon at flere som er utsatt for vold i nære relasjoner skal henvende seg til hjelpeapparatet, hjelpeapparatet skal få økt kompetanse til å avdekke vold i nære relasjoner og flere skal få hjelp til å komme seg ut av et liv med vold. Mange kvinner og barn tilbringer lange perioder i en livssituasjon hvor deres menneskeverd krenkes på det groveste. Ved å lukke øynene for volden som skjer i hjemmene, bidrar vi til at den får fortsette. I ytterste konsekvens kan vår unnfallenhet føre til at liv går tapt. (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt 2007). 1.3 Avgrensning Denne planen er avgrenset til å omhandle vold i nære relasjoner. Årsaken til avgrensingen er et klart ønske om å styrke og forankre hjelpetilbudet til de som blir utsatt for vold av sine nærmeste. Det vil si at volden utøves av et menneske den utsatte i utgangspunktet har et tillitsforhold til og kanskje er avhengig av, og det skjer ofte i eget hjem, altså et sted der en skal føle seg trygg. Bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn og voksne, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, menneskehandel som skjer i nære relasjoner omfattes av planen. Eksempelvis kan seksualisert vold være en del av den totale volden som utøves i nære relasjoner og skal følgelig behandles på lik linje med andre familievoldssaker. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Handlingsplan for psykisk helsearbeid og Boligsosial handlingsplan (under revidering), vil alle være tilgrensede kommunale planer. Eksempelvis vil en restriktiv ruspolitikk og et styrket tilbud til rusavhengige være viktig for bekjempelse av vold og kriminalitet. Videre er tilpassede boliger en sentral faktor for at voldsutsatte skal kunne bryte ut av voldelige forhold og starte et nytt liv. 1.4 Lovgivning Nasjonale føringer: I 1999 la regjeringen Bondevik I fram handlingsplanen Vold mot kvinner. En ny handlingsplan om Vold i nære relasjoner ble utarbeidet for perioden Siste handlingsplan Vendepunkt kom i 2008 og er utarbeidet for perioden Ett av målene for regjeringens handlingsplan Vendepunkt er å løfte tilbudet til ofrene for vold i nære relasjoner opp på den politiske dagsorden i kommunene. Vendepunkt fremhever 1 Med voldsutsatte menes også barn som lever med vold i familien/hjemmet. 4

5 nødvendigheten av en lokal handlingsplan for å kunne gi voldsutsatte et forsvarlig tilbud. Videre framgår det at styrking av samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet må være sentralt i utarbeidelsen av lokale handlingsplaner: et bedre samarbeid mellom myndighetene og andre aktører som møter den voldsutsatte, er av vesentlig betydning for at det skal kunne gis nødvendig hjelp og støtte. Kommunens ansvar: Etter norsk lov er kommunen pliktet til å gi sine innbyggere, herunder voldsutsatte et forsvarlig tilbud. I forhold til kommunale tjenester er sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, samt barnevernsloven sentrale lover. Videre gir forvaltingsloven utfyllende regler om kommunens opplysnings- og veiledningsplikt. Formålsbestemmelsene: Etter lov om sosialtjenester, kommunehelsetjenesteloven samt lov om barneverntjenester plikter kommunen å ivareta en rekke formål. I henhold til lov om sosiale tjenester 1-1, er lovens formål: a) å sikre økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkår for vanskeligstilte, øke likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer b) bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Videre skal kommunen ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen, jf. kommunehelsetjenesteloven 1-2. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, jf. lov om barneverntjenester 1-1. Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et ansvar for å påse at lovens formål blir ivaretatt ovenfor voldsutsatte voksne og barn. Bestemmelser om samarbeid: I henhold til sosialtjenesteloven og barnevernsloven 3-2 og 3-3 skal sosialtjenesten og barneverntjenesten medvirke til at hensyn til de voldsutsatte blir ivaretatt av andre offentlige organer samt samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer. Videre bør sosialtjenesten og barnevernet samarbeide med brukergrupper og frivillige organisasjoner som hører inn under etatens oppgaver. Kommunehelsetjenesten skal etter kommunehelsetjenestlovens 6-6a samarbeide med sosialtjenesten. Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et overordnet ansvar for å påse at samarbeid mellom de forskjellige forvaltningsetatene og nivåene sikrer voldsutsatte et helhetlig tilbud. Lovfestet opplysning, råd og veiledningsplikt: I henhold til sosialtjenesteloven 4-1 skal sosialtjenesten gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Videre skal 5

6 kommunehelsetjenesten etter kommunehelsetjenesteloven ledd gi den enkelte opplysning om hvordan vedkommende skal ivareta sin rett på helsehjelp. Barneverntjenesten skal etter barneverntjenesteloven 6-1 følge forvaltningslovens 11 og 17 om alminnelig veiledningsplikt og utredings- og informasjonsplikt. Bestemmelsene om opplysning, utredning og veiledningsplikt forplikter de kommunale aktørene til å gi relevante opplysninger om saksgang, tidsfrister og klageadgang. Videre forpliktes det til å gi de voldsutsatte opplysninger og veiledning om deres rettigheter og eksisterende tiltak. Lovfestet krav om individuell plan: Sosialtjenesteloven 4-3a og kommunehelsetjenesteloven 6-2a gir voldsutsatte som har behov for langvarige og koordinerte tjenester rett på en individuell plan. Videre skal sosialtjenesten og kommunehelsetjenesten etter samme bestemmelser samarbeide for å bidra til et helhetlig tilbud til den voldsutsatte. Barneverntjenesten skal ta stilling til igangsettelse av hjelpetiltak og i tilfelle utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan for voldsutsatte barn eller voldsutsatte familier. Dersom barneverntjenesten igangsetter frivillige hjelpetiltak, skal det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan, jf bvl 4-5 og Individuell plan og tiltaksplan for barn forplikter den kommunale tjenesten til å ta et ansvar i en konkret situasjon. Videre vil en slik plan ofte inkludere tettere samarbeid mellom den enkelte tjenesten, brukeren og det øvrige kommunale hjelpeapparatet. 2. Beskrivelse av situasjonen for voldsutsatte Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, kan gi store helseskader og er ett brudd på grunnleggende menneskerettigheter. (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt 2007). Vold forekommer i mange typer forhold; i heteroseksuelle forhold, lesbiske og homofile forhold, i forhold der foreldre utover vold mot barn og i forhold der barn krenker foreldre og søsken. 2.1 Omfang Som nevnt innledningsvis er det hovedsaklig kvinner og barn som utsettes for vold i nære relasjoner. Av disse er det noen grupper som er spesielt sårbare, for eksempel eldre kvinner, kvinnelige rusmisbrukere, kvinner med funksjonsnedsettelser, samt kvinner og barn med minoritetsbakgrunn. Vi har valgt å beskrive omfanget ved å dele voldsutsatte inn i grupper. Dette både for at omfanget og utfordringene kan være noe ulik og dermed tiltakene som skal til for å bekjempe volden. Omfang kvinner Nasjonale undersøkelser/tall: Det finns ingen klare tall på forekomst av menns vold mot kvinner og barn i familier. En rekke undersøkelser gir imidlertid klare indikasjoner på at volden er utbredt. NIBR (Norsk institutt for by-og regionsforskning) gjennomførte en landsomfattende undersøkelse i 2005, - Vold i parforhold. Den viste at om lag 9 % av kvinner over 15 år har vært utsatt for grov 6

7 vold av sin nåværende eller tidligere partner. Rapporten dokumenterer at vold i nære relasjoner fører til omfattende helseproblem. Nesten 30 % av de voldsutsatte kvinnene oppgir å ha fått fysiske skader som brudd, kuttskader, hjernerystelser og blåmerker. Mange utvikler psykiske lidelser som selvmordstanker, depresjon, angst og posttraumatiske stressymptomer. Å bli utsatt for vold virker psykisk nedbrytende. Rapporten dokumenterer at vold mot kvinner i parforhold er et alvorlig samfunnsproblem. I sin ytterste konsekvens fører volden til tap av menneskeliv. Tall fra KRIPOS 2 viser at mellom % av alle drap de siste ti årene er begått av nåværende eller tidligere partner. NIBR- undersøkelsen viste også at kvinner utsatt for vold i nære relasjoner i liten grad søker kontakt med det offentlige hjelpeapparat, dvs under halvparten - 39,7 %. I 2005 gjennomførte Amnesty en undersøkelse for å kartlegge kommunenes arbeid med å forebygge og stanse vold mot kvinner, og sikre voldsutsatte kvinner beskyttelse og rehabilitering. Rapporten Glansbildet slår sprekker slår fast at om lag halvparten av kommunene mangler registreringsrutiner og oversikt over omfanget av vold og voldtekt mot kvinner i nære relasjoner. Lokale undersøkesler/tall: Statistikk fra Krisesenteret i Tromsø viser at de i 2007 mottok til sammen 261 henvendelser, av disse var 180 henvendelser fra kvinner, resten var fra hjelpeapparat, menn og andre. Videre viser statistikken at 32 forskjellige kvinner overnattet i 630 døgn og 16 forskjellige barn overnattet i 609 døgn. Beboere Antall Overnattingsdøgn Kvinner Barn 0 15 år Sum Statistikk fra krisesenteret over tid viser stor variasjon på antall henvendelser og antall overnattingsdøgn fra måned til måned og fra år til år. Dette uten at man med sikkerhet kan lese årsaken ut av tallene. Tall fra 2007 for Tromsø politistasjon viser at de etterforsket 191 saker i 2007 under kategorien familievold. Sakene fordeler seg på flere forskjellige statistikkgrupper, som for eksempel mishandling i familieforhold, telefonsjikane, trusler, legemssaker, sedelighet, skremmende/plagsom/hensynsløs adferd og brudd på besøksforbud. Omfang - barn og unge som lever med vold i familien Nasjonale undersøkelser/tall: Statistikk fra krisesentrene 3 viser at det hvert år overnatter 1500 barn på landets krisesentre. I NOVA- rapport Vold og overgrep mot barn og unge presenteres ny og viktig kunnskap om barn og unges utsatthet for seksuelle og voldelige krenkelser. Deltakerne i undersøkelsen var avgangselever i videregående skole som fikk spørsmål om hovedsakelig ulike typer volds- og overgrepsopplevelser. Rapporten viser at det er et ikke ubetydelig mindretall som opplever krenkelser av ulik art. 2 % av 18 og 19-åringene har opplevd å bli slått av sine foreldre mer 2 KRIPOS drapsstatistikk 06, tilgjengelig på 3 Statistikk fra krisesentrene, Krisesentersekretariatet, tilgjengelig på 7

8 enn 10 ganger. Forskerne mener at dette sannsynligvis er et for lavt tall, da man i 3. klasse på videregående allerede har falt av lasset dersom man har ulike problemer. I NOU 2003:31 4 anslår departementet at det lever barn i ca. 2/3 av de forholdene der vold utøves mot mor, og at derved mellom og barn årlig opplever at mor utsettes for vold. Barn som ser mor bli slått lever med den samme redselen som om volden skulle ramme dem selv. Situasjonen påfører barnet et liv med skam og hemmeligholdelse. På sikt kan livssituasjonen endre barnas psykiske helse. Nyere forskning tyder på at barn som utsettes for langvarig traumatisk stress kan påføres fysiologiske endringer i hjernen. Lokale undersøkelser/tall: I overnevnte NOVA-rapport Vold og overgrep mot barn og unge kartlegges omfanget av fysisk vold og vitneerfaringer i normalbefolkningen i Norge for første gang. Utvalget i undersøkelsen er landsrepresentativt, altså sier resultatene noe om gjennomsnittet for hele landet. I mangel av data på kommunenivå trekkes det parallell til Tromsø kommune. Tromsø har, pr. 01. januar 2008, innbyggere i alderen 0 19 år. Dersom man går ut ifra anslaget på landsnivå om at 2 % blir krenket ved å bli slått regelmessig av sine foreldre, så vil dette kunne utgjøre ca 350 barn i Tromsø. Barneverntjenesten i Tromsø kommune har gjennomgått alle saker i mars 2008 og kartlagt omfanget av saker med vold i nære relasjoner. Det totale antall saker i barneverntjenesten var 506. Det ser ut til at om lag 35 % av disse var saker med voldsproblematikk. Tallene sier ikke noe om det er grov eller mild vold, eller hvor henvendelsen kommer fra. I disse tilfellene vet barnevernet at barn har levd, eller lever med vold. Det er i tillegg saker der man har mistanke, men ikke klarer å avdekke om dette er tilfelle. Av statistikken fra Tromsø krisesenter for 2007 framgikk det at 16 barn mellom 0 15 år hadde 609 overnattingsdøgn. Det utgjør nesten 40 overnattingsdøgn pr barn i snitt. I kommunens helsesøstertjeneste viser en uformell spørreundersøkelse at det i 2007 ble sendt få bekymringsmeldinger fra helsestasjonene og skolehelsetjenesten til barnevernet. Dette med grunnlag i mistanke om vold i nære relasjoner. Den helsestasjonen som selv melder at de har stort fokus på temaet melder klart flest saker. Det framgår av Statistisk sentralbyrås statistikker fra 2007 at 3 % av den samlede meldingsmassen til barnevernet kommer fra barnehagene. Dette er lite, når vi vet at barnehagene ser flesteparten av alle barn. Vi har ingen tall på dette i Tromsø kommune. Omfang - eldre Nasjonale undersøkelser/tall: I artikkelen Fakta om overgrep mot eldre 5 framgår det at mellom 4 og 8 prosent av eldre blir utsatt for vold og overgrep etter fylte 65 år. Dette er tall som er basert på kliniske erfaringer og studier rettet mot den eldre befolkningen. Det er snakk om fysiske og psykiske overgrep, økonomiske og seksuelle overgrep og omsorgssvikt. I Oslo Manglerud bydel, er det gjennomført et prosjekt ( ) som henvendte seg til eldre som ble utsatt for vold og omsorgsvikt. De kom i kontakt med 57 eldre over 65 år i løpet 4 NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold 5 Olaug Nesje Juklestad,

9 av 2,5 år. Psykisk trakassering forekom i alle overgrepstilfellene, fysisk vold i hvert fjerde tilfelle og økonomisk utnytting i en tredel av tilfellene. Halvparten av overgrepene ble utført av ektefellene og overgrep hadde ofte pågått over lang tid. De øvrige ble utsatt for overgrep av barn, barnebarn og andre nære personer. Lokale undersøkelser/tall: Med utgangspunkt i overnevnte studier kan vi antyde at tallene for eldre som utsettes for overgrep også i Tromsø kommune vil variere mellom 4 8 %, det vil si mellom personer. Dette er eldre over 70 år. En liten spørrerunde blant noen avdelingsledere i hjemmetjeneste og på sykehjem i Tromsø kommune viste at temaet vold og overgrep tas opp når det føles aktuelt. Erfaringsmessig er dette et vanskelig tema og vanskelig å ta opp. Ofte benektes mistanken. Personalet må få fullmakt av brukeren til å ta kontakt med andre hjelpere - som for eksempel fastlegen. Vold og overgrep mot eldre er fremdeles i hovedsak et skjult problem. De fleste overgrep mot eldre skjer fra personer som står vedkommende nær. Eldre kan være tilbøyelig til å skjule overgrep som skjer i familien og tar i liten grad kontakt med politiet og andre offentlige instanser for å søke hjelp. Kvinner og barn med minoritetsbakgrunn: Kvinner med minoritetsbakgrunn i Norge har bakgrunn fra mer enn 200 land. Innvandrere utgjorde ved inngangen av 2007 omentrent 9 % av befolkningen i Norge 6. Det foreligger ingen forskning som sier noe om omfanget av vold spesielt rettet mot denne gruppen. På landsbasis ser man en tendens til at kvinner med minoritetsbakgrunn er overrepresentert ved krisesentrene, herunder kvinner gift med norske menn. Vi har ikke belegg for å si at det er samme tendens i Tromsø. Det er vanskelig å innhente tall på omfang i denne gruppen. I tillegg er problematikken med kvinner fra ulike nasjonaliteter og kulturer så sammensatt at det krever et større arbeid. Hjelpeapparatet stilles overfor utfordringer som krever spesiell kunnskap og kompetanse mht voldsutsatte kvinner og barn med etnisk minoritetsbakgrunn. Viktigheten av kunnskap- og kompetanseheving som angår de deler av lovverket og rettigheter som angår minoritetskvinner spesielt må understrekes. Kvinner med funksjonsnedsettelser: Det mangler større omfangsundersøkelser av vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser 7. Det har sammenheng med store metodiske utfordringer både i forhold til å definere hvilke grupper som hører til under kvinner med funksjonsnedsettelser, samt muligheten for å nå de en er ute etter. I likhet med gruppen eldre, er vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser et skjult problem. I 2005 ble det utgitt en rapport fra en intervjuundersøkelse i utvalgte kommuner. Rapporten er en delrapport i prosjektet Hvilke hjelpetilbud har norske kommuner til voldsutsatte kvinner med funksjonsnedsettelse eller funksjonshemming. Av rapporten fram går det at kvinner med funksjonsnedsettelser er mer sårbare for å bli utsatt for vold og overgrep enn andre kvinner, samtidig er mange mer avhengig av pårørende på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Rapporten peker også på utfordringer og tiltak som må iverksettes for å avdekke og forhindre vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser og i å bistå dem med hjelp. 6 Skogøy, Elin 2008, Arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn 7 Hvilket tilbud gir kommunene til voldsutsatte kvinner med funksjonshemming? Nettverk for kvinner med funksjonshemming og Krisesentersekretariatet

10 Rusavhengige Det er i en del tilfeller sammenheng mellom vold og rus. Vold i nære relasjoner, spesielt parrelasjoner, kan også være kjennetegnet ved omfattende bruk av rusmidler. I enkelte forhold med vold og rus er det marginaliserte kvinner som ikke nyttiggjør seg, eller faller ut av eksisterende tilbud. Kvinnelige rusmisbrukere som blir mishandlet har ofte flere, mer komplekse problemstillinger de trenger hjelp til enn kvinner uten rusbelastninger. I Tromsø har vi ingen kartlegging eller oversikt over denne gruppen voldsutsatte. Kirkens Bymisjon har etablert Kvinneloftet, - et tilbud for rusavhengige kvinner som lever med vold. Det viser seg at forholdsvis få oppsøker tilbudet. Fagpersoner i hjelpeapparatet har en antagelse om at kvinnene lever skjult og underkaster seg voldelige forhold for å få tilgang til rus. Instanser som Rus- og psykiatritjenesten erfarer at enkelte rusavhengige kvinner regelmessig blir utsatt for vold. De oppsøker ikke hjelpeapparatet, - voldstilfellene oppdages mer tilfeldig. Likekjønnede Vold i nære relasjoner forekommer også i likekjønnede parforhold. Vi vet ikke omfanget da det ikke foreligger norske undersøkelser. Svenske studier viser at homofile og lesbiske i mindre grad enn heterofile søker hjelp etter å ha vært utsatt for vold av partner 8. Tilsvarende er terskelen for å anmelde et overgrep til politiet svært mye høyere. Menn Flere undersøkelser viser at episodisk partnervold (mild form for fysisk og psykisk krenkelse) er omtrent likt fordelt mellom kjønnene. Siden hjelpeapparatet sjelden får meldinger fra menn som er utsatt for vold fra sin partner, kan det tyde på at menn har en høy terskel for å ta kontakt med hjelpeapparatet. Oppsummerende kommentarer: Generelt kan vi si at mørketallene er store når det gjelder omfang av vold i nære relasjoner. Til tross for at vi ikke har eksakte tall, vet vi at mange av Tromsø kommunes innbyggere blir utsatt for vold i nære relasjoner. Vi har nok kunnskap for å kunne sette i verk tiltak for å forebygge og bekjempe vold. Vi vet også at vold i familier i stor grad utføres av menn. 2.2 Eksisterende tjenester: Følgende enheter og instanser har ansvar for tjenester som kan være aktuell for voldsutsatte, og skal kunne bistå målgruppen ved behov. Kommunale tjenester: Barnehage, skole, PP-tjeneste, barneverntjenesten m/barnevernvakta Forebyggende helsetjeneste, allmennlegetjeneste/fastleger, legevakta, pleie- og omsorgstjenesten, rus-og psykiatritjenesten, rehabiliteringstjenesten Sosialtjenesten, boligtjenesten, flyktningetjenesten Overgrepsmottak: Interkommunalt tilbud etablert v/legevakta i Tromsø. Overgrepsmottaket er et lavterskeltilbud til personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. 8 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vendepunkt 10

11 Livskrisehjelpa: Det er under etablering v/legevakta i Tromsø. Det er et tilbud til personer i akutte kriser. Et lavtekseltilbud utover vanlig kontortid. Deler av tilbudet er etablert som oppfølgingstilbud overfor overgrepsutsatte. Statlige tjenester: RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) v/unn. Har særskilt kompetanse på temaområdene flyktninghelse, selvmordsforebygging, seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Senteret skal bidra til å øke tryggheten og kompetansen rundt tema vold og seksuelle overgrep i instanser hvor dette kan avdekkes, og bidra til å styrke behandlingstilbudet for utsatte og utøvere. Konsultasjonsteamet v/rvts: Tverretatlig gruppe som skal bistå rådsøker fra offentlige instanser i saker der det er mistanke om eller der en i ferd med å avdekke seksuelle overgrep mot barn og unge, vold i nære relasjoner, omsorgssvikt eller kjønnslemlestelse. Teamet gir også råd og veiledning i saker der barn forgriper seg seksuelt mot andre barn. Sinnemestringsprogrammet v/ familievernkontoret og RVTS: Programmet er en gruppebasert behandlingsmetode for menn med sinne- og voldsproblemer. Gruppetilbudet er til menn som er voldelige overfor sin samlivspartner og/eller viser et sinne som skader og er truende overfor de nærmeste. Det skal være til hjelp for den enkelte klient og bedre livskvaliteten for øvrige familiemedlemmer. Familievoldskoordinator i Politiet: Har et koordinerende og distriktsovergripende ansvar for politidistriktets samlede innsats for å redusere og forebygge vold i nære relasjoner, herunder søke å redusere mørketall. Skal bidra til god kommunikasjon og samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere utenfor etaten, herunder delta i Konsultasjonsteamet som politiets representant. Barnehuset Tromsø: Skal sikre en enhetlig og god kvalitativ behandling av barn som har vært utsatt for overgrep eller vold. Tanken er at barn skal komme til barnehuset, og få den oppfølging de trenger på et sted. Barnehuset skal bestå av profesjonelle fagfolk og skal gi barn og pårørende, så vel som 1.linjetjenesten råd og veiledning. Barnehuset åpnet mars BUF-etat familievernkontor og fagteam for barnevern. Frivillige tjenester: Krisesenteret: Krisesenterets formål er å yte hjelp til kvinner som er psykisk eller fysisk mishandlet eller voldtatt. I tilfeller der det fremstår som ønskelig, kan krisesenteret tilby midlertidig opphold for kvinner med eventuelle barn i alderen 0-15 år. SMISO: Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Kirkens bymisjon: "Kvinneloftet" har diverse arrangementer for kvinner som har sammensatte behov grunnet belastning med rus, psykiatri og vold i nære relasjoner. Kvinneloftet er et sted som gir vekst og glede, og bidrar til godt felleskap mellom kvinner i ulike situasjoner. Huset: Ettervernssenter for tidligere rusavhengige og tidligere innsatte, arbeider også med voldsutøvere. CORA: 11

12 Et samarbeidsprossjekt mellom Kirkens Sosialtjeneste, Røde Kors Nettverk, Kirkens Bymisjon, Marborg 9 og RIO 10. Målgruppa er kvinner med vanskelige erfaringer og kvinner fra ulike frivillige organisasjonene. Formålet er å bygge nettverk mellom kvinner uavhengig av livssyn, fase i livet, sosialt ståsted og etnisitet. Vanskelige erfaringer kan være fengselserfaring, psykososiale problemer, fattigdom, vold, rusmisbruk, prostitusjon, seksuelle overgrep. 3. Mål 3.1 Nasjonale mål og strategier All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vold i det private rom aksepteres ikke. Den skal forebygges, bekjempes og lindres gjennom tiltak for å hjelpe og beskytte ofrene og gjennom behandling og straffeforfølging av voldsutøveren. Regjeringens plan om Vold i nære relasjoner skisserer 7 overordnede målsettinger for å sikre kontinuitet i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Disse er: Ofrene skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøveren Ofrene skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver Kunnskap og samarbeid i hjelpeapparatet skal styrkes Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes Vold i nære relasjoner skal synliggjøres Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer Et samkjørt lokalt hjelpeapparat, lovfestet krisesentertilbud, alarmtelefon for barn og landsdekkende behandlingstilbud til voldsutøvere. Dette er noen av Regjeringens 50 tiltak i "Vendepunkt", den nye handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. Alle har rett til å leve et liv i trygghet og sikkerhet. Den som utsettes for vold og trusler om vold, har krav på bistand og beskyttelse. Tilbudet skal være av god kvalitet, individuelt tilpasset og tilgjengelig for alle som har behov for det. Den voldsutsatte samt barn som opplever vold mot nærstående, skal få samfunnets hjelp og støtte til å leve et normalt liv i frihet, med utgangspunkt i egne ressurser og behov, (Vendepunkt, 2007) 3.2 Tromsø kommunes mål En kommunal handlingsplan skal omhandle og ta utgangspunkt i de samme overordnede målsettinger som regjeringens handlingsplan. Tromsø kommune vil med denne handlingsplanen rette oppmerksomhet mot synliggjøring av vold i nære relasjoner og de som utsettes for den. Utvikling av tilbud og iverksetting av tiltak må i størst mulig grad innarbeides i eksisterende tjenesteapparat. Kommunens tiltak skal bidra til utvikling av helhetlige, tilgjengelige og faglige gode tjenester og være pådrivere i arbeidet med å etablere gode samarbeidsrutiner med andre etater, institusjoner og organisasjoner som skal bistå voldsutsatte. Den voldsutsatte skal bli godt 9 Medikament Assistert Rehabiliterings Bruker Organisasjon 10 Rusmisbrukernes interesseorganisasjon 12

13 ivaretatt enten den henvender seg til krisesenteret, politiet, sosialtjenesten, barneverntjenesten, flyktningtjeneste, helsetjenesten, eller andre. Mål: 1. De som utsettes for vold eller utøver vold skal få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud 2. Informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet skal være lett tilgjengelig for innbyggerne 3. Det kommunale hjelpeapparat skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne avdekke og følge opp de som lever med vold i nære relasjoner 4. Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid 5. Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte, dette ut fra prinsipper om medvirkning, selvstyring og mestring. 6. Det kommunale hjelpeapparat skal ha kunnskap om og samhandle med behandlingstilbudet til voldsutøver 4. Tiltak for å nå de kommunale mål I arbeidet med handlingsplanen er det tydeliggjort at det må fokuseres på områder som i dag er et hinder for å gi et godt tilbud til de som rammes av vold i nære relasjoner. Disse områdene er: Økende bevissthet og kompetanse om vold i nære relasjoner. Økt samhandling og samarbeid på tvers av nivåer og instanser. Spissing og utvikling av hjelpetilbudene slik at voldsutsatte opplever å bli godt ivaretatt både i akuttfasen og i videre behandling og oppfølging. 4.1 Helhetlig og samordnet hjelpetilbud Mål: De som utsettes for vold eller utøver vold skal få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud En av utfordringene er å skaffe oversikt over omfanget av vold i nære relasjoner og de som berøres av den. Det er store mørketall på området, blant annet fordi utsatte grupper sjelden oppsøker hjelpeapparatet etter å ha blitt utsatt for vold fra en av sine nærmeste, samt at hjelpeapparatet mangler kompetanse og rutiner i forhold til å avdekke og registrere vold. En uformell undersøkelse til legekontorer, skoler, hjemmetjenester og helsestasjoner i Tromsø kommune gir samme inntrykk. Det er behov for å utvikle/utarbeide registrerings- og oppfølgingsrutiner ved mistanke om og avdekking. Ansvaret for tjenester og oppfølging av voldsutsatte er spredt på flere enheter innad i kommunen, på statlige instanser og frivillige organisasjoner. Det innebærer at det stilles store krav til koordinering og samarbeid instansene imellom. For å oppnå et helhetlig og samordnet hjelpetilbud må samarbeid på tvers i hjelpeapparatet videreutvikles og styrkes. Erfaringer fra andre kommuner som har utarbeidet handlingsplaner mot vold i nære relasjoner er at det er av sentral betydning at det etableres en familievoldskoordinatorfunksjon i kommunen som driver arbeidet framover. I dagens vanskelige økonomisk situasjon i Tromsø kommune er det ikke rom for å opprette nye koordinatorstillinger. Det foreslås derfor å søke statlige midler for gjennomføring av ett 3-årig prosjekt med familievoldskoordinator. Målet med prosjektet vil være å få etablert et 13

14 helhetlig og samordnet tjenestetilbud, samt utvikle systemer for veiledning og kompetanseutvikling. Funksjonen vil da få ansvar for å operasjonalisere handlingsplanen og koordinere de ulike virksomheters bidrag og bidra til å tydeliggjøre ansvarsområder. Tildeling av prosjektmidler er imidlertid usikkert og uavhengig av et eventuelt prosjekt, må arbeidet med utvikling av helhetlige og samordnede tjenester fortsette. Det må innarbeides i tjenesten og ivaretas av allerede eksisterende funksjoner i Tromsø kommune. Ansvaret for oppfølging av tiltakene i planen tillegges en koordineringsgruppe bestående av konkrete funksjoner i Forebyggende helse, Overgrepsmottaket v/legevakta og. Ved RVTS er det etablert et tverretatlig konsultasjonsteam for barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. Dette fungerer etter hensikten, ulike instanser får veiledning og hjelp til å avdekke og følge opp unge voldsutsatte. Utfordringen er å gjøre teamet kjent for hele tjenesteområdet som kan nyttiggjøre seg tilbudet. Det er nødvendig med en lignende modell overfor voksne, dvs et tverretatlig samhandlingsteam som kan gi råd og veiledning til ulike fagmiljøer i enkeltsaker og som kan komme med innspill på samordningstiltak på systemnivå. Det foreslås opprettet et kommunalt familievoldsteam. Teamet skal blant annet ha ansvar for å få til økt samhandling mot vold i nære relasjoner. Målet med samhandling på systemnivå er at brukere opplever økt samhandling på individnivå. Det er viktig at hjelpeapparatet arbeider tverrfaglig og parallelt slik at brukeren får riktig hjelp til rett tid. Individuell plan og koordinerings-/ansvarsgrupper er tiltak som kan bidra til økt samordning. Det vises for øvrig til Plan for koordinering av tjenester, - tiltak for samordning 11. Tiltak: Samordning av planens tiltak søkes ivaretatt av koordineringsgruppe bestående av konkrete funksjoner v/forebyggende helse, Overgrepsmottaket v/legevakten og. Det nedsettes ei tverretatlig gruppe som får i oppgave å vurdere hvilke registreringsrutiner og tall som bør registreres årlig for å følge med på utviklingstrekk og ha grunnlag for målrettede tiltak. Det opprettes et kommunalt familievoldsteam bestående av tverretatlig kompetanse. Det søkes midler til opprettelse av prosjektstilling som familievoldskoordinator i Tromsø kommune. 4.2 Lett tilgjengelig oversikt over hjelpe- og behandlingstilbud Mål: Informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet skal være lett tilgjengelig for innbyggerne Det ser ut til at aktiv opplysningsvirksomhet og god informasjon fører til at voldsutsatte i større grad tar kontakt med hjelpeapparatet. Et uoversiktlig hjelpeapparat kan være en barriere 11 Plan for koordinering av tjenester , Tromsø kommune 14

15 for å søke hjelp. Det kan også være et hinder for at tjenesteytere tør å spørre brukere ved mistanke om overgrep. Den som avdekker vold kan bli sittende med problemet uten helt å vite hva de skal gjøre videre. For å nå målet om en lett tilgjengelig oversikt over hjelpetilbudet er det nødvendig å satse på informasjon. Informasjon som gjøres tilgjengelig for alle voldsutsatte grupper, inkludert barn. Tiltak: Det utarbeides en informasjonsfolder som inneholder informasjon om hvor i hjelpeapparatet man kan få hjelp og hva den enkelte instans kan bidra med overfor voldsutsatte/voldsutøvere. Brosjyren skal være tilgjengelig på flere språk og finnes på aktuelle instansers nettsider og på offentlige kontorer/tjenestesteder. Tromsø kommune tar initiativ til gjennomføring av en informasjonskampanje i samarbeid med andre instanser som RVTS 4.3 Kunnskap og kompetanse Mål: Kommunale tjenester skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne avdekke og følge opp de som er utsatt for vold I den uformelle undersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med dette planarbeidet framkom det at skoler, fastleger, forebyggende helsetjenester og hjemmetjenester i varierende grad har fokus på temaet vold i nære relasjoner. Det er behov for økt kompetanse i forhold til å se/observere tegn på vold og få på plass rutiner for å kunne ta tak i problemet ved mistanke. Tjenesteområdenes kunnskap og bevissthet blir viktig dersom man skal ha evne og mot til å avdekke vold og å gjøre noe med det. Helsestasjoner, barnehager og skoler møter alle barn og har anledning til å fange opp barn som lever med vold. Ansatte trenger ikke spisskompetanse på området vold for å kunne observere tegn og eventuelt stille spørsmål, det trengs likevel mer kunnskap og bevisstgjøring om hvordan man skal avdekke vold. En veileder som kan brukes i tjenester og virksomheter som møter voldsutsatte og voldsutøvere bør utarbeides. Det vil si et verktøy som kan brukes ved mistanke og avdekking av vold. Det vil være et kontinuerlig behov for kursing/opplæring/veiledning i forhold til meldeplikt og taushetsplikt. Taushetsplikten må ikke bli en sovepute for å ikke handle, og det må skapes en bevissthet rundt denne problemstillingen hos de som får kjennskap til familievold. I saker der man har avdekket at barn lever med vold i familien, er det viktig at barneverntjenesten involveres. De skal ha et spesielt fokus på barns behov. Det er viktig å være klar over de konsekvenser det har for et barn å vokse opp med vold i nære relasjoner slik at rett tiltak kan settes inn til rett tid. Temaet må inn i ulike utdanninger både på høyskolenivå og i videreutdanninger. I følge Kvinnevoldsutvalgets innstilling kritiseres helsevesenet for å overse vold. Dette hevder de blant annet skyldes mangel på kunnskap. Primærhelsetjenestens ansvar for å avdekke vold presiseres og er en forutsetning for å kunne iverksette tiltak. Voldsutsatte og voldsutøvere vil i mange tilfeller ha kontakt med sosialtjenesten, og sosialtjenesten har da en viktig rolle i å avdekke mishandlingen. For alle deler av tjenesten er det viktig å ha kunnskap om den situasjonen voldsutsatte er i. 15

16 I et prosjekt gjennomført blant eldre i Manglerud bydel i Oslo viste det seg at opplæringen de drev førte til at hjelpeinstansene avdekket saker de ikke hadde sett tideligere. Det viser at det må arbeides med å spre kunnskap om nødvendigheten av å avprivatisere overgrep mot eldre og få ut informasjon om hvilke tilbud som er tilgjengelige for eldre voldsutsatte. Tiltak: Utarbeide en veileder for alle ansatte i Tromsø kommune, et verktøy som skal bidra til tverrfaglig samarbeid og skape gode rutiner for håndtering av voldssaker. Øke samhandlingskompetansen hos tjenesteytere og utarbeide rutiner for samarbeid mellom ulike instanser ved mistanke om og ved avdekking av vold i nære relasjoner. Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til barn og kvinner. Herunder kompetanse i forhold til meldeplikt til barnevernet. Gjelder barnehager, helsestasjoner, flyktningetjenesten, skoler, hjemmebasert omsorg, legevakt, fastleger mv. Systematisk opplæring som inngår i kommunens opplæringsplan. Dette i samarbeid med RVTS, Høgskolen i Tromsø og andre. Inngå et tverretatlig samarbeid for å planlegge og arrangere et årlig kompetansehevende fagseminar der vold i nære relasjoner settes på dagsorden. Ett eksempel på kompetansebygging er prosjekt Barn vitne til vold. Barneverntjenesten i Tromsø kommune har siden januar 08 deltatt i et toårig prosjekt i regi av Alternativ Til Voldstiftelsen for å øke sin kompetanse i forhold til vold i nære relasjoner. Prosjektet omfatter flere dagsseminarer for barneverntjenesten og andre samarbeidspartnere, samt månedlige veiledningssamlinger for en gruppe ansatte i barneverntjenesten. ATV er et behandlings- og kompetansesenter på vold, med særlig vekt på vold i nære relasjoner. 4.4 Tiltak overfor barn som lever med vold Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid. Volden kan stanses. Utøveren av fysiske overgrep er i de fleste tilfeller far, mor, stefar eller stemor. Små barn har generelt større risiko enn eldre barn for å bli utsatt for fysisk mishandling. Dette gjelder særlig barn under ett år, hvor også risikoen for dødelig utfall er større enn for eldre barn. Barn som utsettes for gjentatt vold løper stor risiko for å få psykiske skader. Fysisk vold ser ut til å ramme barn fra utsatte eller problembelastede familier i større grad enn andre familier. Med utsatte familier menes familier som sliter med fattigdom, rusmisbruk, psykisk sykdom eller voldsproblematikk eller en kombinasjon av slike belastninger. (Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ) Helsetjenesten kan bli involvert som den første som fatter mistanke, foretar sakkyndige undersøkelser og yter hjelp og behandling til de utsatte. Det vil kreve et helsestasjonsprogram som gjør det mulig å avdekke barn som blir utsatt for vold. Det bør vurderes et ekstra oppfølgingsprogram for barn som ikke er i barnehage og som dermed ikke blir sett av andre instanser utenom helsestasjonskonsultasjonene. 16

17 Offentlige ansatte har etter bestemmelsene i barnevernloven meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. I barnevernloven 6.4 framgår: Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Flere instanser melder om en høy terskel for å melde til barnevernet. De sier også at det er problematisk at de ikke får tilbakemelding fra barnevernet om hva som gjøres når de sender bekymringsmelding. Dette kan igjen medføre at de ikke sender neste melding, - man vet ikke om det har noe for seg. Det bør utarbeides et tilbakemeldingssystem som samtidig ivaretar taushetsplikt. Videre synes det nødvendig å videreutvikle rutiner og arbeidsmodeller i arbeidet med barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Det må inkludere både kommunale og statlige instanser, samt frivillige. Skolen har gjort erfaringer med at åpen dag på biblioteket, kan være formålstjenelig for å få unger til snakke om vanskelige temaer. Ingen spesifikke tema er satt på dagsorden, skolen opplever da at elever henvender seg til voksne for å snakke om bla vold i hjemmet. Økt tilstedeværelse fra helsesøster vil kunne være et tiltak for å avdekke vold i nære relasjoner på skolen. Dette i et tett samarbeid med skolens ansatte som sosiallærere på ungdomsskolen. I handlingsplan for psykisk helsearbeid er familiesenter foreslått som ett av tiltakene overfor barn-og unge. Familiesenter-modellen er en lokal forankret og samordnet virksomhet rettet mot barn, unge og deres foreldre. Den omfatter den lokale helsestasjonen, inkludert svangerskapsomsorg, en åpen barnehage, familierådgivning, PPT og Barnevernetjenesten. Andre kommunale tjenester og frivillige organisasjoner for barn og unge kan være viktige samarbeidsparter for sentret. Konklusjoner fra evalueringen har vist at det er en modell som gir mer tilgjengelig tilbud til barn og unge som er risikoutsatt, brukerne får raskere og tidligere hjelp og det gir bedre forankring av samarbeidsrutiner og skaper større fleksibilitet i tjenesteapparatet. Vi vil bare understreke viktigheten at et familiesenter også for barn og unge som lever med vold i nære relasjoner. Tiltak: Helsestasjonen vurderer et ekstra oppfølgingsprogram til barn som ikke er i barnehage. Barnvernstjenesten jobber systematisk med å bli mer synlig og delta på ulike arenaer som skoler, barnehager og helsestasjoner. Dette for å informere om sitt arbeide og øke fokuset på meldeplikten. Barnevernet innfører rutiner med tilbakemelding til offentlige meldere. Utvide tilbudet med helsesøstertjeneste på utvalgte skoler, jf Handlingsplan for psykisk helsearbeid , tiltak

18 4.5 Tiltak overfor den voldsutsatte Mål: Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte, dette ut fra prinsipper om medvirkning, selvstyring og mestring. Kvinner generelt: Kvinner utsatt for vold i nære relasjoner trenger hjelp til å komme seg ut av det voldelige forholdet, de trenger hjelp til bearbeiding av traumer og eventuelt hjelp til etablering av en ny tilværelse. Kvinnene trenger støtte og oppfølging for å ta ansvar og meste eget liv, samt eventuelle barn som har vært en del av et voldelig familieforhold. Det krever at kommunen kan bidra med praktisk hjelp og koordinering av nødvendige tiltak. Individuell plan er et verktøy som i mye større grad må benyttes også i forhold til voldsutsatte. Det er en målsetting at voldsutsatte skal kunne ha en samarbeidspartner å forholde seg til som koordinerer og har kontakt med interne og eksterne instanser, altså en plankoordinator. IP sikrer brukermedvirkning og aktiverer den det gjelder til å komme i gang med å få oversikt og mestre en ofte utrygg og kaotisk tilværelse både for seg selv og eventuelle barn. Nødvendige tiltak kan være bolig, økonomisk støtte, skifte av barnehage/skole, avtaler med politiet om voldsalarm, barneverntiltak. Eldre: Stortingsmeldingen nr 25 ( ) omsorgsmeldingen, har overgrep mot eldre som et eget tema. Her slåes det fast at vold og overgrep er en av de mest skjulte formene for overgrep og at eldre som er utsatt for overgrep i mange tilfeller har vanskelig for å nå fram til hjelpetilbud som krisesenter, helsesøster, sosialkontor eller politi. For at overgrep mot eldre skal avdekkes og følges opp, er det nødvendig at det finnes en kompetanseperson som kan ta i mot henvendelse, registrere og følge opp volden slik at også eldre sikres nødvendig hjelp og beskyttelse. I Bærum, Oslo og Trondheim er det opprettet egne stillinger som skal ivareta voldsutsatte eldre, tilbudet omtales som Vern for eldre. Erfaringer fra Vern for eldre viser at eldre tar kontakt når de vet at det er hjelpeinstanser som er tilpasset deres behov. Tilbudet bør passeres i eller nært førstelinjetjenesten og må være et lavterskeltilbud. Henvendelser må kunne skje direkte, uten ventetid og uten forpliktelser for den gamle. Det bør være en kommuneovergripende og uavhengig stilling, gjerne knyttet opp mot Seniorsenter når det blir realisert. Det er etablert en nasjonal kontakttelefon for eldre mennesker som er utsatt for overgrep. Alle kommuner er bedt om å utnevne en kontaktperson som det kan henvises til for videre hjelp og støtte dersom den som ringer ønsker det. Kvinner og barn med minoritetsbakgrunn: Som tidligere nevnt har vi lite kunnskap om vold i nære relasjoner i forhold til denne gruppen. De aller fleste tiltak som er nevnt i planen vil gjelde også kvinner- og barn med minoritetsbakgrunn. Likevel er det slik at denne gruppen opplever krenkelser og voldshandlinger som ikke gjelder befolkningen for øvrig, her tenkes spesielt på tvangsekteskap og kjønnslemlestelser. Spesielle utfordringer/problemområder, samt det faktum at vi vet lite om omfang, gjør at vi foreslår å igangsettes et tverretatlig fokusarbeid 18

19 overfor målgruppen. MIRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner er her en viktig samarbeidspartner. Rusavhengige kvinner: Tromsø kommune har ikke et akutt botilbud til voldsutsatte rusbelastede kvinner. De blir avvist på Krisesenteret og har ingen andre steder å henvende seg. Dette er ofte kvinner som trenger langsiktig hjelp i hverdagen rettet mot sosial tilpasning, bedring av livskvalitet og integrering. Metodikken med oppsøkende, nær og langsiktig hjelp, benyttes allerede overfor enkelte personer med kombinasjon av alvorlig rus og psykiatriproblematikk i Tromsø kommune. Dette med gode resultat. Vi foreslår å tilrettelegge 1 2 eksisterende rom i natthjemmet til akuttplasser for voldsutsatte rusbrukende kvinner. Det vil da være et tilbud om akuttplasser kombinert med ekstra oppfølging og fleksibel åpningstid på natthjemmet. Tiltak: Systematisk bruk av individuell plan som virkemiddel for å oppnå et helhetlig hjelpetilbud. Koordinerende enhet skal peke ut den enhet som skal ha ansvar for å opprette plankoordinatorfunksjon og utarbeide individuell plan også overfor voldsutsatte. Vern for eldre etableres som lavterskeltilbud. Funksjonen vurderes lagt til Seniorsenter. Det etableres funksjon som lokal kontaktperson for henvendelser fra nasjonal kontakttelefon Vern for eldre. Ta initiativ til et samarbeid med MIRA-senteret for å sette fokus på kvinner og barn med minoritetsbakgrunn, herunder inngår tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Benytte 1 2 skjermede rom på natthjemmet til voldsutsatte rusmisbrukende kvinner 4.6 Tiltak overfor voldsutøver Mål: Det kommunale hjelpeapparat skal ha kunnskap om og samhandle med behandlingstilbudet til voldsutøver Utøvelse av vold kan forstås som et psykologisk problem. Som andre psykologiske problem springer vold ut av en kombinasjon av læringshistorie, livsbetingelser, traumer, maktforhold og situasjonelle forhold. Vold kan forstås som et symptom på at noe er, eller har vært galt eller skjevutviklet i personens liv. Vold kan være et forsøk på å mestre avmakt og kan utvikle seg som et varig reaksjonsmønster. Utøvelse av vold kan ha alvorlig følger for utøver; ødelagte familierelasjoner, angst, selvforakt, skam, selvmordstanker/selvmordsforsøk, sosial isolasjon. Et problem kan og være voldsutøvers manglende evne til å se egen atferd som et problem eller som sitt ansvar. Utøvelse av en alvorlig voldsepisode kan forstås som en indikasjon på et følelsesmessig problem. 19

20 De aller fleste voldsutøver trenger hjelp/behandling for slutte å bruke vold og bør ha rett til slik hjelp uavhengig av hvilke tiltak som tilbys de voldsutsatte. (Isdal, 2000) I årets statsbudsjett 12 framgår det at ATV (alternativ til vold) skal etableres i Troms fylke. Dersom plasseringen blir i Tromsø, vil vi få et behandlingstilbud for målgruppa som er sterkt etterlyst av øvrig hjelpeapparat. Tromsø kommune vil i så tilfelle være en naturlig samarbeidspart i etablering av tiltaket. Tiltak: Inngå samarbeid med ATV og andre aktuelle instanser i etablering av behandlingstilbud til voldsutøver. Se for øvrig tiltak under 4.1, 4.2 og Gjennomføring av planen 5.1 Nødvendige forutsetninger for å gjennomføre planen Mål: Planen skal være et praktisk styringsverktøy Etablering av familievoldsteam og opprettelse av stilling som familievoldskoordinator er kjernen og en forutsetning for å få til flere av andre foreslåtte tiltak i planen. Handlingsplanen må forankres i enhetsledergruppa i Tromsø kommune, - for derigjennom å skape forståelse for behovet for kompetanseheving for temaet vold i nære relasjoner. Oppfølging av planen Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er ment å være et praktisk styringsredskap i perioden fram til høsten 2012, eller til neste plan er utarbeidet. Planen betraktes ikke som noe endelig produkt, men som et steg på veien som noe som må bli gjenstand for jevnlige rulleringer og revisjoner. Antall tiltak kunne vært atskillig flere. Vi har søkt å begrense og prioritere tiltak ut ifra hva som er mest prekært/nødvendig og hensiktsmessig å igangsette først, samt mulig å gjennomføre i løpet av de neste 4 år. Tiltak: Ansvaret for overordnet oppfølging og koordinering tillegges rådmannen Evaluering av planen bør gjennomføres midt i planperioden og helhetlig rullering skal skje i løpet av Planens økonomiske konsekvenser Samordning, tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling er områder som må vektlegges i framtiden for få nødvendige helhetlige tilbud til voldsutsatte. Enkelte tiltak utløser ingen ekstra kostnader, eller de vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Dette vil kunne skje ved å videreføre igangsatte tiltak eller omprioritere ressurser innenfor rammen. 12 Statsbudsjettet Nasjonalbudsjett

Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11

Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1

Detaljer

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2010 50069/2010 2010/1399 0 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/11 Komite for oppvekst og kultur 30.09.2010 10/114 Bystyret 28.10.2010 Handlingsplan

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER BODØ KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bodø kommune september 2010 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen... 2 1.2 Formålet med handlingsplanen... 2 1.3 Avgrensning...

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER 2011-2014 1.0 Innledning s 3-1.1 Bakgrunn for handlingsplanen - 1.2 Formålet med handlingsplanen - 1.3 Avgrensing - 1.4 Lovgivning - Nasjonale føringer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER

SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER LYNGEN KOMMUNE 2014 2017 Vedtatt i K-sak 32/14 i møte 18.06.2014 1. Innledning s. 3 1.1 Definisjon av vold i nære relasjoner s. 3 1.2 Bakgrunn for planen s. 3 1.3 Arbeidsgruppa

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER BÆRUM KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bærum Kommune mai 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING...3 FORMÅL MED HANDLINGSPLANEN...3 VOLD I NÆRE RELASJONER HVA ER DET?...4 DAGENS

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt

Svar - Høring - Innstilling fra utvalg for bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt TRONDHEIM KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for oppvekst og utda Det Kongelige Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep F3ARNE-, LIKESTILLINGS- OG 1N KLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Kvinesdal Kommune. Handlingsplan mot. Vold i nære Relasjoner

Kvinesdal Kommune. Handlingsplan mot. Vold i nære Relasjoner Handlingsplan mot Vold i nære Relasjoner 2010 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. INNLEDNING... - 4-1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...- 4-2. DEFINISJONER AV VOLD... - 5-2.1 VOLD I NÆRE RELASJONER...- 5-2.2 VOLD

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

- VOLD I NÆRE RELASJONER

- VOLD I NÆRE RELASJONER Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/1234-8 16355/12 F74 HSO/HSO/FK - VOLD I NÆRE RELASJONER

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012

Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplan SMSO Rogaland 2012 Virksomhetsplanen er forankret i vedtekter for SMSO Rogaland 2: 2 Formål Senterets formål er å gi hjelp til selvhjelp til menn og kvinner som har vært incestutsatt/utsatt

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017

Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 1 2 1.0 Bakgrunn Den 22.09.10 vedtok kommunestyret «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2010-2013». Planen ble utarbeidet etter at regjeringen

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA 1 1. Innledning Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester vedtok 23.05.07 en plan for å forebygge og bekjempe

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap.

10 / 2015. Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 10 / 2015 Retningslinjer for statlig tilskudd til sentre mot incest og seksuelle overgrep og ressurssentre mot voldtekt (kap. 840 post 61) Innhold Innledning... 3 1. Formål... 3 2. Søknad... 3 3. Krav

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang 2016-2019 Handlingsplanen

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Statens Barnehus Tromsø

Statens Barnehus Tromsø Statens Barnehus Tromsø Målsetting Hovedmålsettingen med etableringen av barnehus har vært å bedre barns rettssikkerhet. Fange opp barn med oppfølgingsbehov og etablere en sammenhengende tiltakskjede.

Detaljer

Visste du at: Norge har hatt tre nasjonale handlingsplaner for vold mot kvinner sistnevnte het Vendepunkt 2008-2011

Visste du at: Norge har hatt tre nasjonale handlingsplaner for vold mot kvinner sistnevnte het Vendepunkt 2008-2011 Voldens bilde? Visste du at: Norge har hatt tre nasjonale handlingsplaner for vold mot kvinner sistnevnte het Vendepunkt 2008-2011 At punkt D i handlingsplanen omhandler: samarbeidskompetansen og kunnskapen

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer