FREDRIKSTAD KOMMUNE SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER. TILTAKSPLAN for felles innsats i Fredrikstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FREDRIKSTAD KOMMUNE SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER. TILTAKSPLAN for felles innsats i Fredrikstad 2012-2015"

Transkript

1 FREDRIKSTAD KOMMUNE SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER TILTAKSPLAN for felles innsats i Fredrikstad VEDTATT I BYSTYRET

2 2 Innhold 1.0 BAKGRUNN OG MANDAT BAKGRUNN MANDAT ARBEIDSPROSESSEN NASJONALE FØRINGER KOMMUNENS ANSVAR GENERELL LOVGIVNING BESTEMMELSER OM SAMARBEID RETT TIL INDIVIDUELL PLAN MELDING TIL POLITIET ANDRE STYRINGSDOKUMENTER HVA ER VOLD? ULIKE FORMER FOR VOLD OMFANG NASJONAL STATISTIKK LOKAL STATISTIKK EKSISTERENDE TJENESTER SATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK FOREBYGGING OG SYNLIGGJØRING BISTAND OG BESKYTTELSE AVDEKKING OG STRAFFEFORFØLGING SAMARBEID OG SAMORDNING KUNNSKAP OG KOMPETANSE RESSURSBRUK ØKONOMIPLAN, FORSLAG... 23

3 3 1.0 BAKGRUNN OG MANDAT 1.1 Bakgrunn Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekstperspektiv. Vold skaper utrygghet, kan medføre helseskader, tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse. Vold mot kvinner er både en årsak til manglende likestilling og et hinder for reell likestilling mellom kjønnene. Det offentlige har et ansvar for å bidra til å hindre all vold, ikke minst den voldsutøvelsen som finner sted i en nær relasjon. Slik vold rammer særlig hardt. Omgivelser og relasjoner som skulle innebære trygghet og tillit, preges av krenkelser, utrygghet og tillitsbrudd. Vold i nære relasjoner kan være alt fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling. Både menn og kvinner er voldsutøvere, og begge kjønn utsettes for vold. Kvinner er imidlertid i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige volden, vedvarende psykisk og fysisk vold, som del av et omfattende kontroll- og maktregime. Derfor er det fortsatt viktig å ha et særlig fokus på menns vold mot kvinner. Vold og overgrep er en del av mange barns hverdag og oppvekst. Barn som utsettes for dette, vil kunne preges av disse erfaringene resten av livet. Det er stor risiko for at barn som eksponeres for vold blir utrygge og får redusert helse og livskvalitet, også i voksen alder. Barndommen har også i seg selv egenverdi. Det er vårt ansvar å sørge for at barn vokser opp i gode og trygge omgivelser (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012, Justis- og beredskapsdepartementet). All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i befolkningen. De voldsutsatte må gis akutt og langsiktig hjelp gjennom ulike tiltak, som sikrer og beskytter mot volden. Hensikten med tiltaksplanen er å forebygge og minske den lidelsen volden medfører for de av kommunens innbyggere det berører. 1.2 Mandat Bystyrets fattet i møte den følgende vedtak: Vedtak i Bystyresak 141/07 av , erstattes med følgende: Fredrikstad kommune utarbeider en tiltaksplan i arbeidet mot Vold i nære relasjoner. Det søkes statlige prosjektmidler. Tiltaksplanarbeidet innarbeides i HP for Av ulike årsaker ble det ikke startet opp arbeid med planen i henhold til vedtaket. Det ble i september 2011 fremmet sak om opprettelse av arbeidsgruppe for å jobbe med tiltaksplanen, og sosial- og omsorgsutvalget fattet , sak 48/11 slik vedtak: 1. Det nedsettes ei tverrfaglig arbeidsgruppe, som beskrevet i saksfremlegget, for å videreføre og sluttføre arbeidet med en tiltaksplan mot Vold i nære relasjoner. Tidligere utført arbeid ifbm den statlige plan Vendepunktet, vurderes implementert i tiltaksplanen. Planen ferdigstilles mai Arbeidsgruppa gis i oppdrag å utarbeide forslag til konkrete tiltak og rutiner for håndtering, informasjon, samarbeid og kompetanseutvikling på området. Den vedlagte skissen til tiltaksplan brukes som utgangspunkt for arbeidet. 3. Arbeidsgruppa ledes av seksjon for omsorg og sosiale tjenester. Planen omfatter tiltak i regi av både seksjon for omsorg og sosiale tjenenester, seksjon for utdanning og oppvekst, og samarbeidende eksterne aktører.

4 4 Gjennomføring av planen skal skje i perioden Arbeidsprosessen Kommunalsjefen nedsatte senhøstes 2011 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide forslag til tiltaksplan. Arbeidsgruppen har bestått av: Anita Gretland Karlsen, spesialkonsulent, stab, seksjon helse og velferd Bjørg Augustin, førstesekretær, stab, seksjon helse og velferd Anne Kari Sønsterød, spesialkonsulent og SLT koordinator, stab, seksjon for utdanning Arnhild Hoff, leder av legevakten for Fredrikstad og Hvaler Tine Alsaker, fagutvikler, barneverntjenesten Rita Klüver Gulbrandsen, foreldreveileder, virksomhet helsevern for barn og unge Jens Espeland, kommuneoverlege, seksjon samfunns- og miljøutvikling Ann Helen Lomsdalen, leder for interkommunalt overgrepsmottak i Østfold Anne Myhre, leder for krise- og incestsenteret for Fredrikstad og Hvaler Bodil Aas, koordinator for familievold og seksuelle overgrep, Østfold politidistrikt Suzanne Walther, leder, Familievernkontoret, Østfold sør, BUFETAT Gruppen startet sitt arbeid og har til sammen hatt seks møter. Det er i arbeidet fokusert på å få konkretisert og ferdigstilt tiltaksplanen, jfr. punkt 1 i vedtak av Etter at tiltaksplanen er behandlet og vedtatt politisk, starter arbeidet med iverksettingen av tiltakene, jfr. punkt 2 i samme vedtak. 2.0 NASJONALE FØRINGER Den sittende regjeringen har, gjennom Soria-Moria erklæringen, forpliktet seg til å styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Allerede i 1999 la regjeringen Bondevik I fram handlingsplanen Vold mot kvinner. En ny handlingsplan om Vold i nære relasjoner ble utarbeidet for perioden I 2008 kom handlingsplanen Vendepunkt, utarbeidet av Justis- og politidepartementet i tett samarbeid mellom flere departementer. Planen var gjeldende for perioden Ett av målene i Vendepunkt var å løfte tilbudet til ofrene for vold i nære relasjoner opp på den politiske dagsorden i kommunene. Planen fremhevet nødvendigheten av en lokal handlingsplan for å kunne gi voldsutsatte et forsvarlig tilbud. Videre framgår det at styrking av samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet må være sentralt i utarbeidelsen av lokale handlingsplaner. I januar 2012 la Justis- og beredskapsdepartementet fram Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Handlingsplanen for 2012 skal følge opp Vendepunkt, og beskrives å fylle behovet for kontinuitet og styrking av arbeidet mot vold i nære relasjoner på kort sikt. I planen varsler departementet at det vil bli fremmet en stortingsmelding om temaet i løpet av Deretter skal det legges fram en ny handlingsplan for perioden

5 5 Handlingsplanen vil ta utgangspunkt i meldingens anbefalinger, og vil blant annet også bygge på evalueringene av politiets arbeid med vold i nære relasjoner, som vil foreligge i juni KOMMUNENS ANSVAR 3.1 Generell lovgivning Kommunen plikter å gi sine innbyggere, herunder voldsutsatte, et forsvarlig tilbud. Lov om kommunale krisesentertilbod (Krisesenterlova), lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) og lov om barneverntjenester er sentrale lover. Forvaltningsloven gir utfyllende regler om kommunens opplysnings- og veiledningsplikt. I henhold til helse- og omsorgstjenestelovens 3-1 og lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 12 skal kommunen gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om, og øke interessen for, hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, jf. lov om barneverntjenester 1-1. Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et ansvar for å påse at lovens formål blir ivaretatt overfor voldsutsatte voksne og barn. Krisesenterlova trådte i kraft Det er etter denne loven en lovpålagt kommunal oppgave å ha et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte rådgivning, midlertidig botilbud og døgnåpen krisetelefon. Kommunen skal sørge for god kvalitet på tilbudet, blant annet ved at de ansatte har kompetanse til å ta vare på brukernes særskilte behov. Botilbudene til kvinner og menn skal være fysisk adskilte. I henhold til lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen 12 skal sosialtjenesten gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Videre skal kommunehelsetjenesten etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3.3 fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Barneverntjenesten skal etter barneverntjenesteloven 6-1 følge forvaltningslovens 11 og 17 om alminnelig veiledningsplikt og utrednings- og informasjonsplikt. Bestemmelsene om opplysning, utredning og veiledningsplikt forplikter de kommunale aktørene til å gi relevante opplysninger om saksgang, tidsfrister og klageadgang. Videre forpliktes det til å gi de voldsutsatte opplysninger og veiledning om deres rettigheter og eksisterende tiltak.

6 6 3.2 Bestemmelser om samarbeid En voldsutsatt kan ha behov for tjenester innenfor flere områder. De fleste lovene inneholder bestemmelser om samarbeid mellom instanser og samordning av tjenester. I henhold til lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen og barnevernsloven 13 og 3-3 skal sosialtjenesten og barneverntjenesten medvirke til at hensyn til de voldsutsatte blir ivaretatt av andre offentlige organer samt samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer. Videre bør sosialtjenesten og barnevernet samarbeide med brukergrupper og frivillige organisasjoner som hører inn under etatens oppgaver. Kommunen plikter etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-4 å legge til rette for samhandling mellom ulike tjenester innad i kommunen, og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester til den enkelte. Krisesenterlova 4 sier at kommunen skal sørge for at kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, får helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et overordnet ansvar for å påse at samarbeid mellom de forskjellige forvaltningsetatene og nivåene sikrer voldsutsatte et helhetlig tilbud. 3.4 Rett til individuell plan Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen 28 og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 7-1 gir voldsutsatte som har behov for langvarige og koordinerte tjenester rett på en individuell plan. Videre skal sosialtjenesten og kommunehelsetjenesten etter samme bestemmelser samarbeide for å bidra til et helhetlig tilbud til den voldsutsatte. Barneverntjenesten skal ta stilling til igangsettelse av hjelpetiltak, og i tilfelle utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan for voldsutsatte barn eller voldsutsatte familier. Dersom barneverntjenesten igangsetter frivillige hjelpetiltak, skal det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan, barnevernlovens 4-5 og Individuell plan og tiltaksplan for barn forplikter den kommunale tjenesten til å ta et ansvar i en konkret situasjon. Videre vil en slik plan ofte inkludere tettere samarbeid mellom den enkelte tjenesten, brukeren og det øvrige kommunale hjelpeapparatet. 3.5 Melding til politiet Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde eller på annen måte avverge forholdet jf. straffeloven 139. Avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Forbrytelsene som er omfattet, er blant annet voldtekt, seksuell omgang med barn, seksuelt misbruk av fosterbarn eller stebarn eller noen under 18 år som står under andres omsorg, myndighet eller oppsikt, samt grov legemsbeskadigelse eller drap. Avvergeplikten gjelder ved pålitelig kunnskap om at forbrytelsen er i ferd med, eller ventes å finne sted. Er en forbrytelse gjennomført, har man bare plikt til å anmelde forholdet til politiet dersom anmeldelsen kan forebygge nye alvorlige forbrytelser. Offentlige organer, kan i medhold av forvaltningsloven 13 b første ledd nr. 6 uten hinder av taushetsplikten anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til politiet "når det finnes ønskelig av allmenne hensyn eller forfølgningen av lovbruddet har naturlig sammenheng med avgiverorganets oppgaver." Barnevernet kan, uten hinder av taushetsplikten, alltid anmelde eller gi opplysninger til politiet om at et barn er utsatt for vold og overgrep, dersom dette er nødvendig for å fremme barnevernets oppgaver overfor barnet, jf. barnevernloven 6-7.

7 7 Helsepersonells meldeplikt til politiet fremgår av flere bestemmelser i helsepersonelloven: 22 (etter samtykke fra foreldre) 24 (opplysninger etter en persons død) 31 (opplysningsplikt til nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom) 23 nr. 4 (opplysningsrett når tungtveiende private eller offentlige hensyn gjør det rettmessig å gi opplysninger videre) 36 (unaturlig dødsfall) Samtidig har helsepersonell samme meldeplikt til barnevernet, jfr. helsepersonelloven 10a som andre offentlige organer, og opplysninger kan på denne måten nå politiet. Meldeplikten i straffeprosessloven 139 gjelder også for helsepersonell, videre har helsepersonell i likhet med øvrige en rett til å anmelde, jf. forvaltningsloven 13 b, første ledd nr. 6. ("Politiets arbeid med vold i nære relasjoner - En veiledning fra Politidirektoratet" 2008.) 3.6 Andre styringsdokumenter Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ) ategi-mot-seksuelle-og-fysiske-overgr.html?id= Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2012) gsekteskap+og+kj%c3%b8nnslemlestelse+(2012)+&id=86894 Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) Overgrepsmottak veileder for helsetjenesten Norges forpliktelse til å følge opp FNs barnekonvensjon om å beskytte barn mot alle former for vold Handlingsplan mot voldtekt _ pdf

8 8 4.0 HVA ER VOLD? Vold kan defineres på mange måter. Psykolog Per Isdal definerer det slik: Vold er enhver bruk av fysisk makt for å skade andre og utdyper det slik: Vold er enhver handling rettet mot en annen person gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. (Per Isdal 2000) 4.1 Ulike former for vold Fysisk vold Enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske. Herunder: dytte, riste, klype, slå, sparke, bite, forsøk på kvelning, binding, brennmerking, forsøk på drukning, angrep med bruk av ulike gjenstander, knivstikking, bruk av våpen. Psykisk vold Når makt eller trussel benyttes for å kontrollere/oppnå noe. All bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som truer, kontrollerer, skader eller krenker. Herunder ulike former for trussel, nedvurderende kommentarer, utskjelling, latterliggjøring, forhør, uriktige anklager, ulike former for isolering, sårende kritikk, taushet over tid. Repeterende krenkelser gjennom truende og kontrollerende adferd uten hensyn til den andres opplevelser og følelser. Seksuell vold Når volden rettes mot seksualiteten til den andre personen for å kontrollere og ydmyke. Herunder uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet med andre, påtvunget seksuell aktivitet mens andre ser på, smertefull seksuell aktivitet, sadistiske seksuelle handlinger eller voldtekt. Materiell vold Voldshandlinger som er rettet mot gjenstander eller ting som kan oppfattes truende og skremmende. Herunder å knuse eller ødelegge vinduer eller dører, kaste gjenstander, ødelegge ting andre er glad i osv. Ofte med et voldsomt sinne og skremmende raseri. Latent vold Latent vold er vold som virker bare i kraft av sin mulighet. Vi kan betrakte det som et eksempel på latent vold når flere tusen Oslo-kvinner lar være å gå ut på kvelden fordi det har vært en voldtektsmann på ferde i byen. Muligheten for vold styrer deres atferd. I nære relasjoner der det har forekommet vold, vil den latente volden lett kunne utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen sett fra de utsattes side. Vold mot eldre Overgrep mot eldre er en av de mest skjulte formene for overgrep. Overgrepsformen kan være fysisk, psykisk, seksuell eller økonomisk. Problemet henger ofte sammen med familiekonflikter og utføres som oftest av en person den eldre kjenner. Erfaringer viser at 4-6 prosent av personer over 65 år rammes av en eller annen form for overgrep. Bare en liten del av overgrepene registreres av politi og hjelpeapparat. Overgrep mot eldre viser seg å være et vanlig, men skjult problem både i det private liv og i institusjoner.

9 9 I mange tilfeller har eldre som er utsatt for overgrep vanskelig for å nå fram til hjelpetilbud som krisesentre, helsesentre, sosialkontor eller politi. Eldre trenger i mange tilfeller oppfølging, og tjenesteapparatet har ofte ikke kompetanse til dette. Regjeringen har som mål at kompetansen om vold mot eldre styrkes i kommunene. Kjønnslemlestelse/omskjæring Ifølge WHO`s (www.regjeringen.no) definisjon omfatter kjønnslemlestelse alle prosedyrer/handlinger som involverer delvis eller total fjerning av eksterne kvinnelige kjønnsorganer, eller som påfører kjønnsorganer annen skade. Det er kjønnslemlestelse uavhengig av om inngrepet skyldes kulturelle, religiøse eller andre ikke-terapeutiske grunner. Tvangsekteskap Med tvangsekteskap menes ekteskap der vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig adferd, eller trusler med slik adferd, anvendes for å få den ene eller begge parter til å inngå ekteskap. Den utsattes opplevelse av tvang må tillegges stor vekt. Oppdragervold Bruk av fysisk avstraffelse som en kulturelt godkjent del av oppdragelsen av barn. Kan også være psykisk undertrykkende, dvs. å utøve unødvendig makt og kontroll i en trygg/fredelig norsk virkelighet. Risikoen for ny vold vil kunne styre alt de utsatte gjør og foretar seg. Alt blir strategisk atferd for å unngå ny vold. Vold i nære relasjoner er vanligvis forstått som partnervold, vold mot barn og barn som lever med vold i familien. Etter hvert har også begrepet blitt utvidet til vold mellom personer som kjenner hverandre og står hverandre nær, eller hvor det eksisterer et avhengighetsforhold. Dette omtales ofte som den private volden, i motsetning til vold begått av ukjente personer. I strafferettslig sammenheng defineres vold i nære relasjoner slik: Handlinger som innebærer ulike former for trusler, tvang, psykisk og fysisk vold. Begrensning av bevegelsesfriheten, eller andre former for krenkelse av nærstående person. Mishandling i nære relasjoner straffes primært etter strl. 219, men rammes ellers av øvrige straffebud i straffeloven, som blant annet legemskrenkelser eller seksualforbrytelser (blant annet strl og ). Nærstående personen omfatter nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer (heterofilt eller homofilt/lesbisk samliv eller partnerskap, barn (gjerningspersonens barn og barn til tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, stebarn, slektning i rett oppadstigende linje, eller personer som på annen måte er tilknyttet husstanden (eks. venner), eller er i gjerningspersonens omsorg. (https://www.politi.no/rad_fra_politiet/vold_i_nare_relasjoner/definisjon_pa_vold_i_nare_relas joner/)

10 OMFANG Vold i nære relasjoner finnes i alle samfunnslag, uansett økonomisk, sosial, politisk, kulturell eller religiøs tilhørighet. Mennesker som utsettes for vold er ingen ensartet gruppe. Den utsatte, og også voldsutøver, kan være ung eller gammel og av begge kjønn. 5.1 Nasjonal statistikk I 2008 (siste voldsmåling) registrerte politiet 5284 tilfeller av familievold. Det antas å være store mørketall fordi vold i nære relasjoner er et svært tabubelagt område. Ofte blir voldsutøveren beskyttet av offeret, nettopp på grunn av relasjonene. En landsomfattende undersøkelse fra 2005 viser at om lag 9 prosent av kvinner over 15 år i Norge har vært utsatt for vold av sin nåværende eller tidligere kjæreste, en eller annen gang i livet (Haaland, Clausen og Schei, 2005). I følge Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA), viser en omfangsundersøkelse, foretatt blant ungdommer i videregående skole, at 25 prosent av norsk ungdom har blitt utsatt for vold av minst en forelder. 10 prosent har i løpet av oppveksten opplevd partnervold mot en av foreldrene (NOVA 2007). WHO anslår at fire til seks prosent av personer over 65 år er utsatt for overgrep (Aftenposten 06.10). For Norge vil det si at ca eldre utsettes for fysisk vold, psykisk trakassering, sosial isolering, økonomisk eller materiell utnytting, omsorgssvikt eller seksuelle overgrep. 5.2 Lokal statistikk Her presenteres den lokale statistikk som er tilgjengelig pr. dato. De fleste tjenestene melder at de ikke har en god statistikk, og at det antakelig er stor underrapportering på området. Det vil være nødvendig å spisse og spesifiserer statistikken innenfor flere tjenester i årene framover. Krise- og incestsenteret i Fredrikstad År Totalt beboere Hvorav kvinner Hvorav barn Hvorav menn 7 Hvorav barn 4 Totalt telefonhenvendelser: Hvorav kvinner Hvorav menn Hvorav barn (opp til 13 år) Hvorav ungdom (13 til 18 år) Andre Hvorav fra hjelpeapparatet Stum telefon (Tallene omfatter både Fredrikstad og Hvaler) Av antall beboere på krise- og incestsenteret utgjør minoritetsspråklige ca 60 prosent. Personer som henvender seg på telefon kan være personer fra hele landet (ingen registrering av bostedsadresse). Årsak til henvendelse er mange: akutt krise, trussel, fysisk mishandling, seksuell mishandling, barnemishandling, menneskehandel, tvangsgifte, voldtekt, incest og behov for informasjon.

11 11 Legevakta for Fredrikstad og Hvaler Antall personer registrert utsatt for vold: År Vold årsak til henvendelse* *Gjelder personer bosatt både i Fredrikstad og Hvaler. Av den totale volden utgjør registrert vold i nære relasjoner 23 prosent i 2009, 13 prosent i 2010 og 21 prosent i I 2008 ble dette ikke registrert spesielt. Antall vold i nære relasjoner økte fra 17 tilfeller i 2010, til 28 tilfeller i Den totale volden er tilnærmet uendret. Overgrepsmottaket i Østfold År Antall henvendelser* *Gjelder personer bosatt i Fredrikstad kommune. Overgrepsmottaket ble etablert 8. januar 2008, og mottar mellom 50 og 60 pasienter per år, fra hele Østfold. Det antas at kun 6-12 prosent søker hjelp etter voldtekt. Barneverntjenesten Barneverntjenesten mottar stadig flere meldinger som omhandler vold. Tilbakemeldingene tyder på at det oppleves som vanskelig å telle voldsrelaterte saker, men det omhandler et sted mellom en tredjedel og halvparten av alle saker i barneverntjenesten. Sakene plasserer seg på en skala som strekker seg fra vold/mishandling og seksuelle overgrep, til det vi kan kalle kulturrelatert oppdragervold. En stor utfordring er alle de saker som befinner seg i gråsonen. En kartlegging foretatt våren 2012 viser følgende tall for voldsrelaterte saker: Type Antall Vold i nære relasjoner er primærårsak til tiltak 105 Vold i nære relasjoner er sekundærårsak til tiltak 70 Barn som er direkte utsatt for vold 60 Barn som er vitne til vold mellom familiemedlemmer 103 Barn som er voldsutøvere mot familiemedlemmer 18 Note: Det ikke er 100 prosent svar. Det kan være saker hvor vold i nære relasjoner ikke er avdekket eller avklart og at den enkelte saksbehandler kan ha tolket kriteriene for utvelgelse av saker på ulike måter. Familievernkontoret Stadig flere av de som søker hjelp og bistand ved Familievernkontoret, Østfold sør, har vold som en del av problembildet. Antall nye henvendelser til kontoret ligger årlig ( ) på mellom 1350 og 1450 saker. Disse inkluderer både vanlige kliniske saker (frivillige) og meklinger (obligatoriske). Blant de kliniske sakene faller ca. 15 prosent av sakene i kategorien «risikosaker». Risikosaker er blant annet saker som omhandler vold, rus og seksuelt misbruk samt andre alvorlige hendelser. Det er grunn til å tro at det forekommer en underrapportering av voldsrelaterte saker, noe som også er kjent fra andre familievernkontorer i landet. Politiet Registrerte anmeldelser vold i nære relasjoner Østfold Politidistrikt Registrerte anmeldelser vold i nære relasjoner - Fredrikstad politistasjon Tallene over viser antall anmeldte forhold som gjelder vold i nære relasjoner i tidsrommet Seksualisert vold er med i tallene, der det er nære relasjoner.

12 12 Den øverste tabellen er antall anmeldte vold i nære relasjoner i hele Østfold politidistrikt, mens den nederste er anmeldte vold i nære relasjoner i Fredrikstad kommune. Politiet får kjennskap til vold i nære relasjoner ved at voldsutsatte selv møter hos politiet og anmelder forholdet, ved at offentlig myndighet/organer anmelder eller gir informasjon til politiet, eller ved at politiet selv oppretter anmeldelse i forbindelse med utrykning etter melding til politiet. 6.0 EKSISTERENDE TJENESTER Fredrikstad kommune har mange tjenester og tiltak som, på ulike måter, er rettet mot arbeidet mot vold i nære relasjoner. Dette gjelder både interne kommunale tjenester, og tjenester som ytes av statlige instanser. Her gis en kort oppsummering av noen av tilbudene. Fredrikstad kommune Systemer og rutiner for tverrfaglig samarbeid beskriver ansvarsplassering og linje for håndtering av de bekymringene man ser. I tillegg til hjemmene, er barnehager og skoler primærarenaer for alle barn/ unge i oppveksten, men systemene/rutinene forplikter også hjelpetjenestene; barnevern, helsevern og PPT, og andre kommunale tjenesteområder, til tverrfaglig deltagelse sammen med barnehager og skoler, til barns beste. rutiner%20for%20tverrfaglig%20samarbeid_08_arbdok.pdf Gjennom SLT-modellen (Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet) er det inngått avtale mellom kommunen og politiet om et forpliktende samarbeid i forebyggende øyemed. Helsevern for barn og unge har foreldreveiledning og gruppetilbud til barn, unge og familier som er berørt av fattigdom, psykiske lidelser i hjemmet, rusmiddelavhengige foreldre og annen sårbarhet. I praksis avdekkes vold i familien gjennom arbeidet i disse gruppene. Helsesøstertjenesten avdekker også saker med vold i sitt ordinære arbeid på helsestasjonene og skolene. Andre instanser som i sitt arbeid kan avdekke voldsproblematikk er ansatte i barnehage, skole, barnevern, helsevern, PPT, fritidsklubbene og Utekontakten, samt medarbeidere i tiltak/prosjekter som Ungdomskontaktene, LOS-prosjektet og Sosialfaglige rådgivere på videregående skoler. NAV og Flyktningtjenesten henviser brukere i voldsutsatte relasjoner til krisesenteret. Utekontakten tilbyr samtaler til ungdom som har vært utsatt for vold eller føler seg krenket. Ny kommunedelplan Oppvekst , som ferdigstilles i 2012, gir føringer for handlingsplaner og virksomhetsplaner knyttet til områder som skal ha høy prioritet. Blant disse er tidlig innsats og tett foreldresamarbeid. Formålet med nevnte fokusområder er blant annet å fange opp så tidlig som mulig de barna og ungdommene som vekker bekymring. Feltpleien for rusmisbrukere har av og til pasienter som har vært voldsutsatte og utsatte for seksuelle overgrep. De følger pasienter til overgrepsmottaket, sykehuset og annet. Cannabisprosjektet er i nær kontakt med ungdommer som kan være utsatte. Prosjektet drifter også foreldrekurs/samarbeid på tvers. Barneverntjenesten Barneverntjenesten arbeider på ulike måter med familier, avhengig av deres hjelpebehov. Barneverntjenesten har en dobbel funksjon, ved at man både skal hjelpe barn og foreldre, samtidig som man skal kontrollere at omsorgssituasjonen er god nok. Tjenesten har således mange ulike tiltak som kan iverksettes når det er definert et behov for hjelp. Det kan

13 13 innebære å kompensere en utilstrekkelig omsorgssituasjon, skape endring i omsorgskompetansen/omsorgsutøvelsen og iverksette kontrollerende tiltak. Eksempler på tiltak som kan iverksettes er barnehage/sfo, råd og veiledning, besøkshjem, økonomiske bidrag, støttekontakt/miljøarbeider og plassering utenfor hjemmet. Når det gjelder vold i nære relasjoner vil man kunne skille mellom grov voldsutøvelse og situasjoner der voldsutøvelsen er mindre i omfang og alvorlighet. Dette skillet markerer også ulike tilnærminger i arbeidet. Når det gjelder mindre omfang og alvorlighet knyttet til bruk av vold i oppdragelsen kan det for eksempel innebære hjemmebaserte tiltak med vekt på å skape endring i foreldrenes utøvelse av omsorgen for barna. I tilfeller der det er avdekket grov vold mot barna eller en omsorgsperson vil det være aktuelt med mer inngripende tiltak, som for eksempel plassering utenfor hjemmet. Fredrikstad og Hvaler legevakt Fredrikstad legevakt startet, i samarbeid med Krisesenteret, Politiet og Sykehuset Østfold, prosjektet Sammen om vold i Registrering og fotografering av skader har foregått siden den tid. I de senere årene har vold i nære relasjoner blitt mer aktualisert. Dette blir nå ivaretatt på samme måte. Sykepleier/lege har fokus på vold i nære relasjoner, og den voldsutsatte informeres om dette. Legevakten gjennomfører følgende tiltak: Skjermer pasienten. Sørger for at den voldsutsatte får bistand og beskyttelse. Tilbyr å sitte på eget rom frem til legekonsultasjon. Tilbyr pasienten dokumentasjon av skade i form av foto, og registrerer dette i pasientens journal. Tar automatisk bilde av skaden(e) ved mistanke om barnemishandling. Sender bekymringsmelding til barnevernet der barn er involvert. Informerer om at dokumentasjonen blir oppbevart på legevakten, og at bildene kan begjæres utlevert gjennom politiet. Sender elektronisk epikrise til fastlegen påfølgende dag. Melder til øvrig støtteapparat når det er nødvendig. Krise- og incestsenteret i Fredrikstad Senteret blir drevet av Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad, på vegne av kommunene Hvaler og Fredrikstad. Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) har som formål å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn. Loven legger føringer for arbeidet i senteret. Det gis tilbud om: Akutt, midlertidig botilbud, døgnåpen telefon, individuelle samtaler og oppfølging, grupper, nettverk, råd og veiledning og gratis advokatvakt. Senteret er bemannet døgnet rundt, året rundt. Det er atskilte boenheter for kvinner og menn. Huset er forsynt med overvåknings- og alarmutstyr. De ansatte har stor kunnskap om vold i nære relasjoner. De har taushetsplikt, men er i henhold til Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) pålagt opplysningsplikt til barneverntjenesten. Familievernkontoret, Østfold sør Ved familievernkontoret har det vært arbeidet systematisk med vold siden begynnelsen av 2000-tallet. Både avdekking og behandling av voldsrelaterte vansker er sentrale deler av arbeidet. Mange som henvender seg til kontoret ønsker parsamtaler hvor det forekommer vold i parrelasjonen. En annen, stor gruppe henvender seg for selv å få hjelp til å arbeide med egen voldsproblematikk. I tillegg får kontoret mange forespørsler om behandling fra fastleger, distriktspsykiatriske poliklinikker (DPS/VOPP), sengeavdelinger innen psykisk

14 14 helsevern, krisesenter, politi, konfliktrådet og barneverntjenesten. Per i dag består tilbudet relatert til vold av sinnemestringsgrupper for menn (inkl. kartleggingssamtaler i forkant av deltakelse), individualsamtaler (voksne og barn), og parsamtaler for personer som lever med vold i familien. Kontorets ansatte deltar i tverrfaglige møter vedrørende klienter, og i faste samarbeidsforum, som Konsultasjonsteamet (Fagteam Østfold, Follo politikammer med flere), og «Sammen mot vold» i Sarpsborg kommune. Det drives mange utadrettede tiltak, som undervisning og kunnskapsformidling, rettet mot øvrig hjelpeapparat i de seks kommunene kontoret betjener. Overgrepsmottaket i Østfold Overgrepsmottaket er et akuttilbud til menn og kvinner over 14 år som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Barn under 14 år henvises til Ullevål universitetssykehus eller Barnehuset i Oslo. Sistnevnte har åpent på dagtid hverdager, og har lege to dager pr uke. Mottaket er et gratis tilbud, der det jobber leger og sykepleiere med spesiell kompetanse. Sykepleier har døgnkontinuerlig beredskap, og legene har beredskap i helger og på helligdager. De sikrer spor fra klær og kropp, som oppbevares i minimum seks måneder. Samtidig kartlegges hvordan det går med pasienten, og det tilbys hjelp til videre henvisning dersom det er ønskelig. Egne bistandsadvokater er tilknyttet mottaket, og kan kontaktes på helg og kveldstid. Advokathjelpen er også gratis. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) BUPP er en del av sykehuset Østfold, og yter barne- og ungdomspsykiatriske tjenester til innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler kommuner. Det jobbes dels individuelt med barnet/ungdommen, og dels med hele familien. En god dialog med foreldrene vektlegges, og i de fleste tilfeller har kontoret også kontakt med skole/barnehage, eller andre hjelpeinstanser etter avtale med foresatte. Fastlegene Fastlegen tar imot både timebestillinger og øyeblikkelig hjelp, og skal kunne ta imot henvendelser innenfor alle områder ut fra hva pasienten definerer som behov. Alle legekontor har øyeblikkelig hjelp nummer som kan brukes når det er behov. I voldssituasjoner kan rask undersøkelse, vurdering og behandling av den akutte fysiske og psykiske tilstanden være viktig. Fastlegen kan utrede situasjonen, følge opp behandlingsmessig, eller henvise til andre instanser i spesialisthelsetjenesten eller kommunen dersom nødvendig. Det kan også i visse tilfeller opprettes oppfølgingsgruppe, bestående av flere fagpersoner inkludert fastlegen. Østfold politidistrikt I Østfold politidistrikt er vold i nære relasjoner et av fem strategiske satsingsområder. Det er ansatt en egen koordinator for familievold og seksuelle overgrep. Politiet etterstreber høy kvalitet i sitt møte med mennesker som kan ha blitt utsatt for vold i nære relasjoner. I den forbindelse plikter politiet å iverksette etterforskning. Politiet vurderer bruk av nødvendige beskyttelsestiltak og sørger for at ofre for vold i nære relasjoner blir satt i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby adekvat hjelp. Nattknappen Nattknappen drives av Røde Kors i Østfold, i samarbeid med blant annet politiet. Tiltaket startet opp på forsommeren 2012, og er en telefontjeneste der unge og andre som ferdes ute på natten kan ringe hvis de føler seg truet, eller er redde for å gå veien hjem. De kan også ringe dersom de opplever andre vanskelige situasjoner som en voksen på telefonen kan bidra med å løse.

15 15 De ringer telefon , og treffer der en voksen person de kan snakke med mens de er på vei hjem. Personen som svarer kan gi en følelse av trygghet og følge på hjemveien. Oppfattes innringeren som truet, skal politiet kontaktes. Telefonens åpningstid er natt til fredag og lørdag fra kl. 22:00 04:00, og bemannes av 2 frivillige per natt. De frivillige er håndplukket til oppgaven, har gjennomført kurs og undertegnet taushets- og etikkerklæring. Alarmtelefonen for Barn og Unge Alarmtelefonen er en gratis nødtelefon for barn og unge. Den er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. I ukedager er den åpen fra kl. 15:00 om ettermiddagene og til kl. 08:00 neste morgen. I helgene er den åpen hele døgnet. Nummeret er gratis å ringe, og alle telefoner blir besvart av voksne som har lang erfaring i å hjelpe barn og unge. Også voksne som er bekymret for barn og unge, eller har mistanke om at de utsettes for vold og overgrep, kan ringe Alarmtelefonen Barnehuset i Oslo Barnehuset er en del av Oslo politidistrikt, dekker et område med en befolkningsmengde på 1,5 millioner mennesker, og er det største barnehuset i landet. Flere hundre barn kommer dit hvert år, fra politidistriktene Asker og Bærum, Follo, Oslo, Søndre Buskerud, Nordre Buskerud og Østfold. Det tilbys råd og veiledning til barn og ungdom ved mistanke om vold eller overgrep, fortrinnsvis anonymt per telefon. Målgruppen omfatter også voksne med psykisk utviklingshemming, samt er et tilbud til ungdom under 18 år som kan ha vært utsatt for tvangsekteskap. Vern for eldre nasjonal kontakttelefon Vern for eldre hjelper de som står i fare for eller er utsatt for overgrep. Tilbudet er gratis, og du kan være anonym. Alle over 62 år som er utsatt for overgrep, kan ringe oss for å få råd, veiledning og hjelp. Også pårørende eller andre som har mistanke om overgrep mot eldre, kan benytte dette nummeret. Nasjonal kontakttelefon: , mandag - fredag kl

16 SATSNINGSOMRÅDER OG TILTAK Bistand til voldsutsatte og voldsutøvere ytes av ulike kommunale og statlige tjenester. Kommunale tjenester utgjør bare en del av det samlede hjelpetilbudet. Den statlige handlingsplanen for 2012 inneholder tiltak innenfor fem prioriterte satsningsområder. For at det skal bli sammenheng mellom kommunale og statlige satsninger, er det i Fredrikstad kommunes tiltaksplan lagt opp til tiltak innenfor de samme områdene. I tiltaksplanen framkommer både videreføring og utvikling av eksisterende tiltak, og forslag til nye tiltak. 7.1 Forebygging og synliggjøring Det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner er avgjørende for å bryte voldsspiralen. I tillegg til innsatsen for å bistå de som utsettes for vold i nære relasjoner, trenger vi virkemidler og aktiviteter som kan bidra til å forebygge slik vold. Forebygging på et tidlig tidspunkt vil kunne redusere volden, og innebærer både å hindre at vold utøves og å stanse pågående vold. Forebyggende tiltak kan rettes mot befolkningen generelt, mot utvalgte grupper i befolkningen, som menn, ungdom og nyankomne til Norge, eller direkte mot personer og grupper som allerede har utviklet et voldsproblem (fra statlig handlingsplan 2012). Statlige tiltak: Tidlig intervensjon Økt kompetanse om vold og overgrep i skolen Kurs om konflikthåndtering og kommunikasjon i videregående skole Tiltak for å engasjere gutter og menn i kampen mot vold mot kvinner Voldsmåling 2012 Kommunale tiltak: Tiltak Hvorfor Hvordan Når Målgrupper Ansvarlig Gjennomføre voldsmåling Skaffe sammenlignbar og oppdatert statistikk Kartlegging og registrering. Folkehelsekartlegging. Samarbeid med Høgskolen Høst 2012 Involverte virksomheter og tjenester internt og eksternt omsorg og sosiale tjenester og seksjon utdanning Innføre felles prosedyrer for registrering av vold Sikre god statistikk og oversikt Utarbeide felles rutiner Kartlegging og registrering 2013 Involverte virksomheter og tjenester internt og eksternt omsorg og sosiale tjenester og seksjon utdanning Utarbeide informasjonsstrategi og informasjonsmateriell Sikre god og oppdatert informasjon til befolkningen Brosjyrer Internett Media 2012 og løpende Befolkningen Avdeling kommunikasjon og service

17 17 Innføre temaet i alle skoler og barnehager Forebygge og bevisstgjøre Legges inn i virksomhetsplaner og handlingsplaner. Samarbeid med fylkeskommunen Fra skoleåret 2013/ 2014 Elever og foresatte utdanning Innføre temaet i introduksjonsprogrammet for flyktninger og innvandrere Forebygge Bevisstgjøre Eget tema i introprogrammet 2013 Deltagere i introprogrammet omsorg og sosiale tjenester, Nav Foreldreveiledningsgrupper for minoritetsfamilier Forebygge oppdragervold Benytte ICDP programmet Fra høst 2012 Foreldre utdanning Medvirke til at det informeres om overgrep og grensesetting på konfirmasjonsforberedende kurs. Forebygge og bevisstgjøre Samarbeide med Kirken og Humanetisk forbund. Infomateriell Årlig fra 2013 Konfirmanter og foresatte omsorg og sosiale tjenester og seksjon utdanning. Koordinator Informere om overgrep og grensesetting til russekull Forebygge og bevisstgjøre Info-materiell og tema for helsesøstrene. Samarbeid med videregående skole Årlig fra 2013 Elever og foresatte utdanning. Koordinator Videreføre og videreutvikle tidlig intervensjonsarbeid i barnehagene Sikre tidlig intervensjon Løpende Barnehagebarn utdanning 7.2 Bistand og beskyttelse Gjennom de forutgående statlige handlingsplanene er det iverksatt en rekke tiltak for å sikre nødvendig hjelp og beskyttelse til ofre for vold i nære relasjoner. Det er blant annet gjennomført endringer i lovverket, politiets arbeid for å bekjempe vold i nære relasjoner er betydelig styrket og strukturer som skal bidra til en helhetlig oppfølging av den enkelte er etablert (fra statlig handlingsplan 2012). Statlige tiltak: Evaluering av kommunenes implementering av Lov om kommunale krisesentertilbod Videreføring av Alarmtelefonen for barn og unge Vern for eldre nasjonal kontakttelefon Samtale- og gruppetilbud til voldsutsatte kvinner i fengsel og ved Pro-senteret Senter for voldsutsatte barn Konfliktråd i saker som omhandler æresrelatert vold

18 18 Kommunale tiltak: Tiltak Hvorfor Hvordan Når Målgrupper Ansvarlig Opprettholde og videreutvikle krisesentertilbudet i tråd med behovene framover Tilpasses brukernes behov til enhver tid Evaluering Årlig Kvinner, menn og barn Kommunalsjefer Fredrikstad og Hvaler. Krisesenteret Opprettholde og videreutvikle incestsentertilbudet Tilpasses brukernes behov til enhver tid Evaluering Årlig Kvinner, menn og barn Kommunalsjefer Fredrikstad og Hvaler Krisesenteret Videreføre gruppetilbud til menn Tilbud til voldsutøver for å stoppe vold. Dekke behov for hjelp Grupper Høst 2012 Menn som bruker/har brukt vold Familievernkontoret Videreføre gruppetilbud til kvinner Tilbud til voldsutøver for å stoppe vold. Dekke behov for hjelp Grupper 2013 Kvinner som bruker/har brukt vold Familievernkontoret Ta initiativ til samarbeid om å få Alternativ til vold (ATV) til å etablere seg i Østfold Voldsproblematikk er økende. Trenger flere behandlingstilbud Gjennom dialog med ATV og evt. andre kommuner i Østfold 2012 Voldsutøvere omsorg og sosiale tjenenester og seksjon utdanning. Koordinator Etablere tilbud om grupper eller annen oppfølging for barn/unge berørt av vold i familien For å hjelpe barna/de unge til å håndtere det de har opplevd. Gi trygt nettverk Grupper og enkeltsamtaler. Samarbeid med andre instanser. Søke midler fra BLD til prøveprosjekt 2013 Barn og ungdom utdanning Tilby søskensamtaler barn og unge For å hjelpe dem til å håndtere det de har opplevd Grupper Årlig Barn og ungdom Krisesenter Tilby gruppetilbud menn/kvinner Hjelp til å håndtere det de har opplevd Grupper Årlig Menn og kvinner som har opplevd vold Krisesenter

19 Avdekking og straffeforfølging Tidlig avdekking av vold og overgrep er avgjørende. Mer kunnskap og bedre instrumenter for avdekking i barnehage, skole, det kommunale tjenesteapparatet og spesialisthelsetjenesten vil kunne bidra til å øke antall meldinger ved mistanke om at barn og/eller voksne utsettes for vold i nære relasjoner, eller annen grov omsorgssvikt (fra statlig handlingsplan 2012). Statlige tiltak: Avdekking i helsetjenesten av fysisk mishandling av barn Implementering av risikovurderingsverktøyet SARA i politiet Kommunale tiltak: Tiltak Hvorfor Hvordan Når Målgrupper Ansvarlig Videreføre arbeidet med tidlig innsats gjennom Kvellomodellen Sikre tidlig avdekking. Modellen er basert på forskning og dokumentasjon. Vist gode resultater Gjennom etappevis implementering i barnehagene d.d. Modellen evalueres i 2013 Barn i førskolealder utdanning Innføre vold og seksuelle overgrep som tema ved svangerskapskontroll Sikre avdekking Samtaler 2013 Foreldre til nyfødte utdanning Samhandle med politiet om oppfølging etter vedtatt plan mot vold i nære relasjoner Fordi politiet ved U18, har igangsatt et stykke arbeid rettet mot samme problemområde vinter 2011/2012 Invitere politiet til møte i arbeidsgruppe knyttet til kommunens plan for arbeid mot vold i nære relasjoner Når arbeidet settes i gang Ansatte og ledere Kommunalsjefer Koordinator Gjennomføre kurs i lovverk Klargjøre rettigheter og plikter mht. til anmeldelser, inkl. lovpålagt taushetsplikt Felles opplæringsopplegg 2012 Ledelse og ansatte Kommunalsjefer Koordinator Innføre felles rutiner for dokumentasjon og anmeldelse av vold Innføre temaet vold i samtaler med eldre Likhet Trygghet for ansatte Forebygge Avdekke Felles opplæringsopplegg ansatte Felles opplæringsopplegg ansatte Enkeltsamtaler Vår 2013 Ansatte Ledere 2012 Eldre. Ansatte omsorg og sosiale tjenester

20 Samarbeid og samordning Vold i nære relasjoner er et felt som kjennetegnes av mange aktører, stort kunnskapsbehov og koordineringsutfordringer. Vold kan ramme den utsatte på mange livsområder. Dette medfører at den voldsutsatte ofte har behov for hjelp og oppfølging fra flere instanser. Tverretatlig samarbeid er derfor en forutsetning for god bistand. Det er fortsatt behov for en styrking av samarbeid og samordning mellom de ulike aktørene på feltet, samt å legge til rette for felles kunnskapsplattformer og utprøving av gode modeller for samarbeid, lokalt og regionalt. God samhandling på tvers av tjenester og tradisjonelle etatsgrenser er nødvendig for å gi et effektivt og godt tilbud. Det offentlige må framstå helhetlig og sømløst i møtet med enkeltmennesker og grupper med behov for bistand (fra statlig handlingsplan 2012). Statlige tiltak: Kommunale handlingsplaner om vold i nære relasjoner Konferanse om modeller for samarbeid og samordning Nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt Kommunale tiltak: Tiltak Hvorfor Hvordan Når Målgrupper Ansvarlig Utpeke/oppnevne koordinator i oppstarts- og gjennomføringsperioden Sikre koordinering, samordning og iverksetting av tiltak Avklare egnet person og organisatorisk plassering. Vurderes ifm. budsjett Kommunalsjefer Utarbeide Veileder til arbeid mot vold i nære relasjoner Styrke og trygge ansatte til å ta opp problematikken. Sikre ivaretakelsen av brukerne Tverrfaglig og tverretatlig arbeidsgruppe Start høst 2012 Ansatte Kommunalsjefer Koordinator Tilpasse og videreutvikle samhandlings- og samarbeidsrutiner Sikre oppdatering Årlig evaluering Årlig Ansatte Ledere Koordinator Innarbeide temaet i fag-/tjenesteplaner Sikre helhet og kontinuitet i arbeidet Fast punkt i plandokumenter Når nye planer lages Ansatte Kommunalsjefer Etablere lederforum mot vold i nære relasjoner For å sikre helhet og kontinuitet i arbeidet Samle ledere Start ggr pr år Ledere av kommunale og statlige tjenester Ledere Samarbeide med fastlegene Lavterskel. Hele befolkningen. Tidlig varsling Informasjon Allmennlegeutvalg+ Skriftlig. Lett tilgjengelig varslingstjeneste 2012 Kommunens fastleger Kommunal- Sjefer. Leder fastlegeordningen. Kommuneoverlege

21 Kunnskap og kompetanse Målrettet innsats mot vold i nære relasjoner fordrer at berørte myndigheter og organisasjoner som kommer i direkte kontakt med voldsutsatte, har god kunnskap om voldens omfang, karakter og konsekvenser. NKVTS har fått i oppdrag å gjennomføre en nasjonal omfangsundersøkelse om forekomsten av vold i nære relasjoner. Resultatene fra undersøkelsen vil foreligge i 2013/2014. I tillegg gjennomfører NKVTS en rekke utrednings- og forskningsoppdrag, blant annet om vold i nære relasjoner i innvandrerfamilier, og om behandling av saker med volds-/ overgrepsproblematikk etter barneloven og barnevernloven (fra statlig handlingsplan 2012). Statlige tiltak: Vold i nære relasjoner i samiske samfunn Vold og rusmisbruk Kunnskap om ulike grupper barn og unge som utsettes for vold og overgrep Kartlegging av lesbiske, homofile, bifile og transpersoners utsatthet for vold i nære relasjoner Styrking av barnevernets kompetanse om vold Styrking og samordning av kompetanse om vold mot barn Kompetanse om vold og overgrep i domstolene Kommunale tiltak: Tiltak Hvorfor Hvordan Når Målgrupper Ansvarlig Gjennomføre kickoffsamling Heve bevissthet om tema. Holde temaet varmt Felles fagdag Årlig Ansatte og politikere for omsorg og sosiale tjenester og seksjon for utdanning Planlegge felles, og spesielle opplæringsprogram Styrke kompetansen Kartlegge opplæringsbehov. Utarbeide opplæringsprogram 2012 Ansatte Ledere Gjennomføre opplæringsprogram Styrke kompetanse Felles opplærings/ temadager. Opplæringsprogram i virksomheter og tjenester Fra høst 2013 og deretter løpende Ansatte Ledere Utvikle og ta i bruk felles skjematikk, rutiner og teknikker for å avdekke vold Utvikle felles forståelse. Styrke og trygge ansatte til å ta opp problematikkken. Sikre ivaretakelsen av brukerne. Arbeidsgrupper på tvers Felles samlinger Ansatte Ledere

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det?

Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Lever du med vold? eller kjenner du noen som gjør det? Det finnes ulike former for vold: Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold Vold mot eldre Kjønnslemlestelse/omskjæring Tvangsekteskap

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp

Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Utsatt for kriminalitet? En veiviser til hjelp Ansvarlig utgiver: Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Denne brosjyren kan bestilles kostnadsfritt

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Handlingsplan. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012

Handlingsplan. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 Handlingsplan Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 Handlingsplan Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 Innhold: Forord... 4 1. Innledning... 5 2. Forebygging og synliggjøring... 7 3. Bistand

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg

I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg RØMSKOG KOMMUNE I N N K A L L I N G til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg Det innkalles til møte i Utvalg for oppvekst og omsorg torsdag 20.01.11 kl. 19.00 i spiserommet på Eldresenteret. Til behandling:

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER 2011-2014 1.0 Innledning s 3-1.1 Bakgrunn for handlingsplanen - 1.2 Formålet med handlingsplanen - 1.3 Avgrensing - 1.4 Lovgivning - Nasjonale føringer

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER

SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER LYNGEN KOMMUNE 2014 2017 Vedtatt i K-sak 32/14 i møte 18.06.2014 1. Innledning s. 3 1.1 Definisjon av vold i nære relasjoner s. 3 1.2 Bakgrunn for planen s. 3 1.3 Arbeidsgruppa

Detaljer

- VOLD I NÆRE RELASJONER

- VOLD I NÆRE RELASJONER Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/1234-8 16355/12 F74 HSO/HSO/FK - VOLD I NÆRE RELASJONER

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

ALLE barn er ALLES ansvar

ALLE barn er ALLES ansvar ALLE barn er ALLES ansvar Her kan både ungene mine og jeg være trygge og sove rolig. Hun eldste sier det, at det er så godt å bo her. Anna Jeg hører latter og det gjør noe med meg. Anna 2 Mitt og ditt

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg

Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Hva sier jussen? Hva sier etikken? Oversikt over presentasjon Hva må vi varsle, hva bør vi varsle og hva kan vi varsle? Hvilke problemer står vi overfor?

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

2013-2017. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Vestfold

2013-2017. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Vestfold 2013-2017 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner i Vestfold Forord: Utkast til tekst fra leder av 12 K Vold skaper utrygghet, kan medføre helseskader, tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse.

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13 SUMO rapporten kort fortalt BODØ 28.10.13 Europarådsrapporten peker på følgende risikofaktorer: En offentlighet preget av fiendtlighet eller likegyldighet overfor mennesker som er synlig annerledes Institusjonsomsorg,

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND Barneverntjenesten Skal bidra til at barn og unge har trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt

Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning

Detaljer

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD

Agder politidistrikt- FKE - familievoldskoordinator VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD VOLD I NÆRE RELASJONER FAMILIEVOLD Leder Eva Marit Gaukstad, tlf. 38136407, mobil 41537265 Politispesialist Anita Kleveland, tlf. 38136214 og mobil 91713430 Politispesialist Brita Hansen, tlf. kontor 381360

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk X X X X X. kvartal 2014. X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk X X X X X. kvartal 2014. X X x Statistikk 2. kvartal 214 x Alarmtelefonen for barn og unge 2. kvartal 214 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019

Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner. for 2016-2019 Vang Vestre Slidre Nord-Aurdal Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Regional handlingsplan mot vold i nære relasjoner for Etnedal, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang 2016-2019 Handlingsplanen

Detaljer

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2010 50069/2010 2010/1399 0 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/11 Komite for oppvekst og kultur 30.09.2010 10/114 Bystyret 28.10.2010 Handlingsplan

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med?

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? VOLD MOT BARN -Akuttmedisin- 2006 Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? Politioverbetjent Finn Abrahamsen, Voldsavsnittet OSLO POLITIDISTRIKT VOLD MOT BARN Hva er Vold? Det finnes ingen absolutt

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Følgende saker skal behandles:

Følgende saker skal behandles: Det innkalles til Representantskapsmøte for Krise- og incestsenteret i Follo IKS Fredag 18.september 2015. tidspunkt og sted er ikke avklart. Følgende saker skal behandles: Sak 04/15 Sak 05/15 Økonomiplan

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER BODØ KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bodø kommune september 2010 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen... 2 1.2 Formålet med handlingsplanen... 2 1.3 Avgrensning...

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Mottak av seksuelt overgrepsutsatte.

Mottak av seksuelt overgrepsutsatte. Mottak av seksuelt overgrepsutsatte. En presentasjon av overgrepsmottaket ved Legevakta i Drammensregionen. v/ Anne Beth Helgeland Gunvor Olafsbye Unelsrød sykepleier Fagutviklingssykepleier Leder av overgrepsmottaket

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer