Fakta om overgrep mot eldre

Transkript

1 Fakta om overgrep mot eldre Olaug Nesje Juklestad Eldre overgrepsofre har kommet i skyggen fordi de i liten grad søker hjelp. Desto viktigere er det med informasjon og tiltak, skriver forfatteren, som gir eksempler på slike tiltak og ber kommuner og organisasjoner å prioritere oppgaven. i f o k u s Overgrep 1 defineres ofte som enkeltstående eller gjentatte handlinger, eller fravær av handlinger, som forårsaker skade eller ubehag for en eldre person, og som skjer i forhold der det er forventninger om tillit. De deles gjerne inn i fem hovedtyper: 1 (1) Fysiske overgrep, dvs. overgrep som medfører smerte eller skade, bruk av fysisk tvang eller fysiske og kjemiske kontrollmidler. Voldsutsatte eldre når i liten grad frem til aktuelle hjelpetilbud. (2) Psykiske og emosjonelle overgrep i form av påføring av angst og mentale kvaler. (3) Økonomiske og materielle overgrep i form av ulovlig eller upassende utnyttelse og bruk av økonomiske midler og ressurser. (4) Seksuelle overgrep, dvs. enhver form for uønsket seksuell kontakt. (5) Omsorgssvikt i form av intensjonell eller ikke-intensjonell nektelse eller unnlatelse av å oppfylle et omsorgsansvar OMFANGET De fleste overgrep mot eldre skjer fra personer som står vedkommende nær. Derfor synes ofte offeret at det er vanskelig å fortelle om det til utenforstående. Eldre overgrepsofre forsvinner gjerne i statistikken og er underrepresentert i undersøkelser så som Levekårsundersøkelsen. Bosatte i institusjoner er f.eks. ikke inkludert her. Når det spørres om utsatthet for vold i levekårsundersøkelsene, gis det ingen føringer om hvilke handlinger som skal forstås som vold. Det spørres om utsatthet for vold som ga synlige merker eller skader, vold som ikke ga synlige merker eller skader og om man har blitt utsatt for trusler om vold de siste 12 månedene. Økonomiske og materielle overgrep eller omsorgssvikt vil som regel ikke regnes med i en slik rapportering, som derved lett gir for lave omfangstall. Levekårsundersøkelsen 2004 viste at 5,1 prosent av befolkningen (18 år og over), 4.9 prosent av kvinnene og 5,3 prosent av mennene, hadde vært utsatt for vold eller trusler om vold siste året. Bare 0,5 prosent av de intervjuede i alderen 67 år og eldre svarte dette. Andre undersøkelser opererer med høyere tall, og er ofte basert på overgrepserfaringer over en lengre tidsperiode. I slike undersøkelser viser kliniske erfaringer og stu- Overgrep har ingen aldersgrense. dier rettet mot den eldre befolkningen at anslagsvis fire til seks prosent har vært utsatt for vold etter at de fylte 65 år. 3 SKJULT PROBLEM Selv om det har blitt større oppmerksomhet om problemet de senere årene, er overgrep mot eldre fremdeles i hovedsak et skjult problem. Det er flere grunner til dette. Vold i den private sfæren er fortsatt et tabu. Først med kvinnebevegelsens innsats på og tallet kom den private volden fram i lyset. Det har imidlertid først og fremst vært menns vold mot kvinner som har fått oppmerksomhet. Eldre overgrepsofre har kommet i skyggen, bl.a. fordi de i liten grad tar kontakt med politi og andre offentlige instanser for å søke hjelp. 2 Aldring og livsløp 3 / 2006

2 Olaug Nesje Juklestad er FoU-rådgiver ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Universitetet i Oslo, og var i daglig leder for Vern for eldre i Manglerud bydel i Oslo. De kan være tilbøyelige til å skjule overgrep som skjer i familiekretsen, eller de kan ha dårlig mobilitet eller av andre grunner ha vanskelig for å nå fram til rette vedkommende. At vold og overgrep fortsatt er tema som mange er tilbøyelige til å skjule, viser en undersøkelse som er foretatt ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Ill.: Jonas T. Daatland En tredel av respondentene (451 medlemmer i Norsk Pensjonistforbund) svarer at de er enige i følgende utsagn: Når et eldre menneske utsettes for overgrep eller omsorgssvikt, skal ikke personer utenfor familien involvere seg. Sytten prosent sier at det kommer an på og tre prosent vet ikke, mens de øvrige (48 prosent) er uenige. Tilsvarende sier 70 prosent av respondentene seg enige i at: Når en nabo vet at et eldre mennesker blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt av et familiemedlem, bør ikke naboen melde det til slike instanser som hjemmetjenestene, sosialomsorgen eller politiet. Sju prosent sier det kommer an på, mens 22 prosent er uenige. Én prosent svarer vet ikke. Motstanden mot å melde fra var noe større blant kvinner enn blant menn. Motstanden var også høyere blant de med lavest inntekt og minst utdanning og blant de eldste pensjonistene. 4 VERN FOR ELDRE Voldsutsatte eldre når i liten grad fram til aktuelle hjelpetilbud så som krisesentre, helsesentre, sosialkontor eller politiet, og dersom de når fram, er det mye som tyder på at de ikke får den hjelpen de trenger på grunn av manglende forståelse for deres spesielle situasjon. 5 Eldre ofre trenger spesiell oppfølging i svært mange tilfeller. Det er nærliggende å sammenligne med skreddersydde hjelpetiltak mot kvinnemishandling og tiltak mot overgrep mot barn, som også krever instanser med spesialkunnskap. Gjennom arbeidet i Manglerudprosjektet Vern for eldre i årene , kom barrierene i hjelpetilbudene tydelig fram. Hjelpeinstansene i førstelinjetjenesten var De fleste overgrep skjer fra personer som står en nær. lite tilpasset eldre. Vern for eldretjenesten er i dag etablert i Oslo, Bærum og Trondheim og bygger på erfaringer fra Manglerudprosjektet. God informasjon er en forutsetning for at Vern for eldre skal kunne fun- 3 / 2006 Aldring og livsløp 3

3 gere som en meldeinstans. Erfaringen var at informasjonsarbeidet førte til at hjelpeinstansene avdekket saker de ikke hadde sett tidligere, som f.eks. de to kasus som er gjengitt her som egne vignetter. Ved henvendelser må den enkelte sak vurderes. Oppgavene vi- Fire til seks prosent har vært utsatt for vold etter at de fylte 65 år. dere er å formidle hjelp til offeret, fremme samarbeid mellom instanser, gi veiledning og konsulentbistand og å følge den eldre gjennom problemløsningsprosessen. Tiltaket bør plasseres i førstelinjetjenesten, nær klientene og de lokale hjelpetilbudene. Henvendelser må kunne skje direkte, uten ventetid og uten forpliktelser for brukeren. Hjemmebesøk er en naturlig del av arbeidsmetoden. De som trenger det tilbys et trygt sted å være, som krisesenter eller andre løsninger. I mange tilfeller er det også viktig å nå overgriper med hjelp, men det er ikke alltid mulig. Den enkelte bydel eller kommune bør tilpasse tiltaket til sine egne ressurser og sin egen organisasjon. Tiltaket kan knyttes til et eldresenter eller til sosialtjenesten eller til en uavhengig stilling innenfor hjemmetjenestene. Man kan også samarbeide om tiltak med nabokommunen, og det er nyttig å etablere en flerfaglig ansvarsgruppe. Målsettingen for en slik gruppe er å lette formidlingen og koordineringen, samt ivareta kompetansen på området sammen med nøkkelpersoner. 2 Ill.: Marius T. Daatland ERFARINGER FRA MANGLERUD Det ble registrert 57 klienter i Manglerudprosjektet i løpet av 2,5 år, tilsvarende 3,1 prosent av bydelens befolkning over 65 år. Sakene dekket psykiske, fysiske, seksuelle og økonomiske overgrep. Psykisk trakassering forekom i alle over grepstilfellene, fysisk vold i hvert fjerde og økonomisk utnytting i en tredel av tilfellene. Tilfeller av seksuelle overgrep ble også avdekket. 6 Vel halvparten av overgrepene ble begått av ektefellen, og det dreiet seg ofte om overgrep som hadde pågått over lang tid. Kvinner var mest utsatt. De øvrige ble utsatt for overgrep fra barn, barnebarn og andre nærstående. Ofrene var fra 60 til 90 år gamle. Å være kvinne var en risikofaktor uansett alder. Høy alder var viktigste risikofaktor for menn. Sjalusi og psykiske lidelser var medvirkende årsak til konfliktene i mer enn halvparten av sakene som Motstanden mot å melde fra var større blant kvinner enn menn. gjaldt ektepar. Mental svikt forekom blant mer enn hvert tredje ektepar, og da mest som medvirkende årsak til aggressiv atferd hos mannlig overgriper. Rusmisbruk var en medvirkende faktor i halvparten av sakene der overgriperne var barn eller barnebarn. Også sosioøkonomiske faktorer var av betydning. Svært få av overgriperne var i vanlig inntektsgivende arbeid, og fire av fem barn som begikk overgrep var mottakere av trygd eller annen stønad. Oslo kommune videreførte arbeidet med en egen tjeneste etter modell av Manglerudprosjektet som et tilbud til alle byens eldre. Vern for eldre skal forebygge overgrep både i eget hjem og i institusjoner. Henvendelsene til tjenesten har økt fra år til år, og i 2005 ble 486 ofre for overgrep tilbudt hjelp. 7 Kasus 1: Det eldre ekteparet (han 73 år, hun 80 år) har ingen barn. De siste årene har kona blitt stadig mer dement. Hun er sjalu og mistenksom, og hukommelsen er sterkt svekket. Etter et slag har hun også store problemer med å gjøre seg forstått. Naboer hører at hun skriker mot mannen og kaller ham en djevel. Mannen er den som steller huset og hjelper kona med hennes daglige stell. Det kommer ofte til konflikter dem imellom, og det er tydelig at mannen har mistet grepet om situasjonen. Han avviser imidlertid alle tilbud om hjelp og sier at dette skal de greie selv, dette er det ingen som har noe med. 4 Aldring og livsløp 3 / 2006

4 Kasus 2: En eldre kvinne blir truet av sitt narkomane barnebarn som vil ha penger av henne. Han går løs på døren hvis den er låst. Hun tør derfor ikke lenger låse. Politiet har flere ganger vært tilkalt på grunn av bråk. De har formidlet kontakt med Vern for eldre. De besøker henne, og finner at kvinnen sitter skrekkslagen og venter på at barnebarnet skal dukke opp. Bestemor tør ikke ringe politiet av redsel for at barnebarnet skal hevne seg, men hun går med på at hjelperen tar kontakt med politiet og at døren blir låst. Barnebarnet dukker opp og prøver å sprenge døren. Politiet blir tilkalt. De gir innbryteren beskjed om at de ikke vil tolerere at noe slikt skjer igjen, og at de kommer til å holde øye med leiligheten. Det kom i stand et samarbeide mellom politi, sosialkontor og Vern for eldre, som resulterte i at barnebarnet lot bestemoren være i fred, og han slapp inn bare når han var edru. Senere fikk han også tilbud om behandling. Ill.: Marius T. Daatland Ill.: Marius T. Daatland OVERGREP I INSTITUSJON De samme typer overgrep som skjer i hjemmene kan også forekomme i aldersinstitusjoner. Det er derfor viktig å fokusere på voldelig praksis og holdninger hos ansatte. Risiko for overgrep fra ansatte øker dersom personalet har fått lite opplæring og har lite støtte fra ledelsen. Andre risikofaktorer er mangelfull veiledning og lav selvtillit blant de ansatte, dårlig bemanning, hyppig bruk av ekstravakter, en isolert arbeidssituasjon og lite kontakt mellom institusjonen og omverden. 8 Strukturelle overgrep kan være innebygget i den sosiale strukturen og kan manifestere seg i institusjoner som ubalanse i maktforhold. Eksempler kan være at regler og rutiner er viktigere enn individuelle behov, at eldre blir behandlet som barn, at beboere nektes vanlige rettigheter som å ha kjærlighetsforhold, nyte alkohol og stemme ved valg, eller at de tvinges til å dele rom eller fratas kontrollen over egne penger. 9 I en undersøkelse på norske sykehjem basert på dybdeintervjuer med åtte sykepleiere og hjelpepleiere kommer det fram at enkelte pleietrengende eldre utsettes for overgrep og krenkelser. Beboere fratas selvbestemmelsesrett og verdighet. 10 De kan bli neglisjert, latterliggjort, tvunget og isolert. Både fysiske og psykiske overgrep forekommer. Syke eldre blir overmedisinert Tilfeller av seksuelle overgrep ble også avdekket. for å bli mindre krevende, og sovemedisin blir skjult i maten. Undersøkelsen sier ingen ting om omfanget av slike overgrep. Funnene kan dermed ikke generaliseres, men gir eksempler på hvorfor og hvordan overgrep kan skje. 10 FORSLAG TIL TILTAK En skal være varsom med å generalisere resultatene av undersøkelsen vi foretok ved NKVTS, selv om ut- 3 / 2006 Aldring og livsløp 5

5 valget ikke skilte seg særlig ut fra eldrebefolkningen generelt. Men hvis undersøkelsens resultater var representative, er det uviljen mot å involvere utenforstående som er hovedbøygen for at hjelpen skal nå Vel halvparten av overgrepene ble begått av ektefellen. fram til eldre overgrepsofre. 4 Dette vil kreve økt innsats i tiden fremover, både for å spre kunnskap om nødvendigheten av å avprivatisere overgrep mot eldre, og for å gi informasjon om hvilke tilbud som er tilgjengelige for ofrene. Gjennom Vern for eldre-tiltakene har vi erfart at eldre ofre tar kontakt og ønsker bistand når de vet at det finnes hjelpeinstanser som er tilpasset deres behov. Voldsofferarbeid med spesiell vekt på utsatte grupper som eldre og funksjonshemmede bør bli en prioritert oppgave i kommunene. Én instans bør ha et koordinerende ansvar. Sammensatte problemer krever samarbeid mellom instanser, klarhet i ansvar, lett å finne fram for ofre, pårørende og hjelpeinstanser. Dette vil lette krisesentrenes og andre tjenesters kontakt med det lokale hjelpeapparatet. De øvrige instanser i første- og andrelinjetjenesten bør pålegges å delta i samarbeidet og må læres opp til å spørre om overgrep rutinemessig. Det gir mulighet for å fange opp problemene på et tidlig tidspunkt. Det bør utarbeides informasjonsbrosjyrer for eldre som forteller hvor de skal henvende seg dersom de utsettes for overgrep, og det er behov for retningslinjer (håndbøker) og instrukser for ulike tjenester. Ill.: Jonas T. Daatland INTERNASJONALT NETTVERK, INTERNASJONAL MARKERING Vold har ingen aldersgrense og vold mot eldre er et stort problem også i andre land. I 1997 ble det derfor opprettet et internasjonalt nettverk mot vold og overgrep mot eldre i alle land: International Network for the Prevention of Elder Abuse (INPEA). For første gang har nettverket i år gått ut i en verdensomspennende aksjon for å øke kunnskap og forståelse for denne typen vold og overgrep over hele verden. 15. juni 2006 ble utpekt til World Elder Abuse Awareness Day, den internasjonale markeringsdagen mot vold og trakassering av eldre. Tiltaket er støttet av en rekke organisasjoner, blant annet WHO (World Health Organisation) og IAG (International Assosiation of Gerontology). Forfatteren av artikkelen er den norske kontaktpersonen i INPEA, og har stått som koordinator i forbindelse med aksjoner her i landet. En arbeidsgruppe ble nedsatt med deltakere fra Vern for eldre-tjenestene, eldresentrene og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Alle landets kommuner ble tilskrevet. Til støtte for lokale arrangementer ble det lagt ut materiell på internett som brosjyre, plakater med mer. Tiltaket fikk god oppslutning, og spesielt aktive var de kommunale eldrerådene. Ytterligere informasjon om nettverket og om overgrep mot eldre finner du på hjemmesiden til NKVTS: 6 Aldring og livsløp 3 / 2006

6 Ill.: Jonas T. Daatland Krisesentre og andre hjelpeinstanser må gjøres tilgjengelige for eldre og funksjonshemmede. Opplæringsprogram bør tilbys ansatte i ulike tjenester, og regionale ressurssentre bør kunne tilby opplæring, råd og veiledning til første- og andrelinjetjenesten. Institusjoner for eldre og funksjonshemmede og eldre, og funksjonshemmedes egne organisasjoner, bør også få mer kunnskap om problemene. NOTER 1 Action on Elder Abuse (AEA) Bulletin, May- June 1995, No Juklestad, O. & S. Johns. (1997) Vern for eldre, tiltak mot overgrep i hjemmet. Oslo: Kommuneforlaget. 3 Hydle, I. & S. Johns (1992). Stengte dører og knyttede never: Når eldre blir utsatt for over- De kan bli neglisjert, latterliggjort, tvunget og isolert. grep i hjemmet. Oslo: Kommuneforlaget. Juklestad, O.N. & Eriksson, H. (2004). Äldre som brottsoffer, i M. Lindgren, K.Å. Pettersson & B. Hägglund (red.), Utsatta och sårbara brottsoffer (s ). Stockholm: Jure Förlag. Eriksson, H. (2001). Ofrid? Våld mot äldre kvinnor och män en omfångsundersökning i Umeå kommun. Umeå: Brottsoffermyndigheten. 4 Hjemdal, O. & Juklestad, O. (2006). En privat sak? Eldres oppfatning av vold og overgrep og om å melde fra om overgrep. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), rapport Juklestad, O. (1995). Mangelfull hjelp. Sosionomen, 4, Johns, S. & Juklestad, O. (1995). Vern for eldre. Prosjektrapport. Oslo: Ullevål sykehus, Universitetsseksjonen, Geriatrisk avdeling. 7 Oslo Kommune (2006). Vern for eldre Årsrapport Clough, R. (1996). The abuse of care in residential institutions. London: Withing and Birch. 9 Pritchard, J. (1996). Working with elder abuse. London: Jessica Kingsley Publishers 10 Malmedal, W. (1999). Sykehjemmets skyggesider. Oslo: Kommuneforlaget. 3 / 2006 Aldring og livsløp 7