Trampsjefen har ordet

Transkript

1 Tramp nr Trampsjefen har ordet 2 Redaktørens betraktninger 3 Stein Juell Voss In Memoriam 4 Clubreise til Berlin og Dresden 5 R/S 10 Christiania s forlis. Hvorfor sank hun? 8 Årets 17. mai-tale av Alf G. Andersen 9 Fra krokodillejeger i Afrika til gründer i Russland 14 Nye medlemmer med eller uten hår 15 Foredrag av Mona Levin 16 Arne Habberstad In Memoriam 18 Skipsklokken vår og Blodig aften i TC..? 21 Foredragsholdere de siste fem-seks årene 22 Høstprogrammet Våre venner i Nyhavn 26 De eldgamle hulene i Mustang, Himalaya 28 Historiske glimt fra Cluben liv 30 Endelig har vi fått ny reisekomité 32 Vårt medlem Ulf Prytz hedret med Forsvarsmedaljen 34 En repetisjon av parkeringsvedtektene rundt Josefine 36 Gunnar Sjøwall In Memoriam 38 Foredrag om Geocaching av Hans Aspenberg 39 Foredrag av Per Steffensen, om en tur til Irak 40 Carsten Due In Memoriam 42 Tre nye medlemmer: Anders Hans Petter og Egil 43

2 Trampsjefen har ordet Kjære trampebrødere Et halvt år kan være lang tid, men som ny trampesjef føles det ikke slik! De fordømte tre T er, er alltid en hard motstander. Det å få et nytt styre og dets medlemmer til å utfylle sine oppgaver, og få klubbens daglige liv i virkemodus tar tid. Jeg håper alle brødre ser med storsinn på at ikke alle tjenester ikke har vært oppe og stått. Men Clubens drift går veldig bra, med fult utleide lokaler som det betales punktlig husleie for. Det er gjennomført en stor og planlagt vedlikeholdsoppgave i kjelleren, og vi holdt med god margin budsjettet. Det er foretatt utbedring og innkjøp av utstyr til mikrofonene, slik at vi nå også har to mikrofoner og en mygg som virker. Med stor glede kan nå også de med høreapparat koble seg inn på lydsløyfen og ta del i det som blir sagt i mikrofonene. Vi har også hatt besøk av ekspertise som har besiktiget lokalene i forhold til akustikk, og kommet opp med forslag til utbedring som vi nå skal prøve ut i praksis. Håper virkelig dette vil korte inn lydbildet, slik at vi kan samtale over bordet uten problemer. Styret og ballott hadde et konstruktivt møte der flere aktuelle saker ble diskutert og beslutninger fattet. Ny reisekomité er etablert med Harald Willoch og Gorm Lund, vi venter i spenning på hva de finner på! Festkomité er under oppseiling, og noter at nytt forsøk på Årsfest med damer blir 8 mars! Her må dere kjenne deres besøkelsestid, og allerede nå sette av denne dagen! Hele fire trampebrødre har lagt ned vandringsstaven Stein Juell Voss, Arne Habberstad, Gunnar Høst Sjøwall og Carsten Due. Vi minnes dem alle som gode trampebrødre og lyser fred! I oktober fikk vi tre nye medlemmer, og vi ønsker Anders Haneborg, Hans Petter Lien og Egil Audun Hagen hjertelig velkommen. PS! Første onsdagen i måneden kjører vi senkveld rundt Det Runde Bord. Thor H. Haraldsen Trampsjef 2

3 Redaktørens betraktninger anledning til å slippe ut fuktigheten igjen. Diffusjonsåpen puss og maling ble påført, slik at veggene kan få puste og den klamme, usunne kjellerlukten er borte. Selv om dette kostet noen kroner, fikk vi det til langt under budsjettert, og er det nok en svært god investering på sikt. Det er greit å ha et fundament som ikke smuldrer bort! Og nå har vi muligheten til å leie ut disse lokalene uten å risikere å påføre leietakerne puste- og soppskader. Da har det nye styret sittet sin første sesong, og vi har lagt sommeren bak oss. Solbrune og vakre strømmet Trampbrødrene tilbake, etter reiser og opplevelser i inn- og utland, og noen husket til og med å sende postkort til Cluben. (Se nest siste side.) Styret bestemte at det skulle skje ting i bygget vårt. Nærmere bestemt i kjelleren. I fjor ble vår del av kjelleren med stort hell rehabilitert, slik at veggene ikke lenger er fuktige, og muggsoppen har fått vanskelige groforhold. I sommer sto også resten av kjelleren for tur. All løs murpuss ble fjernet, og veggene, som har vært malt med helt tett maling, får nå En annen leietaker, Ole Paus i tredje, skal også få skiftet ut et råttent vindu, slik at han kan lufte ut gamle viser, og kose seg med å skrive nye selv om han har sagt at han ikke vil gi ut flere plater. Høstprogrammet er å finne på side 24 og flere av våre egne har vært og skal - skal i ilden. Det er alltid hyggelig å få et lite innblikk i våre venners opplevelser. Det binder oss sammen og vi lærer hverandre litt bedre å kjenne. Det hadde jo vært kjekt å ha programmet for våren 2014 også, men det er dessverre ikke ferdig ennå. Vi får smøre oss med tålmodighet heller leve med spenningen. Da ønsker redaksjonen alle trampbrødre en riktig God Jul og et Godt Nytt År. Vi sees på nyåret. Gorm G. Lund Redaktør 3

4 Stein Juell Voss In Memoriam Et av våre mer fargerike medlemmer har lagt ned vandringsstaven. Onsdag 24. april fikk vi beskjed om at vårt medlem nr 860, Stein Juell Voss, var død. Vi har ingen detaljer om når eller hvordan, men det er et savn at en fargeklatt som Stein ikke lenger er blant oss. Stein var ingeniør av utdannelse, og hele sitt voksne liv har han "jobba i olja.." Helt nøyaktig hva han gjorde "i olja" er det vel få som vet, men at oljebransjen sto hans hjerte nær var det aldri noen tvil om. Han fartet rundt i verden og hadde store prosjekter på gang, og listen over land han hadde besøkt viste også det: Russland, Brunei, Libya, Nord Amerika og Alaska for å nevne noen. Stein ble medlem allerede i 1970 og hadde Erling Drangsholt og Leif Eriksen som faddere. Han var veteran i Cluben. Stein ble født den 4. april 1941 og døde i april Han ble altså bare 72 år gammel. Vi lyser fred over Stein Juell Voss' minne. 4 Frem og tilbake er nok minst dobbelt så langt, og veldig dyrt Vi har jo noen sporvognentusiaster i vår midte, og derfor denne oppdatering om hovedstadens skinnegående kollektivtrafikk. I gamle dager kallet vi det trikken selv om det korrekte navnet var Oslo Sporveier. Dessuten hadde vi Omnibusser, men så kom T-banen og vanlige busser, og dermed ble det mange rare navn å forholde seg til. Unibuss, Ruter, Trikken eller som Sporveien i all enkelthet hadde skiftet navn til: Kollektivtransportproduksjon AS. For halvannet år siden begynte planleggingen av nok et navn. (De hadde vel oppdaget at Kollektivtransportproduksjon AS ikke var blant de enkleste navn å huske) så de ansatte et dansk konsulentselskap til å finne et nytt og enklere navn. Danskene jobbet, slik dansker gjør Og halvannet år senere, og med en regning på nette kroner, kom de opp med det nye navnet. Hva det nye navnet er? Jo da Det ble Sporveien gitt. Vi gratulerer..!

5 Den siste Clubreisen med Alf og Anders: Berlin og Dresden Våre medlemmer var 15. til 19. april med på en historisk reise til Berlin og Dresden. Vi var så heldige å ha med oss den veltalende og karismatiske Trygve Monsen som lommekjent guide. Han har blant annet en fortid som Aftenpostens korrespondent i Berlin og kunne gi oss informasjon som vanligvis ikke formidles av profesjonelle guider. Da det hele var over, var kommentarene entydige: Minnerikt. Interessant. Og morsomt. Turen til Berlin og Dresden ble en på mange måter en retrospektiv reise med Muren, DDR og bombene som pulveriserte Dresden var pilarer under ferden. Trygve fortalte levende om tragediene under fluktforsøk i DDR-tiden, og det gjorde han mens vi mintes unggutten Peter Fechter som var det første og mest kjente offeret for morderne i DDR. 17. august 1962 ble han skutt under et fluktforsøk. Døende lå han klynkende i flere timer og bønnfalt om hjelp. Da soldatene omsider bar ham bort, var det hele over. Tankevekkende var også besøket på det helt spesielle jødiske minnesmerket. Har var en labyrint av tusenvis av kvadratiske blokker, ikke en av dem like. Kanskje symboliserte de hvordan jødene følte seg fanget innenfor byggverket. Berlin er for øvrig preget av de mange jødiske minnesmerkene, noe som viser at byen i ettertid har tatt inn over seg nazitidens grusomheter. Så er det vel heller få eller ingen byer som til de grader har bøyet seg i støvet over fortidens misgjerninger som berlinerne. I den sammenheng må det være oppmuntrende at Berlin i dag er den byen utenfor Israel som flest israelere søker seg til for å oppleve frihet og trygghet. Men det får vi sikkert høre mer om når Mona Levin skal holde sitt kåseri i Cluben 12. juni selv om utgangspunktet er norsk jødisk hverdagsliv i 160 år. Mange av oss valgte å besøke «museumsøya» med de fire praktfulle museene, hver av dem i verdensklasse. De fleste besøkte Pergamonmuseet og det var også noen som gledet seg over Altes Museum med alle sine malerier og skulpturer. Etterpå tok flere seg en tre timers kanaltur og fikk dermed oppleve Berlin fra vannkanten. Trygve hadde også sørget 5

6 for at vi fikk spise lunsj på toppen av Riksdagsbygningen, som i seg selv var et besøk ved. Denne omtalen viser at alle ikke var sammen hele tiden og det var også meningen. Noen ganger fulgte vi hverandre, andre ganger vandret vi på egenhånd eller i grupper. Vellykket - Dagsturen til Dresden var for mange et høydepunkt. Sentrums rekonstruerte og historiske arkitektur med blant annet Frauenkirche, Semper Oper og Zwingermuseet fremsto som ikoner i den rekonstruerte barokk. Under bussreisen til Dresden, ble vi revet med av Trygves beretninger og sitater fra det som skjedde 13. og 14. februar Krigen var så godt som over. Dresden som var komplett uten militær interesse var fylt opp av flyktninger som trodde at akkurat denne byen ikke ville bli bombet. Så feil går det an å ta. Bombingen og ildstormene tok livet av mennesker etter at 2500 britiske og amerikanske bombefly slapp sprengbomber og brannbomber. Mange av de som prøvde å flykter ble meiet ned langsetter veiene av flyenes mitraljøser. Vi vandret omkring i sentrum og forsøkte å forestille oss det som ikke kan ha vært annet enn en blodig hevn på en tid da nesten alle tyske større byer allerede lå i ruiner. Vi hadde mye å tenke på i bussen på vei tilbake til Berlin. Besøket ble avsluttet fredag da vi hadde mange timer på oss i Kurfürstendam, på KaDeVe og andre butikker. Mange valgte å rusle rundt og la seg fange av noen av de mange innbydende fortausrestauranter. Da det hele var over, kunne Reisekomiteen glede seg over at også komiteens siste bidrag var vellykket. Nå er det andre som tar over etter blant annet reiser til Alaska, La Rochelle, Tallinn, Brussel, Värmland, Israel og Gdansk. Tekst og foto: Alf G. Andersen 6

7 7

8 8 RS 10 Christiania s redningsaksjon Hvorfor sank egentlig redningsskøyta Christiania? I følge båtkonstruktør Jeppe Jul Nielsen i Risør skjedde det slik: "Christiania" fikk en kjempebølge som kastet båten kraftig over på siden. Dette medførte et kraftig dynamisk press på lesiden i tillegg til oppdriftspresset. Masten trykker samtidig kraftig nedover. Spantene blir derfor strukket og vil prøve å rette seg og bunnstokkene presses kraftig nedover. Forbindelsen mellom spant og bunnstokker blir derfor hardt belastet. Mastetrykket skal fordeles over minst 3 spant ved mastefisken / kjølsvinet. Kjølsvinet her er ikke særlig sterkt under masten. Det er mye svekket av hullet fra mastetappen og er dessuten svekket av alderen. Mastetrykket må derfor tas av det ene spantet under masten. Nå viser det seg at nettopp spantene fra masten og forover ikke har dobbel bunnstokk som forskrevet av Colin Archer. Spantet er butt-skjøtt like under mastefisken. Disse skjøtene er heller ikke forsterket med beslag som ellers på spantene. Spantene ble opprinnelig boltet sammen med kjempestore gjennomgående og bøyde (nøvede) skipsspiker. Disse er nå for lenge siden rustet over. Når så spantet ble rettet under den kraftige påkjenningen, har den nedre enden av spantet blitt som en brekkstang med bunnstokkstøtten eller kjølsvinet som vippepunkt. Denne har således presset bordgangen ut. Man kan se at denne spantehalvdelen ligger litt utenfor den andre halvdelen. Denne er i eik i eik mot resten av bunnstokkene som er i furu. Båtbyggeren har kanskje ikke hatt stort nok kne-emne i eik til å lage en bunnstokk og tenkt at det sikkert var godt nok allikevel. Det har det jo også vært lenge. Under bunnstokkene har det merkelig nok vært tynne jernplater. Disse er det nå bare rust igjen av. Dette har medvirket til at bunnstokkene ikke har hatt helt god kontakt med trekjølen slik at dette eikespantet lettere har kunnet bevege seg.

9 17. mai er en viktig dag i vår historie begynte årets 17. mai-taler, Alf G. Andersen og han fortsatte: det er derfor vi samles har i dag for å minnes. I den anledning skal jeg si dere noen ord. Det er ikke enkelt, for alt som kan sies om 17. mai, er sagt, ikke bare en gang, men mange ganger. Jeg har derfor brukt tiden til å grave i Riksarkivets mange dokumenter for kanskje å finne noe som kan kaste nytt lys på det som skjedde for 199 år siden. Jeg var heldig. For midt i en bunke gamle dokumenter fant jeg en første hånds beretning som var skrevet den gang, og som aldri tidligere er offentliggjort. Jeg vil derfor gi noen utdrag av denne som opprinnelig er skrevet på dansk og på en temmelig omstendelig språkform. Jeg har tillatt meg å oversette fra dansk til norsk og modernisere språket. Dokumentet, som nærmest kan oppfattes som en dagbok, er datert 14. august 1814, og signert av ingen ringere enn prins Christian Fredrik. Jeg siterer: I dag sitter jeg i all min ensomhet og grubler over alt som gikk galt. Nå er det definitivt slutt på min drøm om en gang å få regjere i det deilige landet Norge. De storskrytende og egenrådige svenske utsendingene møttes i en liten by som 9

10 heter Moss. Der var også representanter for den norske Riksforsamlingen og svenskene fikk tvunget gjennom sine krav. Jeg må frasi meg den norske kronen, sammenkalle Stortinget til møte og overføre all makt til dem og reise tilbake til Danmark. Det er så trist at det skulle ende slik. Jeg så for meg noe helt annet da min fetter, kong Frederik VI, i 1813 sendte meg til Norge som stattholder. Men først orienterte han meg om sine planer. - Du Chrstian Frederik, sa han. Jeg tror den selvopptatte franske liksomkeiseren Napoleon vil tape krigen, og da kommer sikkert engelskmennene til å hevne seg på oss som holdt med franskmannen. Vi risikerer å tape Norge som vi har styrt så fortreffelig i 400 år. Men jeg har en plan. Innynd deg hos de norske lederne, forsøk å samle dem om ideen om selvstendighet, hjelp dem med å utforme egen grunnlov og en statsbærende riksforsamling. Tilby deg å bli deres konge og vår kongsætt vil fortsette å regjere i Norge. Jeg sa meg enig med min fetter kongen. Og jeg kritiserte ham ikke for at han hadde satset på Napoleon. Min fetter kongen er i alle sammenhenger ufeilbarlig. Han kostet også på seg en bemerkning om at nordmenn ikke engang kan spille fotball. Da jeg bemerket til majesteten at det er fordi fotballen ennå ikke er oppfunnet, mente han at det var et dårlig argument. Han mener at nordmennene er rare og kanskje litt enfoldige. Jeg var ikke helt enig. Hos oss i Danmark er det riktignok noen som kaller dem for fjellaper, men jeg likte dem med en gang. Etter samtalen min med fetter kongen, elsket jeg landet mer for hver dag. Det hele virket så lovende. Jeg må nok legge mye av ansvaret for det på min fetter kongen. I flere år hadde han leflet med den franske generalen som senere utropte seg til keiser. Det var ikke lurt, og det kostet oss dyrt. Jeg diskuterte denne saken ofte med min fetter, men helt unyttig. Bonaparte tapte og svenskene, som holdt med England, brisket 10

11 seg og så Norge som en mulig takk-for-hjelpen. De hadde en fransk oppkomling til tronarving. Det var offiseren Jean Paul Bernadotte som de smykket med navnet Karl Johan. Det som hadde begynt så lovende, endte svært så forsmedelig. I Kiel gikk det 14. januar helt galt. Der møttes Sverige og England og de besluttet at Danmark måtte avstå Norge til Sverige. Men det var her jeg skulle sette inn motkreftene og mane til selvstendighet. I ukene som fulgte var jeg i slett lune. Jeg hadde under hånden en del samtaler med sentrale nordmenn som jeg etter hvert fikk et godt forhold til. Det hjalp på humøret. Georg Sverdrup, Christian Magnus Falsen, grev Wedell Jarlsberg og Peder Anker var blant dem. De var gode og rettskafne nordmenn, til dels med god bakgrunn. Jeg prøvde hele tiden å fremstå rakrygget og viljesterk, og jeg tror jeg lykkes. Etter hvert vant jeg deres tillit. En kveld vi satt med en god portvin la jeg frem min fetter kongens plan som min egen. Jeg tok til orde for en norsk uavhengighetsbevegelse, og fikk dem med meg. Jeg foretok rett etterpå en besværlig reise til Trondheim for å lodde stemningen, og fikk også der mange positive tilbakemeldinger. Vel tilbake igjen møtte jeg Peder Anker som mente vi måtte handle snarest. Men når og hvor? Peder hadde en grei gård på et sted langs veien fra Christiania og nordover. Eidsvold het det visst. Gården var bra, selvfølgelig ikke i dansk adelsklasse, men likevel et egnet møtested for en større forsamling. 16. februar hadde jeg møte med flere ledende nordmenn, og vi diskuterte situasjonen. Ingen av dem følte seg klar for en nasjonal rokade fra Danmark og Sverige. Norge skulle bli en selvstendig nasjon og jeg skulle bli nasjonens konge. Ukene som gikk var preget av melankoli, håp, frykt og ensomhet. Hva ville det bringe meg å konfrontere seiersmaktene med vår beslutning. Jeg diskuterte situasjonen nøye med både Georg Sverdrup og Carsten Anker. Hva burde vi gjøre? Jeg fremla ideen til min fetter Kongen, og nordmennene applauderte for ideen om å innkalle landets fremste menn til en riksforsamling på Eidsvold. Der kunne vi vedta landets lover og uavhengighet. Nå skjedde alt raskt. Fremtredende menn kom 10. april sammen, mange av dem med forbausende integritet og kunnskaper. I løpet av noen uker klarte de å utforme utkast til en grunnlov som, med få revideringer, alle samlet seg om. Den dagen glemmer jeg aldri, kanskje den lykkeligste dagen i mitt liv. 112 stolte menn vedtok en grunnlov som ingen andre europeiske land kunne vise maken til og der og da vedtok de samme menn at jeg var nasjonens konge. Jeg satt rakrygget og forsøkte å fremstå som en statsmann, en leder for hele nasjonen, men kjente likevel tårene i øyekroken. Endelig skulle jeg få lov til å lede et land som også var tuftet på en grunnlov som i seg selv var bemerkelsesverdig. Den prediket demokrati og menneskerettigheter. Jeg tror faktisk at det bare var en samling stater på den andre siden av Atlanteren som kunne vise til noe tilsvarende. At den også satte bom i kongeriket for jøder og jesuitter var en parentes som var til å leve med. Denne kvelden satt Sverdrup, Anker og jeg med et generøst glass vin og snakket om fremtiden for Norge og oss. Jeg var lykkelig over snart å bli kronet til 11

12 konge i landets jeg hadde lært å elske, og jeg ville gjøre alt får å oppnå folkets hengivenhet. Den lykkeligste dagen i mitt liv ble snart forvandlet til stummende mørke. Den svenske oppkomlingen godtok ikke noe som helst og raslet ned våpnene. Svenskenes makt var overlegen. Selv min fetter kongen mente det var utenkelig å ofre Norges sønner i en krig vi var dømt til å tape. Min kongegjerning endte etter tre bitre måneder. Slutten kom 14. august da mektige og hovmodige menn møttes i Moss og besluttet unionen med Sverige. Jeg måtte frasi meg kronen. Norge fikk smuler og jeg fikk ingenting. Landet skulle få beholde grunnloven men måtte akseptere en union. Når jeg nå sitter og skriver disse linjer, må jeg medgi at dette er den bitreste dagen i mitt liv. Jeg innser at jeg omgående må forlate mitt elskede Norge og returnere til Danmark. Det hele er over. Gleden over det som skjedde på Eidsvoll, er pulverisert. Kan knapt nok huske når det skjedde. Var det 16. eller 17. mai? Det spiller ingen rolle for uavhengigheten var likevel gått tapt og dagen vil snart gå i glemmeboken. Christian Frederik Moss 14. august 1814 Kjære venner. 199 år senere er vi samlet her for å minnes den dagen da Norge fikk en grunnlov og Christian Fredrik nesten ble vår konge. Javisst var dagen den 17. mai som i 1836 ble innstiftet som vår nasjonaldag. Men friheten, den vant vi først i 1905 da både dansker og svenskers overherredømme ble historie. Likevel, det som skjede i 1814 førte til at vi var godt rustet til å møte Vi hadde en fremragende grunnlov, vi hadde vårt Storting og fra 1814 hadde vi brakt med oss et brennende ønske om frihet etter et halvt årtusen under fremmed åk. Gratulerer med dagen, og en hilsen til Christian Frederik som også bidro til at vi sto så godt rustet. 12

13 13

14 Fra krokodillejeger til Russland og Ukraina Hallvard Austlid forteller Foredrag 29. mai 14 Vårt medlem nr 1065 Hallvard kjenner de fleste av oss som advokaten og den gode historiefortelleren, men han har en mye mer fargerik og brokete fortid enn som så. Det fikk vi et lite eksempel på da han en aften fortalte om den gang han var med på å etablere både SAS og Telenor i Sovjetsamveldet. Sammen med tre karer dro han til Moskva for å etablere flyveselskapet SAS i Sovjetsamveldet. Fire skandinaver burde jo være tilstrekkelig for en slik oppgave... Året var 1957 og jobbeskrivelsen var enkel: "Hold deg unna kvinnfolk og politikk - og skaff oss kunder!" Til å hjelpe seg med det hadde han sin egen fantasi og et lass med nylonstrømper. Det var nemlig en vare som var umulig å skaffe i Russland på den tiden, så de sto høyt i kurs. Bare noe få år tidligere hadde Stalin avgått ved døden og det var en svak optimisme i folket. Gulagleirene var i oppløsning og fangene ble sluppet løs. I denne usikre tiden befant Hallvard seg altså midt på Den Røde Plass, nylig hjemkommet fra Afrika som krokodillejeger og mange andre eventyr og opplevelser for å skaffe nye og store kundegrupper til SAS.

15 Fargerikt og personlig fortalte Hallvard den ene anekdoten etter den andre, på sin lune og humoristiske måte. Om hvordan SAS klarte å etablere seg, om hvordan de få utlendingene som var i Moskva den gang ble passet på av myndighetene og om alle de pussige situasjonene som kunne oppstå i kulturgapet som var den gang. Han traff for eksempel en dørgende kjedelig liten fyr som het Putin, og som han senere inviterte til å bli med til Lillehammer for å oppleve de olympiske vinterleker. I dag vet vi alle litt mer om hvordan det gikk med denne Putin. Han sitter nå på toppen av den Russiske pyramiden, med klaner under seg og styrer alt, og har således klart å bli en av verdens rikeste og mektigste menn. I 1990-årene arbeidet Hallvard i Telenor og deltok i jobben med å etablere et samarbeid med Murmansk og St. Petersburg. I 1998 dro han til Ukraina for Telenor, for å komme seg inn på det raskt voksende mobilmarkedet. Hallvards rolle var å ivareta Telenors interesser og etablere kontakter med de riktige menneskene slik at utbyggingen av det nye mobilselskapet kunne gå sin gang. Også denne delen av verden er styrt av sterke og fleksible politikere, og Hallvards måtte etablere kontakter med de riktige menneskene slik at de kunne få tillatelser til å sette opp telemaster, kjøpe opp mindre selskaper og bygget ut nettet. Som eksempel fortalte han at noe av det smarteste de gjorde var å innsette en lokal organisasjonssjef som styreformann i selskapet. Dukket det da opp et problem var det bare å gi det videre til ham. Dermed forsvant det problemet En fin fortelleraften med en av våre egne, som ble avsluttet med Tores berømte karbonadekaker. Vel blåst! De to siste medlemmene våre I slutten av april ble Simen Bang Hansen og Johan Petersen tatt opp. På grafisk avdeling i redaksjonen ble det bemerket at: Her har vi en av hver type. Altså èn med hår og èn uten. Lurer på hvordan de hadde sett ut om det var omvendt? Og etter litt rampete omgang med datamaskinen fikk vi svar på det: 15

16 Om jødisk hverdagsliv i Norge Det var en fargerik opplevelse å ha Mona Levin på besøk. Denne svært oppegående og ungdommelige 73- åringen holdt gutta i ånde med sitt foredrag om norsk jødisk hverdagsliv i 160 år. Mona er en svært allsidig dame. Hun har blant annet jobbet som journalist, forfatter, skuespiller, redaktør, musikkog teaterkritiker, programansvarlig for operaen og i en årrekke i Aftenpostens kulturredaksjon. Hun er datter av den ikke ukjente pianisten og komponisten Robert Levin. Levin-familien har jødisk opphav og det var med dette som bakgrunn hun hadde valgt kveldens tema. Mona Levin "Det finnes mange underlige og seiglivede myter rundt oss jøder. La meg bare avkrefte en av dem med èn gang: Vi drikker ikke blod av kristne barn i påsken..!" Slik åpnet Mona sitt foredrag, og i samme kjappe, humoristiske og profesjonelle stil gløttet hun litt på døren til jødenes liv og levnet i Norge siden de første jødiske flyktningene kom til landet på midten av 1800-tallet. Hun belyste dette merkelige fenomenet antisemittisme, det at "folk" i alle år, og nesten alle steder, har hatt en ubegrunnet skrekk og redsel mot jøder så kraftig at de er blitt forfulgt nær sagt overalt. Underlige og usanne myter og rykter har oppstått og rotfestet seg i folk, slik som i eksempelet ovenfor. Man laget særregler for jøder og mange steder var de aldeles rettsløse. Hun nevnte et annet eksempel fra Russland, hvor vanlig militærtjeneste var tre år, men for jøder var den 25 år! Pussig er det også at da Norge skrev sin grunnlov i 1814 var det ingen jøder i Norge. Allikevel fikk de sin plass i grunnloven, med setningen; "... Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget". Men de var i godt selskap. Jesuitter og munkeordner "... maae ikke taales... sto det også i 2. En annen pussig ting er at om man er jøde, og uansett hvor i verden man kommer fra, så blir de holdt ansvarlig for Iraelsk politikk. Som om de to tingene har noe med hverandre å gjøre. Det blir jo like tullete som å holde Arve Tellefsen musikalsk ansvarlig for "rai, rai"-sangene til DDE og all trøndersk hjemmbrentproduksjon - bare fordi han tilfeldigvis er trønder... 16

17 Monas familie kom til Norge på slutten av 1870-tallet. Hennes mors familie ble "headhuntet" til tobakksindustrien i Oslo. Fattige, men arbeidsomme, integrerte de seg i det norske samfunnet og ble etter hvert nordmenn så gode som noen. Krigsårene gjorde store innhugg i vår lille jødiske del av befolkningen og av de godt og vel 700 som ble sendt til Tyskland kom bare 34 tilbake... Det var et lavmelt fyrverkeri av et foredrag som både rørte og opplyste oss alle, og med sin sjarmerende fremtoning holdt Mona oss i ånde tett innpå en lærerik time. Etter en solid dose kalvestek, og da kaffen var satt på bordet, haglet spørsmålene. Det var stor enighet om at dette foredraget var noe helt spesielt... Vår nylig avgåtte visetrampsjef, Gorm, ledet spørsmålsrunden og takket for seg som foredragsansvarlig de siste seks år. Litt over 100 foredragsholdere har han lokket til Cluben i denne tiden, og Mona Levin var en flott avslutning på en lang, lærerik og spennende rekke med kåsører og historiefortellere. 17

18 Arne Habberstad - In Memoriam Vårt medlem 1052 Arne Habberstad har lagt ned vandringsstaven. På Clubmøtet onsdag 12. juni fikk vi den tragiske melding at Arne i en alder av bare 70 år er gått bort etter kort tids sykeleie. Arne ble medlem i Travellers Club i Det varte ikke lenge før han med sine analytiske evner og sindige ro ble trukket inn i Clubens styrende organer. Arne ble valgt inn i styret i 2001 og satt kontinuerlig i styret frem til 2012, hovedsaklig som økonomiansvarlig. Med sin sivile bakgrunn fra økonomistudier og sin militære bakgrunn fra marinen og fra FN-tjeneste, var han meget godt skikket for oppdraget, et oppdrag han skjøttet på en samvittighetsfull, betryggende og forsvarlig måte. For sin lange innsats for Cluben ble Arne i 2013 hedret med Den Utgåtte Støvels Orden. Ved fylte 70 år så Arne nå frem til pensjonisttilværelsen og gledet seg til å kunne tilbringe mer tid på landstedet i Risør, i tillegg til å dyrke sin hobby som reserveoffiser på veteranskipet KNM Alta. Vi kommer til å savne Arne ved våre ukentlige sammenkomster ved det Runde Bord, og vi lyser fred over hans minne. 870 Stian Sundt 18

19 19

20 20

21 Litt fra Våre Samlinger Skipsklokken vår Blodig aften i Cluben? En sen aften kom en av gutta ut på kjøkkenet og spurte om vi hadde plaster i huset, og en klut til å tørke opp noe søl. Tramps utsendte var raskt på plass med kamera, og fikk festet dramaet til filmrullen, men han som hadde forårsaket blodsutgytelsene ville ikke avbildes. Han sto bare og gliste Nærmere undersøkelser brakte på det rene at det hele var et resultat av at et glass med bringebærsaft (!) var veltet. Drama slutt. Året var 1900 og konsul Rich. Peterson i Moss hadde i 16 år drevet fergetrafikken mellom Horten og Moss med båten Bastø. Overnevnte år fikk han bygget en ny båt ved Akers Mek Verksted: dampskipet Bastø II. Byggenummeret var 190, tonnasjen 168 brt, lengden 111,5 fot, bredden 20 fot og den stakk 8,1 fot under overflaten. Som fremdrift installerte de en Compound dampmaskin som ytet 276 hestekrefter. Båten gikk i trafikk frem til 1910 da AS Alpha kjøpte den og bygget den om, slik at den også kunne frakte biler mellom Horten og Moss. Det gjorde den trofast helt frem til 1934, da den skiftet navn til D/S Beta, og ble satt i passasjertrafikk Moss Oslo. I 1951 ble den solgt til Bentsen & Sønner i Ny Hellesund, som bare tre år senere sendte den til opphugging. Men deler av båten lever den dag i dag. Den gamle salongen er nå sommerhytte ved Ny Hellesund og skipsklokken ikke bare pryder vår vegg, men benyttes hver eneste onsdag for å kalle sultne og tørste karer til bords..! 21

22 Så mye man kan lære! i Travellers Club Hvis vi tar en kjapp titt på våre foredragsholdere, for eksempel de siste fem-seks årene, vil vi se at vi har hatt stor spredning i temaer og typer historier. Det er også morsomt å se at så mange av våre egne har hatt noe å bidra med. Om lag 45% av de siste års kåsører er fra egne rekker. (Merket med en liten *stjerne). Denne oversikten viser hvem som har snakket om hva, og hvordan din horisont er utvidet: 22 * Espen Wæhle Skandinaver i fristaten Congo * Thor Haraldsen Min plan om å sykle Sibir og Kamchatka Knut Knudsen Mitt liv som profesjonell syklist * Ragner Kvam jr. Om is og menn. De fire store gutta. * Børre Petersen Et år i RS Christiania med familien Kaare R. Norum Livsstilsykdommer Stephen Løken I kajakk langs hele Norgeskysten Jon Gangdal Fjell, klatring og vill natur Per Henry Borch Glimt fra mine ekspedisjoner * Knut Espen Solberg Med seilbåt i smeltende Arktis * Per Jæger Oslo s forbannede byråkrater Arne Hjeltnes Den elendige markedsføringen av Norge Christian Borch Unøyaktig mediadekning * Børre & Carl Emil Glimt fra Congo før og nå * Alf G. Andersen Slavekoret og den nye operaen Bjørn E. Torbjørnsen Vin og utfordringer * Th. Haraldsen og G. Lund Gjennom verdens siste villmark - Sibir / Kamchatka Paul Olai-Olsen Sykkel- og padleturer rundt i verden * Alf G. Andersen Oppdagerhistoriens største bedrageri * Bjørn Reese Som førstemann i Nansen s skispor Tore Taraldsvik Clipper Cupseilas round the world * John M. Jacobsen Om det å lage filmen Max Manus * Carl Emil Petersen sr. Folk og sel i Vesterisen Tom Remlov Den nye operaen vår * Habberstad og Gundersen Med blue beret for fred i midt-østen Knut Wollebekk Evert Taube-aften med gitar og sang * Alan Billyeald Norge sett med en innvandres øye Torbjørn Færøvik Historiske steder i Midtens Rike Børge Ousland Mot alle odds, til nord- og sydpolen * Lauritz Sømme Dyre- og plantelivet i Antarktis Marius Sekse Med bil fra Sørafrika til Norge * Tore Oseberg Hva intendanturet formår.. * Rolf Bjerke Paulssen Operasjon Almenrauch Bjørn Grinde Fra urfolk til økolandsby * Thomas Lien Tikopia - en polynesisk paradisøy Kristin Folsland Olsen En Baffin Babe forteller om skituren * Edv Hambro / Joh Petersen Siste reis med R/S Stavanger * Knut Erik Steen Det finnes ingen energikrise * Carl Emil Petersen sr. Tilbakeblikk: 85 år på kloden Lars Lindkvist Blant muslimer og masaier i Kenya Thor Severin Larsen Isbjørnforskning - på Kong Karls Land

23 * Hallvard Austlid Krokodillejakt og farming i Zambia Lasse Efskind Gjennom Iran på sykkel Geir Lundestad Kan Nobels Fredspris gi fred i verden? Odd Einar Dørum For byen og menneskene - mot systemet Inger Tragethon Hvordan en stas-kniv blir til Gunnar Hasle Småkrypenes seksualliv særlig flotten s Bjørn Grov Førstehjelp - når ulykken er ute Erlend Eidsvik Tramps og nordmenn - i det gamle Afrika Guy Sheridan Ledet invasjonen av South Georgia Kim Eilertsen Dataovervåking: Hvem vet hva om deg? * Th. Lien / Øyvind Aamodt Jakten på hukommelsen Bård Kolltveit Roald Amundsen og Henry A. Larsen * Thorleif Thorleifsson Seilbåt rundt Nordpolen på én sesong Alf R. Jacobsen Panserkrysseren Blücher * Anton Hauge Ukjent hav og nye dyrearter Robert Løken Til fots langs hele den Kinesiske mur S. Larsen og R. Remøy Radiokrigen da monopolet sprakk Alex Wisting Med luftskipet Norge til Nordpolen * Espen Wæhle Litt om Norsk Maritimt Museum Rane Willerslev Et år med urbefolkning i Sibir Kjell Solli Tilbake til steinalderen, New-Guinea * Oddbjørn Monsen Et bilde kan lyve mer enn 1000 ord Reidar Hovelsrud Eventyrlig polarliv på Svalbard Morten Conradi 2. verdenskrig og Osvald-gruppen * Per Holter-Andersen Med kone og piano til Angola * Nils Carl Aspenberg På sporet i Nord Korea * Thorleif Thorleifsson Øyer og eventyr i Norskehavet Bjørn Grov Hjerte- og lungeredning * Hallvard Tveit Som kusk for Pony Express * Finn Aarefjord Med Helena - fra England til Cape Town Rita Nilsen En mann skal være Per Kr Pedersen Får demokratiet fotfeste i Nord Afrika? Arnfinn Moland Hjemmefrontmuseet - Ingen fred uten frihet. Rolf B Wegner En snarvisitt bak murene Tobias Thorleifsson Med hundeslede i Sverdrups fotspor * Tom Guldberg Fra mobil glede til nasjonal katastrofe Christian Dinger jr. Der ingen kunne tru at nokon kunne arbeide.. * Knut Espen Solberg Seiling i Arktiske farvann * Espen Wæhle Smått og stort om Våre Samlinger Inge Bugge Knutsen Nordboerne på Grønland * Christian Hallan Rundstjålet av julenissen Henry Notaker Kokebøker. gastronomiens svar på reiseskildringer Richard Horton About Palestine * Oddbjørn Monsen The worlds most remote Island in the world Haakon Horn En folkepensjonist på kajakktur i Alaska * Ragnar Kvam Ernest Shackelton og Auroraekspedisjonen * OK - Ulf Prytz En livsseilas Heidi Våge 7 år, 7 hav - i seilbåt * Hallvard Austlid Litt av hvert fra Russland og Ukraina Mona Levin Norsk jødisk hverdagsliv i 160 år 23

24 Høstprogrammet 2013 Clubaften starter klokken presis om ikke annet er annonsert 14.8 Kun medlemmer Pampasbiff 21.8 Foredrag: Hallvard Holm: Svalbard, historie og historier Lammesteik 28.8 Clubkveld Chicken curry 4.9 Kun medlemmer Krabbeaften 11.9 Foredrag: Hans Aspenberg; Geocahing, orientering med GPS Kjøttkaker 18.9 Clubkveld Wienerschnitzel 23.9 Fellesmøte: styre / ballott Marinert svinefillet 25.9 Foredrag: Per Steffensen: Reisen til Irak Får i kål 2.10 Kun medlemmer Bakt ørretfilllet 9.10 Foredrag: Alf G. Andersen: Quest, Shackletons skip Salt kjøtt, flesk, erter Opptaksprøve av evt. nye medlemmer Sort gryte Clubkveld Helstekt entrecote Foredrag: Ivar Dervo: Glimt fra krigen i Finnmark Svinesteik / surkål 6.11 Kun medlemmer Avkokt laks Fellesmøte: TC og Women Travellers Club Stekt andebryst Foredrag: Torstein Tobiassen: Mitt New York Hjortestek Clubkveld Lutefisk m/ tilbehør Foredrag: Matz Lonnedal Risberg: Reisen til Burma Karbonader m/ løk 4.12 Kun medlemmer Finnbiff Julebord Julemat 8.januar Første møte i Kun medlemmer Grillet kylling 24

25 25

26 Mange Tramps er innom København i ny og ne og redaksjonen får stadig spørsmålet: Hvor er det egentlig disse Travellersgutta i Danmark holder til? Vel, her har du svaret. Det er nok mang en nordmann som opp gjennom årene aldri kom lenger ut på brygga enn til Nyhavn 17. Da var tatoveringen på plass, magen full og lommeboka tom. Men klarer man å styre seg, og rusler enda litt lenger utover, så kommer man til Madam Tofte s Gaard. En sjarmerende, terrakottafarget bindingsverksbygning fra midten av 1700-tallet. Adressen er Nyhavn 53. Her holder de danske Æventyrerne til, eller som det står på deres skilt: Adventurers Club of Denmark. Rett inn den trange porten, inn i bakgården, og til høyre i hjørnet finner du inngangsdøren. Om du finner noen tilstede i klubben er en annen sak De er nok ikke så aktive som oss, men ryktet sier at noen av dem samles til lunch hver tirsdag, Så hvorfor ikke slenge vandringsstaven på skulderen og ta en snarvisitt? For nå vet du jo hvor det er 26

27 27

28 Mange tusen grotter oppdaget i Mustang 28 Det lille kongedømmet Mustang med sine beskjedne 5000 innbyggere ligger ganske bort- gjemt i Himalayamassivet på den tørre sletten mellom noen av verdens høyeste fjell; Annapurna og Dhaulagiri. Men denne lilleputtstaten har en eldre historie enn man har trodd hittil. I fjellveggene langs elven Kali Gandaki har man oppdaget menneskelagde grotter som er flere tusen år gamle. Og det dreier seg om tusenvis av grotter, høyt oppe i fjellsiden, hugget ut av den myke sandsteinen. Noen av disse har tydeligvis vært begravelseskammer. Grottene ligger svært utilgjengelig 50 meter oppe den stupbratte fjellsiden. (Se fjellklatreren på bildet til venstre) Hvordan de innfødte har klart å klatre og lage disse hulene på et så utilgjengelig sted er en gåte. Men man har også funnet noen huler som har hatt tilgang fra toppen, gjennom et trangt hull som gikk loddrett ned i kammeret. I noen av disse kamrene har man funnet skjelletter og husgeråd, og rikt dekorerte vegger. Forskerne vet ingenting om den sivilisasjonen som en gang levde her.

29 29

30 Historiske glimt fra våre gamle protokoller For å kunne stake ut en god kurs for fremtiden, er det viktig å kjenne sine historiske røtter.. Av Gorm G. Lund I Tramp nr 1 / 2013 presenterte jeg mye av Clubens historie. Det har vært stor interesse for den slags stoff så derfor tar jeg med litt mer om den gang vi ervervet oss Josefine. Jeg fant i kjelleren referatene fra styremøtene i begynnelsen av 50- tallet, og har her gleden av å dele dette historiske stoffet med Tramps lesere. På styremøtet på klubbens kontor i Torvgata 7, den 2. februar 1953, nevnes for første gang noe om eiendommen. Det står: Ang. kjøp av gården Josefinegt. 26 ble det besluttet at inntil kr ,- av klubbens midler kan plasseres i huset. Neste styremøte nevner at det ble gitt en orientering om kjøpet av eiendommen på 30

31 den nylig avholdte generalforsamlingen. Neste styremøte, den 17. april, nevnes ingenting, men på møtet den 18. mai refereres følgende: I anl. leilighetsbytte i Josefinesgt. 26 ble besluttet at klubben kan gå til et arrangement med bytte av inntil kr 200,- pr. år. Dette gjelder kun vedk. person. Dette kan virke litt kryptisk, men på den tiden var det slik at hvis huseier ønsket å overta en allerede utleid leilighet i egen gård, så måtte han skaffe leietakeren et annet sted å bo. Ny værditakst vil bli avholdt så snart utbedringene er tilendebrakt. Av og ved innbyderne er tegnet kr ,- Resten, kr ,- utlegges til tegning blant klubbens medlemmer og event. andre interesserte. Deretter besluttet de å øke kontingenten med 50% på grunn av utgiftene med klubbens nye hus samt den fortsatte dyrtid Men helt problemfritt var det ikke. I november nekter Helserådet å anbefale deres søknad om innflytting. På møtet 15. september protokollføres: I anledning indredningen og ombyggingsarbeidet i Josefinesgaten 26 utba formanden sig fullmagt for huskomiteen til å foreta de nødvendige utbetalinger av klubbens midler. Tramps fond blir å indkalde og møbelfond og jubileumsfond blir å ta i anvendelse. Det må dog altid være midler til klubbens drift tilstede. På neste møte refereres: Trampsjefen utarbeider snarest en innbydelse til partsobligasjoner i den nye gaard... noe han tydeligvis gjorde, for neste styremøte kunne opplyse at: Trampsjefen fremla tegningsinnbydelse til tegning av partsobligasjoner i klubbens eiendom, stort kr ,- à kr. 100,- pr obligasjon, som skal forrentes med 3% p.a. og med rettigheter efter pantegjelden. Det fulle beløp samt ca kr ,- av klubbens egne midler vil bli benyttet i eiendommen. Formanden får i oppdrag etter eget konsept å gå i forhandlinger med de rette myndigheter for å løse floken. Og det klarte han. Allerede på første styremøte året etter, altså 1954, ser vi de første giverne. Mange medlemmer hadde kjøpt obligasjoner, og nå begynte de å gi dem tilbake til klubben som en gave. Det ble besluttet å lage et vakkert takkebrev. I et av styrereferatene står det at styre skulle føre register over giverne, men det har ikke lykkes meg å finne dette. Men nå har vi i alle fall fått et lite innblikk i hvordan styret handlet i de dager da grunnlaget for den eksistens vi har i dag ble lagt. Vi skal være svært takknemlige for innsatsen gamlegutta gjorde. Uten dem er det ikke sikkert vi kunne stå trygt og synge med like sonor røst: Trampelaget det skal leve 100 år og 100 til. 31

32 Endelig Ny reisekomité Harald Willoch Gorm Lund Det har ikke vært lett å finne nye karer som var villige til å ta på seg oppgaven med å være Clubens reisekomité. Styret har oppfordret, tigget og bedt om noen kunne stille som kandidater, men ingen har vært villige til å ta jobben. Dermed tok et av styremedlemmene, Harald Willoch, ansvar og sa han kunne ta oppgaven hvis han fikk med seg en kar til. Men fremdeles var det ingen som meldte seg. Så da gikk han til mannen som aldri sier nei til å bidra, og nå er reisekomiteen på plass. 32

33 En liten skravlepapegøye Fruen var i dyrebutikken og forelsket seg i en stor og vakker papegøye. Prisen for fuglen og buret var imidlertid mistenkelig lav, følgelig spurte hun butikkeieren om dette. Eieren forklarte at papegøyen tidligere hadde holdt hus i et bordell, og den kunne av og til si ting nokså direkte! Fru Zachariassen tenkte seg grundig om, men bestemte seg for kjøpe fuglen. Vel hjemme plasserer hun buret i dagligstuen. Fuglen ser seg rundt, og sier: Nytt hus, ny madame! Fru Zachariassen var litt sjokkert, men tenkte at «Det var da ikke så ille!». Da hennes to tenåringsdøtre kom hjem fra skolen sa fuglen: " Nytt hus, ny madame og nye jenter! Mor og døtre var litt fornærmet, men ikke mer enn at de kunne le av det. Litt senere kom Per, husets herre, far og ektemann, hjem. Fuglen så på ham, la hodet på skakke og sa: Hei Per! 33

34 Heder til klatrere etter 41 år 11. juli 1972 omkom alle 17 om bord da en militær Twin Otter krasjet like under toppen på fjellet på Grytøya i Troms. Ti frivillige, sivile klatrere deltok i den krevende redningsoperasjonen. En av disse var vårt medlem Ulf Prytz. Forsvarsministeren, forsvarssjefen og Ulf Prytz midt i bildet, sammen med andre klatrere. De risikerte liv og helse for å få ned de omkomne etter ulykken. Nylig ble disse fjellklatrerne hedret med forsvarsmedaljen. Den ble utdelt av forsvarssjef Harald Sunde, og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen deltok også i seremonien. Redningsoppdraget var svært krevende, både sikkerhetsmessig og mentalt. Klatrernes heltemodige innsats ble aldri dokumentert hverken av Forsvaret eller politiet som ledet aksjonen, og gikk i glemmeboken inntil de selv skrev sin rapport om den krevende redningsoperasjonen tidligere i år - 41 år etter katastrofen. Klatrerne fikk aldri noen oppfølging fra det offentlige etter redningsoperasjonen. Før nå. I september ble alle ti tildelt Forsvarsmedaljen. Det er en medalje som kan tildeles personer som på en særlig måte har bistått det norske forsvar. Disse klatrerne gjorde en formidabel innsats på vegne av oss pårørende, helt frivillig. Det er fantastiske folk. uttaler en representant for de etterlatte. Forsvarsministeren uttalte blant annet under overrekkelsen: - Jeg vil takke for at dere festet disse sterke opplevelsene og detaljerte beskrivelsene til papiret. Rapporten har bitt seg fast i alle oss som har lest den. Den er ærlig og usminket. For 41 år siden fant dere styrke i hensynet til de etterlatte. Det står det stor respekt av. Takk for at dere stilte opp da tragedien rammet. Dere gjorde en heltemodig innsats, først i håp om å redde liv, og deretter for å frakte de omkomne ned fra fjellet da det var klart at liv ikke sto til å redde. Takk for at dere ga de etterlatte en grav å sørge ved. 34

35 35

36 Parkeringsregler rundt Josefine for oss gutta i Travellers Club Vi får stadig spørsmål om hvordan reglene er vedrørende parkering for medlemmer av Cluben. Vi har leiet ut alle P-plassene, men med noen små forbehold. La oss ta dette enkelt og punktvis, og så lærer du deg dette..! 1. Vi kan kun parkere våre biler på P-plassen onsdager etter kl (Skulle du av en eller annen grunn" måtte la bilen stå" når du drar hjem, må den fjernes før klokken neste dag...) 2. Vi kan også parkere i innkjørselen på onsdager etter kl Alle andre ukedager eller tider kan vi ikke parkere ved Josefine. Parker så tett som mulig slik at flest mulig får plass Dette skulle være ganske enkelt ikke sant? Det betyr for eksempel at når vi har andre arrangementer, slik som årsfest / fellesmøter / juletrefest eller private arrangementer har vi altså ikke anledning til å benytte P-plassene..! Et privat parkeringsfirma kontrollerer området hyppig, og de er raske med 750-kroners bøter og 2000-kroners borttauing. Et annet poeng vi ønsker å innprente, er at vår utmerkede intendant, snille og konfliktskye Tore, ikke har prokura til å gi noen parkeringstillatelser. Han har mer enn nok ansvar og arbeide og han skal få slippe å ta stilling til alle spørsmål om dette. La mannen være i fred! Avslutningsvis vil vi også henstille til de som parkerer på onsdager at de tar hensyn til andre Trampbrødre, og ikke setter bilen ytterst slik at man ikke får brukt alle plassene. Kommer du først så parkerer du innerst! Det er ikke noe argument at du skal gå litt tidlig. Da kan du heller sette bilen et annet sted og overlate plassen til en som har lyst til å tilbringe en lang og hyggelig kveld med kamerater i Cluben sin 36

37 37

38 In memoriam Vår Trampbror Gunnar Høst Sjøwall, medlem nr 818, har lagt ned vandringsstaven. Bisettelsen fant sted tirsdag 17. september i Haslum store kapell. Et lite knippe Trampbrødre var møtt frem for å gi Gunnar sin hyllest og et siste farvel. Gunnar var et av våre eldste medlemmer, regnet etter antall medlemsår. Han har vært medlem av Travellers Club siden 1966 og hans faddere var Per Høst og Gunnar Colbjørnsen. Vi lyser fred over Gunnar Sjøwalls minne. 38

39 Geocaching Foredrag av Hans Aspenberg Geocaching er en internasjonal aktivitet som kan minne om turorientering der man bruker GPS istedenfor kart og kompass. Aktiviteten organiseres rundt nettstedet Det eneste man trenger å gjøre er å registrere seg (gratis), finne frem kart over cacher i området man ønsker å besøke, laste koordinatene inn i GPS'en for så gå ut på tur. Istedenfor å lete etter poster ute i skogen, leter man etter cacher. En cache er en fysisk beholder typisk gjemt på steder av lokalhistorisk interesse, fine utsiktspunkter eller steder cache-eier ønsker å vise frem av andre årsaker. Du finner cacher over alt. I fjellet, i marka og i byen, både i Norge og de fleste andre land. De fleste cacher er godt gjemt, slik at det kan kreve litt innsats for å finne dem. Samtidig skal man ikke røpe virksomheten for utenforstående, eller muggles, et begrep tatt fra Harry Potter for ikke-magiske personer. Se for mer informasjon på norsk, eller Referent: Nils Carl Aspenberg 39

40 Per Steffensen: Min reise til Irak Ønsket om å reise til Irak startet egentlig for ca. 60 år siden, da jeg satt og leste i mormors bøker om Fortidens Eventyrland begynte Per sitt foredrag. Den gang så han på fantasifulle og romantiske tegninger av de hengende hager i Babylon, hemmelighetsfulle kvinner med slør og vakre små seilbåter på Eufrat og Tigris. Trampsjefen var borte denne kvelden, visetrampsjefen likeså så det var et lett nervøst styremedlem, Børre, som skulle ledet møtet, men det gjorde han på en aldeles utmerket måte. De faste poster ble tilbakelagt og Per slapp til med sin barndoms ønskereise. I dag er virkeligheten litt annerledes enn barndommens eventyrland, og det er ikke så lett å komme dit heller. Alene får man ikke reise, og det er bare et par turarrangører som tilbyr reiser dit. Kanskje ikke så rart når man leser advarslene mot å besøke et sted hvor man hele tiden må ha bevæpnet vakt, ikke kan fotografere, må fraktes rundt i pansrede biler, ikke kan gå fritt og hele tiden må være på vakt etter bakhold og bomber. Men Per ville se så mye som mulig av dette urolige landet, og med tekst og bilder, i nesten en time, viste han oss mange av de stedene vi andre bare hører om i nyhetene. De bodde på Uruk hotell i Baghdad, besøkte Al-Khadhumain moskeen og markedet, og de fikk noen glimt av Saddam Hussains mange palasser og tidligere luksusliv. De var i Khark distriktet og var innom Erbil i Kurdistan. Til og med i et kloster i Alfaf-fjellene og den gamle Assyriske hovedstaden Ninive var de, som første turister siden

41 Per fikk se eldgamle kulturbyer på sin rundtur, og han strødde om seg med navn som Mosul, Tirkit, Agarguf, Madain og endelig Babylon. De var til og med en tur nede i sumplandet i Syd-Irak hvor Eufrat og Tigris møtes, og som historien (eller var det legenden?) forteller var det her edens hage lå... Det er gøyalt å se at Cluben fremdeles rommer Travellers som følger de gamle retningslinjene og tar seg en tur off the beaten track! 41

42 In memoriam Vår Trampbror Jan Carsten Due, medlem nr 989, har lagt ned vandringsstaven. Carsten gikk bort 10. september etter lengre tids sykdom, 72 år gammel. Bisettelsen fant sted i Snarøya kirke, og en rekke Trampbrødre var møtt frem. Carsten har bidratt både som styremedlem og revisor. Han vil bli husket for sitt gode humør og hyppige besøk i Cluben. Vi tror også at han vil bli husket for sine høye nys, som klarte å sette en støkk i de fleste! Han har vært medlem siden 1985 og hans faddere var Theofil Helliesen og Amund Lorange. Vi lyser fred over Carsten Dues minne. 42