Fakta om overgrep mot eldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fakta om overgrep mot eldre"

Transkript

1 Fakta om overgrep mot eldre Olaug Nesje Juklestad Eldre overgrepsofre har kommet i skyggen fordi de i liten grad søker hjelp. Desto viktigere er det med informasjon og tiltak, skriver forfatteren, som gir eksempler på slike tiltak og ber kommuner og organisasjoner å prioritere oppgaven. i f o k u s Overgrep 1 defineres ofte som enkeltstående eller gjentatte handlinger, eller fravær av handlinger, som forårsaker skade eller ubehag for en eldre person, og som skjer i forhold der det er forventninger om tillit. De deles gjerne inn i fem hovedtyper: 1 (1) Fysiske overgrep, dvs. overgrep som medfører smerte eller skade, bruk av fysisk tvang eller fysiske og kjemiske kontrollmidler. Voldsutsatte eldre når i liten grad frem til aktuelle hjelpetilbud. (2) Psykiske og emosjonelle overgrep i form av påføring av angst og mentale kvaler. (3) Økonomiske og materielle overgrep i form av ulovlig eller upassende utnyttelse og bruk av økonomiske midler og ressurser. (4) Seksuelle overgrep, dvs. enhver form for uønsket seksuell kontakt. (5) Omsorgssvikt i form av intensjonell eller ikke-intensjonell nektelse eller unnlatelse av å oppfylle et omsorgsansvar OMFANGET De fleste overgrep mot eldre skjer fra personer som står vedkommende nær. Derfor synes ofte offeret at det er vanskelig å fortelle om det til utenforstående. Eldre overgrepsofre forsvinner gjerne i statistikken og er underrepresentert i undersøkelser så som Levekårsundersøkelsen. Bosatte i institusjoner er f.eks. ikke inkludert her. Når det spørres om utsatthet for vold i levekårsundersøkelsene, gis det ingen føringer om hvilke handlinger som skal forstås som vold. Det spørres om utsatthet for vold som ga synlige merker eller skader, vold som ikke ga synlige merker eller skader og om man har blitt utsatt for trusler om vold de siste 12 månedene. Økonomiske og materielle overgrep eller omsorgssvikt vil som regel ikke regnes med i en slik rapportering, som derved lett gir for lave omfangstall. Levekårsundersøkelsen 2004 viste at 5,1 prosent av befolkningen (18 år og over), 4.9 prosent av kvinnene og 5,3 prosent av mennene, hadde vært utsatt for vold eller trusler om vold siste året. Bare 0,5 prosent av de intervjuede i alderen 67 år og eldre svarte dette. Andre undersøkelser opererer med høyere tall, og er ofte basert på overgrepserfaringer over en lengre tidsperiode. I slike undersøkelser viser kliniske erfaringer og stu- Overgrep har ingen aldersgrense. dier rettet mot den eldre befolkningen at anslagsvis fire til seks prosent har vært utsatt for vold etter at de fylte 65 år. 3 SKJULT PROBLEM Selv om det har blitt større oppmerksomhet om problemet de senere årene, er overgrep mot eldre fremdeles i hovedsak et skjult problem. Det er flere grunner til dette. Vold i den private sfæren er fortsatt et tabu. Først med kvinnebevegelsens innsats på og tallet kom den private volden fram i lyset. Det har imidlertid først og fremst vært menns vold mot kvinner som har fått oppmerksomhet. Eldre overgrepsofre har kommet i skyggen, bl.a. fordi de i liten grad tar kontakt med politi og andre offentlige instanser for å søke hjelp. 2 Aldring og livsløp 3 / 2006

2 Olaug Nesje Juklestad er FoU-rådgiver ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Universitetet i Oslo, og var i daglig leder for Vern for eldre i Manglerud bydel i Oslo. De kan være tilbøyelige til å skjule overgrep som skjer i familiekretsen, eller de kan ha dårlig mobilitet eller av andre grunner ha vanskelig for å nå fram til rette vedkommende. At vold og overgrep fortsatt er tema som mange er tilbøyelige til å skjule, viser en undersøkelse som er foretatt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Ill.: Jonas T. Daatland En tredel av respondentene (451 medlemmer i Norsk Pensjonistforbund) svarer at de er enige i følgende utsagn: Når et eldre menneske utsettes for overgrep eller omsorgssvikt, skal ikke personer utenfor familien involvere seg. Sytten prosent sier at det kommer an på og tre prosent vet ikke, mens de øvrige (48 prosent) er uenige. Tilsvarende sier 70 prosent av respondentene seg enige i at: Når en nabo vet at et eldre mennesker blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt av et familiemedlem, bør ikke naboen melde det til slike instanser som hjemmetjenestene, sosialomsorgen eller politiet. Sju prosent sier det kommer an på, mens 22 prosent er uenige. Én prosent svarer vet ikke. Motstanden mot å melde fra var noe større blant kvinner enn blant menn. Motstanden var også høyere blant de med lavest inntekt og minst utdanning og blant de eldste pensjonistene. 4 VERN FOR ELDRE Voldsutsatte eldre når i liten grad fram til aktuelle hjelpetilbud så som krisesentre, helsesentre, sosialkontor eller politiet, og dersom de når fram, er det mye som tyder på at de ikke får den hjelpen de trenger på grunn av manglende forståelse for deres spesielle situasjon. 5 Eldre ofre trenger spesiell oppfølging i svært mange tilfeller. Det er nærliggende å sammenligne med skreddersydde hjelpetiltak mot kvinnemishandling og tiltak mot overgrep mot barn, som også krever instanser med spesialkunnskap. Gjennom arbeidet i Manglerudprosjektet Vern for eldre i årene , kom barrierene i hjelpetilbudene tydelig fram. Hjelpeinstansene i førstelinjetjenesten var De fleste overgrep skjer fra personer som står en nær. lite tilpasset eldre. Vern for eldretjenesten er i dag etablert i Oslo, Bærum og Trondheim og bygger på erfaringer fra Manglerudprosjektet. God informasjon er en forutsetning for at Vern for eldre skal kunne fun- 3 / 2006 Aldring og livsløp 3

3 gere som en meldeinstans. Erfaringen var at informasjonsarbeidet førte til at hjelpeinstansene avdekket saker de ikke hadde sett tidligere, som f.eks. de to kasus som er gjengitt her som egne vignetter. Ved henvendelser må den enkelte sak vurderes. Oppgavene vi- Fire til seks prosent har vært utsatt for vold etter at de fylte 65 år. dere er å formidle hjelp til offeret, fremme samarbeid mellom instanser, gi veiledning og konsulentbistand og å følge den eldre gjennom problemløsningsprosessen. Tiltaket bør plasseres i førstelinjetjenesten, nær klientene og de lokale hjelpetilbudene. Henvendelser må kunne skje direkte, uten ventetid og uten forpliktelser for brukeren. Hjemmebesøk er en naturlig del av arbeidsmetoden. De som trenger det tilbys et trygt sted å være, som krisesenter eller andre løsninger. I mange tilfeller er det også viktig å nå overgriper med hjelp, men det er ikke alltid mulig. Den enkelte bydel eller kommune bør tilpasse tiltaket til sine egne ressurser og sin egen organisasjon. Tiltaket kan knyttes til et eldresenter eller til sosialtjenesten eller til en uavhengig stilling innenfor hjemmetjenestene. Man kan også samarbeide om tiltak med nabokommunen, og det er nyttig å etablere en flerfaglig ansvarsgruppe. Målsettingen for en slik gruppe er å lette formidlingen og koordineringen, samt ivareta kompetansen på området sammen med nøkkelpersoner. 2 Ill.: Marius T. Daatland ERFARINGER FRA MANGLERUD Det ble registrert 57 klienter i Manglerudprosjektet i løpet av 2,5 år, tilsvarende 3,1 prosent av bydelens befolkning over 65 år. Sakene dekket psykiske, fysiske, seksuelle og økonomiske overgrep. Psykisk trakassering forekom i alle over grepstilfellene, fysisk vold i hvert fjerde og økonomisk utnytting i en tredel av tilfellene. Tilfeller av seksuelle overgrep ble også avdekket. 6 Vel halvparten av overgrepene ble begått av ektefellen, og det dreiet seg ofte om overgrep som hadde pågått over lang tid. Kvinner var mest utsatt. De øvrige ble utsatt for overgrep fra barn, barnebarn og andre nærstående. Ofrene var fra 60 til 90 år gamle. Å være kvinne var en risikofaktor uansett alder. Høy alder var viktigste risikofaktor for menn. Sjalusi og psykiske lidelser var medvirkende årsak til konfliktene i mer enn halvparten av sakene som Motstanden mot å melde fra var større blant kvinner enn menn. gjaldt ektepar. Mental svikt forekom blant mer enn hvert tredje ektepar, og da mest som medvirkende årsak til aggressiv atferd hos mannlig overgriper. Rusmisbruk var en medvirkende faktor i halvparten av sakene der overgriperne var barn eller barnebarn. Også sosioøkonomiske faktorer var av betydning. Svært få av overgriperne var i vanlig inntektsgivende arbeid, og fire av fem barn som begikk overgrep var mottakere av trygd eller annen stønad. Oslo kommune videreførte arbeidet med en egen tjeneste etter modell av Manglerudprosjektet som et tilbud til alle byens eldre. Vern for eldre skal forebygge overgrep både i eget hjem og i institusjoner. Henvendelsene til tjenesten har økt fra år til år, og i 2005 ble 486 ofre for overgrep tilbudt hjelp. 7 Kasus 1: Det eldre ekteparet (han 73 år, hun 80 år) har ingen barn. De siste årene har kona blitt stadig mer dement. Hun er sjalu og mistenksom, og hukommelsen er sterkt svekket. Etter et slag har hun også store problemer med å gjøre seg forstått. Naboer hører at hun skriker mot mannen og kaller ham en djevel. Mannen er den som steller huset og hjelper kona med hennes daglige stell. Det kommer ofte til konflikter dem imellom, og det er tydelig at mannen har mistet grepet om situasjonen. Han avviser imidlertid alle tilbud om hjelp og sier at dette skal de greie selv, dette er det ingen som har noe med. 4 Aldring og livsløp 3 / 2006

4 Kasus 2: En eldre kvinne blir truet av sitt narkomane barnebarn som vil ha penger av henne. Han går løs på døren hvis den er låst. Hun tør derfor ikke lenger låse. Politiet har flere ganger vært tilkalt på grunn av bråk. De har formidlet kontakt med Vern for eldre. De besøker henne, og finner at kvinnen sitter skrekkslagen og venter på at barnebarnet skal dukke opp. Bestemor tør ikke ringe politiet av redsel for at barnebarnet skal hevne seg, men hun går med på at hjelperen tar kontakt med politiet og at døren blir låst. Barnebarnet dukker opp og prøver å sprenge døren. Politiet blir tilkalt. De gir innbryteren beskjed om at de ikke vil tolerere at noe slikt skjer igjen, og at de kommer til å holde øye med leiligheten. Det kom i stand et samarbeide mellom politi, sosialkontor og Vern for eldre, som resulterte i at barnebarnet lot bestemoren være i fred, og han slapp inn bare når han var edru. Senere fikk han også tilbud om behandling. Ill.: Marius T. Daatland Ill.: Marius T. Daatland OVERGREP I INSTITUSJON De samme typer overgrep som skjer i hjemmene kan også forekomme i aldersinstitusjoner. Det er derfor viktig å fokusere på voldelig praksis og holdninger hos ansatte. Risiko for overgrep fra ansatte øker dersom personalet har fått lite opplæring og har lite støtte fra ledelsen. Andre risikofaktorer er mangelfull veiledning og lav selvtillit blant de ansatte, dårlig bemanning, hyppig bruk av ekstravakter, en isolert arbeidssituasjon og lite kontakt mellom institusjonen og omverden. 8 Strukturelle overgrep kan være innebygget i den sosiale strukturen og kan manifestere seg i institusjoner som ubalanse i maktforhold. Eksempler kan være at regler og rutiner er viktigere enn individuelle behov, at eldre blir behandlet som barn, at beboere nektes vanlige rettigheter som å ha kjærlighetsforhold, nyte alkohol og stemme ved valg, eller at de tvinges til å dele rom eller fratas kontrollen over egne penger. 9 I en undersøkelse på norske sykehjem basert på dybdeintervjuer med åtte sykepleiere og hjelpepleiere kommer det fram at enkelte pleietrengende eldre utsettes for overgrep og krenkelser. Beboere fratas selvbestemmelsesrett og verdighet. 10 De kan bli neglisjert, latterliggjort, tvunget og isolert. Både fysiske og psykiske overgrep forekommer. Syke eldre blir overmedisinert Tilfeller av seksuelle overgrep ble også avdekket. for å bli mindre krevende, og sovemedisin blir skjult i maten. Undersøkelsen sier ingen ting om omfanget av slike overgrep. Funnene kan dermed ikke generaliseres, men gir eksempler på hvorfor og hvordan overgrep kan skje. 10 FORSLAG TIL TILTAK En skal være varsom med å generalisere resultatene av undersøkelsen vi foretok ved NKVTS, selv om ut- 3 / 2006 Aldring og livsløp 5

5 valget ikke skilte seg særlig ut fra eldrebefolkningen generelt. Men hvis undersøkelsens resultater var representative, er det uviljen mot å involvere utenforstående som er hovedbøygen for at hjelpen skal nå Vel halvparten av overgrepene ble begått av ektefellen. fram til eldre overgrepsofre. 4 Dette vil kreve økt innsats i tiden fremover, både for å spre kunnskap om nødvendigheten av å avprivatisere overgrep mot eldre, og for å gi informasjon om hvilke tilbud som er tilgjengelige for ofrene. Gjennom Vern for eldre-tiltakene har vi erfart at eldre ofre tar kontakt og ønsker bistand når de vet at det finnes hjelpeinstanser som er tilpasset deres behov. Voldsofferarbeid med spesiell vekt på utsatte grupper som eldre og funksjonshemmede bør bli en prioritert oppgave i kommunene. Én instans bør ha et koordinerende ansvar. Sammensatte problemer krever samarbeid mellom instanser, klarhet i ansvar, lett å finne fram for ofre, pårørende og hjelpeinstanser. Dette vil lette krisesentrenes og andre tjenesters kontakt med det lokale hjelpeapparatet. De øvrige instanser i første- og andrelinjetjenesten bør pålegges å delta i samarbeidet og må læres opp til å spørre om overgrep rutinemessig. Det gir mulighet for å fange opp problemene på et tidlig tidspunkt. Det bør utarbeides informasjonsbrosjyrer for eldre som forteller hvor de skal henvende seg dersom de utsettes for overgrep, og det er behov for retningslinjer (håndbøker) og instrukser for ulike tjenester. Ill.: Jonas T. Daatland INTERNASJONALT NETTVERK, INTERNASJONAL MARKERING Vold har ingen aldersgrense og vold mot eldre er et stort problem også i andre land. I 1997 ble det derfor opprettet et internasjonalt nettverk mot vold og overgrep mot eldre i alle land: International Network for the Prevention of Elder Abuse (INPEA). For første gang har nettverket i år gått ut i en verdensomspennende aksjon for å øke kunnskap og forståelse for denne typen vold og overgrep over hele verden. 15. juni 2006 ble utpekt til World Elder Abuse Awareness Day, den internasjonale markeringsdagen mot vold og trakassering av eldre. Tiltaket er støttet av en rekke organisasjoner, blant annet WHO (World Health Organisation) og IAG (International Assosiation of Gerontology). Forfatteren av artikkelen er den norske kontaktpersonen i INPEA, og har stått som koordinator i forbindelse med aksjoner her i landet. En arbeidsgruppe ble nedsatt med deltakere fra Vern for eldre-tjenestene, eldresentrene og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Alle landets kommuner ble tilskrevet. Til støtte for lokale arrangementer ble det lagt ut materiell på internett som brosjyre, plakater med mer. Tiltaket fikk god oppslutning, og spesielt aktive var de kommunale eldrerådene. Ytterligere informasjon om nettverket og om overgrep mot eldre finner du på hjemmesiden til NKVTS: 6 Aldring og livsløp 3 / 2006

6 Ill.: Jonas T. Daatland Krisesentre og andre hjelpeinstanser må gjøres tilgjengelige for eldre og funksjonshemmede. Opplæringsprogram bør tilbys ansatte i ulike tjenester, og regionale ressurssentre bør kunne tilby opplæring, råd og veiledning til første- og andrelinjetjenesten. Institusjoner for eldre og funksjonshemmede og eldre, og funksjonshemmedes egne organisasjoner, bør også få mer kunnskap om problemene. NOTER 1 Action on Elder Abuse (AEA) Bulletin, May- June 1995, No Juklestad, O. & S. Johns. (1997) Vern for eldre, tiltak mot overgrep i hjemmet. Oslo: Kommuneforlaget. 3 Hydle, I. & S. Johns (1992). Stengte dører og knyttede never: Når eldre blir utsatt for over- De kan bli neglisjert, latterliggjort, tvunget og isolert. grep i hjemmet. Oslo: Kommuneforlaget. Juklestad, O.N. & Eriksson, H. (2004). Äldre som brottsoffer, i M. Lindgren, K.Å. Pettersson & B. Hägglund (red.), Utsatta och sårbara brottsoffer (s ). Stockholm: Jure Förlag. Eriksson, H. (2001). Ofrid? Våld mot äldre kvinnor och män en omfångsundersökning i Umeå kommun. Umeå: Brottsoffermyndigheten. 4 Hjemdal, O. & Juklestad, O. (2006). En privat sak? Eldres oppfatning av vold og overgrep og om å melde fra om overgrep. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), rapport Juklestad, O. (1995). Mangelfull hjelp. Sosionomen, 4, Johns, S. & Juklestad, O. (1995). Vern for eldre. Prosjektrapport. Oslo: Ullevål sykehus, Universitetsseksjonen, Geriatrisk avdeling. 7 Oslo Kommune (2006). Vern for eldre Årsrapport Clough, R. (1996). The abuse of care in residential institutions. London: Withing and Birch. 9 Pritchard, J. (1996). Working with elder abuse. London: Jessica Kingsley Publishers 10 Malmedal, W. (1999). Sykehjemmets skyggesider. Oslo: Kommuneforlaget. 3 / 2006 Aldring og livsløp 7

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. Olaug Juklestad - 2007

Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. Olaug Juklestad - 2007 Forskning og forskningsbehov på temaet vold og overgrep mot eldre. Olaug Juklestad - 2007 1 Olaug Juklestad Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat juni 2007 Forskning og forskningsbehov

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Overgrep mot eldre. Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg kontakte?

Overgrep mot eldre. Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg kontakte? Overgrep mot eldre Hva kan jeg gjøre? Hvem kan jeg kontakte? Hva er overgrep mot eldre? Overgrep brukes som en samlebetegnelse for vold, trusler, trakassering og andre handlinger som krenker et menneske.

Detaljer

MENN UTSATT FOR VOLD I NÆRE RELASJONER

MENN UTSATT FOR VOLD I NÆRE RELASJONER FAKTABROSJYRE OM MENN UTSATT FOR VOLD I NÆRE RELASJONER Også vold mot menn er lovbrudd. Illustrasjon fra filmen Rettssalen EKSEMPLER PÅ FYSISK VOLD: VOLD I NÆRE RELASJONER Vold i nære relasjoner utøves

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Vedlegg til: Retningslinjer mot vold og seksuelle overgrep. Forskning viser at vold og overgrep gjelder mange barn i Norge:

Vedlegg til: Retningslinjer mot vold og seksuelle overgrep. Forskning viser at vold og overgrep gjelder mange barn i Norge: Vedlegg til: Retningslinjer mot vold og seksuelle overgrep Forskning viser at vold og overgrep gjelder mange barn i Norge: Eksempel fra Redd barna.no: Se for deg en barnehage, en barneskole og en ungdomsskole

Detaljer

I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner?

I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin partner? Notat om tallgrunnlaget for filmen Rettssalen, februar 2016 Ole Bredesen Nordfjell seniorrådgiver I forbindelse med Reforms film «Rettssalen»: Hvor mange menn blir årlig utsatt for alvorlig vold av sin

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest

Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming. Inge Nordhaug RVTS Vest Vold og seksuelle overgrep mot menneskjer med utviklingshemming Inge Nordhaug RVTS Vest Psykisk utviklingshemming er å forstå som ei medfødd tilstand som verker på eit menneske sine kognitive og intellektuelle

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

for vold menn utsatt Fakta og myter om i nære relasjoner

for vold menn utsatt Fakta og myter om i nære relasjoner Fakta og myter om menn utsatt for vold i nære relasjoner Menn utsatt for vold i nære relasjoner er omfattet av Lov om krisesentertilbod (Krisesenterlova) Ansvarlig utgiver: Reform ressurssenter for menn

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006/2007 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre

Detaljer

mot eldre Usynlige overgrep

mot eldre Usynlige overgrep VOLD mot eldre Usynlige overgrep 2 Mitt og ditt ansvar Overgrep mot eldre skjer i den private sfæren og av personer som står vedkommende nær. Til tross for manglende statistikker, og at det snakkes lite

Detaljer

mot personer med nedsatt funksjonsevne Den tause volden

mot personer med nedsatt funksjonsevne Den tause volden VOLD mot personer med nedsatt funksjonsevne Den tause volden 2 Krisesentrene sin erfaring med voldsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne (NOVA rapport 6/14) 6-7 prosent av brukerne på norske krisesenter

Detaljer

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007

Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Wenche Jonassen - 2007 Forskning og forskningsbehov om vold mot kvinner med nedsatt funksjonsevne Wenche Jonassen - 2007 1 Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat januar. 2007 Forskning og

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet

Sentral fagenhet for tvungen omsorg. (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital. Nasjonal enhet Sentral fagenhet for tvungen omsorg (SFTO) Lokalisert i Trondheim, ved Brøset, St.Olavs Hospital Nasjonal enhet Kim Andre Westad, Vernepleier Sentral fagenhet for tvungen omsorg St. Olavs Hospital Opprettet

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder

ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder ER KRISESENTERTILBUD TILGJENELIG FOR ALLE? Av Tove Smaadahl Daglig leder Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, et likestillingsproblem

Detaljer

Deres ref : Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet HØRINGSUTTALELSE FRA BERGEN KRISESENTER. 1. Beskrivelse av dagens situasjon

Deres ref : Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet HØRINGSUTTALELSE FRA BERGEN KRISESENTER. 1. Beskrivelse av dagens situasjon 1 Deres ref 200804147: Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet HØRINGSUTTALELSE FRA BERGEN KRISESENTER 1. Beskrivelse av dagens situasjon Vi kjenner oss igjen i beskrivelsen av dagens situasjon, med

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk

Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk 1 Krisesentrene 2003 en kommentert statistikk Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2004 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre

Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Bruk av makt og tvang vold i nære relasjoner mot hjemmeboende eldre Demenskonferanse 2014 - Bergen Førsteamanuensis Astrid Sandmoe 20. november 2014 . HVA HANDLER DET EGENTLIG OM? 2 . HVA ER VOLD? 3 .

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

ENIG DELVIS ENIG UENIG

ENIG DELVIS ENIG UENIG ENIG DELVIS ENIG UENIG DIALOGSPILL Beskrivelse Mål Materiell Varighet Metode En gruppe sitter rundt et bord. Bunken med påstander legges på bordet med baksiden opp. Å få frem synspunkt om et aktuelt tema.

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet

HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet HK informerer Mobbing og trakassering i arbeidslivet 1 Hva er mobbing og trakassering? Trakassering: Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Nils Aadnesen 77 64 20 64 02.05.2013 2012/49-257 755 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø Øvrige kommuner

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Leder Siv Anita Bjørnsen Psykologspesialist Astrid Nygård Statens barnehus Bodø Storgata 6, Bodø TLF: 48 88 74 64 statensbarnehus.bodo@politiet.no www.statensbarnehus.no

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Krisesenterstatistikk 2004

Krisesenterstatistikk 2004 1 Krisesenterstatistikk 2004 Wenche Jonassen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Notat nr. 1/2005 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er et selskap under

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

-ust-agder krisesenteritioj, for kvinner 2c0M9H-1

-ust-agder krisesenteritioj, for kvinner 2c0M9H-1 - -ust-agder krisesenteritioj, for kvinner 2c0M9H-1 Arendal, 9. januar 2009 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036, Dep 0030 Oslo HØRING- forslag om lovfesting av krisesentertilbudet 1. Beskrivelse

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

OMSORG OG OMSORGSSVIKT

OMSORG OG OMSORGSSVIKT OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangspunkt for læring om omsorgssvikt 02.03.2010 Oppdal kommune. Helse og familie v/ivar Bøe Vi har kunnskap om omsorg Egen barndom Egne foreldre Vi som

Detaljer

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad «Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad Turid går gjennom skogen Turid er i midten av tjueårene og har Downs syndrom. På vei

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012

Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Justis-og beredskapsdepartementet Sekretariatet for Konfliktrådene 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel

Ofrenes rettigheter. Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Ofrenes rettigheter Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel Menneskehandel er et brudd på menneske-rettighetene og en inngripen i livet til utallige mennesker i og utenfor Europa. Stadig flere

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem

Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem < For studenter: Håndtering av mobbing og trakassering> Hva prosessen omfatter Mål Håndtering av saker som omhandler mobbing og trakassering, herunder seksuell

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Krisesenteret og voldsutsatte eldre. Av Tove Smaadahl Daglig leder

Krisesenteret og voldsutsatte eldre. Av Tove Smaadahl Daglig leder Krisesenteret og voldsutsatte eldre Av Tove Smaadahl Daglig leder Vold mot kvinner og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, et likestillingsproblem

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard

Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard 2006/25 Rapporter Reports Sandra Lien og Elisabeth Nørgaard Rapportering fra krisesentrene 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse

Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Anonymisering uttalelse - trakassering på grunn av funksjonsnedsettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. A hevder at naboen C har trakassert ham og hans

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte 28.03.12 Arkivsaknr 12/1189-2 Arknr.: 033 Meldt av: Ski Venstre Parti: Mottatt dato: OM Å SØRGE FOR GODE ORDNINGER FOR FUNKSJONSHEMMEDE BARN OG DERES PÅRØRENDE

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? I dette heftet finner du informasjon om vanlige reaksjoner blant gutter og menn og om

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud

Detaljer

Barnevern og omsorgsovertakelse

Barnevern og omsorgsovertakelse Barnevern og omsorgsovertakelse Publisert 2011-02-28 13:18 (/file/331165.jpg) I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over regelverket for barneverntjenestens omsorgsovertakelse av barn. Barneverntjenesten

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

HVORDAN DEFINERE OVERGREP?

HVORDAN DEFINERE OVERGREP? Overgrep i sykehjem Wenche Malmedal Forfatteren setter lys på «de mørke sider» av sykehjemmet. Skjer det overgrep fra pleiere overfor beboere, i så fall hvordan og hvorfor? (Første gang trykket i Aldring

Detaljer